I N N H L D. Byggevirksomheten i desember Salg av petroleumsprodukter i desember 1977

Transkript

1 Nr. 5/78 1. februar 1978 I N N H L D Byggevirksomheten i desember 1977 Salg av petroleumsprodukter i desember 1977 Forretnings- og sparebanker. Ihendehaverobligasjoner, utlån, innskott og lån etter sektor. November 1977 LØnnsstatistikk for funksjonærer ved selvstendige foretak innen industrien pr. 1. september 1977 Middellevetiden etter dodelighetserfaring,ene Fremmedspråkelige elever i grunnskolen 1. oktober 1977 Halvparten av elevene i videregående skoler i 1976 var kvinner Utdanningen til personer 16 år og over i 1975 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 12, 1977 Publikasjoner under utsending fra Statistisk Sentralbyrå i januar 1978 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kinde ved gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 SU 5.1 (SU nr. 5, 1978) BYGGEVIRKSOMHETEN I DESEMBER (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 1/2, 1978) Statistisk Sentralbyrås månedlige byggearealstatistikk viser at det i desember 1977 ble satt i gang arbeid med boliger. (leiligheter og hybler) og fullført boliger. Dette er 92 flere boliger satt i gang og 107 færre boliger fullført enn i desember I hele 1977 ble det satt i gang arbeid med boliger og fullført boliger. Det vil si 565 (1,4 prosent) færre boliger satt i gang og (9,7 prosent) færre boliger fullført enn i Ved utgangen av året 1977 var det boliger under arbeid mot boliger ved utgangen av året Dette er en stigning på vel 2 prosent. For andre bygg enn boliger og bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ble det i desember 1977 satt i gang arbeid med m 2 golvflate og fullført m 2 golvflate. Dette er knapt 27 prosent mindre satt i gang og nærmere 48 prosent mer fullført enn i desember I hele 1977 ble. det satt i gang arbeid med m 2 golvflate og fullført m 2 golvflate. Det vil si knapt 2 prosent mindre satt i gang og om lag 7 prosent mer fullført enn i Ved utgangen av året 1977 var det m 2 golvflate under arbeid eller vel 1 prosent mer enn ved utgangen av året Tabell 1. Byggevirksomheten i desember 1977 Bygg satt i gang Bygg i arbeid Bygg fullført BOLIGER I ALT Desember Jan.-des. Pr. 31. des. Desember Jan.-des. Antall II Leiligheter Hybler Boligflate i alt Il II m GOLVFLATE I ALT I ANDRE BYGG 1 ) Bergverksdrift og industri Varehandel, bank, finans og forsikring Hotell- og restaurantvirksomhet Offentlig administrasjon Undervisning og forskning Helse- og Veterinærvesen Annen virksomhet 1) ) Omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

3 SU 5.2 Tabell 2. Byggevirksomheten i januar-desember 1977 etter fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt Byggsatti gang i januar-desember 1977Bygg under arbeid pr. 31. desember 1977 Boliger Annen Boliger Annen Bolig- virksom- Bolig- virksom- Leilig- Leilig- Hybler flate hetl) Hybler flate het1) heter ' heter i alt i alt Golvflate i alt i alt Golvflate i alt i alt 1 000m21 000m2 Bygg fullført i januar-desember 1977 Boliger Bygg for Varehan- Bergverks- Undervisdel, bank, Bolig- drift og ning og Hybler flate finans og industri i alt i alt forsikring forskning Golvflate m 2 Leiligheter i alt Helseog veterineervesen Annen vi. rkpmhetl) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt ) Omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

4 SU 5.3 Tallet på boliger satt i gang og fullført Satt i gang: Månedstall " " " : 9 måneders bevegelig gjennomsnitt Fullført: Månedstall r ii N D 1976 J F M,1]J A S 1977 D

5 SU 5.4x Bygg under arbeid pr. 31. desember Golvflate i m vï r r AAA A r " rr r I. A Boliger Bergverksdrift og industri Varehandel, bank, finans og forsikring Undervisning og forskning Helse- og veterinærvesen Annen virksomhet 1) 1) Omfatter ikke bygg for jordbruk, skogbruk og fiske.

6 SU 2.1 (SU nr. 5, 1978) SALG AV PETROLEUMSPRODUKTER I DESEMBER 1977 Ifølge foreløpige oppgaver fra Statistisk Senti.albyrå var salget av petroleumsprodukter i mill. liter, en økning på 4,3 prosent fra Leveransene til skip i utenriksfart gikk ned med vel 25 prosent slik at salget av petroleumsprodukter til innenlandsk bruk økte: med knapt 7 prosent. Fra 1976 til 1977 har salget av parafin og fyringsolje nr. 1 økt med henholdsvis 2,2 og 1,6 prosent, mens salget av bilbensin økte med 7,2 prosent i samme tidsrom. Salget av petroleumsprodukter i desember 1977 var 944 mill. liter mot 971 mill. liter i desember Salget av fyringsoljer i desember viser klar nedgang sammenlignet med desember -året for, mens salget av bilbensin viser like klar økning. En bell- merke seg at tallene i oversikten ikke viser forbruket, men salget. For å komme fram til forbruket må en korrigere for lagerendringer hos brukeren. For nærmere opplysninger om prinsipper og definisjoner som nyttes i statistikken, kan henvendelse rettes til Norsk Petroleumsinstitutt eller til Statistisk Sentralbyrå. Tabell 1. Salg av petroleumsprodukter. Mill. liter. Foreløpige tall Endring Desember prosent Bilbensin , Autodiesel , Parafin , Marine gassoljer , Av dette: Bunkers , Fyringsolje nr , Marine diesel , Av dette: Bunkers , Fyringsolje nr , Tung fyringsolje , Av dette: Bunkers , Smøremidler ,1 8 7 Andre petroleumsprodukter 2) , Totalt salg , ) Omfatter også bunkers, dvs. leveranser fra norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenes nasjonalitet. 2) Omfatter flytende propan og butan (LPG), nafta, flybensin, ekstraksjonsbensin, white spirit, jetdrivstoff, traktorbensin, spesialdestillater, veiolje og asfalt (bitumen).

7 SU 2.2x Tabell 2. Totalt salg av petroleumsprodukter 1) etter forbrukergruppe. Mill. liter. Foreløpige tall Forbrukergruppe Endring Desember prosent Jordbruk og skogbruk , Fiske og fangst , Bergverk, industri og kraftforsyning , Bygg og anlegg , Boliger, forretningsbygg, kontorer m.v ' -0, Transport i 602 3, Av dette: Bunkers , Offentlig virksomhet , Annet salg 2) 472-3; Totalt salg , ) Se fotnote 1), tabell 1. 2) Omfatter oljeselskapenes eget forbruk, uspesifisert salg, leveranser til forsvaret, industriens direkte import m.v. Tabell 3. Innenlandsk salg av utvalgte petroleumsprodukter etter fylke 1). Mill.liter. Foreløpige tall Siste år og endring fra 1976 Fyringsolje Fyringsolje Bilbensin Autodiesel Parafin nr. 1 nr. 2 Endring EndringEndringEndring Endring 1977i1977i1977i1977i1977 rosent rosent rosent prosent rosent Østfold 109 3,2 43 4,8 47-3,4 84 1, ,0 Akershus 178 9,7 52 4, , ,9 55-1,4 Oslo 205 6,0 64 3,6 24-0,1 91-3, ,1 Hedmark 98 10,6 54 7,1 31 5,6 70 5,3 24-0,1 Oppland 102 8, ,2 26 2,9 44 0,2 20 1,9 Buskerud 118 8,6 47 7,8 40 2,5 73-1,9 39 4,1 Vestfold 86 5,9 30 9,6 32-0,5 44 0,5 35 7,1 Telemark 83 11,4 35 8, , , ,7 Aust-Agder 43 7,2 18 2,5 15 3,5 12-4,6 14-0,8 Vest-Agder 62 7,7 21 0,7 19 7,7 20 3, ,1 Rogaland 103 8,0 40 5,8 22 3,7 37-9,2 57 7,4 Hordaland 124 8,4 48 6,3 37 1,6 38 2,4 78 9,0 Sogn og Fjordane 38 10,6 21 6,2 8 0, , ,2 More og Romsdal 81 8,9 35 1,7 22 2,9 27 6, ,8 Sør-Trøndelag 106 8,4 52-1,1 33-3,7 40 4, ,2 Nord-Trøndelag 59 8,8 34 0,5 15 0,3 26 2, ,9 Nordland 88 11,0 55 5,0 29 7,5 37-0,3 39-5,1 Troms 55 10, ,5 15 7,6 35 2,7 23-0,2 Finnmark 31 8,6 29 1, ,3 30-4,3 23 6,9 Ikke fordelt 10-59,8 3-50,6 3 5, ,0 7 9,2 I alt , , , , ,0 1) Statistikken baseres i prinsippet på leveringsadressen, dvs. at salget registreres i det fylket hvor kunden overtar produktet.

8 SU 9.1 (SU nr. 5, 1978) FORRETNINGS- OG SPAREBANKER. IHENDEHAVEROBLIGASJONER, UTLÅN, INNSKOTT OG LAN, ETTER SEKTOR. NOVEMBER 1977 Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at i de elleve første månedene i 1977 steg forretningsbankenes utlån til private foretak og personlig næringsdrivende med 2,7 milliarder kroner (13,5 prosent) og utgjorde 22,7 milliarder kroner pr. 30. november Utlånene til lønnstakere o.l. økte i samme période med 2,0 milliarder kroner (17,7 prosent) til 13,3 milliarder kroner. Tilsvarende økning i 1976 var henholdsvis 2,4 milliarder (13,6 prosent) og 1,7 milliarder kroner (18,2 prosent). Sparebankenes utlån til private foretak og personlig næringsdrivende steg i de elleve forste månedene i 1977 med 1,0 milliarder kroner (10,0 prosent) og utgjorde 10,9 milliarder kroner pr. 30. november Utlånene til lønnstakere o.l. økte i samme periode med 1,9 milliarder kroner (13,1 prosent) til 16,5 milliarder kroner. Tilsvarende økning i 1976 var henholdsvis 1,1 milliarder (12,1 prosent) og 1,9 milliarder kroner (15,6 prosent).

9 SU 9.2 TABELL 1. FORRETNINGSBANKER. /HENDEHAvEROBLIGASJONER, BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, BANKINNSKOTT PA ANFORDRING OG TID, LAN, ETTER SEKTOR. 30. NOVEMBER 1976 OG MILL. KR FORDRINGER (INKL. BEVILGEDE UTLAN) UT LAN DEBITOR- OG KREDITORSEKTOR IHENDEH.OBLIGASJONER BOKFORT VERDI UTLAN I ALT (INKL. BEVILGEDE) BEVILGEDE KASSEKRE- DITTER OG BYGGELAN DISPONERTE UTLAN I ALT 50/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/ I ALT , , , , , , , ,0 A. OFFENTLIG FORVALTNING 4 487, , , ,0 425,2 524,0 918, ,9 1. STATSFORVALTNINGEN 3 847, ,0 16,2 32,0 8,0 18,4 13,0 27,2 2. TiYGDEFORVALTNINGEN - - 1,3 3,4 0,9 1,2 0,7 3,3 03. KOAMUNEFORVALTNINGEN INKL. KOMMUNEFORETAK. 640,3 53, , ,6 416,3 504,4 905, ,4 B. FINANSINSTITUSJONER 5 847, ,1 762,7 724,2 461,2 436,3 608,5 536,9 04. NORGES BANK POSTGIRO OG POSTSPAREBANKEN FORRETNINGSBANKER - 1,3 16,5 17, ,5 17,1 7. SPAREBANKER ,9 5, ,9 5,0 8. BANKENES SIKRINGSFOND STATSBANKER 2 415, ,9 27,2 11,1-0,1 27,2 11,1 10. PRIVATE KREDITTFORETAK , ,9 47,6 66,2 3,9 19,8 45,9 49,8 11. ANDRE PRIVATEFINANSIERINGS- SELSKAPER ,1 558,9 407,9 358,8 491,0 411,9 12. LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER MV ,3 25,4 16,9 24,6 9,8 16,2 13. SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER ,1 40,5 32,5 33,0 17,2 25,8 C. ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER 888,1 973, , , , , , ,6 14. STATSFORETAK 287,3 324,7 890,7 930,8 755,3 793,0 583,2 659,2 15. PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK 595,1 639, , , , , , ,8 16. PERSONLIGE FORETAK 0,3 4, , , , , , ,1 17. PERSONLIGE NIERINGSDRIVENDE. 5,4 5, , , , , , ,4 18.LØNNSTAKERE O.L , , , , , ,2 20. ANDRE PRIVATE SEKTORER ,2 380,0 301,6 221,1 440,0 291,9 D. UTLANDET 51,6 52,8 122,8 122,6 13,4 10,1 116,9 118, UTENLANDSKE BANKER 0,2 0,2 0, , UTLANDET ELLERS 51,4 52,6 122,7 122,6 13,4 10,1 116,8 118,6 NIRINGSLIVET OG PRIVATPERSONER (SUM SEKTOR 3 OG 14-20) 1 528, , , , , , , ,0 FORDRINGER (FORTS.) GJELD (INKL. DISPONIBLE KREDITTMIDLER) UTLAN (FORTS.) INNSKOTT DEBITOR- OG DISPONIBLE DISPONERTE KASSEKRE- BANKINNSKOTT PA KREDITOR- DITTER OG BYGGELAN KREDITTMIDLER ANFORDRING BANKINNSKOTT PR TID LAN SEKTOR 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/ , , , , , , , , , ,3 I ALT 243,1 315,9 182,1 208,1 601,6 750, , ,6 0,9 0,8 A. 4,8 13,6 3,2 4,8 129,5 171,1 114,2 157,0 0,2 0,2 1. 0,3 1,1 0,6 0,1 26,7 46,9 285,1 308, ,0 301,2 178,3 203,2 445,4 532, , ,9 0,7 0, ,0 249,0 154,2 187, , , , , , ,2 B. - _ - _ , , _ 50,7 89,9-0, ,5 979,7 177,8 75,0 8,3 9, ,6 810, ,8 926,1 1,6 1, ,0 10,3 91,9 157, , ,0 148,3 175,6 366,3 0,5 0,5 9. 2,2 3,4 1,7 16,4 91,7 48, , ,0 3,5 3, ,8 211,8 125,1 147,0 114,6 167,3 830,6 731,8 1,0 6, ,4 15,4 7,5 9,2 84,2 120,0 584,9 892,0 27,7 31, ,6 18,3 19,9 14,7 264,0 285,6 490,2 623,2 14,6 14, , , , , , , , ,8 263,4 204,2 C. 447,8 521,4 307,5 271,6 196,5 405,2 431,6 371,2 3,6 0, , , , , , , , ,3 124,6 81, , ,8 653,0 678,9 744,5 892, , ,7 43,2 44, , ,1 696,9 749,9 609,3 673,1 499,6 643,3 5,8 2, , , , , , , , ,1 72,6 64, ,4 133,0 113,2 88,1 206,9 208,4 851,1 751,2 13,6 11, ,5 6,1 5,9 4, , , , ,4 11,0 13,1 D , , ,0 984,9-4, ,5 6,1 5,9 4,0 153,9 226,6 296,6 311,5 11,0 8, NIERI 'NGSL. OG , , , , , , , ,7 264,1 204,8 PRIVATPERS.

10 SU 9.3x TABELL 2.SPAREBANKER. IHENDEHAVEROBLIGASJONER, BEVILGEDE OG DISPONERTE UTLAN, BANKINNSKOTT PR ANFORDRING OG TID, LAN, ETTER SEKTOR. 30. NOVEMBER 1976 OG MILL. KR FORDRINGER (INKL. BEVILGEDE UTLAN) UTLRN DEBITOR- OG KREDITORSEKTOR IHENDEH.OBLIGASJONER BOKFORT VERDI UTLAN I ALT BEVILGEDE KASSEKRE- (INKL. BEVILGEDE)BITTER OG BYGGELRN DISPONERTE UTLAN I ALT 30/11 30/11 30/11, 30/11 30/11 30/11 30/11 30/ ALT 8 494, , , , , , , ,2 A. OFFENTLIG FORVALTNING , , , ,5 '568,7 535, , ,7 01. STATSFORVALTNINGEN 2 111, ,9 28,1 39,4 3,0 12,7 25,9 37,9 02. TiYGDEFORVALTNINGEN - - 3,3 1,6 2,8 1,0 1,9 1,4 03. KOMMUNEFORVALTNINGEN INKL. KOMMUNEFORETAK 1 283, , , ,5 562,9 522, , ,4 B. FINANSINSTITUSJONER 4 070, ,8 77,4 127,0 34,3 55,4 71,3 118,8 04. NORGES BANK POSTGIRO OG POSTSPAREBANKEN FORRETNINGSBANKER - 1,7 0,5 4, ,5 4,0 7. SPAREBANKER ,2 3, ,2 3,6 8. BANKENES SIKRINGSFOND STATSBANKER 852,6 967, PRIVATE KREDITTFORETAK 3 213, ,2 8,3 7,0 1,8 1,3 8,2 6,7 11. ANDRE PRIVATE FINANSIERINGS- SELSKAPER 4,8 5,0 44,7 90,6 31,4 44,8 38,9 85,0 12., LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER MV ,2-3,9-6,2 13. SKADEFORSIKRINGSSELSKAPER 0,1-19,7 13,6 1,1 5,4 19,5 13,3 C. ANDRE INNENLANDSKE SEKTORER 1 027, , , , , , , ,8 14. STATSFORETAK ,3 527,6 48,2. 22,9 15,7 9,8 46,7 19,5 15. PRIVATE IKKE-PERSONLIGE FORETAK 506,8 580, , , , , , ,7 16. PERSONLIGE FORETAK 1,1 3, , ,1 811,1 898, , ,0 17. PERSONLIGE NÆRINGSDRIVENDE. 2,5 0, , , , , , ,4 18. LØNNSTAKERE O.L , , , , , ,4 20. ANDRE PRIVATE SEKTORER ,5 543,5 242,9 235,2 415,1 455,8 D. UTLANDET.. 0,3 0,3 6,4 6,9 0,2 0,8 6,4 6, UTENLANDSKE BANKER 212. UTLANDET ELLERS 0,3 0,3 6,4 6,9 0,2 0,8 6,4 6,9 NkRINGSLIVET OG PRIVATPERSONER (SUMSEKTOR 3 OG 14-20) 2 311, , , , , , , ,2 FORDRINGER (FORTS.) GJELD (INKL. DISPONIBLE KREDITTMIDLER) UTLAN (FORTS.) INNSKOTT DISPONIBLE DISPONERTE KASSEKRE- BANKINNSKOTT PR DITTER OG BYGGELAN KREDITTNIDLER ANFORDRING DEBITOR- OG KREDITOR- BANKINNSKOTT PA TID LAN SEKTOR 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/11 30/ , , , , , , , ,4 440,2 921,4 I ALT 339,9 359,1 228,8 176,8 850, , , ,9 1,2 1,0 A. 0,8 11,2 2,2 1,5 61,4 80,7 250,3 235,4 0,3-1. 1,4 0,8 1,4 0,2 66,3 81,6 473,5 562,2 0,9 1, ,7 347,1 225,2 175,1 722,8 873, , , ,2 47,2 6,1 8,2 593,4 516,1 595, ,0 389,5 865, ,6 839, _ - 0, , ,8 324,4 7,1 15,4 0,3 0, ,0 157,6 244,8 264,6 2,1 2, ,2 5, ,8 2,1 121,0 498,4 1,1 0,9 9. 1,7 1,0 0,1 0,3 5,6 0,4 18,6 13,0 2,0 3, ,6 39,2 5,8 5,6 1,3 4,7 7,9 45,0 0,3 0, ,9-2,0 7,5 11,9 95,0 154,3 11,4 10, ,9 5,1 0,2 0,3 13,4 15,0 95,4 142,0 6,7 7, , , , , , , , ,8 49,5 54,5 C. 14,2 6,4 1,5 3,4 53,9 143,8 66,1 66, , , , ,7 763,7 825, , ,7 2,6 2, ,6 533,8 323,5 365,1 279,1 291,6 548,6 689,3-0, , ,8 864, ,8 941, , , ,1 0,4 0, , , , , , , , ,3 4,1 7, ,5 147,5 95,4 87,7 76,6 139,9 946, ,5 42,4 43, ,2 0,8 9,7 19,2 131,3 142,7 0,7 D. 6,7 9, ,2 0,8 3,0 10,0 131,3 142,7 0, NIRINGSL. OG O 034, , , , , , , ,1 49,5 54,5 PRIVATPERS.

11 (SU nr. 5, 1978) LØNNSSTATISTIKK FOR FUNKSJONERER VED SELVSTENDIGE STATSFORETAK INNEN INDUSTRIEN PR. 1. SEPTEMBER 1977 Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for funksjonærer ved selvstendige statsforetak i industrien var kr for menn og kr for kvinner. Forskjellen i fortjenesten for menn og kvinner skyldes for en vesentlig del den ulike stillingsstrukturen. De langt fleste kvinnéneer kontorfunksjonærer med kvalifisert men rutinepreget arbeid. Fra 1. september 1976 til 1. september 1977 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for menn med 12,1 prosent og for kvinner med 11,8 prosent. Statistikken gir opplysninger om gjennomsnittlig månedsfortjeneste særskilt for menn og kvinner i ulike stillingsgrupper, aldersgrupper og etter utdanning. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste omfatter den fastsatte kontante månedslønn pr. 1. september samt verdien pr. måned av faste tillegg til lønnen. Oppgavene viste at det ikke var utbetalt provisjon, gratiale, tantieme etc. i de siste 12 måneder for 1. september Overtidsgodtgjøring pr. måned er beregnet særskilt og er ikke tatt med i månedsfortjenesten. Statistikken bygger på oppgaver fra 11 foretak med i alt heltidsansatte og 280 deltidsansatte funksjonærer. Statistikken er utarbeidd særskilt for heltidsansatte og deltidsansatte. Statistikken omfatter ikke foretak som går inn i Statens Sentrale tjenestemannsregister eller foretak som er medlem i Norsk Arbeidsgiverforening. Standardtegn: - Null : Tall kan ikke oppgis Tall for lønn som er satt i parentes er basert på opplysninger for ansatte.

12 SU 1.2 Stillingsgrupper MENN Ansatte med i tellingen Tabell 1. Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte stillingsgrupper Månedsfortjeneste Overtids- 1. september 1977 godtgjøring Kontant Faste pr. måned I alt lønn tillegg Kroner ANSATTE I ALT Tekniske funksjonærer i alt Tekniske direktører, overingeniører Tekniske funksjonærer i ledende stilling Avdelingsingeniører Ingeniører Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling Gruppeledere, avdelingsledere Ingeniører Tekniske funksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid Konstruktører Ingeniører Driftsassistenter, produksjonsplanleggere Tekniske funksjonærer med kvalifisert, men rutinepreget arbeid Driftsassistenter, produksjonsplanleggere Teknikere Arbeidsledere i alt Arbeidsledere i verksmesterstilling Arbeidsledere som direkte leder arbeidet Formenn, arbeidsledere Skiftformenn Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer i ledende stilling Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar Sekretærer Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Kontorister Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Diverse funksjonærer i alt KVINNER ANSATTE I ALT Tekniske funksjonærer i alt Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Kontorister Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid Kontorassistenter

13 SU 1.3x Tabell 2. Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinneri enkelte aldersog stillingsgrupper Stillingsgrupper MENN Ansatte Måneds- Aldersgrupper med i fortjetel- neste lin en i alt år år år år. år år Kroner ANSATTE I ALT , Tekniske funksjonærer i alt Tekniske funksjonærer i ledende stilling (11 725) Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling (9 428) Tekniske funksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid ' Tekniske funksjonærer med kvalifisert, men rutinepreget arbeid Arbeidsledere i alt : (6 809) Arbeidsledere som direkte leder arbeidet : (6 809) Kontorfunksjonærer i alt (4 651) Kontorfunksjonærer i ledende stilling : (12 033) Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar (8 023) Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid : (5 349) (5 549) (5 752) KVINNER ANSATTE I ALT Kontorfunksjonærer i alt Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid (4 496) Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid (5 181) Tabell 3. Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for menn og kvinner i enkelte utdanningsog stillingsgrupper ne s or jenes e verti s- Ansatte l. Utdanningsseptember og stillingsgrupper 1977 godtmed i Kontant Fastegjøring tellingen I alt lønn tillegg pr. måned Kroner MENN Eksamen fra universitet og handelshøyskole Eksamen fra teknisk høgskole Tekniske funksjonærer i ledende stilling Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling _ 106 Tekniske funksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid Eksamen fra flerårig teknisk skole Tekniske funksjonærer i ledende stilling Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling Tekniske funksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid Tekniske funksjonærer med kvalifisert, men rutinepreget arbeid Eksamen fra økonomisk gymnas, studentfag- eller sekretærlinjen ved handelsgymnas eller handelsskole KVINNER Eksamen fra økonomisk gymnas, studentfag- eller sekretærlinjen

14 SU 7.1 (SU nr. 5, 1978) MIDDELLEVETIDEN ETTER DODELIGHETSERFARINGENE Statistisk Sentralbyrås Rye dødelighetstabeller, som er regnet ut på grunnlag av dødeligheten i årene , viser at middellevetiden (det gjennomsnittlige antall gjenstående leveår) er 71,9 år for en nyfødt gutt og 78,1 år for en nyfødt pike. Sammenliknet med tilsvarende tall for toårsperioden har middellevetiden økt med 0,5 Ar både for menn og for kvinner. Sammenliknet med perioden er økingen 0,8 Ar for menn og 1,3 Ar for kvinner. Både for kvinner og menn er middellevetiden for nyfødte nå høyere enn i noen tidligere.periode. Dette skyldes i første rekke nedgangen i dødelighet i første leveår. For kvinner har nedgangen i dødeligheten ført til en jevn øking i middellevetiden for alle aldersgrupper de siste 60 Ar. Tilsvarende har det for menn vært en nedgang i dødeligheten i de fleste aldersgrupper de siste ti Ar. Sammenliknet med perioden er imidlertid det gjennomsnittlige antall gjenstående leveår for menn fortsatt lavere på de fleste alderstrinn. Tabell 1. Middellevetiden (gjennomsnittlig antall gjenstående leveår) på enkelte alderstrinn og endringene siden og B king eller nedgang (-1 i middellevetiden Middellevetid fra Alder fra til til Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0 år 71,85 78,12 0,76 1,29 0,53 0, ,92 74,03 0,41 1,04 0,37 0,49 10 " 63,05 69,12 0,36 1,02 0,33 0,46 15 " 58,16 64,20 0,35 1,03 0,33 0,47 20 " 53,44 59,32 0,36 1,04 0,31 0,50 25 " 48,73 54,42 0,37 1,03 0,30 0,50 30 " 43,98 49,53 0,37 1,04 0,30 0,51 35 " 39,22 44,65 0,33 1,03 0,25 0, ,54 39,81 0,32 1,00 0,23 0,48 45 " 29,94 35,05 0,26 0,96 0,20 0,46 50 " 25,55 30,39 0,23 0,92 0,21 0,43 55 " 21,41 25,92 0,24 0,95 0,22 0,46 60 " 17,55 21,57 0,22 0,93 0,18 0,48 65 " 14,08 17,44 0,22 0,89 0,21 0,49 70 " 11,00 13,57 0,13 0,74 0,18 0,46 Tabell 2. Middellevetiden (gjennomsnittlig antall gjenstående leveår) på enkelte alderstrinn Alder og kjønn Menn år 54,82 55,62 60,98 64,08 69,25 71,11 71,32 71,03 71,09 71,41 71,85 5 II 56,93 56,71 60,72 63,11 67,30 68,40 68,29 67,74 67,51 67,63 67,92 10 " 52,92 52,65 56,27 58,56 62,63 63,65 63,50 62,94 62,69 62,80 63,05 20 " 45,16 44,85 47,73 49,59 53,25 54,11 53,93 53,34 53,08 53,21 53,44 30 " 38,85 38,83 40,39 41,48 44,22 44,81 44,57 43,93 43,61 43,76 43, ,49 31,64 32,40 33,15 35,16 35,54 35,19 34,58 34,22 34,36 34,54 50 " 23,95 24,10 24,41 24,90 26,43 26,60 26,21 25,62 25,32 25,41 25,55 60 " 16,80 16,98 16,97 17,22 18,39 18,52 18,12 17,60 17,33 17,44 17,55 70 " 10,59 10,40 10,63 10,71 11,43 11,60 11,38 11,04 10,87 10,88 11,00 Kvinner 0 Ar 57,70 58,71 63,84 67,55 72,65 74,70 75,57 75,97 76,83 77,68 78,12 5 II 59,04 59,06 62,86 65,88 70,03 71,57 72,17 72,37 72,99 73,60 74,03' 10 " 55,08 54,98 58,35 61,25 65,24 66,72 67,30 67,49 68,10 68,71 69,12 20 " 47,34 47,19 49,85 52,12 55,64 56,96 57,49 57,66 58,28 58,89 59,32 30 " 40,24 40,35 42,14 43,55 46,29 47,31 47,74 47,87 48,49 49,10 49,53 40 " 32,92 32,96 34,00 34,89 36,96 37,79 38,14 38,22 38,81 39,41 39,81 50 " 25,30 25,28 25,87 26,35 27,95 28,57 28,84 28,88 29,47 30,04 30,39 60 " 17,85 17,78 18,16 18,38 19,45 19,93 20,06 20,06 20,64 21,18 21,57 70 " 11,24 11,15 11,40 11,38 12,03 12,30 12,36 12,29 12,83 13,19 13,57

15 SU 7.2 Tabell 3. Dødelighetstabeller Alder Gjennomsnittlig Levende Døde antall gjenstående leveår Dødsfallsrate Promille Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0 Ar Il 1 H 2 H H II H H H H H ,85 78,12 11,83 9, ,71 77,87 0,87 0, ,77 76,92 0,81 0, ,83 75,96 0,73, 0, ,88 75,00 0,65 0, ,92 74,03 0,52 0, ,96 73,05 0,41 0, ,99 72,07 0,33 0, ,01 71,09 0,34 0, ,03 70,-10 0,34 0, ,05 69,12 0,37 0, ,07 68,13 0,37 0, ,10 67,14 0,34 0, ,12 66,16 0,37 0, ,14 65,18 0,42 0, ,16 64,20 0,54 0, ,20 63, 2Š0,80 0, ,24 62,25 1,06 0, ,30 61,28 1,20 0, ,37 60,30 1,31 0, ,44 59,32 1,31 0, ,51 58,34 1,25 0, ,57 57,36 1,09 0, ,63 56,38 1,01 0, ,68 55,40 1,06 0, ,73 54,42 1,06 0, ,78 53,44 1,02 0,38' ,83 52,46 1,12-0, ,88 51,48 1,12 0, ,93 50,501,010, ,98 49,53 1,06 0, ,02 48,55 1,04 0, ,07 47,58 1,14 0, ,12 46,60 1,24 0, ,17 45,63 1,36 0, ,22 44,65 1,56 0, ,28 43,68 1,63 0, ,34 42,70 1,67 0, ,40 41,74 1,81 0, ,47 40,77 1,98 0, ,54 39,81 2,10 1, ,61 38,85 2,23 1, ,68 37,90 2,48 1, ,76 36,95 2,77 1, ,85 36,00 3,021, ,94 35,05 3,36 1, ,04 34,11 3,80 1, ,15 33,17 4,45 2, ,28 32,23 4,85 2, ,41 31,31 5,40 2,74

16 SU 7.3x Tabell 3 (forts.). Diadelighetstabeller Alder' Gjennomsnittlig Levende Diode antall gjenstående leveår Dodsfallsrate Promille Menn. Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 50 år ,55 30,39 6,09 2,95 51 " ,70 29,48 6,64 3,31 52 " ,86 28,58 7,26 3,72 53 " ,03 27,68 8,12 4,18 54 " ,22 26,80 8,85 4,54 55 " ,41 25,92 9,50 4,81 56 " ,61 25,04 10,49 5,20 57 " ,82 24,17 11,54 5,46 58 " ,05 23,30 12,98 5,67 59 " ,29 22,43 14,20 6, " " 83 84" " ,55 21,57 15,85 7, ,82 20,72 17,82 8, ,12 19,89 19,29 9, ,43 19,06 20,95 9, ,75 18,25 22,82 10, ,08 17,44 24,76 11, ,43 16,64 27,23 13, ,79 15,85 30,08 14, ,17 15,08 33,56 16, ,57 14,32 37,22 18, ,00 13,57 40,62 20, ,45 12,84 44,64 22, ,91 12,13 49,27 25, ,40 11,44 53,77 29, ,90 10,77 57,88 33, ,42 10,13 63,11 38, ,95 9,51 68,55 44, ,93 74,43 49, ,07 8,37 82,28 55, ,65 7,83 89,48 63, ,26 7,32 99,09 70, ,89 6,84 108,68 78, ,55 6,38 117,41 88, ,22 5,95 125,53 98, ,90 5,54 134,82 108, ,59 5,16 146,27 121, ,29 4,80 159,99 136, ,01 4,48 173,37 150, ,74 4,18 191,35 163, ,51 3,91 202,31 180, ,27 3,65 220,90 195, ,06 3,42 239,30 211, ,86 3,20 257,87 230, ,68 3,02 274,46 245, ,51 2,83 294,16 260, ,35 2,66 313,24 278, ,19 2,49 335,67 297, ,04 2,33 359,63 314, ,91 2,18 385,65 330, ,80 2,00 407,09 347,63

17 SU 3.1 (SU nr. 5, 1978) FRNMEDSPRAKLIGE ELEVER I GRUNNSKOLEN 1. OKTOBER 1977 Statistisk Sentralbyrå har for forste gang hentet inn særskilte oppgaver over fremmedspråklige elever (innvandrerelever). i grunnskolen. Oppgavene omfatter elever som p.g.a. sin fremmedspråklige bakgrunn fikk stotteundervisning/morsmalundervisning. Foreløpige tall fra denne undersøkelsen viser at det 1. oktober 1977 var 2 83 fremmedspråklige elever i grunnskolen. En fordeling etter morsmål viser at det var flest elever med urdu. I alt 789 eller 28 prosent av de fremmedspråklige elevene hadde dette språket som morsmål. Deretter kom elever med engelsk (medregnet amerikansk) som morsmål med 21 prosent, dansk 7 prosent, spansk 5 prosent og tyrkisk 4 prosent. Opplæring på morsmålet ble gitt til eller 39 prosent av de fremmedspråklige elevene. Innen de hyppigst forekommende sprakgrupper var det elever med urdu som oftest fikk slik opplæring, 78 prosent, fulgt av serbokroatisk med 77 prosent og spansk med 63 prosent. Det var fremmedspråklige elever i alle fylker, men tallet på slike elever varierte mye fra fylke til fylke. Høyest var det i Oslo, som hadde eller 59 prosent av alle fremmedspråklige elever i landet. Dette betyr at om lag 4 prosent av elevene i grunnskolen i Oslo ikke hadde norsk som morsmål. Etter Oslo kom Akershus med 209 og Hordaland med 197 elever. Men sett i forhold til den totale elevmasse i grunnskolen var det relativt flere fremmedspråklige elever i Buskerud, Vest-Agder og Østfold enn i disse to fylkene. Færrest elever hadde Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag med 8 og Troms med 11. Ved A se på fordeling av elevene etter morsmål og fylke, finner vi at hele 94 prosent av elevene med språkene hindi, punjabi og urdu bodde på Østlandet. Oslo alene hadde 80 prosent av alle elever i landet med urdu som morsmål. Elever med engelsk som morsmål var mere jevnt fordelt, og utgjorde den største gruppen i 13 av fylkene. Tabell 1. Fremmedspråklige elever ettet klassetrinn og morsmål. 1. oktober 1977 Morsmål Arabisk Dansk Engelsk Finsk Fransk Gresk Hindi') Islandsk Italiensk Kinesisk Koreansk Nederlandsk Polsk Portugisisk Punjabi Serbokroatisk Slovakisk Spansk Svensk Swahili Tyrkisk Tysk Ungarsk Urdu Vietnamesisk Andre... Klassetrinn Av dette med morsalt malopplæring. Prosent I alt ) Medregnet elever i Oslo med punjabi.

18 SU 3.2x Tabell 2. Fremmedspråklige elever etter morsmål. Fylker. 1. oktober 1977 Elever Mormål med mors- Fylke I alt malopp- Eng- Tyrk- Dansk Hindi Spansk Svensk isktysk Urdu Andre læring. elsk Prosent Østfold Akershus Oslo ) Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard I alt ) Medregnet elever med punjabi.

19 SU 4.1 (SU nr. 5, 1978) HALVPARTEN AV ELEVENE I VIDEREGAENDE SKOLER I 1976 VAR KVINNER Tall fra Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at det var elever ved videregående skoler 1. oktober 1976 mot året før. Flest elever var det ved skoler under lov om videregående opplæring 1) med i alt elever. Fordelingen på andre skoleslag viser at det var elever ved folkehøgskoler, elever ved skoler for helsestell og sosialt arbeid, élever ved fagskoler for landbruket og elever ved videregående skoler ellers. En fordeling på fagfelt viser at elever eller vel 47 prosent var ved utdanninger innen allment fagfelt, elever eller 20 prosent var ved utdanninger innen industri, håndverk og teknikk og elever eller vel 14 prosent var ved utdanninger innen administrasjon og økonomi. Færrest elever var det ved utdanninger innen fagfeltene humaniora og estetikk (3 053 elever) og undervisning (295 elever). For fagfeltet humaniora og estetikk var det imidlertid en sterk økning (35 prosent) fra 1. oktober 1975, mens det for utdanninger innen fagfeltene samferdsel, helsevern og undervisning var nedgang i elevtallet. Kvinnenes andel av elevene i videregående skoler øker fortsatt og utgjorde 50 prosent av elevene 1. oktober 1976 mot 49 prosent året før. De utgjorde over 50 prosent ved alle fagfelt bortsett fra industri, håndverk og teknikk, samferdsel og jordbruk, skogbruk og fiske. Størst var kvinneandelen innenfor helsevern, men her var det likevel en relativ økning i antall menn. Det var størst økning i elevtallet fra 1975 til 1976 ved videregående skoler i Agderfylkene. Mens økningen totalt for landet var 3,6 prosent, var den 11,0 prosent for Vest-Agder og 10,3 prosent for Aust-Agder. Over 60 prosent av åringene bosatt i fylkene Akershus, Hedmark, Aust- og Vest-Agder og Nord-Trøndelag var i utdanning ved videregående skoler 1. oktober Høyest andel hadde Akershus med 63 prosent, mens Troms og Finnmark hadde lavest andel med henholdsvis 50 og 43 prosent. Tilsvarende tall for Oslo kan ikke oppgis da det mangler oppgaver over bosted for elever ved en del av Osloskolene. Dette vil også påvirke tallene for andre fylker noe. Særlig vil tallene for fylkene i Østlandsområdet være litt for lave. Endelige tall vil bli gitt i publikasjonen NOS Utdanningsst atistikk Videregående skoler som vil komme ut i løpet av våren. Tabell 1. Elever ved videregående skoler etter kjønn og utdanningens art. 1. oktober Elever i alt Prosentandel kvinner ) I ALT ,1 49,1 49,9 Allment fagfelt ,5 53,5 54,5 Humaniora og estetikk ,5 64,7 71,6 Undervisning ,8 58,2 60,7 Administrasjon og økonomi ,3 59,8 59,8 Industri, håndverk og teknikk ,7 18,9 17,9 Samferdsel ,0 13,1 12,3 Helsevern ,1 90,2 88,6 Jordbruk, skogbruk og fiske ,1 20,2 21,1 Tjenesteyting og forsvar ,2 72,2 76,0 1) Prosentandelene for 1976 er beregnet på grunnlag av et totalt elevtall på elever. De resterende foreligger ikke fordelt på kjønn. 1) Skoler der flertallet av elevene er i utdanninger som faller inn under lov om videregående opplæring.

20 SU 4.2 Tabell 2. Elever ved videregående skoler etter kjønn, klassetrinn, skoleslag og utdanningens art. 1. oktober 1976 Skoleslag og utdanningens art Prosent- I alt. andel kvinner -Klassetrinn og høyere 157 VIDEREGAENDE SKOLER I ALT , SKOLER UNDER LOV OM VIDEREGAENDE,OPPLERING 1). Allment fagfelt Humaniora og estetikk Undervisning Administrasjon og økonomi Industri, håndverk og teknikk Samferdsel Helsevern Jordbruk, skogbruk og fiske Tjenesteyting og forsvar ,43) , , , , , , , , , FOLKEHØGSKOLER , Allment fagfelt 7 Folkehøgskoleutdanning ,6 403 Samferdsel (kurs for sjøaspiranter) SKOLER FOR HELSESTELL OG SOSIALT ARBEID ,7 Helsevern Sykepleiefag ,0 Tannpleiefag ,0 Barnepleiefag ,0 Vernepleiefag , FAGSKOLER FOR LANDBRUKET ,5 Allment fagfelt (Voksenopplæringskurs) 17 11, Undervisning (Landbruksmaskinistskole, lærerlinje) Administrasjon og økonomi 40 27,5 40 Regnskapsforerkurs 31 32,3 31 Samvirkekurs 9 11,1 9 Industri, håndverk og teknikk 63 7, Ettårig verksted- og maskinkurs Landbruksmaskinistskole, instruktørkurs Jordskiftekurs ved landbruksskole 24 20,8-24 Jordbruk og skogbruk , Jordbruksfag , Gartneri- og hagebruksfag , Skogbruksfag 328 3, VIDEREGÅENDE SKOLER ELLERS 2) , Allment fagfelt 74 60, Humaniora og estetikk , Undervisning , Administrasjon og økonomi , Industri, håndverk og teknikk , Samferdsel , Tjenesteyting og forsvar , ) Omfatter skoler der flertallet av elevene er i utdanninger som faller inn under lov om videregående opplæring. 2) Omfatter blant annet etatskoler, bedriftsøkonomiske skoler og markedsføringsskoler, musikkonservatorier, meieriskoler, befalsskoler, skoler for transport og kommunikasjon og skoler for sivile tryggingsfag. 3) Prosentandelen for skoler under lov om videregående opplæring er beregnet ut fra et totaltall for denne skolegruppe på elever. De øvrige foreligger ikke fordelt på kjønn. 17

21 SU 4.3x Tabell 3. Elever ved videregående skoler etter skoleslag og skolefylke. 1. oktober 1976 Skoler under lov Skolefylke I alt om videregående opplæring Folkehogskoler Skoler for helsestell og sosialt arbeid Fagskoler for landbruket Videregående skoler ellers I ALT PROSENT 100,0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ' ) , , , , , ) En del elevoppgaver mangler. Tabell 4. Elever ved videregående skoler etter alder og bostedsfylke. Absolutte tall og prosent av registrert årskull. 1. oktober 1976 Bostedsfylke I alt Alder T8 år T år Uoppunder år år og over gitt I ALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms.... Finnmark Utlandet Uoppgitt rosentvis anse av re.. årskull år år år 58,6 9,0 1,3-62,9 9,6 1,6-61,2 12,0 1,0-59,9 11,1 1,2-55,4 9,0 1,3-57,9 10,7 1,6-55,0 8,9 0,9-62,4 10,2 1,2 62,6 10,1 1,1-58,2 8,7 1,4-58,3 10,2 1,4 59,5 11,2 1,2-55,3 12,0 1,6-57,6 10,8 1,6-61,1 13,7 1,8-52,2 10,4 1,5-49,7 10,0 2,4-43,4 8,3 1, ' 1 1) Omfatter elever ved en del av Osloskolene som ikke er fordelt på bostedsfylke. *

22 SU 6.1 (SU nr. 5, 1978) UTDANNINGEN TIL PERSONER 16 AR OG OVER I 1975 Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at utdanningsnivået til den voksne befolkningen som økte forholdsvis mye i 1960-årene, har fortsatt å øke i omtrent samme tempo i første halvpart av 1970-årene. Befolkningen på 16 år og over hadde i 1975 i gjennomsnitt 9,2 års skolegang bak seg, mens tilsvarende gjennomsnittstall var 8,3 år for 1960 og 8,9 år for I alt 64 prosent av befolkningen på 16 år og over hadde i 1975 utdanning på ungdomsskolenivå (7-9 års utdanningsvarighet), 27 prosent hadde utdanning på gymnasnivå (10-12 års utdanningsvarighet), mens 9 prosent hadde fullført utdanning på universitets- og høgskolenivå (13 år og over i samlet utdanningsvarighet). I 1950 fordelte befolkningen seg slik etter nivået for høyeste fullførte utdanning: Ungdomsskolenivå 84 prosent, gymnasnivå 13 prosent og universitets- og høgskolenivå 3 prosent. Statistikken viser videre at kvinner i alminnelighet avslutter skolegangen på et lavere trinn i tudanningssystemet enn menn. Andelen av kvinnene med utdanning høyst på ungdomsskolenivå.lå i 1975 ca. 10 prosentenheter over den tilsvarende andel for menn. Blant personer med videregående utdanning var det en overvekt av menn, og denne overvekt tiltok med lengden av utdanningen. Fullstendig universitetsutdanning hadde 3,4 prosent av mennene mot bare 0,4 prosent av kvinnene. Utdanningsopplysningene som statistikken bygger på, er dels samlet inn til folketellingen i 1970 og dels til Byråets årlige statistikk over avsluttet utdanning for perioden På denne måten har det vært mulig A framskaffe tall for 1975 over befolkningens utdanning, tall som en tidligere bare fikk i tilknytning til de 10-årige folketellingene. Detaljerte resultater av undersøkelsen vil bli publisert i NOS-publikasjonen "Utdanningen til personer 16 år og over 1. oktober 1975", som vil komme ut i løpet av våren. Tabell 1. Personer 16 år og over etter kjønn og høyeste fullførte utdanning Høyest fullførte utdanning (nivå) Personer Prosent 1). I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I ALT ,0 100,0 100,0 Utdanning på ungdomsskolenivå ,8 58,5 68,8 7 år ,6 31,9 37,2 8 " ,1 6,9 9,1 9 II ,1 19,7 22,5 Utdanning på gymnasnivå ,5 30,3 24,9 10 år ,0 16,8 17, år ,5 13,5 7,6 Utdanning på universitetsog høgskolenivå ,7 11,2 6, år ,3 5,9 4, " ,5 1,9 1,1 17 år og over ,9 3,4 0,4 Uoppgitt eller ingen fullfort utdanning ) Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning.

23 SU 6.2x Tabell 2. Personer 16 år og over etter høyeste fullførte utdanning og alder Personer. Universi- Uoppgitt Alder pr. eller Ungdoms- Gymnas- tets- og 31/ I alt ingen I alt skolenivå nivå høgskole- fullført nivå utdanning P ro sent1) ALT ,0 63,8 27,5 8, år ,0 59,4 40,5' " ,0 39,7 49,31 11, " ,0 45,4 37,7 16, " ,0 53,6 31,0 15, " ,0 64,9 25,4 9, " ,0 73,3 20,1 6, " ,0 79,5 16,3 4,2 70 år og over ,0 82,5 13,4 4,1 1) Se note til tabell 1. Universi- Ungdoms- Gymnas- tets- og skolenivå nivå høgskolenivå Tabell 3. Personer 16 år og over etter høyeste fullførte utdanning. Fylke Personer Prosent 1) Universi- Uoppgitt Universieller Fylke Ungdoms- Gymnas- tets- og 2,, Ungdoms- Gymnas- tets- og I alt ingen skolenivå nivå høgskole- / " I ' skolenivå nivå høgskolefullført nivå. nivå utdanning I ALT ,0 63,8-27,5 8,7 Østfold ,0 68,6 24,8 6,6 Akershus ,0 51,3 33,5 15,1 Oslo ,0 51,8 33,8 14,4 Hedmark ,0 71,7 22,4 5,9 Oppland ,0 71,0 23,0 6,0 Buskerud ,0 66,4 26,2 7,4 Vestfold ,0 62,1 30,4 7,6 Telemark ,0 67,5 25,9. 6,6 Aust-Agder ,0 63,3 29,5 7,2 Vest-Agder ,0 61,5 30,1 8,4 Rogaland ,0 64,1 28,4 7,5 Hordaland ,0 62,2 28,7 Sogn og Fjordane ,0 69,7 24,3 6;0 More og Romsdal ,0 67,7 25,9 6,4 Sør-Trøndelag ,0 65,5 26,0 8,5 Nord-Trøndelag ,0 71,0 23,2 5,8 Nordland ,0 71,9 22,4 5,7 Troms ,0 70,7 22,5 6,8 Finnmark ,0 71,8 22,3 5,9 1) Se note til tabell 1.

24 SU 8x TILLEGG TIL DE INTERNASJONALE MANEDSTABELLER I STATISTISK MANEDSHEFTE NR. 12, 1977 Tallene er mottatt i tiden 23/1-27/1 - og er foreløpige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. Danmark (tabell 82) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel Kol. D.a Des (7 125) b. Utførsel " D.b Des (5 638) Engrosprisindeks " G Des. 194 (192) Konsumprisindeks " H Des. 201 (201) Storbritannia (tabell 84) Verdi av utenrikshandelen a. Innførsel " E.a Des (2 747) b. Utførsel " E.b Des (2 698) Volum av utenrikshandelen ii a. Innførsel II b. Utførsel F.a 4. kvartal 140 (140) F.b 4. kvartal 153 (157) Bytteforhold G Des. 85 (85) Reuter's råvareindeks, uketall 16/1-20/1 253 (254) Engrosprisindeks J Des. 273 (272) Belgia (tabell 87) Arbeidsløyse A Nov. 292,7 (272,6) Produksjonsindeks, industri B Okt (1 18) Verdi av utenrikshandelen b. Utførsel " D.b Okt ( ) Engrosprisindeks " F Okt. 148 (149) Sambandsstatene (tabell 88) Moody's råvareindeks, uketall 16/1-20/1 219 (218)

25 PUBLIKASJONER UNDER UTSENDING FRA STATISTISK SENTRALBYRA 1 JANUAR 1978 I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Statistisk fylkeshefte 1977 Nord-Trøndelag Sidetall 213 Pris kr 13,00 Samferdselsstatistikk 1976 Sidetall 251 Pris kr 15,00 Utdanningsstatistikk Vaksenopplæring Sidetall 99 Pris kr 13,00 Skattestatistikk Inntektsåret 1975 Sidetall 141 Pris kr 13,00 Lønnsstatistikk for kommunale arbeidstakere pr. 1. oktober 1976 Sidetall 77 Pris kr 11,00 Strukturtall for kommunenes økonomi 1975 Sidetall 143 'Pris kr 13,00 Sosial hjemmehjelp 1976 Sidetall 33 Pris kr 9,00 Stortingsvalget 1977 Sidetall 153 Pris kr 13,00 Statistisk fylkeshefte 1977 Sør-Trøndelag Sidetall 213 Pils kr 13,00 Laks- og sjoaurefiske 1976 Sidetall 57 Pris kr 11,00 Byggearealstatistikk 1976 Sidetall 85 Pris kr 11,00 I serien Statistiske analyser (SA): Sosialt utsyn 1977 Sidetall 215 Pris kr 15,00 (SA nr. 31) I serien Samfunnsøkonomiske studier (SOS): Inntekt og forbruk for funksjonshemma Sidetall 170 Pris kr 13,00 (SOS nr. 32) FASTE PUBLIKASJONER FRA STATISTISK SENTRALBYRA Statistisk månedshefte. Pris: Arsabonnement kr 40,00 Pr. hefte 5,00 Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Pris: Arsabonnement kr 50,00 Pr. hefte H 5,00 Statistisk ukehefte. Pris: Arsabonnement kr 60,00 Pr. hefte 3,00 Kvartalshefte for private og offentlige banker. Pris: Arsabonnement kr 18,00 Pr. hefte It 11,00

26