Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier

Transkript

1 TEKNA oktober, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen En blågrønn fremtid vårt ansvar? Byutvikling og overvannshåndtering Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier Landskapsfaglig, helhetlig tilnærming og behov for samhandling mellom fag og behov for metodisk tilnærming Professor i landskapsarkitektur Kine H. Thorèn, UMB, Institutt for Landskapsplanlegging UMB

2 Innhold 1. Fra greenway til flerfunksjonell blågrønn struktur, et raskt tilbakeblikk og litt om fremtidige utfordringer 2. Blågrønne strukturer og dagens problemer 3. Nedbørfeltbaserte analyser 4. Noen sluttrefleksjoner

3 1. Fra greenway til flerfunksjonell blågrønn struktur

4 Strukturere byer ved hjelp av blått og grønt ikke noe nytt: Haussmann s Paris Ca Howard s hagebyer (1898) 4

5 Olmsted var opptatt av et grønt og flerfunksjonelt system: -Møtested over sosiale grenser -Luftkvalitet (Grønne lunger) -Håndtere overflatevann Emerald Necklace, Boston (1878 -) Central Park Central Park

6 Grønt som overordnet struktur i vår tid: Eksempel Warrington New town nær Manchester fra 1968

7 Hvordan komme fra parksystemtankegangen til et nytt syn på blått og grønt i by? Den flerfunksjonelle grønnstrukturen et svar på dette, introdusert i NAMIT- prosjektet 1987: Hvordan ivareta grønt i by ved fortetting? Grønnstrukturen er overalt Økologiske verdier og funksjoner, habitat, biodiversitet Tekniske funksjoner: Flom overvann, Resirkulering, Lokalklima Sosiale verdier og funksjoner for helse og livskvalitet, lek, estetikk, pedagogisk

8 Betegnelsen blågrønn struktur ikke ny; Planlegging av grønnstruktur: Grønn by: 8

9 Dagens utfordringer; bekkene åpnes og grønne vegetasjonskledde områder bygges ned. Trass i økt interesse for blått og grønt; hvordan forstå systemene i byen samlet, ikke som greenways, men som heldekkende systemer der blått og grønt inngår. Fokus på lukkede elver og bekker Mindre fokus på planløs nedbygging av grønt Oslo: Endringer fra 1994 til Mer grønt Mindre grønt

10 2. Nedbørfeltbaserte analyser

11 Erfaringer basert på masteroppgaver ved ILP Alle oppgavene finnes på: Trondheim, Ranheim: Oddveig Hovdenak (2011) Sjøskogbekken, hele vassdraget Inger Marie Berling (2012) Overvannshåndtering i bratt boligfelt i Sjøskogbekkens nedbørsfelt Oslo Hovinbekken: Katrine Brekke (2013) Bergen: Ingrid Stavset (2013) Testing av Grønn arealfaktor, case Wergeland Sandnes: Katinka Kilian (2011) Storånavassdraget, boligfelt Fredrikstad Veumvassdraget: Eivind Andreas Vadum (2011) tiltak i boliggate Ingeborg Gjone Johansen (2012) Åpne overvannshåndtering, suburbane- rurale omgivelser Caroline Dilling (2012) Overvannshåndtering i urbant miljø

12 Modell for nedbørfeltbasert analyse

13 Eksempel på alt. 1. Identifisere tilgjengelig arealer for blågrønne løsninger i utbygde områder Eivind Andreas Vadum (2011): Overvannshåndtering i Veumdalen, Fredrikstad Problemstillingen var hvordan et lite nedbørsfelt tilknyttet urbant gateløp kan ivareta overvann? Steg 1: Identifisere skader og flomhendelser, risikoområder kan i dag også GIS - simuleres Steg 2: Identifisere nedbørfeltet Kilde: Fredrikstad kommune 2011

14 Steg 3: Analysetema A. Områder egnet for infiltrasjon; Grunnforhold og infiltrasjonsmuligheter Kilder: Thoresen, M. K. (1991). Kvartærgeologisk kart over Norge: tema: jordarter. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. 64 s. Tøndel, T. (2007). Veumdalen: Tiltaksplan vann og avløp. Norconsult. 40 s.

15 Steg 3 A og B: Identifisere grønnstruktur, i hovedsak det grønne arealdekket Kilde: Egne kartstudier og Wergeland Krog, O. M. (1997). Biologisk mangfold: Kartlegging av nøkkelbiotoper, tiltak for bevaring av artsmangfoldet. 79 s.

16 Steg 3. A. Identifisere avrenningskoeffisient og problemområdet Kilde: Marsh, W. M. (2005). Landscape planning: environmental applications. Hoboken, N.J.: Wiley. XV, 458 s. Problemområdet

17

18

19

20

21 Prinsipper for håndtering av vannet Vann fra område 1 og 3 tilføres område 2 Vann fra område 2 ledes til område 4 med fordrøyning i en fordrøyningsdam og derfra til Veumbekken Vann fra område 5 føres til fordrøyningsdam og derfra til veumbekken

22

23 Eksempel på utforming øvre fordrøyningsdam

24 Fra øvre fordrøyningsdam

25 Eks. på analyse alt. 2: Identifisere områder egnet for ny bebyggelse og områder egnet for blågrønne løsninger. Mulige tiltak i hele Sjøskogbekkens nedbørfelt Område 1) Nytt byggefelt Område 2) Jordbrukslandskap Område 3) Eksisterende grøntområde Område 4) Eksisterende boligfelt Område 5) Dalsøkk med god plass rundt bekken Område 6) Boligfelt Ranheim Område 7) Barnehage og eldrebolig Område 8) Bekkens utløp Kilde: Hovednak 2011 Kilde: Berling 2012

26 Steg 3 A. i modellen: Områder av betydning for infiltrasjon: Berggrunn Løsmasser Terreng: Infiltrasjon avtar med økende helling Mays (2001) Vurdering: Grønnstein forvitrer / vann kan infiltreres Vurdering: Løsmassene egnet, men mektighetene ikke store nok. Vurdering: Flate områder er egnet, skrånende områder egnet for lettere tiltak. Områder brattere enn 1 : 5 er uegnet

27 Arealdekkets betydning. NB lite kunnskap om hva ulike vegetasjonstyper betyr Kilde: Florgård og Palm 1981 i Kilian 2011

28 Beregning av avrenningskoeffisient krever sammensatt informasjon Avrenningskoeffisienten varierer i litteraturen

29 Steg 3 A. i modellen: Områder av betydning for infiltrasjon, oppsummert Egnethet for infiltrasjon/ 0vervannshåndtering Prioriterte områder for infiltrasjon/ overvann

30 Steg 3 B i modellen: Områder av betydning for uteopphold, lek, rekreasjon etc. Steg 3 D. i modellen: Områder egnet for bebyggelse:

31 Steg 4 Alt. 2. i modellen: Identifisere områder egnet for ny bebyggelse og områder egnet for blågrønne løsninger.

32 I detaljplanen- nødevdnig å kjenne til dimesjonerende vannmengder. Den rasjonelle formelen et kommunikasjonsredskap mellom landskapsarkitekten og ingeniøren Kilian (2011)

33 3. Noen sluttrefleksjoner

34 Hvordan komme fra parksystem til blågrønn infrastruktur? -I analysesituasjonen, Grønn plakat basert på nedbørfeltanalyser en videreutvikling -I plansituasjonen, når mange av de viktige arealene finnes på privat grunn, hvordan takle det? -hvordan bruke de nye planredskapene grønnstruktur og hensynssoner? -Nye metoder viktige, for eksempel Grønne arealfaktorer, men ivaretar ikke verken flerfunksjonalitet eller systemtenkingen ( se masteroppgave Stavset 2013) -Kunnskap mangler både om grunnforhold og arealdekket, for eksempel vegetasjonens rolle -Tverrfaglighet er helt nødvendig, men hvordan få det til i praksis? -Landskapsarkitektene kan spille en viktig rolle; naturkunnskap, terrengforming, Fra parksystemtilnærming Til flerfunksjonell blågrønn infrastruktur, der blått og grønt er overalt Rolfsen, E. (1950). Generalplan for Oslo : et utkast lagt fram som diskusjonsgrunnlag for de kommunale myndigheter og etater og for andre interesserte. Oslo, Oslo reguleringsvesen. Grønn plakat Sandefjord 34