OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR MONARYGGEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Oppdragsgiver GHG Eiendom AS, Johan Anton Langebrekke Nilsen og Ingrid Hanna Johanne Laugslet Rapporttype Planprogram Planid Dato OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR MONARYGGEN ØST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

2 2 (27) Oppdragsnavn Monaryggen øst Prosjekt nr Dokument type Planprogram Versjon 00 Dato Utført av Ragnhild Børke Andresen Kontrollert av Line Bjørnstad Grønlie Godkjent av Eva Vefald Bergsodden Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Ragnhild Børke Andresen Kontrollert av Line B. Grønlie Godkjent av Eva Vefald Bergsodden Beskrivelse Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T

3 3 (27) INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELT Formålet med planarbeidet Beliggenhet Planområde Eiendomsforhold Forslagsstillere og utvinnere... 6 UTREDNINGSPLIKT... 6 DAGENS SITUASJON... 7 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 8 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Planprosess Eksisterende planer og overordnede føringer Nasjonale mål og retningslinjer Forholdet til annet lovverk ALTERNATIVET METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Miljø Landskap Naturmiljø Kulturminner og kulturmiljø Forurensning støy og støv Landbruk Grunnforhold Grunnvann Lokalklimatiske forhold Samfunn Transport og trafikk Nærmiljø barn og unge Friluftsliv og rekreasjon Sysselsetting Behovet for masse og behov for deponi av rene gravemasser Samfunnssikkerhet og beredskap REGULERINGSPLAN Ramboll

4 GENERELT 1.1 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å regulere de tre uttakene Laugslet, Høysand og Langebrekke i henhold til kommunedelplan for Slitu - Momarken, som setter krav til felles reguleringsplan for de tre uttakene. Planen vil bli utarbeidet som områdereguleringsplan. 1.2 Beliggenhet Planområdet ligger i Monaryggen øst, sør for E18 og vest for FV 129, i kommunene Trøgstad og Eidsberg. Planområdet omfatter de tre uttakene Laugslet, Høysand og Langebrekke. Figur 1 Planområdets beliggenhet.

5 1.3 Planområde Planområdet foreslås avgrenset i nord mot E18, i øst mot FV 129 Trøgstadvegen, i sør mot eksisterende boligområde og i vest mot eiendomsgrensene. Planområdet dekker et areal på 536 daa. Figur 2 Planområdets avgrensning. 1.4 Eiendomsforhold Planområdet omfatter følgende eiendommer: gnr/bnr 12/1, 54/1, 54/26, 54/29, 54/38 og 55/7

6 Figur 3 Eiendomsforhold innenfor foreslått plangrense. 1.5 Forslagsstillere og utvinnere Forslagsstillerne for reguleringsplanen er grunneierne: Ingrid Hanna Johanne Laugslet, Johan Anton Langebrekke Nilsen og GHG Eiendom AS. Utvinnere/drivere i uttakene er Gunnar Holth Grusforretning AS i Laugslet og Høysand, og Langebrekke Grustak AS i Langebrekke. UTREDNINGSPLIKT Planen er vurdert ut ifra Forskrift om konsekvensutredning av : Planen kommer inn under planer som alltid skal konsekvensutredes jf. 6 bokstav b) jf. vedlegg I pkt. 19: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m³ masse, eller uttak av torv på et område større enn 200 dekar. Mindre tiltak omfattes av vedlegg II nr. 2a.

7 DAGENS SITUASJON Det drives uttak på begge sider av Monaryggen. Området er svært fragmentert og med lite vegetasjon. I sør grenser området inntil boligområde langs Platåvegen. Monaryggen har vært viktig som landskapselement, geologisk naturminne og klimaskjerm. Figur 4 Ortofoto av planområdet fra Monaryggen er i NGU sin database for pukk- og grusressurser vurdert som nasjonalt viktig, og er en av landsdelens største sand- og grusforekomster. Ressursen er også verdifull for lokalsamfunnet, og bidrar både til sysselsetting og god tilgang på et råstoff som er godt egnet til flere formål. Det er stor etterspørsel etter ressursen i området. 1

8 BESKRIVELSE AV TILTAKET Innenfor planområdet skal det tilrettelegges for uttak av grus, og for mottak av rene masser som skal benyttes til istandsetting av uttaket når grusressursene er tatt ut. I reguleringsplanen vil selve uttaksområdene reguleres til råstoffutvinning. Toppen av ryggen reguleres til grønnstruktur eller LNF, sammen med et område helt sør i planområdet, mellom boligene og uttaksområdet. Eksisterende adkomster reguleres inn. Nedre uttaksnivå vil bli fastsatt gjennom det videre planarbeidet. En mer detaljert beskrivelse av uttak/volum og istandsetting vil bli tatt med i planbeskrivelsen med tilhørende konsekvensutredning. Reguleringsplanen skal gi de overordnede føringene for uttak av grus, mens driftsplanen skal gi detaljene. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde, evt. avbøtende tiltak og istandsetting legges inn i reguleringsplanen. Etterbruk vil ikke bli regulert, men det gis bestemmelser til avslutning og istandsetting.

9 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 5.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess: Oppstartsmøte med Trøgstad og Eidsberg kommuner utført Forslagsstiller utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Forslagsstiller legger forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslag til planprogram legges ut på offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 6 uker. Trøgstad og Eidsberg kommuner fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslag til planprogram og uttalelsene til dette. Forslagstiller utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Når komplett forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunene, skal kommunene snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og gangs behandling i Teknikk- og naturutvalget i Trøgstad kommune og formannsskapet i Eidsberg kommune. Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Høringsfristen settes til 6 uker. Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til reguleringsplan med konsekvensutredning. Frist for uttalelse bør ikke settes kortere enn 2 uker. 2. gangs behandling i Teknikk- og naturutvalget i Trøgstad kommune og formannskapet i Eidsberg kommune. Sluttbehandling i kommunestyret i Trøgstad og Eidsberg kommuner.

10 Planprosessen har følgende ønsket framdrift: Oppstartsmøte Utarbeidelse av planprogram Varsel om oppstart og utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn Vedtak av planprogram Utarbeidelse av planmateriale 1.gangs behandling i Trøgstad og Eidsberg kommune Offentlig ettersyn av planforslaget 2.gangs behandling i Trøgstad og Eidsberg kommuner Sluttbehandling i Kommunestyret i Trøgstad og Eidsberg kommuner kvartal 4.kvartal 1. kvartal 2.kvartal 3.kvartal 20. august augustseptember Oktober 5.2 Eksisterende planer og overordnede føringer Kommuneplanens arealdel Kommuneplan for Trøgstad : av bestemmelsene i kommuneplanens arealdel for Eidsberg går det fram at kommuneplanen ikke omfatter områdene avsatt i kommunedelplan for Slitu- Momarken. Kommuneplan for Eidsberg : av bestemmelsene går det fram at kommunedelplan for Slitu- Momarken fortsatt skal gjelde, men suppleres av kommuneplanens arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer der tilsvarende tema ikke er behandlet i kommunedelplanen. Ved motstrid mellom bestemmelser/ retningslinjer i kommuneplan og kommunedelplan, gjelder bestemmelser/ retningslinjer i kommunedelplan for Slitu- Momarken foran kommuneplan for Trøgstad. Kommunedelplan for Slitu Momarken Uttakene Laugslet, Høysand og Langebrekke ligger inne i kommunedelplan for Slitu Momarken 2014 som områder for råstoffutvinning, toppen av terrengryggen ligger inne som LNF-område, deler av ryggen ligger inne som hensynssone landskap og deler av planområdet ligger inne som hensynssone for grunnvannsforsyning. Det ligger et krav om felles regulering av området i kommunedelplanens bestemmelser. Kommunedelplanen har egne bestemmelser for uttak av masser i Monaryggen øst: «7 Retningslinjer for reguleringsplaner 1. Videre drift av massetakene skal baseres på en samlet reguleringsplan for hvert av områdene: Monaryggen øst, Brandsrud og Monaryggen syd. 2. Reguleringsplanen skal fastsette retningslinjer for samordning av driften mellom de ulike grunneiere. 3. Reguleringsplanen skal fastsette bestemmelser om utforming av endelig terreng og beplantning/revegetering etter avsluttet drift. Ferdigstillelse av terreng og landskap skal skje etappevis etter hvert som massene er tatt ut i det enkelte delfelt. Det skal gis bestemmelser om avsetting av midler til gjennomføring av slik ferdigstillelse.

11 8 Spesielle bestemmelser om Monaryggen øst 1. Masser skal tas ut slik at det opp mot den fastsatte hensynssone landskapsvern og opp mot boligområdets buffersone skal stå igjen skråninger med maksimal stigning 1:2. Skråningene skal etter avsluttet drift beplantes/revegeteres. 2. Masser kan tas ut til et nedre nivå på cote Mot eksisterende boligbebyggelse skal det settes av en buffersone på minimum 30 meter. Buffersonen skal beplantes/revegeteres.» Til hensynssonene ligger det følgende bestemmelser: «14 Hensynsone vern av grunnvann 1. Innenfor hensynsone for vern av grunnvann tillates ikke industriell virksomhet som kan forurense grunnvannsmagasinet. 2. Lagring og fylling av drivstoff, olje og kjemikalier kan bare skje i anlegg som er sikret mot uhell med membran og oppsamlingssystemer. Nedgravde oljetanker tillates ikke. 15 Hensynsone bevaring av landskap 1. Innenfor hensynsonen skal ryggen stå igjen med helningsvinkel maksimalt 30 grader. Toppen av ryggen skal stå urørt i en bredde av minst 15 meter i begge retninger målt vannrett ut fra kommunegrensa, der massene ikke allerede er tatt ut. Der toppflaten ved vedtak er smalere enn 2 x 15 meter, skal helningsvinkel på sideterreng fortsatt være maksimalt 30 grader.» Figur 5 Planområdets beliggenhet. Gjeldende reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplaner innenfor foreslått planområde er: E18 Melleby- Askim, vedtatt

12 Figur 6 Utsnitt av gjeldende reguleringsplaner i området. Reguleringsplan for E18 Melleby- Askim ligger innenfor planområdet. Utsnitt er hentet i Kartportalen for Indre Østfold-samarbeidet Nasjonale mål og retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kommunal og moderniseringsdepartementet, vedtatt 12.juni 2015): «Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng» Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (Miljødirektoratets T 1442/2016). Angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26. september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere 2

13 transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder ROS. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan, godkjent driftsplan og driftskonsesjon. 5.3 Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Planen omfattes av forskrift om konsekvensutredninger (av ) jf. kap.2. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap. 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 (med ikrafttreden 1. januar 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kapittel 30 omhandler forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel og gjelder for alle massetak såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven.

14 Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere forslagsstiller om dette. 0-ALTERNATIVET 0-alternativet innebærer at uttakene avsluttes slik de står nå, området planeres og tekniske installasjoner/innretninger og lagerhauger fjernes. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Forslaget til reguleringsplan vil for alle utredningstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si konsekvenser for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser som sysselsetting, økonomi og markedets tilgang på byggeråstoffer. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet/referansesituasjonen. Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok V712 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en femdelt skala: uten betydning noe middels stor svært stor. Det er for flere tema utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema, med utgangspunkt i en felles verditabell for å sikre en ensartet bruk av verdiskalaen. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av påvirkning (positivt eller negativt) et tiltak medfører for de enkelte fagtema. Påvirkning er et uttrykk for endringer som det aktuelle tiltaket vil medføre på et delområde, og angis på en femdelt skala: sterkt forringet forringet noe forringet ubetydelig endring forbedret. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og påvirkning. Konsekvensen er en vurdering av om et definert tiltak vil medføre bedring eller forringelse i et område. Skalaen for konsekvens går fra 4 minus (----) til 4 pluss (++++). De negative konsekvensgradene er knyttet til en verdiforringelse av et delområde, mens de positive konsekvensgradene forutsetter en verdiøkning, etter at tiltaket er realisert.

15 Figur 7 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av vurdering av verdi og påvirkning (fra SVV sin V712). ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Det legges opp til en utnytting av arealene som i all hovedsak er i samsvar med gjeldende kommunedelplan. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. 8.1 Miljø Landskap Monaryggen er et geologisk naturminne i form av en stor brerandavsetning med sjøavsetninger. Den er viktig i landskapet og et landemerke som er synlig fra store deler av Østfold. Samtidig har flere store inngrep i form av massetak og ny Fv 129, punktert formen, og Monaryggen fremstår i dag som fragmentert. Dette gjelder spesielt innenfor planområdet. Mulige virkninger Uttakets visuelle konsekvenser i fjernvirkning vil i liten grad endre seg ved fortsatt drift. I nærvirkning vil uttaket fortsatt fremstå som et næringsområde med uttak av grus. I og med at

16 eksisterende uttak allerede preger landskapet, vil konsekvensene av reguleringsplanen bli begrenset. Planen legger til rette for istandsetting etter avsluttet uttak, slik at ryggen på sikt vil bli vegetert. Utredningsbehov Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser i uttaksperioden og etter avslutning og istandsettingen av uttaket. Dette vil bli gjort gjennom utarbeidelse av en 3D-modell, hvor tiltakets konsekvenser for landskapet dokumenteres i fjernvirkning og i nærvirkning. Metodebeskrivelse Håndbok 140. «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt denne passer Naturmiljø Det er registrert to arter innenfor planområdet som begge er registrert som nær truet (NT) i norsk rødliste. Artene er sandsvale og klåved. Klåved er en karplante. Begge artene favoriserer sand- og grusområder, f.eks. elvebredder og menneskeskapte habitater som grustak. Klåved Klåved Yngleområde for sandsvale Figur 8 Utsnitt fra Naturbase Yngleområde for Sandsvale og registreringer av Klåved.

17 Mulige virkninger En regulering av uttaket vil ikke i liten grad påvirke de faktiske forholdene i planområdet, da det allerede er eksisterende drift. Reguleringen vurderes derfor å ikke gi virkninger for naturmiljøet, men temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Utredningsbehov Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende og det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i planbeskrivelsen Kulturminner og kulturmiljø Kulturminnet med ID er registrert som haug/ groplokalitet med uavklart vernestaus. Dette ligger på plangrensa ved Høysand i sørvest. Det er ellers ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. Figur 9 Utklipp fra Riksantikvarens database Askeladden.

18 Figur 10 Plassering av registrert kulturminne Mulige virkninger Reguleringen av uttaket vil ikke påvirke registrerte kulturminner eller kulturmiljø. Utredningsbehov Det anses ikke som nødvendig med utredning av temaet. Det aller meste av planområdet er allerede påvirket av uttakene. Utover de tiltak som Fylkeskommunen vurderer som nødvendige for å oppfylle undersøkelsesplikten, er det ikke behov for ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i planbeskrivelsen Forurensning støy og støv I Laugslet og Langebrekke er det gjort målinger for både støv og støy som viser at uttakene ligger innenfor grenseverdiene i forurensningsforskriftens kap. 30. Laugslet hadde et mindre avvik av grenseverdiene for støv i mai 2015, men iverksatte tiltak og har ikke hatt avvik etterpå. De tre eksisterende uttakene bidrar til det totale støybildet i området, sammen med E18 og fylkesvegene. Mulige virkninger Regulering av området vil legge til rette for videre drift i uttakene, men ikke utvidet drift. Derfor vurderes det at støy og støvflukt vil bli som i dag. Utredningsbehov Støv fra virksomheten med steinuttak skal håndteres i henhold til Forurensningsforskriften kap. 30 og de angitte grenseverdiene i Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger for temaet

19 støv, men det vil bli utarbeidet støyberegninger som legges ved konsekvensutredningen. Beregningene vil blant annet bli lagt til grunn for utforming av bestemmelser om driftstider. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriftens kap. 30 og T-1442/ Landbruk Planområdet er ikke av betydning for landbruket, men deler av det er registrert som dyrkbar jord. Området vest for Laugslet er også registrert med skog av høg bonitet, men uttaket er kommet lenger enn vist på arealressurskartet og denne skogen er fjernet. Det er ikke drivverdig skog igjen innenfor planområdet. Figur 11 Utklipp fra arealressurskart 3 med avmerkning av dyrkbar mark (rød skravur). Mulige virkninger Planforslaget vil legge beslag på noe dyrkbar jord og noe skog med høy bonitet. Imidlertid er området ikke av betydning for skog- og landbruk i dag, og med dagens drift i uttaket, er det heller ikke potensiale for slik drift. Utredningsbehov Det anses ikke som nødvendig å utrede temaet jord- og skogbruk Grunnforhold Monaryggen, og store deler av arealet innenfor planområdet er avmerket som breelvavsetning i NGUs løsmassekart (figur 12). Breelvavsetninger består særlig av grus og sand. Langs Monaryggen er det et område avmerket som marin strandavsetning (markert mørkeblått). 3

20 Områdene utenfor dette er avmerket som tykk havavsetning (markert lyseblått). Størstedelen av Monaryggen ligger under marin grense, dvs. høyeste nivå for marint avsatte sedimenter på land. Figur 12 Utsnitt fra NGUs løsmassekart. Blå streker viser marin grense. Gult område (dekker Monaryggen) viser breelvavsetning, mens mørkeblått område viser marin strandavsetning. Lyseblå områder viser tykk havavsetning. I NGUs løsmassekart er Monaryggen avmerket som område med middels mulighet for marin leire (figur 13). De flatere områdene rundt ryggen er avmerket med stor og svært stor mulighet for marin leire. Monaryggen er imidlertid ikke markert på farekart for kvikkleireras i NVE Atlas (figur 14), og det er ikke sett spor av dette i forbindelse med uttak i området. Det aller meste av området som skal reguleres til uttak er allerede berørt av uttak i dag.

21 Figur 13 Utsnitt fra NGUs kart over maringrense og mulighet for marin leire. Blå streker viser marin grense. Lyseblått område (dekker Monaryggen) viser at det er en middels mulighet for marin leire i sammenhengende forekomst. Mørkeblå områder viser stor mulighet for marin leire, og lilla viser svært stor mulighet. Figur 14 Utsnitt fra NVE Atlas. Viser faregrad for kvikkleireras. Monaryggen er ikke avmerket her.

22 Mulige virkninger Breelvavsetningen med sand og grus er en viktig ressurs som kan benyttes til flere forskjellige formål. Det vil derfor være positivt å kunne utnytte mer av ressursen og spesielt i allerede igangsatte uttak. Det anses som lite sannsynlig at det er marine avsetninger i området som vil bli berørt av uttaket og dermed liten fare for kvikkleire. Det at neste hele området som skal reguleres til uttak allerede er berørt av uttak støtter opp under det. Utredningsbehov Ut fra kjent kunnskap og søk i databaser og erfaring fra eksisterende uttak, anses det som lite sannsynlig at det er kvikkleire i planlagt uttaksområde. Det anses derfor ikke som nødvendig med videre utredninger for temaet Grunnvann Store deler av planområdet ligger i hensynssone for grunnvann i kommunedelplan for Slitu- Momarken. Grunnvannet i Monaryggen er i dag ikke utnyttet til kommunal vannforsyning, men noen private brønner forsyner en del husstander lokalisert ved avsetningen. Grunnvannsnivået er anslått til å ligge på ca kote 105 i magasinets nordlige deler, og å ha en helning med ca. 15 promille mot Lekumelva/ Mysenelva (NGU 1984 i kommunedelplan for Slitu- Momarken). Søk i Vannmiljø 4 viser også denne grunnvannsforekomsten i Monaryggen. Den er registrert med areal 2,99. Figur 15 Utsnitt fra Vannmiljø. Viser grunnvannsforekomst i Monaryggen. 4

23 Mulige virkninger Det er mulig at uttak i dybden kan påvirke grunnvannet. Det er også en risiko for at det kan skje utslipp knyttet til driften av uttaket som kan nå ned til grunnvannet, dersom det ikke er tilstrekkelig avstand fra nedre uttaksgrense til grunnvannet. Utredningsbehov Det går frem av kommunedelplan for Slitu-Momarken at det gjennom reguleringsplaner må sikres et tilstrekkelig filtreringslag over grunnlagsspeilet. I reguleringsarbeidet vil det gjøres vurderinger av konsekvenser for grunnvannet ved uttak og drift i planområdet, og vurderes hvor dypt det kan tillates uttak av masser for at driften skal være forsvarlig med tanke på fare for utslipp til grunnvann. Sikkerhetsavstand til grunnvann vil også være tema i ROS- analysen i reguleringsarbeidet. Metodebeskrivelse Kjent kunnskap. 8.2 Lokalklimatiske forhold Utsnitt fra planbeskrivelsen til kommunedelplan for Slitu Momarken: Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI) utarbeidet i 1993 etter oppdrag fra Østfold fylkeskommune en rapport om lokalklimatologiske konsekvenser i forbindelse med arbeidet med reguleringsplan for østre del av Monaryggen. Det ble vurdert virkningene av tre alternative planer som var svært lik de alternativene som har vært drøftet i forslag til kommunedelplan. Monaryggen ligger som en øst-vest liggende barriere mot luftstrømmer mellom sør og nord. I værsituasjoner der lufta er stabil, kan det oppstå temperaturforskjeller mellom sør- og nordsiden. Det kan tenkes situasjoner der det er kaldere på sørsiden enn på nordsiden, men langt oftere vil det være omvendt, dvs. kaldest på nordsiden. Dette er fordi det over det indre Østlandet om vinteren ofte blir et kuldeområde med drenering ut mot kysten. Målinger i Eidsberg og på Båstad viser at ved temperaturer mellom 0 og -5 er det 1 kaldere på Båstad. Når det er temperaturer mellom -20 og -25, er differansen 4. Figur 16 Figur fra rapport fra Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI konkluderte med at det minst omfattende alternativet (tilsvarer gjeldende plan) ikke vil påvirke lokalklimaet i området, mens de to andre vil kunne gjøre det. Virkningen vil kunne gjøre seg gjeldende i klart, stabilt vintervær ved at det blir kaldere sør for morenen ved Mysen. Det er

24 stor usikkerhet om hvor stor påvirkningen vil være, men trolig blir det i middel 2-3 grader kaldere på Mysen i den nevnte værtypen. Monaryggen utgjør ikke noen helt tett barriere mot luftstrømninger nord - syd. I øst er det er en passasje mellom ryggen og Høytorp og etter at undersøkelsen ble gjennomført, ble det skåret en ny passasje gjennom den østre del av ryggen i forbindelse med ny riksvei 22. Det er ikke undersøkt om dette har påvirket temperaturforholdene i Mysen, men det kan tenkes å utlikne noe av forskjellen mellom alternativene. DNMI hadde ikke anledning til å foreta særskilte målinger og bygget sine vurderinger på data fra det ordinære nett av værstasjoner i distriktet. Med tanke på konsekvensene ved de ulike alternativer som har vært drøftet, kunne det være ønskelig å verifisere datagrunnlaget med supplerende målinger, men det er lite trolig at dette ville føre til andre konklusjoner. Mulige virkninger Reguleringsplanen åpner ikke for å ta ned terrengryggen og det anses derfor ikke som sannsynlig at uttak av masse vil påvirke lokalklimaet. Utredningsbehov Det vil vurderes ikke som nødvendig med videre utredninger av lokalklimatiske forhold og klimatilpasning. 8.3 Samfunn Transport og trafikk Det går i dag trafikk ut og inn av eksisterende uttaksområder. Laugslet og Langebrekke har felles avkjørsel ut på fv. 129 rett ved E18. Høysand har avkjørsel ut på Platåvegen med ca. 30 meter bort til krysset ut på fv. 128 Askimvegen. Mulige virkninger Ved å åpne for mottak av rene masser, vil det kunne bli noe mer trafikk til uttakene enn ved dagens situasjon. Samtidig viser erfaring fra andre uttak at bilene har lass begge veier; dvs. de kjører inn rene gravemasser og frakter ut igjen ny masse. Utredningsbehov Det vil gjøres en beregning av transport inn og ut av uttaksområdet og planen utredes i h.h.t. innspill fra Statens vegvesen og Trøgstad og Eidsberg kommuner. Metodebeskrivelse Kjent og erfaringsbasert kunnskap Nærmiljø barn og unge Området brukes ikke av barn og unge i dag. På grunn av sikkerhetsmessige årsaker, knyttet til bratte skråninger og anleggsvirksomhet, er området ikke egnet for opphold av barn og unge.

25 Mulige virkninger Det legges ikke opp til at barn og unge skal bruke området mens det drives uttak her, og reguleringen vurderes derfor ikke å føre til virkninger knyttet til barn og unges nærmiljø. Ytterligere sikringstiltak er påbegynt. Nærmiljøet forøvrig er påvirket av fjern- og nærvirkning (landskap), støv og støy. Dette vil bli utredet i egne temaer. Utredningsbehov Tiltakshaver vurderer at det ikke vil være behov for ytterligere utredninger av temaet, men virkningen drifta har for nærområdet vil gjøres rede for og utredet for landskap, støv og støy Friluftsliv og rekreasjon Toppen av Monaryggen er kartlagt som svært viktig friluftsområde i Naturbase 5, som vist i figur 17. Planområdet fremstår i dag som et sammenhengende anleggsområde med flere bratte rasskråninger. Området egner seg ikke for friluftsliv eller annet opphold. Toppen av ryggen er gjennom gjeldende kommunedelplan regulert som LNF-område hvor det er tenkt tilrettelagt med tursti. Ryggen er flere steder meget smal med svært bratte rasskråninger. Det er ikke sikkerhetsmessig forsvarlig å tillate ferdsel over ryggen slik den fremstår i dag. Figur 17 Utsnitt fra Naturbase med markering av friluftsområde. Rødt område markerer svært viktig friluftsområde. Mulige virkninger Denne reguleringsplanen regulerer uttak og istandsetting av eksisterende uttak, og vil ikke medføre endringer for temaet friluftsliv og rekreasjon. Områdets betydning for friluftsliv og rekreasjon vil først bli endret ved en eventuell regulering av etterbruk av området. 5

26 Utredningsbehov Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredning Sysselsetting De tre uttakene sysselsetter i dag 7 personer i uttaket i tillegg til at det sysselsettes personer med transport, asfaltproduksjon osv. Uttakene har ringvirkninger som gir sysselsetting også utenfor uttakene. Mulige virkninger Industriarbeidsplasser gir ringvirkninger. En direkte arbeidsplass betyr ofte to-tre indirekte arbeidsplasser. Utredningsbehov Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger vil bli utredet i konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Kjent og erfaringsbasert kunnskap Behovet for masse og behov for deponi av rene gravemasser Det er i dag eksisterende uttak i Monaryggen øst. Et moderne samfunn kan ikke klare seg uten mineraler og andre geologiske ressurser. I snitt bruker hver nordmann 10 til 15 tonn mineraler årlig. Grus og pukk er relativt billige byggeråstoffer, men med høy egenvekt. Lengre transportavstander øker belastningen på omgivelsene i form av større trafikkbelastning, økte klimagassutslipp og mer forurensning. Det er også et stort behov for deponier for mottak av rene gravemasser. Mulige virkninger Regulering av uttakene vil sikre videre uttak i området. Utredningsbehov Temaet utredes for å belyse behovet for masse og deponiområder. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap Samfunnssikkerhet og beredskap Det er uttak av masser i planområdet i dag. Mulige virkninger Tiltaket anses ikke å medføre endringer med tanke på samfunnssikkerhet og beredskap vurdert ut fra dagens situasjon. Utredningsbehov Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen.

27 Metodebeskrivelse DSB Veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen». REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet områdereguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Som del av reguleringsplanen vil det utarbeides en planbeskrivelse med konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger av Planmateriale med konsekvensutredning vil basere seg på fastsatt planprogram. Området foreslås regulert til følgende formål: Bebyggelse og anleggsformål: Masseuttak Landbruks,- natur og friluftsområder samt reindrift (LNFR) LNF-område Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur: Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm Hensynssone: Sikringssone (frisikt)