Referat fra møte i Faglig samarbeidsråd syn

Transkript

1 Referat fra møte i Faglig samarbeidsråd syn Tid: , kl Sted: Statped sørøst, Gamle Hovsetervei 3. Møterom 217. Deltakere: Grete Bæverfjord (Barne-, ungdoms- og foreldreutvalget i NBF, NBF- BUF), Henning Knudsen (Norges Blindeforbunds ungdom, NBFU) Trine Paus (Norsk Spielmeyer Vogt-forening, NSVF), Rune Johnsen (avdelingsleder Statped nord), Stine Morbech (koordinator for Ledernettverk syn, Statped) Meldt forfall: Espen Lahnstein (NBF) Kopi: Frida Maria Natland (vara NBF), Stig Wien (vara NBF) og Tanita Thomassen (vara NBF). Referent: Stine Morbech 01/2018 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent Brukerorganisasjonene ba om at det i sakslista blir tydeliggjort hva som er orienteringssaker og hva som er saker der Statped ønsker innspill. Presentasjon av nye representanter, Henning Knudsen og Grete Bæverfjord. 02/2018 Orientering om aktuelle saker fra brukerorganisasjonene og Statped NSVF: Kjernen i NSVFs arbeid er likepersonarbeidet, og i 2018 er det som vanlig gjennomført flere treff og samlinger for medlemmene, herunder foreldretreff, familieuke i Gurvika og aktivitetshelg på Hurdal. NSVF deltar aktivt i EU-prosjektet "JNCL and Education", som Statped er prosjektleder for. Prosjektet, som skal avsluttes i november med lansering av en lærebok, vekket stor interesse under den internasjonale NCL-konferansen for forskere, klinikere og brukerorganisasjoner, som ble avholdt i London i september. NBFU: Landsmøte i NBfU september. Nytt styre valgt, og utdanning ble vedtatt som et interessepolitisk satsingsområde. Medlemsaktiviteter: matkurs i oktober, NBfU-konferansen i januar. NBF-BUF: BUF-utvalget i NBF har arbeidet med å tilpasse/utvide tilbudet til de ulike gruppene som hører til utvalget, dvs. barn og unge med nedsatt syn, synshemmede foreldre med normaltseende barn, og tilbud til familier der en eller flere er synshemmede. Det er god deltakelse på sommerleirene på Hurdalssenteret, og spesielt Aktiv familie-leirene er så populære at ikke alle har fått plass de siste årene. 1

2 Det prøver vi å gjøre noe med. I tillegg til det er det fortløpende oppfølging av ulike interessepolitiske saker. Statped: Tactile Reading I 2021 er Statped vertskap for den internasjonale konferansen Tactile Reading. Som tittelen tilsier, er dette en konferanse med hovedfokus på punktskrift og taktil lesing, og temaet vil bli belyst gjennom erfaringer fra forskning og praksis. Konferansen ble første gang arrangert i Stockholm i Statped vil følge opp ideer fra Stockholmkonferansen, og det vil i nær framtid bli etablert en programkomite med samarbeidspartnere fra Norge og Sverige; bla. Offentlig utvalg for punktskrift (OUP), Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB), Myndigheten för tillgängliga medier, MTM og Specialpedagogiska skolmyndigheten (SPSM). På denne nettsiden finner du informasjon om konferansen som ble arrangert i Stockholm i Her finner du også video-opptak fra konferansen: Tactile Reading 2021 vil vare i to dager og finner sted i Oslo i april. Det vil etter hvert bli lagt ut informasjon om konferansen på Statped.no. Omorganisering i Statped Det er foretatt en organisatorisk endring i Statped. De ulike fagområdene har ikke lenger fagansvarlige tilsatt ved hovedkontoret. Denne funksjonen ivaretas av de faglige ledernettverkene på de ulike fagområdene. Ledernettverkene har tilknyttet en koordinator, og ledes av en regiondirektør. På fagområdet syn er Stine Morbech koordinator og Jo Fiske (regiondirektør i region sør-øst) leder for ledernettverket. Ledernettverkene vil som følge av endringen i tillegg til nåværende ansvar for koordineringen av tjenesteyting i henhold til hovedmål 1 (tjenesteyting i individ/systemsaker), også få ansvaret for tjenesteutviklingen på sine respektive fagområder. Ledernettverkene har i tillegg ansvar for de faglige samarbeidsrådene. De ulike avdelingene har ikke lenger seksjoner. Fagområdet syn består nå av 7 avdelinger. En avdeling i region nord og region vest, 2 avdelinger i region midt og 3 avdelinger i region sør-øst. I region midt og sør-øst, er en av avdelingene landsdekkende. I forbindelse med Statpeds orientering om ny organisering, uttalte NSVF at de Ikke er så opptatt av hvor tjenesten befinner seg, men at den finnes og at den er robust. Mener at Statpeds forståelse av likeverdighetsbegrepet er for snever. Begrepet omfatter flere dimensjoner enn geografiske forhold. Det handler blant annet om at Statped må tilpasse sine tjenester avhengig av kompetansen i kommunene, foreldres ressurser osv. Statped bør også informere godt om hva brukerne kan forvente av tjenester. Ofte vet ikke brukerne selv hva de har behov for og hva som er tilgjengelig. NBF-BUF: Savner en kvalitetssikring av tjenestene. En uavhengig instans som ikke er styrt av kommunebudsjett eller Statpeds budsjetter. 2

3 03/2018 Videreutvikling av tjenester rettet mot barn med synsnedsettelse (0 6 år), ved Rune Johnsen. Se vedlagte saksdokumenter. Innspill til saken: NBF-BUF: Får høre fra foreldre at dette er de tjenestene som fungerer best. Er derfor engstelig for at Statped nå bygger ned det gode tilbudet de hadde. Flere brukere etterlyser foreldre-barn-kursene som Statped tilbød tidligere. Viste videre til rapporten og påpekte at det er avgjørende at innholdet konkretiseres og gjøres om til en tydelig plan. Savner også tydelige prioriteringer. Er det f.eks. Statped som skal gi krisehjelp til foreldre som nettopp har fått beskjed om at de har fått et synshemmet barn? Her er det antagelig andre instanser som har bedre kompetanse og som burde på banen. Det er heller ikke behov for at Statped har øyemedisinsk kompetanse. Statped må ha kompetanse på pedagogisk utredning. Må selvsagt også kjenne til de medisinske forholdene rundt det enkelte individet. Diagnosekunnskap er en viktig del av helheten. NSVF: Mener rapporten er et godt grunnarbeid og at det er riktig å ta utgangspunkt i barnets behov, slik det er gjort. Mener at Statped kanskje bør definere seg ut av noen oppgaver, f.eks. dette med krisehåndtering. Det må etableres et system for kvalitetssikring av tjenestene. NBFU: Savner en tydeliggjøring av hva som konkret skal gjøres. Usikker på om det som presenteres gir en egentlig forbedring. Foreldre-barn-kurs er bla. avgjørende for nettverksbygging for foreldre. Statped: Statped har en rolle i foreldreveiledning og ikke et ansvar med tanke på behandling. Vi må sikre en sammenheng slik at vi gir råd til det lokale apparatet som har ansvar for å følge opp familien. Statped må sikre at kvaliteten på tjenestene vi gir, blir evaluert. Det bør også gis økonomisk støtte til reise, slik at ikke økonomi blir en trussel mot reell tilgang til tjenester. Ingen av Statpeds tjenester er lovfestet. NSVF: Kommunal kompetanse på foreldrerådgivning overfor den aktuelle målgruppa er ikke-eksisterende. Det er Statped som må sikre at brukeren får tilgang på nødvendig kompetanse. Må ikke lage rigide systemer som gjør at behov ikke blir ivaretatt. Mener også at innholdet i rapporten har gyldighet utover aldersgruppen 0 6 år. Statped: Stine sender brukerrepresentantene en oppsummering av innspillene som kom i møtet. Representantene får så mulighet til å supplere og utdype sine innspill. Innspillene tas med i det videre utviklingsarbeidet. 04/2018 Digitaliseringsprosjektet i Statped: Orientering om delprosjektet Digitalt tjenesteforløp, ved Eva Marie Hammervik, avdelingsleder Statped midt. Se presentasjon. 3

4 Innspill til saken: NSVF: Spør om Statped klarer å koordinere slik at ulike innsatser sees i sammenheng. Viser bla. til intervjuer som nå gjennomføres av NTNU. Utvalget som digitaliseringsprosjektet opererer med, er lite. Det er derfor svært viktig å se all kunnskapsinnhenting i sammenheng. Statped: Statped er en kompleks organisasjon med mange fagområder og mange målgrupper. Kompetansen og erfaringene er også ulik i kommunene. Det er derfor avgjørende at vi ser helheten i de mange og ulike tilbakemeldingene vi får. Stine sender Evas presentasjon til brukerrepresentantene sammen med referatet. 05/2018 Læremidler (punktbøker) skoleåret 2018/2019 Status og strategi, ved Ståle Bekkelien, avdelingsleder Læringsressurser teknologiutvikling Oslo. Stor økning i utlån av lydbøker etter innføring av digital distribusjon og ny ordning der lån er gratis. Punktskrift: Statped har økt antallet produksjoner de siste par årene. Tidligere styrte Statped i større grad skolens valg, Dette skoleåret har vi fått 165 ønsker om nye produksjoner. De fleste kommer fra ungdomsskole og vgs. Det er også der det er størst variasjon i hvilke læreverk som ønskes. Det er derfor vanskelig med full dekning. Snakker da om både elektronisk punktskrift og papirpunkt. Noe blir produsert eksternt ved hjelp av NLBs konverteringssystem. Disse blir trykt på Blindeforbundets trykkeri i Bergen. Statped vil evaluere bruken for å få synspunkter både på tilrettelegging og format (annen innbinding enn tidligere). Matematikk er krevende å tilrettelegge. Statped kan derfor ikke tilrettelegge alle verk på alle trinn, men må velge noen læreverk. Vi har rekruttert en realist som vil jobbe med tilrettelegging av matematikk fra Statped avtaler med skolene hvilke verk som skal produseres. Vi produserer også deler av verk etter avtale og behov. Bestillinger og ønsker som kommer etter fristen, må regne med ventetid. Grunnskolen og VG2/VG3 har frist 1. februar. Vg1 30 april. Når en bok bestilles, er prinsippet at den skal produseres i et eller annet format. Unntaket er matematikk der vi kun tilbyr elektronisk utgave med tilhørende figurhefte (utvalgte figurer). Endringen i produksjon har skjedd på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene og fagmiljøene. Økt volum får konsekvenser for grad av tilrettelegging. Det blir et spørsmål om å finne balansen mellom tilstrekkelig volum og tilstrekkelig kvalitet. Eksempler på forenklet tilrettelegging: Vi lager bildeforklaringer i stedet for relieffer eller vi reduserer kravet til detaljerte bildeforklaringer. Litt om produksjonsprosessen: Vi kan ikke stole på digitale filer fra forlagene fordi vi ikke er sikre på å få siste versjon. Vi tar derfor alltid utgangspunkt i den trykte 4

5 boka: Skjærer ryggen av boka og skanner den. Det er en ekstern leverandør som ocr-behandler og gjør en grovstrukturering. Statped sørger for den pedagogiske tilretteleggingen: Lager bildebeskrivelser, setter opp tabeller osv. Det er dette som tar mest tid. I de nye avtalene ligger det flere krav til struktureringen fra underleverandøren. Dette gjør at vi nå raskt kan levere noe som er brukbart mens eleven venter på en bok med bedre tilrettelegging. Statped har innledet et samarbeid med NLB om teknisk produksjon. Statped har sin styrke på den pedagogiske tilretteleggingen. Det har vært en økt etterspørsel etter punkt på papir de siste par årene. Dette gjelder spesielt ungdomstrinnet. Etterspørselen avtar i vgs. Det er også individuelle preferanser som kan gi variasjoner fra år til år. Vi snakker om få punktskriftbrukere i grunnopplæringen, ca elever. Statped bruker bare innleste bøker og ikke talesyntese: En innleser vil kunne gjøre pedagogiske vurderinger i studio. I den nye produksjonsmodellen ligger det også en mulighet for å kjøre talesyntese. Kvaliteten avgjøres da i stor grad av layouten i boka. Evaluering: Statped har foreløpig ikke gjennomført noen systematisk evaluering av bøkene som produseres. De fleste tilbakemeldinger fra brukerne går på leveringsdyktighet og ikke kvalitet. Innspill fra brukerorganisasjonene: Generelt mange flere fornøyde brukere nå enn tidligere. Eleven vet ikke hvordan den visuelle boka ser ut, og vet derfor heller ikke alltid hva han går glipp av hvis noe mangler. Det er derfor viktig at Statped ber om tilbakemelding både fra elev og lærer når de evaluerer. Det er viktigere å få boka i tide enn at den skal være optimalt tilrettelagt. Unntaket er matematikk/realfag. Det viktigste er å ha den samme læreboka som resten av klassen og at du får boka i tide. Nynorskbrukere får ikke alltid ønsket målform. Statped bør fortsette å lese inn bøkene og velge bort talesyntese som går utover kvaliteten på boka. Det kom spørsmål om hvorvidt Statped kvalitetssikrer for å sørge for forbedringer ved reproduksjoner. Statped svarte at vi kan justere på bakgrunn av tilbakemeldinger. Det som tar tid er å tilrettelegge nye bøker. Det kom spørsmål om hvorvidt skole/elev kan be om opplæring i bruk av lydbøker. Statped bekreftet at det er fullt mulig å be om slik opplæring. 5

6 06/2018 Utprøving av ny kursmodell for synshemmede elever skoleåret 2016/2017 og 2018/2019 status og veien videre, ved Stine Morbech. Se vedlagt saksdokument. Innspill fra brukerorganisasjonene: Statped har en overdreven tro på effekten av at tre parter deltar på kursene. Brukerorganisasjonene er særlig kritiske til kravet om at foreldre skal delta på kurs for elever på ungdomstrinnet og i vgo. «Eleven har et selvstendig behov for kurs». Det etterlyses et mer solid og omfattende tilbud om opplæring i mobilitet og ADL som må komme som et supplement til skolerettede klassetrinnskurs Krav til at lærere skal delta må ikke være til hinder for at elever skal få delta på kurs. Statped og brukerorganisasjonene må arbeide for avklaring omkring dekning av reiseutgifter til kurs, slik at elever ikke nektes deltakelse på kurs av hensyn til økonomi/reisepenger. Det er svært uheldig at Statped ikke lenger gir et pedagogisk tilbud på ettermiddagstid. Dette går utover det faglige innholdet i kurset, f.eks. mulighet for arbeid med ADL og mobilitet. Det er også svært lite heldig for sosiale forhold og inkludering i elevgruppa. Det er et brudd med likeverdighetsprinsippet at ikke svaksynte får tilsvarende tilbud som punktskriftbrukerne med tanke på omfang. Også mange svaksynte har behov for kurs hvert skoleår. Det er urimelig at ikke eleven kan velge flere typer elevkurs samme skoleår, men må velge kun ett kurstilbud. Brukerorganisasjonene er svært negative til at det ikke gis kurstilbud høsten Det bør være mulig å evaluere samtidig som det gis et kurstilbud. Det er ikke tilstrekkelig å bygge evaluering av den nye kursmodellen på tilbakemeldingene fra de enkelte kursene. Det vil ikke si noe om helheten i tilbudet, og spesielt ikke noe om de tilbudene som mangler. NBF er svært kritisk til at det ikke tilbys kurs for aldersgruppen 0-6 år og for elever i videregående skole. Statpeds ansvar slutter ikke med videregående. Det må være mulighet for å delta på tilbud som passer funksjonsnivå og ikke nødvendigvis klassetrinn/alder. Må åpnes for at også voksne kan delta på elevkurs. Kurs er noe av det viktigste Statped tilbyr. Statped bør i større grad være opptatt av hva brukerne etterspør og ønsker seg og ikke lage rigide systemer og rammer for kurstilbudet. Statped må undersøke hvorfor det er svak søkning til svaksyntkurs. Er annonseringen for dårlig? Er det kommuneøkonomi som stopper påmelding? Stine sender modellbeskrivelsen til de nye representantene. Stine sender plan for evaluering til samarbeidsrådet så snart den er klar, slik at de kan komme med innspill. 6

7 07/2018 Status for arbeidet med nye retningslinjer for brukermedvirkning i Statped ved Siri Lader Bruhn Endring i intern organisering har skapt behov for justeringer i brukermedvirkningsmodellen. Har også fått tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene som tyder på at retningslinjene bør justeres. I prosessen med å revidere retningslinjene, ønsker Statped å innhente erfaringer fra alle brukerrådene. Alle faglige samarbeidsråd og brukerråd har derfor oppnevnt en representant som deltar i en referansegruppe. Referansegruppa hadde møte 13. spet. Foreløpige innspill: Mandatene for de ulike rådene er ikke tydelig formulert. Det blir også framholdt som et problem at det er så få møter i faglige samarbeidsråd. Får ikke kontinuitet. Brukerorganisasjonene opplever at det er mye informasjonsutveksling og lite reell brukermedvirkning. Statped vil i løpet av høsten utarbeide forslag til nye retningslinjer som sendes referansegruppa. Representantene i referansegruppa tar forslaget videre til egne råd per e-post. Dette blir så en direktørmøtesak til orientering. Nye retningslinjer skal deretter forankres i SAFO og FFO. Nasjonalt brukerråd godkjenner retningslinjene i desember. Trer i kraft fra Innspill til saken: NSVF: Det må sørges for at brukermedvirkning blir noe mer enn det å skape legitimitet. Etterlyser en evaluering for å sjekke ut om brukermedvirkningen har effekt. Finnes det indikatorer for å måle effekten? Vi må få fram retningslinjer som det i ettertid er mulig å måle effekten av. Det handler bla. om prosess: Det må legges til rette for gode diskusjoner og at drøftingene blir tatt aktivt med i prosesser og utviklingsarbeid som foregår internt i Statped. Sakene som diskuteres og innspill som fremmes, må kobles på brukerundersøkelser slik at vi faktisk kan måle om det har skjedd en reell påvirkning. Det må synliggjøres hva som er gjort på bakgrunn av innspillene som har kommet fra brukerorganisasjonene. Statped: Vi bør få inn i mandatet at når vi diskuterer tjenestetilbud og fagutvikling, så skal faglige samarbeidsråd tidlig inn i prosessen. Tror også det er et viktig grep at de faglige samarbeidsrådene nå er tettere koblet opp mot ledernettverkene som har ansvar for fag- og tjenesteutvikling. Brukerorganisasjonene: Det bør vurderes om direktørene skal lede faglige samarbeidsråd. Statped: Neste møte i referansegruppa blir i slutten av okt. eller begynnelsen av nov. Faglig samarbeidsråd syn kan gi innspill direkte til Espen Lahnstein som er med i referansegruppa. Den nasjonale brukerkonferansen: Det har ikke kommet inn mange forslag til tematikk. Statped har jobbet fram et program og lagt fram et forslag i nasjonalt brukerråd 12. sept. Stine sender det nye utkastet til Faglig samarbeidsråd syn. 7

8 Tema: Mental helse, levekår og utsikt til arbeid. Tematikken kobles opp mot ny Stortingsmelding og rett til spesialundervisning. Faglig samarbeidsråd kan komme med forslag til foredragsholdere. 08/2018 Eventuelt Ingen saker til eventuelt 8