Bloggerne. Sluttrapport

Transkript

1 Bloggerne Sluttrapport

2 Bloggerne Sluttrapport Målsetning, målgruppe og bakgrunn for prosjektet I dette prosjektet opprettet vi en bloggside på nett drevet av likepersoner som deler kvalitetssikret erfaringskompetanse. Grunnen til at vi ville gjøre dette var at vi så at mange med epilepsi og pårørende hadde behov for å høre fra andre med personlig erfaring med sykdommen. Epilepsi er en diagnose som kan vende opp ned på hverdagen, og hvor det ikke alltid er lett å vite hvordan man skal få dagliglivet tilbake i balanse. Dette gjelder særlig når man er ny med diagnosen. Ideelt sett, burde håndtering av dagligliv med epilepsi være et tema som omtales og veiledes i helsevesenet, men slik er det dessverre ikke i dag. Møter med nevrologer er som regel korte, og handler først og fremst om utredning og medikamentell behandling. Samtaler med epilepsisykepleiere er også et sjeldent tilbud, så da er det få nydiagnostiserte som får veiledning i hvilke utfordringer som er vanlige ved epilepsi, og hvordan man kan mestre dem til daglig. I mangel på god offisiell informasjon om livet med epilepsi, har enkeltpersoner startet en rekke grupper på facebook og private bloggsider de siste årene. Dette er deling av erfaringskompetanse, som naturligvis ofte er til det gode. En stor utfordring med slike sider er imidlertid at det kan være vanskelig for uerfarne besøkende å vurdere kvalitetene på rådene som gis. En tilbakemelding vi ofte får er at det gis tvilsomme medisinske råd på sviktende grunnlag, eller at mestringsperspektivet må vike til fordel for frustrasjon og misnøye hos formidlerne. Ved å ha en bloggside hvor vi selv har redaktøransvar, vil vi gi noe til alle de som ønsker å lese om andres erfaringer, samtidig som vi kan forsikre leseren om at innleggene er gjennomgått, og at de ikke får villedende informasjon. Bloggerne er faste frivillige skribenter tilknyttet Epilepsiforbundet, og gjesteskribenter ved anledning. Målet for spredning var å ha unike besøkende det første året. Gjennomføring Første element i prosjektet var å sette opp den tekniske løsningen for bloggen. Som beskrevet i prosjektbeskrivelsen, ble dette gjort på et underdomene til vår nettside, epilepsi.no. Det ble gjennomført av nettsideleverandøren Imaker, som også har designet resten av epilepsi.no. Bloggen fikk et annet oppsett enn resten av nettsidene, rett og slett for å få den til å se mer «blogg-aktig» ut. Vi byttet også om på temafargene fra resten av epilepsi.no, for å skille det litt ut fra det øvrige innholdet. Side 2

3 Den opprinnelige fremdriftsplanen var å først velge ut skribenter, så gi dem opplæring, og produsere innhold. Lansering av bloggen skulle først skje i april Vi fant imidlertid fort ut at dette var en unødvendig oppstyltet prosess som kunne gjøres mer smidig. Vi fikk nemlig raskt tak i en liten gruppe skribenter som var godt egnet til å skrive for oss, og som hadde noe på hjertet der og da. Vi fant det lite formålstjenlig å skulle be disse avvente med engasjementet sitt til april. Derfor lanserte vi bloggen kort tid etter at den var ferdig designet, og jobbet med å få inn nye faste bloggere parallelt med at vi arbeidet med innleggene til de 4-5 bloggerne vi hadde. Første blogginnlegg ble publisert 27. oktober 2017, og var skrevet av Åshild Holt Lona. Hun er mor til en jente med MPEI, en svært alvorlig epilepsitype som debuterer i spedbarnsalderen. Innlegget handlet om hvor vanskelig det var å finne diagnosen til datteren, når blant annet barnelegen hevdet hardnakket at spedbarn ikke får epilepsi. Dette innlegget alene har blitt lest 814 ganger. Som følge av den gradvise rekrutteringen av frivillige, valgte vi også å satse på personlig oppfølging og opplæring av hver enkelt blogger, fremfor et samlet kurs. Dette viste seg også å være mindre ressurskrevende, da mye kunne gjøres over telefon og mail. Ved behov, møttes man imidlertid ansikt til ansikt for oppfølging. Frem mot sommeren 2018 bygget vi opp skribentbasen, slik at vi ved slutten av prosjektperioden hadde åtte faste bloggere. Disse har skrevet om temaer som arbeidslivet med epilepsi, ungdomstid, å være pårørende, og mange har fortalt sin epilepsihistorie. Mange av innleggene har engasjert veldig. Kari Odnes innlegg «De usynlige kampene» (om kognitiv svikt) har blitt klikket inn på over ganger, hvorav er unike lesere. Ida Zachariassens innlegg «Ida er sykepleier med førstehånds epilepsikompetanse» har hatt over unike lesere. Det har også vært gjestebloggere som har skrevet for oss i løpet av prosjektperioden. Disse har vært av litt høyere litterær kvalitet enn de øvrige innleggene, da et er skrevet av en journalist og et er skrevet av en person som skriver noveller og skjønnlitterære tekster. I søknaden beskrev vi en målsetning om at det skulle publiseres nye innlegg hver uke i prosjektperioden. Vi har hatt nye innlegg omtrent annenhver uke, men til gjengjeld startet vi opp med publisering tidligere enn forutsatt. Alt i alt, har det vært 17 innlegg på bloggen i prosjektperioden. Det var lagt inn midler til annonsering av bloggen i det opprinnelige budsjettet. Dette er imidlertid ikke gjort. Som følge av dette, samt mindre ressurskrevende opplæring av bloggerne, gjenstår det midler i prosjektet, som vil bli tilbakebetalt. Beskrivelse av resultat og effektmål Ved slutten av prosjektperioden har vi en godt besøkt blogg med åtte faste bloggere, Side 3

4 og to gjestebloggere så langt. Det uttrykte målet var å få i overkant av 10 faste bloggere. Det fikk vi ikke til i løpet av prosjektperioden, men er ikke i tvil om at vi vil oppnå dette i løpet av relativt kort tid. Når det gjelder besøk, engasjement og spredning, har vi nådd målene våre, og mer til. I søknaden beskrev vi et mål om å ha unike besøk i løpet av det første året. Fasit etter prosjektperioden er unike besøk. Vel så viktig, er varigheten av oppholdene på artiklene. Gjennomsnittlig besøkstid på de ulike artiklene er mellom 3 og 5,5 minutter. Det viser at folk faktisk tar seg tid til å lese innleggene fra topp til bunn, og er en indikator på at vi har truffet målgruppen godt. Et hovedpoeng med å ha bloggen som en underside av epilepsi.no, var å være tydelige på at bloggen er noe Norsk Epilepsiforbund kan stå inne for redaksjonelt. Det mener vi har fungert i tråd med intensjonen. Prosjektleder har vært aktiv som redaktør, for å sikre at innleggene er mestringsorienterte, korrekte og i tråd med vårt verdigrunnlag. En ting vi imidlertid kan ha undervurdert, er hvor tidkrevende denne redaktørjobben er. Dette handler ikke først og fremst om at bloggerne sender inn forslag som er i konflikt med organisasjonens verdier, men at vi må få teksten til å passe inn i et format: å kommunisere med bloggerne, gi tilbakemelding på tekster, korrekturlese, få inn bilder i breddeformat som passer innlegget, osv.. Redaktørjobben er også kontinuerlige oppgave, som skal følges opp, også etter prosjektperioden. Vi opplever imidlertid at graden av engasjement som skapes av bloggen rettferdiggjør ressursbehovet. En annen ting vi ikke tok tilstrekkelig høyde for, er idetørke. Erfaringen vår nå tilsier at det som regel går ganske greit å komme med ideer til to gode innlegg, men at det fort stopper der. Derfor tenker vi at vi bør ha flere bloggere, og jobbe mer for å videreutvikle de bloggerne vi har. Det er opp til bloggredaktør å prøve å hjelpe til med ideer og sammen jobbe frem en tekst, slik det er nå. Oppsummering og videre planer Norsk Epilepsiforbund har etablert en blogg hvor skribentene er likepersoner og administrasjonen har redaktøransvar. Vi har en gruppe på åtte faste bloggere, som har skrevet 17 innlegg i løpet av prosjektperioden. Bloggen er besøkt av over personer. I gjennomføringen ble det gjort noen endringer fra opprinnelig plan, som gjorde at bloggen ble lansert tidligere i prosjektforløpet enn planlagt, og opplæringskurset ble erstattet av personlig oppfølging av den enkelte blogger etter hvert som de ble rekruttert. Ved slutten av prosjektperioden så vi at det var behov for flere faste bloggere, og vi jobber nå for å få disse på plass. En ny Side 4

5 blogger har kommet til i ettertid, men ennå ikke skrevet noe innlegg. I tillegg, ser vi at vi må gjøre noe for å unngå idétørke hos våre eksisterende bloggere, og for å opprettholde engasjementet over tid. Derfor har vi nå planlagt en inspirasjonssamling for bloggergruppen til slutten av november. Der vil blant annet Lars Aarønæs, ansvarlig redaktør for =Oslo, komme for å snakke om fortellerteknikk og det å bygge en god historie. Dina Pedersen, kommunikasjonsrådgiver i Aleris, skal snakke om bloggformatet mer spesifikt, og det å skrive for nett. I tillegg, vil det være innlegg fra administrasjonen, og satt av tid til ideutveksling og planlegging. At vi valgte å ikke avholde introduksjonskurs for bloggerne, men heller holder en samling nå etter prosjektperioden, kan kanskje virke litt selvmotsigende, men vi mener at det er riktig valg for bloggens del. Det er bedre å respondere på behov etter hvert som de oppstår enn å holde beinhardt på det man hadde sett for seg i forkant. Trolig, vil vi også måtte holde flere slike samlinger i fremtiden, etter hvert som nye frivillige kommer til og folk kan trenge litt fornyet inspirasjon. Bloggen skal drives videre innenfor Norsk Epilepsiforbunds vanlige driftsbudsjett. Vårt mål er at den minst skal holde seg på dagens nivå, men gjerne vokse videre. Side 5