Felles medlemsskriv NLR Namdal, NLR Trøndelag og NLR Sør-Trøndelag

Transkript

1 Nr desember 2015 Presisjon på veg inn i grovfôrproduksjon God effekt av pelletert husdyrgjødsel i økohavre Produksjon av melk på norske fôrressurser Ustabil kornavling - planlegg for vanskelegare klima Felles medlemsskriv NLR Namdal, NLR Trøndelag og NLR Sør-Trøndelag 1

2 Kraftfôr til alle dyreslag basert på norsk korn! DRØV DRØV IDEAL HARMONI PIONÉR DIN TOTALLEVERANDØR AV: - Plantevern - Mineralgjødsel - Såvarer - Div. driftsmidler og butikkvarer 2

3 Innhold Mineralanalyser -et redskap i grovfôrproduksjon 4 Best på grovfôr kysten 5 Autorisasjonskurs plantevern vinter Fenologisk utvikling i rødkløver 8 Sortsomtale korn 10 Bra spireevne, men spiretregt 13 Tunnelproduksjon og middproblemer 15 Kurs: Bonden som byggherre 17 Presisjon på veg inn i grovfôrproduksjon 18 AgriNIR - en del av et nytt presisjonssystem 19 God effekt av pelletert husdyrgjødsel i økohavre 20 Økologisk kvitløksproduksjon i Verdal 22 Skatt på salg av gårdsbruk 24 Erstatning for tap av jord 24 Produksjon av melk på norske fôrressurser 26 Rett pris på rundballer? 27 Bruk av slam i landbruket 28 Kunnskap gir lønnsomhet 31 Ustabilt avlingsnivå i korn -vanskelegare klima 32 Melkebonde og biogassprodusent ved Østersund 36 Vi satser på en framtid i landbruket 37 Viktig med tidlig tiltak mot snegl i felt! 39 Kurs på Mære landbruksskole vinteren Foto forside: Marte Yseth, fra Engen i Singsås 3

4 Mineralanalyser -et redskap i grovfôrproduksjon Ragnhild Borchsenius, NLR ST I framtidens melk- og kjøttproduksjon er det viktigere enn noen gang å kombinere en effektiv produksjon med en forbedret dyrehelse og fruktbarhet. Nøkkelen for å lykkes er kunnskap. For oss i landbruksrådgivingen som utarbeider gjødselplaner er grovfôranalysen med en mineralanalyse et nyttig redskap for å optimalisere vår rådgiving, og bidra til et best mulig utgangspunkt for et godt grovfôr både når det gjelder produksjon og dyrehelse. Det er en nær sammenheng mellom grovfôrets mineralinnhold og dyrehelse, og spesielt innholdet av kalsium, kalium og råprotein (nitrogen), og innholdet av mineraler i fôret har sjelden direkte sammenheng med mineraler i jorda. I denne artikkelen har jeg oppsummert det jeg har funnet av resultater fra flere gårdsstudier utført i Nord-Sverige på 1990-tallet og fram til i dag (Kjell Martinsson, 2011). Kalsium (Ca) og vitamin D Kalsium har mange funksjoner i dyrekroppen, og er en viktig bestanddel i melk. For normale kroppsfunksjoner kreves en stabil Ca-konsentrasjon i blodplasmaet. Nivået av kalsium (og fosfor) reguleres av ulike hormoner og vitamin D. Vitamin D tas opp i kroppen som et inaktivt steroid som må aktiveres før bruk. Dette skjer ved eksponering av sollys. Vitaminet er også viktig for dyrenes immunforsvar, og et inaktivt vitamin D vil derfor gi økt risiko for sykdom i fjøset. Høgt innhold av kalium samt stress kan forstyrre aktiveringen av vitamin D. Mangel av Ca kan føre til økt risiko for melkefeber, og også et svekket immunforsvar. De svenske gårdsstudiene viste at gårder med 4 til 6 gram Ca per kg ts i grovfôret i gjennomsnitt har hatt den dårligste dyrehelsen. Over dette nivået fikk man en markert forbedring i dyrehelse med økende mengder av Ca i grovfôret. Fosfor (P) Overskudd eller mangel på fosfor kan blant annet føre til redusert fruktbarhet. Alt for høg fosfortilførsel under sinkuperioden kan føre til at dyrets eget reguleringssystem ikke merker at kalsiumnivået er lavt, og det kan igjen føre til melkefeber. Med hensyn til miljøeffekter og dyrehelse bør anbefalte fosforverdier i fôret ikke overskrides. Magnesium (Mg) Høg NK-gjødsling hemmer opptaket av magnesium i graset. Grovfôr med høge kaliumverdier og lave natriumverdier kan i sin tur motvirke kroppens evne til å ta opp magnesium fra vomma. På vårbeite er magnesium vanskelig tilgjengelig sammenlignet med senere utviklingsstadier, og kan lett resultere i graskrampe. Kraftig ubalanse mellom kalium og magnesium kan minske mikrobenes mulighet til å bryte ned fiber i vomma, og resultere i redusert fettinnhold i melka. Kalium (K) Kalium er et livsnødvendig mineral. Utfordringen med kalium er at det ikke finnes noen sperrer i opptaket av dette mineralet. Blir det tilført for mye fører det til høgt opptak i cellene, og dermed reduseres muligheten for cellene til å ta opp andre livsnødvendige næringsstoffer. Ca-innhold over 6 g/kg ts er positivt Det er en klar sammenheng mellom dyrehelse og grovfôrets innhold av Ca. De svenske undersøkelsene viste at til melkende kyr synes det å være klart positivt med minst 6 gram Ca/kg ts. I surfôrprøvene vi har tatt i Trøndelag er kalsiumverdiene langt lavere enn det de svenske analysene viste. Hva som er optimalt og mulig under våre forhold ønsker vi å ha større fokus på i vårt videre arbeid med surfôranalysene. 4

5 Forholdet mellom Ca og P har også betydning for dyrehelsen. Minst 2 ganger så høgt innhold av Ca som P er ønskelig. Om grovfôret inneholder under 6,2 gram Ca per kg ts, ser det ut til å være gunstigere med så mye som 3,5 ganger mer Ca enn P. Særlig merkes dette på markant flere tilfeller av brunst og mastittbehandlinger ved lave Ca/P- forhold. Videre kan man også oppleve benproblem og økt frekvens av ikke drektige kyr når dette forholdstallet ikke er optimalt. For sinkyr er det registrert kraftig forhøyede problem med melkefeber, livmorbetennelser og cyster i tillegg til tilbakeholdt etterbyrd ved lavt innhold av Ca og samtidig lav kvotient av Ca/P Balanse mellom mineraler viktig. Optimalt Kaliuminnhold avhenger av balansen mellom andre mineraler og råprotein i grovfôret. En god balanse mellom kalium og magnesium, K/(Ca+Mg), P og råprotein viser i gårdsstudiene at selv høye kaliumverdier kan være synonymt med god dyrehelse. Om grovfôret inneholder mindre enn 6,2 g Ca per kg ts bør Kalium være mellom g K per kg ts. Dersom grovfôret inneholder mer enn 6,2 g Ca per kg ts kan kaliuminnholdet være fra g per kg ts til melkende kyr. For gårder med mer enn 30 gram K per kg ts i grovfôret viser besetningsundersøkelsene økt frekvens av brunstbehandlinger og mastitt. For disse besetningene var det også høyere andel kyr med for høyt celletall. Om grovfôret inneholdt lavere verdier kalium enn 15 g K kg/ ts og lavt innhold av Ca ser man av statistikken økt behandling for mastitt og økt klauv- og benproblem. Andelen av kyr som ble rangert ut på grunn av dårlig fruktbarhet og benproblem er også større på disse gårdene. På gårder med høg Ca-innhold og lavt K-innhold i grovfôret ser vi av gårdsstudiene forhøyet frekvens av behandlinger for diverse helseutfordringer, og økt risiko for utrangering på grunn av benproblem. Sinkyr trenger eget fôr For sykdom som er relatert til fôring under sinkuperioden (melkefeber, tilbakeholdt etterbyrd, livmorbetennelse og cyster) er behandlingsfrekvensen lavest med K-verdier under 15 gram per kg tørrstoff i grovfôret uansett Ca-innhold. En omfattende helsestudie fra 659 gårder i Nord-Sverige og 1069 surfôranalyser fra de samme brukene viste at risikoen for ulike sykdommer spesielt knyttet til fôring under sinkuperioden kan minskes om grovfôret i løpet av sinkuperioden inneholder under 20 gram, og helst under 15 g K per kg ts. Selv om det med «riktig» balanse mellom ulike mineraler i et grovfôr med relativt høy andel av kløver ser tilsynelatende ut til å gi en god fôring av sinkyr viser resultatene at man aller helst bør sikte seg inn på en slått med et grovfôr med 4-6 g Ca, og under 15 g K per kg tørrstoff, og % råprotein. I praksis innebærer dette at sinkyrne helst bør fôres med en forholdsvis sent slått gras med lav gjødsling, videre at de bør fôres adskilt fra melkekyrne. Kløver er svært gunstig for Ca-tilgangen Siden kløver tar opp mer Ca enn gras peker dette på at man bør etterstrebe et grovfôr med et relativt høgt innhold av kløver som fôr til melkekyr i høg laktasjon. Lavt Ca-innhold hadde en klar sammenheng med lite eller ingen andel av kløver i frøblandingene. Balansert gjødsling optimaliserer næringsopptaket. Av alle analyser i med lavt Ca-innhold hadde nesten 60 % av prøvene for høge verdier av kalium. De fleste av disse prøvene kom fra 2. slått. Omtrent 1/3 av alle analysene med lave Ca-innhold hadde for høge fosfortall i tillegg. Dette viser at redusert fosforgjødsling også kan være et tiltak på noen gårder for å redusere frekvensen av sykdom i fjøset. Surfôranalysen -viktig for optimal gjødslingen. For oss i landbruksrådgivinga vil surfôranalysen være et viktig redskap for å optimalisere gjødslinga. Vi anbefaler derfor sterkt at dere tar ut surfôrprøver, og tar med ekstra mineralanalyse i alle fall på en prøve fra hver av slåttene. Bare ta kontakt med din lokale rådgiver så vil vi bistå med uttak av surfôranalyser. Kilder: Eriksson, Harry: SLU Nytt från institutionen för norrländsk jordbruksvetenskap husdjur nr : «Mineraler vallfodrets innehåll och mjölkkornas behov. Martinsson, Kjell: Djurhälsa i förhållande til vallfodrets innhåll av olika mineralämnen, NJE Rapport 2:2011 Best på grovfôr kysten I Sør-Trøndelag er vi nå i startgropa med prosjekt Best på grovfôr kysten. Hensikten med prosjektet er full fokus på grovfôrproduksjonen. Hvordan optimalisere grovfôrproduksjonen på det enkelte bruk? Alt dette handler om kunnskap knyttet til egen grovfôrproduksjon og mål for drifta. Det er mange som er påmeldt, men det er fremdeles plass til flere! Det er bare å melde seg på! 5

6 Ta ikke unødvendig risiko med grovfôret Økt fôropptak og produksjon God effekt mot smørsyre Effekt mot gjær- og muggsopp Dobbel verdi tilbake GrasAAT ensileringsmidler gir deg: Raskt lav ph Lite tap av sukker gir mer fett i melka God agronomi gir resultater i planteproduksjonen Et sortiment tilpasset norsk jordsmonn: Les mer på YaraMila Fullgjødsel mikro YaraMila Fullgjødsel YaraMila Fullgjødsel YaraMila Fullgjødsel YaraMila Fullgjødsel YaraMila Fullgjødsel YaraLiva Kalksalpeter YaraBela OPTI-NS (4S) OPTI-NK Se Knowledge grows Norgesfôr Dalebakken, Opphaug tlf Norgesfôr Orkla, Fannrem tlf Norgesfôr Orkla avd. Lundamo, Lundamo tlf Norgesfôr Orkla avd. Skjerva, Meldal tlf Norgesfôr Hundseth, Namdalseid tlf gesfôr.no 6

7 Autorisasjonskurs plantevern vinter 2016 Autorisasjonskurs for plantevernmidler gjelder alle som skal kjøpe og bruke plantevernmidler. Norsk Landbruksrådgiving er en av tilbyderne for autorisasjonskurs. Vi arrangerer både nybegynnerkurs og fornyingskurs. Teoridelen vil gå samtidig, men de som tar nybegynnerkurset må i tillegg ta en obligatorisk praksisdag på Skjetlein. Har du behov for kurs, kan du melde deg på en av de følgende kursene: Kurs i NLR Sør-Trøndelag Sted Tid Brekstad, Dalebakken 18. januar kl Løkken, Bergmannskroa 21. januar kl Hemne, Lidalsbygget 26. januar kl Hitra, kommunehuset 28. januar kl Åfjord, hotellet 18. februar kl Rissa, kommunehuset 1. mars kl Brekstad, Dalebakken 3. mars kl Selbu, kommunehuset 3. mars kl Skjetlein, SGK 7. og 9. mars kl Støren, Størens Bageri 8. mars kl Skjetlein, SGK 10. mars kl ca Obligatorisk praksisdag, inkludert eksamen. Alle dagkurs er mellom 9:00 og ca 16:00, og inkludert arbeid med praktisk oppgave. Kveldskurs er mellom 18: 00 og ca 22:00 For påmelding, ta kontakt med Håvar Hanger, på e- post havar.hanger@nlr.no eller tlf , innen 8. januar Priser: Nybegynnerkurs kr for medlemmer i NLR kr for ikke-medlemmer i NLR Fornyingskurs: kr 1.600,- for medlemmer i NLR. kr 2.100,- for ikke-medlemmer i NLR. Mattilsynet, som har ansvaret for autorisasjonsordningen, har varslet om at fornyingskursa blir lagt om. Det kommer et nettbasert kurs som man kan gjennomføre hjemme foran PC. Det er en avsluttende prøve som også skal leveres via nettet. Når dette er klart, vites ikke, men vi kommer med mer informasjon om nettbasert kurs så snart dette foreligger. Prisen for nettbasert autorisasjonskurs vil følge Mattilsynets gebyrsatser i Forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet, per nå er gebyret 820 kr. Vi kan også arrangere nettbaserte samlinger for grupper på inntil 10 personer, da på forespørsel. Hvis det er ønskelig, ta kontakt med lokal rådgiver eller Håvar E. Hanger, tlf eller e-post havar.hanger@nlr.no Det er sikkert ikke alle som er like glade i nettbaserte løsninger, derfor vil det bli arrangert fornyingskurs etter samme mønster som tidligere i Fornyingskurs i NLR Nord-Trøndelag Sted Dato Snåsa 2. feb. Mære landbruksskole 2. og 4. feb. kveldskurs Stiklestad Hotell 3.feb. Mære Landbruksskole 4. feb. Frosta 10. feb. Stjørdal 11. feb. Mære Landbruksskole 18. feb. Mære Landbruksskole 24. feb. Stjørdal Uke 11 ( mars) Påmelding 10 dager før oppstart av aktuelt kurs til: eller tlf Pris Fornyingskurs: kr for medlemmer i NLR kr for ikke-medlemmer i NLR Kurs i NLR Namdal Vi holder kurs i mars, annonsering og påmelding kommer etter jul 7

8 Fenologisk utvikling i rødkløver Solaug Solem, NLR NT I en masteroppgave ved NMBU ble det undersøkt hvordan rødkløverens fenologiske utvikling avhenger av temperatur og daglengde. Det ble utført et forsøk på rødkløver i klimaregulerte kammer for å se på sammenhengen mellom temperatur, daglengde og utviklingshastighet. I forsøket ble det brukt fire ulike rødkløversorter, tre norske (Lea, Nordi og Reipo) og en sveitsisk sort (Fregata). I seks kammer med kombinasjoner av to ulike daglengder (16 og 20 timer) og tre ulike temperaturer (10, 14 og 18 C) vokste 20 planter fra hver sort. Plantene ble vannet daglig og gjødslet ved behov, og hver uke ble utviklingstrinn registrert på et utvalg planter. Utviklingstrinnene det ble fokusert på var begynnende stengelstrekning (når den første internoden ble synlig/følbar) og begynnende blomstring (kunne kjenne blomsterknoppen i toppen av stengelen). På figuren under er disse to stadiene betegnet som henholdsvis E0 og R0. «Mean stage by count» (MSC) «Mean stage by count» kan oversettes til gjennomsnittlig utviklingstrinn ved telling, og er en metode som blir brukt for å registrere og kvantifisere fenologisk utvikling i engvekster. Det baserer seg på at man har noen definerte hoved- og understadium som man gir verdier. Hovedstadiene får heltallsverdier, mens understadiene under der igjen får desimaler. Resultater Som forventet ble det registrert raskest utvikling hos de plantene som hadde hatt lengst dag og høyest temperatur. Etter 49 dager hadde alle de 80 plantene som fikk den behandlingen startet blomstringen. I motsetning til plantene fra de andre behandlingene med lavere temperatur/kortere dag, hvor det var flere planter som ikke hadde blomstret etter fem måneder (når forsøket ble avsluttet). Det var kun planter av de norske sortene som ikke hadde blomstret ennå, alle plantene av den sveitsiske sorten Fregata blomstret. Med sitt sørligere opphav, har den sannsynligvis et svakere krav til daglengde for å oppnå blomstring enn det de norske sortene har. Og lengre dag hadde ingen effekt på tiden til knoppdanning for den, mens hos de norske sortene ble tiden til knoppdanning kortere ved lengre dag. Dette gav tydelige forskjeller i resultatene mellom den sveitsiske og de norske sortene, men det var ingen tydelige forskjeller de norske sortene imellom. I forsøket ble det også observert at temperatur hadde større innvirkning på tiden det tok plantene å nå knoppdanning enn tiden frem til strekning. Figuren viser fenologiske trinn hos rødkløver, er lånt fra artikkelen «Fenologisk utvikling hos grovfôrvekstar vurdert etter ein numerisk skala». Det er skrevet inn verdier for «Mean stage by count» (MSC). Og bildene av rødkløverskudd illustrerer enkelte av stadiene. 8

9 Derfor kan man si at gjennomsnittlig veksttemperatur har veldig stor innvirkning på tiden fra stengelstrekning til knoppdanning og blomstring hos disse rødkløversortene. Norsk Landbruksrådgiving 2015 Fenologisk utvikling og fôrkvalitet Næringssammensetningen er forskjellig i de forskjellige plantedelene av kløverplanter. Bladene har høyest fordøyelighet og energikonsentrasjon, mens den strekte stengelen har større andel fiber (NDF) og lavere energikonsentrasjon. Derfor vil en plante i vegetativ vekst (bladvekst) ha flere forenheter per kilo enn en plante i strekning/blomstring. Samtidig har planten størst volum, og gir størst avling, når den er i strekning/blomstring. Dette er kunnskap som kan være nyttig når man planlegger høsting av grovfôret. Men for å kunne utnytte kunnskapen best mulig er det også nødvendig å vite mer om hvordan plantene utvikler seg gjennom sesongen. Ved å beskrive plantenes fenologiske utvikling, setter man plantenes utvikling i sammenheng med klimaet de lever i. Den kunnskapen kan man bruke til å forutsi hvor rask utviklingen er, og dermed kan man i større grad utnytte det faktum at næringssammensetningen er ulik gjennom plantenes utvikling. I artikkelen blir rødkløverens utvikling satt i sammenheng med klimaet den lever i. 9

10 Sortsomtale korn Ingrid Gauslaa, NLR NT og Anders Braa, NLR ST Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg, også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag sin representant som fikk fantastiske 867 kg/daa (Marigold) ikke kom på pallen, sier litt om avlingsnivået. På siste plass kom Nord Trøndelag med 722 kg/daa (fairytale). Resultatene forteller at det ikke er noen tapere her, bare vinnere! Gjennomsnittsavlinga på bygg i Norge er på 408 kg/da. Vinnersorten var Fairytale som er en sen toradssort, men artig er det jo også at seksradsorten Brage fikk en tredje plass. Det er en halvtidlig norsk sort. Det går nok an å ta store avlinger med de fleste sorter, med rett behandling og god vekstsesong. Marigold som Hoem i Sør Trøndelag brukte er en svært yterik sort, litt tidligere enn Fairytale, men noe mer utsatt for legde. Sesongen i Trøndelag kan vel ikke betegnes å ha vært lett, men begge kandidatene fikk sådd tidlig i lagelig jord, så det gjorde nok susen. Utfordringene gjennom sesongen var vel å få gjort ting til rett tid, når en måtte driste seg ut mellom regnbygene for å få kjørt. Det ble en lang vekstsesong, og det er med på å gi kornet tid til å produsere både bladmasse og avling, så fremt det holdes friskt. Det er kanskje en av årsakene til de store avlingsmengde. Alle deltagerne satset på delgjødsling, som gjorde at det var næring til stede for en lang sesong. Til tross for valg av sene sorter kom avlingene i hus for trønderne. Hoem i Sør Trøndelag tresket sin Marigold 8. oktober, tre uker senere enn Fairytale, hos Austad i Nord Trøndelag. Selv om Fairytale i utgangpunktet trenger lengre veksttid, Det tyder på at den kanskje var noe frodigere og hadde mer å gå på i sluttfasen. 8. oktober var vel en av de siste dagene det var forhold for å treske, så det var sikket en lettelse å få avlinga velberget i hus. Sene sorter har altså et veldig bra avlingspotensiale, men i kalde somre kan det bli nervepirrende. Har en store arealer kan det være lurt med en fordeling på tidlige og sene sorter for å spre risiko. Nedenfor er det en tabell hentet fra jord og plantekulturboka for 2015 ( Bioforsk Fokus vol 10, nr 1, 2015), som viser avlingstall for tidlige og sene byggsorter de siste åra. Her kan en se hvilke sorter som gjør det bra. Marigold og Fairytale skiller seg ut blant de sene sortene. Av de tidligere sortene gjør Brage det bra sett over år. Edel får litt lite avling i disse forsøkene, for her er det ingen sprøyting. Edel hevder seg blant de beste når den blir vekstregulert og soppsprøyta. Den nye seksradsorten som nå heter Rødhette blir en interessant sort når den kommer på markedet. Den står her som 10

11 nummersort GN Den står blant tidlig sorter, men har veksttid som Edel og Tyra, den er relativ svak mot grå øyeflekk. Det er ikke bare avling som betyr noe, andre egenskaper er også viktige. Vekst tid, stråstyrke, motstand mot sopp er også viktig å ta i betraktning når en skal velge sort. Hva er viktige egenskaper for deg? Etter en varm sesong stiger troene på sene sorter, og etter en kald sesong føles det tryggere med tidlige sorter. Vurder egen jord, hvor tidlig en normalt får sådd, og lengden på veksttiden. har korte sterke strå, høy tusen-kornvekt, men lavt proteininnhold. Sjukdomsresistensen i sorten er bra og den anbefales på jord med høgt avlingsnivå. Sorten er sterk mot enkelte havrecystenematoder. Veksttid: 112 dager. Såmengde: kg/daa. Fairytale er en sein 2 radssort som har samme veksttid som Helium. Meget yterik sort med god stråstyrke og stråkvalitet. Ligger sammen med Marigold i avlingstoppen i forsøk i Trøndelag ( ) Sterk mot mjøldogg og grå øyeflekk. Veksttid: 112 dager. Såmengde: kg/daa. 6-rads bygg Tiril er en tidlig yterik 6 rads- byggsort med god stråstyrke og stråkvalitet. I likhet med andre 6-radssorter tåler den ikke å stå overmoden alt for lenge i dårlig vær. Sorten er svak mot grå øyeflekk og byggbrunflekk. Tiril er nå tidligste sort på markedet. Veksttid: 102 dager. Såmengde: kg/daa Heder er en seksrads-sort som har 1 dag lengre veksttid enn Tiril. Stråstyrken er den samme som hos Tiril (eller en tanke sterkere). Heder er svak mot grå øyeflekk. Sorten er imidlertid sterk mot byggbrunflekk, men svak mot spragleflekk. Veksttid: 103 dager. Såmengde: kg/daa. Brage er en sort som har gitt høg og stabil avling i hele landet. 2 dager lengre veksttid enn Tiril. Bra stråstyrke og sterk mot de fleste soppsjukdommene. Veksttid: 104 dager. Såmengde: kg. Edel har samme veksttid som Tyra. Sorten har langt strå med god stråstyrke, men er utsatt for aksknekk. Edel ligger midt på treet når det gjelder styrke mot grå øyeflekk, byggbrunflekk og spragleflekk. Edel har stort avlingspotensiale, men lågt proteininnhold. Veksttid: 108 dager. Såmengde: kg/daa. 2-rads bygg Tyra er en fortsatt mye brukt sort og gjør det best under gode vekstvilkår. Stiller store krav til ph og jordstruktur. God stråstyrke men middels sykdomsresistens. Veksttid: 108 dager. Såmengde: kg/daa. Marigold hører til i det halvseine 2-radssortementet, 2 dager seinere enn Tyra. Sorten er sterk mot både byggbrunflekk og grå øyeflekk, og den har god teknisk kornkvalitet. Marigold har gitt til dels meget gode avlinger i Trøndelag og ligger sammen med Fairytale i avlingstoppen i forsøk i Trøndelag ( ) Sorten kan ha noe dårlig treskbarhet. Veksttid: 110 dager. Såmengde: kg/daa Salome er en toradssort med bra avlingspotensiale. Sorten har kort strå og god stråstyrke. Hl-vekt og tusenkornvekt er middels høg. Salome er mjøldoggresistent (mlo), og er middels sterk mot bladflekksykdommer. Sorten har bred resistens mot havrecystenematoder. Veksttid: 109 dager. Såmengde: kg/daa. Fairytale har stor ytelse i forsøk i Trøndelag. Foto: Ingrid Gauslaa Havre Havre er en av de beste mulighetene for å få til et godt vekstskifte i Trøndelag. Den sanerer sykdom like bra som erter og oljevekster ifølge forsøksresultater på Østlandet. Et godt vekstskifte er en av tiltakene for å øke avlingene i bygg. Havre trenger lenger veksttid og kan være utsatt for legde. Med tidlig såing og vekstregulering bør det være gode utsikter for stabile avlinger også i Trøndelag. Havre er også mindre følsom for dårlig struktur og fuktige forhold. Det blir mindre gulning i havre enn i bygg i regnfulle år. Nok et argument for mer havre. Ja, elgen liker havre godt, så en trenger ikke gjemme bort havreåkeren i en skogkant. Med litt størrelse på åkeren blir kanskje ikke tapene alt for store. Tenk vekstskifte, få mer havre inn i omløpet. Tabellen på neste side viser avling i forsøksfeltene med havre, og sortsegenskapene for havre. Tabellene er hentet fra Jordog plantekultru 2015, Bioforsk Fokus vol 10, nr 1, Haga gjør det godt i forsøkene og er en yterik sort. Fjorårets trønderske havremester dyrket Haga. Haga er svak på fusarium og Don, noe en bør tenke på i dyrkingen. Pløying før såing og eventuell soppsprøyting med Proline ved blomstring er aktuelle tiltak. Helium er en sein sort som har fire dager lengre veksttid enn Tyra og kan derfor bli for sein i enkeltår i Trøndelag. Den Gimse er en ny tidlig sort som ser interessant ut, men den er 11

12 ikke på markedet ennå. Av de senere sortene er det Vinger som er mest interessant. Den er sen, og hvis tidligere sorter har like bra avling, er det liten grunn å gå for de seneste sortene. Ringsaker har avlingspotensiale og veksttid på linje med Hurdal, som har gått ut av såkornavl nå. Stråstyrken til Ringsaker er imidlertid bedre, og sorten har lav skallprosent. Veksttid: 108 dager. Såmengde: kg/daa. Haga er en relativt tidlig havresort med et høyt avlingsnivå, nesten på høyde med seine havresorter. Haga har god stråstyrke, men har vært utsatt for fusariumangrep. Veksttid: 109 dager. Såmengde: kg/daa Tabell 2: Avlingsoversikt for havresorter, Midt Norge Odal har bra kornkvalitet. Odal har lågt skallinnhold, og både Hl-vekt, proteininnhold og fettinnhold er høgt, noe som tilsier god fôrverdi. Sorten har i forsøk vist et lågt angrep av fusarium, og lågest innhold av mykotoksiner. Veksttid: 111 dager. Såmengde: kg/daa Vinger er en sein havresort som i forsøk i Trøndelag( ) har ligget høyest i avling. Sorten er stråsterk, har lågt skallinnhold og ser ut til å være sterk mot fusarium. Belinda er hovedsorten i det seine sortimentet. Sorten har middels skallprosent, og god kornkvalitet med store korn og høyt fettinnhold. Sorten er også godt egnet til grynhavre. Sorten har gitt gode avlinger og den har god stråstyrke. Belinda ser ut til å gjøre det godt på alle jordarter bortsett fra skarp sandjord. Veksttid: 114 dager. Såmengde: kg/daa. Ringsaker har avlingspotensiale og veksttid på linje med Hurdal, som har gått ut av såkornavl, men bedre stråstyrken. Foto: Heidi Rohde, NLR NT 12

13 Vårhvete Det er kanskje ikke året for å promotere vårhvete, som er blant de seneste artene vi har. Men hvete er også en art som trives bra på tung leirjord, bedre enn bygg. Med en tidlig vår ligger det til rette for vårhvete. Også i år har vi fått høstet noen felt med vårhvete, der avlingene er bra. De som satser på vårhvete får den som regel i hus. De fleste sortene gir bedre avling enn Bjørke. Sorten Demonstrant har ofte gjort det godt i forsøkene, men for oss i Trøndelag har veksttid større betydning en på Østlandet. I kalde somre ser det ut til at vekstsesongen blir enda lengre for vårhvete enn det varmesummen skulle tilsi. Bjarne er den tidligste vårhvetesorten i Norge. Bjarne har kort strå og holder godt på falltallet. Veksttid: 120 dager. Såmengde: kg/daa. Krabat har veksttid midt mellom Bjarne og Zebra. Avlingsnivået ligger også mellom Bjarne og Zebra. Noe lengre strå enn Bjarne, men likevel mer stråstiv. Krabat har sterk proteinkvalitet. Veksttid: 122 dager. Såmengde: kg/daa. Zebra er en svært yterik, men veldig sein sort. Sorten har gode kvalitetsegenskaper med høyt og stabilt falltall. Zebra kan bli litt i seineste laget i Trøndelag. Veksttid: 123 dager. Såmengde: kg/daa. Rabagast er en ny sort med veksttid som krabat. Sorten er sterkere mot sjukdom enn Bjarne. sein sort med et bra avlingspotensiale. Veksttid: 122 dager. Såmengde: kg/ daa. Mirakel er en sein hvetesort. Langt og noe svakt strå. Sorten er sterk mot sykdommer. Vekssttid: 123 dager. Såmengde: kg/daa. Mer info og flere tabeller ligger på www://nlr.trondelag.no Bra spireevne, men spiretregt Ingrid Gauslaa, NLR NT Mange får tilbake resultatene fra såkornanalyser i disse dager. Rapport fra Kimen Såvarelaboratorie viser til generelt bra spireevne til tross for en vanskelig sesong, men det er en del spiretregt korn, særlig i sortene Edel, Fairytale, Heder og Marigold. Det er også til dels mye byggbrunflekk, og behov for beising. Vurder muligheten for varmebehandling dersom en har høy spiretreghet allerede ved 10 grader. Spireevne finner en ved å legge sammen normale spirer og friske uspirte frø. Mye uspirte frø ved 10 C skaper utfordring. Ved såkornanalyser blir kornet (unntatt vårhvete) satt til spiring både ved 10 og 20. Resultatene som står på normale spirer og friske uspirte, er fra spiring ved 10 grader. Andelen friske uspirte frø forteller oss noe om spiretregheten ved de aktuelle temperaturene. Det er normalt hos oss at det er en del friske uspirte ved 20 (spirevene (normale spirer + friske uspirte) spiring ved 20 o ), noe vi sjelden bryr oss så mye om så lenge det er bra spring ved 10. Det er sjelden jordtemperaturen er så høye ved såing. Utfordringene er når kornpartier har stor spiretreghet allerede ved 10! I verste fall er det bare andelen med normale spirer som spirer til rett tid. De friske uspirte kommer senere, men en får en ujevn spiring. Har en mer enn 15 % friske uspirte ved 10 kan det gi negative utslag til våren. 13 Varmebehandling I spesielt spiretrege partier kan spiretregheten fjernes hvis kornet blir varmebehandlet under lagring (ettermodnet ved 20 C). Korn som skal behandles må være lagerfast (maks % vanninnhold). En kan varmebehandle ved lavere temperaturer også, det tar lenger tid, men kan være nødvendig dersom vanninnholdet er over 14-15%. Spiretreghetsin deksen (SpI) angir hvor mange døgn kornet bør varmebehandles ved 20 C, og kan beregnes ved hjelp av denne formelen: SpI = (friske uspirte v 10 * 2) + (Friske uspirte v 20 ) 3 Et eksempel: Analysebeviset inneholder disse resultatene fra spireanalysen Normale spirer 86% Friske uspirte 5% Spiring ved 20 C 14%. Meget spiretreg SpI får vi ved å sette disse tallene inn i formelen, slik: SpI = (5 * 2) + (77) = 29 3 Partier må altså varmebehandles i ca 4 uker ved 20 for å bryte all spiretregheten. Ønsker vi å varmebehandle ved 10 må en ta SpI *2,5. I dette eksempelet må en varmebehandle ved 10 i 10 uker for å bryte alle spiretregheten. Beregningen av % friske uspirte frø v/20 C: Ved spireanalysen var det 86% + 5%= 91% spiredyktige frø (spirte + uspirte). Ved 20 C er det 14% av disse 91% som har spirt. Dvs at andelen friske uspirte frø er ((86% + 5%) - 14%) Kjøp nytt såkorn dersom en har svært spiretreg korn ved 10 og ikke har mulighet for noen form for varmebehandling.

14 Effektivt og bredtvirkende glyfosat Effektivt til og kveke, bredtvirkende gras og annen glyfosat Effektivt ugrasbekjempelse til og kveke, bredtvirkende og annen glyfosat Effektivt Leveres ugrasbekjempelse i 20 til og liter kveke, bredtvirkende kanner. og annen glyfosat Glyphogan Leveres ugrasbekjempelse i 20 til er liter lavt kveke, kanner. skummende. og annen Glyphogan ugrasbekjempelse er en lavt sikker skummende. løsning Leveres i 20 liter kanner. til effektiv ugrasbekjempelse. en sikker løsning Glyphogan Effektiv Leveres virkning i 20 er liter lavt til effektiv ugrasbekjempelse. mot kanner. skummende. kveke, gras Glyphogan tofrøbladet er en lavt ugras. sikker skummende. løsning Effektiv til effektiv virkning ugrasbekjempelse. mot kveke, gras 360 Glyphogan tofrøbladet gram glyfosat er en ugras. sikker pr. liter løsning formulering Effektiv til effektiv virkning ugrasbekjempelse. mot kveke, gras 360 og tofrøbladet gram glyfosat ugras. pr. liter formulering Effektiv virkning mot kveke, gras 360 og tofrøbladet gram glyfosat ugras. pr. liter formulering 360 gram glyfosat pr. liter formulering Les alltid etiketten før bruk Les alltid etiketten før bruk Les alltid etiketten før bruk Les alltid etiketten før bruk 14

15 Tunnelproduksjon og middproblemer Patrick Sjøgren, NLR NT Produksjon av jordbær og bringebær i tunnel har økt kraftig i Norge. Produksjon i tunnel gir en jevnere produksjon og kvalitet, og mulighet til å forlenge vekstsesongen. Produksjon i tunnel kan gi større problemer med insekter på grunn av høyere og jevnere temperaturer, men mindre problemer med for eksempel gråskimmel på grunn av beskyttelse mot regn. Det er viktig at plantematerialet som brukes i tunnel er friskt og det vanligste er å plante direkte i jord, men det er også mulig å plante i potter eller i ulike dyrkingsmedier i tabletop systemer. spinnmidd er lave. Det er imidlertid viktig å kontrollere plantene regelmessig tidlig i sesongen for å bestemme mengden og kombinasjon av nyttedyr, eller hvis det må kompletteres med sprøyting med insektmidler. Hvis bestanden av midd øker kraftig, er det dyrt og vanskelig å få redusert middpopulasjonene raskt nok ved bruk av nyttedyr alene og komplettering med insektmidler er vanligvis nødvendig. De fleste insektmidler har en negativ innvirkning på nyttedyr og sprøyting bør planlegges slik at bruk av naturlige fiender ikke settes ut for tidlig etter sprøyting. Et program for kontroll av spinnmidd kan planlegges sammen med din lokale rådgiver fra tidlig i sesongen. Et vanlig skadedyrproblem i tunnel og eller veksthus er spinnmidd. De trives godt i tunnel med høyere temperaturer og populasjonene kan øke raskt i størrelse hvis de ikke kontrolleres kjemisk eller ved bruk av nyttedyr. Spinnmidd kan angripe mange forskjellige kulturer. Insektene er veldig små og plassert på undersiden av bladene hvor de suger plantesaft. Angrep kan sees som små gule flekker på oversiden av bladet, men ved veldig høye populasjoner er det mulig å finne spindelvevlignende formasjoner på blader, blomster og bær. De spres mellom planter gjennom utstyr, arbeidere, spredning gjennom vind og migrering fra plante til plante. Dersom bær produseres i et beskyttet miljø i tunnel eller veksthus, så kan en mulig strategi være å bruke nyttedyr som rovmidd fra begynnelsen av sesongen når populasjonene av Viktige for god kontroll av midd Sørg for at plantene er fri for skadedyr når de plasseres i tunnel eller drivhus Start planleggingen tidlig i sesongen - naturlige fiender og / eller kjemisk kontroll Overvåke planter jevnlig under sesong - finne tidlige angrep Hvis kjemisk kontroll er nødvendig - valg av insektmiddel og timing Det kalkes for lite i Norge! Er du en av dem? Bestill kalk på bestilling@kalk.no eller finn din lokale spredeentreprenør på I artikkel fra Bioforsk melder de at matjorda i Norge er sur og har behov for kalk. Det ble i 2011 kalket tonn, som er under halvparten av behovet i Norge. Unngå jordforsuring - bestill kalk i dag! Følg oss på Facebook 15

16 Tid for vårkorn! Felleskjøpet tilbyr: 6-rads bygg Tiril, tidligste byggsort med god avling. Brage, nyeste sort, ligger i avlingstoppen. Heder, god avling og best strå av 6-radssortene. Edel, størst avlingspotensiale ved godt stell. 2-rads bygg Tyra, veksttid som Edel, best på god jord. Fairytale, sein, avlingsrik sort med god stråstyrke og stråkvalitet. Havre Ringsaker, tidlig sort med god avling. Haga, tidlig, svært god avling. Velkommen til Felleskjøpet for en hyggelig handel! Tlf.:

17 Kurs: Bonden som byggherre Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag arrangerer kurset Bonden som byggherre på Skjetlein Grønt Kompetansesenter januar. Kurset vil gi et godt grunnlag for en god prosess i forkant av et byggeprosjekt, og et vel gjennomført byggeprosjekt. Kurset er både for deg som allerede har ganske konkrete planer nå og for deg som tenker flere år fram i tid. Tid: 19., 20. og 21. januar 2016 Sted: Skjetlein Grønt Kompetansesenter Program Tirsdag 19. januar Møteleder: Aage Krokstad, NLR S-T Oppmøte/kaffe med noe å bite i Innledning/presentasjon av kurs og deltakere Veivalg ta de riktige valgene! Håvar E. Hanger, rådgiver NLR S-T Beinstrekk Driftsplanlegging planlegging for framtida. Ved Siri Langmo og Kirsti M.H. Myran, økonomirådgivere NLR S-T Dyrehelse ved endringer i produksjonen, veterinær Gunnar Hynne, Mattilsynet, og Marie Rathe, privatpraktiserende veterinær produksjonsdyr Lunsj Hva trenger banken av informasjon og hvordan vurderer banker lånesøknader? Odd Jarle Brodal, Melhusbanken Hvordan sikre gode prosesser og begrense risiko ved større utbygginger i landbruket. Aud H. Kvalvik, Innovasjon Norge Beinstrekk Planlegging av landbruksbygg: Fasene i gårdens utbyggingsprosjekt, Bjørn Garberg, byggrådgiver, NLR S-T Spørsmål og diskusjon, avslutning første dag. Onsdag 20. januar Møteleder: Bjørn Garberg, NLR S-T Planlegging av landbruksbygg: Gårdsanlegg i land skapet funksjon og arkitektur.per Olav Skjølberg, fagkoordinator landbruksbygg, NLR Planlegging av landbruksbygg: Krav til bygningen; dyrevelferd, romprogram og planløsning. Per Olav Skjølberg, fagkoordinator landbruksbygg, NLR Beinstrekk Planlegging av landbruksbygg: Konstruksjoner og utforming, materialvalg, kostnadsoverslag og byg ningstegninger. Bjørn Garberg, byggrådg. NLR S-T Byggesaksbehandling i kommunene: Hva trenger kommunen av dokumentasjon, søknader med og uten ansvarsrett? Forskjellene mellom alminnelige og komplekse driftsbygninger, hva sier saksbehand lingsforskriften? Atle Wormdal, Orkdal kommune Lunsj Erfaringer fra bruksutbygging, v/gårdbruker HMS: Sikkerhet helse og arbeidsmiljø ved prosjekte ring, i byggeperioden og etter overtagelse av bygget; byggherreforskriften og SHA-plan. Ola Fiskvik, NLR HMS Spørsmål og diskusjon, avslutning andre dag. Torsdag 21. januar Møteleder: Knut Erik Ree, NLR S-T Konkurranseutsetting og kontraktsinngåelse (kon trahering). Valg av entrepriseform, utforming av tilbudsgrunnlag, og utforming av gode avtaler. Eksempler på avtaler gjennomgås og deles ut. Bjørn Garberg, byggrådgiver, NLR S-T Bioenergi på gårdsbruk, viktige momenter ved ny bygg. Martin S. Solli, rådgiver bioenergi Beinstrekk Avgjørende momenter ved valg av utendørsmekani sering og innendørsmekanisering i grovfôrbaserte produksjoner. Atle Haugnes, rådgiver maskintek nikk, NLR S-T Lunsj Byggeprosessen: Framdrift, kontroll, oppfølging, overtakelse, FDV og reklamasjoner, Bjørn Garberg, byggrådgiver, NLR S-T Beinstrekk Veien videre, diskusjon, spørsmål og evaluering VEL HJEM Påmelding og kursavgift: Pris medlem NLR Kr 2.800,- Pris andre Kr 3.800,- Deltagelse alle dager inkl. lunsj og kaffe Påmelding til Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, havar.hanger@nlr.no Tlf.: Innen 8. januar

18 Presisjon på veg inn i grovfôrproduksjon Tekst og foto: Ragnhild Borchsenius, NLR ST Med vel besøkende fra mer enn 50 land er Agritechnika verdens største messe for landbruksmaskiner. Denne messen gir et godt innblikk i hva som rører seg, og hva som kommer når det gjelder nyvinninger på landbruksmaskiner. Blant årets nyheter er ulike former for presisjonssystemer som nå er på god vei inn i grovfòrproduksjonen. Med ei landbruksnæring som stadig er under press er det enda viktigere enn før å fokusere på nyvinninger som fører til optimalisering av grovfôrkvaliteten. Kontinuerlig analyse av grovfôrkvalitet under høsting. Nyheter de siste årene er analyse under høstingsprosessen ved hjelp av NIR spektormetre (nær infrarød spektorskopi). Flere har fått priser for utvikling av teknologien tidligere år, men i år stakk det nederlandske firmaet Schuitemaker av med prisen «Årets maskin» for sin RAPIDE lessevogn. De viktigste punktene for at de vant prisen er inkludering av Schuitemaker fikk pris for Årets maskin for sin lessevong med kontiuerlig analyse av grovforkvlaitet under høsting. NIR-sensor og vekt. Dette er kombinert med trådløs dataoverføring online og sporbarhet på jordet («Field tracking») gjør at muligheter for presisjon i grovfôrproduksjonen har blitt satt på agendaen, og gir nye muligheter for enda bedre optimalisering av framtidas grovfôrproduksjon. Trendrapportene fra de siste 6 årene fra Agritechnika er imponenende utvikling innenfor områdene elektronikk, sensorer og programvare. Det er mange innovasjoner i landbruksmaskiner som bidrar til en økende automatisering av arbeidsprosesser i planteproduksjon, alle med sikte på å gjøre kvaliteten av slikt arbeid mer effektivt, mer nøyaktig, mer miljøvennlig og mer kostnadseffektiv. Schuitemakers lessevogn er automatisk online der vekt og kvalitet av graset som høstes blir kontinuerlig registrert. NIR systemet registrerer kvaliteten med sekunders mellomrom. Når hvert lass er fullt sendes beskjed om vekt og kvalitet til «online-registrering». Alt arbeid som har blitt gjort i tillegg vekt og kvalitetsanalyse kan så spores tilbake ved hjelp av data. Målet for Schuitmaker er å videreutvikle et avlingskart, slik at man kan optimalisere gjødsling basert på de avlinger og den kvaliteten på det graset man har høstet. Brukerfordelene med dette systemet er enda bedre kontroll over både avling, tørrstoffinnhold, fiberinnhold og protein i den grøden som høstes. Med økt kunnskap kan man optimalisere både bruken av kunstgjødsel og ensileringsmiddel. Videre vil kunnskap om kvalitet gi en fordel når fôringssesongen skal planlegges. Gjødselvogn måler næringsinnhold i husdyrgjødsel John Deere har lansert en ny husdyrgjødselvogn der en NIRsensor analyserer nitrogen (N), ammonium (NH4), fosfor (P), kalium (K) og tørrstoffinnhold under spredning. Mens man sprer husdyrgjødsla vil mengden av de ulike parameterne bli registrert kontinuerlig. Denne informasjonene blir lagret digitalt, og når man i etterkant skal spre kunstgjødsel vil bonden ha mulighet til å tilpasse gjødslingen slik at områder på skiftet der det ble for lite av enten fosfor, nitrogen eller kalium vil kunne blir registrert ved stor nøyaktighet ved neste arbeidsoperasjon. På denne måten kan bonden nå gi optimalt med gjødsel ute på jordet enten i forhold til plantenes og agronomiens optimale krav, eller tilpasse dette det «taket» som myndighetene har satt for blant annet tilførsel av nitrogen. I samarbeid med Rauch og Sulky har John Deere utviklet en løsning der optimal innstilling av gjødselsprederen er koblet trådløst til traktoren, og hastigheten på traktoren tilpasses sprederen, mengden som skal tilpasses, gjødseltype og arbeidsbredde. Dette innebærer at når brukeren har lagt inn denne informasjonene vil farten avpasses slik at ønsket mengde blir tilført til enhver tid. Er maksimal nitrogenmengde fra husdyrgjødsel det styreelementet bonden ønsker å justere etter vil hastigheten på traktoren gå ned om NIRmålingene skulle vise at husdyrgjøsla inneholde lavere verdi av nitrogen enn forespeilet. Fordelen med dette systemet: Man kan tilpasse kravet til maksimum tillatte tilførsel av et næringsstoff Eksakt tilførsel av husdyrgjødsel basert på næringsinnhold (N,P kg/ha) Etter tilførsel av husdyrgjødsel har bonden full kontroll til å supplere med kunstgjødsel der det ikke ble tilført nok næringsstoffer for å oppnå fullt avlingspotensiale. Jevn spredning av næringsstoffer Satellittdata gjør det mulig å ha bedre kontroll over eventuelt behov for tilleggs gjødsling Muligheter til å redusere kostnadene ved å optimalisere tilførselen av mineralgjødsel Maksimal avling med optimal næringstilførsel Man har full oversikt over hvor mye næringsstoffer som er tilført når og hvor. Brukervennlig og fullt integrert web-løsning 18 Agritechnikas gullmedalje tildelt John Deere for utvikling av et helhetlig kontrollsystem for næringsbalanse på gården En ny regulering i Tyskland ( Novellierung der Düngever-

19 NIR står for «Near infrared». Maskinen skanner gras eller silofôr som puttes inn og henter ut karakteristikker for å bestemme næringsinnholdet i fôret. Etter analysen printer maskina ut en resept som blant annet angir fôrets tørrstoffordnung ) krever at bøndene har en detaljert oversikt over hvor mye næring som er tilført plantene i løpet av vekstsesongen, og hvor stor avling som tas ut. Myndighetene har satt et tak på hvor mye nitrogen som kan tilføres, og denne mengden må stå i forhold til hvor stor avling som tas ut. En slik kartlegging er en krevende manøver for bonden. På årets Agritechnika vant John Deere gull-medalje for å ha utviklet et system som skal gjøre dette arbeidet lettere. NIR-sensor for måling av verdien av husdyrgjødsel i forbindelse med spredning, sensorer i forbindelse med spredning av kunstgjødsel og registrering av avlingsmengde og kvalitet av gras koblet opp mot et og samme digitale system gjør at bonden nå har detaljert kontroll over mye av de forholdene som er viktige under gjødsling og høsting av gras. Connected Nutrient Management er et brukervennlig system som optimaliserer tilførselen av næringsstoffer både fra husdyrgjødsel og kunstgjødsel, samtidig som også all avling som tas ut av jordet blir registrert, både ferske og historiske data blir lagret i skifteplankart. Med avlingsdata kan også avlingspotensialet til hvert enkelt skifte bli registrert, og dette er nyttig informasjon når man skal tilføre gjødsel i løpet av vekstsesongen. Oppsummering Den digitale revolusjonen har også nådd landbrukesmaskinsegementet. Dokumentering av feltarbeid elektronisk direkte på feltet, tilsyn og kontroll av maskiner fra datamaskinen på kontoret er mer og mer vanlig. Grovfôrprodusentene går en spennende framtid i møte! John Dere fikk gullmedalje for sin gjødselvogn med fortløpende analyse av husdyrgjødsel, sensor for spreding av kustgjødsel og registrering av avling. AgriNIR - en del av et nytt presisjonssystem Ragnhild Borchsenius, NLR ST Samme teknologi som er integrert i årets nyvinninger er den bærbare analysekofferten AgriNIR. prosent, stivelse-, protein- og fiberinnhold. Dette utstyret skal og kan ikke erstatte de tradisjonelle laboratorieanalysene. Målet er at dyktige grovfôrprodusenter skal få bedre kontroll over grovfôret, og fôringa. I dagens landbruk går ca 70 prosent av driftskostnadene til fôr. Godt grovfôr er basisen for økonomien i husdyrholdet. For å utnytte potensialet som ligger i grovfôret er det viktig med økt kunnskap om kvaliteten på det grovfôret som finnes på gården. Kunnskap om graset ved høstingstidspunktet for å kunne optimalisere høstetidspunkt i forhold til grovfôrkvalitet. Kunnskap om tørrstoffinnholdet ved pressing/ silolegging slik at valg av type ensileringsmiddel og mengde ensileringsmiddel kan optimaliseres. Kunnskap om vekt og tørrstoffinnhold på rundballer vil være et stort fortrinn ved kjøp og salg av fôr. Optimalisering av grovfôret ved fôring ved at vi får et analysesystem som gir raske svar på hva som tilføres i fôrrasjonen. 19

20 God effekt av pelletert husdyrgjødsel i økohavre Ingrid Gauslaa, NLR NT Tidligere ble det brukt en del kjøttbeinmel på økologiske gårder med lite husdyrgjødsel. Kjøttbeinmel får en ikke tak i lenger, så på slike gårder er alternativet pelletert hudsyrgjødsel. Pelletert husdyrgjødsel består av fjørfegjødsel, kjøttbeinmel og vinasse. Det at gjødsla er pelletert øker muligheten for å bruke den i vekstsesongen dersom en ser at det er et gjødselbehov, og dersom en ønsker å ha en proteingjødsling i høsthvete/vårhvete. Pelletert gjødsel er kostbar nitrogengjødsel, med en kilopris på rundt 3 kroner for Grønn NPK blir nitrogenprisen i overkant av 37 kroner, så det er viktig å få god effekt. En bør ha en økning på min 10 kg havre pr kg nitrogen for å dekke gjødselkostnaden. For å få virkning av pelletert gjødsel, må det være nok fuktighet for å løse opp pelletsen. Det var det ingen problemer med i 2015, og effekten har vært god. Havre og delt gjødsling I Nord Trøndelag har en hatt tre felt med bruk av pelletert gjødsel. To i havre og ett i eng. Under blir resultatene i havre presentert. I 2014 hadde vi et forsøk i bygg, med bruk av pelletert gjødsel som vi hadde på etter spiring. Det ga ingen effekt, trolig fordi det ble for tørt slik at en ikke fikk frigjøring av næring i rett tid. Det ble bestemt å prøve igjen i år, da med to gjødseltidspunkt, og i havre denne gang. Noe ble gjødslet om våren før såing, og noe ble tilført ved 3 bladstadiet, et tidspunkt som kan være aktuelt å ettergjødsle på, dersom en ser tegn til næringsmangel. Vi hadde også med patentkali som er rik på kalium og svovel for å se om en fikk en ekstra effekt av den Feltplan 50, 80 og 120 kg Grønn NPK alene eller med 8 kg Patentkali (24% kalium og 17%svovel). To gjødseltidspunkt, ved såing og på 3 bladstadiet. Resultater fra ett havrefelt på Verdal Forgrøde korn. Kornsort: Ringsaker Havre, Såtid: 20. mai, gjødsling på 3 bladstadiet: 22. juni, høstetidspunkt: 29. september. Tabell 2. Effekt av gjødseltidspunkt, snitt alle gjødslinger, Verdal Behandling Vann % Avling 15% Kg/ daa Ingen gjødsling 31,4 89 Gjødsling ved såing 28, Gjødsling ved 3 bladstadiet 28, Feltet på Verdal bar preg av en vanskelig vår, og det ble kraftig gulning i åkeren. Vi så tydelig fargeforskjeller på gjødslingene hele sesongen. Ved gjødsling på 3 bladstadiet var rutene som hadde fått gjødsel om våren betydelig grønnere enn resten. Ved befaring 6. juli, var bildet endra, da var det rutene som hadde fått gjødsel ved 3 bladstadiet som var grønnest, mens rutene der gjødsla var gitt om våren hadde mistet sin grønnfarge. Kornåkeren var lav, ugjødsla ruter hadde korn som rakk midt på leggen. Avlingsresultatene viste god effekt av gjødsling. Fra begredelig avling uten gjødsling, til brukbare avlinger ved gjødsling. En har hatt lønnsom gjødsling hele veien, bortsett fra største mengde gjødsel + patentkali. Det er ingen logisk grunn til at patentkali skulle gi avlingsnedgang, så det er sannsynligvis tilfeldigheter som er årsak til dette resultatet. Effekten av patentkali har altså vært dårlig, det er ikke svovel eller kalium som var minimumsfaktorer her. I dette feltet var det klart best avling ved å gjødsle ved 3 bladstadiet. Befaringen i juli viste vel også at næringseffekten var brukt opp relativ tidlig, der gjødsla var gitt om våren. Et forsøksledd med både gjødsel om våren og ved 3 bladstadiet hadde vært interessant i år. Resultater på havrefelt fra Snåsa. Forgrøde, korn. Kornsort: Ringsaker Havre, Såtid: 20 mai, gjødsling på 3 bladstadiet: 24 juni, høstetidspunkt: 9 oktober. Behandling Tabell 1. Effekt av stigende gjødselmengde, Verdal N i gjødsling Vann % Avling 15% Kg/daa Netto* Kr/daa * Netto= Avlingsverdi (pris 3,59 pr kg) minus gjødselkostnad (3,0 pr kg) ** Økning i avling ved ekstra tilførsel av nitrogen 20 Økning i kg korn/kg N ** Ingen gjødsling 0 31, kg Grønn NPK 4kg N 28, kg Grønn NPK 6,4 kg N 28, kg Grønn NPK 9,6 kg N 27, kg + Patentkali 4kg N 28, kg + Patenkali 6,4 kg N 28, kg + Patentkali 9,6 kg N 29,