Høringsuttalelse til skoleti bridet fra ansatte ved Bø vgs. Av

Transkript

1 ' TL'iLY,ARK FYLKESKOMMUN'=- ArDMiNfSTRASJONEN»K=E SEKS SAKSBEH. ARKIVDEL Høringsuttalelse til skoleti bridet fra ansatte ved Bø vgs. Av Arbeidsgruppens mandat var å vurdere dimensjonering og faglig innhold på den enkelte skole, samt konsekvenser for skolestruktur og anlegg i Skien, Bamble og Midt-Telemark. I utgangspunktet gir rapporten inntrykk av å være grundig. Går man derimot inn i tall-materialet og faktagrunnlaget, finner man en rekke feil og unøyaktigheter. Rapporten er skrevet slik at den bygger opp om målet om sentraliscring av videregående opplæring, der Vest-Telemarkregionen betaler prisen for sviktende elevgrunnlag i andre deler av fylket. Elevtallsutvikling Nedgangen i elevmassen i Telemark må tas på alvor, men løsningen er ikke å legge ned skoler der elevnedgangen er minst. Arbeidsgruppens mandat var å se på skolcstrukturen i Skien, Bamble og Midt-Telemark. Seljord ligger i Vest-Telemark og skulle aldri vært under lupen i denne runden. Arbeidsgruppen hevder at størstedelen av elevmassen i Seljord, kommer fra Bø og Notodden. Dette er ikke riktig. Inneværende år kommer 39 elever fra Vest-Telemark mot f.eks 29 fra Bø og Sauherad. Skolen må mao. betraktes som en Vest-Telemarkskolc. I rapportens førsteutkast, er antall elever i Seljord stipulert til 62 pr At slike uriktigheter blir distribuert er svært uheldig. Tallet ble, etter presseoppslag, rettet til 77, men også dette tallet er galt. Arsaken cr at elevnedgangen i Vest-Telemark bare er om lag 8 %. Reduserer vi elevtallet etter nedgangen i den regionene elevene kommer fra, er det riktige tallet for Seljord 101 elever i 2020! Tall fra SSB viser i tillegg en økning i elevmassen for Vest-Telemark mot I alle modellene i rapporten reduseres antallet elevplasser i inntaksområdet B langt mer enn nedgangen skulle tilsi. Reduksjonen i inntaksområdet A er derimot moderat, til tross for at det er i dette inntaksområdet at nedgangen i elevmassen er størst. I Modell B har man tatt vekk tilbudet om elektro ved Vest Telemark videregående, og langt ned avdelingen i Seljord. I modell C, D og E leggcs også Lunde ned. Dette er en drastisk svekkelse av tilbudet for ungdom fra Vest-Tclemark. I rapporten opercrer man med 17 % nedgang i elevgrunnlaget i Skien, Porsgrunn og Siljan, mens kuttene i elevplasser kun dreier seg om 6 %. Sammenlagt kuttes det med 21 % i inntaksområde B, mens nedgangen i elevgrunnlag i dette området er i underkant av 14 %. For skolene Vest-Telemark, Seljord, Bø, og Lunde er gjennomsnittlig kutt på over 30 %! Robuste enheter «Robuste skoler» er et populært begrep i arbeidsgnippens rapport. Dette diffuse begrepet brukes konsekvent som argument for å legge ned mindre enheter og sentralisere skoletilbudenc østover i fylket. Det finnes ingen pedagogiske argumenter for en slik politikk. Begrepet «robust» er bare interessant om det samtidig står for kvalitet. Store enheter er ikke i seg selv en garantist for dette. En organisering i avdelinger, der enheter drar veksler på hverandre ved behov, har i Seljord vist seg som en vel så god løsning. De faglige resultatene i Seljord taler for seg selv, med f.eks en gjennomføringsgrad for påbyggelever på over 80 %. Mindre enheter har egenskaper større skolesentre ikke har. Dette er noe elevene i Seljord selv er opptatt av. Det er også muligheter for å utvide tilbudene i Seljord noc, for å oppfylle arbeidsgruppens definisjon på «robusthet». Se under modell F. Arealeffektivitet, investerings- og vedlikeholdsbehov Det er lite eller ingenting å spare på å legge ned avdeling Seljord. 1rapporten hevder arbeidsgruppen sclv at det er 4 millioner kroner å spare i årlige driftsutgifter på å legge ned Seljord og Croftholmen. Hvor mye av dette som alene dreier seg om Scljord, er ikke nevnt, men trolig er det svært, svært lite.

2 Vedlikeholdskostnadene gir oss en indikasjon. Disse er nemlig omlag 3 ganger lavere pr. kvm for Seljord enn for Croftholmen! I rapporten er det også lagt opp til 40 millioner kroner i nyinvesteringer i Bø og Søve, for å ta imot elevene fra Seljord. Trolig er dette tallet for lavt, da en rehabilitering av kjøkken på Søve vil koste mer eim det rapporten gir inntrykk av. Blant annet er investeringer til produksjonsutstyr ikke tatt med. Uansett vil det koste mer pr. år i kapitalkostnader/renteutgifter, enn det er mulig å spare på å legge ned Seljord. Også andre sider ved arealanalysen stiller vi spørsmålstegn ved. Særlig vurderingen av skolens effektivitet og funksjonalitet virker lite gjennomtenkt. Arbeidsgruppen var på befaring i Bø høsten 2012, men tok ikke turen til Seljord. Hvorfor? Hvordan man har kommet fram til at funksjonaliteten i Seljord er dårlige, og har en levetid på under 15 år, fremstår for oss som feil, og er bemerkelscsverdig dårlig begrunnet. Særlig fordi den samme arbeidsgruppen anslår oppgraderingsbehovet for skolens i alt 7 bygg, til å være skarve 3 millioner kroner. Det laveste i hele Telemark. Skyss - transportkorridorer og skyssprinsipper Arbeidsgruppen utelater å ta med flere av busstilbudene elever som går i Seljord benytter seg av hver dag. I rapporten kan man bli villedet til å tro at det ikke er bussforbindelse med Notodden og Hjartdal eller vestover. Det er i dag full forbindelse både øst og vest på E134, samt sør fra Kviteseid. I tillegg er det dobbel utnyttelse da bussene også tar med seg clever til omkringliggende ungdomskoler. I rapporten fremgår det også at Seljord kan nå Vest-Telemark vgs., med mindre endringer. Det betyr også at alle clever som sokner til Vest-Telemark vgs., kan nå Seljord. Allerede i dag har vi elever som pendler daglig fra f.eks. øyfjell, Fyresdal og Treungen. Skolen ligger transportmessig mest sentralt i hele inntaksområde, og enda bedre blir det når alle utbedringer av E134 er ferdigstilt. økonomisk er det trolig heller ikke lurt å flytte Seljordelevene til Bø eller Søve. Det hadde det kanskje vært, om hovedtyngden av elevmassen kommer fra Bø eller Sauherad noe de ikke gjør. Den sentrale plasseringen av Seljord, taler for at skolen heller bør bygges ut, enn å legges ned. Nærskole I følge arbeidsgruppen, er det et mål at elevene skal kunne gå på nærmeste skole med gjeldende tilbud, og at færrest mulig av elevene må flytte på hybel. Det holder ikke å hevde at man opprettholder alle tilbud i inntaksområdet B, når det man gjør er å legge flere tilbud helt øst i det samme inntaksområdet, og faktisk nærmere elevmassen i inntaksområde A enn for mange i B. Et eksempel på dette er forslaget om å flytte restaurant og matfag til Søve. Fylkets to avdelinger med dette studietilbudet vil dermed ligge med en knapp halvtimes biltur fra hverandre, mens Vest- Telemark står strippet tilbake. Spesielt er det også å frata Vest-Telemark hele utdanningstilbudet innen allmennfaglig påbygning. I dag består klassen i Seljord av 80 % elever fra Vest-Telemark. Fylkespolitikerne har vedtatt at elever med yrkesutdannelse skal kunne tilegne seg studiekompetanse. Gjelder ikke dette Vest-Telemark? Alternativ modell F Arbeidsgruppens forslag til endringer av skoletilbud og struktur, er som nevnt unyansert og snever. Vi finner det derfor riktig og poengtere at det finnes andre mulig løsninger: Reduser antallet elevplasser i inntaksområde A i tråd med prognosene for nedgangen i elevgrunnlaget i denne regionen. Skoletilbudet i inntaksområde B opprettholdes og styrkes i tråd med prognosene for elevgrunnlaget. For å sikre at flest mulig kan bo hjemme, styrkes skoletilbudet ved Bø vgs, avd Seljord. For studieretninger som bare blir gitt ett sted i inntaksområdet, er Seljord den beste geografiske plasseringen. Dette gjelder medier og kommunikasjon, restaurant og matfag og service og samferdsel. Det siste er ikke et tilbud i Vest-Telemark i dag.

3 Avdelingen for restaurant og matfag bør styrkes med en delt klasse i VG2, slik at man også gir tilbud inn matfag. I dag forsvinner det dessverre hvert år elever til Skien, fordi dette utdanningstilbudet mangler. Til sist bør tilbudet innen allmennfaglig påbygning utvides slik at man også gir tilbud til de som har fullført læretiden og tatt fagbrev (VG4). Grunnopplæring og opplæring i mindre gruppe. Skolen i Seljord har i en årrekke vært en viktig utdanningsinstitusjon for elever med spesielle behov. Skolen har bygd opp unik kompetanse på området. Elevene velger Seljord fordi skolen har internat og gir elevene et tilbud som innebærer mer enn ren oppbevaring. Her lærer elevene å mestre dagliglivet. 11er trenes de i alt fra personlig hygiene til matlaging på eget kjøkken. Her treffer de andre i samme situasjon, og knytter vennskapsbånd for livet. Noe mange av dem ikke har hatt før, fordi de har tilbrakt barne- og ungdomsskoletiden i ensomhet «integrert» i ordinær klasse. I denne sammenheng er det også spesielt viktig med nærskoleprisnippet. Denne elevgruppen trenger et tilbud nært heimen. Medier og kommunikasjon i begge inntaksområder Det er gledelig at arbeidsgruppen ikke viderefører «Ripegutu-utvalgets» forslag, om å sentraliserer all opplæring innen medier og kommunikasjon til Skien. Telemark har i dag færrest studieplasser i landet innen dette utdanningsløpet, målt i prosent av antall innbyggere. Medier- og kommunikasjon kan ikke erstattes av 5-timersfaget MIK på studieforberedende selv om Notodden vgs prøver å gi lokale elever dette inntrykket. Praktisk, yrkesfaglig utdannelse kan ikke erstattes av et 5-timers tcorifag! Dette er å lure elevene. Det bør derfor være en selvfølge at man opprettholder tilbudet om medier og kommunikasjon i begge inntaksområder. I inntaksområdet B, bør dette tilbudet legges midt i området, slik at også elever fra Vest-Telemark opplever dette som et nærskoletilbud. Det er det bare Seljord som kan oppfylle. Oppsummering og konklusjon Det overordnede målet for alle videregående opplæring må være best mulig kvalitet. Populære begreper som «robusthet», «effektivitet», «funksjonalitet», o.s.v. har ingen verdi om ikke elevene får den best mulige opplæringen til den mest riktige kostnaden. Vi betviler sterkt økonomien i en nedleggelse av skoleanleggene i Seljord. Hva da med kvaliteten? I St.m1d. 30 ( ) skriver Finansdepartementet følgende: «Regjeringen mener høy gjennomforing i videregående opplæring er nødvendig for å forebygge lavinntekt ogfattigdom for den enkelte, og for å møte kravene i arbeidsmarkedet framover. Regjeringen arbeider derfir for å øke gjennornforingsgraden.» I Seljord er gjennomføringsgraden for alle ordinære elever de tre siste årene 87,5 %. I fjor slo vi alle rekorder og kunne skilte med hele 94 % gjennomføring. Imponerende tall når man vet at gjennomføringsgraden for øvrige telemarkelever etter 5 år er 56 %. Like imponerende er gjennomføringsgrad for elevene som tar allmennfaglig påbygning i Seljord. På landsbasis stryker om lag 50 % av disse elevene. I Seljord i fjor var gjennomføringsgraden 86,6 %! Dette er det ingen skoler som slår! Hvorfor lykkes Seljord? I Oppland gjennomførte de i 2009 en undersøkelse av hvordan man skulle få frafallsprosenten blant videregåendeelever ned. Særlig to av virkemidlene de kom fram til, er blant suksessfaktorene i Seljord: Videregående opplæring tilbys ungdommen nær hjemstedet. Skolen har tiltak for systematisk individuell oppfølging. Seljords styrke er med andre ord den geografiske plasseringen og skolens størrelse. Her ser vi hver enkelt elev. Ingen får drukne i mengden og alle får individuell oppfølging. Sentralisering i større enheter er riktig i noen tilfeller men ikke alltid. Vedlegg: - Korrigert tabell over elevtallsutvikling

4 Noludden Rjukan Vesl- Telemark SelJord Bø Lunde Søve Skien Hjalmar Skogmo Porsgnann Kragere Crotthol men Bamle Sum elever bagens elevtall ,00 116, Anntallinntaloornråde A , / Antall Ira entaksemrlde RaferansemadeB6110 nedskreyetta Iteduksion.elentalle: Nega tve tall bene oppgangelesplasse' 84/ Foreslåttredskrivng- foran anser r edgang toran yiser oppgangiss 17 43%11.36 % -19,79 % -33,62 % % -40,74 % 25,00 % -11,46 % 2.52 % -14,53 % -20,97% -28,13 %.7, % flat nedesnying 4:0: % 519 Vårt tetslagt ~gorsla 1% -12,86 %-13,04 % -8, ,48% -10,67 % -10,49 % -10,34 Inntaks- onsråd I Vest-Telarnark, Notodden es 184tan nntaksoltsrlde A nntaltsonsråde A 4 IM, avtl 84114n1. BI, I.- EImpme,eOtoroawdd ReleranSenrudeli#n nedsees n5 Redutston av eleyprassen IkeduIrston 1% -11,32 % -30, % '11,34% Hvor elevene kommer fra. skole Nulodden Rjukan Vent- Telemark Bø. avd SelJord Bø I ) Lunde Søve Skien Hjalmar J Skomno Porsgrunn Kragera Croflhol men Bamle Sum elever norkg,nn 3 D fl is rs s Skon 3 I I ernoder Siljan 0 3 n 0 D c Barnble 0 3 I 0 D Inage-e s 1 s 2 III : Orangedal ift Itene D a Saulerad a I i D Hjartelal s o o 0 o o o o U 63 Selpare o o I Kyiteseid s Nissedal o Fyresdal I nonte I I o 1 D 04 sene I agen8 elevtall ( 324, ,120 Inntakseneåde A 6 I lerraksore7cle Refer ansernode ',A nedsarnet.tall ) Redukspon i elevtallet Negat-ve 141 betyr OPPgangelevplasser 953 Fureslån nr dsk,iving i % - toran viser nedgang %, n Iora n viser oppgang i % 17,43 % -11,36 % -19,79 % -33,62 % -25,29 % -40,74 % 25,00 % -11,46 % -18,00 % 2,52 % % -20,97 % % -7, % 15% ned 0,85 0, ,85 0,85 3,85 0, ,85 0,85 0,85 0,85 0,85 0,85 15% flat nedskrieng ,28 V311 towslag: Vårt fonlag I % -12,86 % % -9,38 % -9,48 % -10,34% -10,49 % -10,34 %

5 TFK Post Fra: Gunhild Caspara Grøstad Sendt: 5. mars :03 Til: TFK Post Emne: Skoletilbud 2020 Vedlegg: Høringsuttalelse skoletilbud 2020 fra alle ansatte ved avd. Seljord.docx; Nedskriving av elevtall - forslag fra Bø vgs, avd Seljord.pdf "Skoletilbud 2020" Hørinosuttalelse Sender med dette høringsuttale frå alle dei tilsette ved Bø vgs avd Seljord, samt vedlegg med forslag til nedskriving av elevtall i tråd med nedgangen i elevgrunnlaget. På vegne av dei ansatte ved Bø vgs, avd Seljord Gunhild C Grøstad Tlf kontor: