Hvordan få mer glede ut av kommunene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan få mer glede ut av kommunene?"

Transkript

1 Hvordan få mer glede ut av kommunene? Om middelklassens press mot velferdsmonopolet Av Jørn Rattsø Kommunesektoren framstår som et sammenhengende problemområde. Det haster med å gi brukerne en sterkere stilling gjennom valgfrihet og konkurranse. Middelklassens utålmodighet er kommunesektorens største utfordring, skriver professor Jørn Rattsø. Han vurderer tre mulige reformer: 1) Finansieringen av kommunekalaset hvem skal betale? 2) Strukturen små oppgaver og små enheter eller store oppgaver og store enheter? 3) Presset mot monopolet hvordan drive velferdstjenestene? Rattsø har tro på store omveltninger selv om det kan ta tid. Alle land har som utfordring å få offentlig sektor til å fungere vel. Staten har et monopol på maktutøvelse, og det er alltid vanskelig å få monopoler til å fungere godt. De blir lett innadvendte og med liten følsomhet for det som foregår utenfor. Det gjelder særlig når det offentlige tar på seg så store oppgaver som hos oss. Resultatet er en overbelastet stat med svak forankring i folkelig kontroll. Andre skriver om det i dette nummeret. Desentralisering av makt til kommuner kan være løsningen på problemet med en overbelastet stat. Desentralisering bryter ned monopolmakten og skaper konkurranse mellom uavhengige selvstyrte kommuner. Konkurranse og mangfold er stikkordet. Ikke en sentralistisk løsning for alle, men et mangfold i tilbud avhengig av lokale behov og forhold. Ikke standardisering, men eksperimentering og innovasjon hvor mange kan bidra. Og konkurranse, fordi mange kommuner driver samme virksomhet og kan sammenlignes. Fordi innbyggerne har en trussel mot kommunen som er vanskeligere å bruke overfor staten: De kan flytte ut om de ikke er fornøyd. Eller motsatt: En attraktiv kommune vil tiltrekke seg folk og næringsliv og sikre enda bedre velferd for sine innbyggere. Befolkningen vil med dette våpen holde et trykk mot kommunen som skal sikre gode velferdstilbud til lavt skatte/avgiftsnivå. Desentralisering kan altså både gi vitalisering av folkelig kontroll og en mer dynamisk offentlig sektor. Men kommunesektoren oppleves ikke som løsningen på problemet med overbelastet stat, snarere som en sentral del av 34 HORISONT nr. 1/2001

2 problemet selv. Hvorfor? Det er iallefall ikke entusiasme og eksperimentering som er kommunenes bilde utad. Fra siste års budsjettdebatt kjenner vi fra avisene at «kommunene skvises», «dette skaper ytterligere forverringer», «velferden i kommune-norge er truet», «det kan ikkje vera verre i aust-europa» osv. Dette sies i en sterk vekstperiode for kommunene. Debatten preges ikke av ordførere i skjønnhetskonkurranse om velgere og innbyggere hvor man sier «se hva vi får til, sats på oss» eller «prøv våre tilbud, noen bedre?». Neida, det er svartmalingen som dominerer. Ingen har større krise enn oss. Alle forstår den enkelte ordfører som kaster seg inn i kampen, og det er det som er bekymringen. Hun eller han gjør jobben sin. Ekstra penger fra statskassen vil glede innbyggerne. Da må man si det som er nødvendig. Spørsmålet er om summen av alle ordføreres gode innsats fungerer godt. Kommunesektoren framstår som et sammenhengende problemområde. En sektor som profilerer seg med elendighet HORISONT nr. 1/

3 må ha vanskelig med å skape entusiasme og dynamikk innad. Kan en slik sektor trekke til seg arbeidskraft med kompetanse, energi og framtidstro? Vil velgerne satse fellesskapets penger på elendigheten? Underminerer kommunene sitt eget eksistensgrunnlag? Idealmodellen og den norske varianten Hvis vi skal forstå hvorfor vår type desentralisering snarere er problemet enn løsningen, må vi se nærmere på den kommunesektor vi har etablert. Et naturlig utgangspunkt er den idealmodellen for desentralisering man finner i litteraturen, iallefall siden John Stuart Mill: For det første antas det at kommuner løser lokale kollektive oppgaver. Det enkleste eksempel er en bygd som det renner en elv gjennom. Det er en lokal kollektiv oppgave å bygge bro over elva. Den er lokal, fordi broa først og fremst har interesse for de som bor der. Nasjonale politikere kan holde seg unna, for broa er en lokal sak. Den er kollektiv, fordi broa angår alle i bygda. For det andre antas at lokale kollektive oppgaver finansieres lokalt. Broa er et spleiselag. Siden alle må betale er alle opptatt av hvordan broa bygges, i passende størrelse, godt og billig. For det tredje antas at mobiliteten er høy, slik at folk flytter inn eller ut avhengig av om bygda (og broa) fungerer bra. Uten bro (eller ved dyr og dårlig bro) flytter folk ut, og det blir færre å dele på «Folk opplever ikke noen klar sammenheng mellom skatte/avgiftsnivå og tjenestetilbud» kostnadene. Omvendt kan god broløsning gi innflytting og flere til å dele på kostnadene, og utvikling i bygda. Det er åpenbart at norske kommuner har klare avvik fra denne design: For det første er oppgavene konsentrert om nasjonale velferdstjenester som helse, omsorg og skole. Velferdstjenestene er ikke et rent lokalt anliggende som nasjonale politikere trygt kan holde seg unna. Nasjonale politikere må svare for seg hvis det kommer et avisoppslag om at eldreomsorgen ikke holder mål i en kommune, selv om omsorgen er et kommunalt ansvar. Kommuner driver også oppgaver av lokal og kollektiv natur, som tekniske tjenester, men de dominerer ikke i budsjettet. For det andre er kommunene stort sett finansiert av staten, ikke direkte av innbyggerne. Kommunebudsjettet oppleves ikke som et spleiselag, men som et resultat av et komplisert skattesystem og overføringssystem. Det er andre som betaler. Riktignok er det noen plagsomme lokale avgifter, endog eiendomsskatt enkelte steder, men folk opplever ikke noen klar sammenheng mellom skatte/avgiftsnivå og tjenestetilbud. For det tredje er mobiliteten lav. Flyttemønsteret i Norge avspeiler heller arbeidsmarkedsforhold og urbanisering enn variasjon i kommunale tjenestetilbud og avgiftsnivå. Kommuneledelsen opplever i liten grad konkurranse fra andre kommuner. 36 HORISONT nr. 1/2001

4 I vårt system er ikke kommunen først og fremst et redskap for innbyggerne til å løse felles lokale utfordringer. Kommunene framstår mer som et redskap for staten til å takle nasjonale oppgaver, og mer som en avlastning av staten enn som desentralisering av makt. Man kan si at det betyr et høyere ambisjonsnivå for kommunene enn i idealmodellen, og kommunene har da også langt større oppgaver og budsjett i Norge enn i de fleste andre land. Det er et resultat av at Norge har større offentlige styringsambisjoner enn de fleste land. Det er ikke mange steder hvor det offentlige søker å ha monopol på helsetilbud, omsorgstilbud og skoletilbud. Det skaper store offentlige styringsutfordringer, og delegering til kommuner virker som en rasjonell avlastning av en overbelastet stat. Dagens debatt om sykehusorganisering viser dilemmaet. Valget mellom regional statsorganisering av sykehusene versus delegering til fylkeskommuner under politisk styre handler om administrativ hensiktsmessighet mer enn lokaldemokrati. Om en ny statlig sykehusorganisasjon vil virke bedre enn fylkesløsningen gjenstår å se. Reformen er et svar på den ansvarsuklarhet som følger blandingen av nasjonal velferdspolitikk og lokalt demokrati, og som ble særlig akutt for sykehusene med sterkt nasjonalt søkelys på helse og svak demokratisk forankring av fylkeskommunene. I denne artikkelen skal vi diskutere mulige reformer i rammebetingelsene for den norske kommunevarianten. Som det framgår ovenfor står det sentralt hvordan kommunene skal finansieres og hvordan velferdstjenestene skal analyseres. Innimellom skal vi også diskutere sammenheng mellom struktur og oppgaver. Reform I Hvordan skal vi betale for kommunekalaset? Statlig delegering av velferdstjenester krever statlig finansiering til kommunene. Og det skaper kommunalt press mot statskassen og kommunal ansvarsfraskrivelse. Må det være sånn? Gitt at kommunene skal ha ansvaret for de sentrale nasjonale velferdstjenester blir utjevning av det økonomiske grunnlag for å drive tjenestene viktig. Her har vi laget oss et ekstra stort problem ved å ha mange små kommuner med svært ulike økonomiske forutsetninger. Dermed blir behovet for utjevningsordninger stort. Dette utjevningsproblem har vi uansett hvordan kommunene er finansiert når de er så små og forskjellige, og det legger grunnlag for alles kamp mot alle, men helst mot staten. Det blir permanent strid om et utjevningssystem som har så stor betydning for økonomien for den enkelte kommune. Dernest har vi gjort det vanskelig for oss selv ved å velge skattebaser som er skjeve. Det gjelder selvfølgelig spesielt kommuneinntektene fra kraftproduksjonen. Kraftinntektene skaper svære forskjeller mellom kommuner som er relativt like små, med svakt næringsgrunnlag og i HORISONT nr. 1/

5 utkanten. Det er greit nok at befolkningen i kraftutbyggingsområder skal kompenseres for naturinngrepet som gjøres for det store fellesskapet. Men det er ikke åpenbart at den kompensasjonen skal gis i form av oppblåste kommunekasser og kommuneadministrasjoner. Inntektsskatten er et bedre inntektsgrunnlag, men det er vanskelig å unngå forskjeller mellom kommunene når det private inntektsnivået er så forskjellig blant de små kommuneenheter utover landet. Vi må også ta med at her har vært reformer til det bedre. Da selskapsskatten til kommunene ble erstattet med mer inntektsskatt nylig ble både forskjeller og ustabilitet redusert. Endelig har staten laget seg et utjevningsproblem ved å koble distriktspolitikk og utjevning. Det er en vanskelig mix, fordi overkompensasjon til distriktskommunene ikke gir grunnlag for likeverdig velferdstilbud. Det har lenge vært betydelig bedre tjenestetilbud i distriktene enn i byene, særlig synlig i barnehagedekningen og eldreomsorgen, men også i pengebruken i grunnskolen. Det er ikke klart at oppfylling av kommunekassene i distriktene er den beste form for distriktspolitikk. Men her i landet handler det ikke om best mulig distriktspolitikk, det viktige er at distriktspolitikk skal innvadere alle områder av samfunnslivet. De statsskapte økonomiske forskjeller begrunner dernest stram regulering for å sikre likhet i velferdstilbudet. Når forskjellene i tjenestetilbud kommer fram i media fra tid til annen, f.eks. i grunnskolen, står bekymrede nasjonale politikere raskt fram med forslag om nye reguleringer for å unngå forskjeller. Det er interessant at statens skatte- og overføringssystem skaper behovet for statens reguleringsregime. Øremerking av tilskudd er en annen del av denne galoppen. Spillet om penger Utjevningsproblemet handler altså om 38 HORISONT nr. 1/2001

6 kommunestørrelse, kraftinntekter og overføringssystem (distriktspolitikk). Gitt at det vil være sånn, er det to aspekter ved finansieringen som bør diskuteres, faste rammer og lokal forankring. Rammefinansiering med faste rammer gir gode insentiver til god ressursbruk. Når statens tilskudd er gitt handler det bare om å få mest mulig ut av pengene i den enkelte kommune. Men det er vanskelig for staten å holde faste rammer. Da havner vi lett i en situasjon med myke budsjettrammer og med helt andre insentiver. Når kommunene kan påvirke sine økonomiske rammer, vil det lønne seg for kommunene å avsette ressurser til lobbying, spillet om penger kan ødelegge disiplinen innad i kommunen, og kommunen kan opptre strategisk for å vinne ekstratilskudd. Strategisk atferd i kommunesektoren er ikke ukjent. Det fungerer sånn: Sykehus med lange køer får ekstratilskudd for å redusere køen. Det å ha kø belønnes altså. Det er fristende å vri ressursbruken slik at det dannes køer som gir belønning av staten. I eldreomsorgssatsingen handler det om støtte til enerom og andre kapasitetsutvidelser i eldreomsorgen. Kommuner som har satset allerede straffes. I framtida må kommunene passe på slik at de ikke bygger ut kapasitet på områder hvor staten senere kommer med støtte. Det er unødvendig å argumentere for at slik strategisk atferd bør unngås. «Fristende å vri ressursbruken slik at det dannes køer som gir belønning» Hvorfor har vi da slike spill? Det er nasjonale politikere som skal vise sin handlekraft. Og de blir godt belønnet. F.eks. har helseministeren stor glede av en ekstrabevilgning til et sykehus. Ministeren kommer på besøk for å annonsere den gode nyhet. Det gir førstesideoppslag i lokalavisa og førsteoppslag i lokalradioen. Hvis det nevnes i de nasjonale media beskrives en handlekraftig minister som viser vilje til å løse påtrengende problem. På Stortinget er det mange som vil vise initiativ. Det skal ikke mye avisoppslag om «krise» til før en politiker krever handling fra regjeringen. Det er gjerne konkurranse om å være først. Det er vanskelig å kritisere de nasjonale politikerne. De føler at de må gripe inn når kommunene ikke gjør jobben og de skal jo gjenvelges. Men spillet gir ikke god ressursbruk. Befolkningen får bedre velferdstilbud om det etableres faste og robuste systemer for fordeling av pengene, og derved gir lokalpolitikerne et klarere ansvar. Lokal forankring Det er også av betydning å etablere lokal forankring for finansieringen. Da kan staten returnere ballen til ordføreren: Spør dine innbyggere om de vil betale for mer tjenester. Noen må jo betale likevel. Når ordføreren skal henvende seg til innbyggerne om mer penger, bør hun/han heller presentere gode tiltak enn elendighet. Det høres riktigere ut at ordføreren skal diskutere med innbyggerne, istedenfor å kaste bort tiden på staten. HORISONT nr. 1/

7 De fleste andre land har en egen kommunal skatt og beskatningsfrihet. Det er vanligvis eiendomsskatten som fyller denne funksjonen. Vi behøver en bred eiendomsskatt for all eiendom som alle kommuner kan bruke. Det er også skattemessig riktig, og kan kombineres med en avvikling av dagens formuesskatt. Eiendomsskatten skal være kommunenes egen skatt, og ikke til fordeling mellom stat og kommuner som inntektsskatten, og uavhengig av utjevningssystemet. Den har sin fordel i at den er så synlig. Befolkningen skal tydelig vite hva de betaler til kommunen, og bestemmelse av eiendomsskattens størrelse skal være en viktig del av den lokale politiske strid. Befolkningen skal kunne velge om de vil være lavskattekommune med relativt lite kommunale tilbud eller høyskattekommune med omfattende kommunale tilbud. Det spesielle med eiendomsskatten er at den kobler kommunens virkemåte og kommunens inntekter. En godt fungerende kommune, med godt velferdstilbud i forhold til skattenivået, vil være et attraktivt sted å bo og gi høye eiendomsverdier. Befolkningen blir belønnet i sin privatøkonomi av en velfungerende kommune. Og kommunen blir belønnet med godt skattegrunnlag. Motsatt vil en dårlig fungerende kommune redusere attraktiviteten og dermed eiendomsverdiene, og skape reaksjoner fra befolkningen. Dette er en mekanisme for å stimulere folkelig kontroll. Dessverre er ikke eiendomsskatten populær. Ingen gode skatter er populære, fordi de samtidig er synlige. Dette er nok et område hvor politikerne må gjøre noe upopulært for at befolkningen skal få en bedre fungerende velferdsstat. Lokal forankring oppnås også med større grad av egenbetaling for kommunale tjenester. Gratis offentlige tjenester til alle er usedvanlig lite treffsikker fordelingspolitikk. Egenbetaling er særlig aktuelt for den stadig rikere eldre generasjon som krever stadig mer og bedre omsorgstjenester. Egenbetaling kan faktisk bli et viktig virkemiddel i fordelingspolitikken når den utformes slik at den sparer de med lavest inntekt. Egenbetaling har også den fordel at den som betaler stiller større krav til de tjenester som leveres. Kommunene behøver absolutt mer krevende kunder. Reform II små oppaver og små enheter eller store oppgaver og store enheter? Vellykket desentralisering krever at det er balanse mellom oppgaver og kommunestruktur. Frankrike har kommuner. Tyskland har Et land kan godt ha små kommuner. Og det kan framføres gode argumenter for at smått er godt, særlig nærheten til innbyggerne. Men når de er små har de typisk små oppgaver. Norge har valgt en krevende modell, små kommuner og store oppgaver. Vi har 250 kommuner med mindre enn innbyggere. Samtidig har vi mange store bykommuner som har en rasjonell størrelse i forhold til de oppgaver som er pålagt. Det er ubalanse både mellom oppgaver og struktur og mellom kommuner. 40 HORISONT nr. 1/2001

8 Den klareste ubalansen har vi hatt for fylkeskommunene og sykehusene. Rasjonell sykehusdrift vokste ut over fylkeskommunene, og det ble etablert uklare samarbeidsløsninger på landsdelsnivå. Når strukturen, fylkeskommunene, var fastlåst, valgte staten å flytte oppgaven, og vi får statssykehus. Vi har tilsvarende ubalanse for de kompetansekrevende velferdstjenester innen HVPU, barnevern, psykiatri, helsevern og grunnskole for kommunene. Det små sikrer ikke fagmiljøer og kompetanse for et krevende velferdstilbud. Her har vi også valget mellom å endre struktur eller oppgaver. Vi kan la kommunene beholde de store oppgaver og konsolidere dem til større enheter. Eller vi kan la dem være små og flytte på oppgavene. Kommunesammenslåinger skaper mer like enheter og reduserer utjevningsproblemet. Flytting av velferdsoppgaver fra kommunene vil virke uforståelig for mange bykommuner. Det er vanskelig å forstå at vår oppflisete kommunestruktur er noen fordel i distriktspolitisk sammenheng. Det bidrar til en svak kommunesektor og med lite handlekraft til å sikre næringsutvikling og befolkningsutvikling i distriktene. Og de små kommuner er dyre. Selv har de et vanskelig forhold til kostnadsnivået. Når de små kjemper mot kommunesammenslåinger argumenterer de sterkt for at de ikke er dyre i drift. Når de kjemper for kommuneoverføringer bruker de kreftene på å påvise ekstra høye kostnader som må kompenseres. En avslappet utenforstående kan trygt slå fast at smått er dyrt. Vi bru- HORISONT nr. 1/

9 ker penger på en dyr struktur som heller kunne bidratt til et bedre velferdstilbud. Den akutte ubalansen er fylkeskommuner i drift etter statssykehusene. Hva skal vi gjøre med rest-fylkeskommunen? Det enkleste er å gjøre ingen ting, det amerikanerne kaller «muddling through». Det vil være en fylkeskommune som råtner på rot med stort apparat for begrensede oppgaver. Marginalt tilsig av arbeidsoppdrag knyttet til miljøpolitikk, samferdsel eller utdanning vil ikke endre på det. Verken fylkespolitikere eller fylkeskommunenes fagfolk fortjener en slik langsom forråtnelse. Enda viktigere er hensynet til landets styring og ressursbruk, som tilsier større opprydding. Mange ønsker en to-nivå løsning kutt ut fylkeskommunen. NHOs høringsuttalelse til oppgavefordelingsutvalget forfølger denne linje. Uttalelsen viser imidlertid også svakheten ved kun to nivåer det må etableres mange samarbeidsløsninger for å løse felles oppgaver ut over kommunene. Samarbeidsløsninger har liten beslutningskraft og det virker lite fornuftig å basere store offentlige oppgaver på en slik modell. Samarbeidsbehovet vil gjelde uansett, men selvfølgelig i særlig grad om man ikke får større primærkommuner. «Regionalisering er del av en internasjonal trend» Et logisk svar på ubalansen mellom oppgaver og struktur på fylkesnivå er å endre strukturen, dvs. større fylkeskommuner. Landsdelsregioner er et naturlig svar på den største ubalansen, sykehusene, men de er jo nå ute av kabalen. Det viktigste gjenstående argument for landsdelsregioner er samferdsel og næringsutvikling/ regionutvikling. Landsdelsregioner vil kunne være handlekraftige enheter for utbygging av infrastruktur og større lokaliseringssaker. I mitt nærområde rundt Trondheim handler næringsutvikling om havbruk, offshore og IT-avleggere rundt NTNU/ SINTEF. Det krever betydelige ressurser og handlingsrom hvis en regional forvaltning vil påvirke dette. Slik regionalisering er del av en internasjonal trend, mest synlig innen EU. Landsdelsregionen kan også være en beredskap for regional folkevalgt ansvar for sykehusene, etter en runde med statssykehus under vanskelige beslutningsforhold. Det er klare motforestillinger mot landsdelsregioner også, dessverre. Det vil være vanskelig å gi dem en god folkevalgt forankring. Og oppbygging av få sterke landsdelsregioner vil utfordre nasjonalstaten. Hvis landsdelsregionene blir vellykkede og blir handlekraftige enheter i europeisk sammenheng, vil de bidra til å svekke nasjonalstaten. Disse langsiktige politiske virkninger må tas med i vurderingen. Det andre alternativ er å beholde struktur og flytte oppgaver. Hvis kommunestrukturen ligger fast og utenfor politikernes mulighetsområde er endring av oppgavene overmodent. Da kan dagens fylkeskommuner fungere som de regionkommuner 42 HORISONT nr. 1/2001

10 vi ikke fikk og ta hovedansvaret for befolkningens velferdstilbud, dvs. primærhelsetjeneste, grunnskole, barnevern osv. Kommunene vil da sitte igjen med lokale kollektive oppgaver, og vil kanskje kunne fungere nærmere idealmodellen? Reform III Hvordan drive velferdstjenestene De styringsproblemer og strukturproblemer vi har diskutert foran baseres på en offentlig sektor med omfattende ambisjonsnivå. Denne offentlige modell med monopol på de sentrale velferdstjenester har lenge vært under press. Presset har vært størst for de monopoltjenester som kundene har betalt for og derfor har kunnet stille krav til kvalitet. Her har da også offentlig sektor gradvis gitt etter, mest synlig for telegrafverket og postverket, hvor også teknologien endret virkelighetsbildet raskt. Først ble tjenesteprodusentene fristilt i selvstendige selskaper. Deretter ble de utsatt for konkurranse og kundene fikk muligheten til å velge. Til sist har iallefall Telenor gått på børs, private eiere er invitert inn for å sikre dynamikk og tilpasningsevne. «Ingen selvfølge at alle sitter og venter på at gamlehjemmet i bygda skal ringe og fortelle om ledig plass» Kjernetilbudene i velferdsstaten er også under press, selv om presset er mindre når kundene i liten grad betaler for tjenestene. Som kunder har vi tatt imot det vi har fått, med selvfølgelighet i grunnskolen og med takknemlighet i helsetjenesten og eldreomsorgen. Med velstandsutviklingen har vi imidlertid fått en større og mer selvbevisst middelklasse. Middelklassen er kravstor selv til tjenester de får tilnærmet gratis. Det er tydelig i helsetjenesten. Private helseklinikker er i stadig vekst. Og den økte bruk er lett å forstå. Det er for mange historier om folk som møter leger på sykehus som sier at de må vente fire måneder på undersøkelse eller komme på privatklinikken i ettermiddag. Stadig flere tar turen ned på klinikken og blir vant med den hyggelige mottagelse der. Monopolet innen eldreomsorg har alltid vært litt av en fiksjon, fordi offentlig omsorg alltid konkurrerer med den private sfære. Selv om familien ikke lenger stiller opp for gamle og syke, vil mange nå ordne opp selv. Det er ikke en selvfølge at alle sitter og venter på at gamlehjemmet i bygda skal ringe og fortelle om ledig plass. Det offentlige monopolet lekker altså for helsetjenester og eldreomsorg. Men vil det holde for skolen? Neppe. I Sverige har det vært en voldsom vekst i friskoler de senere år, hvor lærere og foreldre organiserer egne skoler i frustrasjon over de offentlige stivheter. Det er raskt blitt etablert 350 friskoler på grunnskolenivå og flere kommer. Det viktigste fellestrekk ved friskolene er at de organiseres utenfor kommunens forvaltning, dog med godkjenning fra det statlige skoleverk. Som ventet foregår dette først i de vellykkede forsteder rundt de større byer. Det er middelklassen som slipper seg løs. HORISONT nr. 1/

11 Foreløpig setter nok det norske lovverket en stopper for en bølge av friskoler. Med det vil overraske meg om den demningen vil holde lenge. Når det offentlige monopol på velferdstjenestene sprekker, vil det ha voldsomme konsekvenser for kommunene. Jeg forutsetter at det offentlige fortsatt vil ha en viktig rolle for finansieringen, for vi vil fortsatt være en velferdsstat. Det er monopolet i tilbud som vil bli avviklet. Kommunene vil raskt være utspilt. For når den enkelte i større grad kan velge hvordan helse og omsorg (og etter hvert skole) skal dekkes, er det ingen selvfølge at kommunene skal beholde ansvaret for finansieringen. Kommunegrenser er lite relevante når folk skal dekke sine behov folk finner fram til de helseklinikker og omsorgstilbud de liker best. Og befolkningen blir mer mobil. Kommunefinansiering vil da bare føre til et komplisert oppgjørssystem mellom kommuner som er lite rasjonelt. Vi har allerede sett spor av slikt i det såkalte gjestepasientoppgjøret mellom fylkeskommunene, enda det har vært relativt lite. Det er rimelig å vente at staten må overta velferdsfinansieringen, og at staten vil gi refusjon til helseinstitusjoner og omsorgsinstitusjoner avhengig av individuelle valg. Nye finansieringsformer vil nok også komme, med forsikringsordninger i helsevesenet og lånegarantier i høyere utdanning, men det er ikke tema her. «Det haster med å gi brukerne en sterkere stilling gjennom valgfrihet og konkurranse» Kommuner i spennende tider Det er nok særlig fylkeskommunen som føler at det er spennende tider nå. Sykehusreformen har satt dem i bevegelse. Men mer bevegelse vil komme, også for kommunene. Nasjonale politikere bør tenke gjennom utfordringene slik at kommunesektoren kan være på høyden med sin tid. Vi har her konsentrert oss om de nasjonale rammebetingelser. Det må etableres rammefinansiering med faste rammer som begrenser pengespillet og konkurransen om elendighet. Finansieringen må gis en lokal forankring gjennom en bred eiendomsskatt for all eiendom, slik at ordførerne heller diskuterer pengebruken med innbyggerne enn med staten. Fortsatt høye ambisjoner for en desentralisert velferdsstat og desentralisering av makt krever større regionkommuner og fylkeskommuner omdannet til landsdelsregioner. Større og sterkere kommuner gir grunnlag for forbedring av befolkningens velferdstilbud, men det er neppe tilstrekkelig til å forsvare det offentlige monopol på velferdstilbud i møtet med den voksende middelklassens behov og krav. Det haster med å gi brukerne en sterkere stilling gjennom valgfrihet og konkurranse. Det er ikke lett å være ordfører i denne turbulente tid. Men det meldes stadig om nye initiativ, både om samarbeidsløsninger mellom kommuner og tenkte kommune- 44 HORISONT nr. 1/2001

12 sammenslutninger, og om nyorganisering og konkurranseutsetting. Ordførerne føler nok trykket. De behøver ikke alltid å vente på staten. De ansatte må være med hvis de vil være konkurransedyktige overfor nye alternativer. Det blir spennende å se om kommunene klarer å holde oppe sin betydning for middelklassen. Jeg har tro på store omveltninger. Men det kan ta nokså lang tid. I stort handler dette om hvordan fellesskap og utjevning skal ivaretas i en velferdsstat under press. Først kan man da fjerne illusjoner om den modell vi har. Mange tror at det offentlige monopol på velferdstjenester sikrer likhet. Men slik er det jo ikke. Allerede i dag flytter de velstående til attraktive skoler, mens de mindre «Mange tror at det offentlige monopol på velferdstjenester sikrer likhet» velstående er låst fast til sine lokale skoler. Allerede i dag bruker de velstående private helseklinikker, om nødvendig i utlandet, mens de mindre velstående står i offentlig kø. Det er vanskelig å la velstanden blomstre uten at den nye velfødde middelklassen skal kunne søke tilgang til stadig bedre tilbud. Det vil ikke være mulig å hindre dette med forbudslinje og andre tiltak for å tette lekkasjene fra monopolet. Det vil heller ikke være mulig å tilby luksusklasse for alle. Dessverre kan man si. Landet har en stor utfordring i å begrense forskjellene i inntektsopptjening, som ligger bak de kreftene vi har beskrevet. Middelklassens utålmodighet er derfor kommunesektorens største utfordring. HORISONT nr. 1/

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering

Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering 1 Kommunereform: Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering Akademikerne og NHO, Litteraturhuset, 21. mai 2014 Jørn Rattsø, NTNU 2 Tema i dag: Vi er på inntektstoppen, hvordan skal vi forbedre oss?

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider. Jørn Rattsø, NTNU

Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider. Jørn Rattsø, NTNU 1 Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider SSØ-dagen 2010 Jørn Rattsø, NTNU 2 1. Trangere tider Tilbake til handlingsregelen Eldrebølgen: helse, omsorg og pensjoner Konsekvens: Press opp

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Effektivitet i kommunesektoren. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Produktivitetskommisjonen, 19.05.14

Effektivitet i kommunesektoren. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Produktivitetskommisjonen, 19.05.14 Effektivitet i kommunesektoren Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Produktivitetskommisjonen, 19.05.14 Disposisjon Den norske styringsmodellen Skattefinansiering Rammeoverføringer (inntektssystemet)

Detaljer

Storbyregioner og konkurransekra0. Jørn Ra4sø, NTNU Greater Stavanger, Årskonferansen 2014

Storbyregioner og konkurransekra0. Jørn Ra4sø, NTNU Greater Stavanger, Årskonferansen 2014 Storbyregioner og konkurransekra0 Jørn Ra4sø, NTNU Greater Stavanger, Årskonferansen 2014 Det handler om a4rakfve byer FT/26. april 2014: Byer, ikke land, er nøkkelen Fl morgendagens økonomi De beste studentene

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Kommuner i veien for distriktspolitikk

Kommuner i veien for distriktspolitikk Kommuner i veien for distriktspolitikk Av Jørn Rattsø Enten må politikerne lage store kommuner som oppfyller de store ambisjoner, eller staten må overta de store oppgavene, og de små kommuner kan leve

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

Framtidens kommunestruktur

Framtidens kommunestruktur Framtidens kommunestruktur Høstkonferansen 2012, Haugesund Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744 kommuner 1930-1957: Antall kommuner relativt stabilt 1958-1967: Scheikomiteen.

Detaljer

Hva handler disse kapitlene om? Helse og utdanning. Økonomisk betydning. Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder?

Hva handler disse kapitlene om? Helse og utdanning. Økonomisk betydning. Hvorfor overlates ikke produksjon av helsetjenester til private markeder? Helse og utdanning J. S kapittel 12 og 16 Hva handler disse kapitlene om? Hva er det offentliges rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Hvorfor offentlig tilbud/finansiering/regulering? Utfordringer

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Produktivitet og urbanisering. Jørn Rattsø

Produktivitet og urbanisering. Jørn Rattsø Produktivitet og urbanisering Jørn Rattsø Urbaniseringsseminaret, Fredag 24. november 2014 Bykonkurransen FT/26. april 2014: Byer, ikke land, er nøkkelen til morgendagens økonomi De beste studentene søker

Detaljer

Første analyse ferdig uke 5 2012 Kommunerapportene ferdig vår 2012. Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre

Første analyse ferdig uke 5 2012 Kommunerapportene ferdig vår 2012. Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre For Sunndal kommune 2011 Orientering kommunestyret Gjennomført i 6 kommuner i perioden uke 48 og 49 2011. Rindal, Halsa, Sunndal, Tingvoll, Nesset og Surnadal, og Møre og Romsdal fylkeskommune deltar fra

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vi fornyer Gjesdal!

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Vi fornyer Gjesdal! EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Vi fornyer Gjesdal! Program 2015 2019 Hvorfor skal du stemme på Fremskrittspartiet har troen på enkelt menneske og dens tenking uavhengig av stat og kommune. Vår oppgave

Detaljer

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i Sammendrag Samspillet mellom stat og kommune er i kontinuerlig endring. Reformer i sentrale velferdstjenester bidrar til spenninger mellom statens mål om likebehandling og kommunens ønske om selvstyre

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt

Detaljer

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Kommune-konkurranse. Tidsskriftet Horisont, 5.2.03. Av Jørn Rattsø. Nye utfordringer

Kommune-konkurranse. Tidsskriftet Horisont, 5.2.03. Av Jørn Rattsø. Nye utfordringer 1 Tidsskriftet Horisont, 5.2.03 Kommune-konkurranse Av Jørn Rattsø Nye utfordringer I den gode gamle kommunen var konkurranse et ukjent begrep. Kommunen var kommuneforvaltning og trygt skjermet fra næringsliv

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Framtidens kommunestruktur

Framtidens kommunestruktur Framtidens kommunestruktur Høstkonferansen 2012, Haugesund Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744 kommuner 1930-1957: Antall kommuner relativt stabilt 1958-1967: Scheikomiteen.

Detaljer

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE

VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE DIN KOMMUNE DITT VALG VI HAR VILJE TIL Å GJENNOMFØRE Ordførerkandidat, Ingolf Paller PROGRAM FOR ASKIM 2015-2019 INNHOLD PROGRAM FOR ASKIM FRP 2011 2015...S 3 SKOLE...S 3 OMSORGSTJENESTER...S 4 NÆRING

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

INTENSJONSAVTALE MELLOM KOMMUNENE FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER

INTENSJONSAVTALE MELLOM KOMMUNENE FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER INTENSJONSAVTALE MELLOM KOMMUNENE FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER Intensjonsavtalen er utarbeidet i 4 dialogmøter mellom kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger våren 2016. Rennesøy kommune har deltatt fra

Detaljer

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi?

Unni Hagen, Fagforbundet. Kommunesammenslåing. Vil vi? Må vi? Skal vi? Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015 Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme?

Detaljer

En kommune for al e!

En kommune for al e! En kommune for alle! Mer informasjon På Kommunal- og regionaldepartementets temaside «Kommune- og fylkesforvaltning» på www.krd.no finner du mer informasjon om regjeringens kommunepolitikk. Departementet

Detaljer

Den besværlige offentlige sektor

Den besværlige offentlige sektor Den besværlige offentlige sektor Av Jørn Rattsø Offentlig sektor er løsningen som ble problemet, og dermed politikernes største styringsutfordring. I tillegg er sektoren under press utenfra. De gamle forvaltningsmodeller

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Det er ikke penger som er problemet i norsk skole

Det er ikke penger som er problemet i norsk skole Det er ikke penger som er problemet i norsk skole Av Jørn Rattsø Det er vanskelig å tenke seg at myndighetene skal makte å hindre friskoler, skolevalg og konkurranse. Utjevning gjøres lettere ved å løfte

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte.

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Følgende ble valgt til styret i Vest Agder Pensjonistparti den 18. februar 2016. Forman: Ole Odd Berge Nestleder: Christian Jensen Sekretær: Torgrim

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019

KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019 KrF, Venstre og Høyres alternative budsjett og økonomiplan 2016-2019 Vi ruster Gjøvik for framtida Vi vil at Gjøvik skal være preget av kunnskap og skaperkraft, valgfrihet og mangfold, inkludering og toleranse.

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Kommunereform. Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron. 18. februar 2016. Petter Schou, ordfører i Spydeberg

Kommunereform. Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron. 18. februar 2016. Petter Schou, ordfører i Spydeberg Kommunereform Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 18. februar 2016 Petter Schou, ordfører i Spydeberg Vi bygger en ny kommune Vi er ulike, men likeverdige Vi vil gi innbyggerne våre

Detaljer

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM

KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM KOMMUNEREFORM-REGIONAL UTVIKLING OG INNTEKTSSYSTEM Professor Bjarne Jensen Herøy 15.03 2016 PROSESS EKSPRESSUTVALG OG SANNERS SOLDATER HÅNDPLUKKET VABO-UTVALGET SOM KONKLUDERTE MED CA. 100 KOMMUNER ETTER

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Presentasjon - Gruppearbeid

Presentasjon - Gruppearbeid Presentasjon - Gruppearbeid Kommunereformen i Skaun folkemøter mars 2015 Presentasjon gruppearbeid mars 2015 1 Gruppeoppgaver Skaun kommune inviterte til 3 folkemøter hvor tema var kommunereformen. 02.03.15

Detaljer

Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag

Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag 1 Innlegg på dialogseminaret 13.3.2007 - Ola Stene Trøndelag 2020 9 TRENDER Utviklingstrekk som påvirker Trøndelag 3 SCENARIER

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 18.06.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 18.06.2015 Namsos kommune Barnehagekontoret Saksmappe: 2015/4217-2 Saksbehandler: Marthe Hatland Saksframlegg Høring om finansiering av private Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 18.06.2015

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Spørsmål 1: Det er behov for en mer helhetlig samfunnsplanlegging og -utvikling på tvers av kommunegrenser. Hvordan bør dette løses på Nedre Romerike?

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse. Hjertesviktkonferansen, 10.mai 2016 AFTENPOSTEN 10.JANUAR I ÅR

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer