Kommunevegdagene Skilt og vedlikehold

Transkript

1 Kommunevegdagene Skilt og vedlikehold

2 Riktige skilt

3 Krav til skilter Permanente skilt - Håndbok N300: I Håndbok N300 - Skiltnormalen finnes detaljerte opplysninger om krav til det enkelte skilt. Håndbok N300 er inndelt i 5 deler (forskjellige skiltgrupper) i tillegg til en generell del (fellesbestemmelser). Vi anbefaler å bruke denne håndboken som oppslagsverk. Håndbok N300 finnes på www. vegvesen.no under fanen Fag. Arbeidsvarslingsskilt - Håndbok N301: Håndbok N301 Arbeid på og ved veg, tar for seg kravene til arbeidsvarsling, også innen skilting. Oversikt over skilt som skal ha gul-grønn fluoriserende bunnfarge finner du i Håndbok N301. Dette gjelder blant annet fareskilt, hastighetsreduksjon, markeringsskilt mm. Håndbok N301 finner du også på under fanen Fag.

4 Krav til skilter Håndbok N300 eller N301: Dersom det ikke er beskrevet spesielle krav til et skilt når det benyttes til arbeidsvarsling, gjelder de samme reglene som for permanent skilting, altså som beskrevet i Håndbok N300. Krav til utstyr - Håndbok R310: Håndbok R310 - Trafikksikkerhetsutstyr, beskriver de tekniske egenskapene/kravene. Her finner du beskrivelse av de forskjellige folietypene, om de enkelte platetypene osv. Håndbok V320 - planlegging og oppsetting av trafikkskilt: Håndbok V320 Planlegging og oppsetting av trafikkskilt er en viktig håndbok. Den kom i februar 2009 og tar for seg de fleste områder du som planlegger/skiltbestiller/montør har behov for å vite. Håndboken er ikke en normal, men en veileder.

5 Krav til skilter Parkeringsforskriften Ny parkeringsforskrift for privatrettslig vilkårsparkering er vedtatt av Samferdselsdepartementet og gjelder fra 1. januar Noen av endringen er blant annet enhetlig skilting, takster, sankskjoner og økte krav til universell utforming til fordel for forflytningshemmede som skal gjøre det enklere å forholde seg til regelverket. Skilter skal utformes med hvit bakgrunn og sort tekst.

6 Hvorfor trenger vi skilt? Vi har trafikkskilt fordi trafikantene først og fremst trenger informasjon når de ferdes på veien, og fordi samfunnet er avhengig av å kunne regulere trafikken på en sikker og effektiv måte. Trafikkskilt er derfor et viktig informasjons- og styringssystem for veitrafikken, og en del av trafikantenes daglige kjøreprosess. Trafikkskilt skal bidra til sikker ferdsel på veien, og informasjon som kommuniseres gjennom de ulike skilttypene skal resultere i en ønsket handling.

7 Hvorfor trenger vi skilt?

8 Krav til synbarhet og lesbarhet Skiltlesingen skal i de fleste tilfeller skje i løpet av få sekunder, og ofte under vanskelige kjøreforhold. For at et skilt skal kunne fylle sin oppgave i trafikken, må det til enhver tid (dag og natt, sommer og vinter, i all slags vær) være synbart og lesbart. Synbarhet: Skilt må kunne oppdages av trafikantene på tilstrekkelig stor avstand Lesbarhet: Skiltets budskap må kunne tolkes på tilstrekkelig lang avstand

9

10 Krav til trafikkskilt Skilt skal være retroreflekterende Alle trafikkskilt skal være retroreflekterende og fungere slik at de blir synlige i mørket ved hjelp av lys fra bilens lykter. Ordet retro betyr tilbake, og i denne sammenhengen betyr det at lyset blir sendt i en rett linje tilbake til utgangspunktet. Lyset fra lyktene på en bil sendes mot skiltet (belagt med refleksfolie), og dette lyset reflekteres i neste omgang tilbake igjen mot bilen. Denne formen for refleksjon kalles retrorefleksjon.

11 Praktisk skiltteori For å forstå hvordan skilt vil synes for trafikantene må følgende forhold vurderes: Mennesket: Visuell oppfattelse Alder (jo eldre du blir, jo mer lys trenger du) Oppfattelsesevne og reaksjonsevne Kjøretøy: Type kjøretøy gir avstand mellom lykt og fører (observasjonsvinkel) Type lykt (styrke/illuminans) Frontrutens gjennomsynbarhet

12 Praktisk skiltteori Vei: Kritisk leseavstand Hastighet Skiltstørrelse Budskapskompleksitet Skitne skilt Skiltplassering Innfallsvinkel Vi kan i forhold til skiltets synbarhet vanskelig gjøre noe med mennesket eller bilen, og må derfor forholde oss til vei. De mest avgjørende faktorene blir her observasjonsvinkel, innfallsvinkel, teksthøyder og skiltluminans /Refleksjon.

13 Refleksklasser Det er tre typer refleksfolie som benyttes på veiskilt i dag. Disse er klassifisert og har følgende egenskaper og garantitid: Klasse 1 Engineer Grade EG 8% reflekteres tilbake 7 års garanti Klasse 2 High Intensity Prismatic HIP 32% reflekteres tilbake 10 års garanti Klasse 3 Diamond Grade DG 58% reflekteres tilbake 12 års garanti Det er viktig å forstå at det er en vesentlig forskjell på egenskapene til de tre refleksklassene, og at refleksvalget får konsekvenser for hvordan opplevelsen (synbarhet og lesbarhet) blir for trafikanten.

14 Hovedretningslinjer 1. Det er ikke lov til å gå ned på refleksklasse i forhold til gjeldende tabell for minimumskrav (N300 håndbok) 2. Skilt montert på samme stolpe/mast skal ha samme refleksklasse. Den høyeste refleksklassen i skiltmontasjen skal alltid benyttes, dvs. at dersom ett av skiltene skal ha klasse 3, skal alle ha det 3. Skilt utsatt for stor grad av tilsmussing bør oppgraderes til klasse 3 4. For følgende to punkter kan det velges en høyere refleksklasse enn det minimumstabellen krever: a. På veier med mye trafikk (ved ÅDT over ), selv om det er landlige omgivelser b. På bymotorveier bør det brukes klasse 3 på sideplasserte visningsskilt 5. Det bør velges høyere refleksklasse på flerfeltsveier i bystrøk, dersom det er middels eller høy kompleksitet (konkurrerende lyskilder) og høyt fartsnivå 6. Det skal benyttes klasse 3 på skilt i tunneler der det ikke er belysning

15 Minimumskrav refleksklasser I håndboken er det en tabell som viser minimumskrav som gjelder for valg av refleksfolie til trafikkskilt. Tabellen angir hvilke skilttyper som skal være av klasse 1, klasse 2 eller klasse 3 i forhold til ulike omgivelser. Definisjonen av type omgivelser knyttes kun til bebyggelsens karakter, ikke hastighet og lysforhold.

16 Minimumskrav refleksklasser

17 Produksjon av skiltansikt Digital printing Tradisjonell produksjonsteknologi som tekstskjæring av symboler og silketrykk vil fortsatt eksistere men fremtiden er digital printede skilter. Fordelene med printede skilter er: Beskyttelse mot falming av farger Fargene er UV-herdet og motstandsdyktige. Et ekstra laminat med UV-filter gjør holdbarheten enda bedre. Beskyttelse mot brøyte/sprutskader For å unngå juling fra snøbrøyting, steinsprut og vaske skader gis skiltene et ekstra laminat med utvidet beskyttelse. Med UV-Digitalprint blir skiltet helt uten kanter som vaskedysen kan få tak i. Den nye teknologien gir høyere motstandsdyktighet mot slitasje/skader, mindre vaskeskader og mer holdbare farger.

18

19 Materialkrav Krav til utstyr - Håndbok R310: Håndbok R310 - Trafikksikkerhetsutstyr, beskriver de tekniske egenskapene/kravene. Her finner du beskrivelse av de forskjellige folietypene, om de enkelte platetypene osv. Overflatebehandling Skiltplaten må overflatebehandles på en slik måte at skiltets forventede levetid overholdes. Det må sikres en god vedheft mellom plate og folie. Anvendte metoder er eksempelvis kromatisering, klarlakk og eloksering/anodisering. Helse- og miljøfarlige stoffer skal ikke anvendes..

20 Materialkrav Utforming Spisse hjørner på plane plater eller på den side av flensen som vender bort fra trafikkskiltet skal avrundes med radius minst lik 20 mm. Avrundede hjørner er særlig viktig i områder hvor fotgjengere og syklister ferdes. På skilt med flere paneler (ekstruderte profiler) skal det være påmontert kantlister. Platetykkelsen i mm for ulike skilt og skiltgrupper er gitt i håndboken Krav til utstyr - Håndbok R310

21 Materialkrav

22 Vedlikehold av skilt For at et skilt skal kunne fylle sin oppgave i trafikken, må det til enhver tid (dag og natt, sommer og vinter, i all slags vær) være synbart og lesbart! Med synbarhet menes at skiltet må kunne oppdages av trafikantene på tilstrekkelig avstand Med lesbarhet menes at skiltets budskap må kunne tolkes på tilstrekkelig lang avstand Smuss og skitt hindrer refleksjon og ødelegger skiltets optikk. Et skittent skilt vil gi føreren dårligere reaksjonstid, noe som kan øke risikoen for ulykker. Grad av tilsmussing avhenger av skiltets plassering, fartsnivå og trafikkmengde.

23 Vedlikehold av skilt Renholdsfrekvens Det finnes ingen klare standarder for renholdsfrekvens ettersom dette er helt avhengig av skiltplassering (forskjellig praksis i Norge), fartsnivå og trafikkmengde. Det er større behov for å vaske skilt som er plassert i lav høyde nærme veien, enn skilt plassert høyt oppe og noen meter fra veien. Skilt skal vaskes etter behov når det er nødvendig for å opprettholde sikkerheten!

24 Vedlikehold av skilt Feilaktig renholdsmetode kan ødelegge skiltets overflate! En viktig huskeregel er at man bør behandle et skilt som man ville behandlet lakken på en bil, fordi: Riper i overflaten forstyrrer optikken og reduserer refleksjonen i mørket Et ripete skilt vil tiltrekke seg mer smuss, og vil være vanskeligere å vedlikeholde Sterke kjemikalier vil matte ned og løse opp overflaten For kraftig vanntrykk (høytrykkspyling) med feil vinkel, vil kunne ødelegge folien For høy temperatur, kan føre til at limstoffet slipper overflaten Renholdsanvisning ES anbefalinger for høytrykksspyling av trafikkskilt er som følger: Dysetrykk (maks 100 bar) Dysevinkel (90 på skiltet) Avstand (min. 50 cm) Vanntemperatur (maks 80 C) Vaskemiddel (ph 6 8)

25 SKILTFORNYING Hvorfor fornye skilt? Snitt alderen på skilter i norge er 18 år (2016) Et skiltansikt (refleksfolie med trykkfarge/tekstfolie) har begrenset levetid, og kan sammenlignes med malingen på bygninger, som også må fornyes med jevne mellomrom. Bakgrunnen for dette er at: Synbarhet og lesbarhet reduseres Farger som er utsatt for UV vil blekes over tid Skader fra hærverk, brøyting, vedlikehold og steinsprut vil redusere lesbarheten Retrorefleksjon (synbarhet i mørket) reduseres

26 SKILTFORNYING Fire kriterier for utskiftning av skilt Foruten de åpenbare kriteriene som utseende, at de ser friske ut både i overflate, farge og er uten sår, må man også vurdere hvordan skiltene fungerer i mørket. 1) Alder; levetiden på skilt avhenger av hvordan de er plassert i forhold til UV stråling og slitasje på overflaten. 3Ms garantier avhenger av folieklasse: Klasse 1, EG folie, 7 år Klasse 2, HIP folie, 10 år Klasse 3, DG3 folie, 12 år Alle skilt skal være utstyrt med initialer på skiltleverandør og produksjonsår. Dette gir en indikasjon på skiltets alder, og kan gi en ide om når skiltet er modent for utskifting.

27 SKILTFORNYING 2) Farger; dersom farger forringes vil lesbarheten reduseres. Blasse skilt skal skiftes! 3) Skader; skilt som er skadet vil raskere brytes ned, noe som igjen forringer lesbarhet. 4) Retrorefleksjon; skilt som tilsynelatende ser friske ut, kan være uten funksjon i mørket Minstekravene til retrorefleksjon avhenger av refleksklasse og farge. Cd/lux/m2 er måleenheten for hvor stor lysmengde et reflekterende skilt gir tilbake til bilfører.

28 SKILTFORNYING Utseende og alder Alle skilt vurderes fra år til år og skiftes ut etter en visuell vurdering: 1. Er skiltet lesbart og synlig i mørket? Nei! skift skiltet 2. Er fargen blass? Ja! Skift skiltet 3. Er mer en 10% av skiltet skadet? Ja! Skift skiltet

29 Privatrettslig skilting Pr. dags dato finnes det ingen skrevne regler for hva skiltmyndighetene tillater, men de største skiltprodusentene har utviklet en uskreven norm som er akseptert av myndighetene. Hva kreves av et privat skilt? Bakgrunnen for at man setter opp skilt på et privat område, er at det er problemer med å få publikum til å respektere lover og regler som gjelder for et tilsvarende offentlig område. Typiske eksempler er ulovlig parkering på gårdsplasser/boområder, unødvendig kjøring på privat vei, parkering foran utkjørsler/garasjer, unødvendig kjøring og parkering i borettslag osv. På offentlige områder blir dette regulert ved oppsetting av skilt som det er fattet vedtak for, og som derfor kan håndheves. For at man skal kunne håndheve tilsvarende praksis på private områder, må skiltenes ordlyd/symboler være juridisk korrekte og holdbare.

30 Privatrettslig skilting Budskapet må være forståelig og entydig. Det har vært flere rettsaker fordi det har vært tvil om håndhevingen har vært lovlig foretatt. Bakgrunnen har vært skilting som har vært ufullstendig og/eller ikke korrekte. For et privat område må en ha klart for seg om skiltingen skal håndheves, eller om det bare skal være for å skremme. Ordlyden er helt avgjørende for om en skal kunne håndheve skiltingen.

31 Privatrettslig skilting Hvem er skiltmyndighet for de enkelte skiltgrupper? For de skiltgrupper som vil være mest aktuelle for private områder er det Politiet som er den avgjørende skiltmyndigheten. Dette betyr at de kan pålegge at skiltene fjernes dersom de ikke tilfredsstiller kravene, eller at de blir fjernet uten varsel. De vanligste skiltene vil være Parkering forbudt, Stans forbudt,innkjøring forbudt, Forbudt for motorvogn og Forbudt for alle kjøretøyer. Hvem bestemmer på private områder? Selv om man eier eiendommen, kan man ikke uten videre sette opp de skilt en selv ønsker. Offentlige skilt vil ikke bli tillatt satt opp på private områder, med mindre det er fattet vedtak av skiltmyndigheten om nettopp dette. Dette betyr også at Politiet kan bestemme at et privat område skal skiltes og betraktes som et offentlig område. Dette kan gjelde borettslag, parkeringsplasser,sykehus osv.

32 På tide å gå