Planlegging av grønnstruktur i mindre byer og tettsteder. Om grønnstrukturens betydning og tilbakeblikk på tre eksempler
|
|
- Elsa Hilde Ingvaldsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Levende grønne steder Hvordan legge til rette for et godt liv i by og bygd? Lillehammer november Planlegging av grønnstruktur i mindre byer og tettsteder. Om grønnstrukturens betydning og tilbakeblikk på tre eksempler Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thoren Institutt for landskapsarkitektur Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
2 Nasjonal forventning å sikre grønnstrukturen «Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv.» s
3 Nasjonale føringer Handlingsplan friluftsliv 2018 Klima- og miljødepartementet - Oppfordre kommuner til å fastsette langsiktige utbyggingsgrenser mot markaområder og friluftsområder i kommunale arealplaner ved å bruke hensynssoner eller arealformålet grønnstruktur. - Vurdere å legge inn indikatorer i folkehelseprofilene om andel av innbyggerne som bor mer enn 500 meter unna sammenhengende turveinett/allment tilgjengelige grøntområder. Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet Klimaog miljødepartementet - Ved planlegging er det faglige holdepunkter for å legge til rette for at det er mindre enn 500 meter fra den enkelte bolig til nærmeste allment tilgjengelige grøntområde/friområde eller sammenhengende sti-/turveinett. - Regjeringen vil oppfordre alle kommuner til å utarbeide grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder. Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
4 Norske kommuner satser likevel ikke på grønnstrukturplaner ifølge nasjonal kartlegging av tilrettelegging for nærtur 90,0 80,0 81,3 70,0 60,0 % 50,0 40,0 43,4 30,0 20,0 10,0 9,3 0,0 KIF-plan Grønnstrukturplan Andre planer Thorén, K.H, Nordh, H. og Holth, A. L. (2018) Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for NÆRTUR. Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet. NMBU. 4
5 Hva mener vi med grønnstruktur/ blågrønn struktur? «Grønnstrukturen er en overordnet struktur på linje med transportsystem og bebyggelsesstruktur. Grønnstrukturen er veven av store og små naturpregede områder i byen og tettstedet.» DN-Håndbok «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder» 5
6 Den flerfunksjonelle blågrønne strukturen Sosiale verdier og funksjoner: Helse og livskvalitet, lek, estetikk, pedagogisk Biologiske verdier og funksjoner: Habitat, biodiversitet OSV Tekniske funksjoner: Resirkulering, lokalklimahensyn, overflatevann etc. Økonomiske verdier Eiendomsverdi Konkurransefortrinn for byer 6
7 Grønnstrukturen, en viktig arena for det urbane friluftslivet 7
8 Hvor går de på tur? Hvor foretrekker de å gå? Eksempel fra Moss Hvor går de? Hvor foretrekker de å gå? Langs gater og veger I naturen Begge deler
9 Hvorfor tur i nærmiljøet? Nordmenns viktigste arena for fysisk aktivitet Breivik og Rafoss (2017) «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet» Nordmenns viktigste arena for friluftsliv; korte spaserturer SSBs levekårsundersøkelse (2017) En arena for alle Nordh et al (2018) Er fritt tilgjengelig og utjevner sosialt betingete helseforskjeller Breivik og Rafoss (2018) Er dermed en sentral arena i det generelle folkehelsearbeidet Bergem et al (2010), Bergem et al (2018). Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
10 Lek og opphold i naturomgivelser 10
11 Bedre mental helse i grønne boligområder i Oslo Sammenheng mellom vegetasjonsdekket og selvrapportert «mental disorder» Helsedata fra HUBRO og «grønn» Informasjon, dvs. Vegetasjonsdekket fra satellittdata. Korrigert for sosioøkonomiske faktorer Ihlebekk et al «The association between urban green space and health in Oslo, Norway Scandinavian Journal of Public Health,
12 Grønnstruktur og planlegging. Historisk en debatt om byutvidelser versus fortetting Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
13 Eksemplet Hønefoss. Basert på studien «Grønnstruktur i kommunal arealplanlegging. Utviklingen av et fagfelt med et eksempel fra Hønefoss» Thorén I Landskapet vi lever i JLM Arkitekter udatert Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
14 Tettstedsutvikling ute befolkningsvekst Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
15 Hønefoss første reguleringsplan med friområder inntegnet Kjøpstad 1852 Første reguleringsplan 1856 (rutenettplan uten hensyn til terreng og naturelementer f.eks. elva) Bekymring for byspredning allerede da- (et kostnadsspørsmål) Grønne områder ikke noe tema Naturen mer en hindring for utbygging Men ble innpasset sammen med sentral institusjoner som Kirken og kirkegården 1862 Hønefoss hjelpefengsel 1862 Middelskolen 1886 LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
16 LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
17 Hønefoss andre reguleringsplan fra 1897 med friområder inntegnet Industriutbygging rundt fossen og oppgangstid Behov for flere boliger, NB doblet folketall fra 1855 til 1900 fra 830 til 1979 Rutenett planen videreføres: «uten tilstrekkelig hensyn til til høider, dalsænkinger og bratte elveskrænter» Hønefoss kommune 1915 Tettstedsgrensen blir noe utvidet Noen nye grønne områder blir innpasset: Langs elvekorridoren St. Hanshaugen planlagt uten bebyggelse Livbanen Nordre park, byens første offentlige park nordsiden av fossen Søndre park noe senere og vises ikke 17
18 LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18
19 Sverre Pedersen og Hønefoss, fra 1930-talle og utover Behov for ytterligere byutvidelser, samt å «møte den enorme biltrafikken fra Oslo hit i sommerdagene» Bebyggelsesplanleggingen blir mer detaljert En viss sonedeling, inkludert plass for grønne områder Hagebyen som ideal Kvartalsstruktur og storgårdskvartaler Innpassing av lekeplasser Innpassing av idrettsanlegg Landskapet som positiv ressurs 19
20 Landskapet, de grønne områdene, sol, lys og luft får gjennomslag Hagebyen som forbilde «Kravene om sol og lys er det som skal prege en moderne byplan og det må være avstand mellom bygningene» (Pedersenarkivet Fremtiden 1937 LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20
21 Den overordnete grønnstrukturen i Pedersens planer Den offentlige grønnstrukturen blir i større grad et plantema Pedersen introduserte forhager og paradegater med doble trerekker Samt park på Petersøya Idrettsarealer i Schjongslunden Videreførte/ introduserte naturarealer, f.eks. st. Hanshaugen og levekorridorene Tydelig interesse for å sikre en sammenhengende grønnstruktur LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21
22 Kommunesammenslåing og generalplanlegging Ringerike besto opprinnelig av: Hole, Tyristrand, Hønefoss, Norderhov og Ådal. En mindre del av Flå kommune. Hole trakk seg ut av storkommunen fra 1. januar
23 Offentlig grønne områder i generalplanen Offentlig grønne områder ikke viktig verbalt i planen Nevner kun hierarkiet av friluftsformål (nærområder, dagstur, hytte-/naturområder) Plankartet for Hønefoss sentralområde viser langt mer enn det som fremkom i teksten Vedtekt til 69,3 i PBL (1965) om felles utearealer bidro til enda mer grønt Parksystemtankegangen også tydelig («Friarealer bør binde sammen.» Generalplan 1971, utsnitt sentralområdet LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23
24 24
25 Grønnstrukturplanlegging i Hønefoss i dag Grønn plakat 2000 Basert på sammenstilling av temakart som avdekker grønnstrukturens verdier og funksjoner Ikke en plan men en grønn landskapsanalyse Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25
26 Grønn plakat Hønefoss Masterkurset i landskapsarkitektur LAA 340 Blågrønne strukturer i urbane områder Verdivurdering Oppsummert i Grønn plakat Nedbørfeltbaserte vurderinger Systematisert kunnskapsinnhenting Kilder: Gruppene 2, 3, 6 og 9 26
27 Grønnstrukturplanlegging i Sola og Ski erfaringer fra forskningsprosjektet SUSPLAN Sammenlignende casestudie fra Sola og Ski. Hvilke argumenter påvirket utviklingen av grønnstrukturen? SKI SOLA 27
28 Føringer i regionale planer hadde stor betydning Regional plan for areal og transport. Oslo og Akershus 2015 Regional plan for Jæren Rogaland fylkeskommune Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28
29 Grønnstrukturplan Ski Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29
30 Ski. Kommuneplanen fra Ski as a compact regional town - Keep the border around developed areas, - Safeguard culturally valuable landscapes and farmland - Green fingers within the town, mainly for recreation - Knowledge foundation to explain green infrastructure's significance is missing. - Blue- green infrastructure in built up areas largely implemented in detailed levels Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30 plans.
31 Grønnstrukturplanlegging I Sola Vekst I utpekte sentra Kjerneområder for landbruk og regional grønnstruktur fremgår Lignende ideer gjentatt på detaljnivå Grønnstrukturen beskrevet som et nettverk av naturområder og rekreasjonsområder og parker, Friluftsliv er hovedmotivet Flerfunksjonalitet nevnes, hovedsakelig habitater og kystlandskap Svak kunnskapsbase for grønnstrukturtemaet Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31
32 Hvilke temaer har vært viktige og for hvem? Aktører Ski Sola Grønnstruktur utenfor tettstedene Grønnstruktur i tettstedet Grønnstruktur utenfor tettstedene Grønnstruktur i tettstedet Vern Tydelig grense Vern Grense Nasjonale Regionale Lokale naturvern Andre lokale Innbyggerne I stor grad Til en viss grad Engasjerer seg ikke Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32
33 Grønnstrukturplanlegging. Oppsummering fra tre mindre byer Står svakt Stort sett handler det om grensen mellom by og land og fortetting Grønnstruktur i mindre grad behandlet som plantema innenfor tettstedene Kunnskskapsgrunnlaget svakt med fokus på eksisterende offentlige arealer og rekeasjon Levende grønne steder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33
34 Det er viktig å begynne nå mens mulighetene er der Oslo begynte i 1929 Parksystemtankegangen blir introdusert -Enkeltområder skulle tvinges sammen i det Hals kalte et sammenhengende parksystem -Parksystemet nevnes som et av hovedelementene i planen -Grønne områder integrert i byplanen -Alle typer grønne områder inngikk Fra Hals, H Fra Christiania til Stor-Oslo vedtatt
35 Litteratur Bergem, R., Hanche-Olsen, M., Ouff, S. M., Aarflot, U., Helgesen, M. K., Vestby, G.-M. (2010) Part-narskap for folkehelse og Helse i plan. Sluttrapport. Møreforsking Volda rapport nr. 7. ISBN/ISSN: Bergem R, Dahl S. L., Olsen G.M., Synnevåg S. (2018) Nærmiljø og lokalsamfunn for folkehelsa. Delrapport 2 frå evalueringa av satsinga Kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse. Rapport nr. 87/2018 Høgskulen i Volda Breivik, G og Rafoss K. (2012) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet en oppdatering og revisjon. NIH og Høgskolen i Finnmark Breivik, G. & Rafoss, K. (2017). Fysisk aktivitet: omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Hentet fra: Holth, A..L (2018) Fylkeskommunal planlegging og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet : en nasjonal kartleggingsstudie. Masteroppgave i Folkehelsevitenskap. LANDSAM NMBU Ihlebekk et al «The association between urban green space and health in Oslo, Norway Scandinavian Journal of Public Health, 1 8 Nordh, H., Vistad, O.l., Skår, M., Wold, L. C. & Bærum, K. M. (2017). Walking as urban outdoor recreation: Public Health for everyone. Journal of Outdoor Recreation and Tourism, 20: Ouff, Saglie I. og Thorén KH. (2016) Green infrastructure in growing station towns. Two case studies from Norway Proceedings Fabos Conference Budapest SSBs levekårsundersøkelse (2017) Statistisk sentralbyrå. (2017b). Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen. Tilgjengelig fra: Thorèn, K. H., Skjeggedal, T. & Vistad, O. L. (2016). Kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. Om spillemidlenes betydning for å etablere turveier og turstier i nærmiljøet (NINA kortrapport: 26). Thorén, K.H, Nordh, H. og Holth, A. L. (2018) Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for NÆRTUR. Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet. NMBU. 35
Kommunal planlegging og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet. Resultater fra en nasjonal kartlegging
Folkehelsekonferansen Bergen 16 17 Oktober 2018 Kommunal planlegging og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet. Resultater fra en nasjonal kartlegging Professor Kine H. Thorén Institutt for landskapsarkitektur
DetaljerGrønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging
Folkehelsekonferansen 2015 DET NÆRE FRILUFTSLIVET Grønn by sunt folk: Forebygging av sosiale helseforskjeller gjennom fysisk planlegging Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt
DetaljerFortetting og grønnstruktur hva og hvordan?
Byens økologi leveområder for mennesker og naturmangfold FAGUS 27.10. 2010 Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan? Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.
DetaljerKommunal planlegging og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet. Resultater fra en nasjonal kartlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nettverkssamling 4. -5 DESEMBER 2018 Kommunal planlegging og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet. Resultater fra en nasjonal kartlegging Professor Kine
DetaljerSpillemidler. Virkemiddel friluftsliv i nærmiljøet? Erfaringer fra forskningsrådsprosjektet NÆRTUR.
Kommunal- og moderniserinsgdepartementet Nettverkssamling for regional og lokal planlegging Parallellsesjon C Universell utforming og medvirkning Spillemidler. Virkemiddel friluftsliv i nærmiljøet? Erfaringer
DetaljerGrønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv
Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Grønn by sunt folk Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS 1 Innhold 1. Friluftsliv
DetaljerByutvikling, fortetting og blågrønne verdier
TEKNA 15. 16. oktober, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen En blågrønn fremtid vårt ansvar? Byutvikling og overvannshåndtering Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier Landskapsfaglig, helhetlig
Detaljer«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»
Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune Konferanse om Klimatilpasning i Nordland. Bodø 7. april 2016 «Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Professor i landskapsarkitektur
DetaljerBomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,
DetaljerPlanlegging for nærtur. Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet
Planlegging for nærtur Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i nærmiljøet Innledning Stier og turveier er den suverent viktigste aktivitetsarenaen i landet og har bredest
DetaljerGrønne arealformål i reguleringsplan Hvilke og når?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Grønne arealformål i reguleringsplan Hvilke og når? Herunder om kvalitet og funksjonalitet Liv Kirstine Just-Mortensen, utredningsleder i Planavdelingen, KMD Plan-
DetaljerHvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger?
Fagdag Bad, Park og Idrett: Fornebu; Ny bydel fra A til Å torsdag 5. september 2013 Hvordan sikre arealer til idrett og friluftsliv i fremtidige nye store utbygginger? Kine Halvorsen Thorén, professor
DetaljerHvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?
Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt
DetaljerTre steg til en blågrønn by
Smarte og bærekraftige byer SEVU OG Naturviterne Oslo 7. mars 2019 Tre steg til en blågrønn by Professor em. i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsarkitektur Smarte og bærekaftige
DetaljerGrønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerFRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN. Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian
FRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian Stikkord og dato Temaer Veiledning på nett https://www.miljodirektoratet.no/myn digheter/arealplanlegging/miljohensyn
DetaljerPlanlegging av grønnstrukturen i Oslo - hva kan vi lære av historien?
Levende grønne byer byliv, byrom og bynatur. Oslo 22 23 mai 2017 Planlegging av grønnstrukturen i Oslo - hva kan vi lære av historien? Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thoren Institutt for
DetaljerTilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012
Miljødirektoratet samling for piloter i nærmiljøsatsingen Skien 2013 Tilrettelegging for friluftsliv i Stavanger Fra generalplanen av 1965 til 52 hverdagsturer i 2012 Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef,
DetaljerPLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN
Skadeforebyggende forum KONFERANSE PLANLEGGING FOR ET TRYGGERE SAMFUNN 25 APRIL 2013 PLANLEGGING AV DET GODE LOKALSAMFUNN Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.
Detaljer1) OOF stiftes : Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner
BYMARKER- HVA KAN VI LÆRE FRA OSLO? 1) OOF stiftes : 17.04.36 - Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner 2) Nils Houge geograf - Den sorte strek 1938
DetaljerGrønnstrukturveilederen og klimatilpasning. Erik Stabell Miljødirektoratet, arealplanseksjonen
Grønnstrukturveilederen og klimatilpasning Erik Stabell Miljødirektoratet, arealplanseksjonen Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder Miljødirektoratets veileder M100-2014 Avløser DN-håndbøkene:
DetaljerUrbant friluftsliv i Oslo
Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.
DetaljerNasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre
Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv
DetaljerArealformålet grønnstruktur
Arealformålet grønnstruktur Trond Simensen Nettverkssamling for kommunal planlegging 27. og 28. mai 2013 Park Inn Hotel Gardermoen Airport Disposisjon Hva jeg skal snakke om: Hvordan sikre grønnstruktur
DetaljerMiljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle Tegning: Carolin Grotle Ski sentrum Eidsvoll sentrum Store arealer i byområder brukes til parkering i dag I utenlandsk litteratur er det beregnet
DetaljerBlågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk
Blågrønn faktor verktøy for å sikre kvalitet i uterom 24 april 2014 NAL- NLA Blågrønn faktor refleksjoner og kritisk blikk Professor i landskapsarkitektur Kine H. Thorén ILP- NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerHensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen
Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Eksempler fra masteroppgaver i landskapsarkitektur tilknyttet ExFlood - prosjektet 10.februar 2014 Førsteamanuensis i landskapsarkitektur
DetaljerBAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund. Lillestrøm 6.mai 2014
BAD, PARK OG IDRETT/Friluftsrådenes Landsforbund Lillestrøm 6.mai 2014 Turvei fra A til Å Grøntstrukturplan Stavanger eller kampen om utforming, gjennomføring og videreføring av urban grøntstruktur i Stavanger
DetaljerByplanen - orientering om helhetsplanen. Formannskapet 23. oktober 2018
Byplanen - orientering om helhetsplanen Formannskapet 23. oktober 2018 Hva er en helhetsplan hvorfor lages den? En arbeidsmetodikk - gir et strategisk overblikk og skisserer utviklingspotensialet innenfor
DetaljerNasjonal politikk for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområde. Kvam, Hordaland oktober 2017 Ann Jori Romundstad
Nasjonal politikk for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområde Kvam, Hordaland - 20. oktober 2017 Ann Jori Romundstad Tema presentert av Miljødirektoratet Nasjonal politikk for sikring og tilrettelegging
DetaljerGodt urbant miljø i «framtidens byer»?
Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen
DetaljerMarka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerOppstartsseminar parallelloppdrag «Kristiansand 2041»
TEKNISK Parkvesenet Oppstartsseminar parallelloppdrag «Kristiansand 2041» Grønnstruktur Hva har vi? Tidl. kommuneplaner med bestemmelser Grønnstrukturplanen Jordvern Naturmangfold Sjøørretbekker Sikringsprosjekt
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerHVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
DetaljerVåler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring
Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017
DetaljerStier og arealplanlegging
Stier og arealplanlegging Seniorrådgiver Kristin Nordli, Planavdelingen, Kommunal- og arealseksjonen Oppdal, 1.-2. desember 2015 3 Plan- og bygningsloven plannivåene Nasjonale forventninger (2015) Statlige
DetaljerNasjonal politikk for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområde. Rogaland 18. og 19. oktober Heidi G. Betten
Nasjonal politikk for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområde Rogaland 18. og 19. oktober 2017 - Heidi G. Betten Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet Etablert
DetaljerGUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER
Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.
DetaljerHvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011
Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon bidrar
DetaljerKlima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre
DetaljerHensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin
Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging Isabella Kasin 13.02.2014 Transport viktig kilde til luftforurensning mill. personkilometer Persontransport - Utvikling de siste årene Innenlands persontransportarbeid
DetaljerDEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET 11.12.17 Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HVORDAN BIDRAR KPA TIL KVALITET I BERGEN? Mette Svanes Direktør plan- og bygningsetaten
DetaljerNasjonal politikk for vann i bymiljøet
Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune
DetaljerHVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG
HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG 16.10.2014 BYMILJØETATEN V/ GUNHILD BØGSETH Hvem bruker parker, turveier og andre grøntområder, og hvordan? Vaskebakkestranda Hva er en park? En
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerTemaplan for marka og grønnstrukturen workshop Studentenes velferdsting
Temaplan for marka og grønnstrukturen workshop 09.02.16 Studentenes velferdsting 01.10.2015 Friluftsliv, rekreasjon og folkehelse Temaplan for marka og grønnstruktur Vannhusholdning /luftsmiljø/ lokalklima
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerMerknad til kommuneplanens arealdel
Merknad til kommuneplanens arealdel Bergen 22.12.2017 Viser til kommuneplanens arealdel (KPA) som ligger ute til offentlig ettersyn og sender på vegne av Kanalveien 54 AS merknad til planarbeidet. Kanalveien
DetaljerDet gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.
Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen 02.11.2010 Bergen tomteselskap as (BTS) Hvordan vi jobber med reguleringsplaner
DetaljerEn kort presentasjon av veilederen V/Kristin J. Fløystad Landskapsarkitekt - Arendal kommune
1 En kort presentasjon av veilederen V/Kristin J. Fløystad Landskapsarkitekt - Arendal kommune 2 Hjelpemiddel i planleggingen: Klargjør betydningen av grønnstruktur og gir eksempler på verktøy STATUS/juridisk
DetaljerArealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap?
Naturvernforbundet møte 10/10-17 : Arealplanlegging i Bærum vinner eller taper natur og kulturlandskap? Arthur Wøhni kommunaldirektør Samfunn i = 1000 innbyggere 1872 1. verdenskrig fra 6-14.000 Fossum
DetaljerGrøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast
DetaljerOm NÆRTUR-prosjektet: NFR - Folkehelseprogrammet. Odd Inge Vistad, Avd. for naturbruk, Lillehammer
Om NÆRTUR-prosjektet: NFR - Folkehelseprogrammet Odd Inge Vistad, Avd. for naturbruk, Lillehammer NINA Avdeling for naturbruk 1989: Starta som Avd. for friluftslivsforsking «Nytt» som norsk forskingsfelt
DetaljerNatur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd
Natur og folkehelse Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Lister Friluftsråd Interkommunalt samarbeidsorgan Arbeider for styrking av det allmenne friluftslivet gjennom: Sikring av arealer til friluftsformål
DetaljerKan normer sikre folks ønsker og behov? I boliger? På grøntarealer?
Norsk Planmøte 2014 Lillestrøm Kan normer sikre folks ønsker og behov? I boliger? På grøntarealer? Forsker/arkitekt Jon Guttu,, NIBR Professor i landskapsarkitektur Kine H. Thorén, ILP, NMBU Norsk Planmøte
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK. Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder. Plankonferansen Bodø
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plankonferansen Bodø 28.11.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder KMD - Planavdelingen Seniorrådgiver Kristian Hole Fløtre
DetaljerKOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser
KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO 2019-2030 AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER Notat Endringer i planbestemmelser Innledning Kommuneplanens arealdel med plankart og bestemmelser bygger på kommuneplanens
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerDet gode liv ved Mjøsa
Det gode liv ved Mjøsa Sigrid J. Langsjøvold 4.12.2014 Bakgrunn Big Lakes II -prosjektet: videreføre og styrke allerede etablert nettverk Strandsone-seminar i april 2006 konkluderte med at det er behov
DetaljerAndelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip
Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip Bilde: Ku Disposisjon Hva er jordvern? Hvorfor jordvern? Politikk for jordvernet Hvorfor jordvern i by og tettstedsutviklingen? Hvorfor urbant landbruk? Konklusjon
DetaljerStøy og stillhet i fremtidens byer
Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte
DetaljerSynspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene
Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Resultater fra en undersøkelse gjort for FRIFO. Røyrivannet, Østmarka i Akershus Værnes,
DetaljerBARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU
BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU Begrunnelser Demokratibegrunnelser FNs barnekonvensjon: barns rett til deltakelse (grunnleggende demokratisk rettighet) Barns rett
DetaljerHelse i plan - kommunal planlegging og praksis. Eva Falleth, professor i by- og regionplanlegging
Helsefremmende lokalsamfunn - Folkehelsekonferansen 14.10.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Helse i plan - kommunal planlegging og praksis Eva Falleth, professor i by- og regionplanlegging
DetaljerFra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett?
Fra kommuneplan til virkelighet; Hvordan kan vi sikre premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett? Helmer Espeland Rådgiver Kristiansand kommune, Parkvesenet Vi har utvikla nye premisser for offentlige
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet BODØ 14.juni 2017 Nettverkssamling for regional planlegging BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerNasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse
DetaljerInnspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017
Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017 Bergen: 27.12.17 Det vises til kunngjøring for planoppstart av rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune (planen
DetaljerLandskonferanse for stedsutvikling 2007
Landskonferanse for stedsutvikling 2007 Hvordan arbeider vi med universell utforming hos Fylkesmannen i Buskerud? Ved rådgiver Jorunn Skram Trømborg Miljøvernavdelingen Fylkesmannens roller: Være kongens
DetaljerKommuneplan for Modum
Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerBlågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring
Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid
DetaljerSTEDSUTVIKLING I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV HVORDAN IVARETA MILJØBETINGET HELSE OG LIVSKVALITET?
Kommuneoverlegemøte 2013 Hoved Gård. Brekstad TEMA 1: SAMFUNNSMEDISIN / FOLKEHELSE 11. MARS 2013 STEDSUTVIKLING I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV HVORDAN IVARETA MILJØBETINGET HELSE OG LIVSKVALITET? Professor
DetaljerMidt-Agder Friluftsråd. Friluftsliv med etnisk mangfold Hvorfor og hvordan helt enkelt ved Erlend Falkgjerdet
Midt-Agder Friluftsråd Friluftsliv med etnisk mangfold Hvorfor og hvordan helt enkelt ved Erlend Falkgjerdet Et frivillig interkommunalt samarbeid etablert 1939 Eierkommuner: Kristiansand Søgne Songdalen
DetaljerKVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA
KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet
DetaljerModul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012
Modul 5 Friluftsområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introduksjon Kommunal planlegging Fysisk utforming Kommunale handlingsplaner Ressurser Universell
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerUrbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser
Urbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser Hanne Katinka Hofgaard Landskapsarkitekt og rådgiver i Parkvesenet i Kristiansand kommune Kvadraturen -
DetaljerBærekraftig hytteplanlegging
Bærekraftig hytteplanlegging Lise Cathrine Solbakken Nesflaten 6. juni 2019 Antall fritidsboliger øker jevnt 434 809 33 000 Antall fritidsboliger fordelt på fylker. 2018 Oppland Trøndelag Buskerud Hedmark
DetaljerFriluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning
Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet
DetaljerDen grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling
DetaljerLandskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold
Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!
DetaljerNoen utfordringer Sammenslåing av skoler til større enheter (særlig by- og sentrumsnære): flere elever, mer bygningsmasse, redusert uteareal, Deler
Noen utfordringer Sammenslåing av skoler til større enheter (særlig by- og sentrumsnære): flere elever, mer bygningsmasse, redusert uteareal, Deler av barnehagenes uteareal disponeres til parkerings- /trafikkareal
DetaljerRegional plan for areal og transport i Oslo og Akershus
Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter
DetaljerHvilket samfunn skal vi bli?
Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001
DetaljerStudie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for NÆRTUR
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Landskap og Samfunn Institutt for landskapsarkitektur og Institutt for folkehelsevitenskap 2018 ISBN: 978-82-575-1554-6 Fagrapport Studie av
DetaljerHvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø
Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet Komite plan Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: L10 Arkivsaksnr: 2017/2280-1 Saksbehandler: Anne Kari Kristensen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet Komite plan Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Kommunestyret
DetaljerNår nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?
Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen? Om handlingsrom, muligheter og et blikk på årets Attraktiv bynominerte. Erling Dokk Holm, Høgskolen Kristiania. Strategier for byvekst
DetaljerNy stortingsmelding om friluftsliv
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013
DetaljerKommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle
DetaljerKommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål
Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.
Detaljer10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll. 13.30 Eksempel Landskap, Kirsti Vindedal, Riksantikvaren
10.10 Regelverk KU, Jørgen Brun, MD 2 10.40 KU-metode overordnet plan, Lars Syrstad, Rambøll 11.30 Kaffepause 12.00 Kunnskapsinnhenting datagrunnlag, Marie Aaberge, Rambøll Norge AS 12.30 Lunsj 13.30 Eksempel
DetaljerVerdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier. Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap
Verdien av jorda. Jordvern, planlegging og grønne verdier Eva Falleth Professor i by- og regionplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap Gøy på landet og grønt i byen. NAL - kurs 13. mai 2014 Norges miljø-
Detaljer