UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 43/2010 Fra: Espen Ytreberg, instituttleder IMK Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Notat: Espen Ytreberg Langsiktige strategiske satsninger og områder for IMK2020 Dette notatet gir underlagsmateriale til Styrets diskusjon om IMKs strategiske satsninger fram mot Først gjennomgås noen prinsipper som institutttleder ønsker å legge til grunn for arbeidet med planen. Deretter følger en gjennomgang av nåtilstanden, satt sammen med noen mulige strategiske mål og tiltak. I møte ba Styret om å få en nærmere beskrivelse av nåtilstanden på viktige aktivitetsområder for IMK, som utgangspukt for det videre planarbeidet med langsiktig strategi. Dette notatet innarbeider empiri om nåtilstanden, men det er viktig å være oppmerksom på at empirien ikke er fullstendig. Mandatet fra Styret til å sammenstille slik informasjon var relativt generelt formulert. Prosessen med å finne og velge ut informasjon har vært krevende, også på grunn av fravær og sykdom i administrasjonen. Derfor er deler av drøftingene under ikke tilstrekkelig underbygd med empiri, og de har et tilsvarende foreløpig preg. Til slutt i notatet følger en liste over parametre for nåtilstanden som ikke er tatt med i dette notatet. Styret inviteres til å uttale seg om hvilke av dem, og hvilke andre parametre, det er hensiktsmessig å supplere med. Prinsipper for arbeidet med IMKs plan 1) UiOs og HFs planer fram til 2020 er atskillig mer konkrete og aktivt prioriterende når det gjelder strategiske prioriteringer og satsninger enn hva tidligere langtidsplaner har vært. Det virker ikke fruktbart at IMK verken skal dublere disse planene eller legge seg på tvers av dem. Vi bør søke å finne fram til satsninger som springer ut av IMKs egendefinerte behov, og som samtidig rimer med retningen i planene på HF- og UiO-nivå. 2) Det er ønskelig med en plan som er selektiv i den forstand at den identifiserer områder der IMK særlig bør satse for å bli bedre, heller enn å beskrive alt ved IMKs virksomhet som er viktig for oss å holde på med. 3) Det er ønskelig med en plan som prioriterer satsninger der vi kan se for oss konkrete tiltak som kan knyttes til overordnede mål på en effektiv måte. Styret har spilt inn tverrfaglighet og organiasjonsutvikling som to aktuelle områder av virksomheten som bør framheves i en strategisk plan. I arbeidet med dette notatet her det imidlertid vist seg vanskelig å finne fram til hva som særlig må forbedres på disse områdene, og til konkrete tiltak som kan bringe oss framover på lang sikt. Det betyr ikke at IMK-ledelsen er avvisende til disse to områdene i en strategisk sammenheng, og et forsøk er gjort under når det gjelder organisasjon. Faculty of Arts University of Oslo

2 4) Det synes hensiktsmessig å skille mellom den fulle 10-årshorisonten som UiO har lagt seg på, og en 4- årshorisont (de 2 årene som gjenstår for nåværende styre/ledelse, og anslagsvis 2 års ringvirkninger av tiltak de gjennomfører). Overordnede mål kan godt tenkes over den fulle perioden, mens det er vanskeligere og mindre hensiktsmessig for konkrete tiltak innen 4-årsperioden. Det synes riktig at det nåværende styret og instituttledelsen ikke ytterligere binder de som kommer etter, når det gjelder konkrete tiltak. Aktuelle områder, langsiktige strategiske mål og satsninger 1) Internasjonalt gjennomslag for IMKs forskning Generelt må IMK kunne kalles et aktivt publiserende institutt. Det store flertallet av forskerne kvalifiserer seg hvert år til småforskmidler, der kravet er 2,1 publiseringspoeng over en 3-årsperiode. I årene 2008 og 2009 var gjennomsnittet av publiseringspoeng 8,8 per forsker (totalt 167). Høyest var 18 poeng, lavest 0,35. Det er lite som tyder på at IMK-forskerne ikke publiserer nok. Også andelen internasjonal (i hovedsak engelskspråklig) publisering er høy. All tellende publisering IMK: Ant. monografi antologi Artikkel i serie eller periodika ,26 % 22-46,81 % 23-48,94 % ,77 % 23-44,23 % 26-50,00 % Gjennomsnitt publiseringspoeng 8,8 per forsker (totalt 167). Høyest 18, lavest 0,35. Internasjonal publisering: Andelen ikke-nordisk publisering fra IMK: 2007, 45 %, %, ,5 % Men kvantitet er ikke det samme som gjennomslag. IMKs benchmarkinganalyse, lagt fram for Styret i møte , gir et bilde av den vitenskapelige publiseringen i perioden , sammenlignet med tre andre, framstående medievitenskapelige institutter. Her går det fram at IMK-forskerne ikke publiserer internasjonale monografier, og ikke leder prosjekter med internasjonal finansiering, f. eks fra EU. Benchmarkinganalysen konkluderer med at det er en betydelig avstand fra IMK til de helt ledende europeske medieforskningsinstituttene, selv om IMK synes å hevde seg godt i en nasjonal og nordisk sammenheng. Et naturlig mål over å lang tid som 10 år vil være å redusere denne avstanden betydelig. Flere tiltak er satt i verk pr. i dag, med en horisont til og med Det er utnevnt to prioriterte områder som skal ha internasjonal fokus på forskningen og fungere stimulerende for større forskningssøknader. Det vil være viktig å følge disse miljøene opp med forskningsstøtte, med lederopplæring og via løpende samråd med forskningsleder. Det er lyst ut økt forskningstid for forskere som kan vise til gode individueller prosjekter som fører til en monografi. Dette siste tiltaket bør repeteres i den kommende 4-årsperioden. Et langsiktig arbeid er 2

3 satt i gang for å identifisere mulige søkere og søkemuligheter i EU-forskningssystemet. Her er det viktig med en langsiktig kunnskapsoppbygning mellom forskningsleder, forskningskonsulent og aktuelle søkere. 2) Internasjonalt gjennomslag for IMKs utdanning Det har i flere år (minst siden 2006) kommet bekymringsmeldinger om den engelskspråklige varianten av IMKs mastergradstilbud. Det har vært få studenter, de har følt seg isolert fra norske studenter, studentene har opplevd emnetilbudet som lite, tilfeldig og uten sammenheng. Emnetilbudet svarer dessuten dårlig til IMKs nåværende forskningsprofil, slik at to av fem engelske emner kontinuerlig undervises i av midlertidig ansatte. Søknader og opptak IMKs internasjonale master: Fra 2008 til og med 2010 har 315 personer søkt om opptak på Media Studies programmet, hvorav 61 har vært kvalifiserte (19 %). 26 har fått tilbud og 23 har møtt opp. Emner på engelsk per 2010 MEVIT1110 Audiovisual Aesthetics MEVIT3220 Media and Globalisation (20 studiepoeng) JOUR4330 Freedom of expression JOUR4421 Trends in International Journalism (20 studiepoeng) MEVIT4000 Master s thesis seminar MEVIT4130 Mediatized Stories MEVIT4220 Media and Globalisation (20 studiepoeng) MEVIT4300 Media Economics MEVIT4800 Perspectives and methods in media research MEVIT4899 Self Composed Course En internasjonal master i "Nordic Media" ble vedtatt av IMK-styret Det bør være en helt sentral strategisk oppgave å bruke denne masteren til å skaffe bedre internasjonalt gjennomslag for IMKs utdanning. Et sentralt mål for IMK de bør være å tiltrekke seg flere kvalifiserte søkere til den engelske mastergraden i løpet av de neste 5 årene. Nært knyttet til utfordringer når det gjelder det engelskspråklige kurs- og gradstilbudet er utfordringer som gjelder integrering av internasjonale studenter. En kvalitativ spørreundersøkelse gjort sommeren 2010 blant 8 internasjonale masterstudenter ved IMK, antyder at bedring av kontakten med stab og medstudenter oppleves som svært viktig og påkrevd for denne gruppa. Også informasjonen på engelsk ble opplevd av flere som utilfredsstillende. Skal IMKs internasjonale utdanningstilbud bli kjent for god kvalitet, trengs det antakelig merkbare forbedringer på disse områdene. Den internasjonale masterens nærmere innretning og kurstilbud formuleres i løpet av 2010 og Informasjon til mulige studenter i forkant av opptak, og til faktiske studenter i etterkant, skal være aktiv og profesjonelt utformet. Den nye masteren bør brukes til å prøve ut tiltak for arbeidslivsrelevans og for tettere oppfølging av studentene. Masteren bør evalueres grundig etter første år, med sikte på å identifisere behov for justering. 3

4 Når det gjelder integrering, er et aktuelt tiltak å øke stabens synlighet gjennom møter med studentene særlig i en oppstartfase. Det er ønskelig med et aktivt samarbeide med studentutvalget for å finne egende møtearenaer og former for faglig-sosial kontakt mellom norske og internasjonale studenter. 3) IMK som leverandør av utdanning med særlig høy kvalitet Av tilsynssensors rapport fra de senere årenes undervisnings-evalueringer framgår at undervisningen ved IMK jevnt over holder en solid standard og får gode skussmål. Søkningen til IMKs studier har tradisjonelt vært god. I de senere åren har den sunket noe, men mindre enn for de fleste andre medieutdanninger i universitets- og høyskole-norge. Samtidig har IMK i likhet med mange andre HF-institutter for stort frafall, særlig på masternivået. Søknader, opptak og frafall Bachelor medievitenskap Fra 2003 til og med 2010 har studenter søkt opptak, 1961 hadde medievitenskap som førsteprioritet, 892 har fått tilbud (45 % av førsteprioritetssøkerne) har fått tilbud om plass, omtrent 552 (62 %) har møtt til undervisning (tallene for 2010 er ikke helt klare, men er beregnet til 70 studenter med oppmøte). Frafall: 48% (sum alle som har sluttet, alle som har trukket seg før studiestart og alle studieretter som er inndratt på grunn av manglende studiepoengproduksjon) Master medievitenskap Fra 2003 til og med 2010 har 1810 studenter søkt opptak, 583 (32 %) har fått tilbud om plass, omtrent 429 (24 %) har møtt til undervisning (tallene for 2010 er ikke helt klare, men er beregnet til 60 studenter med oppmøte). Frafall: 30% (sum alle som har sluttet, alle som har trukket seg før studiestart og alle studieretter som er inndratt på grunn av manglende studiepoengproduksjon) Master journalistikk Fra 2003 til og med 2010 har 754 studenter søkt opptak, 195 (26 %) har fått tilbud om plass, omtrent 119 (61 %) har møtt til undervisning (tallene for 2010 er ikke helt klare, men er beregnet til 15 studenter med oppmøte). Frafall: 36 % (sum alle som har sluttet, alle som har trukket seg før studiestart og alle studieretter som er inndratt på grunn av manglende studiepoengproduksjon) Hvis IMK skal ha som mål å opparbeide et renommé innen 2020 som et særlig godt studiested, virker det rimelig å si at frafallet må reduseres. Her har HFs strategiske langtidsplan satt detaljerte mål, og dermed er det mindre hensiktsmessig for IMK å utarbeide egne tiltak, med unntak av masternivået. IMK må opprettholde sin søkning, gjerne også øke den. Det gjøres best ved å heve kvaliteten på selve studietilbudet. Slik kan man også møte det kan kalles et statusproblem: det finnes visse tegn i offentlig ordskifte til at medievitenskap oppfattes som mer "light" og mindre krevende enn andre universitetsstudier. I møter med IMK-ledelsen formidler Studentutvalget et lignende inntrykk fra studentene, et inntrykk de ønsker at IMK skal gjøre noe med. 4

5 I de seneste årene er IMKs emne- og gradsstruktur gjennomgått og revidert. I den nærmeste 4-5 års perioden kan det være grunn til å fokusere i større grad på læringstrykk og oppfølging innefor de enkelte kursene. Det kan være rom for en større grad av progresjon og noe høyere krav til pensum. Det bør satses på fortløpende skriftlig og muntlig arbeid og presentasjon. Slik satsning vil antakelig kreve en høyere ressursbruk, noe IMKstyret må ta stilling til. En noe høyerte strykprosent kan vi måtte akseptere i denne prosessen. Til gjengjeld bør en tettere og mer kontinuerlig oppfølging være med på å redusere frafall og høyne kvaliteten på studentenes kunnskaper. For masterstudiet er som nevnt frafall en særlig utfordring. Her bør IMK fortsette sitt kvalitetsarbeid med veiledning og søke etter nye, egnede virkemidler for å bedre progresjon. Frafallet ser blant annet ut til å skyldes at graden ikke oppleves av studenten som meritterende nok, slik at de forsvinner ut i arbeidslivet dersom muligheten byr seg før avlagt mastergrad. En mer aktiv innarbeiding av arbeidslivspraksis i masteren kan tenkes å bedre på dette, og bør forfølges. 4) IMK som sentral arena og agendasetter for offentlig debatt om medier Selv om Frida-basen ikke er godt egnet for å vurdere formidlingsinnsats, har likevel IMK-forskere tallrike innføringer der. Våre forskere har nylig vunnet formidlingspriser fra Humanistisk fakultet og Norsk Medieforskerlag. IMK-forskere bekler et bredt spekter av samfunnsnyttige verv. Det meste tyder på at IMKs formidligsaktivitet er høy, særlig når det gjelder individuelle opptredener i mediene, men også gjennom foredragsvirksomhet. Lite tyder på at kvantiteten i formidlingen trenger økning. Når IMK samtidig ikke nødvendigvis er en sentral arena og agendasetter for offentlig ordskifte pr. i dag, kan det ha å gjøre nettopp med at virksomheten er relativt spredt og individualisert. Det bør være rom for noen mer samlede satsninger. Det bør også være rom for en dreining mot mer vekt på tiltak der IMK-forskere lager arenaer og legger premisser for det offentlige ordskiftet på områder der vi har særlig faglig innsikt. Det mangeårige samarbeid med Fritt Ord har vært IMKs kanskje viktigste, mer samlede bidrag til det offentlige ordskiftet. En større, 3-årig søknad planlegges nå til Fritt Ord der vekten i større grad ligger på arenafunksjonen. Dette arbeidet bør utvikles gjennom hele 10-årsperioden, via Fritt Ord eller andre samarbeidskonstellasjoner. Det er mulig å trekke på erfaringer fra tidligere enkeltarrangementer ved IMK. Informasjonsfunksjonen bør utvikles og kompetansen høynes via dette arbeidet. Det er ønskelig å utvikle et fordypet og formalisert forhold til samarbeidende akademiske miljøer, til ideelle organisasjoner og til medieaktører som kan hjelpe til med å realisere arenaene. Større prosjekter i regi av IMK kan i større grad utfordres til å utarbeide en strategi for offentlig engasjement og aktivitet. 5) IMK som sentral samarbeidspartner for medienes bransjer og organisasjoner Vedlegget "prosjektrelasjoner utad" gir en oversikt over IMK-forskernes relasjoner til andre UiO-enheter, til forskningsinstitusjoner utad, til mediebransjen og til viktige organisasjoner utenfor akademia. Oversikten er 5

6 ufullstendig og må kompletteres, kanskje også utvides. Noen hovedtrekk trer likevel fram: IMKs forskere samarbeider aktivt med et bredt spekter av partnere i og utenfor akademia. Samtidig er samarbeidet spredt; her er i liten grad samling rundt noen særskilte partnere. Videre er kontakten i liten grad formalisert. Det burde være mulig å anta at IMKs betydning for mediebransje og organisasjonsliv ville vært større om man gikk mer målrettet og varig inn for samarbeid på visse områder. Samtidig bør det neppe være noe mål at den mer individuelle kontakten skal reduseres eller byråkratiseres. Det pågående Teleplan-initiativet der IMK går sammen med et antall bransjeaktører om økt FoU-aktivitet gir muligheter innenfor samarbeid med bransjen. Uansett suksess eller ikke for dette initiativet, trenger IMK utvidede og utdypende samarbeidsavtaler om forskning og undervisning med sentrale bransjeaktører. Avtalene bør gi IMK anledning til å utvide og forbedre praksisplasstilbudet. Slik kan vi forbedre arbeidslivsrelevansen, noe som er viktig særlig for å forbedre masterstudiets attraktivitet. Arbeidet med å utvikle forholdet til bransjepartnere bør være forankret i IMK-fagstabens interesser innen forskning og undervisning. Det blir en sentral utfordring å finne gode løsninger i skjæringspunktet mellom akademias og bransjens forskjellige arbeidskrav og suksesskriterier. 6) IMK som lærende organisasjon I IMK-styrets diskusjon kom det fram ønske om at IMK i større grad burde være i stand til å vurdere sine egne måter å organisere og strukturere virksomheten på. Generelt kan det hevdes at IMK ligner på de fleste akademiske grunnenheter i at initiativer til revurdering av det organisasjonsmessige i stor grad kommer fra sentralt nivå, mens det synspunkt at enheten ikke må byråkratiseres unødig, tradisjonelt står sterkt i fagstaben. En satsning på organisasjon bør ikke først og fremst fokusere på revisjon av formelle organisasjonsstrukturer. Snarere bør den handle om å utvikle en kultur for å undersøke hvordan oppgave mest effektivt kan løses, og hvordan nye utfordringer best kan møtes. En måte å formulere utfordring på, er å si at IMK i større grad skal være en lærende organisasjon, som er dyktig på å hente inn og gjøre bruk av ny kunnskap i organisering av virksomheten. I styremøte ble IMKs benchmarkinganalyse diskutert. Flere ga uttrykk for at fokus i framtiden med fordel kunne flyttes fra sammenligning med institutter som i oppbygning var like IMK, til faglige enheter som var annerledes, i den forstand at de hadde betydelig suksess med måter å satse faglig og organisasjonsmessig på som representerte en kontrast og et alternativ til IMK. Derfor kan det være aktuelt å fortsette benchmarkinganalysen, f.eks. ved at man i 2011 identifiserer og undersøker organisasjoner som det er særlig aktuelt å lære av, og så formulerer konkrete tiltak for en 4-årsperiode. Dersom organisasjon skal framheves som et sentralt strategisk område for IMK fram mot 2020, krever det imidlertid at man identifiserer flere tiltak enn dette ene. 6

7 Espen Ytreberg Anders Fagerjord IAKH UiA Bransje Teleplan, UDI, NRK Knut Lundby PluRel KIFO TNS Gallup Sigurd Allern Gunn Enli JMK Liv Hausken Estetikk NTNU NB Birgit Hertzberg Kaare SINTEF UiB Gunnar Liestøl IME AHO IFI, KHM, Opera Software Arnt Maasø IMV Telenor, Aspiro, Spotify Terje Rasmussen Helge Rønning CMI m.m Fritt Ord, Kopinor Prosjektrelasjoner utad Nasjonale forskningsinstitutter HF UiO FP U & H Eli Skogerbø NIBR HiV TNS Gallup, Teleplan Tore Slaatta ILOS Demokratiprogrammet Ove Solum Tanja Storsul Ragnar Waldahl ISV SIFO NB, Filminstituttet Telenor, FAD Forklaring på forkortelser AHO: Arkitektur og designhøgskolen i Oslo CMI: Chr. Michelsen Institute HiV: Høgskolen i Volda IME: Intermedia NIBR: Norsk institutt for by- og regionforskning PluRel: Religion i pluralistiske samfunn SIFO: Statens institutt for forbruksforskning FP: Forskningsparken JMK: Institutionen för journalistik, medier og kommunikasjon IMV: Institutt for musikkvitenskap ILOS: Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk KIFO: Stiftelsen Kirkeforskning NB: Nasjonalbiblioteket KHM: Kulturhistorisk museum FAD: Fornyings- og administrasjonsdepartementet ISV: Institutt for statsvitenskap, UiO 7