Flytte diagnostikk ikke pasienter

Transkript

1 Prosjektrapport november 2010 juni 2012 Mobil røntgentjeneste fra Akershus universitetssykehus til sykehjem og fengsel i 8 kommuner på Romerike. Flytte diagnostikk ikke pasienter

2 Innhold Sammendrag... 3 Introduksjon... 5 Bakgrunn... 5 Mål... 6 Overordnete mål for prosjektet... 6 Organisering... 7 Drift... 8 Teknologi og innovasjon... 8 Røntgenutstyr... 8 Telemedisin... 9 Innovasjon Røntgenutstyr Støtteprodukter til tjenesten Informasjon og markedsføring Erfaringer Statistikk Driftserfaringer Erfaringer fra sykehjem Erfaringer fra pårørende Finansiering Økonomi Fremtidig finansiering og organisering Vedlegg Forskningsarbeid

3 Styringsgruppen anbefaler at mobil røntgentjeneste til SNR-kommunene og Ullensaker kommune blir satt i ordinær drift per 1. juli Styringsgruppen anbefaler også at mobil røntgen bør i utvides til å betjene hele opptaksområdet til Ahus. Sammendrag Mobil røntgentjeneste er et nytt tjenestetilbud til vanskelig flyttbare og sårbare pasienter, først og fremst i sykehjem, der man flytter utstyr i stedet for pasienter. En radiograf kjører rundt med et digitalt, lett røntgenapparat og gjør den konvensjonelle røntgenundersøkelsen i pasientens seng eller lokalmiljø. Bildene overføres digitalt/trådløst til lokalsykehuset for tolkning og tilbakemelding. Tjenesten gir et bedre medisinsk beslutningsgrunnlag lokalt for håndtering av pasienter. Prosjektet mobil røntgen til sykehjem og fengsler startet i 2010 og går fra prosjekt og over i ordinær drift fra 1. juli Deltagere har vært Akershus universitetssykehus HF (Ahus), kommunene på Nedre Romerike (Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Sørum, Nittedal, Aurskog/Høland) samt Ullensaker og Campus Kjeller. Driftsansvaret er lagt til Bildediagnostisk avdeling i Divisjon for diagnostikk og teknologi/ahus. Prosjektet har hatt teknologisk utviklingssamarbeid med Atomed GmbH, Campus Kjeller, Høgskolen i Oslo og Akershus og Norsk Helsenett. Ordningen dekker i dag 21 sykehjem med cirka 1100 sykehjemssenger, samt et fengsel med 250 innsatte. Fra mars 2011-mai 2012 ble det foretatt 725 røntgenundersøkelser i hovedsak skjelett og lunger - av 531 pasienter. Gjennomsnittlig kjørelengde per pasient var 22.5 km. Avstanden mellom de ytterste sykehjemmene i opptaksområdet er cirka 90 km. Mobil røntgen har hatt betydelig faglig suksess. Brukere (pasienter, pårørende, sykehjemsleger og personale) er fornøyde med tjenesten. Man unngår belastende pasienttransporter i 95% av tilfellene og mange pasienter unngår innleggelse fordi de kan vurderes og behandles i kommunehelsetjenesten, i tillegg får man økt sikkerhet for den lokale pasienthåndtering, mobilisering og pleie. Dessuten spares antall involverte helsepersonell per undersøkelse. Tjenesten er som regel samfunnsøkonomisk kostnadseffektiv. Kostnadsfordelingen i 2012 har vært delt 50/50 mellom helseforetak og kommunene. Kommunefinansiering for 2010 og 2011 ble dekket inn av Samhandlingsmidler søkt gjennom Lørenskog kommune. Prosjektet mottok kr i 2010 og 1 million kr i Prosjektet har også blitt støttet med et engangsbeløp på kr 2 millioner fra Helse Sør-Øst RHF i januar Kostnadsmodellen med 50/50 deling som finansieringsløsning mellom kommuner og Ahus er tillitsbasert og anbefales som finansieringsløsning også for I ordinær drift har mobil 3

4 røntgentjeneste per 2012 et årsbudsjett på cirka 2.4 millioner per bilenhet, inkludert avskrivninger. Det er viktig å videreføre tilbudet, men mobil røntgen er i et ansvars-grenseland mellom kommuner og sykehus. Det er en stor utfordring å finne permanente finansieringsløsninger for slik medisinsk beslutningsstøtte fra spesialisthelsetjenesten anvendt i kommunehelsetjenesten. Staten har foreløpig ikke gitt konkrete føringer for finansieringsmodell, heller ikke gjennom Samhandlingsreformen. Gjeldende refusjonstakster gir bare et ubetydelig bidrag. 4

5 Introduksjon Mobil røntgentjeneste er en ny helsetjeneste for vanskelig flyttbare pasienter i sykehjem, fengsler og lignende. Spesialisthelsetjenesten kan kjøre rundt lett røntgenutstyr og undersøke pasientene i sine hjemmemiljø, gjerne i deres egen seng. Utstyret er digitalt og bildene kan overføres elektronisk til sykehus for tolkning og tilbakerapportering. Tjenesten gir konvensjonelle røntgenbilder og brukes ved akutte og subakutte helsemessige hendelser, eller behandlingskontroller. Erfaringene fra dette og tilsvarende prosjekter viser at mobil røntgen er bedre for pasientene, personellbesparende og diagnostisk høyverdig. Den gir et bedre medisinsk beslutningsgrunnlag for primærhelsetjenestens håndtering av sine pasienter, uten å måtte flytte pasientene ut fra sine vante omgivelser. Bakgrunn Samhandlingsreformen sikter mot at flere pasienter skal kunne utredes og behandles lokalt. Da må også kommunehelsetjenesten gis et bedre beslutningsgrunnlag for å kunne utføre sitt arbeide med den enkelte pasient på en sikker måte. En tidligere undersøkelse (Michael 2/2005 ref) viste at konvensjonell røntgenundersøkelser er hyppigste årsak for henvisning av sykehjemspasienter til spesialisthelsetjenesten. Sykehusene, som er det høyeste og mest ressurskrevende ledd i helsetjenesten, skal avlastes for unødvendige innleggelser. Dessuten tilstrebes kortest forsvarlig liggetid, men da må pasienten også kunne følges opp utenfor sykehus. Fokusgruppen for mobil røntgen er sykehjemspasienter. Det er over tre ganger så mange sykehjemssenger som somatiske sykehussenger i Norge. Alle beboerne er kronisk syke eller svekket, de har i snitt 3.5 kroniske sykdommer hver og 80% har ulike grader av demens (ref Engedahl). De har falltendens og svekket knokkelsubstans. Spørsmål om knokkelbrudd, hjertesvikt og lungebetennelser forekommer hyppig i denne befolkningsgruppen. Likevel viser data (Michael 2/2005) at de har et forbruk av konvensjonell røntgendiagnostikk som ligger 20-25% lavere enn normalbefolkningen. Antakelig er vanskelig og belastende pasienttransport en viktig årsak til det. Alternativet kan være innleggelse av pasienten. Det er også belastende, ressurskrevende, og erfaringsmessig føre til nokså lange innleggelser uten at man føler at det tjener pasientens totale situasjon. De fleste ville foretrekke et medisinsk nivå i sykehjem, med et godt medisinsk beslutningsgrunnlag, både der behandling skal settes inn og der det skal avstås fra slik. Dessuten er god diagnostikk en forutsetning for å vite at - og hvor mye - man kan mobilisere pasientene, og hvordan tilrettelegge for god sykepleie. I en tidligere studie er det vist at legens tentative henvisningdiagnose til røntgenundersøkelse ble bekreftet i noe over 50% og avkreftet i de øvrige tilfellene. Det bekrefter behovet for sikker diagnostikk. 5

6 Sykehjempersonalet anslo i samme materiale at røntgenundersøkelsene hadde betydning for den medisinske behandling i 85% av tilfellene og for sykepleien av pasientene i over 70% av tilfellene (Michael 2/2005). Populasjon og geografi I nedslagsområdet for samarbeidskommunene på Nedre Romerike samt Ullensaker er det 1100 sykehjemsplasser i 21 sykehjem. Alle kommunene er i Ahus opptaksområde. I Ullensaker ligger Ullersmo fengsel med 250 innsatte. Mål Overordnete mål for prosjektet Overordnet målsetting for prosjektet er å få igangsatt en permanent tjeneste for mobilt røntgen i Ahus-regionen. I dette ligger følgende delmål: Etablere en effektiv mobil røntgentjeneste i et utvalg kommuner knyttet opp mot pasienter på sykehjem, i hensiktsmessig kjøreavstand fra basen (Ahus). Etablering av en plattform for permanent drift med en godt fungerende infrastruktur. Opplevelse av høy servicegrad og kvalitet for brukere, det vil si både medarbeidere på sykehjem og pasienter. Analyse av kostnadsbildet ut fra et helhetlig samfunnsøkonomisk perspektiv. 6

7 Organisering Mobil røntgen er et samhandlingsprosjekt mellom Akershus universitetssykehus, 8 kommuner på Romerike og Campus Kjeller. Styringsgruppen har bestått av: Tron Bamrud (leder) rådmann, Lørenskog kommune Kjell Borthne/Janne Pedersen, divisjonsdirektør, Akershus universitetssykehus Erik Kreyberg Normann, avdelingsdirektør, Helsedirektoratet Trine Andresen, direktør, Kommunesektorens organisasjon (KS) Hedi Anne Birkeland, kommuneoverlege, Skedsmo kommune Stein Vaaler, viseadm. direktør, Akershus universitetssykehus har møtt i enkelte av styringsgruppens møter på vegne av sykehusledelsen. Prosjektgruppen har bestått av: Frode Lærum (leder) overlege, prof dr med, Akershus universitetssykehus Mari Lie Venjum (prosjektkoordinator), Campus Kjeller Anne Marie Lervik, samhandlingssjef, Akershus universitetssykehus Else Pran, direktør innovasjon, Campus Kjeller Hasan Banitalebi, overlege Bildediagn. Avd., Akershus universitetssykehus Rune Johnsen, Seniorrådgiver/radiograf, Akershus universitetssykehus Bilde: styringsgruppemøte i Lørenskog rådhus. Fra venstre: Mari Lie Venjum, Tron Bamrud, Kjell Borthne, Hedi Anne Birkeland og Erik Kreyberg Normann. 7

8 Drift Akershus universitetssykehus er ansvarlig for prosjektets drift. Driftsansvarlig radiograf har vært Liz-Tone Thorstensen, Radiograf, Akershus universitetssykehus (til 31/ ), deretter Rune Johnsen, seniorrådgiver/radiograf, Akershus universitetssykehus. I Bildediagnostisk avdeling er driften underlagt Avdelingsleder Petter Hurlen/Trine Brenna og Seksjon for generell radiografi (Anita Fosterud Reitan). Bildediagnostisk avdeling er ansvarlig for bemanning og drift. Seksjonsoverlege Hasan Banitalebi, Muskel- skjelettseksjonen BDA, har vært ansvarlig for den interne radiologiske organisering av bildetolkning og tilbakerapportering, og har tolket de fleste av undersøkelsene. Det er per dags dato fem radiografer som alternerer om den praktisk operative virksomheten. På grunn av høyt arbeidstrykk ved Bildediagnostisk avdeling har det vært vanskelig å ha drift hver dag i Dette har vært løst ved at en radiograf har betjent telefonen ved siden av annet ordinært arbeid, og at undersøkelser er skjøvet fram i tid. Ansvarshavende radiograf og radiolog nås på hvert sitt telefonnummer for henholdsvis henvisning/bestilling og svar. Åpningstider er ukedager fra Teknologi og innovasjon Røntgenutstyr Ahus har inngått en utviklingsavtale med det tyske firmaet Atomed GmbH, Riesa om integrering av lett røntgenutstyr med digital røntgendetektor. Første funksjonelle prototype Quant (ca 95 kg) ble levert november 2010 med Canon fullformat røntgendetektor og har vært i bruk siden. Videreutviklet prototype nummer 2 (cirka 80 kg) skulle vært levert ved årsskiftet, men er av ulike årsaker forsinket. Forventet levering juli 2012, mens prototype 3 forventes høsten Avtalen forutsetter blant annet kostnadsfri oppdatering/utskiftning av utstyret fram til og med endelig og totalt redesignet utstyr som skal leveres 2-3 år etter inngått avtale. I mellomtiden skal Ahus disponere et hovedapparat, samt et erstatningsapparat i tilfelle driftsproblemer. Utgående prototype vil til enhver tid tjene som erstatningsapparat. 8

9 Forut for avtaleinngåelse ble det utlyst EU anbudskonkurranse. Det var kun en tilbyder, men denne kunne ikke garantere Ahus vektlagte ønske om utviklingssamarbeid og hadde dessuten et uventet høy prisforlangende. Anbudet ble derfor forkastet og man gikk i stedet inn i et utviklingssamarbeid med Atomed. I samarbeid med Handicare har prosjektet tatt i bruk ny elektromagnetisk festeanordning for røntgenapparatet i varebilen. Anordningen er egentlig utviklet for rullestoler, og er i tråd med konseptet for å utnytte ulike hjelpemidler fra dette området til mobil røntgen. Røntgenapparat prototype nummer 2 utviklet av Atomed Telemedisin Prosjektet har hatt et nært samarbeid med Norsk Helsenett (NHN) om trådløs direkteoverføring av de digitale bildefilene og work-lists mellom røntgenapparatet der det til enhver tid befinner seg, og Ahus sentrale RIS/PACS digitale bilde- og administrasjonssystem. Systemet ble pr januar implementert fra Lørenskog og Skedsmotunet sykehjem samt Ahus sykehusgarasje. Systemet er nå i rutinemessig drift, men avventer videre implementering i de øvrige sykehjemmene, slik at man ikke er avhengig av å kjøre til basen eller til enkeltlokasjoner for overføring av bildene til radiolog for tolkning og tilbakerapportering. Av 6 installasjoner i Europa, er Ahus den første til å ta et funksjonelt wifi-system i rutinebruk. Det trådløse systemet skal videreutvikles slik at datafilene også kan overføres via 4G (LTTEnettet) som nå er under oppbygging av Telenor og Netcom. Implementering forventes i 9

10 2013/14 og vil gi ytterligere fleksibilitet og driftseffektivisering. Norsk Helsenett (Seniorrådgiver Bjørn Unneland NHN og de enkelte kommuners/sykehjems IT-ansvarlige) leder dette arbeidet videre, i samarbeid med Sykehuspartner og Ahus for mobil røntgen og andre løsninger som har behov for et sikkert trådløst nett levert av NHN på eksterne nettverk. Løsningen er generell og kan benyttes til en nasjonal løsning for sikker kommunikasjon mot helsenettet med trådløse aksesspunkter uavhengig av aksessform. Løsningen er basert på kjent teknologi levert av Cisco. I første fase har vi konsentrert oss om løsning 2 som omfatter at NHN har eget utstyr montert i sykehjemmet og all trafikk blir HW kryptert helt inn mot Ahus mottak. Skissen under viser hvordan den fremtidige løsningen bør være, med bruk av lokal VPN klient på utstyret som termineres i Ahus sitt VPN mottak. Telenor ruter Telenor ruter Cisco Aironet 3500 Series Tildelt NHN VRF på kommunalt nett Tildelt NHN Vlan på kommunalt nett Kommunalt Aksesspunkt WPA2,mellom Laptop og aksesspunkt, Kommune Kommunal switch 1) for kommuner med utbygd trådløst nett Kommunal switch 2) for kommuner uten utbygd trådløst nett Kommune NHN Aksesspunkt WPA2,mellom Laptop og aksesspunkt, Maskinen er sikret med Ahus person sertifikater og låst Laptop koblet mot mot Ahus systemer/ad Den mobile røntgen enheten Kjører Ahus VPN klient MOB-RTG VPN MOB-RTG VPN Aksesspunkt oppretter tunnel mot controller. Controller videresender klientrafikk mot Ahus Maskinen er sikret med Ahus person sertifikater og låst Laptop koblet mot mot Ahus systemer/ad Den mobile røntgen enheten Kjører Ahus VPN klient MOB-RTG VPN MOB-RTG VPN Telenor ruter MOB-RTG MDA-VPN MDA-VPN WLAN controller NHN datasenter Internett-VPN Cisco 2500 Series Wireless Controllers Internett-VPN AHUS FW Ahus VPN klient termineres MDA-vpn Nordic Connect MDA Internett-VPN NHN-FW Internett NHN Aksesspunkt 4) for kommunikasjon over internett PACKS/RIS AHUS NHN-FW 3) for kommunikasjon over mobilt nettverk NHN APN NHN Aksesspunkt 10

11 Løsning for kommuner som har utbygd trådløse nett og som administrerer disse. Løsning for kommuner uten utbygd trådløse nett der NHN leverer aksesspunktene. Løsning for kommunikasjon over mobile nettverk. Løsning for kommunikasjon over internett. Alle løsningene krever lokal VPN klient installert på tilknyttet maskinvare. Mobil røntgen prosjektet er et samarbeid mellom AHUS og kommunene på Nedre Romerike med ambisjon om å flytte spesialisthelsetjenester ut i kommunene. NHN har bidratt med teknisk bistand og tilrettelegging av infrastruktur slik at arbeidsprosessene blir så optimale som mulig. Innovasjon Røntgenutstyr Prosjektet førte til at Atomed integrerte sitt foreliggende, lette og transportable røntgenutstyr med Canons fullformat digitale røntgendetektor. Dette utstyret blir nå gjort lettere, får bedre vektfordeling, får kabelfri detektor og blir designmessig optimalisert. Prosjektet har også spilt inn ønsker om en touch-screen kabelfri tablet-pc i docking stasjon i stedet for den fastmonterte touch-screen PC i apparatet. Det er viktig at mobil røntgen fortsetter å følge teknologi-trendene med miniatyrisering og utvikling innen IT for bedret funksjonalitet og fleksibilitet, i tillegg til optimalisert design, også ut over prosjektperioden. Videre er det gjort skriftlige studentoppgaver i design ved HiOA på alternative apparatdesign, samt ulike former for selvrensende hjul og hjulrensesystemer for redusert smitterisiko ved forflytning ute/inne og institusjon/institusjon. Støtteprodukter til tjenesten Ved røntgenundersøkelse av pasienter i ulike rom og institusjoner utenfor sykehus får man behov for omforming og nyutvikling av hjelpeutstyr som ikke er i markedet i dag. Prosjekt mobil røntgen har derfor tatt opp et omfattende samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Campus Kjeller for å identifisere behov og designe nye potensielle produkter for formålet. Prosjektet har opplevd et stort og interessant studentengasjement fra HiOA. Det ligger et stort, kreativt potensiale i nye tjenester som mobil røntgen. Radiografene støter ofte på problemer når de må improvisere for å få gjort best mulig røntgenundersøkelser utenfor sykehuslaboratoriene. Slike problemer - når de er identifisert - kan ofte løses ved å bruke designermiljøets systemiske arbeidsmåte og tilnærming. Samarbeidet er også i tråd med ønsker om mer innovasjon i helsevesenet og nærmere samarbeid mellom helsevesenet og høgskolesektoren. 11

12 Totalt har 20 produktdesignstudenter i 2011 og 2012 samarbeidet med radiografer på Ahus og utviklet tilleggsprodukter til mobil røntgen. Støtteprodukter som produktdesignstudenter har jobbet med: a) Oppheng til detektor b) Posisjoneringsutstyr c) Holder til detektor (Hjertebrett) a) Oppheng for detektor ved horisontal strålegang. Her er det konstruert og designet et brukervennlig og billig opphengsystem i tekstil med brakett, som er enkelt å ta med i lomme eller ryggsekk. Det erstatter fastmontert vegg-bucky som koster kroner og veier kg. I mobil røntgen-prosjektet brukes de nye prototypene daglig. Man søker nå samarbeid/lisensiering med et firma som kan produsere og selge produktet med markedsfokus på mobil røntgentjeneste i og utenfor sykehus, distriktsmedisinske sentre, veterinærmedisin m.v. Et igangsatt separat master-prosjekt ved HiOA sikter på å optimalisere opphenget for lettere renhold og aseptikk. Oppheng til detektor utviklet av produktdesignstudenten Elisabeth E. Flatin. 12

13 b) Støtteputer for å optimalisere bildeprojeksjoner. En rekke studentprosjekter har tatt for seg dette temaet. Systemet med enkeltvise spesialputer, modulsystemer eller andre støtteanordninger, skal være ultraportabelt og ta lite plass. Oppblåsbare puter og hygroskopisk ekspanderbare puter har blitt lansert. I samarbeid med Campus Kjeller vurderes det nå hvilke systemer som skal satses på, eventuelle industripartnere og hvilke markedspotensialer og utvidede bruksområder som kan påregnes. Posisjoneringsputer utviklet av produktdesignstudentene Kristin Rovik Gabrielsen og Line Vinju Lindahl. 13

14 c) Sammenleggbare hjertebrett. Hjertebrett brukes innen radiografi for å hindre at pasienten synker ned i madrass og underlag når det skal tas innskutte bilder. Karbonbaserte, lettvektsog sammenleggbare brett med detektorholder og andre funksjoner har kommet fram og beskrevet som prototypeforslag. Hjertebrett utviklet av produktdesignstudenten Victor Abel Jensen Informasjon og markedsføring Informasjonsmøter Det har vært avholdt en rekke informasjonsmøter og presentasjoner i kommunene (rådmenn/rådmannssamling, kommunehelsetjenesten, sykehjem), for politisk ledelse (statsminister Stoltenberg, helseminister Støm-Erichsen, statssekretær HOD Ingebrigtsen, ordførere) ehealth/eu ministerrådsmøte København Presse Mobil røntgen-prosjektet har i prosjektperioden blitt presentert blant annet i NRK (Dagsnytt 18 og Søndagsmagasinet), TV2 Nyhetene, Aftenposten, Romerikes Blad, Østlandets Blad, Hold Pusten (Norsk Radiografforbund), Noraforum (Norsk Radiologforening). 14

15 Faglige fora Forum for ledelse og servicedesign i bildediagnostikk (FLSB/NSH Erfaringsseminar mobil røntgen november 2011). Europ Soc Skelet Radiol, Innsbruck 2012 (Scientific exhibit: Initial Experiences Using a New Mobile Digital Radiography System in Nursing Homes and Prisons. /H Banitalebi) (Vedlagt). Brosjyre Det er utarbeidet ulikt kommunikasjonsmateriell som brosjyre for brukere og til generelt bruk, samt en poster med kontaktinfo for å henge opp på sykehjemspostene eller til annet bruk (brosjyre og poster ligger som vedlegg). Nettsider Det er utarbeidet egne nettsider til mobil røntgen som ligger under Ahus domene: Prosedyrer og henvisninger Det er utarbeidet egen perm med prosedyrer og henvisninger, samt annet informasjonsmateriell som alle institusjoner har fått tildelt. Bil Tekst og logoer til alle samarbeidspartnere er dekorert på bilen. 15

16 Erfaringer Statistikk Det er blitt undersøkt 531 pasienter og 725 undersøkelser i prosjektperioden fram til 31. mai Bilen har kjørt ca km noe som gir en gjennomsnittlig kjørelengde pr. pasient på 22,5 km. og 16,5 km pr undersøkelse. Aktivitet i prosjektperioden: Tidlig i november 2011 fikk prosjektet en driftstans på grunn av konfigurasjonsproblemer med apparatet. Denne varte til 18. januar Aktivitet antall pasienter 2011 antall undersøkelser 2012 antall pasienter 2012 antall undersøkelser januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember 16

17 antall Prosjektrapport mobil røntgen Type undersøkelser har en overvekt for Rtg. Thorax og Bekken/Hofter. Ellers er fordelingen som følger: 800 Antall undersøkelser pr. region Thorax Abdomen Overekstremiteter (hånd, håndledd, underarm, albue, Underekstremiteter (fot, ankel, legg, kne, lår) Bekken/ Hofter Serie Rygg Skulder/ clavicula/ costae Sum antall undersøkelser Antall pasienter Alle kommuner har brukt tilbudet. Fordelingen er noe ujamn og kolonnen andre representerer pasienter fra alderspsykiatrisk avdeling Ahus, sykehjem i Oslo, ansatte på sykehjem og udefinerte beboere. Antall pasienter pr kommune Lørenskog kommune Ullensaker kommune Nittedal kommune Skedsmo kommune Sørum kommune Rælingen kommune Aurskog Høland kommune Fet kommune Serie ANDRE 17

18 Antall pasienter per sykehjem er også ujamn. Ullersmo fengsel er en stor bruker av tilbudet. Antall pasienter pr. sykehjem Rolvsrudhjemmet Lørenskog sykehjem Avdeling Finstad Gjestad bo og aktivitetssenter Gjestadtunet, avd. Toppen Gystadmyr bo- og aktivitetssenter Kløfta sykehjem bo- og aktivitetssenter Ullersmo fengsel Døli pleie- og omsorgssenter Skytta bo- og servicesenter Lillestrøm bo- og behandlin... Skedsmotun bo og behandl... Åråsveien bo og behandlingssenter Stalsberg bo- og behandlin... Sørum sykehjem Blaker aldershjem Fjuk bofellesskap Sørvald bo og behandlingssenter Løvenstadtunet Fjerdingby omsorgsenter Hemnes sykehjem Bjørkelangen sykehjem Aurskog sykehjem Pålsetunet bo- og servicese... ANDRE Antall pasienter per besøk er ganske jamt og stabilt. Antall pas. pr. besøk pr. kommune 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Lørenskog kommune Ullensaker kommune Nittedal kommune Skedsmo kommune Sørum kommune Rælingen kommune Aurskog Høland kommune Fet kommune Gjennomsnit t Serie1 1,3 1,7 1,2 1,3 1,2 1,2 1,7 1,9 1,47 18

19 Driftserfaringer Erfaringene fra prosjektet har vist at teknologien er moden og robust, at markedet/pasientgrunnlaget er til stede og kan utvikles videre. Dette er i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om helsetjenester nærmere pasientene. Radiografene og prosjektmedarbeiderne har fått mye positive tilbakemeldinger fra sykehjem, pasienter og pårørende. Tjenesten oppfyller sin intensjon som medisinsk beslutningsstøtte for helsepersonalet og er avgjørende for en skånsom diagnostisk utredning eller kontroll av demente og andre vanskelig flyttbare pasienter. Deler av de ulike delelementene i prosjekt mobil røntgen har tatt lengre tid enn det vi har forventet, og prototype 2 av røntgenutstyret er nå forsinket til avslutningen av selve prosjektperioden. WiFi-overføringene og installasjoner har vært - og er - avhengige av kommunenes tilgang til Norsk Helsenett, og av at det er en rask utvikling mot mer mobile bredbåndsløsninger. Et av de største problemene i driftsperioden hittil, har vært mange IKT-enheter og - ansvarlige som skulle koordineres i en linje fra utstyrsprodusent, RIS/PACSsykehusansvarlige, Sykehuspartner, Norsk Helsenett, sykehjem og kommuner. Brannmurer, rutiner og løsninger har vært mer komplisert av antall aktører enn av den egentlige kompleksitet. Et tilfelle av virusangrep ble registrert, samtidig som man gjennomførte oppgradering og overgang til WiFi. Dette førte til driftsstans fra 8. november til 15. januar. Det var svært uheldig ettersom det da kunne bli sådd tvil blant brukerne om tjenestens forutsigbarhet. Prosjektet har vært utsatt for et uhell som ga driftsstans i én uke i februar 2012; en rullestol med pasient kjørte inn i røntgenapparatet på et sykerom. Røntgenapparatet veltet og detektoren som er den dyreste komponenten i utstyret ble skadet og måtte byttes. Skaden ble dekket av forsikringen, men prosjektet ble belastet en ekstrautgift på ca kr som egenandel. Prototype 2 er modifisert slik at slike balanseproblemer blir eliminert. I perioder har det blitt signalisert kapasitetsproblemer med radiografbemanning fra Bildediagnostisk avdeling (BDA). Det er stor velvilje fra ledelsen ved BDA, og fra de involverte radiografer. Det er avgjørende at mobil røntgen vurderes som et ordinært tjenestested, på linje med de avdelingsinterne laboratoriene. Dersom tjenesten blir en personalmessig salderingspost i en marginalt bemannet og hardt presset avdeling, vil det i alle fall gå ut over forutsigbarheten. BDA skal også komplimenteres for at prosjektet har fått status som ny helsetjeneste i den flaskehalsen som bildetolkning og tilbakerapportering ellers representerer i den ordinære sykehus-poliklinikken. Dermed har man kunnet lage særordninger som ikke har tatt opp i seg 19

20 ugunstige forhold fra den pressede, eksterne bildediagnostiske poliklinikken. Det er viktig at denne særordningen følges opp og fortsetter, også ved ordinær drift av mobil røntgen. Erfaringer fra sykehjem Sitat av Jomar Skorholt Bjørge, sykehjemslege Skedsmo kommune: Bakgrunn «Undertegnede har arbeidet som sykehjemslege i Skedsmo kommune siden tilbudet om mobilt røntgen ble introdusert på nedre Romerike. I perioden har jeg arbeidet ved to sykehjem i kommunen med til sammen ca. 180 beboere. På disse sykehjemmene har det avdelinger for ulike pasientgrupper langtidsplasser for somatisk syke, skjermede enheter for demente, korttidsplasser for mottak av utskrivningsklare pasienter fra Ahus og hjemmeboende pasienter som kommer på kartlegginsopphold. I tillegg er det tilknyttet en lindrende enhet for palliativ behandling. Pasientgrunnlaget spenner fra multimorbide pasienter med sammensatte sykdomsbilder til pasienter på rehabiliteringsopphold. En stor andel av pasientene er demente og mange er i en palliativ fase hvor flytting og begrenset intervensjon er ønskelig». (Jomar Skorholt Bjørge). Erfaringer med bruk av mobil røntgentjeneste i sykehjem «Vi har erfart et godt samarbeid med røntgentjenesten. Spesielt viktig for oss er att tjenesten har vært tilgjengelig ved behov for akutt hjelp (innen 1 døgn). Bildekvaliteten har vært god og tilgang til bildene rett etter bildetakingen har i flere tilfeller ført til umiddelbar avklaring av videre håndtering. Kommunikasjonen med radiografene og svartidene på telefon har vært eksemplarisk. Vi opplever at tjenesten har vært svært nyttig i vår arbeidshverdag». (Jomar Skorholt Bjørge). Vår bruk av mobil røntgentjeneste «Hovedandelen av våre henvisninger har vært knyttet til skjelettradiologi med spørsmål om frakturer. Det er mange beboere med falltendens på sykehjemmene og enkelte beboere faller ofte. Rtg thorax for differensialdiagnostisk avklaring (pneumoni, lungeødem) er en annen viktig henvisningsgrunn. Rtg oversikt abdomen i forhold til spørsmål om ileus og obstipasjon har vært svært viktig i enkelttilfeller. Vi har brukt røntgen til å ta kontrollbilder av frakturer og ved tilbakevendende problemstillinger som residiverende pleuravæske. Generelt har mobilt røntgen har vært et viktig supplement i beslutningsgrunnlaget om pasientens skal legges inn på sykehus for videre utredning/behandling». (Jomar Skorholt Bjørge). 20

21 Gevinst for oss «Vi opplever at vi kan gi bedre pasientbehandling fordi pasientene får en sikrere diagnostikk og dermed av den behandlingen vi gir på sykehjemmet. Det blir også lettere å avklare hvorvidt det er indikasjon for sykehusinnleggelse. Eksterne undersøkelser legger beslag på pleiepersonell og transport av pasienter er en organisatorisk utfordring. Det representerer også en redusert byrde for pasientene ved at de slipper unødvendig transport til undersøkelsesstedet. Spesielt har mobilt røntgen utgjort en vesensforskjell for pasienter med demens. Ved miljøforandringer vil denne pasientgruppen få forverring av sin kognitiv funksjon med desorientering, angst og atferdsproblematikk som følge. Dette er krevende å håndtere for helsepersonell men ikke minst kan dette sette i gang prosesser som fører til økt sykelighet hos pasienten». (Jomar Skorholt Bjørge). «For sykehjemsleger er mobilt røntgen et viktig bidrag til økt faglighet i sykehjemsmedisinen. Det komplementerer klinisk skjønn, øker kompetansen, bedrer dokumentasjon for de medisinske avgjørelsene og behandlingen som gis. Slike tilbud øker også mulighetene for å gjøre en god jobb og gjør sykehjemsmedisinen mer attraktiv for leger. Tilgjengelighet for øyeblikkelig hjelp har vært viktig i min arbeidshverdag. Erfaringen er at i de fleste tilfeller har jeg fått undersøkelsen samme dag. I disse situasjonene er vi helt avhengig av at radiologitjenesten fungerer. I de fleste tilfeller har jeg blitt kontaktet dersom det foreligger vesentlige funn, men det er forbedringspotensialet i svarrutinene ved behov for tilbakemelding samme dag som bildene er tatt. For at bildetakningsprosessen skal fungere må radiografene være fleksible, serviceinnstilt og ha kjennskap til gruppen sykehjems pasienter. Disse pasientene er skrøpelige, ofte med reduserte kognitive evner og det er viktig at radiografene har forståelse for dette. Vår erfaring er at dette har fungert svært tilfredsstillende». (Jomar Skorholt Bjørge). Erfaringer fra pårørende Sitat av Mariann Ødegård: «Min mor, Berit Ødegård, bodde på Bjørkelangen Sykehjem fra september 2009 og frem til slutten av Hun var dement og hadde i tillegg sterke smerter i bena. I starten av 2010 ble hun pga. smertene sendt til røntgen. Det var svært krevende for henne, hun var usikker, og hadde lite forståelse for reisen. Jeg som pårørende hadde ved denne anledningen ikke mulighet til å være med, slik at en ansatt ved sykehjemmet fulgte henne. Hun fikk behandlinger, men hadde fremdeles smerter. Da den mobile røntgentjenesten var på plass, og på besøk hos Bjørkelangen Sykehjem vedrørende en annen pasient, tok de samtidig et bilde av benet til min mor. Dette gikk helt uten problemer og opprivende reiser for henne. Det var i vante og trygge omgivelser. Resultatet ble at hun fikk bedre behandling, og langt færre smerter. Tjenesten er ikke bare kostnadsbesparende, men også viktig for en stor gruppe pasienter med særskilt behov for å være i trygge omgivelser». (Mariann Ødegård). 21