Tidlig innsats. Lærerutdanningskonferansen 2018 Hilde Dehnæs Hogsnes Høgskolen i Sørøst-Norge

Transkript

1 Tidlig innsats Hvordan kan et tettere samarbeid mellom barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen bidra til at barn erfarer sammenheng i overgangen fra barnehage til skole? Lærerutdanningskonferansen 2018 Hilde Dehnæs Hogsnes Høgskolen i Sørøst-Norge

2 Økt fokus på overganger Barnehagen Når barnet begynner i barnehagen Overganger innad i barnehagen Overganger mellom barnehage og skole Grunnskolen Overganger mellom barnehage og skole Overganger i opplæringsløpet

3 Minst fem dager av praksisopplæringen skal ha fokus på overgang barnehage-skole Barns utvikling, lek og læring Studentene har kunnskap om barns væremåter, omsorgs-, leke -og læringsbehov særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen og til overgangen barnehage/skole Språk, tekst og matematikk Minimum fem dager av praksisopplæringen legges til overgangen mellom barnehage og skole. Studenten skal ha inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, om sammenhengen i utdanningsløpet barnehage skole og om overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn Matematikk, emne 1 og 2 Naturfag

4 Det er barna som skal oppleve sammenheng i overgangene (KD, 2017). Barna skal ikke bare forberedes på skolestart. Skolen skal også forberede seg på barna (OECD, 2017a). Å inkludere barn som aktive deltakere i utviklingen av overgangespraksiser er utfordrende (Hogsnes & Moser, 2014; Hogsnes, 2016).

5 Ønsker er de viktigste drivkrefter til læring Hvordan kan vi hjelpe elevene til å identifisere utfordringer som er relevante for deres sosiale liv og sammen med elevene finne løsninger på disse (OECD, 2017b s ). Enhver erfaring tar opp i seg de erfaringer som går forut og forandrer samtidig kvaliteten på de erfaringer som følger etter. Brudd i erfaring innebærer at barna ikke får det ut av sine erfaringer som de kunne ha fått (Dewey, 1974; 2005). Evne til å stille spørsmål, utforske, og eksperimentere er viktig for dybdelæring (KD, 2018).

6 Muligheter i leke- og læringsmateriell Grenseobjekter befinner seg i og på tvers av settinger er gjenkjennelige for barna på tvers av settingene er fleksible i tolkninger og bruk (Akkerman & Bakker, 2011; Star & Griesemer, 1989) kan gi barn mulighet for aktiv deltakelse i konstruksjonen av sammenhenger

7 Barnas møte med klasserommet en illustrasjon. «Åh.den boka har vi i barnehagen. Den må jeg ta bilde av». «Å, ja», sier Martin, «få se». Thorvald legger boka på en pult, tar et bilde av forsida før han flytter seg og lar Martin få gjøre det samme. Han åpner boka, forteller hva som står der og tar bilde av siden. Slik fortsetter han og Martin til de har tatt bilder av alle sidene og gjenfortalt hele historien om Den lille larven aldri mett (Feltnotater, 2013).

8

9 Prosjektarbeidenes potensiale i overgangen

10 Det er ulike lesepraksiser i barnehage og skole Det barna savner mest i overgangen til skolen er å leke (Einarsdóttir, 2014; Corsaro & Molinari, 2000) Leken og det estetiske må stå sentralt i overgangen (Corsaro & Molinari, 2000)

11 Grenser og grenseoverganger Utfordringen er å skape muligheter for deltakelse og samarbeid på tvers. Mennesker søker etter måter å «kople seg på» og mobilisere på tvers av sosiale og kulturelle praksiser. Grenseoverganger representerer et stort læringspotensial - i vid forstand. Tosidige prosesser (Akkerman & Bakker, 2011)

12 Kommunikasjon for kontinuitet Overføring av skriftlig informasjon om enkeltbarn i overgangen fra barnehage til skole prioriteres, men hva brukes den til? Pedagogisk leder: Det jeg faktisk savner er et samarbeid, litt faglig utveksling Det har jeg lyst til. 1.klasselærer: Det er nyttig å vite hva seksårsgruppa i barnehagen har jobbet med. For det er veldig viktig for oss i skolen å gripe tak i.det hadde vært interessant å se hvilke temaer de har vært gjennom det siste barnehageåret. Akkurat det mangler litt Med en gang et skjema har blitt utarbeidet og blir et verktøy som benyttes i institusjonen, mer enn på tvers av institusjonene, synes evnen til å dekonstruere praksis å avta. Dialogen er vesentlig (Akkerman & Bakker, 2011 ). En pedagogisk leder: Vi får ikke til dette Det skjema er jo en start, men jeg kaller det ikke et samarbeid (Hogsnes & Moser, 2014)

13 To problemstillinger som er like aktuelle i dag (Bratholm & Tholin, 2003) 1) Hvordan skape en arena der både allmennlærerstudenter og førskolelærerstudenter ved egen høgskole får praksiserfaring med både skole og barnehage og de forskjellige lærerollene de møter der? 2) Hvordan legge tilrette for didaktiske møter for allmennlærerstudenter og førskolelærerstudenter som gjør dem kompetente for fremtidig samarbeid? Samarbeidslæring mellom førskole-og allmennlærerstudenter på studiestedet Praksis for studentene i barnehagene og skolene. Gruppearbeid på tvers, framlegg og drøftinger i plenum før og etter praksis. Gjensidig faglig utveksling var et hovedanliggende => En anerkjennelse av hverandres kompetanse!

14 Anbefalinger..på bakgrunn av erfaringer fra prosjektet og innspill fra studentene: Likeverdige vilkår, gjensidig utbytte i forhold til samarbeid Tydeliggjøre føringer i fagplaner Etablere og organisere parvise studentteam Utvide samabeidet på studiestedet relatert til utvalgte emner Organisere felles møter for studentgruppene og praksislærere i barnehage og skole (Bratholm og Tholin, 2003)

15 En positiv innstilling til fremtidige samarbeidspartnere og et tverrintstitusjonelt samspill bør legges allerede i studietiden. Studentene bør få praktiske erfaringer med samhandling og ikke bare foredrag om betydningen av det. Ut fra et sosiokulturelt læringssyn vil vi hevde at det er på den måten kunnskaper, holdninger og erfaringer kan bli internalisert. (Bratholm og Tholin, 2003, s.5)

16 Vi trenger mer kunnskap om utdanningsinstitusjonenes forståelser og praktisering av oppdraget om å gi studentene kunnskap om barns overgang fra barnehage til skole (se Lillejord m.fl., 2015) Muligheter i tverrprofesjonell samarbeidslæring (KD, ) Lærarutdanninga må ( ) ha fleire ulike møteplassar for samahandling og kunnskapsdeling for tilsette, studentar og yrkesfeltet på tvers av profesjonsgrensene, og dei må skape arenaer der studentane får utforske og øve på ( ) samhandling ( UHR, 2018)

17 I dag spør vi: 1) Hvilken kompetanse må en barnehagelærer og en grunnskolelærer ha for at barn skal kunne opplever gode overganger fra barnehage til skole? 2) Hvordan kan barnehagelærerutdanningen og grunnskolelærerutdanningen samarbeide om å gi studentene denne kompetansen?

18 Referanser Akkerman, S. F., & Bakker, A. (2011). Boundary Crossings and boundary objects. Review of Educational reseach, 81(2), Bratholm, B., & Tholin, K. R. (2004). Samarbeidslæring på tvers: en teoretisk og empirisk studie av didaktiske møter mellom førskolelærer- og allmennlærerstudenter på Høgskolen i Vestfold høsten 2003 (Vol. 10/2004). Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. Broström, S. (2013). Play as the main road in children's transition to school. In O. F. Lillemyr, S. Docket, & B. Perry (Eds.), Varied perspectives on play and learning: Theory and research on early years education (pp ). Charlotte, NC: Information Age Publishing. Corsaro, W., & Molinari, L. (2000). Priming Events and Italian Children's Transition from Preschool to Elementary School: Representations and Action. Social Psychology Quarterly, 63(1), Dewey, J. (1974). Erfaring og opdragelse. Oslo: Dreyer. Dewey, J. (2005). Demokrati og uddannelse. Århus: Forlaget Klim. Einarsdóttir, J (2014) Play and Literacy: A Collaborative action research project in preschool. Scandinavian journal of education and research. Vol.58(1), p McGraw-Hill. Hogsnes, H. D., & Moser, T. (2014). Forståelser av gode overganger og opplevelse av sammenheng mellom barnehage, skole og sfo. Nordisk barnehageforskning, 7. Hogsnes, H.D. (2016) Kontinuitet og diskontinuitet i barns overgang fra barnehage til skolefritidsordning og skole. En multimetodisk studie av pedagogers og sfo- lederes prioriteringer av tiltak og barns erfaringer med kontinuitet og diskontinuitet. Ph.d.avhandling. Kongsberg: Høgskolen i Sørøst-Norge. Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. St.meld nr. 13. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

19 Kunnskapsdepartementet (2016) Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanninga, 1-7. Kunnskapsdepartementet (2012) Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanninga. Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K., Ruud, E., & Freyr, T. (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning. Peters, S. (2010). Literature Review: Transition from Early Childhood Education to School. Report to the Ministry of Education. Wellington: Ministry of Education, New Zealand. Star, S. L., & Griesemer, J. R. (1989). Institutional Ecology, 'Translations' and Boundary Objects: Amateurs and Professionals in Berkeley's Museum of Vertebrate Zoology, Social Studies of Science, 19(3), Universitets- og høgskolerådet (2018). Felleskapittel Nasjonale retningslinjer for lærerutdanningane. Høringsutkast. Universitets- og høgskolerådet (2016) Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen. Universitets- og høgskolerådet (2012) Forskrift om Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen.