Soknesbekken Verdi 3

Transkript

1 Soknesbekken Verdi 3 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Midtre Gauldal Inventør: SRE Kartblad: 1621 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 353 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Soknesbekken ligger i de sørøstvendte åssidene rett vest for Soknes/Støren, nordvest i Midtre-Gauldal. Til tross for lite areal karakteriseres kløfta og tilgrensende bergskrenter av stor økologisk variasjon. Kantene på kløfta og øvre deler av lisidene er preget av fattig blåbærgranskog og noe småbregnegranskog. Gran dominerer i tresjiktet, med jevnt innslag av furu, bjørk og stedvis også noe osp og selje. Videre ned lisidene inngår en smal sone med lågurtgranskog, før frodig urteog bregnerik gråor-heggeskog overtar på tykkere løsmasser mot dalbunn, i blanding med annet borealt løv (selje og rogn) og gran. Stedvis inngår rene strutsevingenger med ingen til svært spredt tresetting. Under brattskrenten i den sørvendte lia inngår også et begrenset areal med gråor-almeskog på tykke lag av forvitringsmateriale. Området er tydelig kulturpåvirket i tidligere tider, både gjennom hogst og trolig beite. Delvis vanskelig terreng i kombinasjon med produktiv mark fører allikevel til at skogen i dag huser en rekke viktige nøkkelelementer. Fersk til middels nedbrutt død ved av gran finnes spredt med størst konsentrasjon i sidekløften fra sør. Flere av lægerene her er grove. Enkelte grove gamle grantrær finnes også spredt innerst i kløfta, enkelte over 60 cm i diameter med grov og stabil barkstruktur. Gamle boreale løvtrær finnes i form av cm gamle og døende gråor. Læger av løv finnes flekkvis, mest som gråor i ferskemiddlere nedbrytningsstadier, mer spredt av annet borealt løv og alm. I tillegg til en rik og frodig karplanteflora, er det særlig kløftas fuktighetskrevende epifyttmangfold som utpreger seg med enkelte krevende lavarter. Blant disse inngår små innslag av Lobarion-samfunn på tynne grangrener. Potensialet for markboende sopp er vurdert som t, og området har trolig viktig funksjon for hekkende fugl. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Soknesbekken flere mangler, men alle på små areal. Av generelle mangler er det særlig kriteriene rike skogtyper, lavlandsskog og internasjonale ansvarstyper (bekkekløft og boreal regnskog) som dekkes inn. Av spesielle skogtyper inngår bekkekløft, gråor-almeskog, gråorheggeskog og små areal lågurtgranskog og boreal regnskog. Høyproduktive skogareal i Sør-Trøndelags indre dalfører er jevnt over hardt kulturpåvirket. Lite påvirkede rester av frodige skogtyper som en finner i Soknesbekken er av den grunn sjeldent forekommende og av regional interesse. Små innslag av boreal regnskog med Lobarion-samfunn på gran er også viktig verdi ved området. Området scorer middels til høyt på de fleste vurderte verdikriterier, mest negativt er lite areal. Lokaliteten har flere bekekløftkvaliteter (stor variasjon, høy luftfuktighet, bergvegger) til tross for topografisk sett en lite velutviklet kløfteformasjon. Totalt sett vurderes avgrenset området til å inneha regional bevaringsverdi (3). Feltarbeid Kløfta og skrentene langs Soknesbekken ble befart på en dag av Sigve Reiso den Alt tilgjengelig areal ble undersøkt Flere bratte skrenter og høye bergvegger ble kun observert på avstand. Undersøkelsestidspunktet var gunstig med tanke på karplanter, mose og lav, men noe tidlig for ettårig sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfatter store deler av Soknesbekkens bekkegjuv og tilsvarer i grove trekk avgrenset areal med naturverdi. Tidligere undersøkelser Ingen kjente tidligere undersøkelser. Beliggenhet Soknesbekken ligger i de sørøstvendte åssidene rett vest for Soknes/Støren, nordvest i Midtre-Gauldal.

2 Naturgrunnlag Topografi Soknesbekkens bekkekløft er østvendt og drenerer med stort fall ned mot Sokna i dalbunnen. Bekken har tidvis lav vannføring og kan trolig gå tørr i varme perioder på sommeren. Selve kløfta er relativt grunn, men omkranset av steile lisider/bergheng som beskytter mot sol og vind og gir skogen langs bekken et fuktig preg. I øvre deler har kløfta dramatisk topografi med flere bratte skråninger loddrette bergvegger på opptil meters høyde. Her faller bekken raskt ned skråningen mot den flatere og relativt åpne partiene under skrentene lenger ned. Videre renner bekken sakte østover før den forgrener seg i to løp, ett som fortsetter relativt bratt østover ned dalsiden og ett slakere løp svinger nordover langs de bratte skrentene langs åssiden. Kløftesidene mot hoveddalen er lave og dalbunnen flat og åpen, stedvis opp mot 50 m bred. En markert sidedal med bratte sider faller ned i kløfta fra sør. Geologi Bergrunnen i området er dominert av grønnstein og grønnskifer i øvre deler, tildels grafittholdig fyllitt og kvartsitt i nedre deler. Løsmassedekket er varierende fra grunnlendte knauser og bart fjell øverst til lokalt tykke lag av forvitringsmateriale og noe morenemateriale i bunn av kløfta (NGU 2008 a,b). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 50% (ca 180daa) mellomboreal 50% (ca 180daa). Området ligger i overgangen mellom sør- og mellomboreal sone i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). Kløfta har klare sørboreale trekk i sørvendte skrenter med bla.a hassel og alm. Økologisk variasjon Til tross for lite areal, er variasjonen i området vurdert som stor. Vegetasjon- og skogtypevariasjonen varierer mye, både over fuktighet- og rikhetsgradienten. Topografisk sett er et stort høydespenn representert og køfta innehar en rekke eksposisjoner fra soleksponerte skråninger til fuktige baklier. Langs bekkeløpet i bunn av kløfta er fuktighetsforholdene stedvis stabilt høye og danner grunnlag for innslag av boreal regnskog, som står i skarp kontrast til de tørre skogtypene på kantene av kløfta. Bergvegger er jevnt forekommende, både fuktige og tørre, rike og fattige. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen i området er svært variert. Kantene på kløfta og øvre deler av lisidene er preget av fattig blåbærgranskog og noe småbregnegranskog. Gran dominerer i tresjiktet, med jevnt innslag av furu, bjørk og stedvis også noe osp og selje. Videre ned lisidene inngår en smal sone med lågurtgranskog, før frodig urte- og bregnerik gråor-heggeskog overtar mot bunn av kløfta på tykkere løsmasser, i blanding med annet borealt løv (selje og rogn) og gran. Stedvis inngår rene strutsevingenger med ingen til svært spredt tresetting. Under brattskrenten i den sørvendte lia inngår også et begrenset areal med gråor-almeskog på tykke lag av forvitringsmateriale. Foruten en del alm og borealt løv, inngår også noe hassel og enkelte grove grantrær. I feltsjiktet er vårerteknapp, fingerstarr, myske, kranskonvall, myskegras, strutseving og skogsvinerot karakteristisk for skråningen. Skogstruktur og påvirkning Området er tydelig kulturpåvirket i tidligere tider, både gjennom hogst og trolig beite. Stedvis vanskelig terreng i kombinasjon med produktiv mark fører allikevel til at skogen i dag huser en rekke viktige nøkkelelementer. Gammel granskog inngår i vanskelig tilgjengelige skråninger, og velutviklet gråor-heggeskog finnes på de mest produktive arealene i bunn. Langs bekken finnes også flekker med beskyttet og svært fuktig gran- og løvskog. Fersk til middels nedbrutt død ved av gran finnes spredt med størst konsentrasjon i sidekløften fra sør. Flere av lægerene her er grove. Enkelte grove gamle grantrær finnes også spredt innerst i kløfta, enkelte over 60 cm i diameter med grov og stabil barkstruktur. Gamle boreale løvtrær finnes i form av cm gamle og døende gråor. Verdt å nevne er også enkelte relativt gamle alm på rundt 40 cm, med begynnende dødveddannelse (gadd). Læger av løv finnes flekkvis, mest som gråor i ferske-middlere nedbrytningsstadier, mer spredt av annet borealt løv og alm. Ned fra bekkedelet er det enkelte nyere inngrep i form av en traktorvei i dalbunnen og en nedgravet kum (brønn?) helt nederst i hovedløpet. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Soknesbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Soknesbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: moh Østvendt bekkekløft med variert vegetasjon. Kantene på kløfta og øvre deler av lisidene er preget av fattig blåbærgranskog og noe småbregnegranskog. Gran dominerer i tresjiktet, med jevnt innslag av furu, bjørk og stedvis også noe osp og selje. Videre ned lisidene inngår en smal sone med lågurtgranskog, før frodig frodig urte- og bregnerik gråor-heggeskog overtar mot bunn av kløfta på tykke løsmasser, i blanding med annet borealt løv (selje og rogn) og gran. Stedvis inngår rene strutsevingenger med ingen til svært spredt tresetting. Området er tydelig kulturpåvirket i tidligere tider, både gjennom hogst og beite. Delvis vanskelig terreng i kombinasjon med produktiv mark

3 fører allikevel til at skogen i dag huser en rekke viktige nøkkelelementer. Gammel granskog er konsentrert til vanskelig tilgjengelige skråninger, imens løvskogen er best utviklet på de mest produktive arealene i bunn. Fersk til middels nedbrutt død ved av gran finnes spredt med størst konsentrasjon i sidekløften fra sør. Flere av lægerene her er grove. Enkelte grove gamle grantrær finnes også spredt innerst i kløfta, enkelte over 60 cm i diameter med grov og stabil barkstruktur. Gamle boreale løvtrær finnes i form av cm gamle og døende gråor. Læger av løv finnes flekkvis, mest som gråor i ferske-middlere nedbrytningsstadier, mer spredt av annet borealt løv og alm. I tilegg til en rik og frodig karplanteflora, er det særlig et fuktighetskrevende epifyttmangfold som utpreger seg med flere krevende arter. I bunn kløfta, på frodige areal med konstant høy luftfuktighet, finnes også små innslag av Lobarion-samfunn på tynne grangrener. Elementet er påvist på et titalls grantrær, oftest representert med vrenge-arter men også lungenever, skrubbenever og kystårenever. Få krevende arter er registrert på død ved. Få krevende arter er registrert på død ved. Potensialet for markboende sopp er vurdert som brukbart, og området har trolig viktig funksjon for hekkende fugl. Variert og frodig kløft med små innslag av boreal regnskog og sårbar art gir klar verdi B. 2 Langgjelan S Naturtype: Rik edellauvskog - Gråor-almeskog Naturtypeverdi: A Hoh: moh Bratt sørvendt skråning med frodig or-almeskog. Gråor og alm dominerer tresjiktet med mer spredte innslag av gran og borealt løv. Vegetasjonen er frodig og rik med bl.a. vårerteknapp, fingerstarr, myske, kranskonvall, myskegras, strutseving og skogsvinerot. Flere alm måler 40 cm i diameter, med begynnende dødveddannelse (gadd). Læger av løv finnes flekkvis, mest som gråor i ferske-middlere nedbrytningsstadier, mer spredt av annet borealt løv og alm. Lobarion-samfunn er spredt forekommende på løvtrær, da særlig alm og selje. Forekomst av en relativt velutviklet utforming av den hensynskrevende vegetasjonstypen or-almeskog i viktig bekkekløft gir verdi B. Artsmangfold I tillegg til en rik og frodig karplanteflora, er det særlig kløftas fuktighetskrevende epifyttmangfold som utpreger seg med enkelte krevende arter. Gubbeskjegg er vanlig i grankronene og enkelte gamle grove grantrær har et fuktighetskrevende skorpelavelement, med innslag av den sårbare granbendellav (VU) og vinflekklav. I bunn kløfta, på frodige areal med konstant høy luftfuktighet, finnes også små innslag av Lobarion-samfunn på tynne grangrener. Elementet ble påvist på et titalls grantrær, oftest representert med vrenge-arter men også lungenever, skrubbenever og kystårenever. Noe mer utbredt er rikbarksmosen krusgullhette og laven barkragg. Lobarion-samfunn er også spredt forekommende på løvtrær, da særlig alm og selje. Mosefloraen på løv ble ikke tillagt stor vekt under feltarbeidet, men potensialet for enkelte krevende arter i kløfta er relativt godt. Bl.a. er den rødlistede pelsblæremose er funnet på en lignenede lokalitet (Rogga ved Rognes) litt lenger øst i kommunen. Det er også et visst potensial for krevende moser på de mange bergveggene nede i kløfta. Få krevende arter ble registrert på død ved. Interessante funn begrenser seg til signalartene rødmuslingmose og granrustkjuke på hhv. hver sin granlåg. Ingen markboende sopp ble observert under feltarbeidet. Mest sannsynlig skylder dette for tidlig inventeringstidspunkt. Vekselfuktige lågurtskrenter i øvre del av lisidene med spredte grantrær gir et visst potensial for krevende mykorrhizasopp. Frodige vegetasjonstyper på tykk moldjord lenger ned i kløfta kan huse flere krevende grass- og beitemarksopp. Frodig løvskog som i Soknesbekken er generelt viktige hekkeområder for en rekke spurvefugl. De bratte berghengene er også egnede hekkeplasser for klippehekkende fugl. Fjellvåk (NT) ble observert hekkende i de sørvendte berga lengst inn i kløfta og fossekall ble sett på fødesøk langs elva. Tabell: Artsfunn i Soknesbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Collema flaccidum Skjellglye Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Nephroma resupinatum Lodnevrenge Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Peltigera collina Kystårenever Skorpelav Arthonia vinosa Vinflekklav Bactrospora corticola Granbendellav VU Sopp vedboende Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 1 1 1

4 Avgrensing og arrondering Arealet er nokså lite og arronderingen vurderes som middels. Et større høydespenn som omfatter hele kløftepartiet ned til Sokna hadde rent arronderingsmessig vært ønskelig. Dette er ikke mulig grunnet veier, bebyggelse og andre tyngre inngrep videre nedstrøms avgrenset område. Vurdering og verdisetting Soknesbekken omfatter en relativt variert lokalitet, til tross for lite areal og en liten utpreget kløfteformasjon. Frodig og rik vegetasjon karakteriserer nedre del av lisidene og bunn av kløfta, deriblant innslag av en relativt velutviklet utforming av den truede vegetasjonstypen gråor-almeskog (hensynskrevende) (Fremstad og Moen 2001). Området har pr. i dag først og fremst kvaliteter for biologisk mangfold knyttet til rik flora og fuktighetskrevende epifyttsamfunn på løvtrær og gammel gran. Mest interessant er små innslag av boreal regnskog med Lobarion-samfunn på gran, som indikerer et jevnt og fuktig skogklima. Tettheten av spesielt krevende og høyt rødlistede arter er riktignok svært små, men vil trolig styrkes i takt med at skogen blir eldre og kontinuiteten og tettheten av nøkkelelementer øker. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Soknesbekken flere mangler, men alle på små areal. Av generelle mangler er det særlig kriteriene rike skogtyper, lavlandsskog og internasjonale ansvarstyper (bekkekløft og boreal regnskog) som dekkes inn. Av spesielle skogtyper inngår bekkekløft, gråor-almeskog, gråorheggeskog og små areal lågurtgranskog og boreal regnskog. Høyproduktive skogareal i Sør-Trøndelags indre dalfører er jevnt over hardt kulturpåvirket. Lite påvirkede rester av frodige skogtyper som en finner i Soknesbekken er av den grunn sjeldent forekommende og av regional interesse. Små innslag av boreal regnskog med Lobarion-samfunn på gran er også viktig verdi ved området. Området scorer middels til høyt på de fleste vurderte verdikriterier, mest negativt er lite areal. Lokaliteten har flere bekekløftkvaliteter (stor variasjon, høy luftfuktighet, bergvegger) til tross for topografisk sett en lite velutviklet kløfteformasjon. Totalt sett vurderes avgrenset området til å inneha regional bevaringsverdi (3). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Soknesbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Soknesbekken ** ** * ** ** ** *** *** - *** ** ** 2 Langgjelan S *** ** * * ** ** ** ** - *** * ** Totalt for Soknesbekken ** ** * ** ** ** *** *** *** ** *** ** ** ** 0 3 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser : Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

5 Soknesbekken (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag). 91 Mannfjellet Støren Langgjelan Soknes mN Soknesteigen Djupd Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1: Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag Flatreitan N50/Øk Produsert Liøya mE mE

6 Bilder fra området Soknesbekken Bratte sørvendte bergvegger ned lisiden gir markert kløftetopografi. Foto: Sigve Reiso Gråor-almeskog går inn i varme og rike deler av lisiden. Foto: Sigve Reiso Gammel gran i bunn av kløfta. Foto: Sigve Reiso Lobarion på gran langs bekk i bunn av kløfta. Foto: Sigve Reiso