Notat LANGHUS TETTSTED. VURDERING AV NY SKOLETOMT OG SKOLEKAPASITET

Transkript

1 Notat Til: Fra: Kommunalsjef for oppvekst Planavdelingen Arkivsaknr.: 18/ Arknr.: 140 Dato: Saksbehandler: Sven Venske Kopi: LANGHUS TETTSTED. VURDERING AV NY SKOLETOMT OG SKOLEKAPASITET Bakgrunn for saken Det forventes sterk befolkningsvekst i Ski kommune i tiden fremover. Dette kommer som en følge av Ski kommunes rolle som kollektivknutepunkt og regionssenter, i tillegg til kommunens mål for tjenesteutvikling og byutvikling. Langhus er i regional plan for transport areal og transport i Oslo og Akershus utpekt som et prioritert vekstområde (del av bybåndet) og skal dermed ta en del av veksten i Oslo-regionen. Veksten skal i hovedsak skje langs jernbanenettet. I gjeldende arealplaner ligger en boligreserve på minst boenheter, og den største delen forventes bygd innen Det ble 2016 utarbeidet en skolebyggbehovsplan som ble vedtatt av kommunestyret Planen tok utgangspunkt i rapport om skolekapasitet som ble utarbeidet i I skolebyggbehovsplan ble det for Langhus tettsted anbefalt at Vevelstadåsen barneskole utvides til en 4- parallell. Kommunestyret vedtok blant annet følgende: - Skolebyggbehovsplanen rulleres annet hvert år med bakgrunn i oppdaterte prognoser om befolkningsvekst og i forhold til etablering av den fremtidige kommunen. - Vevelstadåsen barneskole utbygges ikke nå. - Ny barneskole skal planlegges nordvest for toglinja på Langhus. Dette skal sees i sammenheng med behovet for skolekapasitet sør i Oppegård. I lys av nye Nordre Follo kommune har Oppegård kommune og Ski kommune i mai / juni 2017 utredet muligheter for en felles lokalisering av en ny skoletomt langs kommunegrensen. Hensikten med dette var at en ny skole i dette området vil kunne bidra til å etablere en ny skolekrets, og skape et nytt samhold i lokalbefolkningen på tvers av kommunegrensen. Både Oppegård og Ski kommune konkluderte med at det finnes ingen tomter som egner seg for etablering av ny felles barneskole, og som er lett tilgjengelig for skolebarn fra begge sider av kommunegrensen. Oppegårds vurdering framgår av et notat datert Ski kommunens vurdering gjengis i foreliggende notatet.

2 2 Vurderinger og anbefalinger i skolebyggsbehovsplan 2016 er basert på boligbyggeprogram og befolkningsprognosen fra Befolkningsprognosen er beheftet med usikkerhet. Den største usikkerhetsfaktoren er forventet boligbygging som påvirkes av mange variabler. Det ble utarbeidet revidert boligbyggeprogram / befolkningsprognose i mai 2016 og februar Prognosene viser at det vil være vesentlig mindre press på skolekapasitet på Langhus enn antatt i Dette gjør det nødvendig å revurdere kapasitetsøkende tiltak som skal til for å møte den forventete utviklingen av elevtall i skolene i Langhus tettsted. I dette notatet gis det kun en grov oversikt over kapasitetsutfordringer og potensielle løsninger. En nærmere vurdering og konklusjon må skje i forbindelse med revisjon av skolebyggbehovsplan. Ski kommunens skolebyggbehovsplan Viktige prinsipper i planleggingen av nye skoler er blant andre: - Skoleanlegget skal fungere som «lokale kulturhus», styrke lokalmiljøet og dekke lokalsamfunnets behov - Skolens uteområder skal være en attraktiv møteplass også på fritiden - Skoleanlegget skal legge til rette for godt skole/hjem samarbeid med gode møteplasser som fremmer samspill - Effektivisering av arealer gjennom sambruk og flerbruk med blant annet kultur og idrett, tjenestene må sees i sammenheng - Redusere helsemessige og økonomisk risiko gjennom «føre-var»-prinsippet Det anbefales at nye barneskoler skal bygges som 4 parallell, dvs. ha plass for 700 (25 elever / klasse) til 840 elever (30 elever / klasse). Anbefalt minste uteoppholdsareal for nye skoler er: - Færre enn 100 elever minst ca m2 - Mellom 100 og 300 elever minst ca m2 - Flere enn 300 elver minst m2 med tillegg på 25 m2 for hver elev over 300 For en 4 parallell skole er minste uteoppholdsarealkrav dermed mellom m2 og m2. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som for eksempel idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet. Det er i så fall viktig at kommunen sikrer disse arealene ved oppkjøp av arealer, leieavtaler og liknende. Ytterligere viktige vurderingskriterier er trygg skolevei og avstand til skolen som påvirker valg av miljøvennlig transport i form av gange, sykling eller offentlig kommunikasjon. I tillegg er det andre faktorer som det må tas hensyn til som bl.a. støy, byggegrenser, restriksjoner i forhold til høyspentledninger og kulturminnehensyn. Vurdering av tomter

3 3 Det er få større ubebygde arealer i nærheten av kommunegrensen. Området langs kommunegrensen er i utgangspunktet ikke aktuelt for bygging generelt og heller ikke spesielt egnet til en barneskole. Gamle E6/fv. 152 ligger lavt i terrenget, og på den måten danner en naturlig avgrensning mellom kommunene. Terrenget er i all hovedsak bratt. Langs veien går det høyspenningslinjer som fører til at det er restriksjoner i forhold til bygging. I tillegg er arealene langs veien støyutsatt. Infrastrukturen skaper en barriere, og skiller bebyggelsene på begge sider av kommunegrensen noe som gjør det vanskelig for å få til en trygg og trivelig skolevei for skolebarna. I tillegg går Tussbekken langs grensen som er registrert som en nasjonalt viktig naturtype. Litt lengre unna kommunegrensen finnes det kun to større områder som ikke er bebygd, men også her finnes det flere forhold som taler mot utbygging. Nedenfor vurderes alternativene litt nærmere. Alternativ 1 Smedsrud barnehage erstattes med skole. Om lag 10 mål tomt. Fordeler: gode gang- og sykkelforbindelser for Langhus, flatt område, tilgrensende grøntområder med forbindelser til Møllerenga. Eies av Ski kommune. Ulemper: for lite areal, dårlig veiadkomst gjennom eksisterende boligområdet, fortrenger (relativt ny) barnehage, langt å gå for elever fra Oppegård, kan skape forventninger om økt utbygging i området. Vanskelig å finne erstatningstomt for barnehagen. Videre bør nye barnehager bygges for å skaffe en reel kapasitetsøkning som trengs for den forventete boligbyggingen, og ikke for å erstatte eksisterende kapasitet. Riving kan også komme i konflikt med nærbarnehageprinsippet. Alternativet anbefales ikke. Teoretisk sett vil det være mulig å plassere en skole også nord for barnehagen (minst 12 daa), men her kommer man inn i skrånende terreng (= større terrenginngrep) og i konflikt med friluftsliv. Det er fortsatt for lite areal dersom barnehagen opprettholdes Itillegg er ikke kommunen grunneier. Området er i kommuneplanen avsatt til LNF- område. Alternativ 2 Ved Stenfelt, nær grensen mellom kommunene, ca. 10 mål. Fordeler: nesten midt mellom boligområder i både Oppegård og Ski. Ulemper: Lokalisering er ikke i tråd med prinsipper i skolebyggsbehovsplan. Svært bratt (ca. 10, 15 og 20 m høydeforskjeller) = store terrenginngrep, for lite areal, støyutsatt (gul støysone), nordvestvendt helling og potensielle restriksjoner på grunn av høyspentledning. Alternativet anbefales ikke.

4 4 Alternativ 3 Område mellom Langhusveien og Skiveien, ca. 12 mål. Fordeler: nesten midt mellom boligområder i både Oppegård og Ski. Ski kommune er grunneier. Ulemper: Lokalisering er ikke i tråd med prinsipper i skolebyggsbehovsplan. Restriksjoner på grunn av høyspentledning, støyutsatt (gul og rød støysone), vanskelig adkomst og stor konflikt med Tussbekken. Tussebekken er en registrert nasjonalt viktig naturtype, både i seg selv og som del av Slorene naturvernområde. Tussebekken er den eneste naturkorridoren gjennom et langt bånd av bebyggelse og er derfor svært viktig å bevare. Lukking av bekk vil være uaktuelt. Dersom man ikke lukker bekken er tomten for liten eller må flyttes nærmere støykilden og høyspentledning. Utbygging her vil gi økt avrenning til et allerede hardt belastet vassdrag og naturvernområde. Slorene naturvernområde er svært sårbart for ferdsel (såpass at det ligger ferdselsrestriksjoner inne i planbestemmelsene) og det er ikke ønskelig at dette får rollen som et slags utvidet uteoppholdsareal. Alternativet ansees som absolutt uaktuelt. Alternativ 4 Område mellom Kongeveien og rundkjøring ved Langhusveien, ca. 11,7 mål. Fordeler: grunneier Ski kommune, nesten midt mellom boligområder i både Oppegård og Ski. Ulemper: Lokalisering er ikke i tråd med prinsipper i skolebyggsbehovsplan. Vanskelig (bratt) veiadkomst via Mølleveien gjennom eksisterende boligområde, støyutsatt (gul støysone), restriksjoner på grunn av høyspentledningen. Delvis relativt bratt terreng. Kommer i konflikt med Tussebekken. Tussebekken er en registrert nasjonalt viktig naturtype, både i seg selv og som del av Slorene naturvernområde. Tussebekken er den eneste naturkorridoren gjennom et langt bånd av bebyggelse og er derfor svært viktig å bevare. Utbygging her vil gi økt avrenning til et allerede hardt belastet vassdrag og naturvernområde. Slorene naturvernområde er svært sårbart for ferdsel (såpass at det ligger ferdselsrestriksjoner inne i planbestemmelsene) og det er ikke ønskelig at dette får rollen som et slags utvidet uteoppholdsareal. Alternativet ansees som absolutt uaktuelt. Alternativ 5

5 Furusetåsen. Dette alternativet ble ikke utredet i mai / juni 2017, men vurderes nå i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Ulempene er: kjøreatkomst gjennom et etablert boligområde, inngrep i offentlig fri- og nærfriluftsområde og store deler er svært bratt terreng. Alternativet anbefales ikke. For en nærmere vurdering vises det til arealinnspill nr. 42 i konsekvensutredningen til kommuneplanen. 5 Vurdering av kapasitetsutfordringer iht. befolkningsprognose 2018 Befolkningsprognoser er beheftet med usikkerhet. Revidert boligbyggeprogram og befolkningsprognose fra februar 2018 viser at det vil være mindre press på barneskoler og ungdomsskolen på Langhus tettsted enn tidligere antatt. Langhus barneskole kan oppnå kapasitetsgrensen (plankapasitet) i 2022/23 og vil i årene deretter ligger rundt denne grensen. Ifølge boligbyggeprogram kan det bygges ca. 750 boenheter inntil kapasiteten begynner å bli anstrengt. Kapasiteten for Vevelstadåsen barneskole er i dag så godt som utnyttet. Det forventes større boligbygging i Langhus sentrum fra 2020/2021 som vil sprenge skolens kapasitet. Ifølge boligbyggeprogram vil det bygges minst 650 boenheter innen 2030 noe som kan føre til en underkapasitet på ca. 120 plasser. Bøleråsen barneskole har i dag god kapasitet. Det er foreløpig ikke planlagt større utbygging i skolekretsen. Fremtidig utbyggingsområde Slora-Jonsrudåsen er foreløpig ikke tatt med i prognosene. Dette fordi område vil bli revurdert i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, dvs. om området er i tråd med retningslinjer i regional plan for arealbruk og transport i Oslo og Akershus. Uten utbygging i dette område vil overkapasiteten i Bøleråsen barneskole øke i årene fremover og kan nå ca. 80 ledige plasser. Hauggjordet ungdomsskole har god kapasitet i dag og vil heller ikke møte kapasitetsutfordringer i overskuelig fremtid. I skolebyggbehovsplan i 2016 ble det det foreslått at Vevelstadåsen barneskole skal utvides til en 4- parallell, dvs. antall plasser økes fra dagens 350 til maks 840 (+490 plasser). Samtidig skulle skolekretsene justeres slik at både Langhus barneskole og Bøleråsen barneskolen kunne bli avlastet. Videre ville det vært behov for å utvide uteoppholdsarealer, for eksempel ved å rive barnehagen eller ta en del av tilgrensende skogsområdet. I høringsperioden ble det påpekt at økningen kan skape en utfordrende trafikksituasjon, at barnehagen ikke bør fjernes og inngrep i nærområde bør unngås. Kommunestyret vedtok at det skal finnes en ny skoletomt nordvest for toglinja. Som synligjort ovenfor er kapasitetsutfordringer mindre enn antatt i tidligere befolkningsprognoser. Disse kan dermed også løses med mindre drastiske tiltak. Det vil i alle fall ikke være behov for å bygge en ny 4- parallell skole. Underkapasiteten i Vevelstadåsen kunne for eksempel la seg løse med en mindre utvidelse som på en bedre måte ivaretar momentene som ble nevnt i høringsperioden. Det fremgår av skolebyggbehovsplan at også Langhus skole har muligheter for utvidelser om nødvendig og at dette også kan være forenlig med anbefalte uteoppholdsarealnormer. Ifølge rektoren er spesielt gymsalkapasitet en begrensende faktor, ikke nødvendigvis klasseromkapasitet. Det vil også være en mulighet å justere skolekretser og dermed minimere eller unngå kapasitetsutvidelser. For eksempel kunne overkapasiteten på Bøleråsen

6 6 skole utnyttes, noe som vil være spesielt aktuelt om Jonsrudåsen ikke bygges ut. Et fjerde alternativ kan være å møte kortvarig mindre underkapasitet med midlertidige paviljonger. Ikke minst ligger det et lite potensial i at elever i nordre del Langhus kunne gå til skolen i Greverud og dermed Langhus skolen avlastes. Imidlertid forutsetter dette at Greverud skole utvides. Alle disse alternativene og kombinasjonsmulighetene må bli nærmere vurdert i forbindelse med revisjon av skolebyggbehovsplanen. Konklusjon Det finnes ingen tomter nordvest for toglinjen som er egnet til en barneskole eller som kan brukes felles for å dekke behovet i Oppegård syd og Langhus nord. I tillegg viser reviderte befolkningsprognoser at det er mindre press på skolekapasitet enn tidligere antatt. Kapasitetsutfordringer kan løses på ulike måter, som må bli nærmere vurdert i forbindelse med revisjon av skolebyggbehovsplan. Det vil ikke være behov for en ny skole og dermed heller ikke behov for å avsette areal til en ny skoletomt i kommuneplanens arealdel.