Planlegging av grønnstrukturen i Oslo - hva kan vi lære av historien?

Transkript

1 Levende grønne byer byliv, byrom og bynatur. Oslo mai 2017 Planlegging av grønnstrukturen i Oslo - hva kan vi lære av historien? Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thoren Institutt for landskapsarkitektur Levende grønne byer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Byens «mellomrom» som nettverk Forbildene for blågrønn struktur - Barokken Wilhelsmhöhe, Paris, park- og boulevardsystem Olmsteds parks- and parkway system, Emarald necklace Ebenezer Howards hagebykonsept ca Konsept for Berlin, Eberstadt, Möhringen & Petersen Oslos park- og turveisystem 1949 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Fra ca tallet; den flerfunksjonelle grønnstrukturen «Grønnstrukturen er en overordnet struktur på linje med transportsystem og bebyggelses. Grønnstrukturen er veven av store og små naturpregede områder i byen og tettstedet.» Økologiske verdier og funksjoner: Habitat, biodiversitet Økonomisk betydning Sosiale verdier og funksjoner: Helse og livskvalitet, lek, estetikk, pedagogikk Teknisk funksjon: Flom, overvann, resirkulering, lokalklima DN-Håndbok «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder» Fra parksystem til blågrønn infrastruktur Blå og grønne strukturer er overalt Basert på landskapsøkologisk tenking og Mc Harg s Design with nature 3

4 Planlegging av grønnstrukturen i Oslo Oversikt over periodene Periode : Offentlige parker introduseres I Oslo Periode : Parksystemtankegangen blir introdusert Periode : Parksystemet videreutvikles Periode : Parksystemet forfaller Periode : Den blågrønne strukturen blir introdusert Forelesningen er basert på Thorén & Jørgensen (Jan 2013) Planning for a green Oslo i Lucarelli and Røe Green Oslo Hardback; ISBN Ashgate Levende grønne byer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Periode 1. Fram til 1916 Industrialisering og urbanisering. Byutvidelser og sterk befolkningsvekst: Ca innbyggere i 1850, ca i Ingen overordnete planer for grønt - Offentlige parker introduseres Oslo byleksikon 5

6 Resultat: Primært enkeltparker Fram til 1857, finansiert av privatpersoner og organisasjoner 5 Kristiania : Grønningen (senere Børsparken I Christiania: Etablert på privat initiativ : Botanisk hage : Den første planen for Slottsparken : Kroghstøtten, offentlig monument ved Akerselva, Christiania : Bygdøy Kongsgård Kongens eiendom - promenadepark : St. Hanshaugen. Den første offentlige parken : Kampen park 1881: Ekebergskråningene : Stensparken 9. Diverse gravlunder i hele perioden 6

7 Viktige påvirkninger og forbilder C.C.L. Hirschfeld: Theorie der Gartenkunst Folkeparktankegangen Englischer Garten, München, 1789 En av verdens største og eldste folkeparker 4 km I følge Hirschfeld er parkene en nødvendighet for byens befolkning og bidrar til: 1) Fornyelse og avbrekk fra sterke inntrykk (REkreasjon fra byens larm) 2) Avbrekk fra byens fristelser (økonomisk og tidsmessig) 3) Et sted hvor ulike klasser kan møtes i fred og fordragelighet 4) Et sted for å dele naturens gleder 7

8 Argumenter for grønt i byen Natur i byen er særlig viktig spesielt i de strøk hvor livet er haardest at leve og hvor glæden er minst. Arkitekt Johannes Henrik Nissen 1908 Teknisk ukeblad i Jensen Livskvalitet og helse, grønt som kompensasjon for dårlige livsbetingelser i en tett befolket by Datidens leger, noen politikere og noen utbyggere - Estetikk: Selskabet for Christiania byes vel - For å utvikle fysisk og mental velvære i befolkningen og for å styrke den offentlige moralen - Som en del av nasjonsbyggingsprosessen og for å fremme byen rykte For kongen FOTO: OSLO BYARKIV 8

9 Periode Parksystemtankegangen blir introdusert -Enkeltområder skulle tvinges sammen i det Hals kalte et sammenhengende parksystem -Parksystemet nevnes som et av hovedelementene i planen -Grønne områder integrert i byplanen -Alle typer grønne områder inngikk Fra Hals, H Fra Christiania til Stor-Oslo vedtatt1934 9

10 «Moderne metoder» ble brukt for å vurdere parkbehovet Folkemengde og bebyggelse Parkarealer og befolkningstetthet i ulike deler av Oslo Mangel på parker og grøntarealer Parkareal per innbygger 10

11 Argumenter for grønt i byen Folkehelse og sosial velferd for alle: Sol, lys, luft og grønt Friluftsliv og idrett Estetikk Torshovdalen i Fra Hals, H Fra Christiania til Stor-Oslo Tryvann stasjon 1938 Byhistorisk samling Oslo byarkiv 11

12 Viktige påvirkninger og forbilder - Parksystemtankegangen Fredric Law Olmsted - Hagebyideene til Ebenezer Howard - Patric Geddes. Den regionale konteksten og tverrfaglige undersøkelser som grunnlag for byplaner 12

13 Viktige hendelser og prosjekter i perioden 1916: Oslo Parkvesen ble etablert Oslos elver, viktig del av det grønne systemet. Marius Røhne Oslos første bygartner, ønsket at byens parker skulle innpasses i et radiært system (Grønne fingre) Akerselva var parkvesenets første prosjekt. Andre viktige prosjekter var Torshovdalen, Frognerparken og utvidelser i Ekebergåsen Debatten om markagrense starter Nils Houge i 1941 Oslomarka som naturpark Akerselva. I flg. Røhne fra rynke til smilehull Byarkivet 13

14 Periode Parksystemet videreutvikles Generalplan for Oslo 1950 Oslo og Aker-kommunene slås sammen i 1948 Hovedfokus var på arealene i Aker Planer for indre by var i tråd med Harald Hals plan fra 1934 Kommunesammenslåingene ga nye muligheter for en ekspansiv utvikling av grønnstrukturen 14

15 Viktige planarbeider i perioden Plan for parksystem En parkplan for Oslo kan ikke strengt følge det gamle kjente skjema med parkstriper og parkringer, den må bygge på landskapets naturlige drag, elver, høyderygger, skogpartier og kanskje i høyere grad på eksisterende åpne arealer. Generalplan for Oslo 1950 s. 62 Oslomarka Et viktig spørsmål i perioden var å forbinde parksystemet i byen med Oslomarka gjennom et turveisystem Gjessing og Johnsen 1949 Detaljerte plan for hver turveilenke

16 Argumenter for grønt i byen Helse og livskvalitet samt sosial rettferdig fordeling av arealgoder = Sikre områder for friluftsliv og fysisk fostring Landskapsestetikk Jordvern og beskyttelse av naturområder Fra Damefallet Byarkivet 16

17 Viktige påvirkninger og forbilder Parksystemet og turveiplanen viderefører - Harald Hals parksystem Delsentra og nabolag forbundet ved hjelp av grønne korridorer - Nb. Funksjonalistiske planidealer kombinert med hagebyideer - Nabolagstankegang bl.a. fra Sverige 17

18 Periode tallet Parksystemet forfaller Folketallet redusert med fra : - Boligmangel og utflytting - Dårlig bomiljø med trafikk og luftforurensing - Målrettet politikk for å tynne ut sentrum Inntektstap for kommunen - Lavere skatteinngang - Endret statlige finansieringsopplegg overfor kommunene Oslo byplankontor 1990 i DN håndbok nr

19 Noen hjertesukk ved Park- og idrettsvesenets 75-årsjubilemum 1991 Bjørg Annie Brenøe «Turveier grønne korridorer s i jubileumsboken 19

20 Fortettingspolitikken blir introdusert Hovedmål: Å satse på befolkningsvekst og å øke boligbyggingen ved å 1) justere markagrensen 2) øke tettheten i sentrumsnære områder og langs trafikknutepunkt 3) til en viss grad bygge i store grønne områder I byggesonen Oslo kommune 1984 Prinsipper for byens utvikling Administrasjonens forslag 20

21 Periode Den blågrønne strukturen blir introdusert Grøntplan for Oslo vedtatt 1993: Førti år etter forrige plan (1949). Hovedmålet å styre utviklingen av den offentlige delen av grønnstrukturen Motvekt mot fortetting Levende grønne byer 21

22 Biologisk mangfold, en nyvinning i planen fra

23 Omfattende grønn planlegging ikke nok Motstanden mot nedbygging av grønne områder økte på 2000-tallet 23

24 Ga støtet til ny grøntplan for Oslo i 2010 Men: Grønnstruktur som arena for ulike grønne verdier og funksjoner forsvinner i overføringen til kommuneplanen. Plan- og bygningsetaten Oslo kommune 2010 Grøntplan for Oslo.. Ikke vedtatt Det er først og fremst rekreasjonshensynene som har fått gjennomslag. Thorén og Saglie 2015 «Hvordan ivaretas hensynet til grønnstruktur og naturmangfold i den kompakte byen?» i Sandkjær Hansen et al (2015) 24

25 Luftkvalitet Landskap ogvisuelle lokalklima Tilbud ogog tilgang påkvaliteter rekreasjonsarealer basert på statistikk og lokalkunnskap Økologiske prinsipper for Oslos grønnplanutkast 2009 Størrelse og avstand Form og arealvariasjon Biotopmangfold og alder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Levende grønne byer 25

26 Et flerfunksjonelt system av Greenways påvirket av Brundtlandkommisjonens rapport 1989 og Stortingsmelding om arealpolitikken fra MD I 1993: Introduserte nasjonal fortettingspolitikk for å redusere CO2-utslippene Den flerfunksjonelle grønnstrukturen New Public management og nyliberalisme Økonomi og konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt Markedsføring av Oslo som the blue and the green and the city in between. Argumentene: De samme som i tidligere perioder Men økt fokus på - bevaring av naturmangfold - håndtering av flom og overvann 26

27 Oppsummering- Hva kan vi lære av mer enn 100 års grønn planlegging? 1. Gjennomslag for det blå og det grønne ved å se på arealene som et system på lik linje med bebyggelsesstruktur, infrastruktur osv. 2. Det flerfunksjonelle perspektivet. Den blågrønne strukturen har mange verdier og funksjoner i en by. 3. Innpassing på en forpliktende måte i kommunens arealplan er en utfordring. 4. Krever stor grad av tverrfaglighet 5. Det er nå det starter i mange mindre byer og tettsteder rundt om i landet. Lær av Oslo. Det har tatt nesten 100 år Plan for grønnstruktur og Byromnettverk?? 27