Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider. Jørn Rattsø, NTNU

Transkript

1 1 Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider SSØ-dagen 2010 Jørn Rattsø, NTNU

2 2 1. Trangere tider Tilbake til handlingsregelen Eldrebølgen: helse, omsorg og pensjoner Konsekvens: Press opp på skatt og nye betalingsordninger Press ned på budsjettene, omstillinger, reformer

3 3 Bakteppe Politikk og velferd i oljeøkonomi Fra prioriteringspolitikk - hvor prosjekter brytes og bearbeides, nytte vurderes mot kostnader Til utdelingspolitikk - krav skal tilfredsstilles, rettigheter skal gis, lite spørsmål om kostnad Posisjon med tungt ansvar, opposisjon med overbud Oljeøkonomien ebber ut..

4 4 2. Strukturelle utfordringer * Gjøkungen Reallønnsvekst uten produktivitetsvekst (Baumol s sykdom) * Globalisering og mobilitet, press på fordelingspolitikk Skattekonkurranse Mindre progressiv skatt og bedriftsskatt, mer egenbetaling og eiendomskatt Mer infrastruktur med høy avkastning og tjenester til høyutdannede

5 5 Offentlige institusjoner, løsningen som blir problemet Politikerne observerer samfunnsoppgaver som må løses, etablerer offentlige institusjoner som løsning Offentlige institusjoner får sitt eget liv, med egne interesser De offentlige institusjoner blir et problem og en styringsutfordring, hvordan skal vi få sykehus, politi, NSB osv til å fungere bedre

6 6 Overgang bort fra forvaltningsmodellen Kjennetegn: Politisk instruksjon Lovmessig grunnlag Styring gjennom budsjett Faglig skjønn Styrke: Demokratisk ansvar og kontroll, skjønn ivaretar mål som ikke lett delegeres - Off myndighetsutøvelse (eks. byggesaker) - Offentlig tildeling og kontroll (eks. barnevern)

7 7 Utfordring: * Tilbudssiden står sterkt: Profesjoner definerer tjenestetilbud, profesjoner med monopol (lærere, politi) * Brukersiden står svakt: Tjenestetilbud tildeles etter skjønn, vente på saksbehandling i kø, svak medvirkning * Kostnadseffektivitet, produktivitetsvekst, omstillingsevne, fleksibilitet, innovasjoner, tjenesteutvikling?

8 8 3. Drivkrefter for reform * Middelklassens vekst Krav om kvalitet, valgfrihet, individualisering vs. Standardiserte tilbud og tildelinger Fellesskapet finansierer middelklassen, fordeling fra middelklassen til middelklassen (barnehager, universiteter, sykelønn, AFP osv)

9 9 * Private alternativer Nye private tilbud rettes mot middelklassens behov - helseklinikker, omsorgstilbud, skoler, universiteter Hvordan forsvare gode tilbud innenfor det offentlige? Hindre private alternativer eller akseptere konkurranse Offentlig finansiering av private eller privat marked utenfor det offentlige

10 10 Bortforklaring av reform: - ideologi (Thatcher, Reagan) - internasjonalt press (OECD, EU, WTO) - mote-tenking (New Public Management)

11 11 4. Reformbølgen: Forvaltning Forsvar, politi, domstol, trygd, skatt.. Tjenester Sykehus, skolen, høgskole/ universitet, sykehjem.. Forretningsdrift Telenor, Posten, NSB, Vegvesen, Statnett, Statkraft, Vinmonopolet..

12 12 Reforminnhold *Løsner på forvaltningsmodellen - Interne styringsmåter (målstyring, fleksible lønnssystemer) - Tydeligere mål/oppdrag, resultatindikatorer (ventelister sykehus, henleggelser i politiet, regularitet i NSB osv) - Tilsyn og tilsynsorganer (Konkurransetilsyn, NOKUT, riksrevisjon, helsetilsyn, datatilsyn osv)

13 13 * Delegering - Skille bestiller/politikk og utfører/drift - Intern fristilling - Ekstern fristilling, selvstendige selskaper * Markedsorientering - Offentlig Privat Samarbeid OPS - Konkurranseutsetting og valgfrihet - Privatisering

14 14 Nye spilleregler for offentlige aktører Konkurranse mellom offentlige institusjoner Konkurranse om klienter (skoler, sykehus) Målestokk-konkurranse (sammenligning) Konkurranse om arbeidskraft/ kompetanse

15 15 Vellykkede reformer Skatt, pensjon, handlingsregel, deregulering (kraftmarked), handelsliberalisering Telenor, skatteetat.. Hvorfor: utfordring erkjennes, felles forståelse problem/løsning, faglig forankring, godt samspill politikk/byråkrati, politikere skaper folkelig oppslutning, gjennomføringsevne

16 16 Strevsomme reformer Sykehus, skolereformene, kommune/region, veg (mesta/ vegvesenet), jernbane (nsb/ jernbaneverk), samhandlingsreform, NAV, politiet, forskning Hvorfor: gamle strukturer/ interesser, politisk/ ideologisk kontroversielt, mangler kunnskap om virkemidler-mål, dårlige konsekvenser er langt fram

17 17 5. Politikk og styring Ideelt: Politisk prosess avklarer oppgaver og finansiering for offentlig institusjon, vanligvis ved budsjettvedtak Gitt faste rammebetingelser definert i budsjettet leverer institusjonen tjenester av omfang og kvalitet som forutsatt Kontrollmekanismer sikrer at institusjonen fungerer godt brukere, tilsyn, media, fagfolk.., dårlig fungerende institusjon straffes i offentligheten

18 18 Politisk styringssvikt: Politisk prosess problematisk, eks. kortsiktige hensyn vinner, ustabile politiske koalisjoner, budsjettvedtak er i løpende forhandlinger Særinteresser presser fram egne løsninger finansiert av fellesskapet Ustyrlige institusjoner: Egeninteresser i offentlige institusjoner på tvers av politisk oppdrag, vanligvis ønske om slakk og vekst (karriere)

19 19 Myke budsjettskranker Politisk: Budsjettrammer er midlertidige, omkamp og overbud fra opposisjonen, politikerne belønner kriser (medieoppslag) Institusjonelt: Strategisk atferd for å påvirke budsjett - elendighetsbeskrivelser, pengebruk for å presse politikerne Vanskelig å etablere disiplin og effektivitet innad ved permanent budsjettkamp Sykehus-ventelisterunderskudd

20 20 6. Politikkens strev Sikre bærekraftige og gode offentlige tjenestetilbud i trangere tider Kontinuerlig reformpress for å takle tregheter på tilbudssiden og krav fra etterspørselssiden Spennende utvikling av STRUKTUR, ORGANISERING, og POLITIKK overfor offentlige tjenester

21 21 Struktur sterke interesser knyttet til gamle strukturer Hvordan fornye strukturer slik at ønsket regional utvikling ivaretas? Organisering toppstyrt system med sterke interne interesser skal sikre innovasjon og fleksibilitet og tilfredsstille middelklassens kvalitetskrav Politikk hvordan gi politikerne gode roller overfor offentlige institusjoner? Følg med sykehusene..