Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU TBU-seminar FINANSIERINGSSYSTEMET OG SPILLET MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN

Transkript

1 Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU TBU-seminar FINANSIERINGSSYSTEMET OG SPILLET MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN

2 DISPOSISJON Det ideelle rammefinansieringssystem Spillet mellom staten og kommunesektoren Hvordan kan rammefinansieringssystemet forbedres Samsvar mellom rammer og oppgaver Utjevning Beskatningsfrihet Oppsummering

3 DET IDEELLE RAMMEFINANSIERINGSSYSTEM Den norske varianten med begrenset beskatningsfrihet Staten bestemmer kommunesektorens inntektsrammer Kommunene prioriterer mellom ulike oppgaver (inkl velferdsoppgaver) tatt hensyn til lov- og regelverk Ivaretar hensynene til Lokaldemokrati Effektiv ressursbruk, kostnads- og prioriteringseffektivitet Makroøkonomisk styring Men forskjeller i tjenestetilbud

4 Rammefinansieringsmodellen fungerer etter hensikten hvis Kommunene oppfatter inntektsrammene som gitte Samsvar mellom inntektsrammer og oppgaver/ lov- og regelverk Statlige myndigheter aksepterer de forskjeller som følger av lokal handlefrihet Rammefinansieringssystemet er under press Manglende samsvar mellom inntektsrammer og forventninger Forskjeller i tjenestetilbud og mangler ved tjenestetilbud Handlingsplaner, øremerking og loveregulering

5 SPILLET MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN Media identifiserer mangler ved tjenestetilbud og/eller store forskjeller i tjenestetilbud Hvem skal stilles til ansvar? Kommunen(e) eller staten? Kommunene skal holdes ansvarlig for feildisponeringer og brudd på regelverk Statens skal holdes ansvarlig for inntektsrammer og regelverk Gitt kommunenes tunge ansvar for velferdstjenester er det vanskelig å unngå at staten blir sittende med noe ansvar selv om det er kommunen(e) selv som er skyld i problemet

6 KONSEKVENSER Handlingsplaner, øremerking, rettighetsfesting, etc Undergraver rammefinansieringsmodellen Tendens til at sinkene belønnes Fokus rettes mot statlige tilskuddsordninger i stedet for løsning av lokale problemer

7 HVORDAN FÅ RAMMEFINANSIERINGSMODELLEN TIL Å FUNGERE BEDRE? Fokus på finansieringssystemets betydning Samsvar mellom rammer og oppgaver Utjevningssystemet Beskatningsfrihet

8 SAMSVAR MELLOM RAMMER OG OPPGAVER Aktører og preferanser Kommunesektoren; inntektsrammer, frie inntekter KRD; samsvar mellom rammer og oppgaver, frie inntekter Finansdepartementet; inntektsrammer, frie inntekter Fagdepartementene; øremerking, lov- og regelverk Utfordring I: Den fragmenterte stat Utfordring II: Kommunesektorens strategi

9 Den fragmenterte stat Sektorinteressene forventninger kan overstige det som er mulig å innfri innenfor de fastsatte inntektsrammer Sektorinteressene kan ha interesse av å kostnadsberegne reformer lavt Setter kommunene i knipe Kommunesektorens strategi Har interesse av å overvurdere kostnadene ved nye reformer Flørter med sektorinteressene mht øremerking Lite tydelig profil bortsett fra ønsket om økte inntektsrammer

10 Konsultasjonsordningen viktig for å sikre samsvar mellom rammer og oppgaver Bidrar til koordinering på statlig nivå Felles forståelse i staten og kommunesektoren om hva som er mulig innenfor inntektsrammene Men det er mulig med forbedringer Begrense konkurransen mellom statlige sektorinteresser i løpet av budsjettåret Kommunesektoren bør opptre mer ansvarlig og mer prinsipielt

11 UTJEVNINGSSYSTEMET Kommunalt ansvar for velferdstjenester er kombinert med sentralisert finansiering Den historiske begrunnelsen var å begrense forskjeller i tjenestetilbud Men har endt opp med et finansieringssystem som gir store forskjeller

12 Omfattende utjevning gjennom inntektssystemet Inntektsutjevningen Utgiftsutjevningen Inntektsutjevningen er delvis og eiendomsskatt og konsesjonskraft omfattes ikke Distriktspolitiske tilskudd skaper nye forskjeller Nord-Norge-tilskuddet Regionaltilskuddet Differensiert arbeidsgiveravgift

13 Ikke ønskelig med et finansieringssystem som gir full utjevning Lokal forankring skattefinansieringen må være reell Kraftinntekter kompensasjon for naturinngrep Distriktspolitikk gjennom kommunesektoren kan være en del av en optimal distriktspolitikk Det er et spørsmål om balanse Er forskjeller i økonomiske rammebetingelser større enn de forskjeller i tjenestetilbud som nasjonale politikere kan leve med? Større behov for å se kommunefinansieringen i sammenheng med målsettingene på sentrale velferdsområder

14 BESKATNINGSFRIHET Norske kommuner har mindre beskatningsfrihet enn kommunene i Danmark og Sverige Kan økt beskatningsfrihet være et bidrag til å ansvarliggjøre kommunene og begrense spillet? Lettere for staten å skyve ansvaret tilbake til kommunene

15 Innvendinger mot at beskatningsfrihet vil begrense spillet? Beskatningsfrihet gir større forskjeller i tjenestetilbud som kan være vanskelig for staten å akseptere Men med utgangspunkt i dagens finansieringssystem kan økt beskatningsfrihet like gjerne gi mindre forskjeller i tjenestetilbud Men vil forskjeller i skattesatser aksepteres? Kommunesektoren gis et nytt virkemiddel i spillet mot staten Erfaringer fra Sverige indikerer at fordelingen av skjønnsbaserte overføringer avhenger av den lokale skattesatsen

16 OPPSUMMERING Ansvaret for velferdstjenestene er ikke delegert til kommunesektoren for at kommunene skal ha noe å drive med, men fordi det kan gi gode resultater Med kommunalt ansvar for velferdstjenester er det umulig å unngå ansvarsuklarheter og spill Det sentrale spørsmålet er hvordan ansvarsuklarheter og spill kan begrenses

17 Har diskutert tre problemstillinger Samsvar mellom rammer og oppgaver (ja) Utjevning (ja) Beskatningsfrihet (kanskje, men ikke nødvendigvis en easy fix )