MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET BEFARING PÅ RØEN STORE FELLES AVREISE FRA SENTRUMSBYGG (PÅ BAKSIDEN KL ) Gruppemøter: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 53/09 ORIENTERINGER 54/09 55/09 56/09 57/09 58/09 59/09 DELEGERTE SAKER FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN KJØLSJØEN HYTTEFELT - FORTETTING AV ELDRE BEBYGGELSESPLAN - GNR. 53 BNR. 4, JAKOB H. LUNDE BARDALEN SØNDRE GNR.13 BNR.2 M.FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIGHUS, STABBUR OG VOGNSKJUL /GARASJE SAMT GÅRDSPLASS TIL BOLIGFORMÅL. SØKER: INGER GRETHE BARDALEN, ODNES. REVIDERING AV FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER GNR.28 BNR.9 I NORDRE LAND - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM MILJØSTASJON SYNFJELLET NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. SEPTEMBER Marit M. Rønningen leder

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 53/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 6844/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/2001 Saksbeh.: Bente Øverby Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: BEO Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Skiløypetrase mellom Spåtind-Oppsjøen 2. Status kommunedelplan Synnfjell Syd 3. Skilting Miljøgata 4. Status Kistefosavslaget 5. Status støyproblemer ved Bergfoss 6. Fylkesveg Lillehammerkrysset og nordover 7. Egenerklæring vedr. gnr. 55 bnr. 5 sak sendt over til SLF fra Fylkesmannen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. september Bente Øverby Kommunalsjef Vigdis Hagenborg

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 54/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 6845/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/2002 Saksbeh.: Bente Øverby Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: BEO Utskrift til: DELEGERTE SAKER 09/ DS 178/09 PLNÆ/AOV GNR. 88/111 Jan Arild Bratlien SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ANNEKS PÅ GNR. 88 BNR. 111, JAN ARILD BRATLIEN SØKNAD INNVILGET 09/ DS 179/09 PLNÆ//MEG GNR. 124/8 Jostein Braskerud BRASKERUD GNR. 124 BNR. 8 I N.LAND. SØKNAD OM DISP. FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV CA. 340 KVM UBEBYGD SKOGAREAL TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 124 BNR. 158 I N.LAND. SØKER: JOSTEIN BRASKERUD. SØKNAD INNVILGET 09/ DS 180/09 PLNÆ//AOV GNR. 121/B2 Gry og Roger Sandaker SØKNAD OM OPPFØRING AV BOLIG PÅ TOMT B2, BARSOK BOLIGFELT, GRY OG ROGER SANDAKER, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 181/09 PLNÆ//HIL GNR. 83/18 Huldreheimen AS SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TF3 FRA GNR.83, BNR.18, HULDREHEIMEN AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 182/09 PLNÆ//HIL GNR. 83/18 Huldreheimen AS FRADELING AV TOMT TF2 FRA GNR. 83 BNR. 18, HULDREHEIMEN AS, SØKNAD INNVILGET.

4 09/ DS 184/09 PLNÆ//HIL GNR. 70/60 Oddleif Bjørnsrud FRADELING AV TOMT 16 FRA GNR. 70, BNR. 60, ODDLEIF BJØRNSRUD, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 185/09 PLNÆ//HIL GNR. 70/60 Oddleif Bjørnsrud FRADELING AV TOMT 17 FRA GNR. 70, BNR. 60, ODDLEIF BJØRNSRUD, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 186/09 PLNÆ//HIL GNR. 70/60 Oddleif Bjørnsrud FRADELING AV TOMT 18 FRA GNR. 70, BNR. 60, ODDLEIF BJØRNSRUD, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 187/09 PLNÆ//HIL GNR. 102/3 Tore Kinn FRADELING AV TOMT 41 FRA GNR. 102, BNR. 3, TORE KINN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 188/09 PLNÆ//HIL GNR. 102/3 Tore Kinn FRADELING AV TOMT 42 FRA GNR. 102, BNR. 3, TORE KINN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 189/09 PLNÆ//HIL GNR. 102/3 Tore Kinn FRADELING AV TOMT 43 FRA GNR. 102, BNR. 3, TORE KINN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 190/09 PLNÆ//HIL GNR. 102/3 Tore Kinn FRADELING AV TOMT 44 FRA GNR. 102, BNR. 3, TORE KINN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 191/09 PLNÆ//HIL GNR. 83/18 Huldreheimen AS FRADELING AV TOMT T10 FRA GNR. 83, BNR. 18, HULDREHEIMEN AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 192/09 PLNÆ//HIL GNR. 83/18 Huldreheimen AS FRADELING AV TOMT T2 FRA GNR. 83, BNR. 18, HULDREHEIMEN AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 193/09 PLNÆ//HIL GNR. 83/18 Huldreheimen AS FRADELING AV TOMT T6 FRA GNR. 83, BNR. 18, HULDREHEIMEN AS, SØKNAD INNVILGET. Side 4

5 09/ DS 194/09 PLNÆ//HIL GNR. 39/44 Nordre Land kommune FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL INDUSTRITOMT FRA GNR. 39, BNR.44, NORDRE LAND KOMMUNE, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 195/09 PLNÆ//HIL GNR. 39/44 Nordre Land kommune FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL INDUSTRITOMT FRA GNR. 39, BNR. 44, NORDRE LAND KOMMUNE, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 196/09 PLNÆ//HIL GNR. 107/1 Roy Bergum og Randi Nordal FRADELING AV TOMT F25-3 FRA GNR. 107, BNR. 1, ROY BERGUM, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 197/09 PLNÆ//HIL GNR. 107/1-7 Roy Bergum og Randi Nordal FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 7 FRA GNR. 107, BNR. 1, ROY BERGUM, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 198/09 PLNÆ//HIL GNR. 94/1, 24 Arne Lien FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 24 FRA GNR. 94, BNR. 1, ARNE LIEN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 199/09 PLNÆ//HIL GNR. 36/4 Kåre Thomas Stensrud FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 6 FRA GNR. 36, BNR. 4, KÅRE THOMAS STENSRUD, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 200/09 PLNÆ//AOV GNR. 88/80 Roald Engeli SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV VAKTMESTERBOLIG PÅ GNR. 88 BNR. 80, ROALD ENGELI, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 201/09 PLNÆ//HIL GNR. 70/2 Helene Bratlien FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 15 FRA GNR. 70, BNR. 2, HELENE BRATLIEN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 202/09 PLNÆ//HIL GNR. 121/22 Quales Eiendom A/S FRADELING AV PARSELL FRA GNR. 121, BNR. 22, QUALES EIENDOM AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 203/09 PLNÆ//AOV GNR. 16/20 Det Hvite Bånd, norske kvinners AVHO SØKNAD OM TILBYGG RIISBY, GNR.16 BNR.20, SØKNAD INNVILGET. Side 5

6 09/ DS 204/09 PLNÆ//HAA V83 Ole Koll SØKNAD OM BYGGING AV TRAKTORVEG OLE KOLL 09/ DS 206/09 PLNÆ//AOV GNR. 94/52 Bjørn Brateng SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ANNEKS, GNR. 94 BNR. 52, BJØRN BRATBERG, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 207/09 PLNÆ//AOV GNR. 83/5 Oppland Bygg & Anlegg SØKNAD OM OPPFØRING AV HYTTE PÅ EIENDOMMEN GNR. 83 BNR. 157, OPPLAND BYGG & ANLEGG AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 208/09 PLNÆ//AOV GNR. 66/257 Arild Sommerstad SØKNAD OM OPPFØRING AV ANNEKS PÅ GNR.66 BNR.257, ARILD SOMMERSTAD, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 209/09 PLNÆ//AOV GNR. 87/TM1 Hilde Jørgensen og Gunnar Henden SØKNAD OM OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR. 87 BNR. 186, HILDE JØRGENSEN OG GUNNAR HENDEN, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 210/09 PLNÆ//HIL GNR. 66/1 Norsk Post og Kommunikasjonsforbund FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL FRITIDSEIENDOM FRA GNR. 66, BNR. 1, NORSK POST OG KOMMUNIKASJONSFORBUND, SØKNAD INNVILGET 09/ DS 211/09 PLNÆ//HIL GNR. 21/1 Kistefos Træsliberi AS FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 4 FRA GNR. 21, BNR. 1, KISTEFOS TRÆSLIBERI AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 212/09 PLNÆ//HIL GNR. 21/1 Kistefos Træsliberi AS FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 1 FRA GNR. 22, BNR. 3, KISTEFOS TRÆSLIBERI AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 213/09 PLNÆ//HIL GNR. 22/3 Kistefos Træsliberi AS FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 2 FRA GNR. 22, BNR. 3, KISTEFOS TRÆSLIBERI AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 214/09 PLNÆ//HIL GNR. 21/1 Kistefos Træsliberi AS FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 3 FRA GNR. 22, BNR. 3, KISTEFOS TRÆSLIBERI AS, SØKNAD INNVILGET. Side 6

7 09/ DS 215/09 PLNÆ//HIL GNR. 21/1 Kistefos Træsliberi AS FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT NR. 4 FRA GNR. 22, BNR. 3, KISTEFOS TRÆSLIBERI AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 216/09 PLNÆ//HAA GNR. 53/1 Britt Synnøve Erstad SØKNAD OM BYGGING AV TRAKTORVEG GNR. 53 BNR. 1 I GJÆRLIA. 09/ DS 217/09 PLNÆ//AOV GNR. 88/74 Dag Erling Grønvold SØKNAD OM OPPFØRING AV TAK OVER CONTAINERE, GNR. 88 BNR. 74, DAG ERLING GRØNVOLD, SØKNAD INNVILGET DAG ERLING GRØNVOLD, NORD-TORPA 09/ DS 218/09 PLNÆ//AOV GNR. 83/18 Huldreheimen AS SØKNAD OM FRADELING AV TOMT T11 FRA GNR.83 BNR.18, HULDREHEIMEN AS, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 219/09 PLNÆ//AOV GNR. 73/104 Heidi og Pål Figenschau SØKNAD OM OPPFØRING AV EN HYTTE PÅ GNR. 73 BNR.104, ÅSSETERA, HEIDI OG PÅL FIGENSCHAU. SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 221/09 PLNÆ//AOV GNR. 87/178 Kristin og Morten Monsrud SØKNAD OM OPPFØRING AV HYTTE PÅ GNR.87 BNR.178, KLEMOSETERHØGDA, KRISTIN OG MORTEN MONSRUD, SØKNAD INNVILGET. 09/ DS 222/09 PLNÆ//AOV GNR. 148/1-137 Mats Bjørklund SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV EN HYTTE PÅ GNR.148 BNR.1 FNR.137, MATS BJØRKLUND, SØKNAD INNVILGET. NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. september Bente Bjørnerud Kommunalsjef Vigdis Hagenborg Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 55/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 6137/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/2726 Saksbeh.: Anna Ekrem Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /08 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: ANE Utskrift til: Areal + AS v/ Aksel Askeland, Tromsnesvegen 31, 2634 Fåvang Jakob H. Lunde, Vest-Torprunden 89, 2870 Dokka FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN KJØLSJØEN HYTTEFELT FORTETTING AV ELDRE BEBYGGELSESPLAN - GNR 53 BNR 4, JAKOB H. LUNDE Sammendrag: Forslaget til reguleringsplan omfatter en fortetting av en eksisterende bebyggelsesplan med 10 nye tomter, slik at det totalt blir 19 hyttetomter i området ved Kjølsjøen på Vest-Torpa. Et eksisterende masseuttak er også tatt med i reguleringsplanen. Planen har tatt hensyn til tidligere vurderinger som er gjort ved behandling av saken, og fulgt opp forutsetninger som ble lagt ved forhåndskonferanse og gjennom merknader ved oppstart. Rådmannen anbefaler det fast utvalg for plansaker å sende reguleringsplanen for Kjølsjøen hyttefelt på høring og legge den ut til offentlig ettersyn, jf i plan- og bygningsloven. Vedlegg: Forslag til reguleringsplan; følgebrev, datert Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): ROS-analyse, datert

9 Profiler for masseuttak, datert Merknader til oppstart Varsel om oppstart av planarbeidet, datert Referat fra forhåndskonferanse, datert Særutskrift fra sak 101/08 i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Søknad om fortetting, datert Saksopplysninger: Bakgrunn: Per Ole Lunde fremmet i søknad datert ønske om fortetting av bebyggelsesplanen Kjølsjøen hyttefelt med 15 nye hyttetomter. Eksisterende hyttefelt på eiendommen ble regulert i 1992 og vedtatt Gjeldende planområde har grense mot østre kant av Kjølsjøen og inkluderer den gamle Kjølsjødammen (kulturminne regulert til bevaring), hvor også noe areal av eiendommen gnr. 61 bnr, 5 er med i gjeldende plan, videre mot denne eiendommen i vest ved Laenvegen, i nord langs Laenvegen østover til vegkryss og derfra sørover til elva Kjølua, hvor grensa følger vestover opptil dammen (se kartutsnitt). I feltet er det i dag 9 eksisterende/godkjente hytter/tomter. 8 av disse er fradelt og 4 er bebygd. Tomt nr. 8 i dagens plan er ikke fradelt. Hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk i Nordre Land kommune vedtok i sak 101/ , at det kunne startes opp arbeid med omregulering/ fortetting av bebyggelsesplan for Kjølsjøen med inntil 10 nye hyttetomter, forutsatt at utnyttelsesgrad og antall hyttetomter fastsettes i bebyggelsesplanen, og at en serviceavtale mellom tiltakshaver og Nordre Land kommune underskrives på forhåndskonferansen. Den konkrete hytteplasseringen skal tilpasses hensynet til det større sammenhengende naturområdet som grenser inntil planområdet. Forhåndskonferanse: ble det avholdt en forhåndskonferanse med tiltakshaver Per Ole Lunde, Jakob H. Lunde, arealplanlegger Aksel Askeland fra konsulentfirmaet Areal+ AS, og arealplanlegger Annbjørg Backer fra Nordre Land kommune. I dette møtet ble tiltakets forutsetninger og bakgrunnen for planforslaget beskrevet, og rammebetingelser og krav klarlagt. Serviceavtale mellom tiltakshaver (Jakob H. Lunde) og Nordre Land kommune ble underskrevet. Avtalen beskriver de ansvar og forpliktelser som begge parter har i forbindelse med utarbeiding av planen og planbehandlingen. Oppstart av planarbeidet: Oppstart av planarbeidet ble varslet kommunen ved e-post , og annonsert i Oppland Arbeiderblad Planen vil være en detaljregulering jfr. ny plandel i planog bygningsloven 12-3; Reguleringsplan for Kjølsjøen hyttefelt på gnr. 53 bnr. 4 i Vest- Torpa i Nordre Land kommune. Planområdet ble angitt å være ca 162 daa, lokalisert ved Laenvegen øst for Kjølsjøen, ca. 8 km fra bygdesentrum i Vest-Torpa. Hensikten med planarbeidet er å fortette området med 10 nye tomter slik at det totalt blir 19 tomter/hytter i området. Det skal planlegges for Side 9

10 tradisjonelle hytter uten innlagt vann. Planen skal i hovedsak følge avgrensningen til eksisterende plan. Det ble ved oppstart også vurdert å inkludere et eldre grustak som er lokalisert ved traktorvegen ca m nord for hyttefeltet. Dette kan evt. også benyttes som massedeponi. Merknader til oppstart: Fylkesmannen i Oppland: antall nye hytter bør tilpasses landskap og hensyn til natur- og friluftsinteresser, slik at man unngår uheldig eksponering i terrenget og plassering av hytter i strandsona. forventer at byggeforbudet i 100-metersbeltet langs vassdrag som er vedtatt i kommuneplanens arealdel følges opp i planforslaget, både mot Kjølsjøen og Kjølua. det bør gis bestemmelser/ angis hensynssone som sikrer kantvegetasjonen langs vassdrag. hovedstier bør avmerkes på kart, og eksisterende stier og råk bør bevares. Ved ny tilrettelegging for friluftsliv i strandsona bør det tas hensyn til prinsipper for universell utforming. ny plandel i plan- og bygningsloven gir mulighet til å angi områder med påbud/forbud mot nærmere angitte løsninger for vann- og avløp ved bruk av hensynssone. Det bør foretas grunnundersøkelser som begrunnelse for et forbud mot innlagt vann. arealstørrelse på hyttene bør tilpasses lav standard. generelt utredningskrav ble innført ved ny plandel i plan- og bygningsloven, og krav om risiko- og sårbarhetsanalyse. Oppland Fylkeskommune (regional utvikling og kulturvern): slutter seg til konklusjonene fra forhåndskonferansen angående avgrensning ift kommuneplanens grønne linje med større sammenhengende naturområder, tilpasning til eksisterende bebyggelse og infrastruktur og hensyn til terreng og eksponering i landskapet. byggeforbud i 100-m beltet langs vann og vassdrag bør fastholdes. oppfordrer til at området for grustak tas inn i reguleringsplanen. viktig med god medvirkningsprosess ift de etablerte hytteeierne ved fortetting. Området ble befart av fagenhet for kulturvern i 1992, og det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner i planområdet. I forbindelse med planarbeidet i 1992 ble det registrert et eldre damanlegg som er verneverdig. Vernet bør sikres i planen ved reguleringsbestemmelse ihht pbl 11-7 punkt 6. Norges vassdrags- og energidirektorat: kantvegetasjon langs vann- og vassdrag bør sikres. hensyn til evt flom-, ras- og erosjonsfare må dokumenteres og hensyntas i det videre planarbeidet, i tråd med NVE s retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. demningens eierforhold, sikkerhetsansvar og reguleringshøyder bør belyses. masseuttakets evt påvirkning på grunnvannstand, uheldig avrenning bør belyses, og det bør bevares vegetasjon rundt. Side 10

11 Planforslaget: Kommunen mottok planforslag i e-post , med tilhørende bestemmelser, ROSanalyse, planbeskrivelse og kopi av uttalelser til oppstart. Planområdet er i planforslaget korrigert til 164 daa, og det omtalte masseuttaket er tatt inn i planen sammen med traktorvegen som fører dit. Viser til vedlagte planbeskrivelse. Etter felles vurderinger mellom saksbehandler og konsulent (Areal+), er det mottatt reviderte planbestemmelser (datert ) samt profiler for uttak/deponi. Det eksisterende masseuttaket er etablert for landbruksformål (privat). Når dette nå tas inn i reguleringsplanen må det behandles etter Plan- og Bygningslovens bestemmelser og det angis i planens bestemmelser en enkel plan for uttaket/deponiet. Bergvesenet blir ny høringsinstans som følge av dette. Vurdering: Planforslaget har i stor grad tatt hensyn til uttalelsene som kom inn ved oppstart, med noen unntak. Vurderinger som er gjort med hensyn til dette er kommentert i planbeskrivelsen. En hyttetomt er plassert innenfor 100 m-beltet langs Kjølsjøen, denne er gitt byggegrense 50 m fra strandkanten. Tomta ligger vendt vekk fra strandsona, og vil ikke påvirke allmenn bruk av denne i nevneverdig grad. En eksisterende tursti er avsatt med bredde 2,5 m i planen mellom denne tomta og strandsona. Dette er med på å ivareta strandsona som allment tilgjengelig. Bestemmelsene sikrer at hyttene i planen holdes på det vi kaller lav-standard, dvs mindre hytter uten innlagt vann. Det er dermed ikke hensiktsmessig å legge inn en hensynssone som sikrer dette ytterligere (påbud/forbud mot nærmere angitte VA-løsninger). Andre eksisterende stier tas vare på i planen, og det er planlagt en ny sti ned til planlagt badeplass/bålplass. Dette er med på å sikre tilgjengelighet til strandsona, og det bør legges vekt på at denne nye stien opparbeides slik at den er farbar for alle (universell utforming). Det er vist hensynssone med 30 m bredde langs vann og vassdrag for å ivareta kantvegetasjon. Denne må skjøttes for å hindre gjengroing. Demningen ved utløpet til Kjølsjøen er regulert til bevaring. Fløtedammen ble nedlagt i 1968, og vannet reguleres ikke lenger. Masseuttaket er svært begrenset. Dette er et tidligere privat uttak som man ser nytten av å regulere sammen med hyttefeltet for å sikre massetilgang ved utbygging av tomtene, eventuelt et deponi for overskuddsmasse. Masse kan også eventuelt benyttes ved opparbeiding av ny tursti. Det anses som viktig å tømme masseuttak som er startet opp før uttaket avsluttes. Det er derfor åpnet for at uttak kan fortsette til privat bruk etter at hyttefeltet er ferdig utbygd. Tiltaket anses ikke å påvirke grunnvannstand eller gi økt avrenning. Vegetasjonssone er regulert rundt uttaket. Side 11

12 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslag til reguleringsplan for Kjølsjøen hyttefelt sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn slik den nå foreligger. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: Det faste utvalg for plansaker i Nordre Land vedtar å sende reguleringsplan for Kjølsjøen hyttefelt på høring, og legge den ut til offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven NORDRE LAND KOMMUNE, den Bente Øverby kommunalsjef Anna Ekrem saksbehandler Side 12

13 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 56/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 6746/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1738 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivnøkkel.: GNR. 13/2 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Inger Grethe Bardalen, Gamlev. 88, 2879 Odnes BARDALEN SØNDRE GNR.13 BNR.2 M. FL. I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV BOLIGHUS, STABBUR OG VOGNSKJUL /GARASJE SAMT GÅRDSPLASS TIL BOLIGFORMÅL. SØKER: INGER GRETHE BARDALEN, ODNES. Sammendrag: Inger Grethe Bardalen har i søknad av søkt om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av bolighus, stabbur og vognskjul/garasje samt gårdsplass på ca. 3,8 dekar fra eiendommen Bardalen søndre gnr. 13 bnr. 2 med flere i Nordre Land til boligformål. Siden eventuelt dispensasjon for omsøkte deling vil innebære at en landbrukseiendom av en viss størrelse i Nordre Land målestokk vil bli uten bolighus og andre landbruksbygg vurderer rådmannen ulempene ved omsøkte tiltak som større enn fordelene, og vil tilrå at omsøkte dispensasjon nektes. Dersom hovedutvalget går for å gi dispensasjon må saken sendes på høring til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune. Vedlegg: Kartutsnitt Søknad om dispensasjon fra gjeldende plan brev fra Inger Grethe Bardalen datert Vedlegg til søknad om deling av grunneiendom, Bardalen søndre gnr 13 bnr 2 m.fl. i Nordre Land kommune brev fra Inger Grethe Bardalen datert (likelydende som brev datert ) Brev fra kommunen datert vedr. søknad om deling

14 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om dispensasjon og deling datert Søknad om deling datert Saksopplysninger: Inger Grethe Bardalen har i søknad av søkt om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av bolighus, stabbur og vognskjul/garasje samt gårdsplass på ca. 3,8 dekar fra eiendommen Bardalen søndre gnr. 13 bnr. 2 med flere i Nordre Land til boligformål. Søkers eiendommer ligger på Vestsida i Nordre Land og består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 1880,7 dekar hvorav 115,3 dekar er fulldyrket jord, 12,5 dekar innmarksbeite og 1544,8 dekar produktiv skog. Det drives med grovfôrproduksjon og skogbruk på eiendommen. Eiendommen ligger i kommuneplanens arealdel i LNF1 område hvor det er forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig -, ervervs og fritidsbebyggelse (søknadspliktige tiltak), men der byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. Søker søkte opprinnelig om deling av eiendommen. Saksbehandler tilskrev søker og gjorde oppmerksom på at det måtte søkes om dispensasjon fra kommuneplanen for omsøkte tiltak, hvorpå søker søkte om dispensasjon. Søker viser i sin søknad om dispensasjon til at begrunnelsen for søknaden går fram av vedlegget til fradelingssøknaden. Av nevnte vedlegg går det fram at søker er født og oppvokst på eiendommen Odnes lille i Søndre Land. Hun er utdannet sykepleier og har praksis som bonde. Søker viser til at hun formelt bor på det fradelte tunet fra denne eiendommen, men at hun tilbringer mesteparten av tida på Bardalen nordre som samboer med Arvid Bardalen. Hun har trappet vesentlig ned på sykepleierstillingen og deltar i gardsdriften på samboerens eiendom. Når hovedbygningen på den eiendommen er ferdig restaurert skal hun flytte dit. Søker ervervet eiendommen Bardalen søndre fra sin søster i Bolighuset er bortleid, og leietaker er interessert i å erverve tunet med bolighus, stabbur og vognskjul. Den dyrkede jorda på eiendommen er bortleid til tre forskjellige brukere hvorav søkers samboer er en av dem. Skogen drives for egen regning, og søker påpeker at det ikke er forsvarlig å ta ut det som står igjen av hogstmoden skog. Søker konkluderer med at eiendommen ikke er drivverdig som egen enhet, blant annet pga. stort investeringsbehov for å få satt driftsbygningen i stand på en slik måte at den ville tilfredsstille dagens krav til driftsbygninger i landbruket. Søker viser videre til samarbeidet hun har med samboeren når det gjelder drifta av deres eiendommer, og at de ønsker å drive sine eiendommer sammen som en enhet for å styrke næringsgrunnlaget på Bardalen nordre. Siden hun er i ferd med å bosette seg i Bardalen nordre har hun ikke behov for bolighuset på Bardalen søndre og har derfor søkt om fradeling av bebyggelse, med unntak av driftsbygning og sag, med tun. På sikt vil samboerparet sammenføye eiendommene til en eiendom, slik det var før de ble delt mellom to brødre i Side 14

15 Da søker ble tilskrevet vedrørende krav om å søke om dispensasjon fra kommuneplanen, ble det påpekt at søker har fått utsatt boplikt fram til Til dette har søker svart i brevet av at en konsekvens av godkjenning av søknaden om deling og salg av bolighuset blir at det må søkes om fritak fra boplikt. Søker har forutsatt at en slik søknad skulle behandles i henhold til reglene om boplikt i odels og konsesjonslovgivningen, men dersom det kan behandles sammen med delingssaken vil det være en fordel for søker. Hennes begrunnelse for søknad om fritak fra boplikt i Bardalen søndre er da at hun holder på å flytte inn i Bardalen nordre, som er naboeiendommen til hennes eiendom. Inger Grethe Bardalens hensikt med å søke om deling, salg av bolighuset og fritak fra boplikt oppsummeres til å være: å bidra til at Bardalen nordre kan bli en drivverdig eiendom også i framtida at søker kan bosette seg i Bardalen nordre sammen med sin samboer Arvid Bardalen at det fortsatt skal bli bosetting i Bardalen søndre Siden bebyggelsen på søkers eiendom vil skifte status fra LNF formål (landbruk) til boligformål med en deling som omsøkt, må det foretas vurdering av dispensasjon i henhold til plan og bygningsloven 19 først. Vurdering: Vurdering av dispensasjon I brev datert til kommunene beskriver Fylkesmannen i Oppland de viktigste endringene som gjelder dispensasjon etter at ny plan og bygningslov trådte i kraft fra Tidligere 7 i plan - og bygningsloven er i ny lov erstattet med 19 og bestemmelser om dispensasjon i lovens kapittel 19. Dispensasjon innebærer at en tiltakshaver etter søknad gis unntak fra vedtatte planer og bestemmelser. Dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. Planer er som oftest blitt til gjennom en omfattende prosess og er vedtatt av kommunestyret. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike fra gjeldende plan. Ut fra hensynet til offentlighet og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Videreføring av tidligere praksis er at for at det skal kunne gjøres unntak fra planer og bestemmelser må søknader om dispensasjon være begrunnet. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt skal ha mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon, og dersom slik høring ikke gjennomføres, kan vedtak om dispensasjon bli ugyldig. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Begrepet særlige grunner utgår i ny lov. Om dispensasjon kan gis må vurderes ut fra følgende kriterier: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Side 15

16 Det kan dispenseres fra plankrav under forutsetning av at planen ikke krever konsekvensutredning. Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon skal statlige og regionale rammer og mål tillegges vekt. Kommunen bør ikke gi dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Siden omsøkte dispensasjon innebærer at forutsetningene til en landbrukseiendom i aktiv drift blir endret, er det hensynene til dennes framtidige premisser som for en stor del må legges til grunn i vurderingen. Av kommuneplanen går det fram at landbrukets særlover, jordloven og skogbruksloven, gjelder i LNF områder, dvs. i områder som ikke er regulert til annet formål. Derfor må en skjele til jordloven også i vurderingen av dispensasjonsspørsmålet i denne saken. Etter tidligere lov ville bosettingshensynet blitt vektlagt og vurdert som en særlig grunn til å dispensere fra kommuneplanens arealdel for fradeling av eksisterende bebyggelse til boligformål. Dette argumentet kan fortsatt gjelde i vurdering etter ny lov, men uttrykket særlige grunner skal ikke brukes. Kommunen må legge søkers begrunnelse for dispensasjon til grunn i vurderingen, og vurdere om fordelene vil være flere enn ulempene ved omsøkte tiltak. Kommuneplanen sier at det skal være landbruk i området eiendommen ligger i, og bosetting i tilknytning til landbruk. Det er ikke lagt til rette for liberal dispensasjonspraksis for søknader om boligbygging på Vestsida. Dette kommer til uttrykk i kommuneplanen som LNF 1 formål som bestemmelse for området og ikke LNF 2 formål. Dette taler isolert sett ikke for dispensasjon for deling av omsøkte bebyggelse. Kommunen har godkjent dispensasjon for fradeling av bebyggelse til boligformål i både LNF 1 og LNF 2 områder tidligere, men da har det vært andre forutsetninger som også har talt for dispensasjon. I tilfeller der man oppnår en klar rasjonaliseringsgevinst ved en fradeling vil man kunne tillate deling, og dersom det har dreid seg om rene skog- og utmarkseiendommer der man ikke trenger bolighus for å drive eiendommen har delingstillatelse av bebyggelse blitt gitt. Dersom kommunen er positiv til å dispensere fra LNF formålet i kommuneplanen må det til nærmere vurdering etter jordloven 12. En vurdering ut fra jordloven bør det som nevnt også tas i selve dispensasjonsvurderingen når det dreier seg om en landbrukseiendom som skal deles. Dersom det gis tillatelse til dispensasjon for omsøkte deling av bebyggelsen på Bardalen søndre vil landbrukseiendommen bli helt uten bolighus. Dette er en landbrukseiendom av en viss størrelse, og den ligger i et aktivt jord og skogbruksområde relativt sentralt i kommunen. I tillegg til at det vil være uheldig å forringe eiendommens muligheter til å være en selvstendig driftsenhet i framtida, vil det være uheldig å forringe dens ressursgrunnlag ved å selge unna bebyggelse som kan gi leieinntekter. Søker har opplyst at det på sikt vil være aktuelt å slå eiendommen sin sammen med samboerens. Dersom eiendommen til søker faktisk ville bli solgt til en landbrukseiendom i området som tilleggsjord kunne saken stilt seg annerledes. Men også da måtte man ha foretatt en selvstendig vurdering av om eiendommen ville egne seg best som tilleggsjord eller som selvstendig driftsenhet. Side 16

17 Søker viser til at det vil være aktuelt å søke om fritak fra boplikt dersom omsøkte deling blir godkjent. Rådmannen viser til at søker har fått utsatt boplikt på eiendommen fram til , dvs. for en treårs periode, som har vært vanlig praksis i tilsvarende saker ved behandling av første gangs søknad om fritak fra boplikt. Rådmannen bemerker at det også innen odelsloven, konsesjonsloven og jordloven har skjedd regelendringer som trådte i kraft fra Disse regelendringene betyr blant annet at søker må søke om konsesjon når det gjelder egen eiendom som hun har ervervet konsesjonsfritt dersom hun ikke har tilflyttet eiendommen før fritaksperioden går ut. I en eventuell konsesjonsbehandling må kommunen si noe om det vil være aktuelt å sette vilkår for ev. konsesjon, og om det for eksempel vil være aktuelt å sette vilkår om personlig eller upersonlig boplikt. Driveplikten er nå hjemlet i jordloven, men siden eiendommen drives anses denne i praksis som oppfylt. Rådmannen finner det ikke hensiktsmessig å gå nærmere inn på regelverket knyttet til bo og driveplikt nå, men påpeker at søker har boplikt på eiendommen, om enn utsatt frist for oppfyllelse av denne. Oppsummering Rådmannen mener at Inger Grethe Bardalens søknad om dispensasjon for omsøkte deling av bebyggelsen på eiendommen gnr. 13 bnr. 2 i Nordre Land ikke er noen god løsning for landbrukseiendommen med de forutsetninger som ligger til grunn. Ut fra dette mener rådmannen at ulempene med omsøkte dispensasjon er større enn fordelen man oppnår ved at bebyggelsen på eiendommen deles fra og blir etablert som boligeiendom. Rådmannen vil tilrå at hovedutvalget avslår dispensasjon. Dersom hovedutvalget vil gi dispensasjon må saken sendes på høring til fylkesmannen og fylkeskommunen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av plan og bygningsloven 19 nekter hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bolighus, stabbur og vognskjul/garasje med tilhørende gårdsplass på ca. 3,8 dekar til boligformål fra eiendommen gnr. 13 bnr. 2 med flere i Nordre Land i henhold til søknad av Avslaget begrunnes med at fordelene ved å gi dispensasjon for omsøkte tiltak ikke anses som klart større enn ulempene. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Bente Øverby Kommunalsjef Merete Glorvigen jordbrukssjef Side 17

18 Side 18

19 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 57/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 6613/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/945 Saksbeh.: Werner Sveum Arkivnøkkel.: G10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: WES Utskrift til: REVIDERING AV FORSKRIFT OM ÅPEN BRENNING OG BRENNING AV AVFALL I SMÅOVNER Sammendrag: Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner ble vedtatt i Nordre Land , som en lokal forskrift. Det er nå ønskelig at forskriften revideres og at kommentarer til forskriften innarbeides. Kommentardelen beskriver bla sanksjonsmuligheter ved gjentatte brudd på forskriften, noe som har vært etterlyst i nåværende forskrift. Kommentardelen i forskriften beskriver sanksjonsmuligheter og nivåene på disse ved brudd og gjentatte brudd på forskriften. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner er et godt styringsverktøy i forhold til meldinger om ulovlig brenning i kommunen, særlig i Dokka og omegn. Imidlertid er det tilfeller der det fortsatt foregår ulovlig brenning selv etter gjentatte henvendelser både muntlig og skriftlig med henvisning til forskriften. Forslaget til Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner har ligget ute til offentlig ettersyn fra til på kommunens hjemmeside, i Sentrumsservice og på bibliotekene i Torpa og på Dokka. Det har ikke kommet noen innspill til forskriften i høringsperioden. Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte vedtak om slik innstilling til kommunestyret: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk vedtar forslag til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner og råder kommunestyret til å vedta forslag til endringer i forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner

20 Vedlegg: Forskriftstekst Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Nordre Land kommune, Oppland. Skjema for søknad om dispensasjon fra forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Nordre Land kommune. Søknadsbehandling søknad om dispensasjon fra forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Nordre Land kommune, Oppland, vedtatt Saksopplysninger: Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner ble vedtatt i Nordre Land , som en lokal forskrift. Det er nå ønskelig at forskriften revideres og at kommentarer til forskriften innarbeides. Kommentardelen beskriver bla sanksjonsmuligheter ved brudd og gjentatte brudd på forskriften, noe som har vært etterlyst i nåværende forskrift. Vurdering: Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner er et godt styringsverktøy i forhold til meldinger om ulovlig brenning i kommunen, særlig i Dokka og omegn. Imidlertid er det tilfeller der det etter gjentatte henvendelser både muntlig og skriftlig med henvisning til forskriften, fortsatt foregår ulovlig brenning. Forslaget til revidert forskrift med kommentarer slik som finnes i Totenkommunene, er ønskelig. Kommentardelen i forskriften beskriver sanksjonsmuligheter og nivåene på disse ved gjentatte brudd på forskriften. Hovedutvalg for helse er også fagutvalg i forhold til forskriften. De har også ansvar for høringsuttalelse til revideringen. Til revideringen hører også med et standardskjema for søknad om dispensasjon fra forskriften med tilhørende standard svarskjema. Det er hensiktsmessig å legge søknadsskjemaet på hjemmesida til kommunen, slik at det er lett tilgjengelig. I forbindelse med revideringen legges det også opp til mer informasjon om forskriften og bla konsekvensene av brudd på denne. Informasjon om brenneforbudet er lagt på hjemmesida til kommunen. Forslaget til Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner har ligget ute til offentlig ettersyn fra til på kommunens hjemmeside, i Sentrumsservice og på bibliotekene i Torpa og på Dokka. Det har ikke kommet noen innspill til forskriften i høringsperioden og forslaget legges nå fram til politisk sluttbehandling. Side 20

21 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte vedtak om slik innstilling til kommunestyret: Kommunestyret vedtar revidert forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. NORDRE LAND KOMMUNE, den Bente Øverby Kommunalsjef Werner Sveum rådgiver Side 21

22 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 58/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 6245/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/1709 Saksbeh.: Halvor Askvig Arkivnøkkel.: GNR. 28/9 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: HAA Utskrift til: GNR.28 BNR.9 I NORDRE LAND - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM Sammendrag: Rådmannen råder Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å gi Haakon Eriksen konsesjon på erverv av Øyangssætra gnr. 28 bnr. 9 i Nordre Land. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Konsesjonssøknad Kjøpekontrakt Verditakst Saksopplysninger: Haakon Eriksen, 2864 Fall har søkt om konsesjon på erverv av gnr 28 bnr 9, Øyangssætra fra Ingar Gudbrandsens dødsbo, Bjarne Gudbrandsens dødsbo, Sigvard Gudbrandsen og Gulborg Gudbrandsen. Konsesjonseiendommen består 1 teig på tilsammen ca 514 dekar. Skogen står i hovedsak på låg bonitet. Det er i tillegg 20 dekar voll rundt sætra. Sætra og uthuset er i dårlig forfatning. Haakon Eriksen har en enebolig i Fall. Formålet med ervervet er å sette i stand sætra og drive skogen på vanlig måte.

23 Hovedeiendo m Grunneiendomme r Innmarksbeit e Skog, svært høy bonite t Skog av høy bonite t Skog av middel s bonitet Skog av lav bonite t Uprodukti v skog My r Åpen skrinn fastmar k Bebyg d Van n Ikke kartlag t /9/ /9/ Sum Tall i dekar Total Kjøpesummen på eiendommen er ,-. Side 23

24 Vurdering: Etter konsesjonsloven skal det legges vekt på hensynet til bosetting, driftsmessige gode løsninger, og de som har sitt yrket i landbruket. Det er et mål for landbrukspolitikken å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bla at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene. Gjennom salget oppløses det eksisterende sameiet og eiendommen blir overtatt av en eier. I henhold til konsesjonsloven er dette en ønsket eierform fremfor sameie. Eiendommen er 514 dekar og er godt arrondert. Eriksen har ikke landbrukseiendom fra før. Skogbruksinteressene på eiendommen er relativt små da det er lav produktivitet på arealet som skogsmark. Verdien av eiendommen er i stor grad knyttet til andre utmarksinteresser. Ut fra en vurdering i forhold til eiendommens størrelse og driftsforholdene er det ikke vurdert at en ved å nekte konsesjon ville oppnådd en vesentlig bedre løsning ved at naboer ervervet eiendommen. Eiendomssalget har vært annonsert og naboer har hatt sjansen til å legge inn bud på eiendommen. Skogbruksinteressene i eiendommen er taksert til ,- Når en i tillegg tar hensyn til tomteverdi og bebyggelsen på eiendommen er prisen på kr ,- innenfor det som aksepteres ut fra konsesjonslovens bestemmelser vedrørende pris på landbrukseiendommer. Side 24

25 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I henhold til konsesjonsloven og gitte forskrifter gir Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Haakon Eriksen konsesjon på erverv av Øyangssætra gnr. 28 bnr. 9 i Nordre Land til en pris på kr ,- Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. september Bente Øverby Kommunalsjef Halvor Askvig Side 25

26 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 59/09 Utvalg: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 6856/09 Møtedato: Arkivsaksnr.: 09/2005 Saksbeh.: Asbjørn Strømsjordet Arkivnøkkel.: M65 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk /09 Saksbehandler: ASB Utskrift til: MILJØSTASJON SYNFJELLET Sammendrag: Rådmannen anbefaler at hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk vedtar bygging av miljøstasjon i Synfjellet. Saken sendes til formannskap og kommunestyre for bevilgning og finansiering av prosjektet. Vedlegg: Kart med inntegnet miljøstasjon Kostnadsoverslag ved bygging av miljøstasjon Tegning av miljøstasjon. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan for område R6. Saksopplysninger: Nordre Land kommune har i dag en renovasjonsordning for fritidsboliger som baserer seg på oppsetting av 8m2 containere i Synfjellet. Gjennom de siste årene har vi gjennom ordningen levert innsamlet avfall som restavfall. Det er nå strammet inn på kravene til sortering, og med de leveranser vi har i dag får vi en betydelig mengde avviksrapporter fra GLT Avfall som er mottak for restavfall. Det er også dessverre sånn at mengden avfall har økt i takt med utbygging av hytter i Synfjellet. Det kan derfor se ut som avfall fra byggeplasser leveres i container beregnet for restavfall fra abonnenter tilknyttet renovasjonsordningen.

27 Miljømessige hensyn er også viktig i denne saken. Vi får til stadighet klager på fulle containere, og dersom containere er fulle settes avfall igjen utenfor containere. Det er ofte problemer med beitedyr og andre dyr som drar søppel utover store områder. Med alle ekstra tømminger som er nødvendig betyr dette også en betydelig merkostnad for Nordre Land kommune. Miljøstasjonen skal bygges på en eiendom som i dag tilhører Kristian Koll. Det er inngått en muntlig avtale med Kristian Koll om et leiebeløp på kr pr år, leietiden er 10 år. Etter 10 år eller når Nordre Land kommune har innbetalt kr vil skjøte på eiendommen bli overlevert Nordre Land kommune. Dette formaliseres skriftlig etter et eventuelt vedtak. Miljøstasjonen skal sikres med bom og adgangskontroll, det vil også bli søkt om mulighet for videoovervåkning av miljøstasjonen. Nordre Land kommune har i dag en avtale med SØAS om drift og vedlikehold av renseanlegget som ligger på samme område. Samme person som har oppsyn her vil også følge opp miljøstasjonen. Nordre Land kommune vil også få noen kostnader i form av brøyting og vedlikehold, samtidig som det vil være naturlig å kjøpe en andel i allerede utbygd vei inn til området. Dette er tatt inn i kostnadsoverslaget som er vedlagt. Vurdering: Rådmannen ser dette som et godt tiltak spesielt rettet mot miljømessige hensyn, samtidig som det nå er mulighet for å legge til rette for noe sortering av spesialavfall, rådmannen ser også at det blir en mer rettferdig ordning for abonnentene, da det kostnadsmessig vil bety en innsparing for den enkelte på sikt, dette fordi totalkostnaden som er beregnet inn i selvkostberegningen kommer til å gå ned. Rådmannen ser også at de fleste abonnenter kommer til å få en lengre vei fra sin hytte til mottaksstedet for avfall, men til gjengjeld kan de nå få sortert og levert avfall på en forsvarlig måte. Dette mener rådmannen må oppveie det med avstand. Rådmannen er også av den oppfatning at en dialog med GLT for å se på mulighet for mottak ved Åmot gjenvinningsstasjon også bør vurderes. Dette vil også oppveie noe for det med avstand Samtidig som det kan dekke flere abonnenter, og dermed kunne fjerne flere containere i område Nord-Torpa. Rådmannen mener også at det er viktig å sikre seg det aktuelle område for plassering av miljøstasjon, og synes løsning med leie i 10 år er en akseptabel løsning, da dette ender med et eierskap etter innbetaling av kr Side 27

28 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å legge saken fram for formannskapet med slik innstilling til kommunestyret: 1. Det bevilges kr til bygging av miljøstasjon i Synfjellet som omtalt i saken. 2. Etablering av Miljøstasjonen finansieres gjennom låneopptak. NORDRE LAND KOMMUNE, den 16. september Bente Øverby Kommunalsjef Asbjørn Strømsjordet Side 28