Laudal V Verdi: 2. Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Laudal V Verdi: 2 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Marnardal Inventør: OJL, THH Kartblad: 1411 II Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nemoral Areal: 58 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Området ligger i et kupert kollelandskap rett vest for tettstedet Laudal i Marnardal kommune, ca 25 kilometer nord for Mandal by, og består av ei lita, men markert og variert, østvendt bekkekløft med løvskog. Topografien skaper relativt stor økologisk variasjon. Ulike løv- og edelløvskogssamfunn opptar mesteparten av arealet. I midtpartiet av kløfta er en middels rik utforming av alm-lindeskog vanlig. Her opptrer også relativt rik lågurt-eikeskog flekkvis. Kløfta er kronglete, med mye berg og blokkmark, særlig i nedre deler. Her er skogen glissen og ujevn, dominert av småvokst selje, rogn etc. I øvre deler overtar tørrere og fattigere skogtyper i form av blåbær-eikeskog isprengt en del osp og furu. Bratt og rotete terreng med mye berg og skrenter skaper et heterogent og variert skogmiljø. Hele området er uten nyere inngrep, og dekkes av eldre skog. Størsteparten av arealet er imidlertid fattig på viktige nøkkelelementer som gamle og grove trær og død ved. Konsentrasjonen av slike elementer er størst i midtpartiet (kjerne 2), der det inngår gammel alm, spisslønn, ask og osp. Den eikedominerte skogen på kollene har for det meste slitne, seintvoksende trær av moderate dimensjoner, men enkelte grovere og eldre trær inngår også. Artsmangfoldet er variert, men ikke spesielt rikt. Mest interessant er innslag av lungeneversamfunn på gamle løvtrær, med bl.a. blåfiltlav Degelia plumbea, lungenever Lobaria pulmonaria og kystnever L. virens. I de rikeste partiene (særlig lågurt-eikeskog) er det potensial for en relativt rik funga av jordboende sopp. Mosefloraen er frodig i blokkmark i den nedre, lokalklimatisk humide delen, men ingen spesielle/sjeldne arter ble påvist, og potensialet for slike er trolig begrenset. Av rødlistearter ble kun alm (NT) påvist. Laudal V har moderate naturverdier, der kvalitetene først og fremst er knyttet til at dette er ei lita, men markert og variert bekkekløft med innslag av rik edelløvskog i form av alm-lindeskog og lågurt-eikeskog, samt med spredt innslag av gamle edelløvtrær. Rike skogsamfunn og viktige nøkkelelementer er imidlertid bare i begrenset grad til stede. Graden av mangeloppfylling anses som lav, men området vil kunne bidra til å dekke inn generell mangel på verneområder i nemoral sone. Lokaliteten anses lokalt til regionalt verdifull (verdi 2). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton og Ole Lønnve (begge BioFokus) 24. juni 2008, under pent sommervær. Vi gikk inn i kløfta nedenfra og fulgte dalen hele veien oppover, før tilbaketuren gikk over kollepartiet på vest- og nordsiden. Området anses som godt dekket mht alle aktuelle parametre, men nøyere undersøkelser ville sikkert avdekket flere interessante arter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er en del av systematiske naturfaglige undersøkelser av de biologisk viktigste og høyest prioriterte skogtypene i Norge. I Vest-Agder omfattet bekkekløftprosjektet 21 områder i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Vest-Agder i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, på bakgrunn av MiS-registreringer av AT Plan 2001, da det ble avgrenset en lokalitet bekkekløft på 7 daa. Lokaliteten er betydelig utvidet ifht til dette. Tidligere undersøkelser Lokaliteten ble MiS-kartlangt av AT Plan i Det ble da avgrenset et lite parti i nedre del av kløfta på 7 daa, som ble gitt verdien B regionalt viktig. Lokaliteten ble kalt Åsan nord. Dette er videreført i Naturtypekartleggingen (Naturbase 2009). Det er ikke oppgitt funn av interessante arter i området. Ellers finnes det grovt stedsangitt informasjon om observasjon av hvitryggspett i 1999 ( V for Laudal ) i Artskart (2009). Beliggenhet Området ligger rett vest for tettstedet Laudal i Marnardal kommune, ca 25 kilometer nord for Mandal by.

2 Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten består av en liten bekkedal som renner mot øst. Kløfta har sitt utspring i en dalsenkning som samler opp flere småbekker. Herfra dannes det først en grunn bekkedal, som først renner mot øst, som snart vrir seg skarpt mot nord og etter hvert blir dypere og mer markert. I midtpartiet vrir dalen seg igjen rett mot øst, samtidig som den blir til ei skarp og relativt dypt nedskjært bekkekløft med bratte skrenter og bergvegger på begge sider. Vannføringen i bekken er relativt liten. Geologi Berggrunnen i regionen domineres av harde og fattige gneiser og granitter. Undersøkelsesområdet ligger ifølge Sigmond et al. (1984) dels på øyegneis og øyegranitt (omdannet porfyrgranitt), dels på granittisk gneis. Løsmassedekket er gjennomgående tynt, særlig oppe i skråningene der berg i dagen er vanlig, men i øvre deler ligger det litt tjukkere løsmasser i søkket. Klima Området ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (O2) (Moen 1998), og har et vintermildt og samtidig nokså sommervarmt klima med ganske mye nedbør det meste av året. Distriktet ligger i Sørlandets eikeskogsregion, og vegetasjonsonen er nemoral. Økologisk variasjon Selv om lokaliteten er liten er variasjonsbredden mht lokalklima og skogsamfunn/vegetasjon relativt stor, som følge av de skarpe kontrastene i topografien. Vegetasjon og treslagsfordeling Nedre deler av kløfta har mye blokkmark, og skogdekningen her er ujevn og glissen. Småvokst selje, bjørk, rogn og enkelte edelløvtrær (mest spisslønn) finnes her. Lokalklimaet er fuktig, og tjukke mosematter på steinblokkene er karakteristisk. Lenger oppe er det mindre blokkmark og mer skog. Her er alm-lindeskog av middels rik utforming vanlig, særlig innunder bergrotpartiet på den varme solsida. Treslagsvariasjonen er god, med alm, spisslønn, ask, spredt lind og hassel, rogn, selje, etc. Det finnes også flekker med til dels rik lågurt-eikeskog. Av karplanter i dette partiet kan nevnes bl.a. blåveis (sparsomt), myske, tannrot, skogsvingel, knollerteknapp, fingerstarr, ormetelg. I den østvendte brattskråningen innover i kløfta er osp og rogn vanligere enn edelløvtrær. Langs bekken finnes enkelte svartor. Innover i dalen blir det gradvis fattigere, og blåbær-eikeskog (med innblanding av en del osp) er vanligste skogsamfunn i skråningene og oppe på kollepartiene rundt. På de skrinneste kollene inngår i tillegg noe furu. Gran finnes som spredte enkelttrær innenfor lokaliteten, men store granplantefelt grenser til området på sørsiden. Skogstruktur og påvirkning Terrenget er bratt, steinete og opprevet av berg og skrenter, noe som skaper et heterogent og variert skogmiljø. Skogdekningen er i nedre deler glissen og ujevn som følge av mye blokkmark, mens øvre deler har mer kompakt skog. Sjiktning og aldersspredning er jevnt over god. Hele området dekkes av gammelskog som ikke er påvirket av inngrep i nyere tid. Imidlertid har det meste av skogen et halvgammelt preg, der tettheten av gamle og grove trær, samt død ved, er lav. Konsentrasjonen av slike elementer er størst i midtre deler av kløfta (kjerne 2), hvor det ståre flere gamle alm, spisslønn, ask og osp, samt noen få svartor. Her er det også noen læger av eik. Stedvis faller det overende trær i de bratte skrentene, som konsentreres i dalbunnen (bl.a. furulæger). Den eikedominerte skogen på kollene rundt har for det meste litt slitne, seintvoksende trær av moderate dimensjoner, men enkelte grovere og eldre trær inngår også. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Laudal V. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Askedalen Naturtype: Gammel fattig edellauvskog - Eikeskog BMVERDI: C Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton og Ole Lønnve (begge Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten ligger i øvre del av bekkekløfta vest for Laudal, og består av en nokså grunn sørøstvendt bekkedal med tilhørende brattparti på sørsiden og liside/kolle på nordsiden. Skogen er hovedsakelig av blåbærtype, med mye osp og sparsomt innslag av spisslønn og gran i kløfta, og ellers mye eik, samt noe furu høyere oppe. Skogen er gammelskog, men er fattig på viktige nøkkelelementer som gamle trær og død ved. Noe halvgammel sliten eik (med lungenever Lobaria pulmonaria, blåfiltlav Degelia plumbea og kystrustkjuke Phellinus ferreus) inngår, enkelte osper er relativt gamle, og det er også ei grov nylig nedfalt osp. Skogen i selve kløfta er relativt fuktig. Lokaliteten har moderate naturverdier knyttet til eik og osp, og verdien settes til C (lokalt viktig).

3 2 Laudal V kløft øvre Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BMVERDI: B Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton og Ole Lønnve (begge Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten ligger i bekkekløfta vest for Laudal, og består av rik edelløvskog innunder sørvendte bergskrenter på solsida av kløfta og i bekkedalen sørover med tilhørende bratt østvendt liside. Alm-lindeskog av en middels rik utforming er vanligst i midtre og nedre del, men det finnes også flekker med (til dels rik) lågurt-eikeskog. Delvis er skogen begrenset til ei smal stripe i bergrota. Av karplanter finnes bl.a. blåveis (sparsomt), myske, tannrot, skogsvingel, knollerteknapp, fingerstarr, ormetelg. Treslagsvariasjonen er god, med alm, spisslønn, ask, spredt hassel, rogn, selje, etc. På skyggesida i øvre del er osp og rogn vanligere enn edelløvtrær. Lengst sør blir det gradvis fattigere, og en får overgang mot blåbær-eikeskog. Terrenget er bratt, steinete og opprevet av berg og skrenter, noe som skaper et heterogent og variert skogmiljø. Skogen har for det meste et halvgammelt preg, men viktige nøkkelelementer som relativt gamle og grove alm, spisslønn, ask, osp og eik finnes spredt, og det er også en del død ved (inkludert enkelte læger av eik). Et sted ved bekken står noen kraftige svartor. Det ble påvist en moderat rik lavflora på løvtrærne, med arter som lungenever Lobaria pulmonaria, kystnever L. virens, grynfiltlav Pannaria conoplea og muslinglav Normandina pulchella. På eikelæger fantes de relativt vanlige eikebroddsopp Hymenochaete rubiginosa, eikemusling Daedalea quercina og svovelkjuke Laetiporus sulphureus. Mosefloraen hadde enkelte interessante innslag, med vrengefellmose Neckera pumila som mest nevneverdig, og med bl.a. putevrimose Tortella tortuosa og krusfellmose Neckera crispa på berg. Små, rike flekker har en relativt rik karplanteflora, og slike steder kan også forventes å ha kvaliteter for jordboende sopp. Lokaliteten er et variert område med rik løvskog og edelløvskog, med innslag av enkelte viktige nøkkelelementer, og et moderat rikt artsmangfold, og vurderes som viktig (verdi B). 3 Laudal V kløft nedre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: C Hoh: moh Undersøkt av Tom H. Hofton og Ole Lønnve (begge Biofokus) ifbm bekkekløftprosjektet. Lokaliteten består av glissen skog i bunnen av og på skyggesida (nordvendt side) av bekkekløfta vest for Laudal, ovenfor jernbanen. Her er mye grov blokkmark og berg, med ujevnt og glissent skogdekke av mer eller mindre småvokst selje, bjørk, rogn og enkelte edelløvtrær (mest spisslønn). Topografisk beskyttet beliggenhet gir et fuktig lokalklima, noe som gjenspeiler seg i mye mose på steinblokker og berg. En del fuktighetskrevende arter som rødmuslingmose Mylia taylorii, småstylte Bazzania tricrenata, storstylte Bazzania trilobata og kystjamnemose Plagiothecium undulataum opptrer ganske vanlig, men mer spesielle/interessante arter ble ikke påvist. Kløfta er beskyttet og fuktig, og har trolig en viss betydning for fuktighetskrevende moser på lokalt nivå, verdien settes derfor til C (lokalt viktig). Artsmangfold Som følge av variert naturgrunnlag er artsmangfoldet også variert, men ikke spesielt rikt, med bare moderat innslag av interessante/sjeldne arter. Lavfloraen på løvtrærne har spredte innslag av karakteristiske arter i lungeneversamfunnet. Mest interessant er kystnever Lobaria virens som ble sett på to trær i kløfta, og blåfiltlav Degelia plumbea som vokste på ei eldre eik i øvre del. Skorpelavfloraen er dårlig undersøkt, men synes ikke å være spesielt interessant. Av vedsopp innehar området flere karakteristiske arter for edelløvskog. På eikelæger finnes de relativt vanlige artene eikebroddsopp Hymenochaete rubiginosa, eikemusling Daedalea quercina og svovelkjuke Laetiporus sulphureus. På ei stående død eik i øvre del ble kystrustkjuke Phellinus ferreus påvist. Småporekjuke Skeletocutis nivea var den mest interessante kjuka i området, den ble funnet i midtpartiet. For øvrig ble begerfingersopp Artomyces pyxidatus (NT) funnet på ei råtten ospelåg litt vest for (utenfor) avgrenset lokalitet. De rikeste partiene i kløfta har en relativt rik karplanteflora, og spesielt lågurt-eikeskogen har godt potensial for en del jordboende sopp (kanskje også rødlistearter). Det kreves undersøkelser i en god soppsesong for å avklare dette. Nede i kløfta er lokalklimaet fuktig og beskyttet. Her opptrer fuktighetskrevende moser som rødmuslingmose Mylia taylorii, småstylte Bazzania tricrenata, storstyle Bazzania trilobata og kystjamnemose Plagiothecium undulataum ganske vanlig. Mer spesielle/interessante arter ble imidlertid ikke påvist, og potensialet for slike er trolig ikke særlig stort. På rikere bergvegger og trær i edelløvskogen finnes bl.a. krusfellmose Neckera crispa og den relativt sjeldne vrengefellmose Neckera pumila. Insekter er dårlig undersøkt, men kan være interessant. Den nokså sjeldne blomsterflue-arten Temnostoma vespiforme ble samlet. Den har en sørøstlig utbredelse i Norge, og er trolig knyttet til entomologisk interessante områder. Tabell: Artsfunn i Laudal V. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT Korsblomstfamilien Cardamine bulbifera Tannrot Maurefamilien Galium odoratum Myske 1 2 1

4 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Bladmoser Neckera crispa Krusfellmose Neckera pumila Vrengefellmose Levermoser Bazzania trilobata Storstylte Busk- og bladlav Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav Leptogium lichenoides Flishinnelav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria virens Kystnever Normandina pulchella Muslinglav Pannaria conoplea Grynfiltlav Parmeliella triptophylla Stiftfiltlav Peltigera collina Kystårenever Sopp vedboende Phellinus ferreus Kystrustkjuke Phellinus populicola Stor ospeildkjuke Skeletocutis nivea Småporekjuke Avgrensing og arrondering Kløfta er i stor grad naturlig avgrenset oppe på toppen av brattkantene på begge sider, hvor mer triviell og fattig skog overtar. I sør-sørvest er det også ung, plantet granskog. I øst (nedkant) danner jernbanesporet grense. Her er det en del løvskog i liene både mot nord og sør. Mot vest går kløfta over i et kupert kollelandskap med mye halvgammel, eldre skog, vekslende mellom eikeskog (hovedsakelig fattig), litt osp, furu, spredt gran etc. Eldre traktorveier snirkler seg fram i mange av søkkene her. Arronderingen er relativt god, siden hele kløftemiljøet er fanget opp. Andre inngrep Avgrenset lokalitet er uten nyere inngrep. Vurdering og verdisetting Området utgjør ei lita, men markert og variert bekkekløft med god variasjon i lokalklima, rikhet, og skogsamfunn. De viktigste naturverdiene er knyttet til partiet med rik edelløvskog i midtre del av kløfta. Her er det flekker med relativt rik lågurt-eikeskog, og innslag av gamle og dels grove trær av alm, spisslønn og osp. Imidlertid er rike skogsamfunn og viktige nøkkelelementer bare i begrenset grad til stede. Artsmangfoldet er heller ikke spesielt rikt, selv om det er relativt variert. Lite areal trekker også i negativ retning. Lokaliteten oppfyller til en viss grad de generelle punktene lavlandsskog og rike skogtyper, og dessuten vil den kunne bidra til å dekke inn behovet for verneområder i nemoral sone. Som prioritert skogtype bekkekløft er mangeloppfylling moderat. Samlet grad av mangeloppfylling anses som ganske lav. Laudal V har moderate naturverdier, der kvalitetene først og fremst er knyttet til at dette er ei lita, men markert og variert bekkekløft med innslag av rik edelløvskog i form av alm-lindeskog og lågurt-eikeskog, samt med spredt innslag av gamle edelløvtrær. Samlet sett anses området som lokalt til regionalt verdifullt (verdi 2). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Laudal V. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Askedalen *** * 0 0 * * ** * - * * * 2 Laudal V kløft øvre *** ** * 0 ** ** *** ** - ** ** ** 3 Laudal V kløft nedre *** * 0 0 * 0 ** * - * * * Totalt for Laudal V *** ** * * * ** *** ** *** ** * * ** 0 2

5 Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase Direktoratet for Naturforvaltning. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

6 Laudal V (Marnardal, Vest-Agder). R mN 1 såsheia Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:5 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Åseheia mE mE

7 Bilder fra området Laudal V Bekkekløfta som er undersøkt ligger til venstre i bildet. Foto: Tom Hellik Hofton Rik alm-lindeskog finnes i midtpartiet. Foto: Tom Hellik Hofton Nedre del har grovsteinete, glissen skog. Foto: Tom Hellik Hofton På gamle edelløvtrær inngår spredte lungeneversamfunn, bl.a. med kystnever Lobaria virens. Foto: Tom Hellik Hofton