PLAN FOR BYGG OG ANLEGG TIL

Transkript

1 PLAN FOR BYGG OG ANLEGG TIL DRIFT AV ASYLMOTTAK

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Eksisterende bygg... 3 EIENDOM LEID FRA HÅGENSEN EIENDOM AS:... 3 EIENDOM LEID FRA TEDS AS:... 4 KOMMUNALE BYGG: Nye bygg Tomter Sentrum sør (A1) Hotellbakken (A2) Toppenveien/Svenskveien (A3) Susendalsveien (A4) Sentrale problemstillinger til drøfting:... 8 Samlokalisering... 8 Evt. samlokalisering av kontor og undervisningslokaler med beboerbygg Avstand Gjenbruk av bygningsmasse

3 1. Bakgrunn I forbindelse med etablering av Hattfjelldal statlige mottak utarbeides det en plan for bygg og anlegg. Planen skal omfatte beskrivelse av hvilke bygningsmessige behov mottaksdriften har, samt beskrive øvrige anlegg som slik drift krever tilgang til. Mottaket skal i hht kontrakt med UDI kunne ta i mot 150 beboere. Disse fordeler seg på 130 faste plasser og 20 stykkprisplasser. Det er også i kontrakten med opsjon (1) på 30 plasser som kommunen skal tilby innen 1 mnd, samt opsjon på ytterligere 30 plasser (opsjon2) som skal tilbys innen 2 mnd. Totalt er det i eksisterende bygningsmasse plass til 159 beboere. Hvor mange som til enhver tid bor i mottaket varierer. Dersom UDI utløser den første opsjonen vil kommunen måtte anskaffe flere boliger ila svært kort tid. Det bør derfor være en viss slakk i botettheten som muliggjør at kommunen kan håndtere opsjon 1. I normal drift er det også ønskelig at botettheten ikke er høyere enn nødvendig. Det er i mottaksdriften totalt 7 stillinger fordelt på inntil 9 ansatte. Dette antallet fordrer flere kontorer enn kommunen har tilgjengelig. Beboerne i mottaket skal også ha opplæring i norsk. Denne undervisningen har tidligere blitt tilbudt fra gammelskolen i Gruppen. Dette lokalet holder imidlertid ikke verken størrelsesmessig eller kvalitetsmessig lenger. Bl.a. er vann og avløp og sanitære forhold ikke gode nok. Som midlertidig løsning har rådmannen inngått avtale om leie av Hattfjelldal hotell til kontor og undervisningslokaler. Hotellet er imidlertid planlagt ombygget til leiligheter, så disse lokalene må erstattes. 2. Eksisterende bygg EIENDOM LEID FRA HÅGENSEN EIENDOM AS: Adresse: Ole Johans vei 8, 8690 Hattfjelldal Adresse: Elveveien 7, 8690 Hattfjelldal Adresse: Svenskveien 13, 8690 Hattfjelldal (1)Leieobjektene består av hele eiendommen med påstående bygninger og anlegg, inklusive utomhusareal og parkeringsplasser. 3

4 (2)Leieobjektets bygninger utgjør totalt ca kvm. BTA. (3) De respektive bygg er godkjent for : Adresse: Ole Johans vei 8: 79 beboere. Dette er hovedbygget fra tidligere mottak. Kvaliteten i bygget er svært dårlig, noe som hindrer et godt renhold. Botettheten er svært høy. Adresse: Elveveien 7: 20 beboere. Enebolig ombygd for å romme familier. Bebos også av single eller par. Adresse: Svenskveien 13: 20 beboere. Enebolig ombygd for å romme familier. Bebos også av single eller par. EIENDOM LEID FRA TEDS AS: Adresse: Hattfjelldal hotell, gnr.1, bnr., 124, festenr.1. (1)Leieobjektet består av hele hotelleiendommen med påstående bygninger og anlegg, inklusive utomhusareal og parkeringsplasser. (2)Leieobjektets bygninger utgjør totalt ca kvm. BTA. (3) Bygget benyttes til kontorer og undervisningslokaler i voksenopplæringen. KOMMUNALE BYGG: Adresse: Hotellveien 1 (Annekset), 8690 Hattfjelldal. (1)Leieobjektet består av hele eiendommen med påstående bygninger og anlegg, inklusive utomhusareal og parkeringsplasser. (2)Leieobjektets bygninger utgjør totalt ca. 740 kvm. BTA. (3) Bygget er godkjent for 40 beboere. Som følge av at hotellet skal bygges om til leiligheter som skal selges på det private markedet, bør annekset som asylmottak flyttes til annen tomt. Byggenes plassering med avstand på kun noen meter i mellom, antas å ikke være spesielt gunstig når leiligheten skal selges på det private markedet. 4

5 3. Nye bygg Formannskapet har på vegne av kommunestyret besluttet å gå til anskaffelse av lokaler til undervisning og kontorer som erstatning for leide lokaler i Hattfjelldal hotell. Dette er med bakgrunn i at leieavtalen med TEDS har som intensjon å skulle avsluttes i 2014 når hotellet skal bygges om til leiligheter. Modulbygget som er anskaffet består av 15 enheter som samlet utgjør ca. 280 m2. Det er også anskaffet et modulbygg med 40 boenheter med samlet areal på 730 m2. Disse skal komplettere byggene i tilfelle utløsning av opsjoner, samt redusere botettheten i hovedbygget som leies av Hågensen. 4. Tomter. De nye byggene mellomlagres på egnet sted inntil planen har avklart hvor mottaksbyggene skal plasseres. Ved plassering av byggene er det flere problemstillinger som må vurderes både hva gjelder gangavstand, ulemper og fordeler med samlokalisering, hvilke tomtealternativer er tilgjengelige osv. 5

6 Dersom areal må omreguleres er det viktig å være klar over at dette er en prosess som tar relativ lang tid. Avhengig av omfang må det beregnes inntil 1 års behandlingstid. Tar man for seg aktuelle tomter i Hattfjelldal sentrum basert på kriterier om gangavstand og nærhet til sentrum, vurdert brukt til forskjellige bygg, kan følgende alternativer skisseres (se kartutsnitt) : Sentrum sør (A1). Området er regulert til forretning, kontor, industri. Arealet ligger sør for opparbeidet tomt til Service-/næringsbygg. Tomten kan uten videre benyttes til Kontor og undervisningsbygget. Fordelen med å plassere dette bygget på tomten er at tomten er rimelig å klargjøre. Evt. gjenbruk av bygget vil enkelt la seg gjøre fordi bygget kan benyttes til næringsformål. Ulempen ved å plassere dette bygget på tomten kanf.eks. være stor gangtrafikk over riksveien. Dette skal imidlertid være tatt høyde for gjennom etablert gangfelt. Arealet eies av kommunen. A1 Kostnad for tilrettelegging anslås til ca. kr ,- Hotellbakken (A2). Arealet er regulert til campingformål. Dette formålet lar seg ikke uten videre benytte til Undervisnings-/kontorbygget. Arealet kan være egnet til plassering av boligmoduler. Arealet ligger på samme eiendom som annekset. Hvorvidt det må gjøres en omregulering av formålet er lite trolig, ettersom bygget ikke skal benyttes til permanente boliger. Formålet er i større grad likt med tidligere bruk av annekset til mer kortvarig beboelse. Det må gjøres en del grunnarbeid for å kunne plassere bygg på tomten. Vann og avløp ligger på tomten allerede. Dimensjoner på vann kan måtte oppgraderes på grunn av krav om sprinkling. Tomten ligger til en viss grad skjermet for annen boligbebyggelse. Tomten er tilstrekkelig stor til å romme to modulbygg med 40 rom. 6

7 For gjenbruk av bygningsmassen etter en evt nedleggelse mottaksdriften, kan disse byggene selges og flyttes fra tomten eller evt ombygges til leiligheter der de står (se kap.6). A2 Kostnad for opparbeidelse av tomt til bygg anslås til ca.kr ,- Toppenveien/Svenskveien (A3). Tomten ligger plassert på oversiden av Toppenveien i krysset mot Svenskveien. Arealet er eid av Opplysningvesenets fond. Halve arealet (A3,1)er regulert til Almennyttig formål (offentlige bygg som f.eks. sykehjem, trygdeboliger, omsorgsbolig mv.) og den andre halvparten (A3,2) er regulert til boligformål. Arealet krever en del grunnarbeid før det er klart til bygging. Delen regulert til Almennyttig formål kan antakelig benyttes til undervisning-/kontorbygg, men ikke uten videre til boligbygg og omvendt for delen regulert til boligformål. A3,1 A3,2 7

8 Fordelen med denne tomten er at den er så stor at den kan romme flere bygg slik at mye kan samlokaliseres. Dvs. kort vei mellom undervisning, kontorer og bosted. Ulempen ved samlokalisering er mer støy og trafikk, større fare for konflikter, mv. Nærhet mellom kontorer og boenheter vil med stor sannsynlighet gi økt forventning om tilgjengelighet og tilgang på ansatte. Kostnad for opparbeidelse av tomt til bygging anslås å ligge på ca. 2 mill.kr. inkl. kjøp av tomt. Susendalsveien (A4). Tomten ligger ved parkeringsplass og bensinstasjon. Arealet er planlagt til trafikkareal og eies av Opplysningsvesenets fond. Tomten må omreguleres dersom den skal kunne benyttes til noen av byggene knyttet til drift av asylmottak. Arealet er såpass stort at det kan romme flere bygg, jfr. alternativ A3. Avstanden til sentrum og butikker er ca. 1 km. Kostnad for opparbeidelse av tomt til bygging anslås å ligge på ca. 2 mill.kr. (inkl. kjøp av tomt) A4 5. Sentrale problemstillinger til drøfting: Samlokalisering Skal alle beboerbyggene plasseres på samme tomt, dvs. hvilke fordeler og ulemper er det ved å ha de samlet og evt plassert på flere steder. 8

9 Fordelene med å plassere flere mottaksbygg nært hverandre er at dette reduserer trafikken mellom flere spredte bygg. Negativ effekt vil være at støy/trafikk blir sentrert til ett sted. For naboene kan det oppleves mer negativt at inntil 150 beboere samles på ett sted. En antar også at risikoen for konflikt øker med graden av beboertetthet og samlokalisering. Evt. samlokalisering av kontor og undervisningslokaler med beboerbygg. Fordelen med samlokalisering er at beboere har kort vei til kontor og undervisning. Videre har ansatte kort vei til oppfølging av beboerne i bolig. Ulempene med samling av byggene er at tilgjengeligheten til ansatte kan bli for stor, dvs. at terskelen for å ta kontakt blir så liten at ansatte ikke får tid til å gjøre jobben sin. Lengre avstand krever gjerne bil og økte kjøreutgifter. Dette spares da ved en samlokalisering. Avstand Hva er akseptabel avstand fra sentrum og evt. undervisnings-/kontorbygg? Avstand er vanligvis en objektiv tallstørrelse som omsettes i reisetid. Avstand oppleves da selvsagt subjektiv forskjellig. For noen vil en gåtur på en kilometer oppleves helt greit, mens for andre er det uoverkommelig. Dersom man legger til grunn de aktuelle tomtene nevnt ovenfor, så er avstanden mellom ytterpunktene ca. 1,5 km (noe lenger dersom hus i Elveveien tas med (1,8 km)). Dvs. med «normalt» gå-tempo tar det ca minutter å gå strekningen. Fra ytterpunktene til sentrum er det ca. 500 meter, dvs. en tur på ca min. En antar at dette er avstander som må ansees akseptable. 6. Gjenbruk av bygningsmasse. Kontrakten med UDI er en 3 årsavtale med opsjon på ytterligere 3 år. Det ligger mulighet for gjensidig oppsigelse av driftsavtalen med 3 mnd. varsel. Problemstillingen med gjenbruk av bygningsmasse som kommunen eier, er derfor reell. De boligenhetene som kommunen eier er begge av slik standard at den tilfredsstiller de forskriftmessige krav til bolig. Det fordrer dog at bygningsmassen settes i stand i hht. TEK10. Begge boligenheter er foreløpig i slik stand at de kan selges til boligformål. Markedet for denne type boformål er relativt begrenset på tilbudssiden, så en antar at salg av byggene vil la seg gjennomføre. Alternativt kan de vurderes brukt til hybelhus, ombygd til leiligheter for salg eller utleie. Ombygging til leiligheter krever noe ombygging. Aspektet med gjenbruk må også legges til grunn når en vurderer plassering av byggene. Hvis kontor- /undervisningslokaler skal benyttes til næringsformål, bør disse ligge sentralt i sentrum, f.eks. på tomtealternativ A1. Hvis boligbyggene skal ombygges til leiligheter evt.benyttes til vil forhold som utsikt, uteområde, avstand til sentrum og andre fasiliteter mv., spille inn. 9