Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00 14:00. Side 1 av 27

Transkript

1 Side 1 av 27 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 09:00 14:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (Ordfører) SV Bjørnar Hansen (varaordfører) AP Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) Forfall: SP Harald Lie (representant) SP Mirjam Holta (representant) Vara: SP Terje Daleng (vararepresentant) SP Stine Reinfjord Engdal (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Rådmann: Stian Skjærvik Formannskapssekretær: Mona Vik Larsen Av 5 medlemmer møtte 3 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 048/14 Referatsaker 049/14 Skattetakstnemndas behandling av klager på eiendomsskatt /14 Revidering av plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak 051/14 Naturvernforbundet i Nordland sin klage på Hattfjelldal kommunestyre sin fastsettelse av forskrift i sak 002/14 052/14 Søknad om bygging av landbruksvei-stein Roy Tjønna 053/14 Undomstrinnet 054/14 Behov for videre tiltak - elev med særlig behov 055/14 Behov for videre tiltak - elev med særlige behov 056/14 Fritak fra politisk verv Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 2 av 27 DATO- 14/804 14/5438 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. FS-048/14 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/4087 S Delegasjon hjertestarter 2 14/4088 U Helse- og omsorgsdepartementet 3 14/4089 U Helse- og omsorgsdepartementet Høring - presisering av grensen for senabort Høring - endring av aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon m.v. fra år 4 14/3939 I Coop Hattfjelldal Driftsavtale mellom Hattfjelldal turistinformasjon og Hattfjelldal kommune 5 14/4753 I Kommunal Landspensjonskasse Deres valg av pensjonsordning for folkevalgte - innlemmes i tjenestepensjonsordningen for

3 Side 3 av 27 de ansatte i KLP 6 14/4769 I Herøy kommune Melding om politisk vedtak fra Herøy kommune - kommunestruktur -deltakelse i regionalt prosjekt 7 14/4855 I Fylkesmannen i Nordland 8 14/4501 I Norges vassdrags- og energidirektorat 9 14/4860 I Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Seksjon for tilskudd 4. fordeling skjønnsmidler 2014 Høring - NBS og Elhub Tilsagnsbrev vedr. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

4 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 4 av 27 FE /217 14/5219 Lise Bråten Skattetakstnemndas behandling av klager på eiendomsskatt 2014 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Rådmannens innstilling Vedtakene fra takstnemnd for eiendomsskatt tas til orientering. Formannskapet klager ikke på vedtakene Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-049/14 Vedtak: Vedtakene fra takstnemnd for eiendomsskatt tas til orientering. Formannskapet klager ikke på vedtakene. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

5 Side 5 av 27 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent administrativ inhabilitet i saken. Oppsummering av saken: Etter saksbehandlingsreglene for eiendomsskatt, gjeldende fra kan også formannskapet klage på vedtak gjort av takstnemnd for eiendomsskatt. Saksopplysninger: Eiendomsskatteloven 8A-3. Verdsetjing. (3) Formannskapet eller skatteytar kan krevje overtakst. Det vil si at i tillegg til eier, kan også formannskapet sende inn klage på vedtak gjort i takstnemnd for eiendomsskatt. Klagefrist er seks uker fra vedtak. Klager skal behandles av samme nemnd. Hvis klager får medhold, avsluttes klagebehandlingen der. Hvis klager ikke gis medhold, eller gis delvis medhold, skal klagen sluttbehandles av klagenemnd for eiendomsskatt. Vedtak fra den nemnda er endelig, og kan ikke påklages. Vurdering: Den behandlet takstnemnda klagene som er mottatt i år. Disse vedtakene har nå formannskapet klagerett på. Klagefrist er etter loven den Men siden det ikke har vært formannskapsmøte i denne perioden, lages det sak til formannskapet etter denne fristen. Evt. klage på disse vedtakene skal behandles av klagenemnd for eiendomsskatt nå i høst, sammen med de sakene der klager ikke fikk medhold. Vedtakene som er gjort i takstnemnda er som følger: SKN-004/14: Klager på at hytta ikke er ferdigbygd. Klager gis medhold. Taksten på Gnr 58 Bnr 62 reduseres med kr ,-, fra kr ,- til kr ,-. SKN-005/14: Klager på at det ikke er noen bygg på eiendommen, og at det ikke er uthus på tomta. På første eiendommen er det ikke noen bygg med i taksten. På andre eiendommen er det feil hytte som er taksert. Klager gis delvis medhold. Taksten på Gnr 79 Bnr 4 opprettholdes på kr ,-. Taksten på Gnr 79 Bnr 11 reduseres med kr ,-, fra kr ,- til kr ,-. SKN-006/14: Klager på at det gamle våningshuset er revet, men ikke fjernet fra taksten. Klager gis medhold. Taksten på Gnr 47 Bnr 3 reduseres med kr ,- fra kr ,- til kr ,-. Endringen gjøres gjeldende fra SKN-007/14: Klager mener at grustaket er avsluttet. Klager gis medhold. Taksten på Gnr 38 Bnr 1 reduseres med kr ,-, fra kr ,- til kr 0,-. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kontering: Konklusjon/anbefaling: Se rådmannens innstilling. Lise Bråten økonomikonsulent

6 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 6 av 27 FA-F31, TI-&73 13/580 14/3949 Steinar Lund Revidering av plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling Revidert plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak datert 30. juli 2014 vedtas. Det anbefales at alternativ 5 velges for inneværende kontraktsperiode til Utløses opsjon 2 i kontrakten med UDI omdisponeres to kommunale leiligheter med inntil 15 beboere i hver leilighet. Innkjøpt modulbygg til kontor og undervisning avhendes. Modulene tilbys lag og foreninger og det lages prosjekt hvor de kjøper moduler og gis anledning til å søke om nærmiljøanleggsmidler for ombygging. Dersom lag og foreninger ikke er interessert i alle modulene selges resten til høystbydende på det frie marked. Ol Johansvei 7 (Olsenbygget) planlegges på sikt brukt till asylbygg. Leietakere skal gis tilbud om alternative lokaler Formannskapet Møtebehandling: Endringsforslag fra Ordfører: Med bakgrunn i foretatt befaring og gjennomgang av ulike byggningsmasse ber formannskapet rådmannen om å legge frem et alternativ for bruk av modulbygget som er lagret, ombygget til beboelsesrom i området ved eksisterende mottak, samt bruk av kommunale bygg til beboelsesrom. Formannskapet ønsker lokalt eierskap av hotellbygget som en del av mottaket, slik at kommunen oppfyller mottakets behov med egne bygg. Ordførers innstilling enstemmig vedtatt. FS-050/14 Vedtak: Med bakgrunn i foretatt befaring og gjennomgang av ulike byggningsmasse ber formannskapet rådmannen om å legge frem et alternativ for bruk av modulbygget som er lagret, ombygget til beboelsesrom i området ved eksisterende mottak, samt bruk av kommunale bygg til beboelsesrom. Formannskapet ønsker lokalt eierskap av hotellbygget som en del av mottaket, slik at kommunen oppfyller mottakets behov med egne bygg.

7 Side 7 av 27 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kostnadsoverslag.xls Revidert plan bygg asylmottak.docx Saksopplysninger: Det vises til kommunestyresak 059/13 der følgende vedtak ble fattet: Plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak datert vedtas. Det besluttes slik gjennomføring av bygg til kontor og undervisningsformål og boligformål: Modulbygg til boligformål vedtas bygget på tomtealternativ A2 Hotellbakken Behovet for lokaler til kontor og undervisning dekkes inntil videre ved fortsatt leie av tidligere Hattfjelldal Hotell. Rådmannen arbeider videre med å se på alternative permanente løsninger. Sak forelegges kommunestyret primo Rådmannen gjennomfører byggeprosjektene i hht planen og innenfor en kostnadsramme på 3,1 mill. kr. Inkl. mva med slik kontering: D 3.1 mill. kr K 3,1 mill. kr. Med bakgrunn i vedtakets kulepunkt 2 fremmes revidert plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak. Vedlagt ligger det reviderte planforslaget med beskrivelse av disponibel bygningsmasse, beskrivelse av behov for ny bygningsmasse, samt beskrivelse av hvilke tomtearealer som vurderes å være aktuelle. Planen inneholder også en vurdering i tilfelle gjenbruk. UDI har i juli 2014 utløst opsjon 1 slik at det nå er inntil 180 beboere som skal ha husrom. Botettheten i mottaket (tidligere HV-huset) er ellers såpass høyt at flere beboerrom vil redusere faren for konflikter, bedre bomiljø, enklere å flytte folk til andre rom når behovet for ekstra renhold/desinfisering skal skje, og lignende. For kontor/undervisningslokalene er opprinnelig plan at TEDS AS skal bygge om hotellet til leiligheter i framtiden. Det er nå laget en leieavtale på to år med TEDS AS. Det kan derfor påregnes at hotellet kan brukes som kontor/undervisningslokale i første kontraktsperioden med UDI. Det er i planen pekt på 5 forskjellige tomteområder. Det er for hvert område beskrevet forhold man må vurdere når en skal velge en eller flere tomter til bygging. Samlokalisering og avstand er to hensyn som må vurderes. Hattfjelldal Kommunes bruk av Vefsnafondet til finansiering av eventuelt nye bygg/ombygging av eksisterende bygningsmasse vurderes nå på departementsnivå. Departementets konklusjon er ikke klar.

8 Side 8 av 27 Vurdering: Det er ønskelig å redusere antall bygg som er leid fra Hågensen Eiendom As. Fra Hågensen Eiendom As leier vi Ol Johans vei 8 godkjent for 79 beboere, Elveveien 7 godkjent for 20 beboere. Svenskveien 13 godkjent for 20 beboere har vi pr. juli 2014 ikke fått tilgang til. I kommunale bygg har vi pr. i dag, når den nye boligriggen ferdigstilles godkjent plass for 80 beboere. I tillegg leier vi en bolig på Steinslett som er godkjent for 10 beboere Kontrakten med UDI inkludert opsjon 1 sier at Hattfjelldal Kommune skal kunne ta i mot 180 asylsøkere til sammen. Ønsker man at alle asylsøkere skal bo i kommunale bygg er behov for å skaffe godkjente rom til 90 beboere med dagens opsjon. Planen viser flere muligheter for å oppnå dette. Foreløpige kostnadsoverslag for de forskjellige alternativ ligger vedlagt. Alternativ 1 Det mest aktuelle og rimeligste vil være å omdisponere kommunale leiligheter/hus til bruk som asylmottak. Hvis man legger til grunn at det er Olsenbygget som skal omdisponeres, kan ikke det skje før ferdigstillelse av nytt service/næringsbygg på forretningsområde eller andre alternative lokaler for leietakerne er funnet. Dette fordi HaG Vekst As og Helgelandssykehuset er leietakere i bygget i dag. I tillegg må to leietakere som leier leilighet i bygget få annet tilbud. Dette kan tidligst skje ved årsskifte 2016/2017. Dersom opsjonen på tre nye år med mottak blir utløst, bør omdisponering av Olsenbygget vurderes. Andre kommunale leiligheter kan omdisponeres raskt dersom de ikke er utleid. Ønsker man å omdisponere leiligheter som er utleid, reguleres oppsigelsestid etter husleieloven og leiekontraktene. Det må da også vurderes om berørte leietakere skal få leie annen kommunal leielighet. Fem (5) kommunale leiligheter kan brukes som bolig for familier med inntil 20 personer i hver leilighet. Det må påregnes noe ombygging/tilrettelegging av leilighetene. Dette alternativet gjør at alle asylsøkere kan bo i kommunale bygg. Kostnad for tilrettelegging av 5 kommunale leiligheter kr ,-. Fordeler: Kan gjennomføres raskt dersom man tar i bruk ledige leiligheter. Liten kostnad med tilrettelegging av leilighetene. Alle asylsøkere bor i kommunale bygg og man slipper leie fra andre. Positivt for integrering av asylsøkerne i samfunnet. Dersom mottaksdriften opphører vil leilighetene fort kunne gjøres om til vanlige kommunale leiligheter eller selges Stor gjenbruksverdi. Ulemper: Kan bli behov for å si opp dagens leietakere dersom man ønsker at leiligheter brukt til asylsøkere skal være samlet. Eksempelvis kan et hus med fire leiligheter brukes. Negativ holdning fra enkelte innbyggere dersom asylsøkere plasseres rundt i diverse kommunale leiligheter. Vanskeligere å drive mottaket og oppfølging med asylsøkere spredt rundt på flere steder. Alternativ 2 Kan det være aktuelt at Hattfjelldal Kommune kjøper hotellet fra TEDS for å bruke det til boligrom for asylantene? Hotellet tifredsstiller delvis kravene i henhold til Teknisk forskrift 2010 (TEK 10) med brannalarm, men mangler sprinkling. Dersom hotellet skal brukes til boligrom må/bør det monteres sprinkleranlegg. Hotellrom kan da tas i bruk i løpet av kort tid og for å øke kapasiteten kan det settes inn lettvegger/delingsvegger i de større rommene og sette inn senger. Det må påregnes kostnader i størrelsesorden kr. 2.5 millioner for sprinkling og tilrettelegging av store areal og kjøkken i hotellet. I tillegg kommer eventuelt kjøp av hotellet. Dette forutsetter at det er plass til minst 90 beboere på hotellet. Da slipper man å leie bygg fra Hågensen Eiendom AS eller andre. Velger man denne løsningen kan modulbyget bygges opp som tiltenkt i utgangspunktet og brukes til undervisning og kontorlokaler. Riggen må da tilfredsstille kravene i TEK 10. Totalkostnad inkludert kjøp av hotell og tilrettelegging/ombygging av hotell og montering av undervisningsrigg kr ,-

9 Side 9 av 27 Fordeler: Samler alle asylsøkere på en plass, nært til undervisningslokaler/administrasjon, lett å følge opp enkeltpersoner. Får tatt i bruk riggen innkjøpt til undervisning. God standard på boligdelen, der de fleste har eget rom og bad. Kommunen vil da eie alle bygg i forbindelse med mottaksdriften og slipper leie fra andre. Ulemper: Store kostnader for å få kjøpt hotellet og tilrettelagt dette for beboelse. Undervisningsriggen må også påkostes ca. kr ,- inkludert tomtearbeid og mva. for å tilfredsstile kravene i TEK 10. I tillegg til kostnadene vil dette alternativet ta lang tid å få realisert anslagsvis 8-9 måneder. Dette betyr at man fortsatt må leie andre bygninger i den perioden hotellet og undervisningsriggen tilrettelegges for tiltenkt bruk. Alternativ 3 Modulbygget som var tiltenkt kontor og undervisningslokaler ble anskaffet høsten Det består av 15 enheter og ble plassert på tomten ved bensinstasjonen. Kommunestyret vedtok i sak 059/13 at rådmannen skulle arbeide videre med å se på alternative permanente løsninger for kontor/undervisningslokaler. Riggen har vært lagret på ovennevnte tomt i vinter. Det ble utført en del forsterkningstiltak på brakkene for at de skulle tåle vinterlagring. Når det nå er avklart at vi får leie hotellet i minst to år til, må det avklares hva som skal gjøres med de 15 enhetene som står lagret. Skal riggen ombygges til boligrigg eller til flere boliger for familier, må det påregnes kostnader i overkant av kr ,- pr. enhet. Dette på grunn av strenge krav til bærende konstruksjoner og brannkrav på slike boligrigger. I tillegg må det tilrettelegges tomt, som fort kan opp i kr ,-. Dette er erfaringstall fra oppsetting av boligriggen som pågår i Hotellbakken. Dersom riggen ombygges til boligrigg/småhus vil den kunne bli godkjent for inntil 40 beboere. I tillegg til kommunale bygg må man da fortsatt leie bygningsmasse fra Hågensen Eiendom AS eller andre. Kostnad med å bygge om innkjøpt undervisningsrigg til to småhus kr ,-. Fordeler: Innkjøpt undervisningsrigg blir tatt i bruk, Får samlet de fleste beboerne i ett område, nærhet til undervisningslokaler/administrasjon. Veldig god løsning for familier da de kan være samlet i ett hus. Ulemper: Store kostnader for omgjøring av riggen til boligformål. En slik ombygging er meget omfattende og derfor anbefales det at en konsulent vurderer hvordan ombyggingen skal gjennomføres. Dette for å sikre at alle krav til brannsikkerhet og byggteknisk blir oppfylt. Erfaringsmessig vil det ta 8 9 måneder å bygge om riggen. I tillegg vil dette alternativet kreve at man fortsatt leier annen bygningsmasse for å oppfylle kontrakten med UDI. Alternativ til leie kan være å omdisponere kommunale leiligheter i tillegg til ombygging av riggen til to småhus. Alternativ 4 Kjøp av nye moduler. Det kan også skaffes nye modulbygg tilpasset for asylmottak. Da vil vi få eksempelvis boligrigg ferdig med sprinkling, brannalarmanlegg og godkjent for risikoklasse 6. Prisantydning kr ,- pr. enhet. I tillegg kommer kostnader for opparbeidelse av tomt og ringmur. Da kan riggen bygges opp med 40 boenheter i 20 enheter + felles vaskerom, kjøkken og oppholdsrom. Dette alternativet vil medføre fortsatt leie av bygningsmasse fra andre i tillegg til kommunale bygg. Kostnad med innkjøp av nye moduler og montering kr ,-. Fordeler: Ferdig tilrettelagte boligenheter. Meget tidsbesparende da enhetene kan tas i bruk i løpet av kort tid. Alle bygnings- og brann krav oppfylt ved produksjon. Får samlet de fleste beboerne i ett område. Disse enhetene vil ha meget stor gjenbruksverdi. Ulemper: Store kostnader med investering av nye moduler. I tillegg vil dette alternativet som alternativ 3 kreve tilgang på annen bygningsmasse for å oppfylle kontrakten med UDI. Alternativ 5

10 Side 10 av 27 Fortsatt leie av bygninger fra Hågensen Eiendom AS. Som nevnt ovenfor leier og disponerer kommunen i dag bygninger godkjent for inntil 99 beboere fra Hågensen Eiendom AS. I tillegg til kommunens bygninger godkjent for 80 beboere har vi i teorien plass til alle som kontrakten med UDI fordrer inkludert opsjon 1. Kontrakten med Hågensen Eiendom AS gjelder for hele kontraktsperioden til Dette er en kontrakt som kan sies opp av begge parter i løpet av kontraktsperioden. Leiekostnaden er i utgangspunktet kr ,- pr. år, men da også inkludert Svenskveien 13. Det har vært noen utfordringer med oppfølging av leiekontrakten mot Hågensen Eiendom AS. Kommunen har ikke fått tilgang til Svenskveien 13, og nødvendige utbedringer av de andre byggene som utleier skal utføre tar lang tid. I tillegg har det i OI Johans vei 8 vært flere tilfeller av veggdyr. Behandling for å fjerne disse er svært dyr ca. kr ,- pr. gang. Byggets dårlige tilstand og utforming gjør at det er vanskelig å bli kvitt skadedyrene permanent. Ved eventuell utløsning av opsjon 2 foreslås det at man omdisponerer to kommunale leiligheter med inntil 15 beboere i hver leilighet. Må ses i sammenheng med boligpolitisk plan. Dette alternativet gir foreløpig ingen økte kostnader. Dersom opsjon 2 utløses må to kommunale leiligheter omdisponeres og tilrettelegges for asylsøkere ca. kr ,- pr. leilighet. Det kan også leies boliger fra private dersom det er ønskelig og private boliger er tilgjengelig. Fordeler: Ved dette alternativet har man nok bygningsmasse for å oppfylle kontrakten med UDI inkludert opsjon 1. Det vil si at man ikke trenger å investere i flere bygg. Skulle derimot opsjon 2 i kontrakten med UDI bli utløst kan man omdisponere to kommunale leiligheter, som med små kostnader kan tilrettelegges. Mindre behov for å tenke på gjenbruk da kommunen avlutter leieforholdene dersom mottaksdrift i kommunal regi avsluttes og kun eier to boligrigger. Ulemper: Avhengighet av Hågensen Eiendom As eller andre utleiere. Avtalen vi har i dag gjelder for hele kontraktsperioden, men kan sies opp av begge parter i løpet av kontraktsperioden. Standarden på noe av bygningsmassen vi leier er av dårlig kvalitet, men er tilrettlagt for mottaksdrift. Dersom noen av partene sier opp leiekontrakten må kommunen finne andre løsninger i løpet av kort tid, noe som kan bli utfordrende. Skulle man velge å bygge nytt eller benytte innkjøpt rigg til undervisning/kontor anbefales det at denne bygningen plasseres i Hotellbakken (A2) ved de andre boligriggene. Dette fordi det totalt sett vil være flest fordeler med at et område brukes til asylmottak og aktiviteter tilknyttet dette. Siden det nå er avklart at hotellbygget kan leies i minst to år til, vil nærheten til kontor og ansatte være en stor fordel for driften. De forskjellige alternativene gir ulik bo standard for asylsøkerne. Inntil 20 stk i en vanlig bolig blir veldig trangt, men er innfor kravene til standard med noen tilpasninger. Dersom man bygger opp en boligrigg til, vil hver asylsøker få eget rom med bad til disposisjon. Viktig å tenke på kontraktslengden som er til med en opsjon på ytterligere tre år. De forskjellige alternativene viser at det er store ulikheter på behovet for investeringsmidler. Store investeringer for en så kort kontraktsperioden kan være svært risikabelt, men samtidig kan man i utgangspunktet få nye kontrakter som varer i mange treårsperioder. UDI ønsker offentlige aktører for å drive mottak. Det er vanskelig å vite hvor mange asylsøkere som kommer inn i landet i framtiden og hvor stort behov det blir for mottak. Hattfjelldal Kommune har ikke ubegrenset tilgang på investeringsmidler, og eventuelle låneopptak skal godkjennes av fylkesmannen. Departementets konklusjon angående bruk av Vefsnafondet til denne typen investeringer/ombygginger er avgjørende for finansieringen av vedtatt alternativ. Gjenbruk av bygningsmassen Som planen viser er boligenhetene som kommunen eier er av slik standard at den tilfredsstiller de forskriftmessige krav til bolig. Det fordrer dog at bygningsmassen er satt i stand i hht. TEK10. Dette viser seg å være kostnadskrevende. Anslagsvis i overkant av kr ,- pr. brakke. Boligenhetene er foreløpig i slik stand at de kan selges til boligformål. Markedet for denne type boformål er relativt begrenset på tilbudssiden, så en antar at salg av byggene vil la seg gjennomføre.

11 Side 11 av 27 Alternativt kan de vurderes brukt til hybelhus, ombygd til leiligheter for salg eller utleie. Ombygging til leiligheter krever noe ombygging. Aspektet med gjenbruk må også legges til grunn når en vurderer plassering av byggene. Hvis kontor- /undervisningslokaler skal benyttes til næringsformål, bør disse ligge sentralt i sentrum, f.eks. på tomtealternativ A1. Riggen tiltenkt kontor-/undervisningslokaler må uansett settes i stand i hht. TEK 10 samme hva den skal brukes til. Hvilke krav som gjelder i lovverket vil variere etter hva riggen skal brukes til. I standsetting av riggene i henhold til TEK 10, har hevet standarden på hver enkelt modul. Utfordringen ved et eventuelt salg er å få solgt hver rigg samlet. Det er bygd saltak over hver boligrigg som er sammensatt av 26 moduler hver. I tillegg er det gjort tettinger, sammenkoblinger etc mellom hver modul. Dersom en kjøper tar en hel rigg slik de nå på er montert, vil verdien av tiltakene på bygningsmassen gjøre at det kan forventes økt salgspris på modulene. Blir modulene solgt en og en, vil tiltakene som Hattfjelldal Kommune ha utført på riggene ha liten økonomisk betydning. Dette fordi da eksempelvis saltaket ikke er aktuelt å bruke for nye eiere og etterisolering/tetting/sammenkoblinger ikke skal brukes videre. Det kan også være mulig å leie ut boligriggene til entreprenører etc dersom det foregår arbeid i nærheten av Hattfjelldal. Hvis boligbyggene skal ombygges til leiligheter vil forhold som utsikt, uteområde, avstand til sentrum og andre fasiliteter mv., spille inn. Pr. i dag er det behov for flere leiligheter i Hattfjelldal Kommune både for salg og utleie. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kostnadsoverslagene som det refereres til for hvert alternativ er foreløpige anslag. Avhengig av hvilket alternativ som blir vedtatt må administrasjonen eller eventuelt konsulent utarbeide et detaljert kostnadsoverslag for valgte løsning. I tilegg må det skaffes andre leiligheter for eventuelle leietakere som må sies opp. Gjennomføre en tilbudskonkurranse dersom det velges å selge modulbygget. Dersom foreslåtte alternativ blir valgt har det ingen økonomiske konsekvenser nå, men velges andre alternativ må kostnadene innarbeides i økonomiplan/budsjett. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Revidert plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak datert juli 2014 vedtas. Det anbefales at alternativ 5 velges for inneværende kontraktsperiode til

12 Utløses opsjon 2 i kontrakten med UDI omdisponeres to kommunale leiligheter med inntil 15 beboere i hver leilighet. Side 12 av 27 Velges alternativ 5 som anbefalt må innkjøpt modulbygg til kontor og undervisning avhendes. Det foreslås at modulene tilbys lag og foreninger og at det lages prosjekt hvor de kjøper moduler og søker om nærmiljøanleggsmidler for ombygging. Dersom lag og foreninger ikke er interessert i alle modulene selges resten til høystbydende på det frie marked. Utløses opsjon på drift av mottak i ytterligere tre år fra anbefales det at Ol Johansvei 7 (Olsenbygget) omdisponeres til asylmottak. Dette kan gjennomføres når nytt service/næringsbygg er ferdigstilt og dagens leietakere har fått alternative muligheter. Inntil dette bygget er ferdig leies nødvendig boligmasse for å skaffe tilstrekkelig med rom for oppfylle kontrakten med UDI. Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent

13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 13 av 27 FA-K01 13/737 14/4683 Jan Inge Helmersen Naturvernforbundet i Nordland sin klage på Hattfjelldal kommunestyre sin fastsettelse av forskrift i sak 002/14 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre avviser klagen fra Naturvernforbundet. Fastsettelse av forskrift angående forsøk med åpne snøscooterløyper for rekreasjonskjøring var en sentralt bestemt forskrift, som kommunestyret måtte vedta uendret for å kunne gjennomføre forsøket. Nå har regjeringen satt punktum for forsøket. Klagen oversendes fylkesmannen i Nordland til endelig avgjørelse Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-051/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre avviser klagen fra Naturvernforbundet. Fastsettelse av forskrift angående forsøk med åpne snøscooterløyper for rekreasjonskjøring var en sentralt bestemt forskrift, som kommunestyret måtte vedta uendret for å kunne gjennomføre forsøket. Nå har regjeringen satt punktum for forsøket. Klagen oversendes fylkesmannen i Nordland til endelig avgjørelse.

14 Side 14 av 27 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Klage på vedtak Hattfjelldal kommune - Fastsetting av forskrift for forsøksordning med snøscooterløyper Klage Vedtak Forskrift Motorferdsel Hattfjelldal kommune revisjon.pdf Klage Vedtak Forskrift Motorferdsel Hattfjelldal kommune revisjon.pdf _1_P_O.pdf Håndtering av klage fra Naturvernforbundet - Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper - Hattfjelldal kommune.docx SV: Svar angående Naturvernforbundet i Nordlands klage på K-sak 002/14 i Hattfjelldal kommune, fastsettelse av forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 10 S Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper- vedtak forskrift 15 I Naturvernforbundet i Nordland v/erling Solvang Klage på vedtak Hattfjelldal kommune - Fastsetting av forskrift for forsøksordning med snøscooterløyper 16 I Naturvernforbundet Klage på vedtak Hattfjelldal kommune - Fastsetting av forskrift for forsøksordning med snøscooterløyper 27 U Rana kommune v/erling Solvang VS: Svar angående Naturvernforbundet i Nordlands klage på K-sak 002/14 i Hattfjelldal kommune, fastsettelse av forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper 37 I Solvang, Erling SV: Svar angående Naturvernforbundet i Nordlands klage på K-sak 002/14 i Hattfjelldal kommune, fastsettelse av forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper 30 I Fylkesmannen i Nordland Håndtering av klage fra Naturvernforbundet - Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper - Hattfjelldal kommune 38 I Solvang, Erling Svar angående Naturvernforbundet i Nordlands klage på K-sak 002/14 i Hattfjelldal kommune, fastsettelse av forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper 55 I Røyrvik kommune Offentlig ettersyn av planprogram for kommunedelplan for etablering av snøscooterløyper Saksopplysninger: Bakgrunn for saken:

15 Side 15 av 27 Kommunestyret fastsatte den forskrift for gjennomføring av forsøk med snøskuterløyper for rekreasjonskjøring. Kommunen mottok klage på vedtaket datert fra Naturvernforbundet i Nordland v/erling Solvang, med krav om at klagen skulle ha oppsettende virkning. Klagen ble besvart administrativt fra kommunen med melding om at det ikke er klagerett på forskriftsvedtak etter forvaltningsloven. Fastsettelse av forskrift er ikke et enkeltvedtak. Vurdering: Naturvernforbundet stilte seg i brev at og undrende til kommunens svar. Fylkesmannen i Nordland har i brev av rådet kommunen til å behandle klagen av det organ som fattet vedtaket. Kommunens administrative svar på klagen av var av karakter faktaopplysninger med utgangspunkt i forvaltningslovens bestemmelser om hvilke vedtak det er klagerett på, og derav hva som kan behandles etter loven. Man hadde således ikke gått inn i på realitetsbehandling av klagen. Kun gitt faktaopplysninger til klager. Den fikk Hattfjelldal i likhet med de øvrige kommuner som var deltakere i forsøket brev om at forskriften var stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den setter regjeringen punktum for forsøket. Samtidig starter de arbeidet med lovendring.

16 Side 16 av 27 Bakgrunnen for hele saken med forsøket var invitasjon fra Miljøverndepartementet av til å delta i forsøksordningen. Der sto det: Ordningen i den enkelte kommune etableres som et forsøk etter lov 26.juni 1992 nr 87 om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) og vil derfor følge de regler som gjelder for slike forsøk. Forsøk etter forsøksloven innebærer at det fastsettes egne forskrifter for gjennomføringen av det enkelte forsøk, til erstatning for de lover og forskrifter som skal avvikes. De nærmere rammene som skal gjelde for forsøket vil altså fremgå av forskriftene for forsøket. Forskriftene fastsettes av det enkelte kommunestyre etter de alminnelige reglene for saksbehandling i kommuneloven. Forskriftene skal deretter godkjennes av Kommunaldepartementet, som har fagansvaret for forsøksloven. I dette tilfellet dreier det seg om et statlig initiert og styrt forsøk. Kommuner som skal delta vil derfor kun få godkjent forskrifter lik de som er vedlagt her. Anmodning om godkjenning av forskrifter sendes via Miljøverndepartementet før oversending til Kommunal- og regionaldepartementet. Dette viser at innholdet i forsøksforskriften ikke kunne endres da den var sentralt bestemt. Skulle kommunene kunne være deltakere i forsøket måtte de ta forskriften som den var, eller la være. Premissene var lagt fra regjeringen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Konklusjon/anbefaling: Det er satt punktum for forsøket. Det er bare av den årsak ingen grunn for å gå til realitetsbehandling av klagen. Kommunestyret avviser klagen og oversender den til Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef

17 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 17 av 27 FA-V83 14/339 14/4760 Jan Inge Helmersen Søknad om bygging av landbruksvei-stein Roy Tjønna Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Rådmannens innstilling I medhold av FOR nr 1200: Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål, fastsatt av landbruksdepartementet den 20. desember 1996, gjøres slikt vedtak: 1. Veiplanen godkjennes med de anmerkninger som følger nedenfor, søker innvilges byggetillatelse for følgende tiltak: Anleggets navn Tiltakshaver lengde veiklasse merknad Svarthålveien Stein Roy Tjønna 500 m VII traktorvei 2. Veiens tekniske utførelse ved passering av kroksjøen gjøres slik, at flomvann kan komme inn i det avsnørte elveleie. 3. Når anlegget er ferdig bygget skal det gis melding om dette til kommunen. 4. Godkjenningen/byggetillatelsen gjelder til ut år Kommunen viser til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under arbeid i marken skulle støte på fornminner, jfr. Kulturminnelovens 8, andre ledd. Beslutningen er vurdert i forhold til prinsippene om offentlig beslutningstaking, jfr. 7 i Naturmangfoldloven jfr. vurderinger nedenfor Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-052/14 Vedtak: I medhold av FOR nr 1200: Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål, fastsatt av landbruksdepartementet den 20. desember 1996, gjøres slikt vedtak: 1. Veiplanen godkjennes med de anmerkninger som følger nedenfor, søker innvilges byggetillatelse for følgende tiltak: Anleggets navn Tiltakshaver lengde veiklasse merknad Svarthålveien Stein Roy Tjønna 500 m VII traktorvei 2. Veiens tekniske utførelse ved passering av kroksjøen gjøres slik, at flomvann kan komme inn i det avsnørte elveleie.

18 Side 18 av Når anlegget er ferdig bygget skal det gis melding om dette til kommunen. 4. Godkjenningen/byggetillatelsen gjelder til ut år Kommunen viser til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under arbeid i marken skulle støte på fornminner, jfr. Kulturminnelovens 8, andre ledd. Beslutningen er vurdert i forhold til prinsippene om offentlig beslutningstaking, jfr. 7 i Naturmangfoldloven jfr. vurderinger nedenfor. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

19 Side 19 av 27 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel svarthålveien 5000.pdf Svarthålveien pdf Søknad om bygging av landbruksveg Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Stein Tjønna Søknad om bygging av landbruksveg 2 U Byrkije reinbeitedistrikt; Sametinget; Fylkesmannen i Nordland; Nordland Fylkeskommune Uttale til byggesøknad landbruksveg, Svarthålveien i Hattfjelldal kommune 3 I Nordland Kulturminnefaglig uttalelse Fylkeskommune 4 I Sametinget Uttalelse - landbruksvei - Svarhålveien 5 I Fylkesmannen i Nordland Høring - Bygging av landbruksvei Svarthålveien - Stein Roy Tjønna - Hattfjelldal Saksopplysninger: Stein Roy Tjønna søker om tillatelse til å bygge 1 vei av traktorveistandard, veiklasse 7 på sin eiendom. Den omsøkte vei sin plassering i terrenget fremgår av kart som følger saken. Anleggets navn Tiltakshaver lengde veiklasse merknad Svarhålveien Stein Roy Tjønna 500 m VII traktorvei Veiplanen har vært sendt til uttale hos følgende 4 mottakere, Fylkeskommunens kulturminneavdeling, Sametinget, Byrkije reinbeitedistrikt og Fylkesmannnen. Fra Byrkije reinbeitedistrkt er det ikke mottatt svar(i skrivende stund). Fylkesmannen skriver i sin uttale at veien kan berøre et deltaområde og verdifull naturtype. Uttalelsen fra de kulturminnefaglige instanser, Fylkeskommunen og Sametinget sier at tiltaket ikke kommer i konflikt med kjente verneverdige kulturminner.

20 Side 20 av 27 Vurdering: Nybygging og ombygging av veier til landbruksformål kan ikke iverksettes uten tillatelse fra kommunen. Før kommunen fatter vedtak skal den innhente de opplysninger som er nødvendig jfr. 3-1 og 1-1 i forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Formålet med denne forskrift er å sikre at planlegging og bygging av veier for landbruksformål skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og andre interesser som blir berørt av veiframføringen. Fylkesmannen i Nordland sin uttale: Høringsuttalelse - bygging av landbruksvei - Svarthålveien v/stein Roy Tjønna - Hattfjelldal kommune Viser til brev fra Hattfjelldal kommune angående søknad om bygging av 500 meter landbruksveg i veiklasse 7 til 90% skogbruksformål. Tiltaket er et nyanlegg i hele sin lengde. Omsøkt traktorvei er planlagt i et deltaområde ved Skardmoelvas utløp i Unkervatn innenfor Byrkije reinbeitedistrikt. Et område hvor det kan påtreffes rein hele året. Elvedelta er en av de mest truede naturtypene i Norge. Deltaområdet i Skarmoelvas utløp består av en mosaikk flere naturtyper, bl.a. kroksjøer (rester etter gamle elveløp) og sterkt flompåvirket vegetasjon. Det er ikke kjent områder av lignende størrelse med tilsvarende naturtyper i Nordland sør for Rana, og er i følge Miljøverndepartementet vurdert til å ha regional verneverdi. Traktorveien er planlagt å krysse en kroksjø. Dette er en naturtype som er vurdert som sterkt truet (EN) på Norsk rødliste for naturtyper (2011). Naturtypen karakteriseres som «oaser» med et ofte stort og særpreget artsmangfold og høy produksjon. Mange rødlistearter lever utelukkende i slike fuktige miljøer. Igjenfylling og endrede dreneringsforhold vil være negativt for den rødlistede naturtypen. Veiens planlagte beliggenhet vil ikke medføre mulig arealtap av INON-soner. Hva er en kroksjø? Kroksjøer er avsnørte elveløp. Disse dannes på flate elvestrekninger. Her graver elva kontinuerlig i utkanten av svingene. Til slutt blir svingene så store at elva tar et nytt løp tvers over. Den gamle resten av elveløpet blir liggende igjen som en kroksjø. Disse er ofte lange, smale og formet som en sving ut fra elva. Kroksjøer er en sterkt truet naturtype i Norge(norsk rødliste for natyrtyper 2011). Årsaken er at det dannes få nye på grunn av elveforbygninger og andre flomdempende tiltak. De kroksjøene som finnes vil med tiden gro igjen naturlig. Gjengroingen går raskere dersom det tilføres ekstra næring. Dette er et problem, spesielt i bebygde områder og i landbruksområder. Forsøpling og gjenfylling kan også være en fare for kroksjøer. Omsøkte tiltak kan være en trussel for dette tidligere elveløpet/kroksjøen, hvis kroksjøen blir fylt igjen. Dette kan avbøtes under bygging av veien, enten bygge bru, eller legge renner som er så store at de har kapasitet til å ta de flommer som måtte komme. Dette for å unngå at kroksjøen gror hurtigere igjen enn den ville gjort uten omsøkte veibygging.

21 Side 21 av 27 Saksbehandler har gjengitt Fylkesmannens uttale for tiltakshaver ved befaring. Tiltakshaver er innstilt på å legge rør ved passering av Kroksjøen slik at flomvannet kan gå inn over det tidligere elveleie. Den omsøkte trasé er en tidligere brukt ferselsvei/sti fra gården til Unkervatnet. Der den passerer den omtalte Kroksjø er det spor etter tidligere kavling. Nedenfor gjengis noe av de opplysninger som finnes over området: Skardmoelvas utløp i Unkervatnet (BN ) I naturbasen er deltaet kategorisert som viktig, jfr. elvedeltabasen. Unkervatnområdet domineres av granskog av bærlyngtypen. Området er imidlertid en mosaikk av flere naturtyper. Elvesletta, fra 0-4 m over normalvannstand i Unkervatn, har 4-5 kroksjøer (rester av gamle elveløp) og sterkt flompåvirket vegetasjon. Betydelige arealer med starrsumper og høye vierkratt er for øvrig karakteristiske vegetasjonstrekk i området. Videre er det på holmene i og langs Skarmodalselva velutviklede gråorskoger, hvor feltsjiktet domineres av høgstauder og gras. Vegetasjonstypene viser mange overgangstrinn fra åpent vann til typiske fastmarksskoger. Det er ikke kjent områder av lignende størrelse med tilsvarende naturtype i Nordland sør for Rana, og i følge Miljøverndepartementet (1990f) har området regional verneverdi. Et varierende miljø tilsier en relativt artsrik fuglefauna. Områdene ved Unkervatn er meget gode sommer- og høstområder for storfugl, orrfugl, rugde og jerpe. Videre har vadere og ender gode betingelser. Andefugl, spesielt svartand og kvinand, benytter Unkervatnet som hekkeplass. Unkervatnet fungerer også som rasteområde om våren og høsten for flere arter. Dessuten finnes regionens vanlige spurvefugler i området. Unkervatndeltaet er omtalt i Lokalitetsdatabasen for skogområder. Fra denne databasen gjengis følgende: Området er et gammelt og stabilt delta-land med flere avsnørte kroksjøer. Bare en liten brøkdel av arealet er påvirket av flomgang. Terrenget er praktisk talt horisontalt og ligger i sin helhet på elveavsetninger. Vegetasjonen preges av fattige utforminger. Mye av arealet er blåbærgranskog og småbregneskog, men også fattig til middelsrik sumpgranskog opptrer frekvent. Langs kroksjøene er det ofte starrsump (flaskestarr- og stolpesrarr-utforminger) og fattig vierkratt, eventuelt med en dårlig utviklet gråor-heggeskog i overgangen mot granskogen. Langs myrer rundt kroksjøene finnes noe furu, ellers dominerer gran helt, men med innslag av bjørk og litt gråor. Store areal i øst er ganske nylig eller også for lengre tid siden flatehogd, og har derfor få eller ingen spesielle naturverdier igjen. Også i nordvest er det store areal med helt ung bjørkedominert krattskog etter flatehogst. Eldre skog finnes i de sentrale deler og fragmentarisk også sør i området. Mye av den på avstand tilsynelatende gamle granskogen er ganske nylig gjennomhogd (5-10 år siden)( ). Artsmangfoldet er generelt lavt, noe som uten tvil skyldes gjentatte hogstuttak da dette har svekket livsgrunnlaget for så vel kontinuitetsavhengige arter som fuktighetskrevende arter. Kjerneområdene skiller seg positivt ut med forekomst av enkelte fukt- og kontinuitetskrevende arter. Unkervatn-lokaliteten har stedvis likhetstrekk med den som kjennetegner boreal regnskog (kystgranskog). Beliggenheten på mektige horisontale elveavsetninger i et gammelt deltaområde er en viktig betingelse for at skogtypen er utviklet her. To rødlistearter i kategori VU (sårbar) er påvist innenfor kjerneområde 1. Blant annet på dette grunnlag er kjerneområde 1 gitt nasjonal verdi (A). Avgrensingsforslaget som helhet er likevel grunnet liten størrelse (og liten andel artsrik og biologisk gammel skog selv innenfor kjerneområdet) vurdert som lokalt verneverdig (*).

22 Side 22 av 27 Vefsna er et vernet vassdrag. I den forbindelse er det laget forvaltningsklasser for de tilgrensende arealer. Omsøkte tiltak ligger i forvaltningsklasse 2. For den finnes følgende retningslinje: Forvaltningsklasse 2 i henhold til RPRVV: Vassdragsbelte hvor landskapet hovedsakelig består av jord- og skogbruksområder. I området kan det også være noe spredt bebyggelse. C3. Landområder skal i kommunale planer primært vises som LNFR-områder, hvor det i visse områder også kan åpnes for spredt bebyggelse. C4. Nye tiltak kan aksepteres hvis disse inngår i plan og lokaliseringen på ingen måte er i konflikt med registrerte dokumenterte verneverdier av stor eller middels verdi. Da Kroksjøen kun oversvømmes av vann under flom, vurderes ikke tiltaket å ha innvirkning på vannkvaliteten i Vefsna. Søker driver aktiv gårdsdrift. Veien vil lette søkers drift av eiendommen. At det har vært drevet aktivt skogbruk i området er på ingen måte ukjent. Det har pågått i lang tid. Nærmeste nabo til dette gårdsbruket er Heggneset, en skogsarbeiderboplass. Det var Hattfjelldals bidrag i fotefar mot nord. Linjeføringen/ tekniske utførelse av anlegget kan legges slik at veien ikke ødelegger de naturverdier Fylkemannen har påpekt i sin uttale. For å unngå at Kroksjøen blir avskåret fra å bli satt under vann ved flommer, settes det vilkår om at det legges rør i fylling over kroksjøen. Det nyttes samme teknikk som ved bygging på torv/bæresvak mark. Jfr. 7 i naturmangfoldsloven(prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) skal henholdsvis kunnskapsgrunnlaget, føre-var prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder vurderes. I forhold til tiltakets beskjedne karakter anses kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig til å kunne fatte en beslutning. Alternativ 1. Tiltaket tillates med vilkår. Alternativ 2 Tiltaket avslås med begrunnelse i fare for naturtypen Kroksjø. Konklusjon/anbefaling: Etter en samlet vurdering av miljømessige og landbruksmessige løsninger kan veien tillates bygget i henhold til plan. Det settes vilkår som hensyntar de bemerkninger Fylkesmannen har i sin uttale. Alternativt avslås søknaden. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef

23 Side 23 av 27 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-C83 14/279 14/5519 Mona V. Larsen Fritak fra politisk verv Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret Ordførers innstilling Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i kommunestyret. Bjørg Heide Bogfjelldal Finseth trer inn som fast representant. Anne Siri Hamarsbøen blir 1. vararepresentant. Lisa Mari Juliussen blir 2. vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast medlem i formannskapet. Terje Daleng rykker opp til fast medlem. Som 1. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i arbeidsmiljøutvalget..velges som ny representant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i Indre Helgeland regionråd. velges som ny vararepresentant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant til Nordland fylkeskrets av kommunenes sentralforbund....velges som ny vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som representant i Hattfjelldal menighetsråd..velges som ny representant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i nasjonalparkstyre for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark...foreslås som ny kandidat Formannskapet Møtebehandling: Ordførers innstilling enstemmig vedtatt. FS-056/14 Vedtak: Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i kommunestyret. Bjørg Heidi Bogfjelldal Finseth trer inn som fast representant. Anne Siri Hamarsbøen blir 1. vararepresentant.

24 Side 24 av 27 Lisa Mari Juliussen blir 2. vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast medlem i formannskapet. Terje Daleng rykker opp til fast medlem. Som 1. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i arbeidsmiljøutvalget..velges som ny representant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i Indre Helgeland regionråd. velges som ny vararepresentant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant til Nordland fylkeskrets av kommunenes sentralforbund....velges som ny vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som representant i Hattfjelldal menighetsråd..velges som ny representant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i nasjonalparkstyre for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark...foreslås som ny kandidat.

25 Side 25 av 27 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om fritak for alle politiske verv Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Vera Arntsberg Bråten Ber om fritak fra politiske verv 4 U Vera Arntsberg Bråten; Fritak fra politiske verv. Stian Alfred Bråten; Lisbeth Krutnes; Arnfinn Grubben; Morten Bolstad; Torvid Aakvik; Roger Børresen 5 I Mirjam Holta Søknad om fritak for alle politiske verv 6 U Mirjam Holta Angående din søknad om fritak fra alle politiske verv Oppsummering av saken: Mirjam Holta ble valgt inn som fast medlem av kommunestyret i perioden I tillegg er hun fast medlem i formannskapet og arbeidsmiljøutvalget. Hun er vararepresentant til Indre Helgeland Regionråd, vararepresentant i nasjonalparkstyre for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark i Nordland og Nord-Trøndelag fylker og for Austre Tiplingan LVO i Nordland, og 2. vararepresentant til Nordland fylkeskrets av kommunenes sentralforbund. Holta er også representant til menighetsrådet for samme periode. Mirjam Holta søker nå om fritak fra alle disse vervene pga. at hun har en jobb som krever svært mye av henne, og som er vanskelig å kombinere med politisk aktivitet. Hun opplever ofte at samlinger/kurs hun er forpliktet til å delta på gjennom jobben, kollidere med politiske møter. Hun mener også at det er et stort arbeidspress på jobben, som fører til at det blir vanskelig å få tid til å gjøre en god jobb som politiker. Vurdering: Kommuneloven 15 Uttreden. Suspensjon: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Eneste gyldig forfall til et kommunestyremøte er sykdom med legeerklæring. -Ferie, kurs, eller at arbeidsgiver ikke vil gi permisjon og lignende, er ikke gyldig forfall. Noe av det samme gjelder hvis man ønsker å søke om fritak. I tillegg til sykdom og dødsfall, er det naturlig å søke om fritak fra kommunestyret ved flytting, tap av valgbarhet som følge av jobbskifte og ved vanskeligheter/belastning med å skjøtte sine plikter.

26 Side 26 av 27 Hvis kommunestyret velger å gi Holta fritak, sier kommuneloven 16 pnkt. 2 at varamedlem fra vedkommende gruppe trer inn i dennes sted i den nummerrekkefølge de er valgt. I dette tilfellet betyr det at første varamedlem for Senterpartiet, Bjørg Heidi Bogfjelldal Finseth, skal tre inn som fast medlem av kommunestyret. I formannskapet vil det bli Terje Daleng som skal tre inn som fast medlem. Kommuneloven 16. Opprykk og nyvalg 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. I arbeidsmiljøutvalget må det velges et nytt medlem. Arbeidsmiljøutvalget består av følgende: Medlemmer: Personlige varamedlemmer: Ann-Elen Sæterstad Olsen Bjørnar Hansen Mirjam Holta Harald Lie Rådmann Ass. rådmann Det må velges ny vararepresentant til Indre Helgeland regionråd. Faste representanter for Indre Helgeland regionråd er Ordfører, Rådmann og Harald Lie. Til Nordland fylkeskrets av kommunenes sentralforbund må det velges et nytt varamedlem. Ordfører er fast representant. Vararepresentanter er: 1. Bjørnar Hansen 2. Mirjam Holta 3. Ann-Elen Sæterstad Olsen. Det må velges en representant til menighetsrådet for perioden Ingjerd Hagen er vararepresentant. Det må foreslås en ny vararepresentant ovenfor Det kongelige miljøverndepartement, til vervet som vararepresentant i nasjonalparkstyre for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Dette bør være en kvinne, siden Ordfører er kommunens faste representant. Konklusjon/anbefaling: Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i kommunestyret. Bjørg Heide Bogfjelldal Finseth trer inn som fast representant. Anne Siri Hamarsbøen blir 1. vararepresentant, og Lisa Mari Juliussen blir 2. vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast medlem i formannskapet. Terje Daleng rykker opp som fast medlem. Det må velges et nytt første varamedlem i Hattfjelldal formannskap. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i arbeidsmiljøutvalget. Det velges en ny representant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i Indre Helgeland regionråd. Det velges en ny vararepresentant til dette utvalget.