Vorma Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Transkript

1 Vorma Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Orkdal Inventør: ØRØ Kartblad: 1521 II, 1521 III Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 114 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Vorma renner øst fra Hostovannet, og inni elva Orkla ved Vormstad, ca. 13 kilometer sør for orklas utløp i Orkdalsfjorden ved tettstedet Orkanger i Ordal kommune. Undersøkelsesområdet utgjøres av området langs Vorma før og etter Håggådammen. Topgrafien kan betegnes som et slakt og lite komplekst ravinelandskap med få sidedaler langs et hovedvassdrag. Dalbunnen er flat og åpen, og med begrenset fall. Sidene er også av begrenset høyde, men særlig rundt Håggådammen er det mer markerte skråninger, opp til 25 meter fra dalbunn til platået på begge sider av Vorma. Sørvest for Håggådammen er det også en markert sideravine med forholdsvis bratte dalsider (kjerneområde 2). Ravineskogen er avgrenset av yngre granplantefelt og åkrer. I østenden av Håggådammen er det en demning. Elva er lagt i rør nedenfor demningen. Nedenfor demningen er arealet på nord og østsiden av Vorma dominert av jordbruksområder, mens arealet sør og vest for Vorma er dominert av ungskog, enten plantefelt av gran eller ung løvsuksesjon. Områdene nedenfor demninger er derfor vurdert som lite interessante, og ikke undersøkt nærmere. Berggrunnen i hele området er glimmergneis, glimmerskifer metasandstein og amfibolitt. Hele området har løsmasser som er breelvansetninger. Langs vassdraget dominerer gråorheggeskog, med gråor som dominerende treslag med innslag av selje, rogn, bjørk og gran. Feltsjiktet domineres stedvis av strutseving, men av høye stauder som mjødurt, tyrihjelm, skogsstjerneblom, vendelrot, karve og andre arter typiske for vegetasjonstypen. I lisidene inngår overganger mot lågurtskog med mer innslag av osp og enkelte større furuer, som trolig er de eldst trærne i området. Et mindre parti med gråor-almeskog med innslag av hassel ble påvist rett nord for Håggådammen (kjerneområde 1). Også dette området bærer preg av kulturpåvirkning, med et viktig innslag av almer, trolig utsatt for lauving gjennom mange år. Kantsonene er tydelig kulturpåvirket, og gjengrodde, urterike engrester er vanlig. På frisk mark inngår her arter som mjødurt, skogsstjerneblom, tyrihjelm, vårkål, skogstorkenebb, skogburkne, noe bringebær, vendelrot, akeleie, hundekjeks, hestehov, gulldusk, strutseving, myrhatt, myrfiol, og bekkeblom. Hele området bærer preg av lang tids kulturpåvirkning, og ung til halvgammel gråor-heggeskog med dimensjoner opp mot 20 cm dbh dominerer. Innslaget av død ved er svært begrenset, kun med enkelte spredte læger av små dimensjoner. Artsmangfoldet er i stor grad som forventet i gråor-heggeskog og noe tørrerer løgurtpregete vegetasjonstyper dominert av osp og furu. Et overraskende funn av pelsblæremose (VU) på alm (NT) er interessant, og markerer et nytt og til nå ukjent utbredelsesmønster for arten som tidligere kun var kjent fra Oslo og Akershus. Flere trær med lungenever finnes også i kjerneområde 1. I følge artskart (Artskart 2008) er Håggådammen levested for Oter (VU), registrert i Dverggspett (VU) er også i følge Artskart (2008) registrert i 2005 på Gaupåsen, like nord for Håggådammen. Det er sannsynlig at arten kan bruke gråor-heggeskogen som levested. Vorma oppfyller enkelte generelle mangler ved skogvernet. Særlig dekkes kriteriene rike skogtyper med urterik gråorheggeskog, gråor-almeskog og urterik løvsuksesjonsskog, samt lavereliggende skog inn. Det påpekes spesielt at ravineskog på marin leire er en underrepresentert type. Av spesielle skogtyper inngår gråor-heggeskog og gråor-almeskog som er rødlistet som hensynskrevende (LR). Vorma scorer lavt på kriterier knyttet til skogtilstanden, artsmangfold, og areal, men høyt på rikhet. Området har et visst utviklingspotensial som begrenses av granplantingen og jordbruksarealet i vest og av at elva er lagt i rør øst for demningen ved Håggådammen. På bakgrunn av dette gis Vorma lokal verdi (2). Feltarbeid Området ble undersøkt av Øystein Røsok i løpet av 4 timer 15/ Undersøkelsene ble konsentrert om området rundt Håggådammen. Begge sidene ble undersøkt. I tillegg ble revinesystevmet vest for dammen undersøkt. Det ble lagt liten vekt på undersøkelser nedstrøms for demningen. Tidspunkt og værets betydning Været var fint og velegnet for bestemmelse av vegetasjonstyper og artsregistreringer, men det var for tidlig på året for sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Sør-Trøndelag omfattet bekkekløftprosjektet 57 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Undersøkelsesområdet stakk seg fra ca 0,5 kilometer vest for Håggådammen, og inkluderer laveste deler av Røsvassbekken inn mot Håggådammen, til Vormlia øst for gården Holtan. Området som avgrenser naturverdiene er betydelig redusert i forhold til undersøkelsesområdet. Dette skyldes at Vorma øst for Håggådammen er lagt i rør, samt at de østre deler av undersøkelsesområdet inneholder jordbrukslandskep og ungskog.

2 Beliggenhet Vorma renner øst fra Hostovannet, og inni elva Orkla ved Vormstad, ca. 13 kilometer sør for orklas utløp i Orkdalsfjorden ved tettstedet Orkanger i Ordal kommune. Undersøkelsesområdet utgjøres av området langs Vorma før og etter Håggådammen. Naturgrunnlag Topografi Topgrafien kan betegnes som et slakt og lite komplekst ravinelandskap med få sidedaler langs et hovedvassdrag. Dalbunnen er flat og åpen, og med begrenset fall. Sidene er også av begrenset høyde, men særlig rundt Håggådammen er det mer markerte skråninger, opp til 25 meter fra dalbunn til platået på begge sider av Vorma. Sørvest for Håggådammen er det også en markert sideravine med forholdsvis bratte dalsider. Geologi Berggrunnen er glimmergneis, glimmerskifer metasandstein og amfibolitt (NGU 2008a). Hele området har løsmasser som er breelvansetninger. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 50% (ca 60daa) mellomboreal 50% (ca 60daa). Mellomboreal og sørboreal sone Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Vorma. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Snipen Naturtype: Rik edellauvskog - Gråor-almeskog Naturtypeverdi: B Kjerneområdet ble registrert av Øystein Røsok 15/ Området utgjøres av en kolle med skogkledte sider eksponert mot syd og vest. Det mest interessante ved lokaliteten er en forekomst av pelsblæremose (VU). Skogen er blandingsskog på høy bonitet. Mot vest består skogen av en åpen blanding av graner (opp til 20 cm dbh.), osper (opp til 40 cm dbh), og furu (opp til 50 cm dbh). Furuene virker som de eldste trærne i en skog preget av ungtrær. Feltsjiktet er preget av gras og urter som gulaks, hvitmaure, markjordbær, firblad, skogstorkenebb, hundekjeks, mjødurt, rødknapp, engsyre, firkantperikum, teiebær, hengeaks, sølvbunke, tveskjeggveronika, rød jonsokkblom, tyrihjelm, storkransemose. I noe tettere skog ble det også registrert krattfiol, liljekonvall, gjerdevikke, skogvikke, hengeaks og marimjelle sp. I den mest sydvendte delen av kjerneområdet er det et parti med godt innslag av alm (NT). Ingen av trærne er særlig grove, stammer opp til 20 cm dbh ble registrert. Almetrærne opptrer som rotskodd fra elder røtter, med flere stammer fra hver rot, med dbh fra 2-3 cm til 20. Ca 10 almekloner ble registrert. Rotskuddene kan være et resultat av lauving av alm ved bakken. Det ble ikke registrert liggende død ved av alm, men enkelte læger fines av andre løvtreslag. Levende rogn (opp til 20 cm dbh), gråor og enkelte hasselkratt forekommer også i den sydligste delen. Av karplanter i feltsjiktet her kan nevnes: tyrihjelm, kranskonvall, teiebær, hundegras, hengeaks, rød jonsokblom, krattfiol, skogvikke, trollbær, hvitmaure, liljekonvall, marimjelle sp., skogstorkenebb, jonsokkoll, markjordbær, firblad, hundekjeks, løvetann, enghumleblom, skogsstjerneblom. Vegetasjonen er orøvrig grasrik. Vegetasjonstypen kan muligens betegnes som gråor-almeskog. Pelsblæremose ble registrert på fem almestammer. Kun èn godt utviklet rosett av mosen ble funnet. I tillegg ble lungenever registrert på ca. 20 stammer, og stiftfiltlav på enkelte. På grunn av en viktig forekomst av en sårbar art vurderes lokaliteter som regionalt viktig, dvs. Verdi B. 2 Håggådammen kant Naturtype: Gråor-heggeskog - Flommarksskog Naturtypeverdi: C Kjerneområdet ble registrert av Øystein Røsok 15/ Området utgjøres gråor-heggeskog langs elva vorma, samt en markert sideravine sørvest for Håggådammen. Skogen domineres av åpen gråor-heggeskog med innslag av rogn, seljer, bjørker og enkelte graner på fuktige enger dominert av strutseving og urter som mjødurt, skogsstjerneblom, vendelrot, marikåpe sp., fjellfiol, hestehov, bekkenlom, skogsnelle, skogburkne, bekkekarse, krypsoleie, kvitbladtistel, sumphaukeskjegg, enghumleblom og storkransemose. Den markerte ravinen sørvest for Håggådammen utgjør en smal åre med fruktig gråor-heggeskog med rikere sig langs ravinekantene og i ravinebunnen. Skålfiltlav ble funnet på rogn. Ellers ble det ikke registrert arter i lungeneversamfunnet. Trærne er av små til middels grove dimensjoner, med dominerende trær opp mot 20 cm dbh. Det er generelt lite død ved, men enkelte læger og gadd av gråor og gran finnes spredt. Utenfor ravinen er skogen ung blåbærgranskog på år og opp til 25 cm dbh. Skogen langs elva kan betegnes som flommarksskog som fortsatt er flompåvirket. Skogen i ravinen er ikke kontinuotetspreget. Samlet sett vurderes kjerneområdet som lokalt viktig, dvs verdi C.

3 Tabell: Artsfunn i Vorma. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Levermoser Frullania bolanderi Pelsblæremose VU Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Avgrensing og arrondering Det avgrensede området omfatter skogen i nærhet av Håggådammen, inkludert ravinen dannet av Røssvassbekken. Området omfatter også blandingsskogen ned mot Håggådammen. Øst for dammen er Vorma lagt i rør. Et parti med blandingsskog rett øst for Håggådammen, men på sydsiden av Vorma er inkludert. Lenger øst er skogen ung og inneholder større partier med yngre plantet granskog og ung løvskog i de flateste partiene. I vest grenser området mot yngre plantet granskog. Ellers danner jordbrukslandskap grenser for store deler av området. Vurdering og verdisetting Vorma er er en mindre restlokalitet med flompåvirket ravinelandskap dominert av gråor-heggeskog av strutsevingtypen. Arealet er begrenset, og kvalitetene i gjenværende areal har begrensede naturverdier. Området er generelt hardt kulturpåvirket, med begrensede dimensjoner på trærne, mangel på gamle trær og død ved, også i kjerneområdene. Det er sannsynligvis ikke kontinuitet hverken i tresjikt eller død ved. De fleste artene som ble registrert er typiske for gråor-heggeskog. En mindre lokalitet med alm (NT) med forekomst av VU-artern pelsblæremose er interessant, og representerer et til nå ukjent norsk utbredelsesmønster for mosearten. Skogtypene, artsmangfoldet og kulturpåvirkningen er ellers typisk for ravinelandskapet rundt Trondheimsfjorden. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Vorma enkelte mangler. Av generelle mangler er det særlig kriteriene rike skogtyper med urterik gråor-heggeskog, gråor-almeskog og urterik løvsuksesjonsskog, samt lavereliggende skog som dekkes inn. Det påpekes spesielt at ravineskog på marin leire er en underrepresentert type. Av spesielle skogtyper inngår gråor-heggeskog og gråor-almeskog som er rødlistet som hensynskrevende (LR). Vorma scorer lavt på kriterier knyttet til skogtilstanden, artsmangfold, og areal, men høyt på rikhet. Området har et visst utviklingspotensial som begrenses av granplantingen og jordbruksarealet i vest og av at elva er lagt i rør øst for demningen ved Håggådammen. På bakgrunn av dette gis Vorma lokal verdi (2). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Vorma. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Snipen * * * ** * * *** ** - ** ** ** 2 Håggådammen kant * * * * * 0 ** ** - ** * * Totalt for Vorma * * * * * * *** * * ** ** * * 0 2 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: NGU 2008b. NGU 2008b. Kvartærgeologiske kart:

4 Vorma (Orkdal, Sør-Trøndelag). Aunan Framigard tad 26 Dalen Lia 08 Vormdal 2 1 Håggån Brattlia 159 Holtan Moe mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert A mE mE

5 Bilder fra området Vorma Kjerneområde 2. Parti med almer. Her finner pelsblæremose og lungenever. Foto: Øystein Røsok Kantsonene langs Vorma er tydelig kulturpåvirket, og gjengrodde, urterike engrester er vanlig. Foto: Øystein Røsok Ung gråor-heggeskog av strutsevingtypen langs Vorma. Foto: Øystein Røsok Gråor-heggeskog med mye bjørk. Her inngår både strutseving og høye stauder. Foto: Øystein Røsok