Den nordiske modellen mot Et nytt kapittel? Sammendrag. Sammendrag
|
|
- Frithjof Paulsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den nordiske modellen mot Et nytt kapittel? Sammendrag Sammendrag
2
3 Jon Erik Dølvik, Tone Fløtten, Jon M. Hippe og Bård Jordfald Den nordiske modellen mot Et nytt kapittel? NordMod2030 Sluttrapport. Fafo-rapport 2014:46 Sammendrag «Forvitring eller fornying i Norden » i kortform NordMod er et nordisk forskningsprosjekt som har belyst hvordan nasjonale og internasjonale utviklingstrekk har påvirket landene, og hvilke utfordringer den nordiske modellen står overfor. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra SAMAK og FEPS. Formålet er å legge et kunnskapsgrunnlag for arbeiderbevegelsens debatt om videreutvikling og fornyelse av den nordiske modellen fram mot Den nordiske modellen har vært gjenstand for mye oppmerksomhet de seinere årene. Hva er forklaringen på at de nordiske landene målt ut fra økonomisk utvikling, sosiale forhold, fordeling og sysselsetting skårer bedre enn de fleste andre vestlige land? Vil de nordiske landene klare å opprettholde sine særtrekk i møte med ytre og indre endringskrefter og kriser fram mot 2030? Prosjektets sluttrapport sammenfatter resultater og innsikter fra NordMod-prosjektets sytten delrapporter. Del I «De lange linjene: Modellens bakgrunn og grunnpilarer» beskriver utviklingen av den nordiske modellen, og påpeker nasjonale likheter og særtrekk. De små, åpne nordiske markedsøkonomiene har tradisjonelt vært kjennetegnet av stabil økonomisk styring, et organisert arbeidsliv med koordinert lønnsdannelse og omfattende velferdsordninger. Sterke institusjoner har lagt grunnlag for samordning mellom ulike politikkfelt, og samarbeidet mellom organisasjonene i arbeidslivet og de politiske myndighetene har spilt en sentral rolle. Som følge av relativt jevnbyrdige maktforhold og høy tillit mellom aktørene, har kriser og konflikter i arbeidsliv og politikk gjerne blitt håndtert gjennom brede kompromiss. Dette «konfliktpartnerskapet» mellom organisasjoner og partier, er en nøkkel til å forstå den historiske utviklingen i Norden. Landene har klart å tilpasse seg ytre endringer og kriser, og investert i langsiktig kompetanseoppbygging og sosial sikkerhet. Dermed har de, i større grad enn andre europeiske land, klart å forene effektivitet og likhet. Del II «Ståstedsanalyse: Kriser, konsolidering og fornyelse » sammenfatter de siste 25 års utvikling. Dette har vært en turbulent periode. Den ble innledet av dype kriser, med bank- og boligkrakk og rekordhøy ledighet i flere av landene, og avsluttes i etterkant av den globale finanskrisen. Store omveltninger i Europa, globalisering, teknologiske nyvinninger, økende innvandring og endringer i næringsstruktur og befolkningssammensetning, ga støtet til omfattende tilpasninger i 1990-årene og utover på 2000-tallet. I del II analyseres utviklingen i økonomien, politikken, Nordens rolle i Europa og globalt, arbeidslivet, offentlig tjenesteyting, velferdsstaten, innvandring og integrering, og sentrale levekårskomponenter. Under 90-tallskrisen hevdet mange at den nordiske modellens tid var forbi. Gjennom omfattende reformer i institusjoner og virkemidler i alle de tre grunnpilarene økonomi, arbeidsliv og velferd har de nordiske landene gjort spådommene til skamme. De har lyktes med å takle de store ytre og indre endringene i denne perioden, og modellen er intakt. Samlet sett er Norden kommet ut av 1
4 finanskrisen med høyere sysselsetting, lavere ledighet, mer solide offentlige finanser, høyere velstand, mindre ulikheter og færre fattige enn alle sammenliknbare regioner og landgrupper i Europa. Dette er en suksesshistorie. Men ståstedsanalysen viser også en rekke uløste problemer. På mange områder er det markante forskjeller i resultater mellom de nordiske landene, og Norden samlet er i dag mindre forskjellig fra sammenliknbare europeiske land enn for 25 år siden. Norden er fortsatt i tet når det gjelder å kombinere effektivitet og likhet, men det er mange utviklingstrekk som gir grunn til bekymring for den nordiske modellens bærekraft: - De nordiske økonomiene er robuste, men produktivitetsveksten har stagnert, sysselsettingsratene er lavere enn for 25 år siden og den samlete arbeidsledigheten i Norden er høyere enn i Storbritannia og Tyskland. Nordisk ledighet er i 2014 høyere enn etter nedgangen i I Danmark, Finland og Island, som ble hardest rammet av finanskrisen, er BNP fortsatt lavere enn i 2008, og vekst- og investeringstakten er lav i alle landene. - De nordiske arbeidsmarkedene tok seg raskt opp etter 90-tallskrisen. Målt i årsverk er sysselsettingsraten høyere, og arbeidsmiljøet og jobbkvaliteten i Norden bedre, enn i andre europeiske land. Men ledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå i Finland og Sverige, hvor også andelen atypiske, usikre ansettelser er høy i internasjonal målestokk. I alle landene er det tegn til nye skillelinjer, press på de laveste lønningene og større lønnsforskjeller, dårligere arbeidsmiljø og økt utstøting i deler av arbeidslivet. Disse tendensene forsterkes av den høye arbeidsinnvandringen etter EU-utvidelsene. Denne arbeidsinnvandringen har skjerpet konkurransen om de lavest lønte jobbene og gjort det vanskeligere for grupper med lav kompetanse eller yrkeserfaring å få fotfeste i arbeidsmarkedet. - De nordiske fagorganisasjonene har de høyeste organisasjonsgradene i verden, men andelen organiserte lønnstakere har falt jevnt siden 1990-tallet. Andelen har særlig falt blant ansatte i lavlønnsyrker som sogner til forbund i LO/SAK. Dette har sammenheng med økende sysselsettingsandeler i privat tjenesteyting, outsourcing, korttidsarbeid og atypiske ansettelser og med borgerlige reformer i A-kassene. Nedgangen skyldes også lavere nyrekruttering blant unge, høy gjennomtrekk i medlemsmassen og økende pensjonering av store medlemskull. I kombinasjon med større lavlønnskonkurranse over grensene, har slike utviklingstrekk svekket det lokale partssamarbeidet og skapt tendenser til omgåelse og uthuling av avtalesystemene i utsatte bransjer. Dette skaper kollektive handlingsproblemer både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, som minner om dem partene sto overfor for da avtalesystemene ble utviklet for over 100 år siden. - De nordiske velferdssystemene er de mest omfattende og inkluderende i verden, men står likevel overfor utfordringer knyttet til å ta vare på en økende gruppe svært gamle, og å bidra til bedre integrering for marginaliserte grupper og en raskt voksende innvandrerbefolkningen. Selv om Norden samlet har høyere sysselsetting blant eldre og innvandrere enn andre europeiske land, er det betydelige forskjeller mellom landene, og yrkesdeltakelsen i enkelte innvandrergrupper er langt lavere enn i majoritetsbefolkningen. Stagnasjon i sysselsettingsrater og et stabilt antall i yrkesaktiv alder som er avhengig av offentlige overføringer, skaper press på de nordiske velferdsstatene. I enkelte land, blant annet i Sverige, er også velferdsytelsene lagt om, og kompensasjonsnivåene i enkelte ordninger er nede på OECD-snitt. 2
5 - Den nordiske aktiverings- og integreringspolitikken har ikke gitt de resultatene man ønsket. Økende vekt på arbeidsinsentiver og press nedover på de laveste lønningene medfører samtidig usikkerhet for de som må leve av offentlige stønader. Utviklingen skaper dilemmaer for velferdspolitikken når det skal balansere mellom arbeidsinsentiver og sosial grunntrygghet. Dette skaper utfordringer for velferdsstatens bærekraft. - De offentlige tjenestene i Norden er blant de mest avanserte og omfattende i verden, og brukerne er ofte godt fornøyd med disse tjenestene. I møte med mer omfattende oppgaver, stigende forventninger og knappere ressurser har alle landene gjort store anstrengelser for å forbedre, fornye og effektivisere tjenestene. I mange av de tekniske nyttetjenestene har markedstilpasningen gitt gode resultater. Innen velferdsstatens kjernetjenester skole, helse og omsorg er derimot resultatene av reformene sprikende. Ulike forsøk, ofte bygd på mer bruk av interne og eksterne markedsmekanismer, har gitt usikre resultater. Markedsutsetting av velferdstjenestene har ikke gitt entydige kvalitets- og effektivitetsgevinster, og konkurransen mellom kommersielle og ideelle aktører er skjerpet. De nordiske landene har betydelige utfordringer knyttet til å utvikle modeller for politisk styring, ledelse og samarbeid i den nye offentlige tjenesteproduksjonen, og i styring og kontroll med private aktører. - Norden har de minste ulikhetene i verden, men de med de høyeste (kapital)inntektene rykker fra, og mange med lav inntekt har sakket akterut. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ligger stabilt. Nordens relativt små forskjeller har sammenheng med det høye sysselsettingsnivået, den koordinerte lønnsdannelsen, bred tilgang til utdanning, en ganske heterogen befolkning, og skatte- og overføringssystemets omfordelingseffekter. De seinere årene har elementer i flere av disse utjevningsmekanismene blitt svekket, og ulikhetene har økt raskere enn i de fleste sammenliknbare europeiske land. Særlig grupper/hushold med lav utdanning og lav yrkesdeltakelse hvor innvandrerbefolkningen er overrepresentert blant dem med lavinntekt. - Den partipolitiske oppslutningen om den nordiske modellen er sterk, men det partipolitiske grunnlaget har vært basert på brede og skiftende allianser. Endringer i klassestrukturen, mindre partilojale velgere og skift i parti- og koalisjonsmønstrene har resultert i større pendelsvingninger og maktskifter i nordisk politikk. Medievridning, fokus på enkeltsaker og verdispørsmål, og nye (medie)kanaler for meningsdannelse, har svekket partienes rolle som agendasettere. Politikernes handlingsrom er dessuten i mange saker begrenset av regler fra EU og andre internasjonale organer. Som følge av at sosialdemokratiets oppslutning har sunket, de tradisjonelle konservative partiene har stagnert, og grønne partier og nye populistiske høyrepartier har vært i framgang, er grunnlaget for den tradisjonelle blokkpolitikken i oppløsning. Alliansebygging på tvers av gamle skillelinjer har blitt en forutsetning for å danne styringsdyktige regjeringskoalisjoner. I Del III rettes blikket framover mot I lys av modellens grunnleggende forutsetninger, ståstedsanalysen og antakelser om viktige endringsdrivere, drøftes utfordringene for modellens bærekraft og tilpasningsevne. Slike vurderinger avhenger av hvilke verdier og mål som legges til grunn. En rapport for Nordisk Ministerråd har konkludert med at de nordiske modellenes reformkapasitet gjør dem godt rustet til å takle framtidige utfordringer, men at man må akseptere økt ulikhet. Våre analyser bygger på at lav ulikhet både har vært et resultat av og en forutsetning for de nordiske landenes tilpasningsevne, og følgelig ikke kan gis opp uten konsekvenser for tillit, lønnsdannelse og andre viktige sider ved modellenes virkemåte. Den nordiske modellen er en politisk konstruksjon, og dens framtid avhenger 3
6 av den politiske kapasiteten til å fornye den. Siden det gjelder å ha et realistisk bilde av hva som ligger foran, har vi laget noen enkle regneeksempler: Dersom de seinere tiårenes endringstakt videreføres, vil Norden samlet i 2030 ha lavere andel fagorganiserte enn det Norge har i dag, og lavere sysselsettingsgrad og høyere inntektsulikhet enn det Tyskland har i dag. Hvis utviklingen fortsetter som i de nordiske landene med dårligst resultater, vil sysselsettingsgraden og ulikheten i 2030 være omtrent som i Frankrike i dag. Den nordiske modellen kan forvitre og nordiske særtrekk svekkes. Det er ikke lenge til 2030 i praksis tre parlamentsperioder men spennet i utfallsrommet er betydelig: Hvis hele Norden skal opp på det gjennomsnittlige sysselsettingsnivået Norge og Island hadde i perioden , trengs det minst 1,3 millioner flere nye jobber innen Hvis organisasjonsgraden skal løftes til svensk og finsk gjennomsnittsnivå fra , må det rekrutteres flere millioner nye medlemmer til fagbevegelsen. Med de utviklingstrekkene som er beskrevet for perioden 1990 til 2014, skal det etter alt å dømme kraftfulle politiske grep til for å opprettholde den nordiske modellen slik vi har kjent den til nå. Videre er det grunn til å regne med at omlegging til en lavutslippsøkonomi i en situasjon med utsikt til lav vekst, større ustabilitet og høy migrasjon internasjonalt vil stille strengere krav til landenes omstillingsevne. Tilpasningsevnen og de resultatene man kan oppnå, vil avhenge av hvilke institusjonelle forutsetninger som finnes, ikke minst når det gjelder arbeidslivets organisasjoners evne til å bidra. Kapasiteten til å takle framtidige utfordringer avhenger av politikernes evne til å fornye offentlige virkemidler og utvikle koalisjoner med kraft til å inngå strategiske kompromisser og handle langsiktig konsistent. Hvis man dermed lykkes i å vedlikeholde «gode sirkler», hvor effektivitet og likhet virker gjensidig forsterkende og evnen til tilpasning holdes ved like, vil de nordiske modellene være godt rustet til å takle framtidens utfordringer. Men, det er fullt mulig å se for seg «onde sirkler», hvor politikerne krangler, sentrale institusjoner forvitrer, offentlige virkemidler ikke gir de ønskede resultater, for eksempel i integrasjons- og arbeidsmarkedspolitikken, og konsekvensen blir fortsatt høy ledighet, lavere sysselsetting, voksende ulikhet og økt press på velferdsordningene. For å svare på oppdragsgivers bestilling hva skal til for å videreføre og fornye den nordiske modellen har prosjektet på denne bakgrunn identifisert seks utfordringer til den nordiske arbeiderbevegelsen. Utfordringene er betydelige og forutsetter «en stor nordisk omstillingsdugnad»: Å skape overgang til en lavutslippsøkonomi, store endringer i befolkningens sammensetting og utsikt til lavere internasjonal vekst og hardere global konkurranse, krever innovasjon, nyskaping og nye vekststrategier i nærings- og arbeidslivet. Å jobbe snu nedgangen i sysselsettingsrater er kritisk for å motvirke økt ulikhet og trygge velferdens bærekraft. Dette krever kraftfulle integreringstiltak fra myndighetene, partene og arbeidsgiverne. Å organisere samarbeid mellom sterke parter er avgjørende for koordinerings- og tilpasningsevnen i arbeidslivet. Dette krever sterk rekruttering til fagbevegelsen. Å dele små forskjeller er et vilkår for høy tillit, for oppslutning om fellesløsningene og for få alle med i en nordisk omstillingsdugnad. Å ta vare på for at alle som ikke kan forsørge seg selv gjennom eget arbeid kan være likeverdige deltakere i samfunnslivet, trengs sikring og fornyelse av velferdsordningene. 4
7 Å mobilisere videreføring av modellen forutsetter at man klarer å sikre oppslutning om verdigrunnlaget, og bygge styringsdyktige koalisjoner med evne til å ta vanskelige valg. 5
8 Den nordiske modellen mot Et nytt kapittel? Sammendrag Landene i Norden har klare likhetstrekk. Med sine små åpne økonomier, velutviklede velferdsstater og organiserte arbeidsliv, har de gitt opphav til begrepet «den nordiske modellen». NordMod2030 er et nordisk forskningsprosjekt som analyserer utviklingen de siste 25 årene og belyser hvilke utfordringer de nordiske landene står overfor i årene fram mot Denne sluttrapporten sammenfatter innsikter og resultater fra prosjektets 17 delrapporter. Hensikten er å legge et kunnskapsgrunnlag for debattene om hvordan de nordiske modellenes kan videreutvikles og fornyes. Prosjektets oppdragsgiver er SAMAK i samarbeid med FEPS. Borggata 2B/P.O.Box 2947 Tøyen N-0608 Oslo
NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo
NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerBlikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/17 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom
DetaljerNORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe
NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen
DetaljerPerspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode
DetaljerDen norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013
Den norske modellen: Trender og endringer NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Til tross for dystre spådommer De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The
DetaljerPerspektiver på velferdsstaten
Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en
DetaljerDen nordiske modellens fornyelsesbehov. NFS Kongress, Køge, 28/ Tone Fløtten
Den nordiske modellens fornyelsesbehov NFS Kongress, Køge, 28/5 2015 Tone Fløtten The Nordic model has become a global brand (Jeffrey D. Sachs, 12/5 2006) Foto: AP Total Denmark Iceland Finland Norway
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten
DetaljerDen norske arbeidslivsmodellen
Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd
DetaljerPerspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerEr det arbeid til alle i Norden?
Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har
DetaljerØkt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012
Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget
DetaljerBlikk på Norden. 1. Konjunkturutvikling i Norden. 2. Blikk på arbeidsmarkedene i Norden. 3. Utfordringer for den nordiske modellen
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/17 Blikk på Norden 1. Konjunkturutvikling i Norden 2. Blikk på arbeidsmarkedene i Norden 3. Utfordringer for den nordiske modellen
DetaljerØkt flyktningetilstrømming hvilke utfordringer følger for bosetting, kvalifisering og arbeidsmarkedsintegrering? Anne Britt Djuve, Fafo
Økt flyktningetilstrømming hvilke utfordringer følger for bosetting, kvalifisering og arbeidsmarkedsintegrering? Anne Britt Djuve, Fafo Aksetittel 180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000
DetaljerArbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015
Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 2 Innvandring
Detaljersituasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.
Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De
DetaljerJobb i Norden. 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer enn for de unge
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/16 Jobb i Norden 1. Sterk befolknings- og jobbvekst. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater 4.
DetaljerNordMod 2030: Et nytt kapittel? KS-bedrift 22. april 2015 Jon M. Hippe, Fafo
NordMod 2030: Et nytt kapittel? KS-bedrift 22. april 2015 Jon M. Hippe, Fafo Hvis ulikheten øker 0,34 0,32 0,3 0,28 0,26 0,24 0,22 0,2 1990 2000 2010 2020 2030 FOTO::Colourbox 2030: Italia? 0,34 0,32 0,3
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerDe nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten
De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til
DetaljerARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012
ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 INNLEDNING Velferdsstaten i et nordisk perspektiv er valgt som tema for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012. De
DetaljerNAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030
NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030 Sammen for ungdom i dag og i framtida // 10. april 2019 Ole Christian Lien // Arbeids- og velferdsdirektoratet Norge og NAV mot
DetaljerHøring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )
Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat
DetaljerFafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI
Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerSammendrag til Rapport Rikdommens dilemma
Sammendrag til Rapport 2006-084 Rikdommens dilemma Rikdommens dilemma - sammendrag 1. Innledning og bakgrunn Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for tilbudet av de fleste velferdstjenester til barn,
DetaljerSamfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn
1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,
DetaljerARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012
ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,
DetaljerNy innvandring - nye integreringsperspektiver? Hanne C. Kavli Fafo
Ny innvandring - nye integreringsperspektiver? Hanne C. Kavli Fafo Trenger arbeidsinnvandrere å integreres? Utgangspunktet: En økonomisk logikk og et midlertidig perspektiv på oppholdet i Norge free movers,
DetaljerEt blikk på Kompetanse
«Vi gir mennesker muligheter» Et blikk på Kompetanse - utviklingsprogram for inkludering av innvandrere KS/BTV, 180118 // Terje Tønnessen, direktør Nav Telemark «NAV skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked,
DetaljerSvakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005
Det går fremover i offentlig sektor, men altfor sakte HR-konferansen for offentlig sektor 2016 Lillehammer 19. januar 2016 Direktør i Lånekassen og medlem i produktivitetskommisjonen Marianne Andreassen
DetaljerYngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV
Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig
DetaljerINNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN
Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerSosial dumping i nordisk perspektiv. Helsingør 24. november 2016 Jan-Erik Støstad Generalsekretær
Sosial dumping i nordisk perspektiv Helsingør 24. november 2016 Jan-Erik Støstad Generalsekretær SAMAK @StostadJe Skal snakke om 1. Den nordiske modellen på 1-2-3 2. Hva er sosial dumping, drivkrefter
DetaljerInnvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling
Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte
DetaljerJon Erik Dølvik & Line Eldring Hva har skjedd?
Jon Erik Dølvik & Line Eldring Hva har skjedd? Fafo Østforums tiårskonferanse 29. april 2014 Forhistorien på 1-2-3 1989: Berlinmurens fall 1994: Norge inn i EUs åpne marked 1999: Euroen innført 2004:
DetaljerArbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.
1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn
DetaljerKonjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge
Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet
DetaljerKrav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00
Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel
DetaljerDen nordiske modellen og bærekraftig utvikling
Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling Statssekretær Roger Schjerva NMR konferansen Bærekraftig utvikling i et nordisk perspektiv, København, 21. september 2006 1 Bærekraftig utvikling solidaritet
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerEldrebølgen og pensjonsutfordringen
Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000
DetaljerArbeidskraftsfond - Innland
Arbeidskraftsfond - Innland INNHOLD INNLEDNING...3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN...4 Hva er arbeidskraftsfond innland?... 4 Fremtidig avkastning fra oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerInnvandring og arbeidsliv. Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda
Innvandring og arbeidsliv Sylo Taraku rådgiver i Tankesmien Agenda Min klassereise Lier gartneri Trender Konjukturnedgang og økende arbeidsledighet Digitalisering. Stadig færre jobber til lavkvalifiserte.
DetaljerRessurseffektivitet i Europa
Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet
DetaljerArbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer
Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerINNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN Hva er Arbeidskraftsfond Innland? Fremtidig avkastning fra Oljefondet...
Arbeidskraftsfond Innland 2017 INNHOLD INNLEDNING... 3 ARBEIDSKRAFTEN OG OLJEFORMUEN... 4 Hva er Arbeidskraftsfond Innland?... 4 Fremtidig avkastning fra Oljefondet... 5 Hva skal til for å øke avkastningen
DetaljerNorsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo
Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende
DetaljerDen norske velferdsstaten
Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på
DetaljerDigitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter
Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer
DetaljerHvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV
AFI forum 14. februar 2013 Hvem skal ut? Kommentar fra Stein Langeland NAV Generelle kommentarer til opplegg og metode for undersøkelsen Undersøkelsen gir meget interessante og tankevekkende resultater
Detaljer«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark
«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal 3.11.14 Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark Flere i JOBB HVORDAN KNEKKE INKLUDERINGSKODEN? - Komme inn - bli værende /
DetaljerKristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad
Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring
DetaljerLØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO
LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i
DetaljerStrategiske utfordringer og muligheter Fortid nåtid - framtid. FS 13. juni Tore Isaksen
Strategiske utfordringer og muligheter Fortid nåtid - framtid FS 13. juni 20017 Tore Isaksen Mål for mitt innlegg Gjennom «å gå høyere opp i helikopteret», blir mer av landskapet synlig. Det er landskapet
DetaljerFRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen
FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain
DetaljerDen skandinaviske modellen
Den skandinaviske modellen et skjørt politisk kompromiss eller et stabilt økonomisk system? Kalle Moene Den skandinaviske modellen Små lønnsforskjeller Sjenerøs velferdsstat Lav ledighet Åpen markedsøkonomi
DetaljerÅrets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018
Årets perspektivforedrag Pensjonskassekonferansen 2018 17.4.2018 Kristin Clemet Friest, likest, rikest, tryggest og lykkeligst Økonomi: 4 Entreprenørskap: 5 Styring: 8 Utdanning: 5 Helse: 4 Sikkerhet:
DetaljerArbeidskraftsfond - Innland
Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerDen økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?
Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,
DetaljerDemografi- og velferdsutfordringene synspunkter fra kommunesektoren. Per Richard Johansen, TBU-seminar, 15. desember 2009
Demografi- og velferdsutfordringene synspunkter fra kommunesektoren Per Richard Johansen, TBU-seminar, 15. desember 2009 Framtidas velferd et Svarte-Per-spill? Jo mer vi bygger ut velferdstjenestene de
DetaljerUtfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse
Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet
DetaljerHoldninger til innvandring og integrering
Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerNOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård
NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%
DetaljerARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no
ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL
DetaljerDen norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 16/13 BLIKK PÅ NORDEN - trekk ved arbeidsmarked og økonomi 1. Fagorganisering og LOs andel 2. Litt om enkeltlands økonomi og politikk
DetaljerArbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)
Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,
DetaljerEU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren
EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden
DetaljerEØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no
EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til
DetaljerNordMod. Den nordiske modellen mot 2030. Den nordiske modellen mot 2030 Et nytt kapittel? Sluttrapport
Landene i Norden har klare likhetstrekk. Med sine små åpne økonomier, til begrepet «den nordiske modellen». NordMod2030 er et nordisk forskningsprosjekt som analyserer utviklingen de siste 25 årene og
DetaljerVirkninger for arbeidslivets regulering og organisering
Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?
DetaljerFremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet
Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerValget 2015 er et retningsvalg
Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet
DetaljerNOU 2017: 2 Integrasjon og tillit
NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring Utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015 Overlevert 1. februar 2017 Grete Brochmann, utvalgsleder Mandat 1.
DetaljerOppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering
Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden
DetaljerKAP 7 INNVANDRING. Innvandring
52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng
DetaljerOppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet
Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært
DetaljerBest for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen
DetaljerFagorganisering og fradrag for kontingent
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
DetaljerSENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten
DetaljerNy kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet
Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid
DetaljerBaltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)
Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for
DetaljerNorge og innvandring Mangfold er hverdagen
Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000
DetaljerRegional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling
Regional planlegging og regional utvikling to sider av samme sak? Gerd Slinning, avdelingsdirektør Regionalpolitisk avdeling Nasjonal nettverksamling for regional planlegging og stedsutvikling - Ålesund
DetaljerNotat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007
tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i
DetaljerHøy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden
Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste
DetaljerDen faglige og politiske situasjonen
dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013
DetaljerFremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar
Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016 Perspektivmeldingen - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk
DetaljerNOU 2016:15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk. Utvalgsleder Ådne Cappelen
NOU 2016:15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk Utvalgsleder Ådne Cappelen Mandat Utvalget ble nedsatt i mars i år for å vurdere utfordringer for lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske
DetaljerTrenger vi et nærings- og handelsdepartement?
Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
Detaljer