FA u N A NORSK ZOOLOOISK FORENINOS TIDSSKRIFT

Transkript

1 NORSK ZOOLOGISK FORENING har som formal FA u N A NORSK ZOOLOOISK FORENINOS TIDSSKRIFT - a were bindeledd mellom vart lands zoologer og zoologisk interesserte, - a fremme interesser.. for zoologisk forskning og undervisning. a 0ke det alminnelige kjennskap til Norges dyreliv og bidra aktivt til dets utforskning. Medlemmer far ti1sendt foreningens tidsskrift, FAUNA, - som utkommer med 4 hefter i aret. - Lokalforeningene i Oslo og Trondheirn arrangerer m0ter, ekskursjoner og kurser. AIle zoologisk interesserte kan bli medlem ogsa skoler, biblioteker og andre institusjoner. Kontingenten er kr. 10,00 pro ar (sko1eungdom og studerende kr. 5,00). Med1emmer av Oslo-avdelingen betaler kr. 2,00 i tiljegg. Kontingentinnbeta1ing skjer pro postgirokonto nr Kjenner De noen som kanskje vii bli medlem? Send oss navn og adresse og vi sender gratis pr0ve.hefte av FAUNA Adr.: NOR S K ZOO LOG I S K FOR E N I N G UNI V ERSITETET - BLIN D ERN 0stensjevann. ekskursjonsfelt for Universitetet i Oslo og Osloskolene INN HOLD OM 0STENSJ0VANN I OSLO OG FAUNAEN DER. Av Jan 0 k!and. EI MERKELEG PATTEDYRFAUNA SOM BL0MDE OPP OG D0DE UT I S0R-AMERIKA. Av Rasmus Lyngnes. ALF DANNEVIG, A v ETl1ng SiveTtsen. SMANOT~ER. BOKANMELDELSER. FORENINGSMEDDELELSER. J. Steenberg & Co. Bokt rykkeri. Drammen Arg Hefte 4.

2 FA u N A NORSK ZOOLOGISK FORENINGS TIDSSKRIFT FAUNA Foreningen har fremdeles alle eldre arganger av FAUN A pa lager, Disse selges t il medlemmer for Kr pr. hefte. For ikke med1emmer kommer portotillegg Adresse: Norsk zoologisk forening, Universitetet, Blindern. ARG. 14 HEFTE UTGITT AV NORSK ZOOLOGISK FORENING Foreningens adresse er: Universitetet, Blindern Ansvarlig redaktsisr: Universitetslektor dr. philos. Rolf Vik Redaksjonssekretaer: Preparant Inger Saetren Redaksjonskomite: Fors ksleder Alf Bakke, redakt r Ragnar Frislid, lektor Carl M lbach-petersen, forssisksleder Leiv Rosseland og konservator Johan F. Willgohs., Norsk zoologisk forenings dyrenavnkomite har utarbeidet: NORSKE DYRENAVN A. VIRVELDYR Heftet kom som bilag til «Fauna» nr. 1/1961 og inneholder de navn pl\ fisk, padder, krypdyr, fugl og pattedyr som anbefales anvendt i artikler som behandler hvirveldyr fra var fauna. De korrekte latinske navn pa hver art foruten navneregister er ogsa tatt med. Heftet er pl\ 57 sider og b~r eies av enhver skole, avisredaksjon, skribent og ethvert forlag. Heftet koster kr. 3,00 + porto. Adresse: Norsk zoologisk forening, Universitetet, Blindern. Om 0stensj0vann i Oslo og faunaen cler Av Jan 0kland Innenfor Oslos bygrense, bare ca. 5 km i s0r-0stlig retning fra Stortorget, ligger 0stensj0vann. Innsj0en er kjent for sin rike flora og fauna, og det er a hape at denne lokaliteten, som i en arrekke har va:rt brukt i zoologi- og botanikk-undervisningen bade ved Universitetet i Oslo og ved skoler i he1e Oslo-omradet, ikke kommer til a bli 0delagt av menneskelige inngrep. Vannet er ogsa omtalt av Erik Nyb0 i Ekskursjonsbok for Oslo og omegn (Oslo 1952). Til tross for store boligstf0k i merheten kan man fremdeles foreta fredelige vandringer langs bredden av vannet, og det rike fuglelivet synes enda a vrere i god behold. Siden 1953 har forfatteren bes0kt vannet gjentatte ganger, delvis i forbindelse med studentekskursjoner, og mindre deler av det materiale av ferskvannsdyr som denne artikkelen bygger pa, er innsamlet av studenter. Selve innsj0en er lang og smal, lengden er ca m og bredden varierer fra ca. 100 til ca. 300 ffi. Lengde

3 aksen er orientert omtrent nord-syd, og vannflaten ligger 105 m.o.h. Et kart over vannets dybdeforhold og bunnens beskaffenhet (Aker Vann- og Kloakkvesen 1938) viser at den st0rste dybden bare er ca. 3 m, og bunnen bestar vesentlig av 10st slam og andre avleiringer av mange meters tykkelse. Forst meget langt nede i disse avleiringer treffer en pa fast fiellgrunn. Geologisk sett bestar fjellgrunnen a\' grunnfjellsbergarter, vesentlig gneis, slik at det hovedsakelig er de utstrakte kvartrere avsetninger av marin leire som danner naturgrunnlaget for vannets nreringsrikdom, og som skaper grobunn for den frodige planteveksten langs land. Innsjoen er for en stor del omgitt av dyrket mark, noe som selvsagt ogsa bidrar til a 0ke vannets nreringsinnhold. Dessuten er det en del kloakkforurensning ved utl0pet i nordenden, samtidig som noen sma ti1l0p fra ost ogsa gir inntrykk av a vrere kloakkholdige. Den nordre halvpart av innsj0en st0ter i vest opp til en bratt kolle som hever seg ca. 50 meter over vann laten. Kollen har vakre partier med gran- og furuskog. Fotografiet pa fig. 1 er tau fra denne kollen, og fig. 2 viser litt av stranden nedenfor. Fig. 2. I ve):(etasjonsbeltet langs nord vest /:rredden finnes bl.a. takr0r (P hragm ites comrnunls) og smai dunkjcvle (Typha angusufolia). Idette omradet forekommer ogsa noe stelnstrand. Bildet er tatt rnot S0H:!St. Foto: 8/ (J. 0.). Fig. 1. 0Stensj0vann er omgitl av wgcrasjonsbelter. Vi ser hcr s",rouer {ra kollen nord vest for vannel. Foro: 9/ (J. 0.). I den senere tid har bebyggelsen stadig rykket nrermere vannet. Dette er srerlig pafallende i s0r-vest, der det er omrader med rekkehus og st0rre boligblokker noe lenger borte. Arealene nrer stranden har heldigvis hittil sluppet bebyggelse. Langs alle deler a\' vannet finnes tette vegetasjonsbelter. Bredden er ofte utformet som en flyte-torv av sammenfiltrete plantedeler, et tegn pa at vannet langsomt gror igjen; dette er spesielt tilfelle i vannets sondre del. Nedenfor den bratte kollen i nord-vest er det partier med steinstrand i tillegg til vegetasjonsbeltene. Denne mere varierte utforming av bredden gjor den nordre del av vannet mest skikket til ekskursjonsomrade, samtidig som det her ogsa er relativt lett a komme helt ned til vannet. Dessuten har Nordstrand ]eger- og Fiskerforening bygget en instruksi'onsbrygge omtrent midt pa vestsiden av vannet, og bryggen er godt egnet som utgangspunkt for unders0kelser over faunaen pa litt dypere vann. Sor for bryggen er det et par grunne dammer som star i delvis forbindelse med selve innsjoen. Disse dammene inneholder et rikt dyreliv

4 Vegetasjonsbeltene langs land bestar av mannsh0ye arter som takt0r (Phragmites communis Trin.), smal og brei dunkjevle (Typha angustifolia L. og T. latifolia L.), kjempes0tgress (elvekonge) (Glyceria maxima (Hartm.) Holmb.) og sj0sivaks (Scirpus lacustris L.), og av lavere former som sverdlilje (Iris pseudacorus L.), kalmusrot (Acorus calamus L.), myrkongle (Catla palustris L.), kattehale (Lythrum salicaria L.), kjempepiggknopp (Sparaganium ramosum Huds.), elvesnelle (Equisetum fluviatile L.), vassgro (Alisma plantagoaquatica L.) og slyngs0tvier (Solanum dulcamara L.). Her finnes ogsa den meget giftige selsnepe (Cicuta virosa L.). Av flytebladsplantene er gul n0kkerose (Nuphar luteum (L.)), vanlig tj0nnaks (Potamogeton natans L.) og flyteformen av vass-slirekne (Polygonum amphibium L.) tilstede, og av flytere andemat-arter (Lemna minor L. og L. polyrrhiza L.). Det er i den s0ndre del av vannet vi finner de st0rste mengder av flytebladsplanter. Helt nedsenket under overflaten forekommer vasspest (Elodea canadensis Rich.) og homblad (Ceratophyltum demersum L.). I tabell 1 er stillet sammen en del hydrografiske observasjoner. Verdiene for total hardhet gjenspeiler vannets innhold av kalksalter, og viser at 0stensj0vann ligger pa grensen mellom de middels kalkholdige og de kalkrike innsj0er. Vanligvis er det slik at kalksaltene dominerer i innsj0enes totale ionemengde, og swrrelsen av den elektrolytiske ledningsevne (x 18) er derfor i vesentlig Tabell 1. Hydrografiske observasjoner fra 0stensj0vann. Vannpr0vene er tatt i overflaten ca. 10 m fra land. Dato 20. september april juli september 1961 I Temp., x 18 1 Total hard c 10-' het dh* 1,5 21,S 15,0 177,8 155,4 2,20 3,70 3,50 I CaO I MgO I mg/! mg/l 30,0 25,0 5,0 7,2 ph 6,6 6,4 8,8< 6,9 * Tyske hardhetsgrader, 1 = 10 mg "CaO"/!. Den lave hardhetsverdi fra april 1955 skyldes fortynning med smeltevann fra sne og is. grad betin get av vannets kalkinnhold. Sammenholder en imidlertid verdiene for ledningsevne og kalkinnhold i 0stensj0vann, viser det seg at innsj0en har en meget h0yere ledningsevne enn hva man skulle vente pa basis av kalkinnholdet. Dette tyder pi\. at 0stensj0vann i forhold til innholdet av kalksalter har en st0rre mengde av andre oppl0ste stoffer enn det som er vanlig. Planktonalger setter ofte en gr0nn farge pi\. vannet, og om sommeren er vanligvis vannet helt uklart, slik at en blank gjenstand eller en lys hov forsvinner ut av syne h vis den senkes ned omtrent en halv meter under overflaten. Vi skal sa ta for oss visse faunistiske trekk. Hovedvekten vil bli lagt pa d"yr man kan finne pa relativt grunt vann, f.eks. ved a ta opp stokker og stein og se hva som sitter pa undersiden, eller ved a bruke en stangsil eller hov som samleredskap. 1. Snegler (Gastropoda). Fra Norge kjenner vi i alt 27 arter ferskvanns-snegler, og av disse er hele 12 arter pavist i 0stensj0vann. Et antah av 12 arter fra en enkelt innsj0 synes i\. representere det maksimale i Norge. Det st0rste artsantah forekommer pa 0stlandet, og her utf0rte forfatteren i en regional unders0kelse av 542 innsj0er. Foruten i 0stensj0vann ble det pavist 12 arter i Frognertjern som ligger 5 km 0st for Hamar. Vurderer man artssammensetningen i Frognertjern i relasjon til de arter som finnes i distriktene rundt, synes det lite sannsynlig at artstallet i tjernet vil stige selv om man underkaster det en meget grundig unders0kelse. Dessuten er Frognertjern relativt lite, bare ca. 300 m langt, slik at tjernet allerede na er forholdsmessig bedre unders0kt enn det meget st0rre 0stensj0vann. Vurderer en derimot artssammensetningen av snegler i 0stensj0vann i relasjon til de snegle-arter som finnes i distriktene rundt, er det ikke utelukket at en grundig unders0kelse av vannet ville kunne bringe enda 1-3 arter for dagen, nemlig Lymnaea truncatula (Mull.), og muligens Lymnaea glabra (Mull.) og Aplexa hypnorum (L.). Disse arter er scerlig knyttet til gr0fter, pytter og andre steder som har tendens til a t0rke inn om sommeren, men de forekommer ogsa langs bredden av innsj0er

5 I foretok forfatteren en spesialunders0kelse av Borrevann ved Horten, og denne innsj0en viste seg ogsa a inneholde 12 arter ferskvanns-snegler (under den regionale unders0kelse ble det bare pavist 10 arter). Av de 3 norske innsj0er som vi na vet inneholder 12 arter ferskvanns-snegler, er det imidlertid bare 0stensj0vann i Oslo som med sa:rlig grunn kan mistenkes for a inneholde enda Rere arter. I 0stensj0vann finner vi f0lgende 12 arter (fig. 3): A. Lungesnegler (Pulmonata). Alle de oppf0rte arter av denne gruppen tilh0rer naturlig nok ferskvanns-iungesneglene (Basommatophora). 1. Familie: Lymnaeidae. Damsnegler. Lymnaea stagnalis (L.). Stor damsnegl. L)'mnaea peregra (Mul1.). Alminnelig damsneg1. Lymnaea palustris (Mull.). 2. Familie: Physidae. Physa fontinalis (L.). Bla:resnegl. 3. Familie: Planorbidae. Skivesnegler (<<Posthornsnegler»). Planorbarius corneus (L.). Stor skivesnegl. Bathyomphalus contortus (L.). «Rem-snegl». Qyraulus acronicus (Ferussac). Alminnelig skivesnegl. Qyraulus crista (L.). «Ribbe-snegl». Hippeutis complanatus (L.). 4. Familie: Ancylidae. Acroloxus lacustris (L.). B. Forgjellesnegler (Prosobranchiata). 5. Familie : Valvatidae. Valvata cristata Mull. Valvata piscinalis (Mul1.). I det f0lgende vii noen korte kommentarer bli knyttet til hver enkelt av snegle-artene i 0stensj0vann: Lymnaea stagnalis. Stor damsneg1. (Fig. 3 A). I 0stensj0vann blir skallene opp til ca. 58 mm h0ye. Arten forekommer i vegetasjonsbeltene langs alle deler av innsj0en, gjerne pa steder som har forbindelse ut mot apent vann. I S0r-Norge finnes den store damsneglen utbredt pa 0stlandet, 126 I.()~I M (\ l~ (, \:,, 20MM ( f ' ~ )' 5MM (1 / 5MM,,"\ ~}':i ~_.. I :..; ) ~ j, '\l. \.._..: \. '-- " A 20MM :' ~(/ ' B ~ ~1 en c o E "" : ~ U l \ ",.. I ~ ~ c:::o 5M J ~ F G c;;;:c l ~ ~ K L «""~: ;;t). f ta t i ; ~ ~ Fig. 3. FeTskvanns sneglene i 0stensj0vann. A: Lymnaea stagnalis (stor damsnegl). B: L peregra (alminndig damsnegl), C: L palustris, D: Physa fontinalis (blceresnegl), E: Planorbarius corneus (stoy skivesnegl), F: Bathyomphalus contortus (<<rem.sneg!»), G: Gyraulus acronicus (alminnelig skivesnegl), H: G. crista (<<ribbe.sneg!»), I: Hi ppeutis comp!anatus, J: AC1'o!oxus lacustris, K: Va!vata cris tata, L: V. piscina!is. 127

6 nord for en linje 0rje (0stfold)- Fiskum (Buskerud), og.ost for linjen Fiskum- nordre del a" Gudbrandsdalen. Grunnen til at L stagnalis ikke finnes sor og vest for ovennevnte omrade er muligens at den ikke har fatt anledning til a spre seg dit. F.eks. burde miljoforholdene mange steder i Vestfold vrere gunstige for arten. I till egg til forekomstene i Sor-Norge finnes arten ogsa i Finnmark Lymnaea peregra. Alminnelig damsnegl. (Fig. 3 B). De storste undersokte skall fra 0stensjovann var 25 mm hoye. Denne arten forekommer srerlig ytterst i vegetasjonsbeltene euer andre steder ut mot apent vanni den er f.eks. alminnelig pa pelene til Nordstrand Jeger- og Fiskerforenings instruksjonsbrygge. Former med stor skallapning, slike som vi nnner i 0stensjovann, er gjerne knyttet til innsjoer. I mindre vannansamlinger som grofter og myrer vii skallformen vanligvis vrere en helt annen, mer lik Lymnaea palustris avbildet pa ng. 3C. Lperegra er en av yare mest alminnelige ferskvannssnegler, den forekommer over hele landet, ogsa i hoyfjellsregioner. Lymnaea palustris. (Fig. 3 C). I 0stensjovann synes denne arten bare a bli opp til 15 mm hoy. Den forekommer noe spredt langs bredden og er mest alminnelig pa ganske grunt vann euer oversvommete omrader langs land. L palustris finnes f.eks. i dammene sor for lilstruksjonsbryggen. I Sor-Norge er den mest alminnelig i de sor-ostre deler, men arten nnnes ogsa i Troms og Finnmark. Physo fontinalis. mreresnegl (Fig. 3 D) Det storste skall fra 0stensjovann var 10,8 mm hoyt. Arten kjennes lett fra damsneglene ved at den er venstredreiet, dvs. at skallapningen vender til venstre nar skallet holdes som vist pa figuren. P. fontinatis cr en a\- de mest alminnelige snegler langs bredden av 0stensjovann. Ellers nnnes arten i de sor-0stre deler av Norge, fra Mjosa til Skien. Planorbaritls cornetts. Stor skivesnegl. (Fig. 3 E). Skallene i 0stensjovann blit 0PP til 27 mm i diameter. Arten cr alminnelig i aile deler, -128 (,' av vannet. Den store skivesneglen er utsatt j Oslo-omradet noe for 1897, og forekommer na foruten i 0:.;tensjovann bade i dammene i Frognerparken og i dammen i Toyenparken. Jeg har ogsa funnet den store skivesneglen i en dam ved Kragero og i Kristiansborgsvann i Bergen. Disse forekomster skyldes sikkert ogsa at den er blitt satt ut, det kan f.eks. nevnes at Joh. Tidemand-Ruud, som omtaler at arten er inplantert i Oslo-omradet, bodde i Krager0 i mange ar. Bathyomphalus contortus. (Fig. 3 F). De storste undersokte skull fra 0stensjovann var 4,5 mm i diameter. Av form og farge kan skallet minne om en sammenrullet mork lrer-rem i miniatyr, og som et passende norsk navn kan derfor foreslaes «rem-snegl». Arten er meget alminnelig i vegetasjonsbeltene langs bredden av 0stensjovann. For ovrig er den alminnelig utbredt pa 0stlandet, og ellers kjent fra storre deler av Norge. Qyraultls acronictts. Alminnelig skivesnegl. (Fig. 3 G). I 0stensjovann blir skallene opp til 7 mm i diameter. Langs skallets periferi nnnes ofte en tynn hinneliknende bremo Arten nnnes f.eks. i dammene sor for instruksjonsbryggen, og langs bredden i den sondre del av vannet. Systematisk sett er den vanskelig a avgrense fra den merstaenc" Qyraultls albus (Mull.). Q. acronicus er var alminneligste skivesnegl, den forekommer over hele landet, ogsa i hoyfjellsstrok. Qyraulus crista (Fig. 3 H). Dette er var minste ferskvanns-snegl, de storste eksemplarer fra 0stensjovann var bare 2,3 mm i diameter. Pa grunn av sin beskjedne storrelse er den lett a overse, og bare noen ganske fa eksemplarer er blitt funnet i vegetasjonsbeltene langs bredden av 0stensjovann. Skallet er vanligvis forsynt med ribbeliknende forhoyninger pa tvers av vindingene, og et passende norsk navn kunne derfor vrere «ribbe-snegl». I Norge er Q. crista vesentlig bundet til kalkfjel1 eher marin leire. Den er mest alminnelig pa 0stlandet og rundt kysten til Bergen, men forekommer nord til Finnmark. ~2 <;

7 dippeutis complanatus. (Fig. 3 I). Den storste diameter pa skall fra 0stensjovann var 4,7 mm. Arten forekommer seerlig ut mot dypere vann. Utbredt i deler av Sor-Norge. Acroloxus lacustris. (Fig. 3 J). Vi legger merke til at skallet mangler vindinger. I 0stensjovann blir skallene 0PP til 6,5 mm lange. Arten er meget alminnelig pa underlag a\' stein, stokker og levende eller dod vegetasjon. Forekommer ellers i deler av Sor-Norge. Valvata cristata. (Fig. 3 K). 1 0stensjovann blir : lnilene opp til 3,6 mm i diameter. Bade denne arten og den neste har en rund skall-munning som kan lukkes med lokk (operculum). V. cristata er seerlig alminnelig mot noe dypere vann, men!<an ogsa forekomme pa grunt vann. Utbredelsen i Norge omfatter vesentlig de sor-ostligste deler (Gudbrandsdalen til Arendal), men arten nnnes ogsa pa Jeeren. Valvata piscina!is. (Fig. 3 L). Skallhoyde i 0stensjovann vanligvis under 4,7 mm. Arten forekommer nesten utelukkende pa dypt vann, anslagsvis fra en halv meter og nedover. Den er utbredt i deler av Sor- og Nord-Norge. Hva er sa grunnen til at vi finner sa pass mange sneglearter 0stensjovann? Dette sporsmal omfatter to problemomrader, (1) i hvilken grad miljoforholdene i 0stensjovann er gunstige for ferskvanns-snegler, og (2) hvilke muligheter sneglene har hatt for a kunne spre seg dit etter istiden. La oss forst se pa miljoforholdene. Innsjoen ligger i et omrade med forholdsvis lang sommer, og andre eksistensokologiske faktorer er ogsa uten tvil gunstige. Vannets kalkinnhold ligger over de minimumsgrenser som yare ferskvanns-snegler krever, og neeringsforholdene rna betegnes som rike. I vannet nnnes en frodig flora av hoyere planter, og pa disse og pa annet underlag vokser det algebelegg som sneglene «gresser» pa. Dessuten kan dode plantedeler eiler dode dyr -- i storre eiler mindre grad av opplosning - tjene som neering. For en art som Valvata piscinalis er det ogsa av betydning at det er rikelig med slam eller «detritus», dvs. rester av planter og dyr som i form av sma partikler samler seg pa bunnen. Selv om det er vegetasjonsbeltene som dominerer langs land, finnes det ogsa partier med steinstrand og klipper, og erfaringsmessig viser det seg at innsj0er som har slike forskjelligartede miljoforhold, huser lere arter enn innsjoer der miljoforholdene er mere homogene, hvis andre faktorer settes ut av betraktning. En begrensende faktor i 0stensjovann rna antakelig veere oksygen-mangd neer bunnen under isen om vinteren. Med hensyn til Je muligheter som ferskvannsfaunaen har hatt for abli spredt til 0stensjovann etter istiden, vet vi at bade snegleegg, mindre snegler, og ogsa andre ferskvannsorganismer og deres spredningsenheter, ofte spres med fugl. En slik innvandring har sikkert veert av stor betydning. I denne forbindelse kan nevnes at det forste norske funn av vasspest (Elodea canadensis) ble gjort i 0stensjovann (i 1925), og det er neerliggende a anta at det her kan ha veert fugler som har transportert hit overvintringsknopper fra yare naboland. (I Europa danner vasspesten ikke fm, men formerer seg bare vegetativt da hanplanten mangler.) Man kan imidlertid ikke utelukke den mulighet at vasspesten kan ha kommet inn ved menneskets hjelp, f. eks. ved t0mming av akvarier. Vi vet iallfau at en utenlandsk snegleart (den store skivesneglen Planorbarius comeus) er satt ut i innsj0en, og kanskje ble vasspesten transportert i samme beholder? En vesentlig del av ferskvannsfaunaen har vandret inn i vare elver og innsjoer fra ost eiler sor-ost, og seerlig har tidsepoken for ca ar siden veert av stor betydning da 0stersjoen dengang var et stort ferskvannsbasseng som strakte seg langt inn over Sor-Sverige. Disse svenske omrader stod ogsa i sin tid i en mere direkte forbindelse med norske vassdrag enn de gjor i dag, slik at faunaens innvandring lettere kunne folge direkte vannveier inn til 0stlandet. Siden dengang isen begynte a smelte bort, har ikke bare innsj0enes storrelse og elvenes l0p veert underkastet store forandringer, men fordelingen av land og hay har ogsa vekslet i de ulike epoker. Den maksimale marine grense i Oslo-omradet er som kjent ca. 220 meter over naveerende havniva, slik at store deler av 0stlandet, og ogsa distriktet rundt 0stensjovann i Oslo, har ligget under havets over late. Pa grunn av de store mengder

8 smeltevann fra isen samt den kolossale utstt0mning av ferskvann fra 0stersj0-omradet rna iallfall overflatevannet i Oslo-omradet til sine tider ha va::rt temmelig ferskt. Deler av ferskvannsfaunaen har derfor sikkert ogsa kunnet spre seg i dette ferske overflatevann. Geografisk sett ligger altsa 0stensj0vann i Oslo i et omrade hvor ferskvannsfaunaen har hatt mange muligheter for a fa innrass, og dette bidrar ogsa til a forklare det varierte dyrelivet i innsj0en. La oss sa som en avslutning pa bemerkningene om sneglene i 0stensj0vann gruppere de 15 norske arter av ferskvanns-sneglcr som ikke er funnet i vannet, pa f0lgende mate: A. En art som i Norge er knyttet til rennende vann: Ancylus fluviatilis MuU. B. En innf0rt art, utsatt i Oslo-omradet, men ikke i 0stensj",vann: Viviparus viviparus (L.). C. En art som i senere tid stadig har spredd seg til nye steder, men som i Norge enda ikke har nadd Oslo-omradet: Hydrobia jenkinsi Smith. D. Sjeldne arter som i Norge bare er funnet pa en enkelt eller noen ganske fa lokaliteter, og disse ligger oftest langt borte fra Oslo: Lymnaea auricularia (L.) S.str. L )'mnaea glutinosa (Mull.). Planorbis planorbis (L.). Planorbis carinatus Mull. Anisus spirorhis (L.) s.1at. Qyraulus albus (Mull). Qyraulus laevis (Alder). Segmentina nitida (Mull.). Valvata sihirica Middendorff. E. Arter som en grundig unders0kelse av 0stensj0\annS ganske grunne rartier og tilst0tende m yrer og gr0fter muligens ville:. kunne bringe for dagen : Lymnaea truncatula (Mull.). Lymnaea glabra (Mull.). Aplexa hypnorwtl (L.). 132 II. Muslinger (Lamel!ihranchiata). Av muslinger hnnes det i 0stensj0vann 3 arter, dam-muslingen Anodonta piscinalis Nilss., den mindre kulemuslingen Sphaerium corneum (L.), og den enda mindre ertemusling Pisidium cinereum Alder. Muslingene er avbildet pa fig. 4 A- -C. De f0lgende bemerkninger om dam-muslingene er basert pa et relativt lite materiale. Disse muslingene hnnes sa::rlig pa noe dypere vann, og forekomsten lar seg best undus0ke fra bat Forfatterens materiale er imidlerticl bare samlet fra land, og bestar av to 6-7 em lange eksemplarer tatt levende i 1953 (det cne er avbildet til venstre pa fig. 4 A), og av 32 d0de muslinger tatt ved 5 CM.!.Q!. C. ~.... :.,J) ~ A B C 1 MM (\ h n n".n.... o 0 o / ",, \ o E F S H IMM IMM I.MM - r~ (.~ 0....,..~~ o J,. Fig. 4. Muslinger og igler. A: Anodonca ij iscinalis (dam" mding), henlloldsvis 2 og 5 vintre gammel, B: Sphaeriu m corneum (kulemtding), (;: Pi si dium ci n ereum (erte-lmding). D- J viser hvorledes fl)'nene e" /,lasert hos igleartene: D: Ql oss:p h onia compla nata, E: Q. heteroclit a, F: H elo bd e lla s tagna U s (to0yet bmsi<igle), Q: Ther omnon t essu l a tu m (andei gle), H : H e miclepsi~ marg i n uta, l: Haemopi s san gu isuga (hesteigle), J: E r pobdella o ctoculatu ("undeigle). K: e!;gko/<ollg av E. octocula ta. ~ 133

9 instruksjonsbryggen pa 2 meters dyp h0sten Pa d e to levende eksemplarer og pa enkelte ay de d0de var strukturene pa skallets ddste eleler (umbo) i behold, de besto av 6-8 folder, ikke konsentrisk med tilvekstlinjene. Antallet og formen pa disse foldene samt en relativt beskjeden skallst0rrelse, oftest under 10 em, viser at bestanden i 0stensj0vann ti1h0rer A. piscinalis som f0r ofte ble oppfattet som en underart av Anodonta cygnea (L.). De aller fleste skall fra 0stensj0\-ann hadde meget karakteristiske vintersoner, pa fig. 4 A avbildet som m0rke ringer. Skallet til venstre har 2 vintersoner, mens skallet til h0yre har 5. Disse to ska11 er altsa henholdsvis 2 og 5 vintre gamle, nar en ikke tar med dyrets f0rste vinter, som det i form a\' en gloehidielarve tilbringer i mordyrets gjeller. Av ovennevnte skallmateriale lot vekstanalyse seg utf0re pi\. 25 eksemplarer. Fig. S viser gjennomem 10 1 I 9; I I I 8f ~ 7 ~ 6r w 51...J I j L, L <! :::s::: (j) 3r 2' 11 T r f j ANODONTA PISC IN ALIS OL - -, ~ VINTER NR. Fig. 5. Relasjon mellom skall-iengde og alder (mdlt i antall vintre) [01- dam-muslingen A. piscina l is. Prikkene angir gjennomsnitt og de vertikale streker total variasj011 i skall.lengden ved vedkommende vinter. Basert p& analyse av 25 eksemplarer ira 0stensj0vann. 134 snittslengde ved de ulike vintre (prikker), samt den totale variasjon i skall-iengden ved de samme vintre (vertikale streker). Det lengste av disse eksemplarene var 11 em, men av de 9 skall som var uegnet til vekstanalyse (de var gatt mer eller mindre istykker), var det to som var enda st0rre, det st0rste av disse hadde antakelig vrert ea. 13,5 em langt og 9-10 vintre gammelt. Sammenliknet med Borrevann i Vestfold, hvor forfatteren ogsa har utf0rt en vekstanalyse av A. piscinalis, viser d et seg at dam-muslingen har hurtigere vekst i 0stensj0vann. I motsetning til dam-muslingene, som srerlig forekommer ut mot dypere vann, kan man de fleste steder langs land og ogsa pa forholdsvis grunt vann st0te pa kulemuslingen Sphaerium corneum (fig. 4 B). Imidiertid forekommer ogsa denne i st0rst mengde mot dypere vann, ved instruksjonsbryggen kan man f.eks. fra ca. 1,5. 2 meters dyp fiske den OPP i hundrevis med en stangsil eller hoy. Kulemuslingen nar i 0stensj0vann en maksimal-lengde av ea mm. A v ertemuslinger er det bare funnet ett eneste eksemplar av Pisidium cinereum (fig. 4 C), dette ble tatt ved instruksjonsbryggen. Ertemuslinger er ellers meget vanlige i de aller fleste innsj0er, og den sparsomme opptreden i 0stensj0vann lar seg muligens forklare ved at ertemuslingene ikke kan konkurrere med de meget ta11rike kulemuslinger som pa sine steder gir inntrykk av nesten a dekke bunnen. III. Andre hvirve1l0se dyr. For disse gruppers vedkommende er det bare foretatt spredte iakttagelser. Med hensyn til hvor mange arter som forekommer, er det iglene som er best unders0kt. Svamper (Porifera). Overvintringsstadier i form av gemmulae (sma kuler med diameter noe under 1 mm) som ti1h0rte artene Spongi11a lacustris (L.) og Ephydatia fluviatilis (L.) ble funnet i mudderet. Selve svampene har det hittil ikke lykkes meg a finne. F0rstnevnte art forekommer ellers over hele Norge, mens sikre norske lokaliteter for sistnevnte ikke er publisert. E. fluviatilis finnes imidlertid ogsa i Borrevann i Vestfold. 135

10 Huldyr C:::oelenterata). Noen fa eksemplarer av Hydra sp. ble obsef'ert pa undersiden av vannliljeblad i den sondre d el av 0stensjovann. Flatormer (Turbellaria). Av flatormene er det bare gjort iakttagelser over de storre former som tilhorer ordenen Tricladida. Av disse er den ca. 2 em lange Dendrocoelum lacteum (M ull.) alminnelig a nnne pa undersiden av stein euer pa andre objekter. Med sin melkehvite farge og lett synlig forgrenete tarm skiller denne arten seg klart ut fra de noe mindre og oftest svartfargete individer av slekten Polycelis. Et materiale pa ca. SO flatormer er blitt undersokt av Dr. A. G. Dahm som meddder at foruten D. lacteum var ogsa artene Polycelis tenuis (Ijima) og P. hepta E.H. & Y. Melander tilstede. Ingen av ovennevnte 3 arter er tidligere publisert fra Norge, men de forekommer ogsa i Borrevann i Vestfold. B0rsteormer (Oligochaeta). I 0stensjovann nnnes det flere former av borsteormer, noen lever nede i mudderet mens andre sa=rlig nnnes pa undervannsvegetasjonen. En eiendommelig art av slekten Chaetogaster kan forekomme i kappehulen hos ferskvannslungesnegler; i 0stensjovann er den blitt pavist hos bla=resneglen Physa fontinalis. Ved utlopet i nord kan man til sine tider se at bunnen er mdfarget, og dette skyldes borsteormer av familien Tubificidae som har mdt blodfargestoff (haemoglobin). Disse ormene bygger ror som stikker frem av mudderet. Ormens bakre del rager opp av roret, og det er denne del av ormen,oj ser. Tramper man i bakken, euer stikker man en kjepp ned i mudderet, trekker ormene seg helt inn i roret, og elvebunnen skifter farge som ved et tryueslag. Disse ormene er sa=rlig bundet til steder forurenset av kloakk. Lokaliteten i nordenden av vannet har i mange ar hatt slik forurensning, som dessuten synes a ha tiltatt i det siste. Igler (Hirudinea). De 7 igle-arter som er funnet i 0stensjovann, kan grupperes slik: 1. Snabeligler (Rhynchobdellae). Bruskigler (Glossiphoniidae). Glossiphonia complanata (L.). G. hetern :1iw (~ _ o). Helobde:w swgnalis (L.). T o-oyet bruskigle. Theromyzon tessulatum (M ull.). Andeigle. Hemiclepsis marginata (M ull.). 2 Kjeveigler (Gnathobdellae). Haemopis sanguisuga (L.). Hesteigle. 3. Svelgigler (Pharyngobdellae). Erpobdella octoculata (L.). Hundeigle. Fi.g. 4 D J viser hvordan oynene er plasert hos iglene. Hos hundeiglen og sa=rlig hos hesteiglen kan oynene va=re mer euer mindre dekket av det morke hudpigmentet. I slike tilfeue rna man for a fa sc oynene bleke de nkserte dyra med 5 % NaOH i ca. 20 minutter. Bruskiglene har yngelpleie i forskjellige former. Iglene dekker eggene eller eggkapslene med kroppen, og man stater ofte pa eksemplarer som ba=rer unger under buken. Andeiglen suger na=ring fra fugler --- iglen fester seg forst pa nebbet, og kommer sa via neseapni'ngen inn i munnhulen eller svelget hvor den suger blod. Hemiclepsis marginata parasitterer pa nsk og amnbier, mens resten av bruskiglene spiser forskjellige hvirvellose dyr. Glossiphonia-artene er sa=rlig kjent for a spise snegler. Den store svarte hesteiglen oppholder seg ofte pa land tett ved vannkanten. Her kan man f.eks. nnne den under stein. Hesteiglen er en alt-eter, og iaufall om sommeren saker den sin na=ring ogsa fra landjorden. Hundeiglen er som igler flest begrenset til det vate element og erna=rer seg av forskjellige ferskvannsinvertebrater. Foruten selve iglene er de karakteristiske egg-kokonger (ng. 4 K) meget alminnelige pa vegetasjon, stein og annet fast underlag langs hredden av 0stensjovann. Mosdyr (Bryozoa). Pa undersiden av vannliljeblad kan man nnne kolonier av P[umate![a repens (L.) i aue deler av vannet, mens Fredericella sultana (Blumenbach) bare er blitt pavist pa undersiden av stein i et dyp av ca. en halv meter i. innsjoens nord-vestre del

11 Krepsdyr (Crustacea). Ferskvannskrepsen (Potamobius astacus (L.)) er i den senere tid satt ut i vannet og finnes na iallfall ved bekken pa vestsiden. Asellen eller grasuggen (AseHus aquatieus (L.)) er meget alminnelig i aile deler av innsjoen. Av mindre krepsdyr kan man i 0stensjovann lett finne representanter for vannlopper eller dafnier (Cladocera), hoppekreps (Copepoda) og muslingkreps (Ostracoda) ved a fyile vann fra grunt vann i et sylteglass, gjerne slik at litt rlanterester fra bunnen ogsa kommer med. Man kan studere dyra ved a holde glasset opp mot lyset. Edderkoppdyr (Arachnida). Av edderkopper (Araneae) er vannedderkoppen (Arg)'roneta aquatica Cl.) utbredt langs alle deler av vannet, og av vannmidder (Hydrachnellae) finnes mange arter. Parasittiske larveformer av vannmidder forekommer ofte om varen som sma rode kuler pa ryggen av vannlopere (Gerris). Insekter (Insecta). Det sier seg selv at de folgende bemerkninger om insektenes tallrike grupper og arter bare kan bli av sva:rt overfladisk karakter. Dognfluer (Ephemeroptera). Et materiale pa ca. 100 dognfluelarver er blitt undersokt av C. F. Jensen som meddeler at det utelukkende bestod av arten Cloeon dipterum (L.). Denne arten foretrekker planterike dammer og liknende lokaliteter. 0yenstikkere (Odonata). AIle de tre oyenstikker-familiene som finnes i stillestaende vann (av libeller familiene Aeschnidae og Libellulidae og av vann-nymfer famihen Agrionidae) er representert i 0stensjovann. Teger (Hemiptera: Heteroptera). Oppe pa vannoverflaten finnes ulike arter av vannlopere (Gerris), og nede i vannet bade ryggsvommere (Notonecta) og buksvommere (Fam. Corixidae). Dessuten kan man ogsa stote pa vannskorpionen (Nepa cinerea L.). I et lite materiale av forstnevnte tre grupper fant K. O. Leth folgende arter: av 52 eksemplarer Gerris val' artene G. rufoscutellatus (Latr.), G. odontogaster (Zett.) og G. lacustris (L.) tilstede, av eksemplarer Notonecta fantes bare arten N. g[auca L., og av 51 eksemplarer buksvommere (Fam. Corixidae) fantes artene Cymatia bonsdorffi (C. SahIb.), Corixa linnei (Fieb.), C. praeusta (Fieb.), C. producta (Reut.), C. sahlbergi (Fieb.), C. semistriata (Fieb.) og C. striata (L.). v iirfl uer (Trichoptera). Av varfluelarver nnnes i 0stensjovann bade frittlevende former (Cyrnus flavidus Mac Lachl., Ho[ocentropus sp.) og arter som bygger hus (Limnophilus sp., Phryganea sp.). Biller (Coleoptera). Bade iarver og voksne biller er meget alminnelige. Mest pafallende er kanskje de store vannkalvene av slekten Dytiseus. I et materiale pa ca. 100 voksne biller fant A. Strand f0lgende 18 arter: Fam. Dytiscidae (Vannkalver): Noterus crassicornis Mull., H)'phydrus ovatus L., Hygrotus inaequalis F., H),droporus erythrocepha[us L... H. palustris L., Graptodytes lineatus F., Agab~ts sturmi Gyll., ILybiu5 ater De G., I. aenescens Ths., I. fuliginosus F., Rantus exoletus Forst., R notatus F., Acilius canalieulatus Nic., D ytiscus cireumcmctus Ahr., Fam. Haliplidae: Haliplus ruficollis De G., Fam. Gyrinidae (Hvirvlere): GYrinus marinus Gyll., Fam. Hydrophilidae (Vannkja:r): Enochrus coarcwtus Gredl., E. ochropterus Mrsh. Tovinger (Diptera). I fig. 6 er 'list den eiendommelige larven av stankelbenet Phalacrocera replicata (L.), lett kjennelig pa trachegjellene langs kroppen. Arten tilhorer familien Cylindrotomidae. Ellers m0ter vi blant myggenes heterogene gruppe fja:rmygg (Chironomidae), bl.a. de rode haemoglobinholdige larver a,' slekten Chironomus, og vi finner larver av stikkemygg (Culicidae) og svevemygg (Chaoboridae). Nevnes bor ogsa Dixa-Iarvene (i familien Dixidac) med den eiendommclige bevegelsesmaten. Iv1ens det vanlige cr at insektlarver som kryper pa et fast underlag beveger seg med forenden forst, krummer Dixa-Iarvelle seg som en U og be"eger seg med U-ens nedre del f0rst 139

12 1 C M og industri. 0cckyten kan muligens ha d0dd ut som en folge a\" en okning i innsjoens meringsinnhold og derved nedsatt oksygcninnhold under isen om vinteren I dammene sor for instruksjonsbryggen kan man om varen finne liten vannsalamander (Triturus vulgaris (Laurenti», og ellers forekommer bade vanlig frosk (Rana temporaria L.), spiss-snutet frosk (Rana arvalis Nilss.) og padde (Bufo bufo (L.». A v fugler dominerer endene, men sivh"men (Qallinula chlorcpus (L.» er ogsa meget alminnelig. Bjorn Bjornsrud shiver i Fauna Arg 4, hefte 3, 1951, bl.a. at han i nordenden av vannet hosten bservcrte ikke mindre enn ca. 53 sivhoner pa en gang. Norsk Ornitologisk Forening har nylig under ledelse av konservatoi E. K. Barth foretatt en taksering av innsjoens fuglebestand, og Barth opplyscr at resultatet vil bli offentliggjort i Sterna Fig. 6. Larven av stankelbcnct Pha lactocera rep li cata cr lett kjcnnelig po- ttachegjellene langs i<ro(jpen. Foro: J. 0. IV. H virveldyr. Fa bryggen ved vannets vests ide star folk ofte og fisker abbor (Perea Jluviati1is L.), og i yare dager inneholder innsj0en dessuten bade karuss (Carassius earassius (L.» og gjedde (Esox lucius L.). Dette er de eneste fiskeslag som finnes der i dag. Morten (Rutilus ruti1us (L.» dode ut i 0stensjovann etter de kolde vintre i 1940 arene, opplyser Trygve Orfjell, som er formann i fiske-gruppen i Nordstrand J eger- og Fiskerforening. Ifolge H. Huitfeldt-Kaas: «Ferskvandsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et till~g om krebsen» (Fiskeri-inspektorens indberetning om ferskvandsfiskerierne for aaret Kristiania 1918) er ogsa bade orekyt (Phoxinus phoxinus (L.» og a1 (Anguilla anguilla (L.» nevnt som forekommende i 0stensjovann, den siste arten riktignok allerede da betegnet som «tidligere forekomst». Av betydning for :Hens utdoen rna ha v~rt at a1elarvene har mott stadig vanskeligere forho1d pa sin vei opp gjennom bekken som forer ned til Oslo jorden. Bekken er na delvis fort i ror under jorden og har sikkert stadig fatt oket sitt innhold av forurensninger fra beboelseshus 0 stensjovann i Oslo inneho1der en sa rik og variert fauna at vannet og de n&::rmeste omnidei bor sokes fredet for all tid fremover. I Norge er det sjelden a flnne innsjoer med en tilsvarende frodighet. Innsjoens sentrale beliggenhet har stor pedagogisk betydning samtidig som det her frembyr seg en enestaende sjanse til a sikre Oslo-beboerne en fredet plett med relativt uberort natur inne i de stadig mer tettbebyggete boligstrok. Vannets s~regne karakter vii ogsa bli belyst ved de undersokelser som cando mag. Ole A. S~ther na holder pa med. De gjelder innsjoens fysikalskkjemiske forhold samt den mengdevise sammensetning av bunndyr i ulike dyp. For artsbestemmelser innenfor visse dyregrupper er jeg folgende personer stor takk sky1dig: Dr. A. G. Dahm, Lund, Sverige (Turbellaria), C. F. Jensen, Tarm, Danmark (Ephemeroptera), K. O. Leth, Herning, Danmark (Hemiptera) og A. Strand, Oslo (Coleoptera)

13 SUMMARY Notes on the lake Ostensjovann in Oslo and its fauna. The lake Ostensjovann, located only 5 km south-east of the town centre of Oslo, presents a rich and diversified fauna and f.lora. The locality has been much used for excursions in biology and as a place where one m ay find living material for research and education. The people of Oslo still find the lake-side and its environs suited for recreation, in spite of densely populated areas nearby, and it is to be hoped that the conservation plans fo r the lake and its surroundings may succeed. Ostensjovann is about 1800 m in length, from about 100 to 300 m in breadth, the depth never exceeds 3 m, and the elevation is 105 m above sea level. Figs. 1-2 show features of the lake and its environs. In this region the bedrock consists of Precambrian gneisses, but Quaternary deposits of gravel, sand, and marine clay are abundant. Therefore the lake is to a large extent surrounded by cultivated fields. Domestic sewage causes a moderate pollution, mainly at the northern end. Table 1 shows hydrographic observations from surface water. Vegetation belts stretch out along the shores; some of the plant species are mentioned on p FAUNA NORSK ZOOLOGISK FORENINGS TIDSSKRIFT I. Gastropoda. In Norway 27 species of freshwater gastropods are known, and 12 of these occur in Ostensjovann. This number seems to represent the maximum for a single lake in our country. The greatest number of species occurs in the south-eastern parts of South "0Jorway (<<Ostlandet») where )42 lakes were investigated by the author during the years Only one other lake presented a number of 12 species (Frognertjern, 5 km east of Hamar). Later, hovever, a special investigation of the lake Borrevann near Horten showed that Borrevann also contained 12 gastropod species. The 12 species of freshwater gastropods in Ostensjovann are listed on p The occurrence of Planorbarius comeus is due to artificial stocking some time shortly before Drawings Arg J. Steenberg & Co. Boktrykkerl - Drammen 142

14 INNHOLD Artikler Side Bakke, Alf: En oversikt over vart kjennskap til Norges insektfauna 41 Bergan, Per: Eiendommelige parasitter Berland, Bjprn: Obser vasjoner over fugl i drivisen Broch, Hjalmar: Norges dyreverden Broch, Hjalmar: UmbeUula encrinus pavist i hpyantartiske farvann.. 33 Brynlund, Sverre: Fra fuglelivet i Setesdalsheiane Johansson, Arne Semb: Undervisningen i entomologi ved Universitetet i Oslo idag og planene for fremtiden Lyngnes, Rasmus: Ei merkeleg pattedyrfauna som blpmde opp og dpde ut i Spr-Amerika L n, Odd: Pingviner i Norge 37 Myrberget, Svein: Reir og reirbygging hos lundefuglen 24 Mysterud, Ivar: Bestandsvariasjoner hos skoglemen Mprkved, Karl L.: Beveren i Nord-Trj2Sndelag Natvig, Leif Reinhardt: Undervisningen i entomologi ved Universitetet i Oslo inntil Sivertsen, Erling: Alf Dannevig, Valeur, Peter: Om ravnen og dens taleevne kland, Jan: Om 0stensjj2Svann i Oslo og faunaen der 121 Smanotiser Holger Holgersen: Funn av l<erskilpadder sommeren 1959, s Gunnar Hagenlund: Var-opplevelse i skogen, s Odd Lpnp: 0rret pa Svalbard, s Sverre Brynlund: Admiral, Pyrameis atalanta L., funnet ved Mosjpen, s A. Bernhoft-Osa: Noen fuglenotiser fra Fiskum, 0 vre Eiker, Buskerud, s Magnar Norderhaug: Oversees temmincksnipa (CaHdris temminckii) pa trekket ved Oslofjorden? s Gunnar Hagenlund: Liv og dpd pa en py om sommeren, s Jan 0kland: Bunndyr fra Ha-elva pa J<eren, s Bokanmeldelser Sven G. Segerstrale: On the Immigration of the Glacial Relicts of Northern Europe, with Remarks on their Prehistory, s J. D. Macdonald: Den nye fuleboken, s Seedorff, Bl<edel og Br<estrup: Danske dyr, s. 32 Nordens Fugle i Farver, bd. 4 (redakt r Niels Bl<edell, s Eric Fabricius: Etologi, s Sverre M. Fjeldstad: Med nebb og kl r, s Foreningsmeddelelser

15 of the gastropods are presented in Fig. 3. The 15 species of Norwegian freshwater gastropods not recorded from 0stensj0vann are finally listed on p II. LameUibranchiata. In Ostensjovann Sphaerium corneum is the dominating bivalve. Anodonta piscina!is also occurs, and Fig. 5 shows the relation between length of shell and age in winters, based on a material of 25 specimens. The dots indicate average length and the vertical lines total variation at a given winter. In this material the largest specimen was 11 cm long, but in a material of 9 damaged shells not fitted for age analyses 2 specimens were larger. One of these had probably been about 13.5 cm long and 9-10 winters old. Of other bivalves only a single specimen of Pisidium cinereum has been recorded. The bivalves are shown in Fig. 4 A - C. III. Other invertebrates. Only scattered observations have been made, and with regard to how many species occur, only the Hirudinea may be considered ClS fairly well investigated. Names in Latin of the species or groups recorded from the lake are given in the text. The occurrence of Potamobius astacus is due to artificial stocking. The sponge Eph)datia fhwiacilis and the triclads Dendrocoelum lacteum, Po/ycelis tenuis, and P. hepta arc here for the first time recorded from Norway. These 4 species also occur in the.lake Borrevann near Harten. (The triclads have been identified by Dr. A. G. Dahm, Lund, Sweden.) IV Vertebrates. Fishes: Perca fiuviatilis, Carassius carassius, Esox lucius. In former years also Rutitus rutilus, Phoxinus phoxinus, and Anguilla anguilla. Amphibians: Triturus vulgaris, Rana arvalis, R. temporaria, Bufo bufo. The lake harbours a rich bird life which will be treated later, in the periodical «Sterna», by Curator E. K. Barth. 143

16 Ei merkeleg pattedyrfauna som bk,mde opp og dode ut i Sor... Amerik2. Aql Rasmus L)'r1gnes So var eg da endeleg pa arbeidsplass i La Plata museum, omgjeven av dei vidgjetne samlingane som med sine bein og beingrind,.r vitnar om ei merkelg pattedyr-verd, sam steig fram og som kvarv bort i S0r-Amerika. Vi har alle h0)tt om den krypdyr-fauna som skaut opp for ei 170 millionar ar sidan med t.d. kjempe0gler som le\ de og d0de ut i sers gamal tid i ymse verdensdeler, men i S0r-Amerika var det ikkje noke ringare enn patted)'t sam i nyare geologisk tid greina seg fantastisk ut og som her hadde pattedyrarter som d0de ut for mindre enn 10 tusen ar sidan. Som vi veit kallar geologane tida fra no og til ca. 1 million ar bakover - kvarta:rtida - og tida derifra og ca. 60 millionar ar bakover er kalla - tertia:rtida Dette mange millionar ar lange pattedyr-drama, som vi her skal ta for oss, hadde det meste av si speltid i tertia:r - men siste akt i kvarta:rtida og spcltilet var serleg det gamle Argentina. Dei handfaste vitne om denne tragedie kan du ta og kjenne pa i La Plata museum. Dei er for det meste grave fram av leirjorda i argentinsk prerie som her er kalla pampa eller hogde ut av sedimenta:re bergslag S0r i landet. Vi veit at sedimenta:re kallar vi dei bergslag som har hardna til av sand, st0v, vulkansk oske og torv m.m. pa land eller og bygde opp av mudder, leir og sand som da lag pa botnen i stille elvar og sj0ar og sam seinare har hardna til og no ligg som fjell der landet steig. Avtrykk og fossile restar etter dyr som lag d0de over - - eller under vatn - vart so fanga inn av grunnemna i fjella f0r dei hardna til. Av alle dei dyr og dyreslag som har leve pa land, er det ikkje star promille sam pi\. denne mate kan syne seg for mennesket i dag. Det var bette slump at landdyret f0r det rotna vart omgjeve og g0ymt av h0veleg masse og at det sedimenta:re fjellet seinare opna seg nett her. 144 Men i Argentina har folk funne visse stader der dusinvis med gamle pattedyr og pattedyrarter ligg meir eller mindre forsteina som restar, men og som heilt komplette skelett. Slike stader er t.d. Salta pa pampaen vest for Buenos Aires og Santa Cruz i Patagonia. I>sse stadane er for dette namngjetne og allerede Darwin i U~3 va rt sterkt teken av det han fekk sja her. Mellom fagfolk har ci ~ ~ vore nemnt at skelettfunna, serleg i Santa Cruz, tyder pa at flokkar med levande dyr har vorte gravlagde kanskje ved jordskjelv eller flodbyljer eller annan naturkatastrofe og soleis i bokstaveleg tyding etter kvart vart bergtekne. Det er tre fakta som andar ut av desse samlingane i La Plata museum og fyller deg med interesse og undring. Det er det at dei ulike artene er so mange, at J. 7. i mange artene hadde fenge sersynte former og at mange dyreslag vart so store. Skelettmaterialet er so rikt og fullstendig at desse utd0de Bitetet viser 0vst t.v. ein kamelstor Litoptern med snabel, i midten kjempedovendyret Megat/lerium og nedst eit stort skjolddyr QLyptodon. TiL h0gre 0vst ein grasetande Toxodon, stene enn det stgrste nashorn, og under ein Phyr otherium med underleg hovud. og kroppsform. Bin moderne hund er innfelt til samanlikning, ALt er rekonstruksjonar av BrightwelL i Livets vidundere. 145

17 I dyreslag kan rekonstruerast, d.v.s. at ein lett kan tekne desse dyra slik som dei sag ut i levande live. Pa bilete ser vi 0vst til h0gre ein Toxodon som i kroppsform kan minne om noke av bade Bodhest og okse og var stor som st0rste nashorn, og under denne ser vi Pyrotherium, som i det ytre kunde minne om noke av bade gris og beyer og kunde verte stor som ein elefant, og vi nemner Astropother-dyra med hovudskalle over ein halv meter lang. Slike og mange andre d yreslag var hovdyr som i terti~rtida fekk si form i S0r-Amerika og d0de ut her. Men La Plata museum har serleg talrike og komplette beingrindar av to dyreordenar som kvar for seg ikkje berre er eit innhaldsrikt kapittel om gamalt dyreliv i S0r-Amerika, men som dessutan er l~rerike avsnitt i aimen utviklingsbiologi. Den eine orden er kalla Litopterna, og ein representant for denne er Macrauchenia pa bilete 0vst til venstre og som i skapnad minner noke om ei blanding av hest og tapir. Den andre orden er kalla Edentata og er pa bilete representert i mitten med Megatherium 0vst og Qlyptodon nedst. Edentata er alle utan framtenner i den elles einfelde tanngarden. Fra 1~reb0ker i skulane yare har vi h0yrt om den rare livssoga til hesten. Vi har l~rt at hesten gjeng pa mitre taspiss og at hornlaget kring hoven svarar til neglene pa denne taa. Vidare har ein i dei geologi.~ke formasjonane serleg i Nord-Amerika funne fossile hestedyr med 4 t~r i dei eldste lag, med 3 t~r i noke yngre lag og med ei ta og reduserte restar av to sidet~ r i dei 0vste lag. Av dette og mange andre fakta meiner zoologane at hesten har utvikla seg fra ei firtaa stamform. Det uventa er no at Litopterndyra i S0r-Amerika syner ei liknande li vssoge. Det var med ei underleg kjensle eg stod og sag pa den eintaa foten av d yret som er kalla Toatherium - ein utd0dd Litoptern med liknande eintaa beindeler som no i hestefoten. Professor Schiller ved La Plata Museum synte meg fossile bein i f(')ter til andre Litopterna med Beire t~r i foten. H an peikte ogsa pa karakterdrag i beingrinda som tydeleg synte at Litopterndyra ikkje eingang var i slekt med den dyrelina som utanfor S0r Amerika enda oppover i den nolevande hesten. Dette er eit 146 varsku-her til zoologar som finn same sermerkte einskild karakter hos to organismar og difor reknar likskap for slektskap der slektskap ikkje er, og det l~rer oss alle at dei formande livskrefter i naturen, kan i eit underleg samspel pa nye stader og til andre tider repetere seg sj01v. Den eintaa Toatherium d0de tidleg ut. Han vanta den kroppsbygning elles som hesten hadde til sn0gt trav og galopp fra farlige fiendar over opne stepper. Det var den tretaa Litoptern, den kamelstore Macrauchenia, som ser ut til a ha klart seg langt. Ei rad med heilt komplette m acrauchen ia-skelett er grave fram av pampagrunnen i Midt-Argentina. D en andre store dyreorden eg nemnde, dominerar samlingane i La Plata museum. Edentata - - d ei tannfatige dyra - hadde ei b10mingstid i S0r-Amerika i terti::ertida og greina seg i denne tida ut til nye underordenar, med familier, slekter og arter. V i vii her sarnle dei i tre grupper: Dovendyr, Beltedyr og Skjolddyr. Dei hadde gjerne fern t::er som enda i meir eller mindre bogne kl0r, og dei levde aile av plantef0de. Skjolddyra i S0r-Amerika er alle d0de ut. Dei hadde bortimot halvkuleforma ryggskjold frii halsen og bak til halen. Slik som mange skilpadder kunde disse pattedyra drage hovudet inn under skjoldet. Halen var serleg ved halerota ofte fleire desimeter tjukk, var ofte m eterlang og var kledd med harde ringar som ledda mot kvarandre og enda gjerne i ein lang, k011eforma ring som ofte hadde radi::ere piggar i enden. Dei kunde vere over 3 m lange dyr som seig borover markene som panservogner, og nade den organisme som fekk eit slag av d enne panserhalen. Beltedyra h adde eit ledda ryggskjold. Skjoldet hadde mellom fram- og bakenden ei rad med faste ringar som ledda mot kvarandre, og beltedyra kunde soleis b0yge skjoldet kring seg og g0yme hovudet og lemmer pa ein mate som minner oss om vart vesle pinnsvin. N ar dyra soleis rulla seg saman til ei panserkledd kule, var dei som skjolddyra godt verna nar dei i fare ikkje i farta rakk a grave seg ned i jorda med dei vide, bogne kl0rne fra dei gode gravef0tene sine. Dovendyra hadde gjerne van leg mjuk, men serleg seig pattedyrhud med har. Dei st0rste hadde serleg sterke bakbein, og bekken 147

18 r partiet og halen var kraftig utvikla, og ein reknar med at tleire arter kunde reisc seg pa bakbeina og hale nar dei til mat strakte seg etter greina og bla pa trea. Det var store dyr, og skeletta er gjerne montert i musea i denne oppteiste stilling. Det st0tste dovendyret Megatherium var 5-6 meter langt, medan M yl000nfamiliene hadde arter som var noke mindre. Det ser ut til at ei Mylodonart var det siste. kjempedovendyret som d 0de ut i S0r-Amerika. Eit merkeleg dokument i La Plata museum tyder pa det. I eit glasbur for seg har dette dokumentet fenge sin plass. Det cr bortimot ei halv dyrehud, hangande i buret med lange, grove, gulbrune har, og pa golvet ligg dyrelort, faste ekskrementklumpar i rad som i ei hesterue men med fleire centimeter st0rre tvermal Pa innsida har denne huda eit lag med ahunda, spreidde, b0nnestore hudbein som pa sin mate peikar fram mot dei beinbelta og det beinskjoldet som beltedyr og skjolddyr har. Pa belte- og skjolddyra har ytterhuda eit ytre skjel-lag av horn medan underhuda har ei uteljande mengd med sma polygonale bein, samanvoksne til ein massiv mosaikk med vakre strukturar. Det slo meg del' eg sat med dei l'ikt varierte hud-stl'uktul'ane fra ulike edentatarter at det i dyreverda er hudveven som har den st0rste oppfinningsevne. Vi tenkjer pa hudtenner og reist hos nskane, hornham og hudbein hos krypdyra, fj0r og dun hos fuglane og har hos pattedyra, og vi finn oppnnningsevna her rimeleg da det er hudveven som i serleg grad rna kontakte dei varicrandc mhj0faktorane bade i det livstenlege- og livsfiendslege omv~re. Det var i sanning ein stor biologisk sensasjon da denne mylodonhuda og mylodonlorten i 1896 vart funnen i ei 200 m djup, 120 m breid og 30 m h0g fjellhole i argentinsk Patagonia. Det ga von om at kjempedovendyr enna kunde v~ re i live, leiting vart sett i gang, og mellom andre sende ei stor London-avis ein ekspedisjon pa mylodonleiting i mindl'e kjente stmk i S0r-Amerika. Men mylodon var som aile andre kjempeedentata borte for godt. Funnet i mylodonhola sette gissingar i gang. Da det i hola ogso var funne far etter menneske m.a. kol etter eldstad, vart det gissa pa at mylodon hadde vore jagtvillt for menneske. la, etter all mylodongj0dsel i hola fann sume det rimeleg at mylodon hadde vore halde som husdyr og slaktedyl' i hola. Hola vart na::rare granska av svensken Nordenski0ld i Han kunde skilje mellom 3 botnlag i hola. I 0vste laget fann han restar av dyr som lever idag saman meu kol og andre far etter menneske. I midtlaget vat restar etter gamle utd0de pattedyr, og i nedste laget fann han bein, serleg av m;jodon, i eit metettjukt gj0dsellag av heilt turre og samanpakka klumpar j si opphavelege form med tverrmal pa ca. 14 cm. Dette skulde tyde pa at mylodon d0de ut fo r il1dianaranc hadde funne hola. I 1933 fann Junius Bird, PaUi Aike hola i Pat:.lgonia heilt S0r ved Mageljanstredet. H an fann brende bein og ein handfull med b0nnestore hujbein som synte at mylodon hadde 50kt heht ned til Amerikas s0rspiss og at ogso der kunde vere menneske som hadde drepe desse,dyra, ein synsm8te som svert fa fagfolk godtek idag. Du stend gjerne framfor mylodon i glasburet i La Plata museum med ei leitande, vemodig kjensle. Her vert vi ikkje som so ofte berre minnte om at eit individ miste livet, men vi stend ved gravm~let over ein artsd0d, ja, over ei artsrik dyreverd som d0den tok for godt. Og tankane melder seg med sine sp0rsmal om arsak og verknad i den tidarbolken da denne fauna b10mde opp og i tida da ho gjekk til grunne. Detaljerte svar er enna ikkje gjeve, men hovudliner i Jette drama er biologar og geologar samde om no. r Paleocen, for ei millionar ar sidan, hadde pattedyra pa dei store fastland passert pungdyrstadiet. Dei var i livleg utgreining pa mange vis, og fosteret hadde fatt si mangegreina fosterhinne, som er kalla plasenta, og desse plasentale pattedyr breidde seg over verdensdeler og nokre piasentale pattedyr fann ogso vegen til S0r-Amerika, venteleg over Panama-eidet. Dei var aile planteetanje dyr. Men so sokk Panama-eidet i havet, og medan plasentale pattedyr pa kontinenta elles vart trengde undan av nye plasentale konkurrentar og jaga av rovdyr med modernisera utstyr og auka Yitalitet, fann planteetarane som var komne til S0r-Amerika, ein

19 fristad her med rolege tilh0ve til vidare utgreining i Freel i bortimot millionar ar. Men so etter denne lange fredstid steig Panama-eider i Pliocentida atter over havet og serleg tilmata planteetarar som t.d. hesten og ei rad med moderne rovdyr, braut seg inn i den s0r-amerikanske idyl1en og gjekk til konkurranse og atak. Fleire s0r-amerikanske dyrearter klarte seg likevel lenge, og eit par arter som t.d. Megatherium, klarte Ii forsere Panama-eidet nordover, men den endelege lagnad ogso for desse var gjeven. Einskilde fagfolk meiner at ein aktiv faktor i denne utd0yingsprosessen i S0r-Amerika var Sabeltigeren som no kom s0rover eidet. Dette dyret som var ei kraft-kjempe med ein desimeter lange hj0rnetenner tok vel f0rst dei mjukhuda hovdyr, men med sitt svere rovdyrgebiss er det ikkje urimeleg at han kunde stikke ned bade seighuda dovendyr og kanskje ogso belte- og skjolddyr enda dei til vern hadde hudpanser som motvekt. Ogso Sabeltigeren d0de ut i S0r-Amerika, og zoologer i Argentina har funne det rimeleg nar jagtviltet ogso d0de ut. To svere sabeltigrar i brongse flankerar den pomp0se hovudinngangen til La Plata museum og markerar pa sitt vis bade eit h0gdepunkt i levande kraft og eit punktum for ei sermerkt livsepoke i S0r-Amerika. Det er kanskje ei heil rad med kjende og ukjende faktorar som var med a setje punktum for denne epoke, og meuom desse rna vi rekne klimatiske omskifte med innverknad m.a. pa det planteliv som dyra matte leve avo Det vart etter kvart turrare klima, sumpvokstrane og skogane minka inn, og turrare steppeland kom istaden, og for fleire dyreslag kunde dette verte ein farleg vanske, ja, sume stader kanskje til reine matmangel for kjempedyra. Den finske doktor Salmi har i det siste analysera M ylodonlorten og funne at Mylodon her i Patagonia fra denne nedgangstid rna ha hatt mangelfull mering. Ekskrementa til desse store dovendyra i Mylodontida har radio-karbon metoden sett til a vere vel ar gamle. St0vkorn i blomen til dei plantane desse dyra da hadde ete, gjekk som vanleg umelta gjennom tarmkanalen og lag enna i dag ubrigda i mylodonekskrementa i den turre hola. Doktor Salmi kunde i mikroskop sortera st0vkorna og av det 150 nnne ut at dyra pa de nne tid for det meste levde av urtar som voks pa turr steppe. Ved kjemisk analyse fann han at desse plantane vanta viktuge sporstoff som kopar og kobolt, som v~te mangel i jorda ikkje lenger kunde l0yse opp og at mykje tala for at Mylodon her vart svekt og kanskje d0de av det vi kauar mangelsjuktom. Som nemnt var det fagfolk som meinte at mennesket kanskje ogso vart ein fare for desse dyra. Dei store skjolda etter skjolddyra har sikkert vore nytta av fol k m.a. over elden. Men andre meiner at mennesket kom til S0r-Amerika f0rst etter at siste akt i dyretragedien var utspela. Til det har vore svara at ingen kan med arstal tidfeste nar Mylodon eller andre dyr i S0r-Amerika d0de ut eller nar den f0rste indianar nadde S0rover til Patagonia. Men mennesket har i aufail i nyare tid ikkje berre jaga og drepe dyr, men utan omtanke klipt mange artstradar av bade meuom fuglar og pattedyr. Vi kan berre nemne Geirfuglen og Gr0nlandskvalen utanfor var eigen d0rstokk mot Nordhavet. Men ikkje aile dyrearter fra det terti~re S0r-Amerika d0de heilt ut. Edentatdyra hadde nokre sma arter som kom levende gjennom ragnarok. AIle kjempedyr strauk med, men eit par sma beltedyr og eit par sma eksotiske «maurslukarar» med nebbforma snute og lang tradforma tunge, har enna berre termittar og maur til mat, og oppe i trea i brasilske skogar heng det tretaa dovendyr under greiner med buken opp og skifter langsomt tak med dei lange, bogne k10rne, ettersom det gumlar ned dei greinblada som det lever avo Dyr som klarte seg gjennom livsvanskane og vart verande att pa ein lokalitet, nar dei andre n~rslekta dyr er vekk for godt, er kalla ein relikt, og i La Plata museum er ogso desse edentat-reliktane a sja i utstoppa stand, og denne underlege gruppe i museet kan ogso fyue tanken med undring og mystiske sp0rsmaltekn. Og desse reliktane i La Plata museum stadfester m.a. den gamle biologiske regel at dei store plantar og dyr stend faresona n~rare enn dei sma, at artsd0den lurer sterkast pa livsformer med dei store dimensjonar. Amerika er kalla «Den nye verda». Nar du gjeng i land i dei amerikanske stor-byane ventar du ikkje i spaning pa a m0te tusen 151

20 ar gamal kultur, med pagoder, buddhatempel eller dansande geishaer. Men nar au ctter ei studietid i La Plata museum tek farvel med dei paleontologiske samling-ane, veit du at Amerika verkeleg er ei gamal verd med si lange og gatefulle livssoga. Alf Dannevig Dr. rhilos. Alf Dannevig d0de den 1:. september 1960, og med ham er en av Sorlandets mest markante og best kjente skikkelser gatt bort, og l<lorsk Zoologisk Forening har mistet en av sine stiftere. Alf Nicolai Dannevig ble fodt 1. mai 1886 pa His0Y " ed Arendal Hans far var kaptein Gunder Mathisen Dannevig, og fra ham var det nok Alf hadde arvet sine naturvitenskapelige interesser. Kaptein Dannevig bega nemlig sjoen tidlig for a ofre seg for marinbiologisk arbeide, og dette ga seg konkret utslag i oprrettelsen av den velkjente Flodevigens Udklekningsanstalt utenfor Arendal i aret Bakgrunnen for dette var at man klarte a l0se et problem som forskere lenge hadde slitt med: en enkel metode for utklekking av saltvannsfisk. Sa god var losningen at den samme metode brukes verden over den dag idag, uten nevneverdige modifikasjoner. Kaptein Dannevig bestyrte selv stasjonen frem til sin dod i 1911, hvoretter Alf overtok og ledet stasjonen i over 40 ar. Han var ved overtagelsen godt rustet for sin ansvarsfulle stilling idet han allerede i 1904 hadde begynt sine studier ved universitetet i Kristiania. S~rlig konsentrerte han seg om zoologi, og tok i 1913 cando real. eksamen med zoologi som hovedfag. Hovcdoppgaven ved stasjonen i F10devigen var da som tidligere a klekke og sette ut torskeyngel, for opphjelp av fiskebestanden pa Skagerakkysten..:vied sin biologiske skolering var imidlertid Alf Dannevig fullt klar over at skulle man skaffe fullgyldig bevis for nytten av slik utsetting, matte der foretas inngaende fiskeri 152 biologiske undersokelser bade i laboratoriet og ute i naturen. Hans forste \:itenskapelige arbeider behandler derfor slike problemer som forekomsten av fieskeegg og larver langs Skagerakkysten, i Lofotenomradet og i kanadiske farvann. Samtidig pagikk laboratorieforsok, stasjonen ble stadig utvidet, og fikk etterhvert karakteren av en generell marinbiologisk stasjon hvor torskeutklekkingen bare ble en a\' de mange oppgaver. En markering av stasjonens betydning var det ogsa at Staten fra 1918 overtok driften. En milepel i stasjonens historie var det ogsa at Alf Daonevig i 1923 loste problemet med oppdrett av hummeryngcl til bunnstadiet. Gjennom en rekke publikasjoner har han gjort rede fpr sine mange studier over hummer- og fiskeutklekking, arbeider som i hoy grad har v ~rt nyttig for andre marinbiologiske stasjoner verden over. Tsitt store arbeid: On the age and growth of the cod, summerte Dannevig opp sine resultater over dette emne, og ble for denne publikasjon tildelt doktorgraden ved Oslo Universitet. Foruten disse sine hovedarbeider fikk Dannevig ogsa tid til studier og publikasjoner pa en rekke andre felter: sonedannelsen i fiskens skjell og otolitter, temperaturens og saltholdighetens innvirkning pa hvirveldannelsen hos forskjellige fisk, fysikalske faktorers innflytelse pa torskeyngelen, om laks og orret, og deres alder og vekst under varierende forhold i de sorlandske elver og vann, m.m. Han publiserte ogsa en rekke artikler og innlegg i mer popul~r form, likesom han i mange ar deltok som utsending i motene for Det internasjonale rad for havforskning. Ogsa leserne av Fauna har kunnet glede seg over hans bidrag, med bl.a. artikler om kysttorsken og lofotskreien, sjoormer, zoologi i havreakercn, ekorndod pa S0rlandet, og mus kontra rotter. Dr. Alf Dannevig og Statens utklekningsanstalt ved F10devigen, som stasjonen na heter, var ikke bare kjent av en relativt snever skare vitenskapsmenn i inn- og utland, men ogsa av publikum fo[0vrig, og da selvsagt spesielt i sin egen landsdel, Sorlandet. Hans inngaende kjennskap til alt vedr0rende fisk og fiskerier, ja sjoen i det hele langs s0r1andskysten, gjorde ham til den selvskrevne autoritet, og mange var de oppdrag og utredninger han 153