STIKLA MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Oppdragsgiver Stikla Pukkverk og Entreprenør AS Rapporttype Planprogram Planid Dato STIKLA MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

2 2 (25) STIKLA MASSEUTTAK Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Stikla masseuttak reguleringsplan Dokument nr.: - Filnavn: Stikla_planprogram_rev01.docx Revisjon Dato Utarbeidet av Ragnhild B. Andresen Ragnhild B. Andresen Kontrollert av Line B. Grønlie Line B. Grønlie Godkjent av Line B. Grønlie Line B. Grønlie Beskrivelse Planprogram Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Endring i stedsnavn og framdriftsplan etter korrespondanse med Trøgstad kommune Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T

3 3 (25) INNHOLD PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 4 UTREDNINGSPLIKT... 4 FORSLAGSTILLER... 5 PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING... 5 DAGENS SITUASJON... 7 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 8 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Planprosess Eksisterende planer og overordnede føringer Regionale planer og føringer Kommuneplanens arealdel for Trøgstad kommune Gjeldende reguleringsplaner Nasjonale mål og retningslinjer Forholdet til annet lovverk ALTERNATIVET/REFERANSESITUASJONEN METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Miljø Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturens mangfold Støv Støy Avrenning / Overvannshåndtering Landbruk Samfunn Friluftsliv Transport og trafikk Barn og unges interesser Befolkningens helse Sysselsetting Behov for masser Samfunnssikkerhet og beredskap REGULERINGSPLAN Ramboll

4 4 (25) PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Planområdet ligger nordøst for Båstad, langs Stiklaveien, i Trøgstad kommune. Planområdet ligger på gnr/bnr. 131/43 og deler av eiendommene gnr/bnr. 130/1, 131/9 og 131/1. I tillegg omfatter planområdet deler av den kommunale vegen Stiklavegen. Figur 1 Den røde sirkelen på kartet viser tiltakets plassering. Stikla ligger nordøst for Båstad, langs Stiklavegen, i Trøgstad kommune. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet er å utvide eksisterende uttak. UTREDNINGSPLIKT I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er det stilt krav til konsekvensutredning av enkelte tema:

5 5 (25) Bestemmelser om råstoffutvinning og deponi innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg (jf. PBL 11-9 pkt. 5 og 6 og 11-10) a) Stikla pukkverk: En utvidelse av pukkverket kan bare skje gjennom en omregulering av gjeldende reguleringsplan. Det åpnes for mottak av masser som skal benyttes til skjerming og reetablering av terreng etter avsluttet masseuttak. Som en del av reguleringsplanen for området skal det utarbeides konsekvensutredning av planlagt aktivitet, jf. Forskrift om konsekvensutredninger. Støy, støv, transportbehov og friluftsliv skal utredes særskilt. Reguleringsplanen for området må fastsette støykrav i anleggets åpningstider, beskrive andre avbøtende tiltak i forhold til støy og støv, og fastsette drifts- og åpningstider for anlegget slik at hensynet til nærliggende bebyggelse blir ivaretatt. Planen er vurdert ut ifra Forskrift om konsekvensutredning av : Planen kommer ikke inn under planer som alltid skal konsekvensutredes jf. 6, siden uttaket ikke er av en størrelse som kommer inn under vedlegg I pkt. 19: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m³ masse, eller uttak av torv på et område større enn 200 dekar. Mindre tiltak omfattes av vedlegg II nr. 2a. Planen må derfor eventuelt falle inn under 8 Planer og tiltak som skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, bokstav a) vedlegg II pkt.2a) Mineraluttak, herunder torvskjæring. Kommunen ber om en konsekvensutredning av støy, støv, transportbehov og friluftsliv, og virkningene anses derfor til å være av slik karakter at planen omfattes av 8. Det er valgt å utarbeide planprogram, selv om det ikke er krav om det jf. 8. Dette for å tidlig belyse saken best mulig. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet og beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal også angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. FORSLAGSTILLER Stikla Pukkverk og Entreprenør AS er forslagstiller for reguleringsplanen. PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING Planområdet dekker et areal på ca. 157 daa. Avgrensningen inneholder også områder for vegetasjonsskjerm og vegarealer. Selve arealet for uttaksområdet ligger derfor i størrelse langt under størrelsen på planområdet.

6 6 (25) Figur 2 Forslag til varslingskart

7 7 (25) DAGENS SITUASJON Planområdet omfatter eksisterende uttak og består for øvrig av skog og hogstfelt samt et mindre område med dyrka mark. Øst for planområdet ligger Stiklatjern og sørvest for tjernet ligger det fritidsboliger. Disse er regulert gjennom Reguleringsplan for Stikla, vedtatt Vest og sør for planområdet ligger boligbebyggelse avsatt som LNF- formål for spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel (utsnitt fra kommuneplanens arealdel i kapittel 8). Boligbebyggelsen i nærheten består stort sett av gårder. Nærmeste fritidsbolig ligger ca. 160 meter fra eksisterende uttak. Konsentrasjonen av fritidsboliger nærmere Stiklatjern ligger ca. 450 meter fra uttaket. Figur 3 Utsnitt fra Norgeskart 1. Viser eksisterende pukkverk og bebyggelse i nærhet av planområdet. 1

8 8 (25) Figur 4 Ortofoto av planområdet 12 BESKRIVELSE AV TILTAKET Planområdet dekker et areal på ca. 157 daa, men selve området som skal reguleres til masseuttak med tilhørende produksjons- og lagerområder antas å bli ca daa. Eksisterende vei, Stiklaveien, skal fortsatt benyttes frem til uttaket, men det skal i planarbeidet ses på en ny adkomst fra Stiklaveien og inn til uttaket fra sør. Denne vil ligge i jordekanten langs den dyrka marka. Innenfor planområdet skal det tilrettelegges for uttak av stein. Nedre uttaksnivå er ikke fastsatt, men vil bli vurdert i det videre planarbeidet. Etterbruken av uttaket skal reguleres til landbruksformål. En mer detaljert beskrivelse av uttak og istandsetting vil bli tatt med i planbeskrivelse med konsekvensutredning. I henhold til mineralloven skal det utarbeides driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Søknad om driftskonsesjon med tilhørende driftsplan skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. 2

9 9 (25) Reguleringsplanen skal gi de overordnede føringene for uttak av stein, mens driftsplanen skal gi detaljene. Krav til arealbegrensninger, uttaksdybde og istandsetting legges inn i reguleringsplanen. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 8.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess med ønsket fremdrift: kvartal 3.kvartal 4. kvartal Oppstartsmøte kvartal 2. kvartal 3. kvartal Utarbeidelse av planprogram Varsel om oppstart og utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn Regionalt planmøte Fastsetting av planprogram Utarbeidelse av planmateriale 1.gangs behandling i Teknikkog naturutvalget Trøgstad kommune Offentlig ettersyn av planforslaget 2.gangs behandling i Teknikkog naturutvalget i Trøgstad kommune Sluttbehandling i Kommunestyret i Trøgstad kommune 8.2 Eksisterende planer og overordnede føringer Regionale planer og føringer Fylkesplan for Østfold Fylkesplan for Østfold ble vedtatt I fylkesplanen inngår to juridisk bindende planbestemmelser om henholdsvis lokalisering av handel og lokalisering av besøks- og

10 10 (25) arbeidsintensive offentlige virksomheter. Det er også utarbeidet retningslinjer i planen, der punkt 2 gjelder masseforvaltning. Her går det blant annet frem at: 2.1 Drift av masseuttak og lokalisering og drift av masseuttak/deponi skal optimaliseres i henhold til transport, økonomi, naturmangfold, gjenbruk, og avveies mot effektene på nærmiljø, kulturminner, kulturmiljø, landskap og natur og naturressurser. ( ) Deponering på dyrket mark skal unngås. Unntak kan gjøres for varig deponering av masser som egner seg som dyrkingsmedium og som ikke forringer arealets produksjonsevne. ( ) Håndtering og transport av rene masser bør avklares gjennom den reguleringsplanen som bidrar til masseoverskuddet. Alternativt skal plan for massehåndtering og transport av rene masser fremmes som del av plansaken. Massenes renhet skal dokumenteres av tiltakshaver i plandokumentene. Vedlagt fylkesplanen er også flere temakart, blant annet kart over friluftsområder, kart over kulturlandskap og kart over naturvernområder Kommuneplanens arealdel for Trøgstad kommune Planområdet ligger i gjeldende kommuneplans arealdel (ikraftredelsesdato ) som område for framtidig råstoffutvinning. Det er krav om reguleringsplan og konsekvensutredning før uttaket kan utvides. Figur 5 Utsnitt fra kommuneplan Trøgstad, hentet fra kartportal for Indre Østfoldsamarbeidet Gjeldende reguleringsplaner Planområdet berører to gjeldende reguleringsplaner:

11 11 (25) Reguleringsplan for Stikla, utvidet pukkverk Gjeldende reguleringsplan for Stikla, utvidet pukkverk, ble vedtatt Reguleringsplan for Stikla Reguleringsplan for Stikla ble vedtatt Figur 6 Utsnitt av gjeldende reguleringsplaner i området, hentet fra kartportal for Indre Østfoldsamarbeidet Nasjonale mål og retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kommunal og moderniseringsdepartementet, vedtatt 12.juni 2015): «Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng» Retningslinjer som kan komme til anvendelse i planarbeidet: Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26. september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til

12 12 (25) rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. Angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder ROS og utbygging godt tilpasset landskapet. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan, godkjent driftsplan og driftskonsesjon. 8.3 Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Planen omfattes av forskrift om konsekvensutredninger (av ) jf. kap.3. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap. 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 (med ikrafttreden 1. januar 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kapittel 30 omhandler forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel og gjelder for alle massetak såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forhold i vassdrag i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven.

13 13 (25) Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap. 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere forslagsstiller om dette. 0-ALTERNATIVET/REFERANSESITUASJONEN 0-alternativet innebærer at uttaket avsluttes som regulert i gjeldende reguleringsplan. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Forslaget til reguleringsplan vil for alle utredningstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si konsekvenser for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser som sysselsetting, økonomi og markedets tilgang på byggeråstoffer. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet/referansesituasjonen. Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok V712 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser bygger på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en femdelt skala: uten betydning noe middels stor svært stor. Det er for flere tema utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema, med utgangspunkt i en felles verditabell for å sikre en ensartet bruk av verdiskalaen. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av påvirkning (positivt eller negativt) et tiltak medfører for de enkelte fagtema. Påvirkning er et uttrykk for endringer som det aktuelle tiltaket vil medføre på et delområde, og angis på en femdelt skala: sterkt forringet forringet noe forringet ubetydelig endring forbedret. Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og påvirkning. Konsekvensen er en vurdering av om et definert tiltak vil medføre bedring eller forringelse i et område. Skalaen for konsekvens går fra 4 minus (----) til 4 pluss (++++). De negative konsekvensgradene er knyttet til en verdiforringelse av et delområde, mens de positive konsekvensgradene forutsetter en verdiøkning, etter at tiltaket er realisert.

14 14 (25) Figur 7 Konsekvensvifte - viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av vurdering av verdi og påvirkning (fra SVV sin V712). ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Det legges opp til en utnytting av arealene som i hovedsak er i samsvar med gjeldende kommuneplan, og de flere aktuelle tema er vurdert i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplanen og omdisponeringen av det aktuelle området til område for råstoffutvinning. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen Miljø Landskap Planområdet ligger i et skogsområde som grenser ut mot et åpent landbrukslandskap. Terrenget er kupert. Landskapet er i dag påvirket av eksisterende masseuttak.. Landskapet vil bli påvirket av en utvidelse av massetaket, og landskapet innenfor plangrensa vil være i kontinuerlig endring i årene fremover. Ettersom området ligger godt skjermet i fjernvirkning, vil grusuttaket i hovedsak kun medføre konsekvenser for landskapsbildet i selve

15 15 (25) uttaksområdet og fra nærliggende arealer. I og med at eksisterende uttak allerede preger landskapet, vil konsekvensene av en utvidelse bli begrenset. Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser i uttaksperioden og i avslutning og istandsettingen av uttaket. Dette vil bli gjort gjennom utarbeidelse av en 3D-modell, hvor tiltakets konsekvenser for landskapet dokumenteres i fjernvirkning og i nærvirkning. Metodebeskrivelse Håndbok 140. «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt denne passer Kulturminner og kulturmiljø Riksantikvarens Askeladden viser ingen automatisk registrerte kulturminner innenfor planområdet eller i det nærmeste området. På gården Stikla er det registrert 4 bygg i SEFRAKregisteret (bygninger fra før 1900): Et våningshus fra tallet, tredje kvartal. Et stabbur fra 1800-tallet, tredje kvartal. Et hus for omsetning av dagligvarer/ bransjevarer «Veslestua», fra 1900-tallet, fjerde kvartal. Et fjøs for storfe, fra 1800-tallet. Våningshuset er registrert som meldepliktig ved riving/ ombygging, mens de andre byggene er registrert som annen SEFRAK- bygning. Figur 8 Utsnitt fra Sefrakregisteret viser SEFRAK-registrerte bygninger (fra før 1900) på Stikla.

16 16 (25) Utvidelse av uttaket vil ikke få virkning for kulturminner eller kulturmiljø. Østfold Fylkeskommune må vurdere om undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9 er oppfylt gjennom tidligere reguleringsplanprosesser. Utover de tiltak som Fylkeskommunen vurderer som nødvendige for å oppfylle undersøkelsesplikten, er det ikke behov for ytterligere utredninger av dette temaet. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og evt. rapport fra kulturminneregistreringen vil bli vedlagt konsekvensutredningen Naturens mangfold Ifølge konsekvensutredningen i kommuneplanens arealdel omfatter planområdet deler av et MiSområde (miljøregistrering i skog), type «liggende død ved». I Miljødirektoratets Naturbase er det registrert en observasjon av gulbrun storpigg, i Denne arten er i Naturbase kategorisert som en art av stor forvaltningsinteresse. Dammen som ligger på gården Stikla og Hæravassdraget, som begge ligger sørøst for planområdet, er ifølge Miljødirektoratets Naturbase viktige vannforekomster i kulturlandskapet. Figur 8 Utsnitt fra Naturbase 13 viser observert gulbrun storpigg. 3

17 17 (25) Figur 9 Hæra markert i Miljødirektoratets Naturbase. Tiltaket vil få konsekvenser for naturens mangfold i området gjennom direkte arealbeslag. Det antas at uttaket ikke vil få konsekvenser for den gårdsdammen på Stikla og Hæravassdraget. Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni og Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende og det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i planbeskrivelsen Støv Eksiterende uttak i planområdet medfører noe støv. Dette dempes i dag med vanning. Støvmålinger pågår f.o.m. mai 2018, foreløpig viser resultatene at uttaket ikke medfører støv over grenseverdiene for omgivelsene. Utvidelsen av uttaket vil kunne gi støvflukt som ved dagens situasjon. Støv fra virksomheten med steinuttak skal håndteres i henhold til Forurensningsforskriften kap. 30 og de angitte grenseverdiene i Målinger av støv fra uttaket vil fortsette i ett år fra mai 2018 jf bokstav a. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Temaet vil bli omtalt i planbeskrivelsen.

18 18 (25) Støy Eksiterende uttak genererer støy. Det er utarbeidet støyberegninger for eksisterende uttak og avbøtende tiltak er allerede utført for å dempe støyen. Utvidelsen av uttaket antas å ikke gi økt støy sammenlignet med dagens støysituasjon. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyberegninger knyttet til driften i masseuttaket, både dagens situasjon og fremtidig. Grenseverdiene i Forurensningsforskriften kap vil legges til grunn for beregningene. Gjennom arbeidet med reguleringsplan med konsekvensutredning vil det gjøres vurderinger av eventuelle avbøtende tiltak og bestemmelser om driftstider og åpningstider. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriftens kapittel 30 og T-1442/ Avrenning / Overvannshåndtering Det er et eksisterende uttak i området. Tiltaket har ikke ført til synlige forurensningsproblemer. Avrenning håndteres internt i uttaket i dag. Et større uttaksområde vil føre til noe større risiko for avrenning. Uttak av mineralforekomster vil alltid lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom uttaket. I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap. 30. Temaet vil bli utredet og behovet for avbøtende tiltak vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kapittel Landbruk Det er i all hovedsak skog innenfor planområdet. Søk i NIBIOs database Kilden 4, viser bonitetsinformasjon for området. Rundt gården Stikla, sørøst i planområdet, er det fulldyrka og overflatedyrka jord. Skogen innenfor planområdet er registrert med høy, middels og lav bonitet. Det er ingen arealer innenfor planområdet som er registrert som dyrkbar mark. 4

19 19 (25) Figur 9 Utsnitt av bonitetskart og dyrkbar mark Areal for skogbruk vil bli noe mindre og dyrka mark kan bli berørt av et mindre areal. Etterbruken reguleres til landbruksformål. Det lages en utredning av virkninger for landbruk der et arealregnskap for beslaglagt areal presenteres. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap.

20 20 (25) 11.2 Samfunn Friluftsliv Eksisterende pukkverk grenser inntil Stiklaåsen friluftslivsområde, som har verdiklasse B. Deler av planområdet ligger i ytterkanten til et friluftsområde kartlagt som viktig. Friluftsområdet strekker seg over et areal på ca. 5,37 km 2. Figur 10 Utsnitt fra Miljødirektoratets Naturbase 5 viser at deler av planområdet ligger i friluftsområde kartlagt som viktig. 5

21 21 (25) Figur 11 Utsnitt fra Miljødirektoratets Naturbase, med avmerket størrelse på friluftsområdet kartlagt som viktig, som planområdet er en del av. Området strekker seg over et areal på 5,37 km 2 Planområdet omfattes i temakart for friluftsområder i Fylkesplan for Østfold. Det ligger i et sammenhengende skogsbelte, «Fjella» fra svenskegrensen i sør til Akershus i nord. Dette er områder for vandring, sykkel, jakt og fiske.

22 22 (25) Figur 12 Usnitt fra Fylkesplan for Østfold, temakart friluftsområder. Planområdet ligger innenfor skogsbeltet «Fjella», som strekker seg fra svenskegrensen i sør til Akershus i nord. Friluftslivet vil bli påvirket av uttaket i form av støy, støv og visuelle virkninger som følge av endringer i landskapsbildet. Men området innenfor plangrensa er ikke i aktiv bruk som friluftsområde. Det går ingen stier i planområdet. Tiltaket vurderes derfor til å ikke ville gi særlig større negative virkninger sammenlignet med eksisterende situasjon. Nærheten større viktige friluftsområder vil bli utredet. Metodebeskrivelse DN-Håndbok og kjent kunnskap Transport og trafikk Adkomstveg til området er i dag Stiklaveien. Trafikkbelastning og trafikksikkerhet i området er ifølge konsekvensutredningen i arbeidet med kommuneplanens arealdel en utfordring for grenda. En utvidelse av masseuttaket vil ikke føre til økt trafikk som følge av større område, men uttaket vil bli drevet i flere år. Etterspørselen av masser vil bestemme mengden trafikk i området. Stiklaveien vil fortsatt benyttes som adkomstveg til masseuttaket, men tiltakshaver ønsker å se på en ny adkomstveg fra Stiklavegen i sør. Lokalt pukkverk minsker behovet for å transportere fra andre uttak lengre unna.

23 23 (25) Transport, trafikk og ny adkomst vil bli utredet i konsekvensutredningen. Det settes opp en oversikt over gjennomsnittlig antall biler pr dag basert på gjennomsnittlig årlig uttak, og trafikksikkerhet tilknyttet planområdet utredes. Metodebeskrivelse SVV håndbok N Barn og unges interesser Selve planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Uttaksområdet vil være et anleggsområde som stenges for ferdsel. Tungtrafikk er en utfordring med tanke på myke trafikanter. Krav til sikring av området hjemles i reguleringsbestemmelsene. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av temaet, siden trafikksikkerhet tas som et tema under transport og trafikk, jf. Kap Befolkningens helse Befolkningens helse blir ikke direkte berørt av eksisterende aktivitet i området. Ifølge konsekvensutredning til kommuneplanens arealdel er støy og trafikkbelastning for beboere og hytteeiere i området en utfordring. Det vil bli gjort støyberegninger jf. kap Støv fra virksomheten med steinuttak skal håndteres i henhold til Forurensningsforskriften kap 30 og de angitte grenseverdiene i 30-9, jf. kap Ut over eventuell støy- og støvplage anses ikke at tiltaket vil berøre befolkningens helse. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet Sysselsetting Dagens uttak sysselsetter 4 personer. Utvidelse av uttaket vil sikre arbeidsplassene over en lengre periode. Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger vil bli utredet i konsekvensutredningen.

24 24 (25) Metodebeskrivelse Kjent kunnskap Behov for masser Kvaliteten på massene fra Stikla er godt egnet for den bruken det benyttes til, og steinen kan også benyttes til asfalt og betong. Massene benyttes i hovedsak til veger, skogsbilveger, tomteopparbeidelse osv. Uttaket kan fortsatt bidra til å levere masser til det lokale markedet. Behovet for masse utredes gjennom konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Kjent kunnskap Samfunnssikkerhet og beredskap Det er uttak av masser i planområdet i dag. Det vil ikke bli økt aktivitet, men uttaket vil fortsette i lengre tid fremover som en konsekvens av utvidet uttak. Tiltaket vil ikke medføre endringer med tanke på samfunnssikkerhet og beredskap vurdert ut fra dagens situasjon. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil ligge som vedlegg til planbeskrivelsen med konsekvensutredning. Metodebeskrivelse DSB Veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen»

25 25 (25) REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området foreslås regulert til følgende formål: Bebyggelse og anleggsformål: Masseuttak Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur: Vegetasjonskjerm Landbruks-, natur- og friluftsformål: Landbruksformål Friluftsformål Hensynssone: Sikringssone - frisikt