Råna Verdi 4. Tidspunkt og værets betydning Været var bra for bestemmelse av vegetasjon og arter, men det var noe tidlig på året for sopp.

Transkript

1 Råna Verdi 4 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Selbu Inventør: JKL, ØRØ, THH Kartblad: 1721 III Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 97 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Råna undersøkelsesområde utgjør Rånas fall fra ca. 390 m.o.h. til ca. 210 m.o.h. i den østvendte lisiden ved bekkens utløp mot elva Nea, ca. 17 km sørøst for Selbusjøen. Området utgjør en kort og bratt østvendt liside med en market foss med begrenset fritt fall, men enkelte fossesprøytsoner. Lia er ikke ustabil og rasutsatt. Berggrunnen i hele området består av glimmergneis. Vegetasjonen domineres av artsrik høgstaudeskog (NT) og lågurtskog, bare med mindre innslag av fattigere vegetasjonstyper. Treslagssammensetningen er forholdsvis rik, med ca. 50 % gran og resten utgjøres av de boreale løvtrærne bjørk, rogn, selje, gråor og osp. Skogen er flersjiktet og fleraldret, med enkelte grove overstandere av gran og middels gamle løvtrær. Det er god foryngelse av løvtrær, men lite ung gran. Det er store mengder død ved både av gran og løvtrær, men selv om alle nedbrytningsstadier er representert, vurderes kontinuiteten som lav. Artsmangfoldet vurderes som rikt for karplanter og lav, men med kun en registrert rødlisteart fra hver av disse organismegruppene. Lungeneversamfunnet er representert med flere arter og regnes som godt utviklet omkring bekken, også på grantrær, men uten registrerte rødlistearter. Et funn av en mulig ny lavart for Norge (Lecidea gibberosa) må verifiseres. Av sopp ble det funnet en rødlisteart, taigaskinn (EN), som er ny for Sør-Trøndelag. Råna vil kunne dekke inn særlig en mangel ved skogvernet: Rike skogtyper. Høy forekomst av rike skogtyper i et område under overveiende naturlig dynamikk, og med interessant og krevende artsmangfold gjør at Råna vurderes som et regionalt til nasjonalt viktig område - verdi 4. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av Jon Tellef Klepsland og Øystein Røsok 20/ og 22/ / var i tillegg Tom Hellik Hofton med. Området ble undersøkt på begge sider av fossen fra veien og opp til de flatere partiene på toppen. Tidspunkt og værets betydning Været var bra for bestemmelse av vegetasjon og arter, men det var noe tidlig på året for sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Undersøkelsesområdet strekker seg fra det eksisterende reservatet Råndalen på platået ovenfor lisida og ned til elva Nea. I de øverste delene grenser undersøkelsesområdet inn til eksisterende reservat i hele sin bredde, for så å smalne inn mot Råna i den bratte lisiden. Tidligere undersøkelser Vi kjenner ikke til at det er registrert naturverdier i undersøkelsesområdet tidligere. Rett vest for bratthenget med fossen Rånfodden, er barskogreservatet Råndalen opprettet. Dette omfatter Råndalen med to bekkemøter før fossen. Råndalen barskogreservat er blitt undersøkt for lav, moser og sopp i 1998 (Holien et al. 2000). Her var målsetingen med undersøkelsen å registrere så mange arter som mulig av artsgruppene lav, moser og vedboende sopp. Det var også ønskelig med en kort vurdering av områdenes kvaliteter med hensyn på de nevnte artsgruppene, samt en identifisering av spesielt verdifulle delområder innen reservatene. Undersøkelsen begrenset seg til reservatet, men fordi reservatgrensen befinner seg ca. 300 meter fra undersøkelsesområdet, vurderer vi at det artsmangfoldet som finnes i Råndalen barskogreservat er svært relevant for å vurdere hvilke arter som kan ha potensial for å ha leveområde i Råna undersøkelsesområde. Beliggenhet Råna undersøkelsesområde utgjør Rånas fall fra ca. 390 m.o.h. til ca. 210 m.o.h. i den østvendte lisiden ved bekkens utløp mot elva Nea, ca. 17 km sørøst for Selbusjøen. Naturgrunnlag Topografi Området utgjør en bratt østvendt liside med en market foss. Lia er bratt, men ikke ustabil og rasutsatt. Små skrenter eller bergvegger veksler med slakere skogkledde trinn. Fordi lisiden hele veien skråner ut, er det likevel begrenset fritt fall i fossen. Terrenget hvor fossen går danner i tillegg en kløft inn i den bratte lisiden. Området mangler imidlertid normal

2 kløftfunksjon i dybden, og er sterkt eksponert mot øst. Nedslagsområdet for fossen utgjør ei flate før bekken renner ut i Nea. Totalt er kløfta ca. 300 meter. Geologi Berggrunnen i hele området utgjøres av migmatittgneis, en rik glimmergneis (NGU 2008a). Det er tynt morenedekke i bratthenget, og breelvavsetninger på de flate partiene lang Nea (NGU 2008b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 100% (100 daa). Mellomboreal sone Vegetasjon og treslagsfordeling Løvandelen er høy, men gran er også et viktig treslag ( i snitt ca 50 % løv og 50 % gran). Vegetasjonen er variert og rik, men med overrepresentasjon av rike vegetasjonstyper. Nederst i lia er det større parti med strutseving og tyrihjelm-dominert gråorskog med innslag av selje og ung granskog. Her inngår også turt, stortvebled, og fjellfiol. Partier med lågurtskog med vårerteknapp, kranskonvall, ormetelg, hengeaks, firblad, skogstorkenebb og enghumleblom inngår her. Lenger opp går vegetasjonen over i rik og frodig høystaudevegetasjon eller lågurtvegetasjon, med selje, rogn og gråor i blanding med gran. Høgstaudeskog er kategorisert som hensynskrevende (LR) (Aarrestad et al. 2001). Lågurt- og høgstaudeskog opptrer i raskt vekslende mosaikk og med flytende overganger. Bare små areal består av fattig småbregneskog, og som regel inngår også enkelte urter der, som liljekonvall og skogstorkenebb. Partier med mye skogburkne kan indikere overganger mot storbregneskog. Foruten vanlige høystaudeurter som skogsstjerneblom, bringebær, turt, tyrihjelm, sløke, skogsvinerot, rød jonsokblom, hundekjeks, mjødurt, geitrams og vendelrot, inngår bl.a. storklokke (begrenset), hvitsoleie, kranskonvall, skogvikke, tysbast, krattfiol, trollbær, trollurt (nederst), berggull (begrenset), stortveblad (nederst), junkerbregne (begrenset), myske, krattfiol og vårerteknapp. Alle disse (unntatt de anmerket begrenset ) opptrer relativt rikelig. I tillegg inngår en rekke mer eller mindre alpine, tørketålende og basekrevende arter på og omkring de tallrike bergfremspringene oppover i lia (bergfrue, flekkmure, grønburkne, berggull, fjell-lodnebregne, rødsildre, bergstarr, rosenrot m.fl.). Treslagsvariasjonen er også stor. Nederst er det mest ung gran og gråor. Lenger opp skiftes gråor ut med bjørk, selje, rogn, og noe osp. Et par små almetrær er også observert. Partier av området kan være dominert av løvtær, mens mer komparkt granskog kan dominere i mindre lommer. Skogstruktur og påvirkning Skogen i området er en god blanding av de boreale løvtrærne gråor, bjørk, rogn, selje og osp med gran. Løvandelen er høy, men gran er også et viktig treslag. Vi antar at det i gjennomsnitt er ca. 50 % gran og 50 % løvtrær. I partier kan grana doiminere over løvskogen, mens i andre partier dominerer løvtrærne. Nederst på det flate partiet mot Nea er et parti med forholdsvis ung gråor-heggeskog med innslag av en del seljer. Lenger opp i lia overtar et plantefelt av ensjiktet granskog, opp til 20 cm dbh. Denne skogen er ikke tettere enn at feltsjiktet består av strutseving og høgstauder. Lenger opp lia, forbi plantefeltet er skogbildet typisk uryddig. Skogen er godt sjiktet, med stor aldersvariasjon og stor variasjon i dimensjoner. Det finnes enkelte grove løvtrær, som rogner, seljer og gråor opp til 40 cm. I åpnere partier kan det være god foryngelse av boreale løvtrær, med mange tynne stammer. Det er god aldersspredning i de ulike løvtreslag som opptrer hyppig, dvs. bjørk, selje, gråor og rogn. For alm ble bare et par småtrær observert. Død løvtreved i form av gadd, høystubber og læger opptrer spredt til vanlig. De riktig gamle og grove løvtrærne savnes imidlertid. Trolig ble ingen løvtrær eldre enn 100 år observert. Både bjørk, selje og osp burde kunne oppnå høy alder og grove dimensjoner her, ettersom substratet er stabilt nok. Likevel er det ganske mye relativt gammel selje i lia med døde greiner og avknekte hovedstammer, og muligens har denne typen substrat vært kontinuerlig tilgjengelig her i lang tid. Granskogen i den bratte lisiden er også sjiktet, og med god aldersspredning. Skogen er i sammenbruddsfase med store mengder død ved i partier. Her finnes grove overstandere av gran opp til 80 cm dbh, men riktig gamle trær er det lite av. Foryngelsen av gran er dårlig, og få yngre graner ble observert. I de lysåpne partiene ser det ut til at de boreale løvtrærne fotynger seg best. Til tross for rikelig med død granved, med alle nedbrytningsstadier representert, med læger opp til 50 cm, vurderes kontinuiteten av død ved i området som lav. Mye av den døde veden virker tørr og lite inteeressant for krevende sopparter. Manglende kontinuitet kan trolig skyldes selektivt uttak av gran ved kabelkran for en del tiår tilbake. På nordsiden av fossen var stubber vanlige selv i de mest utilgjengelige brattheng. På sørsiden er muligens konsentrasjonene av død ved noe større, og kontinuiteten noe bedre, men det er uansett ikke snakk om et preg av urørthet som for Råndalen barskogreservat (Holien et al. 2000). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Råna. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Råna Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog Naturtypeverdi: B Kjerneområdet ble registrert av Jon Tellef Klepsland, Tom Hellik Hofton og Øystein Røsok (BioFokus) den 20 og 22/ i forbindelse med bekkekløftprosjektet. Grensene for kjerneområdet er sammenfallende med grensene for naturverdier innenfor undersøkelsesområdet. Ingen områder skilte seg ut med større konsentrasjoner av naturverdier enn resten av området. Derfor ble det vurdert som unødvendig å definere kjerneområder innenfor det avgrensede totalområdet. Beskrivelse av kjerneområdet er derfor identisk med beskrivelse av

3 totalområdet Råna med hensyn til naturgrunnlag, vegetasjon, skogstruktur og påvirkning, artsmangfold og verdisetting. Artsmangfold Til tross for funn av kun tre rødlistede arter (1 EN, 2 NT), må artsmangfoldet betegnes som rikt. Med høgstaudeskog som dominerende vegetasjonstype, og med viktige innslag av lågurtskog, er artsantallet av karplanter høyt, med en del typiske og enkelte mindre vanlig forekommende arter som junkerbregne og stortveblad. Eneste rødlistede karplante er alm (NT). Innslag av til dels alpine, tørketålende og basekrevende arter i forbindelse med bergfremspring øker artsmangfoldet ytterligere med arter som bergfrue, grønnburkne, fjell-lodnebregne og rødsildre. Lokaliteten er ganske rik på svakt oseaniske lavepifytter. Merkelig nok er ikke dette elementet godt utviklet i nærheten av selve Råna, heller ikke hvor fossespruten slår inn mot skogvegetasjonen. Fosseyret er best utviklet nederst ved foten av lia og slår her perfekt inn mot en halvtett og frodig granskog på horisontale sedimenter. At kun små mengder skrubbenever, vrenger og groplav ble notert herfra kan selvsagt skyldes flatehogsten for år siden og sein rekolonisering. Midtveis opp i lisida, nord for Råna og godt utenfor dens rekkevidde når det gjelder fosseyr er lavfloraen best utviklet. Særlig i et par større terrengforsenkninger (halvskåler i lisiden) er lungeneversamfunnet frodig. Her finnes rikelig lungenever på både selje, osp og gran. Vanlig blåfiltlav opptrer også på gran. På gammel selje er påvist Pachyphiale fagicola. Ellers er notert spredt forekomst av skrubbenever, kystvrenge, kystårenever, filthinnelav, fløyelsglye, brun blæreglye (ett funn) og vanlig blåfiltlav bortover i lia. Rustdoggnål (NT) og vinflekklav er notert fra basis av gran. Også på sørsiden av Råna er det artsrike lavforekomster med flere arter i lungeneversamfunnet. Mange av de samme artene som ble registrert på nordsiden finnes her. I tillegg ble kystfiltlav og stiftfiltlav, samt brun blæreglye påvist. I tillegg ble randkvistlav og granseterlav påvist på grangadd. Spesielt for området er et mulig funn av lavarten Lecidea gibberosa på nordsiden av bekken. Arten er ny for Norge, men endelig bekreftelse av funnet gjenstår. L. gibberosa ser ut til å være sjelden gjennom hele utbredelsesområdet. I Sverige er den kun kjent fra 2-3 steder i nyere tid og i Russland ble den først påvist i Eventuelt er det snakk om L. exsequens, som det kun er gjort ett funn av i Norge tidligere. Slekten Lecidea har ingen rødlistete representanter i Norge, noe som ikke nødvendigvis betyr at ingen av disse er truet, men rett og slett fordi slekten ikke ble vurdert under arbeidet med siste versjon av rødlista (Kålås 2006). Til tross for rikelig med død ved, ble det registrert få krevende råtevedsopp. Et hederlig unntak er taigaskinn (EN). Dette er førstefunn for Sør-Trøndelag, og er nest nordligste i Norge, sør for et funn i Lierne. Tabell: Artsfunn i Råna. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Lecidea exsequens 1 1 Almefamilien Ulmus glabra Alm NT 1 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 1 Collema furfuraceum Fløyelsglye 1 1 Collema nigrescens Brun blæreglye 3 3 Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Hypogymnia bitteri Granseterlav 1 1 Hypogymnia vittata Randkvistlav 1 1 Leptogium saturninum Filthinnelav 4 4 Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Nephroma laevigatum Kystvrenge 7 7 Pannaria rubiginosa Kystfiltlav 1 1 Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav 5 5 Peltigera collina Kystårenever 1 1 Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav 3 3 Pachyphiale fagicola 2 2 Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT 2 2 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 1 1 Laurilia sulcata Taigaskinn EN 1 1

4 Avgrensing og arrondering Rett øst for det eksisterende reservatet Råndalen er det et forholdsvis flatt parti før Råna stuper ut for brattkanten. Dette flate området mellom reservatet og brattkanten er nylig hogd og uten spesielle verdier, og er derfor ikke inkludert i avgrensningen. Det avgrensede området inkluderer et parti på hver side av Råna ned mot kulturmark på Rånaflata under fossen. Det ble i løpet av undersøkelsen ikke avklart hvor langt ut fra fossen skogen har høye verdier, men bredden ut fra fossen er større enn foreslått i undersøkelsesområdet. Skogen lenger sør og nord i lisiden er så langt fra Råna at det ikke lenger er snakk om en bekkekløft. Andre inngrep Foruten tydelige spor etter tidligere hogster, ble det ikke påvist andre ingrep i området. På flatere partier over fossen grenser området mot et parti med ungskog. Vurdering og verdisetting Råna er ei spesiell bekkekløft rent topografisk på den måten at den er så bratt at kløftebunnen eksponeres like mye mot øst som mot himmelen. Dette gjør trolig at kløftkantene ikke har samme beskyttende virkning som i dype kløfter. Ettersom kløfta er kort og forholdsvis ensartet vurderes den topografiske variasjonen som lav. Til tross for områdets bratte liside, er skogen stabil og ikke rasutsatt. Næringsrike bergarter sørger for at rike vegetasjonstyper som høgstaude- og lågurtskog dominerer, med et høyt artstall av karplanter, og fattigere vegetasjonstyper forekommer kun som små innslag. Treslagblandingen vurderes som middels god, med gran i blanding med bjørk, selje, rogn og gråor, samt enkelte unge almer. Råna fremstår som en foss gjennom hele området, men med begrenset fritt fall. Likevel finnes det fosserøyksoner inntil Råna, best utviklet ved foten av lia. Her er imidlertid skogen ung, og har muligens ikke fått tid til å utvikle fossesprutavhengige lavsamfunn etter flatehogst for flere tiår siden. Lenger opp i lisiden er skogen eldre, med uryddig struktur. Her, godt utenfor fossesprutens rekkevidde er lavfloraen best utviklet med frodige lungeneversamfunn med flere arter, bl.a. på grantrær. Eneste registrerte rødlistede lavart for området var rustdoggnål (NT). Det er tydelige spor etter tidligere hogster i området, men ellers ingen nyere inngrep. Her finnes innslag av eldre overstandere av gran og en del halvgamle rogner og seljer. Ingen riktig gamle løvtrær ble registrert. Det er stor mengde død ved både av gran og boreale løvtrær, men kontinuiteten vurderes som lav. Til tross for totalt kun tre registrerte rødlistearter vurderes artsmangfoldet som rikt for karplanter og lav, mens tilsvarende artsrikhet for sopp ikke ble påvist, selv om taigaskinn (EN) ble påvist. Råndalen barskogreservat befinner seg oppstrøms bekken, på platået over fossen, ca 300 meter unna grensen for undersøkelsesområdet Råna. Det er relevant å sammenlikne Råndalens artsmangfold med det som ble registrert i Råna, bl.a. for å vurdere potensial for kravende arter. Samlet sett vurderes lavfloraen i undersøkelsesområdet som noe mer triviell enn i Råndalen naturreservat hvor det er registrert seks rødlistearter (huldrelav, rustdoggnål, og gubbeskjegg, alle NT, granbendellav, gråsotbeger og trollsotbeger, alle VU) (Holien et al. 2000). På den annen side ble det registrert lavarter i Råna som ennå ikke er kjent fra Råndalen. Dette gjelder bl.a. arter i lungeneversamfunnet som lungenever, vanlig blåfiltlav, kystfiltlav, filthinnelav, kystårenever, fløyelsglye og brun blæreglye. Vinflekklav, Pachyphiale fagicola, randkvistlav og Lecidea gibberosa er heller ikke kjent fra Råndalen. Det kan derfor se ut som Råndalen og Råna til en viss grad utfuller hverandre med hensyn til habitater og mangfold av lavarter. Holien et al. (2000) fant seks rødlistede vedboende sopparter i Råndalen barskogreservat (duftskinn, svartsonekjuke, rynkeskinn, og lamellfiolkjuke, alle NT, lappkjuke og urskogskjuke, begge EN). I tillegg er rosenkjuke (NT) registrert utenfor reservatet i retning av undersøkelsesområdet. I følge Holien et al (2000) er Råndalen et av de største områdene med urskogspreget skog i Midt-Norge, og må kunne forventes å ha et større mangfold av kontinuitetstilknyttede vedboende sopparter. På grunn av kort spredningsavstand, bør det kunne forventes at noen av disse kan dukke opp i undersøkelsesområdet, særlig om kontinuiteten i død ved bygges opp over tid. Det er interessant at den eneste registrerte rødlistede sopparten i undersøkelsesområdet, taiggaskinn (EN), ennå ikke er kjent fra Råndalen naturreservat. Råna vil kunne bidra til å dekke inn mangler ved skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003). Det er særlig punktet gjenværende intakte forekomster av rike skogtyper som lågurtskog og høgstaudeskog som peker seg ut. Høy forekomst av rike skogtyper i et område under overveiende naturlig dynamikk, og med interessant og krevende artsmangfold gjør at Råna vurderes som et regionalt til nasjonalt viktig område - verdi 4. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Råna. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Råna *** ** * ** ** *** ** - *** ** *** Totalt for Råna *** ** * ** ** *** *** * *** ** * ** * 4

5 Referanser Aarrestad, P.A., Brandrud, T.E., Bratli, H. og Moe, B., Skogvegetasjon. I: E. Fremstad og A. Moen (Red.), Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU, Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk Serie, , s Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Holien, H., Prestø, T. & Sivertsen, S Lav, moser og sopp i barskogreservatene Hilmo og Råndalen, Tydal og Selbu, Sør-Trøndelag. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

6 Råna (Selbu, Sør-Trøndelag). 555 Julsettjenna 460 Blister 02 1 Råna Engbergåsen 445 Råndalen Fossen Flaknenget Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 n Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Rutenett 1km WGS84, sonebelte mE ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert nnen mE mN

7 Bilder fra området Råna Rånbekken på avstand. Foto: Jon T. Klepsland Rånbekken produserer noe fosseyr som treffer denne granskogen. Skogen er kommet opp etter flatehogst og har derfor dårlig utviklet lungeneversamfunn. Foto: Jon T. Klepsland Eldre selje nær Rånbekken nederst i lia. Foto: Jon T. Klepsland Rånbekken Foto: Jon T. Klepsland