Mer FoU for samfunnet. Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mer FoU for samfunnet. Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet"

Transkript

1 Mer FoU for samfunnet Om bruk av skattesystemet for å få næringslivet til å øke sin forsknings- og utviklingsaktivitet Forslag fra en styringsgruppe nedsatt av Norsk Biotekforum, Oslo, mai 2010

2 Utgiver: Norsk Biotekforum Juni 2010 Produksjon: BR Media, Oslo Design: Malstrøm AS, Vesterøy Trykk: BK Grafiske, Sandefjord Foto omslag: GE Healthcare, Shutterstock, Istockphoto Fotocollage: Hans Y. Olsen/Malstrøm AS

3 Innhold Sammendrag 5 1. Utfordringen 8 2. Samfunnets behov for mer FoU i næringslivet Hvordan få til veksten? En fremtidsrettet investering Forslag til nye skatteinsentiver 30 VEDLEGG 1. Utdyping og konkretisering av styringsgruppens forslag Skatteinsentiver for FoU i andre land 48 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 3

4

5 Sammendrag Bakgrunnen Statsministeren bebudet i sin nyttårstale 2010 en dialog om fremtidens verdiskapning. Mer forskning og utvikling (FoU) vil være avgjørende for å sikre vekst. For å få det til, foreslår Norsk Biotekforum endringer i de skattemessige rammebetingelsene for næringslivets FoU-innsats. Forslagene er utformet med sikte på bredden i norsk næringsliv, og ikke spesielt for de bioteknologiske bedriftene. Økt FoU er i seg selv ikke tilstrekkelig for å sikre fremtidens verdiskapning. Det er nødvendig at hensynet til innovasjon gjennomsyrer alle politikkområder. Det er ikke tilfellet i dag. Det er også nødvendig å endre perspektivet på virkemidlene. I forrige århundre gjaldt det å etablere nasjonale suksesser ved særskilte satsinger. I fremtiden må det først og fremst legges vekt på å skape dynamikk i bredden av næringslivet, og la markedet og bedriftene selv velge FoU-satsinger. Skattereglene som Norsk Biotekforum foreslår vil være et bidrag til å skape økt dynamikk i næringslivet. Men det er viktig å understreke at slike regler alene ikke vil kunne sikre nok innovasjon i samfunnet. Forslagene må med andre ord oppfattes som ett blant flere elementer i fremtidens innovasjonspolitikk. Det er også grunn til å understreke at forslagene ikke har som selvstendig formål å lette næringslivets skattebyrder generelt. Hensikten med forslagene er å få bedriftene til å forske mer enn de ellers ville ha gjort, fordi dette er lønnsomt for samfunnet. Et annet formål er både å beholde norske, og tiltrekke seg utenlandske, FoU-bedrifter. Dette er nødvendig for å sikre velferden i fremtiden og et arbeidsliv som kan betale høye lønninger. Innovasjonsutfordringene næringslivet står overfor varierer fra bransje til bransje, hvilken fase i sin utvikling bedriftene er i, hvor stor bedriften er, hva slags teknologi det er tale om, graden av internasjonalisering, hvem som eier bedriften mv. Det finnes derfor ikke én type skatteinsentiv som passer like godt i alle tilfeller. Man trenger av den grunn flere parallelle skatteinsentiver. Lønnsomheten i forslagene SkatteFunn-evalueringen utført av Statistisk Sentralbyrå i 2007 konkluderte med at én krone i tapte skatteinntekter utløste 2 kroner i økt FoU. Det kan anslås at den årlige avkastningen av næringslivets FoU er 25 % i bedriftene som utfører forskningen og 73 % for samfunnet under ett. Ut fra disse forutsetningene vil forslagene som presenteres nedenfor gi god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Statens årlige provenytap vil etter noen tid helt eller delvis bli oppveid av økte skatteinntekter. Forslagene som er presentert nedenfor kan innføres med det samme eller gradvis. Samlet sett er forslagene ikke mer omfattende enn det som kan innpasses i statsbudsjettet med det samme. Bedre skatteinsentiver for FoU vil være positive i seg selv og bidra til å skape et bedre Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 5

6 klima for nyskapning i Norge. Men for å sikre fremtidig verdiskapning, er det viktig at myndighetene samtidig fører en aktiv innovasjonspolitikk også på mange andre områder. Denne helheten ligger imidlertid utenfor rammen for det som er behandlet i det foreliggende forslaget. Forslagene Forslagene som fremmes er, i uprioritert rekkefølge: 1. Generell forbedring av SkatteFunn ved å heve fradraget fra 18/20 % opp til 25 % og ved å heve taket for hvor mye FoU som gir grunnlag for fradraget fra dagens 5,5 millioner kroner (mill.kr) til 10 mill. kr. Anslått økt årlig provenytap for staten er 659 mill.kr, stigende til 906 mill. kr etter hvert som de mer sjenerøse reglene fører til økt FoU. Det foreslås også at taket heves til 20 mill.kr når bedriften samarbeider med en FoU-institusjon. En generell forbedring av Skattefunn vil gjøre Norge til et mer attraktivt land å være i for bedrifter som satser på FoU, hva enten de er norske eller utenlandske, store eller små. En høyning av taket i SkatteFunn vil være av særlig interesse for bedrifter som forsker mye, og for større bedrifter. En heving av støttegraden vil gi stimulans til alle FoU- bedrifter. 2. Særlig gunstige skatteregler for forskningsintensive unge bedrifter ved å heve fradraget fra 25 % til 30 % og taket til 20 mill. kr for bedrifter som er yngre enn 8 år og der minst 15 % av kostnadene går til FoU. Anslått økt årlig provenytap for staten, utover den generelle forbedringen av SkatteFunn, omtalt i punkt 1, er 151 mill. kr, stigende til 207 mill. kr etter hvert som de mer sjenerøse reglene fører til økt FoU. Hvis det generelle forslaget under punkt 1 ikke blir vedtatt, vil det økte årlige provenytapet bli 322 mill. kr, stigende til 466 mill. kr. En særlig ordning i SkatteFunn for forskningsintensive unge bedrifter vil i første rekke være av interesse for mindre bedrifter innen høyteknologiske områder med vekstambisjoner. Ordningen vil gi dem romslige vilkår de første årene, slik at sannsynligheten øker for at de vil kunne bringe nyskapningene ut i markedet tidligere enn ellers og utvikle seg videre. 3. Innføring av Forvaltningsfunn som innebærer at taket i SkatteFunn heves til 20 mill. kr der en bedrift inngår en avtale med det offentlige om en innovativ anskaffelse. Provenytapet er ikke anslått. En egen ordning for å stimulere FoU i næringslivet til beste for offentlig sektor, vil bidra til en mer produktiv forvaltning og vil gi næringslivet nye FoU-utfordringer og referansekunder. Ordningen vil ha både store og små bedrifter som målgruppe, og vil gjøre at lokale myndigheter vil kunne bli en mer aktiv partner for næringslivet i FoU-spørsmål. 4. Økt standardfradrag for utenlandske forskere som innebærer at de vil betale om lag 30 % skatt de første tre årene de er i Norge. Anslått årlig provenytap 90 mill. kr. Anslaget er usikkert. Utenlandske forskere kan besitte avgjørende kunnskap og innsikt som norske bedrifter trenger. De er ofte bedre betalt enn norske forskere. Et eget standardfradrag for utenlandske forskere vil gjøre det lettere å rekruttere utenlandske nøkkelmedarbeidere. En slik ordning vil særlig være til nytte for store bedrifter, og datterselskaper av utenlandske konsern. 5. Delvis skattefritak for patentinntekter og lignende ved at bare 85 % av inntekten beskattes. Lisensiering og egen bruk av intellektuelle rettigheter likestilles. Provenytapet er ikke anslått. En ordning med delvis skattefritak for inntekter fra patenter og liknende intellektuelle rettigheter, vil gjøre det mer lønnsomt å forske og stimulere til patentering. Dette vil ha betydning for bredden av FoU-bedrifter, men kanskje særlig for høyteknologiske bedrifter og utenlandske selskaper. 6 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

7 6. Adgang til direkte skattemessig utgiftsføring av alle FoU-kostnader. Provenytapet er ikke anslått. En adgang til direkte utgiftsføring av alle FoU-kostnader på linje med det som gjelder i de fleste andre land vil komme alle typer bedrifter til gode, men først og fremst de som alt er i skatteposisjon. I tillegg til at kostnadene vil kunne utgiftsføres på et tidligere tidspunkt, vil en slik endring også gi et enklere regelverk ved at skattyter ikke lenger trenger å vurdere når forskningsaktiviteten leder til et driftsmiddel som medfører aktiveringsplikt. 7. Forskningsfond med skattefordel som innebærer at bransjer kan utgiftsføre kontingent til felles forskning, men bare skattlegges for 25 % av FoU- tilskudd fra fondet. I noen bransjer kan det være mest fornuftig med felles finansiering av FoU-prosjekter som hele eller deler av bransjen vil nyte godt av. Etablering av forskningsfond, kombinert med et skatteinsentiv, kan i noen tilfeller være en god ordning. Slike fondsordninger vil være av særlig interesse for småbedrifter. Men forskningsfond kan også stimulere de største bedriftene i bransjen til å engasjere seg i tunge FoU-prosjekter, selv om de vet at hele bransjen vil nyte godt av resultatene. 8. Økning av høyeste timesats i SkatteFunn til kr 1000 Høyeste tillatte timesats i SkatteFunn er blitt redusert til kr. 500, noe som ligger på om lag halvparten av de reelle kostnadene. En heving av tillatt timesats opp til kr vil være positivt for alle typer bedrifter som benytter seg av SkatteFunn, og vil harmonisere satsen med den som brukes i direkte tilskudd til næringsrettet FoU. Det årlige provenytapet er ikke anslått ennå. Forslaget er utarbeidet av en styringsgruppe bestående av Per S. Thoresen (Nycomed AS), Knut Eldjarn (Sero AS), Johan C. Løken (Graminor AS og stiftelsen BIOINN), Siv Merethe Øveraasen (NHO), Birger Sørensen (Bionor AS) og Are Tomasgard (Industri og Energi, LO), med støtte fra Thor Amlie (daglig leder av Norsk Biotekforum) og advokat Christian Hambro (Advokatfirmaet Gram, Hambro & Garman) som sekretær. Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 7

8 Algeta er en norsk farmasibedrift, etablert i 1997 og notert på Oslo børs. Bedriften er spesielt kjent for utviklingen av kreftbehandlingsmedikamentet Alpharadin.

9 1. Utfordringen Eldrebølgen, oljeinntektene og den internasjonale utviklingen Perioden har vært preget av det største konjunkturomslaget i moderne tid. Slike økonomiske rystelser tvinger igjennom nytenkning i den økonomiske politikken. Hva kan gjøres for å unngå liknende problemer i fremtiden? Og hva kan gjøres for å sikre den fremtidige verdiskapningen? Norge har så langt kommet lettere gjennom finanskrisen enn de aller fleste land. Men bevisstheten om utfordringene fremover er blitt noe større. Vår petroleumsformue gir oss et handlingsrom andre land ikke har. Men det er vårt arbeid vi lever av, og det er økt produktivitet som gir grunnlag for fremskritt. Eldrebølgen (se Figur 1) vil føre til at andelen arbeidstakere i samfunnet vil gå ned fra 4 til 2 personer i arbeid per pensjonist i løpet av 35 år. Uten en produktivitetsvekst i alle samfunnssektorer fremover, vil den gjennomsnittlige inntekten i landet gå ned. Samtidig som andelen eldre øker, vil utvinningen av olje og gass på norsk kontinentalsokkel gå ned (se Figur 2). Tidligere regnet norske myndigheter med at økte gassvolumer et stykke på vei ville kompensere for nedgang i oljeutvinningen. Men fremtidsprisen på olje og gass er usikker, og gassprisen er i dag klart lavere enn hva man trodde for noen få år siden. I fremtiden vil også det økonomiske tyngdepunktet i verdensøkonomien flytte seg i retning av bl.a. Kina, India og Brasil. Særlig Kina og India satser betydelig for å ta igjen de avanserte økonomiene, og norsk næringsliv vil møte stigende konkurranse fremover. Kina har i dag større FoU-innsats enn Japan, og vil om få år gå FIGUR 1 Fra NHOs «Eldrebølgen og pensjonsutfordringen» KILDE OECD/SSB Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 9

10 Det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden. Derfor vil Regjeringen i året som kommer invitere til en bred samfunnsdebatt om disse grunnleggende spørsmålene. Vi inviterer til samarbeid om arbeid. Om hvordan vi kan utvikle et framtidsrettet næringsliv og gjøre det enklere å starte opp nye bedrifter. Om hvordan vi skal utvikle den kunnskapen og teknologien vi trenger, sa statsminister Jens Stoltenbergs i sin nyttårstale (Foto: Guri Dahl, SMK) samfunnet står overfor, og har invitert til en bred dialog om hva som bør gjøres fremover for å sikre arbeid, verdiskapning og velferd. FIGUR 2 I St.meld. nr. 38 ( ) Om olje- og gassvirksomheten ble ulike utviklingsbaner for petroleumssektoren skissert: Den langsiktige utviklingsbanen, og forvitringsbanen. Dagens Næringsliv har tegnet inn den faktiske produksjonen, som ligger nærmest forvitringsbanen. Nedgangen har delvis blitt kompensert ved høyere priser. forbi USA. For å sikre norsk sysselsetting og velferd fremover må norsk næringsliv bli mer kunnskapsintensivt, mer innovativt og mer produktivt. Statsministeren har i sin nyttårstale 2010 trukket fram en del av de økonomiske utfordringene Norsk Biotekforum har tatt imot denne invitasjonen ved å foreslå at man bruker skattesystemet mer aktivt for å øke næringslivets FoU-innsats til beste for samfunnet. Gjennom skatteinsentiver senkes prisen på FoU, og bedriftene vil da forske mer. Forslaget er først og fremst begrunnet i at det er behov for økt offentlig stimulering av næringslivets FoU, og at skatteinsentiver etter styringsgruppens oppfatninger det virkemiddelet man i første rekke bør satse på i årene fremover, noe som er nærmere utdypet i avsnitt 2. En del av bakgrunnen er også at SkatteFunn ikke gir noen stimulans til bedrifter som forsker China doubles research output, leaving West in its wake Research output in China has exploded in the past five years, far outpacing activity in the rest of the world, according to a new report by Thomson Reuters. China has already overtaken the EU and Japan and will leapfrog the US within the next decade, the report predicts. The Global Research Report on China shows the Asian giant published twice as many research papers last year as in The growth over the past decade is even more dramatic. Chinese scientists published 20,000 papers in 1998 but this figure jumped to 112,000 in PUBLISERT AV STIFTELSEN EURACTIV 3 NOV Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

11 FIGUR 3 Sammenhengen mellom FoU-innsats og støtteprosent. for mer enn 5,5 mill. kr i året, slik at skatteinsentivet, i motsetning til i flere andre land, utgjør en stadig mindre prosentdel av bedriftens egen finansiering av FoU, se Figur 3. Samtidig har skattesystemet samlet sett utviklet seg negativt for de som lykkes med oppstartsbedrifter. Et mangfoldig næringsliv tilsier også mangfold i virkemidlene Næringslivet er svært mangfoldig. Det er ikke mulig å finne ett virkemiddel for å fremme FoU som passer alle bedrifter like god. Derfor Skatteendringer som rammer gründere Ved skattereformen i 1992 ble skattegrunnlaget gjort bredere og skattesatsene satt ned. Formuesskatten ble opprettholdt. Formuesskatten ble også opprettholdt etter skattereformen i 2006, til tross for at det ble innført skatt på utbytte. Formuesskatten er særlig negativ for næringsdrivende, fordi de må betale formuesskatt uavhengig av om virksomheten går med overskudd. For å kunne betale formuesskatten, må mange næringsdrivende ta ut utbytte fra sitt selskap eller selge aksjer. Noen er også nødt til å ta opp lån for å klare å betale formuesskatt. For FoU oppstartsbedrifter er utviklingen spesielt uheldig. Lykkes deres FoU kan det føre til at oppfinnelser og annet må aktiveres, noe som kan føre til betydelig høyere formuesverdi enn ellers, selv om det kan være langt fram til det blir noen inntekter. De aller fleste land har avviklet formuesskatten. Av de 30 landene i OECD er det bare Sveits og Frankrike, i tillegg til Norge, som har formuesskatt. I Frankrike og Sveits formuesbeskattes dessuten næringsaktiva i svært begrenset grad. I Norge har utviklingen gått i motsatt retning, ved at formuesbeskatningen av næringsaktiva er blitt skjerpet. Som eksempel kan nevnes at formuesverdien på ikke-børsnoterte aksjer ble satt til 30 % av aksjenes formuesverdi frem til Aksjerabatten er blitt redusert over flere år, frem til den ble helt fjernet i Også ligningsverdien på næringseiendommer er satt opp, noe som vil øke formuesverdien for mange selskaper. I 2009 ble også skattebegrensningsregelen opphevet. Tidligere fastsatte den et tak slik at samlede skatter ikke skulle utgjøre mer enn 80 % av inntekten, dog slik at det skulle betales 0,8 % skatt av formue over 1 million kroner. Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 11

12 bør man satse på å ha mange forskjellige typer virkemidler, og overlate til bedriftene å plukke det de synes passer dem best. Selv om SkatteFunn er et godt system, har det sine begrensninger. SkatteFunn bør derfor utvikles videre og suppleres med andre virkemidler og tiltak på skattesiden. Medlemmene av Norsk Biotekforum representerer en del av mangfoldet i næringslivet, og kan brukes for å illustrere hva slags bedrifter og teknologier skatteinsentivene må passe for. For mange av medlemmene av Norsk Biotekforum står nye teknologier og kombinasjon av flere teknologier sentralt. Genteknologi og elektrooptikk er eksempler på dette, som forutsetter høy teknologisk kompetanse i bedriftene. Norsk bioteknologisk industri består av mange små forskningsintensive bedrifter. Disse har vanskeligheter med å få til vekst, men er samtidig viktige for å skape nye arbeidsplasser. Bedriftene er ofte så spesialiserte at det norske markedet er for lite for dem, de må ut på det internasjonale markedet. En del av bedriftene er datterselskaper av store internasjonale konsern. De tilfører verdifull kompetanse til Norge, og kan gi norsk bioteknologisk industri en kraft det kan være vanskelig å få til på egenhånd. Utenlandsk farmasøytisk industri er svært internasjonalt orientert og legger sin produksjon og sin FoU der hvor vilkårene alt i alt er gunstigst. For FoU-innsatsen vil tilgangen til høyt kvalifisert personell og de samlete kostnadene etter skatt være faktorer som bestemmer lokalisering. Men også andre forhold spiller inn. For noen av Norsk Biotekforums medlemmer passer SkatteFunn godt. Blant medlemmene finnes det en rekke små FoU-bedrifter som benytter seg av ordningen. Bare innen helsesektoren var det i 2008 hele 283 aktive prosjekter, og av disse var 103 prosjekter nystartet i Samlet har disse 283 prosjektene en kostnadsramme på mill. kr og et budsjettert skattefradrag på 142,5 mill. kr. Selv om SkatteFunn er en god ordning, er det åpenbart at for de større bedriftene er skattefradraget for beskjedent til å ha noen nevneverdig innflytelse på omfanget av deres FoU. Det vises i denne forbindelse til Figur 3. En heving av taket i SkatteFunn ville stimulere slike bedrifter til økt FoU. For slike bedrifter vil også en ordning som gjør det lettere å rekruttere topp kompetanse fra utlandet være stimulerende, og bidra til internasjonalisering av norsk høyteknologisk næringsliv. BIOMOLEX AS har gått helt til topps i EUROSTARS sammenheng. Ved hjelp av bilder av syltynne vevsnitt kan man se om et medikament treffer sine mål, for eksempel i kreftbehandling. Man kan også se om det har bivirkninger. MED STORM INNOVATION AS har utviklet et apparat som kan overvåke smerte og effekten av smertebehandling på en objektiv måte. Elektroder i håndflaten måler kroppens stressnerveaktivitet. LYTIX BIOPHARMA AS ble etablert i 2003 av Universitetet i Tromsø. Bedriften utvikler bla. stoffer mot multiresistente bakterier med utgangspunkt i et protein i melk (laktoferrin). Forretningsidéen kom opprinnelig fra Alpharma og er et eksempel på en biotek start-up. Prosjektet ble etablert i Tromsø fordi kompetansen var best der. Lytix har produkter i fase 1 og dermed ikke salgsinntekter. Bedriften har 9 ansatte og hadde i 2008 et driftsunderskudd på 34 mill. Alle utgifter er relatert til FoU. PHOTOCURE ASA ble etablert i 1993 av Radiumhospitalet. Kjernen i bedriftens teknologi er medikamenter som, når de utsettes for spesielt lys, kan brukes i kreftbehandling. Bedriften er et eksempel på en voksende biotek-bedrift. Selskapet er børsnotert. Photocure hadde i mill. kr i inntekter og et underskudd på 64 mill kr. Kostnadene til FoU var på 78,3 mill kr. Selskapet hadde i ansatte. 12 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

13 Nycomed Pharma AS i Norge har 470 ansatte. Det største eksportproduktet er kalsium tyggetabletter. (Foto: Nycomed) For utenlandske farmasøytiske bedrifter med datterselskaper i Norge, vil situasjonen gjerne være at de sammenlikner vilkårene for FoU i de ulike landene hvor de er representert. Datterselskapene vil så å si måtte konkurrere seg imellom om konsernets FoU-midler. For slike selskaper vil for eksempel særfradrag for utenlandske forskere, og delvis skattefritak for patentinntekter være av særlig interesse. Innen nye teknologier er det særlig oppstartsbedrifter som ligger i front. Mens norske støtteordninger generelt er gode mht. å gi hjelp for å komme i gang med en ny bedrift, er virkemidlene svakere og mindre forutsigelige når det gjelder å føre bedriften fram til markedet med sine nye varer og tjenester. En særskilt ordning for forskningsintensive bedrifter vil hjelpe godt på disse problemene. Det offentlige markedet for høyteknologi vil være stort i fremtiden, ikke minst innen helsevesenet. En ordning med Forvaltningsfunn vil gi et nytt grunnlag for samarbeidet mellom det offentlige og private bedrifter, til gjensidig glede. Man vil kunne utnytte offentlig kompetanse til å styrke innovasjon i næringslivet, og bedriftene vil bidra med nye produkter og tjenester som vil effektivisere offentlig sektor. NYCOMED PHARMA AS i Norge har 470 ansatte og driftsinntekter i 2008 på 1,6 mrd. kr og er et datterselskap av Nycomed Pharma, som er utenlandsk eiet. Bedriften arbeider både med produkt- og prosessutvikling. Over 70 prosent av omsetningen kommer fra eksport til Nycomeds egne selskaper og til samarbeidspartnere. Det største eksportproduktet er kalsium tyggetabletter Nycomed har to produksjonsanlegg i Norge, i Asker og Elverum. Nycomed driver ingen egen forskning i Norge, men driver produktutvikling. GE HEALTHCARE AS i Norge er et eksempel på lønnsom forskningsintensiv diagnostisk bedrift med utenlandsk eierskap. Den er internasjonalt ledende innenfor medisinsk billeddiagnostikk. I 2008 hadde den salgsinntekter på 3,8 mrd. kr. Av bedriftens 907 ansatte jobber 200 med FoU. Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 13

14 SKATTEFUNN OG NÆRINGSLIVET SkatteFUNN-ordningen ble lansert i 2002 og gjelder for alle skattepliktige bedrifter i Norge. Den er hjemlet i skatteloven og administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten.Prosjektene må ha som formål å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. Utviklingsarbeid Et aspekt ved SkatteFunn som blir verdsatt av mange bedrifter er at ordningen ikke bare gjelder for forskning i ordets snevre betydning, men også utviklingsarbeid for å finne ut om en idé som virker i laboratoriet også lar seg realisere i praksis. Utprøving av medikamenter aksepteres for eksempel under SkatteFunn. Lite byråkratisk Et annet positivt aspekt ved SkatteFunn er at ordningen ikke krever utforming av en omfattende søknad, kun dokumentasjon for at det er tale om FoU. De offentlige kostnadene ved å administrere SkatteFunn er meget lave. En hjelp til bedrifter før de kommer i skatteposisjon SkatteFunn er utformet slik at bedrifter som er i skatteposisjon får redusert skatteregningen. Bedrifter som ennå ikke tjener penger får SkatteFunn-beløpet refundert i forbindelse med skatteoppgjøret, som om den hadde betalt for mye forskuddsskatt. En forutsigbar ordning Bedriftene vet på forhånd at de har krav på skattelette og hvilken sats som gjelder. Som en parallell til ordningen med bindende forhåndsuttalelser fra skattemyndighetene, avgjør Norges forskningsråd på forhånd, og med endelig virkning, om bedriftens planer er et FoU-prosjekt i lovens forstand. Viktigheten av oppstartsbedrifter Det er bred enighet om at høyteknologiske oppstartsbedrifter er spesielt viktige for økonomien, fordi de er kimen til fremtidens næringsliv, og i gjennomsnitt er disse bedriftene over tid særlig lønnsomme, selv om de ofte har store finansieringsproblemer i sin tidlige livsfase. Sysselsettingsveksten i næringslivet kommer i første rekke i nye bedrifter. Det etablerte næringslivet er viktig for fremtiden Reduksjonen av sysselsettingen i større etablerte bedrifter over tid er delvis utslag av betydelig høyere produktivitet, men også resultatet av omorganisering, ved at de har satt deler av sin virksomhet ut til leverandørbedrifter. For de nye bedriftene er det viktig at de har store og kompetente industribedrifter som marked og som kunder. Innovasjonspolitikken må sørge for å gi nye bedrifter gode vekstvilkår, samtidig som de større etablerte bedriftene, som vil stå for hoveddelen av verdiskapningen i mange år fremover, stadig utvikler seg videre. 14 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

15

16 Det er ikke enkelt å si hvor lønnsom næringslivets forskning og utvikling er for samfunnet. Men de aller fleste beregningene og anslagene som er gjort, gir svært høy avkastning for samfunnet. (Foto: Shutterstock).

17 2. Samfunnets behov for mer FoU i næringslivet Det norske paradokset Den økonomiske veksten er avhengig av produktivitetsutviklingen i samfunnet. Den påvirkes av mange faktorer, bla. arbeidskraftens kompetanse. Veksten påvirkes også i stor grad av evnen til å finne på nye produkter og tjenester og til å utføre eksisterende oppgaver på en stadig smartere måte. Forskning og utvikling er viktig for å få dette til. Norsk produktivitet er høy, og har utviklet seg bedre de siste årene enn i de fleste andre OECD-landene, hva enten man regner med FIGUR 4 Timeverksproduktivitet for OECD-land relativt til USA. Nivå i USA= 100 %. KILDE: OECD PRODUCTIVITY DATABASE. petroleumsinntektene eller ikke. Figur 4 er inklusiv petroleumsinntektene. Selv om produktiviteten ser imponerende ut, skal man ta slike internasjonale sammenlikninger med en klype salt, og ikke uten videre regne med at norske arbeidstakere er mer produktive enn de fleste andre. En del av forklaringen bak de gode norske tallene er en gunstig utvikling i varebytteforholdet; våre eksportvarer har økt i pris mens importvarer er blitt billigere. Dessuten skyldes en del av produktiviteten høye investeringer. Det er forbausende at produktivitetsutviklingen har vært så god, når innovasjonsevnen tilsynelatende er middelmådig, slik man måler dette internasjonalt (se Figur 5). Noe av den lave skåren på innovasjonsindeksen henger sammen med at norsk næringsliv forsker relativt lite, selv om de offentlige utgiftene til FoU ligger relativt høyt, både målt i prosent av BNP og målt i kroner (se Figur 6). Hvorvidt man ved internasjonale sammenlikninger av FoU-innsats skal regne med petroleumsinntektene med eller ikke, er omdiskutert. Grovbilledet av norsk FoU-innsats blir imidlertid ikke vesentlig endret hva enten man regner på den ene eller den annen måte. FoU som andel av BNP er i dag om lag 1.6 %. Oljegrunnrenten utgjør mellom 10 og 15 % av BNP. FoU som andel av BNP minus oljegrunnrenten blir da om lag 1,77-1,88 %, som fortsatt ligger under OECD-gjennomsnittet og godt under USA, Finland og Japan, som ligger på om lag 4 %. Strukturen i norsk næringsliv er noe spesiell, ved at innslaget av bransjer som tradisjonelt forsker lite i forhold til omsetningen er større enn i mange andre land. Lav FoU i forhold til Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 17

18 FIGUR 5 Hovedindeksen fra European Innovation Scoreboard. Kilde: European Innovation Scoreboard omsetning sier imidlertid ikke noe om hvor avansert bransjen er. Således er for eksempel både norsk aluminiumsindustri og norsk oljeindustri meget langt fremme teknologisk. Hvis man korrigerer for næringsstrukturen, satser norske bedrifter relativt mye på FoU i forhold til gjennomsnittet i OECD. Men innsatsen er lavere enn bedriftene i de viktigste konkurrentland. Den norske kombinasjonen av høy produktivitet, lav målt innovasjon og lite FoU er et paradoks. Noe av forklaringen ligger trolig i at de internasjonale sammenlikningene gir et litt fortegnet billede på grunn av den spesielle norske næringsstrukturen og hvordan innovasjoner rapporteres. Samfunnet trenger økt FoU i næringslivet Det lave innovasjonsnivået i norsk næringsliv og den beskjedne satsingen på FoU gir god grunn til bekymring om den fremtidige verdiskapningen. Det er gjennomgående slik at det er en sammenheng mellom et lands BNP pr innbygger og hvor mye landet satser på FoU. Norge har i dag pga. oljeinntektene en god del høyere BNP pr innbygger enn Høy risiko Det er vanskelig å tro at det over tid er mulig å opprettholde høy produktivitet i forhold til andre land i kombinasjon med liten innovasjon og lite FoU i næringslivet. Oljesektoren har i mange år gitt betydelige vekstimpulser til økonomien. Disse vil gradvis bli borte. Mye FoU og lite innovasjon Målt i kroner pr. innbygger bruker staten mye penger på FoU. Men vi får lite innovasjon ut av innsatsen. Ved å stimulere næringslivet til økt FoU over skattesystemet, vil flere lyse hoder bli engasjert i innovasjonsvirksomhet. Samfunnet vil få bedre uttelling for investeringene i utdanning og FoU. 18 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

19 FIGUR 6 FoU-utgifter som andel av BNP i utvalgte land etter sektor for utførelse i 2007 eller sist tilgjengelige år. Forskjellige former for markedssvikt Kunnskapslekkasjer kan oppstå på forskjellig vis. Den viktigste er at både konkurrenter og andre virksomheter ofte kan kopiere resultatene av FoU uten at det er ulovlig, ved at de observerer hva andre gjør, eller ved at de ansatte tar med seg kunnskapen fra en bedrift til en annen. Ny kunnskap er nemlig i seg selv ikke beskyttet, og det er ikke alle nyvinninger som kan patenteres. Risikoen forbundet med FoU er høy. De fleste prosjektene mislykkes rent økonomisk. Men de få som blir suksesser kan være svært lønnsomme, slik at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i gjennomsnitt blir god. For den enkelte bedriften, som bare kan engasjere seg i et fåtall FoU prosjekter, vil risikoen fremstå som høyere enn den er for samfunnet. Bedriften kan gå konkurs, men de ansattes kompetanse vil levere videre på andre arbeidsplasser. Bedriften vil derfor forske mindre enn samfunnet er tjent med, og långivere vil være mer forsiktige enn ønskelig. Informasjonsasymmetri består i at bedrifter som vil satse på FoU ofte har bedre kunnskap enn långivere som bedriften er avhengig av. Långiverne vil derfor gi færre lån eller kreve høyere rente enn det den virkelige risikoen tilsier, noe som hemmer FoU-innsatsen. Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 19

20 forskningsinnsatsen skulle tilsi. Denne situasjonen vil neppe kunne vare. Å satse mer på lønnsom innovasjon og FoU er en god forsikring for å trygge sysselsetting og velferd i et lengre perspektiv. Kostnadene til forskningen, så å si forsikringspremien, vil bli inntjent etter noen år. Næringslivet skal i hovedsak finansiere sin egen FoU ut fra bedriftsøkonomiske kriterier. Samfunnet har imidlertid ofte en nytte av bedriftenes FoU som næringslivet ikke legger inn i sine kalkyler. Det skyldes at kunnskapen og innsikten fra deres FoU-resultater ofte siver ut i resten av samfunnet, til nytte for andre bedrifter og offentlig forvaltning, uten at bedriftene kan ta seg betalt for dette. Det forholdet at bedriftene utfører mindre FoU enn det samfunnet er tjent med, kalles gjerne for markedssvikt. Eksistensen av denne markedssvikten er grunnen til at de fleste stater støtter næringslivets FoU. Formålet er å øke FoUinnsatsen i samfunnet gjennom bedriften, ikke primært å støtte bedriftene. Det er bred enighet om behovet for å øke næringslivets FoU- innsats. EUs mål, som er sammenfallende med regjeringens mål, er at FoU-innsatsen skal økes til 3 % av BNP, der næringslivet tar seg av 2 %. Skulle man løfte næringslivets FoU-innsats fra dagens ca 0,72 % av BNP til 2 %, er det tale om en vekst fra 16, 3 milliarder kroner (2007- tall) til 44, 5 milliarder kroner. Hvorvidt et slikt mål er godt begrunnet økonomisk, og om det er realistisk i løpet av en 10- års periode, er omdiskutert. Selv om det er uenighet om hva som bør være vekstmålet, er det liten uenighet om at det er ønskelig å øke FoU-nivået, både i eksisterende næringsliv og for å stimulere fremveksten av nye kunnskapsintensive bedrifter. De foreliggende forslagene til bedre skattemessig behandling av FoU vil være et viktig bidrag for å få til vekst i næringslivets FoU. Men forslagene vil ikke alene bringe nivået opp til 3 % målet. Forslagene vil imidlertid gjøre de skattemessige ramme-betingelsene for FoU gode, sammenlignet med de fleste andre land. Sammen med en aktiv innovasjonspolitikk for øvrig, vil forslaget bidra til å gjøre Norge til et godt land å være i for FoU-intensive bedrifter. Dette vil på lang sikt kunne ha betydelige positive økonomiske effekter. Fra NHOs brev til Stortinget 6. mai 2009 med Kommentarer til St. mld. nr Klima for forskning. Regjeringen opprettholder målet om at forskning og utvikling skal utgjøre 3 prosent av BNP som en langsiktig visjon. Det er ikke satt noen tidsfrist for når målet skal nås, slik det ble gjort i den forrige stortingsmeldingen. NHO mener det er meget viktig å opprettholde 3 prosent-målet. Det er tre grunner for dette. For det første blir kunnskap, forskning og utvikling en stadig viktigere konkurransefaktor for Norge. Det betyr at vi må investere mer i dette. Å avsette 3 prosent av samfunnets samlede ressurser til forskning og utvikling er ikke særlig ambisiøst i et rikt land som Norge. For det andre vil et offensivt mål bidra til at vi tenker nytt og kreativt i forhold til rammebetingelser og virkemidler. For det tredje har EU-kommisjonen satt 3 prosent som mål, og det ville fortone seg som underlig om et velstående Norge har lavere ambisjoner enn våre nærmeste handelspartnere. NHO har vanskeligheter med å forstå hvorfor det er problematisk å ha ressursmål på forskning og utvikling når man har det på bistand og kultur. Vi merker oss at regjeringen opprettholder sine bindende ressursmål for sistnevnte, og lar forpliktelsene fare for forskningens vedkommende. Imidlertid har den nåværende tidsfristen for 3 prosent-målet vært urealistisk. NHO mener derfor denne bør settes til Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

21

22 GE Healthcare har totalt om lag 1400 personer ansatt i Norge innenfor forskning, utvikling, produksjon, service, markedsføring & salg - fordelt ut over landet på følgende steder: Lindesnes, Horten, Oslo & Kjeller.

23 3. Hvordan få til veksten? Et gunstig utgangspunkt Myndighetene kan ikke kommandere næringslivet til å øke sin FoU-innsats. Men myndighetene kan sørge for en god generell næringspolitikk som legger forholdene godt til rette for bedriftene. I tillegg kan myndighetene spesielt stimulere FoU i næringslivet ved å drive en innovasjonspolitikk som på alle punkter er fullt på høyde med det beste i andre land. Utgangspunktet er godt. Selv om utgangspunktet er positivt, er det er også betydelige utfordringer å gripe fatt i. Kvaliteten på norsk utdanning står ikke i forhold til kostnadene. Det er for få unge som søker til realfagene. Dette henger trolig sammen med at de ikke synes realfagene er attraktive, og at de ikke synes arbeidsmarkedet for realister ser interessant nok ut. Antall etableringer av nye bedrifter står ikke i forhold til det høye utdanningsnivået. Det kan være spørsmål om fremtidens næringsliv vil kunne gi nok interessante jobber til en stadig høyere utdannet ungdom. Forskningsmiljøene er ofte for små og fragmenterte til å oppnå kvalitet. Kulturen og styringen ved universitetene fremmer ikke prioriteringer og fremragende forskning i tilstrekkelig grad, og det er fortsatt behov for betydelige investeringer i forskningens infrastruktur. Svake skatteinsentiver De offentlige midlene til næringslivets FoUinnsats har økt noe de siste årene, og ligger nå på om lag 1 mrd. kr årlig. Men hvis man ser bort fra krisetiltakene i 2009, har veksten vært innrettet mot spesielle prioriteringer, ikke mot FoU i bredden av næringslivet (selv om Forskningsrådets program Brukerstyrte Innovasjonsarenaer har fått vekst). Det har vært endringer i skattesystemet som virker negativt på nyskapning. SkatteFunn er blitt innstrammet ved at høyeste tillatte timesats som kan inngå i kostnadsgrunnlaget er kr. 500, noe som er langt under de reelle kostnadene (se nedenfor). Fra og med 2010 er imidlertid taket i SkatteFunn hevet fra 4 mill. kr til kr. 5,5 mill. kr, noe som gjør at høyeste støtte fra SkatteFunn er økt fra kr i 2002 (tilsvarer kr i 2009) til 1,1 mill.kr. Ved innkjøpt FoU er taket hevet fra kr. 8 mill til kr. 11 millioner. I forhold til utviklingen av skatteinsentiver i andre land har SkatteFunn blitt hengende etter, både med hensyn til støttenivå og hvor mye FoU det kan kreves fradrag for. Ingen stimulans fra offentlige anskaffelser Det er videre grunn til å merke seg at norske myndigheter ennå ikke har satset på å bruke sin posisjon som innkjøper til å fremme innovasjon i næringslivet. Det offentlige står årlig for anskaffelser på nærmere 300 milliarder kroner, men kjøper stort sett bare hyllevarer. Andre Næringsvennlighet i Norge I sin rapport «Doing Business 2010» rangerer Verdensbanken Norge som det tiende mest næringsvennlige landet i verden av 183 land som er vurdert. Men Norge blir slått av bl.a. Danmark, USA, England, Canada og New Zealand. Høyt utdanningsnivå i Norge Norge har et meget høyt utdanningsnivå sammenlignet med de fleste andre OECD-land. Om lag 85 prosent av befolkningen i Norge i aldersgruppen år, hadde utdanning på videregående skolenivå eller høyere i 1999, mens gjennomsnittet for OECD-landene var 62 prosent. Bare Tsjekkia (86 prosent) og USA (87 prosent) hadde en høyere andel av befolkningen i aldersgruppen år en utdanning på videregående skolenivå eller høyere. Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 23

24 land, som for eksempel USA, bruker offentlige anskaffelser aktivt for å fremme innovasjon. Skatteinsentiver eller direkte tilskudd? Ja takk, begge deler På bakgrunn av de utviklingstrekkene som er beskrevet ovenfor, er det grunn til å øke den offentlige innsatsen for å få til vekst i næringslivets FoU-innsats. Dette kan gjøres ved å øke de direkte tilskuddene til bedriftenes FoU, eller ved å stimulere til økt FoU over skatteseddelen. De fleste land kombinerer tilskudd til næringslivets FoU med skatteinsentiver, i ulike blandingsforhold. I Norge regner man med at de direkte tilskuddene til næringslivets FoU årlig ligger på om lag 2 milliard kroner, mens SkatteFunn utgjør om lag kr. 1,2 milliarder årlig i provenytap for staten. Man skulle i utgangspunktet kanskje tro at tildeling av FOU-midler etter søknad ville bidra til å sile ut de aller beste prosjektene, og at suksessraten derfor skulle bli høy. Møreforskning har jevnlig evaluert hva som har skjedd med de brukerstyrte prosjektene som har fått støtte fra Norges forskningsråd. Deres rapport (Resultatmåling av brukerstyrt forskning Møreforskning, februar 2008) indikerer at porteføljen har god samlet lønnsomhet. Men samtidig er det lite som tyder på at treffsikkerheten ved valg av prosjekter er høyere enn når bedriftene bestemmer helt på egenhånd i SkatteFunn. Her må man imidlertid ta i betraktning at den teknologiske risikoen i det brukerstyrte prosjektene i gjennomsnitt er høyere enn i SkatteFunn- porteføljen, slik at det å forutsi hvilke prosjekter som blir vellykket er ekstra vanskelig. Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av porteføljen fremgår av Figur 7 (fra rapporten til Møreforskning). Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er kanskje tre ganger så stor. Av de 609 prosjektene som ble vurdert var det bare 139 (22 %) som det ble oppgitt hadde ført til et bedriftsøkonomisk positivt resultat. Av disse 139 prosjektene var det 17 prosjekter som ga 80 % av det økonomiske resultatet (se Figur 8). Innstramminger i SkatteFunn For egenutført FoU kan bedrifter få skattefradrag med 18 % eller 20 % for godkjente FoU-kostnader begrenset (nå) oppad til 5,5 mill. kr. Det vesentlige av kostnadene er lønnsutgifter. På bakgrunn av noen enkeltstående tilfeller av misbruk fastsatt Finansdepartementet i 2007 at høyeste tillatte timekostnad skulle være kr Dette ligger langt under de reelle timekostnadene for eksempelvis for ingeniører i næringslivet når man tar i betraktning summen av direkte lønnsutgifter og indirekte kostnader. SkatteFunn ble således med et pennestrøk gjort langt mindre gunstig enn det som opprinnelig var meningen. Den kortsiktige effekten av innstrammingen er imidlertid blitt begrenset fordi bedriftene nå er mer nøyeregnende enn før mht. å føre opp det reelle timeantallet, slik at størrelsen på prosjektene målt i kroner i stor grad er blitt opprettholdt. Skatteinsentiver i andre land I de senere årene har flere land gjort sine skatteinsentiver mer sjenerøse, slik at SkatteFunn i dag fremstår som en begrenset ordning. I Frankrike får bedriftene 30 % støtte uten noe tak på ordningen. I England får små- og mellomstore bedrifter (SMB) om lag 15 % støtte, uten at det i praksis er noe tak. I Australia er det ventet at en ordning med 45 % støtte blir innført i Finland og Tyskland, der FoU-innsatsen alt ligger på et meget høyt nivå, har hittil ikke hatt skatteinsentiver for FoU. Innføring av slike ordninger blir nå vurdert i disse landene, men det er usikkert om noe blir vedtatt. Både Frankrike og Belgia har innført ordninger som er spesielt gunstig for forskningsintensive unge bedrifter. Ordningene innebærer flere elementer som gir deres FoU bedre vilkår enn vanlig, og som innebærer likviditetsfordeler sammenliknet med ordinære skatteinsentiver, og i tillegg skattefritak for aksjegevinster i slike selskaper. 24 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

25 FIGUR 7 Sammenheng mellom FoU-investeringer og samfunnsøkonomisk avkastning. Norsk Biotekforum mener at videre vekst i offentlig finansiering av FoU i næringslivet nå i første rekke bør skje gjennom skattesystemet. Begrunnelsen for dette ligger på flere plan. Innovasjonspolitikken i forrige århundre dreide seg i stor grad om å skape nasjonale suksesser ved at det offentlige kanaliserte midler til bestemt næringsområder på ulike måter. Etter hvert har det vokst fram en forståelse av at dette ikke er tilstrekkelig. Myndigheter må, sammen med berørte aktører, bidra til å skape et innovasjonssystem som fungerer. Dette krever en bred innsats over mange forskjellige sektorer, der politikken på en rekke områder må utvikles for å stimulere innovasjon. Selv om denne forståelsen delvis er til stede, preger den i liten grad politikkutviklingen. Statens virkemiddelapparat, og da særlig Innovasjon Norge og Forskningsrådet, skal dele ut forskningsmidler til næringslivet i samsvar med politiske prioriteringer og i et system der offentlig ansatte og representanter for næringer treffer vedtakene. Innenfor de rammebetingelsene som gjelder, gjør aktørene en god jobb. Men i fremtiden må innovasjonspolitikken dreie seg mer om å legge forholdene til rette for bredden av næringslivet og skape en dynamikk på bedriftenes og markedets premisser, og i mindre grad være basert på offentlig detaljstyring. Det skyldes at markedene og teknologien forandrer seg så raskt og på en så lite forutsigelig måte at detaljstyring i stigende grav vil være forsinkende og byråkratiserende, uten at beslutningene blir bedre enn om de overlates til bedriftene. Towards innovative public procurement Under denne overskriften skriver Eurico Neves, Lead Expert of the UNIC Thematic Network en artikkel i The Urbact Tribune i 2009 bl.a.: «Europe has now long recognized that economic growth and competitiveness depends on innovation and that as such promotion of innovation is key for economic development. Still, public authorities, at European, national and local level continue to promote innovation mainly from the supply side, and forgetting about the importance of Market size, rate of growth, users willing to pay premium prices and first-mover advantage as critical factors in the creation of a favorable market for innovation to take-up. To use the image from the celebrated economist Alfred Marshall, they continue to try to cut a piece of paper with just one blade of a pair of scissors and not surprisingly find it inefficient. Europe can drive forward innovation by harnessing its large expenditure on public procurement and public agents, including city authorities that can «play this game» by learning to «spend smart», promoting innovation and defending relevant industrial sectors.» Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 25

26 FIGUR 8 Møreforskning studerte 609 prosjekter, hvorav 17 prosjekter (2,7 %) ga 80 % av det økonomiske resultatet. De hensyn som er fremhevet ovenfor, tilsier etter Norsk Biotekforums syn at det nå bør satses på bedre skatteinsentiver for næringslivets FoU, fremfor å øke bevilgningene til tilskudd. Men skatteinsentivene bør komme på toppen av dagens bevilgninger. For det første er det behov for budsjettmidler til FoU for å ivareta spesielle nasjonale behov og politiske prioriteringer. Dernest kan det være behov for bevilgninger til viktige og særlig risikable prosjekter, der skatteinsentiver ikke er tilstrekkelig. Ved å satse mer på skatteinsentiver, vil de ordinære FoU-budsjettene bli avlastet for prosjekter til næringslivet i bredden, og vil i større grad enn i dag kunne bli brukt til særlig prioriterte områder. Foruten de generelle fordelene ved bruk av skatteinsentiver, bør man legge vekt på å skape minst like gode rammebetingelser for næringslivets FoU som i viktige konkurrentland. For å sikre et stort innsalg av forskningsintensive bedrifter i fremtiden, må Norge fremstå som et attraktivt FoU-land for næringslivet. Flere andre land har gjort sine skatteinsentiver mer sjenerøse de siste årene, slik at den norske SkatteFunn-ordningen slik sett henger etter den internasjonale utviklingen. Prioritering og konkurranse Ved direkte tilskudd kan myndighetene kanalisere midlene til prioriterte bransjer, teknologier eller typer prosjekter. Tilskuddsordningen kan arrangeres som konkurranser der de antatt mest lovende prosjektene får støtte. Det foreligger ikke grunnlag for å anta at tilskudd utløser mer FoU i bedriftene pr. offentlige krone enn skatteinsentiver. FoU på bedriftenes premisser Ved skatteinsentiver bestemmer bedriftene selv hvilke prosjekter som skal nyte godt av ordningen. Skatteinsentiver likebehandler bedriftene, og er gjennomgående mer forutsigbare og mindre byråkratiske enn tilskuddsordninger. Det foreligger ikke grunnlag for å anta at skatteinsentiver blir mer misbrukt enn direkte tilskudd. 26 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

27

28 Mer sjenerøse rammebetingelser vil utløse mer FoU i norske bedrifter. (Foto: Shutterstock, Emin Kuliyev).

29 4. En fremtidsrettet investering Det er ikke enkelt å si hvor lønnsom næringslivets FoU er for samfunnet. Men de aller fleste beregningene og anslagene som er gjort, gir svært høy avkastning for samfunnet. Lønnsomheten av næringslivets FoU-investeringer Basert på en rekke internasjonale undersøkelser er et rimelig anslag at næringslivets FoU gir en 25 % årlig avkastning for bedriften og 73 % årlig samfunnsavkastning. KILDE: ST. MELD. NR. 20 ( ) VILJE TIL FORSKNING S. 88 God lønnsomhet for næringslivets FoU generelt, betyr ikke nødvendigvis at et skatteinsentiv for FoU gir samme lønnsomhet. For det første må skatteinsentivet faktisk føre til økt FoU, og altså ikke være noe bedriftene stikker i egen lomme uten økt FoU- innsats. For det annet må den økte FoU-innsatsen gi en god avkastning. Det samme gjelder for øvrig for direkte tilskudd til næringslivets FoU. Når en ny ordning iverksettes, er det vanskelig å si på forhånd nøyaktig hvordan den vil virke. Det vil man først kunne finne mer ut av gjennom evalueringer etter noen år. Og selv ikke slike evalueringer vil kunne gi noe endelig bevis på effekten, fordi det er så mange faktorer som påvirker så vel forskningens omfang og kvalitet sammen med skatteinsentivet. Men evalueringer vil ofte kunne gi en god indikasjon på skatteinsentivets virkninger. I den store evalueringen av SkatteFunn i 2008 anslo Statistisk Sentralbyrå (SSB) at det for hver krone staten tapte på SkatteFunn ordningen, ga det 2 kroner i økt FoU-innsats. Basert på det generelle anslaget på verdien av næringslivets FoU-innsats nevnt ovenfor, gir det ordningen god samlet lønnsomhet for samfunnet. I avsnitt 5 er ulike forslag til bedre skatteinsentiver for FoU foreslått. Gitt en fornuftig utforming av reglene, er det ut fra SkatteFunn-evalueringen og internasjonale evalueringer av skatteinsentiver rimelig å forutsette at forslagene vil føre til 1,5 kroner eller mer i økt FoU i næringslivet for hver skattekrone som går tapt. Ut fra de forutsetninger som er gjort, gir dette god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og vil bidra til å løfte Norge som FoU-nasjon. Hvorvidt avkastningen av den økte FoU-innsatsen vil være lik gjennomsnittsavkastningen er et åpent spørsmål. På den ene siden kan økte insentiver føre til at bedrifter engasjerer seg i mer marginale prosjekter enn før. På den annen side kan insentivene føre til at bedriftene satser på mer risikable, men også mer lønnsomme prosjekter, gjennomfører forskningen raskere enn før, eller øker suksessraten ved å legge mer ressurser i prosjektene enn før. Mer sjenerøse skatteregler for FoU fører til reduserte skatteinntekter for staten. Men provenytapet avspeiler økte investeringer i FoU, som vil gi grunnlag for større verdiskapning og høyere skatter i fremtiden. Etter noen år, vil de økte skatteinntektene helt eller delvis dekke det årlige provenytapet, alt etter hvilke forutsetninger man gjør for slike anslag. Staten gir skattefordel ved oljeleting At staten gir skattefordeler for å utløse samfunnsøkonomisk lønnsom aktivitet er ikke noe som bare gjelder på FoU-området. For å stimulere flere selskaper til å lete etter olje og gass på norsk sokkel, ble det i 2005 innført en ordning om at selskaper som ikke var i skatteposisjon på norsk sokkel (i praksis nye selskaper uten norsk produksjon), skulle få refundert 78 % av sine letekostnader over skatteseddelen. Motstykket er at når og hvis de kommer i skatteposisjon, vil de måtte betale 78 % skatt, og da selvsagt uten fradrag for tidligere letekostnader, som alt er kompensert gjennom refusjonsordningen. I 2008 hadde staten et provenytap på 6,8 milliarder kroner på denne ordningen. Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 29

30 Bedriften Aqua Gen i Trondheim er Norges største produsent av lakseegg.

31 5. Forslag til nye skatteinsentiver I dette avsnittet presenteres styringsgruppens tilrådinger på et overordnet nivå, og i uprioritert rekkefølge. I vedlegg 1 er aktuelle skatteinsentiver behandlet mer i detalj. Generell utvidelse av SkatteFunn Det foreslås at prosentstøtten i SkatteFunn heves fra henholdsvis 18 og 20 % av kostnadene opp til 25 %. Samtidig foreslås det at taket for hvor store kostnader som det tas hensyn til økes fra 5,5 millioner kroner pr år pr bedrift til 10 millioner kroner, og til kr. 20 mill i samarbeidsprosjekter med forskningsinstitusjoner. Forslaget vil bidra til den overordnete målsettingen om å øke FoU-nivået i næringslivet generelt. Det vil bidra til å bringe rammebetingelsene for norsk FoU mer på linje med andre land. En økning av prosentsatsen vil være av interesse for alle bedrifter som driver med FoU. Hevingen av taket vil i første rekke komme de større bedriftene til gode. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har anslått at forslaget vil føre til et økt provenytap for staten på mellom 517 mill. kr og 802 mill.kr, basert på 2008-statistikken. Det lave tallet knytter seg til en beregning foretatt med utgangspunkt i de bedriftene som faktisk hadde godkjente SkatteFunn- prosjekter. Det høye anslaget knytter seg til SSBs FoU-statistikk. SkatteFunn-databasen omfatter en rekke småbedrifter som ikke inngår i FoU-statistikken. På den annen side en det en del forskningstunge bedrifter som inngår i FoU-statistikken, men som ikke søker om SkatteFunn-godkjenning. I hvilken grad flere slike bedrifter vil benytte seg av SkatteFunn hvis ordningen gjøres mer sjenerøs er usikkert. I SkatteFunnbasen kan de oppgitte FoU-kostnadene være lavere enn foretakenes totale FoU-kostnader, fordi de ikke har incitament til å rapportere høyere kostnader enn taket (som var 4 mill. kr. i 2008). På skjønnsmessig grunnlag antas det her at det økte provenytapet blir et sted mellom det lave og det høye anslaget til SSB, og settes til 659 mill. kr. Dette anslaget er basert på de bedriftene som benytter seg av SkatteFunn i dag. Mer sjenerøse regler vil utløse mer FoU. Et anslag for denne økningen er 1,5, dvs. at 1 krone i tapte provenyinntekter for staten vil føre til at bedriftene øker sin FoU med 1,5 kroner. Dette er et relativt høyt tall sammenliknet med det som kommer ut av internasjonale evalueringer Forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler Gunstige skatteregler for FoU regnes ikke som statsstøtte i EØS-avtalens forstand, så fremt reglene gjelder likt for alle bransjer og typer produksjon. Styringsgruppens forslag kan derfor gjennomføres uten notifisering til ESA. SkatteFunns godkjenningsordning mht. hva som er et FoU-prosjekt medfører ikke at skattereglene blir selektive og derfor skal regnes som statsstøtte. Det skyldes at godkjenningen, akkurat som skatteetatens ordning med bindende forhåndsuttalelser, er lovbundet, og ikke gir Forskningsrådet noen diskresjonær adgang til å avgjøre hvilke prosjekter som faller inn under SkatteFunn. Dette standpunktet bør for ordens skyld avklares med ESA. Forslagene fra styringsgruppen ligger for øvrig i hovedsak innenfor det som er forenlig med ESAs statsstøtteregler for FoU. Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 31

32 av skatteinsentivers stimulerende effekt. Det ligger imidlertid under det tallet SSB anslo i evalueringen av SkatteFunn, som konkluderte med en utløsende effekt på 2, som er svært høyt i internasjonal sammenheng. Basert på dette anslaget, vil statens årlige provenytap forbundet med forslaget, gradvis øke fra 659 mill.kr til 906 mill.kr. Økning av tillatt timesats i SkatteFunn Opprinnelig var SkatteFunn utformet slik at det var bedriftenes faktiske FoU-kostnader som inngikk i kostnadsgrunnlaget for skattefradraget. Hovedposten er vanligvis lønnskostnader. I 2007 ble det bestemt at kun timekostnader opp til 500 kr kunne bli utgiftsført. Dette reduserte i prinsippet SkatteFunn-støtten til om lag det halve. Det foreslås at faktiske lønnskostnader (inklusiv indirekte kostnader) opp til 1000 kr blir godtatt. Dette ligger nærmere de reelle kostnadene for en FoU-medarbeider. Forslaget vil bidra til målsettingen om å øke næringslivets FoU generelt. Det vil også bidra til at rammebetingelsene for norsk FoU kommer mer på linje med det som gjelder i andre land som bruker skatteinsentiver som virkemiddel. Forslaget vil være av interesse for alle bedrifter som driver med FoU, men særlig for de mindre bedriftene som ikke stanger mot taket i SkatteFunn-ordningen. Provenyvirkningene av å bringe SkatteFunn tilbake til sitt opprinnelige støttenivå, er til beregning hos SSB. Gunstige regler for Forskningsintensive unge bedrifter Det foreslås å gjøre SkatteFunn ekstra gunstig for forskningsintensive unge bedrifter, dvs. bedrifter som er 8 år eller yngre og der FoUkostnadene utgjør minst 15 %. Forslaget vil bidra til målsettingen om å skape flere nye forskningsintensive bedrifter, og da særlig innen avanserte teknologier. Flere slike bedrifter vil bidra i retning av et mer kunnskapsintensivt næringsliv som kan betale høye lønninger i fremtiden, og skape nye interessante arbeidsplasser for en befolkning med stadig bedre og høyere utdanning. Ordningen vil være av interesse for alle forskningsintensive oppstartsbedrifter, og da særlig innen områder som IKT, nanoteknologi, bioteknologi og farmasi. Ordningen vil kunne utgjøre et bidrag helt fram til bedriftene er i markedet med sine nye produkter, noe som ofte tar mange år. Frankrike og Belgia har innført slike ordninger, og EU ser positivt på at slike bedrifter får ekstra gunstige vilkår. Tiltaket passer særlig godt i forhold til målsettingen om å dreie næringslivet til å bli stadig mer kunnskapsintensivt. SSB har ut fra SkatteFunn-databasen anslått at det økte provenytapet forbundet med forslaget, utover den generelle forbedringen av SkatteFunn, vil utgjøre 137 mill. kr. Dersom det ikke blir noen generell forbedring av The French Young Innovative Company scheme Businesses that qualify for YIC status profit from a battery of different support measures. They are exempt from social costs for all employees in R&D-related activities (approximately 25 % of gross salary costs). The definition of R&D-related activity is liberal and researchers, technicians, patent attorneys, and people working with testing are all included, as well as managers (including the CEO). YIC companies are also relieved from corporate income tax for the first three years and pay 50 % of normal taxes for the following two years, up to a maximum of 100,000 EUR in support. They can also be relieved from local taxes related to the value of properties and buildings. Investors are relieved of capital gains tax after holding shares more than 3 years. 32 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

33 SkatteFunn, men bare en mer sjenerøs ordning for Forskningsintensive unge bedrifter, er det anslått et økt provenytap på 322 mill. kr. Disse beregningene tar utgangspunkt i SkatteFunn-databasen fordi den omfatter flere småbedrifter enn FOU-statistikken, og derfor gir et høyere, men mer realistisk tall for provenytapet. Anslaget kan være noe lavt fordi bedriftene kanskje oppgir at de utfører mindre FoU enn det som er tilfellet, fordi de ikke har noe incitament til å oppgi FoU utover kr. 4 mill i året. De mer sjenerøse reglene vil etter hvert føre til økt FoU i FUB-ene, slik at provenytapet etter hvert vil øke med 198 mill.kr (utover den generelle forbedringen av SkatteFunn til 25 % støtte og tak på 10 mill.kr), og til et ekstra årlig provenytap på 467 mill.kr. Innføring av ForvaltningsFunn SkatteFunn har et ordinært tak på hvilke FoU-kostnader det tas hensyn til på 5,5 mill. kr, og det dobbelte ved samarbeidsprosjekter med forskningsinstitusjoner. Dette taket er foreslått hevet til 20 mill. kr, se ovenfor. Det foreslås at det samme taket skal gjelde for FoU-prosjekter i forbindelse med innovative offentlige anskaffelser. Det foreslås samtidig at regjeringen stimulerer offentlig sektor til å satse mer på innovative anskaffelser. Forslaget vil bidra til målsettingen om å øke næringslivets FoU-innsats generelt, utnytte offentlig kunnskap bedre til å fremme innovasjon, og til å øke verdiskapningen i offentlig sektor. Forslaget vil legge forholdene bedre til rette enn i dag for samspill mellom kommunal og regional forvaltning og det lokale næringslivet, og vil være av interesse for både små og større bedrifter. Forslaget vil også ha betydning for større bedrifter som inngår i et langsiktig utviklingssamarbeid med statlige institusjoner. Det har ikke vært gjort forsøk på å beregne provenyvirkningene av forslaget, fordi anslagene vil måtte bli svært usikre før premissene for ordningen er på plass. Standardfradrag for utenlandske forskere Det foreslås et særskilt standardfradrag for utenlandske forskere. Dagens ordning gir utenlandske arbeidstakere rett til et standardfradrag på 10 % de to første inntektsårene. For utenlandske forskere foreslås dette utvidet til 15 % og 4 år. Forslaget vil gjøre det lettere å rekruttere internasjonal spisskompetanse enn i dag. Forslaget vil bidra til målsettingen om å gjøre norsk forskning mer kunnskapsintensiv. Forslaget vil også virke positivt på internasjonalisering av norsk forskning, noe som er viktig om bedriftene skal lykkes, og for utviklingen av kvaliteten i norsk forskning mer generelt. Forslaget vil i første rekke være av interesse for større bedrifter og for offentlige forskningsinstitusjoner. Ordningen vil kunne bidra til større mobilitet i internasjonale konsern, slik at mer FoU blir lagt til Norge. Det anslås at ordningen vil kunne føre til et årlig provenytap på omlag 90 millioner kroner. Anslaget er usikkert og er ikke beregnet av SSB. Delvis skattefritak for patentinntekter Det foreslås at bare 5 % av patentinntekter blir beskattet. Dette vil gjelde for lisensinntekter fra utenforstående, og for en antatt lisensinntekt der bedriften bruker patentet i egen produksjon. Samme regler foreslås å gjelde for immaterielle rettigheter som kan sammenliknes med patenter. Forslaget vil bidra til målsettingen om økt FoU i næringslivet generelt, fordi skattefritaket vil gjøre FoU-investeringer mer lønnsomme enn ellers. Forslaget vil stimulere patenterings- tilbøyeligheten, og derfor sikre høyere avkastning på norsk FoU. Forslaget vil gjøre Norge til et mer interessant land å forske i for utenlandske bedrifter. Forslaget vil være av interesse for både små og store bedrifter. Provenyvirkningene av forslaget er ikke forsøkt anslått, da det ikke finnes noen samlet Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 33

34 oversikt over næringslivets lisensinntekter i dag. Direkte utgiftsføring av all FoU Dagens regler innebærer at kostnader til forskning og utvikling skal aktiveres når de knytter seg til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt driftsmidler. I andre tilfeller kan kostnadene fradragsføres direkte. Mange andre land har gunstigere regler på dette området, ved at FoU-kostnader kan utgiftsføres direkte. I Finland kan skattyter i tillegg velge om FoU-kostnadene skal utgiftsføre direkte eller aktiveres og deretter avskrives. Det foreslås at Norge innfører tilsvarende regler som i Finland, slik at skattyter altså kan velge om FoU-kostnadene skal utgiftsføres direkte eller aktiveres og avskrives. Forslaget vil bidra til målsettingen om at rammebetingelsene for FoU i Norge skal være like gode eller bedre enn reglene i andre land. Forslaget vil også bidra til forenkling ved at skattyter ikke lenger må ta stilling til om det foreligger aktiveringsplikt. En adgang til direkte utgiftsføring av FoUkostnader vil i første rekke være av interesse for bedrifter som er i skatteposisjon. Det vil typisk være eldre bedrifter og gjerne større foretak. I og med at det foreligger en tidsubegrenset rett til fremføring av underskudd, vil imidlertid ordningen på lengre sikt også være av interesse for bederifter som ikke er i skatteposisjon. Det foreligger ikke opplysninger om i hvilken grad bedriften aktiverer sine FoU-kostnader i dag. Man mangler derfor grunnlag for å beregnet provenytapet. Et usikkert estimat (som ikke er gjort av SSB) er 80 millioner kroner pr år. Det foreslås en lovfestet ordning for opprettelse av forskningsfond med skattefordel. Slike fond forutsettes finansiert av bedriftene i en bransje gjennom en fradragsberettiget kontingent. Utbetaling av fondsmidler til konkrete forskningsprosjekter forutsettes å være delvis skattefri inntekt for bedriften som har hånd om prosjektet. Forslaget vil bidra til målsettingen om å øke næringslivets FoU i Norge generelt. Ordningen vil være til særlig nytte i bransjer som består av mange små bedrifter, slik at felles finansiert FoU er en fornuftig løsning. Ordningen vil også kunne være gunstig i bransjer der det er vanskelig å oppnå patentbeskyttelse for innovasjoner, slik at bedrifter avstår fra FoU fordi de ikke ønsker å bidra til gratispassasjeren i bransjen. Provenyvirkningen av ordningen er ikke anslått fordi det er usikkert i hvilken grad muligheten for å opprette slike fond vil bli benyttet. Begrensningsregler og evaluering Ovenfor er et større knippe av tiltak presentert. For hver ordning som måtte bli vedtatt, må det vurderes om det må eller bør fastsettes begrensningsregler, slik at insentivene fungerer på en fornuftig måte når man ser dem i sammenheng. Et eksempel på dette kunne være SkatteFunn og ordningen med forskningsfond med skattefordel. Hvis et prosjekt nyter godt av så vel fondsmidler og Skattefunn, må man således ha regler som sørger for at summen av insentivene ikke overstiger det som er fornuftig. Et annet eksempel kunne være ordningen med standardfradrag for utenlandske forskere. I lys av at man ikke vet hvor mange som vil benytte ordningen, er det mulig at man burde sette et tak for hvor mange utenlandske forskere med standardfradrag en bedrift kan ha. Forskningsfond med skattefordel 34 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

35

36 Vedlegg 1 Utdyping og konkretisering av styringsgruppens forslag 1. Innledning Ser man på situasjonen i andre land, kan man konstatere at næringslivets FoU blir tilgodesett i skattesystemet på mange forskjellige måter. En oversikt er gitt i vedlegg 3. Mange land har flere skatteinsentiver i parallell. Styringsgruppen har på skjønnsmessig grunnlag foretatt et utvalg av insentiver som alt i alt blir vurdert til å kunne passe bra i Norge, som mest mulig direkte vil kunne påvirke FoU-innsatsen, og som kunne passe for bredden av norsk næringsliv. Noen regler i andre land, som for eksempel akselerert nedskrivning av FoU-utstyr og bygninger, og skattelette ved investeringer i FoU-bedrifter, har ut fra disse kriteriene ikke blitt tatt opp. Problemstillinger av interesse for forskningsinstitusjoner er også blitt liggende, som for eksempel en utvidet adgang for skatteyterne til å utgiftsføre gaver til forskningen, eller bilaterale skatteavtaler om skattefritak for forskere. Fremstillingen er bygget opp slik at det først er gitt en begrunnelse for skatteinsentivet eller regelen det er tale om. Deretter er det så vidt mulig angitt hvilket provenytap ordningen vil medføre. Og endelig kommer det en skisse til hvordan bestemmelsen kunne utformes. Rekkefølgen av forslagene er uprioritert. 2. Forbedring av SkatteFunn 2.1. Innledning I lys av erfaringene med SkatteFunn så langt, utviklingen i andre land, og behovet for å øke næringslivets FoU innsats generelt, bør SkatteFunn etter styringsgruppens syn nå utvikles videre og bli mer sjenerøs. Det foreslås derfor at støttegraden økes opp til 25 %, at taket heves til 10 mill.kr (og til 20 mill.kr ved samarbeid med forskningsinstitusjon, og at det etableres en særskilt gunstig ordning for forskningsintensive unge bedrifter.) SkatteFunn-ordningen har bestått uendret siden den ble innført i 2002, med den reservasjon at taket nylig ble hevet fra 4 til 5,5 mill. kr for egenutført forskning og fra 8 til 11 mill. kr for innkjøpt forskning. Denne endringen skjedde med virkning fra og med inntektsåret 2009, etter at beløpet hadde stått uendret i 7 år. SkatteFunn ble evaluert i 2007, med godt resultat. Det ble antatt at for hver krone staten tapte i skatteinntekter, investerte bedriftene 2 kroner mer i FoU. Da SkatteFunn ble vedtatt, lå støttenivået (18 % eller 20 % alt etter bedriftens størrelse) midt på treet i forhold til andre lands regler. Siden da har flere land høynet støttenivået, slik at SkatteFunn nå fremtrer som en mer beskjeden ordning. Frankrike har for eksempel en ordning hvor det gis støtte tilsvarende 30 % av kostnadene knyttet til FoU-aktivitet, støttegraden er imidlertid 50 % det første året og 40 % det andre året. Det som er særlig slående ved SkatteFunn er det lave taket. Det gis ikke noe skattelette for FoU utover 5,5 mill. kr pr bedrift (11 mill. kr ved samarbeidsprosjekter med forskningsinstitusjon). I andre land ligger takene, hvis det er noen, vesentlig høyere. I den franske ordningen ble taket fjernet med virkning fra Tidligere var taket 100 millioner euro, med rett til fradrag for 5 % av det overskytende beløp. Begrunnelsen for det lave taket var i sin tid først og fremst at SkatteFunn skulle være et «lavterskel» tilbud til småbedrifter. Utvalget som foreslo ordningen («Hervik-utvalget» NOU 2000: 7) forutsatte at skatteinsentivet skulle være en del av en større pakke, som bl.a. besto i betydelig økte bevilgninger til næringsrettet forskning. Denne forutsetningen er ikke blitt oppfylt. 36 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

37 Hvis man ser på utviklingen i andre land som bruker skatteinsentiver for å støtte næringslivets FoU, kan det virke som om man mer og mer ser på skatteinsentivet som grunnmuren i den offentlige FoU-støtten til næringslivet, og at direkte bevilgninger kommer på toppen for å dekke særlige behov. I tillegg er det slik at flere land supplerer det generelle skatteinsentivet med spesielle støtteordninger over skatteseddelen, som for eksempel i Belgia og Nederland med delvis skattefritak for patentinntekter. 2.2 Generelle overveielser Fordelen med skatteinsentiver er at de benyttes på næringslivets premisser, er lite byråkratiske, forutsigbare, og ikke baserer seg på at myndigheter skal plukke vinnere. Ulempen med slike ordninger er at de kan føre til at noen bedrifter får mer støtte enn det som er nødvendig for å utløse den økte forskningsinnsats. Dette er imidlertid også et problem når det gjelder direkte bevilgninger. Sammenliknet med evalueringer av skatteinsentiver i andre land kommer SkatteFunn ut med uvanlig stor økning i FoU-innsatsen pr. tapte skattekrone (addisjonalitet). Hvis ordningen blir meget mer sjenerøs, vil addisjonaliteten kanskje avta. Men det er usikkert hva som skal til før en slik effekt setter inn, og med hvilken tyngde den vil gjøre det. Styringsgruppen mener av denne grunn at man bør satse på en relativt forsiktig forbedring av SkatteFunn og evaluere effektene etter noen år for å kontrollere at reformene alt i alt har fungert godt. I anslagene om effektene av forslagene, er det nedenfor lagt til grunn en addisjonalitet på 1,5 (mens SkatteFunn-evalueringen la til grunn en addisjonalitet på 2). Hvis summen av forslagene fører til at flere bedrifter legger sin FoU til Norge, kan dette tallet være for lavt. Tilgangen på investeringsmidler til oppstartsbedrifter vil trolig også virke inn. En teoretisk betraktning skulle kanskje tilsi at mer sjenerøse skatteregler vil føre til iverksetting av mer marginale FoU-prosjekter. Men det er ikke noe empirisk grunnlag for å konstatere dette. Effekten kan, i hvert fall innenfor rimelige rammer for skatteinsentiver, faktisk bli mer lønnsom FoU. For det første kan mer sjenerøse regler føre til at bedriftene legger flere ressurser inn i sine FoU-prosjekter, og derved øker de suksessraten og kommer raskere til markedet. Dernest kan mer romslige skatteinsentiver stimulere bedriftene til å engasjere seg i mer risikable prosjekter enn før, prosjekter som i gjennomsnitt kan gi større samfunnsavkastning enn de bedriftsøkonomisk tryggere prosjektene. Det blir noen ganger argumentert med at et skatteinsentiv som bare gir støtte der en bedrift øker sin forskningsinnsats (inkrementelle ordninger) vil bidra til høyere addisjonalitet enn volumbaserte ordninger. Men et slikt syn er ikke godt underbygget. At ordningen forbeholdes de som øker sin forskningsinnsats, sier ikke noe om hvor mye mer de forsker pga. insentivet. Det er heller ikke holdepunkter for å anta at forskningen i bedrifter som øker sin FoU-innsats er spesielt verdifull for samfunnet. Inkrementelle systemer er kompliserte å administrere, og vil kunne føre til at FoUinnsatsen blir redusert kraftigere enn ellers i nedgangstider. Det er derfor ikke foreslått at dagens SkatteFunn suppleres med en inkrementell ordning. SkatteFunn dekker både forskning og forskningsbasert utvikling i bedriftene. Man kunne tenke seg en ordning med ekstra høy støttesats for forskningsprosjekter. Dette kunne begrunnes med at usikkerhet rundt forskningsprosjekter er større enn for utviklingsprosjekter, og at samfunnsnytten er større. I praksis vil det ofte være slik at forskning og utvikling foregår som parallelle prosesser innvevd i hverandre. Å innføre ulike støttesatser alt etter aktivitetenes art i et FoU-prosjekt blir administrativt komplisert, og anbefales derfor ikke. Man kunne tenke seg en ordning der FoU-prosjekter med stort eller spesielt krevende forskningsinnhold fikk høyere støttesats enn andre prosjekter, uten at man forsøkte å skille mellom forsknings- og utviklings aktivitetsprosjektet. Men også et slikt skille vil være vanskelig å praktisere uten å øke byråkratigraden i SkatteFunn. Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 37

38 Mer sjenerøse regler i SkatteFunn vil i noen grad avlaste budsjettene til Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Dette bør i utgangspunktet ikke føre til en reduksjon av deres budsjetter, fordi da vil den økningen i FoU som bedre skatteinsentiver tar sikte på, bli redusert. 2.3 Økning til 25 % støtte generelt Fradragsprosenten i SkatteFunn er 18 % for større bedrifter og 20 % for SMB. Dersom en bedrift får refundert SkatteFunn fordi den ikke er i skatteposisjon, er refusjonen skattefri. Denne støttegraden ligger under nivået i flere land vi ellers sammenlikner oss med. I Frankrike ligger som nevnt støtten på 50 % det første året, på 40 % det andre året og deretter på 30 %. I Australia vil støtten ligge på 45 % i løpet av I Spania gis det skattekreditt tilsvarende 25 % av FoUkostnadene. Hvis årets kostnader overstiger gjennomsnittskostnaden for de to foregående år, øker satsen til 42 % for det overskytende. I England gis inntektsfradrag som svarer til en skattekreditt på 15,7 % for SMB og 8,4 % for større selskaper. Bedrifter som driver forskning innen tuberkulose, malaria, HIV og AIDS har rett til et ytterligere fradrag på 40 % av kostnadene i skattbare inntekter. Grunnen til at SkatteFunn opererer med ulike støttenivåer for store og små bedrifter er at EØS-reglene om statsstøtte setter grenser for hvor mye statsstøtte som er lovlig. Disse reglene kommer trolig ikke til anvendelse fordi SkatteFunn er en del av skattesystemet som faller utenfor statsstøttereglene (se nærmere om dette i avsnitt 4). Men i alle tilfeller, så ble statsstøttereglene vedrørende FoU endret i Det er nå tillatt å gi støtte til industriell utvikling til alle bedrifter opp til 25 % av kostnadene, og for SMB opp til 35 % (Se ESAs State Aid Guidelines part lll). Dette er samme støttenivå som er tillatt i henhold til EU forordning 800/2008 om gruppeunntak. Det forhold at SkatteFunn-støtten er skattefri medfører ikke at den må reduseres (se ESAs nevnte Guidelines punkt 2.2. vedrørende definisjonen av «aid intensity» og forordningen om gruppeunntak art. 4). Det foreligger ikke noen økonomiske modeller eller noe empirisk grunnlag for å si hva som er den optimale fradragsprosenten i et gitt land. Beslutninger om fradragsnivå må derfor baseres på skjønn, supplert med evalueringer ex post for å finne ut om ordningen har fungert etter hensikten. På bakgrunn av de positive erfaringene med SkatteFunn og at en rekke andre land innrømmer høyere fradrag enn Norge, mener styringsgruppen at en økning av SkatteFunn til 25 % fradrag ville være fornuftig. Dette vil øke forskningen i næringslivet. Beregninger foretatt av SSB tyder på at addisjonaliteten i SkatteFunn ikke vil bli vesentlig dårligere av en slik endring. Forslaget innebærer ikke bare en høyere fradragsprosent enn før, men også at den vil være den samme for både små og store bedrifter. Fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel er det ikke grunnlag for å anta at FoU i mindre bedrifter er mer lønnsom enn i større bedrifter, og det er ikke grunnlag for å anta at den utløsende effekten av støtten varierer med bedriftens størrelse. 2.4 Heving av støttegrad i samarbeidsprosjekter med forskningsinstitusjoner SSBs evaluering av SkatteFunn tydet på at ordningen ikke hadde utløst mer FoU-samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner, selv om taket i ordningen var dobbelt så høyt (8 mill. kr) som for egenutført FoU (4 mill. kr). Dette kan tyde på to forhold. For det første representerer bedrifter og forskningsinstitusjoner, og da særlig universitetene, forskjellige kulturer. Forskningssamarbeid kan derfor bli tyngre å drive enn interne prosjekter. Eller sagt på en annen måte: Transaksjonskostnadene er større enn for egne prosjekter. For det andre er det grunn til å tro at slike samarbeidsprosjekter gjennomgående har et høyere forskningsinnhold enn bedriftenes egne prosjekter. Slike prosjekter er mer usikre sett fra bedriftens synsvinkel, og det er vanskeligere enn ellers å beholde eneretten til forskningens resultater. Kunnskapslekkasjene blir større enn ellers. Dette er positivt sett fra samfunnets side, men negativt sett fra bedriftenes synsvinkel. For å 38 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

39 kompensere for de høyere transaksjonskostnadene og den større markedssvikten i samarbeidsprosjekter, bør fradraget være høyere enn for interne prosjekter. Det foreslås at den settes til 30 %. Man vet ikke i hvilken grad en høyere støttesats vil få bedriftene til å øke sin FoU-innsats i samarbeid med forskningsinstitusjonene. Derfor er grunnlaget for å regne ut provenytapet heller ikke tilstede. Basert på antall samarbeidsprosjekter som er inne i SkatteFunn i dag og opplysninger i SkatteFunns årsrapport for 2008, vil det økte årlige provenytapet ligge i størrelsesorden 150 mill. kr. 2.5 Heving av taket i SkatteFunn SkatteFunn har et ordinært tak på 5,5 mill. kr. Det betyr at FoU utover dette nivået ikke gir noen skatterabatt. Det innebærer at SkatteFunn-fradraget ikke blir høyere enn NOK 1,1 mill pr bedrift pr. år. Det lave taket i SkatteFunn gjør at den norske ordningen i realiteten er langt mindre romslig enn skatteinsentivene i mange andre land. Ordningen passer derfor i første rekke for de små bedriftene og for en del SMB. SkatteFunn-prosjektene har et samlet årlig volum på om lag 5 milliarder kroner. Det betyr at det foregår FoU for om lag NOK 11 milliarder utenom SkatteFunn-ordningen. Hvis man fjernet taket, og forutsetter at alle prosjekter får støtte, vil det øke provenytapet for staten, utover det som følger av SkatteFunn-endringene foreslått ovenfor, med vel 2,5 mrd. kr årlig. Det er usikkert hvilken utløsende effekt en slik fjerning ville medføre. Det anbefales derfor en heving av taket i gradvise skritt, og da på grunnlag av en evaluering av betydningen av den siste takhevingen. Det foreslås derfor at taket i første omgang heves fra dagens 5,5 millioner kroner til 10 millioner kroner. Det kan anslås at en kombinert heving av støttegraden til 25 % og taket til 10 mill. kr for intern FoU og 10 mill. kr for ekstern FoU, vil føre til et økt årlig provenytap for staten på 906 mill. kr, jf. avsnitt 4 i utredningen. Om lag 3/4 av denne økningen skyldes hevingen av støtteprosenten, og 1/4 heving av taket. Videre foreslås taket i samarbeidsprosjekter hevet fra dagens 11 mill. kr til 20 mill. kr. Provenyvirkningen av dette er det vanskelig å regne på Timesats I 2007 endret Finansdepartementet timesatsen som kunne godkjennes i SkatteFunn, slik at det maksimalt tillatte ble kr. 500 pr. time. Bakgrunnen for endringen var enkelte tilfeller av misbruk. Endringen var ulykksalig, fordi den reelle kostnad for en forsker stort sett ligger på nærmere det dobbelte, hvis man tar i betraktning overhead-kostnader. Mange, herunder NHO, protesterte mot denne endringen. Den virkelige betydningen av innstrammingen ble mindre enn det som ble forutsatt. Således har antall søknader holdt seg noenlunde stabilt, og de oppgitte prosjektkostnadene er om lag som før. Det skyldes trolig to forhold. For det første at det nå ble rom for flere timer før bedriften stanger mot taket i ordningen, timer som ikke ble oppført før fordi det ikke var noe poeng. For det annet er bedriftene trolig mer nøyaktige med å regne timer enn før, noe som fører til at flere timer blir henført til prosjektet enn tidligere. Selv om reduksjonene av timesatsen til 500 pr. time var meget uheldig, bør ordningen heller ikke åpne opp for misbruk. Ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering foreslås det at tillatt timekostnad settes til kr. 1000, og at denne reguleres automatisk hvert år i takt med utviklingen av lønnsnivået for ingeniører. En slik timekostnad vil ligge nærmere det som legges til grunn av Forskningsrådet i ordinære prosjekter (nå 1,2 promille av vedkommendes lønnkostnad, ned fra 1,6 promille tidligere) Forskningsintensive unge bedrifter Forskningsintensive Unge Bedrifter (FUB) er ofte kimen til fremtidens suksesser i næringslivet, enten ved at de etter hvert selv blir store, eller blir kjøpt opp av andre som utvikler nyskapningene videre. Den vesentlige rollen FUB spiller er erkjent og forstått i flere land, som har laget spesielle ordninger for dem Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 39

40 (Frankrike og Belgia), og EU som aksepterer særordninger for slike bedrifter. Det typiske for mange av FUBene er at det går mange år fra deres nye ideer resulterer i tjenester og produkter som er klare for markedet. De har store utgifter og få inntekter i disse årene. FUBene har gjennomgående vanskeligheter med å sikre en langsiktig finansiering. De må ofte gjennomføre en rekke emisjoner som gjør at gründerne blir utvannet og mister både styringen og en del av motivasjonen. På denne bakgrunn har Norsk Biotekforum tidligere foreslått en særlig FUB-ordning i SkatteFunn. Forslaget går ut på at for SMB yngre enn 8 år settes SkatteFunn fradraget til 30 % og taket heves til 20 mill. kr. Basert på beregninger fra SSB anslås det økte årlige provenytap for staten, utover den generelle forbedringen av SkatteFunn, omtalt ovenfor, til 151 mill. kr, stigende til 207 mill. kr etter hvert som de mer sjenerøse reglene fører til økt FoU. Hvis det generelle forslaget om heving av støttegrad til 25 % og taket til 10 mill. kr ikke blir gjennomført, vil det økte årlige provenytapet forbundet med forskningsintensive unge bedrifter bli 322 mill. kr, stigende til 442 mill. kr årlig. 2.8 Særskilt SkatteFunn-ordning ved innovative offentlige anskaffelser Offentlige anskaffelser utgjør om lag 280 milliarder kroner i året. Det offentlige bruker i svært liten utstrekning sin posisjon som innkjøper til å stimulere næringslivet til å lage nye innovative produkter og tjenester. EU har anbefalt medlemslandene å satse mer på innovative offentlige innkjøp. Det samme har NHO gjort. Og problemstillingen er adressert i den siste innovasjonsmeldingen (St. meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge) Men hittil har lite vært gjort. For bedriftene innebærer FoU en teknisk risiko og en markedsrisiko. Med teknisk risiko siktes det til usikkerheten om man vil klare å frembringe det nye eller forbedrete produktet eller tjenesten. Med markedsrisiko siktes det til om markedet vil etterspørre innovasjonen. Dersom bedrifter på forhånd vet at det offentlige vil kjøpe innovasjonen, blir markedsrisikoen vesentlig redusert. I tillegg får bedriften en referansekunde. Og endelig vil innovasjonen kunne føre til en bedre eller mer kosteffektiv offentlig sektor. Dette burde være en vinn-vinn-situasjon. I praksis er det sjelden at det offentlige kjøper annet enn det som alt finnes på markedet. Det betyr at offentlige anskaffelser, som kunne ha vært en innovasjonsdriver, ikke blir benyttet. En hovedårsak til dette er at offentlige institusjoner som skal gå til anskaffelser sjelden har noe insentiv til å bidra til innovasjoner, og små budsjettmessige muligheter til å påta seg noen innovasjonsrisiko. Innovasjon Norge forvalter i dag en ordning med Offentlige Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU) og Industrielle Forskningsog utviklingskontrakter (IFU). Som et supplement til dagens OFUer foreslås det høyere tak enn ellers i SkatteFunn der det er tale om FoU knyttet til offentlige anskaffelser. OFU-ordningen forutsettes videreført for prosjekter der det er tale om en FoU-innsats på mer enn 5 mill. kr pr. år og behov for et offentlig engasjement utover SkatteFunn. Fordelen med den skisserte løsningen vil være at bedriften og det offentlige kan finne fram til løsninger uten å sende søknad til Innovasjon Norge, og uten at man er avhengig av de årlige budsjettene til Innovasjon Norge. Ordningen vil også avbøte den situasjon at de færreste offentlige institusjonene har noe innovasjonsbudsjett. I og med at bedriften ikke vil nyte godt av ordningen uten kontrakt med den offentlige innkjøper, vil bedriftene ha et insentiv til å oppsøke det offentlige med nye ideer og forslag til forbedringer. Ordningen tenkes brukt på den måten at en offentlig institusjon kunngjør at den vil anskaffe et produkt eller en tjeneste som ikke finnes på markedet innen en gitt frist, for eksempel tre år. Produktets egenskaper spesifiseres, samt pris og volum på anskaffelsen. Kontrakten tildeles den bedriften som inngir det beste tilbudet. Den offentlige institusjonen vil nyte godt av skatteinsentivet ved at det blir levert inn flere og bedre tilbud enn ellers. 40 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

41 Skal ordningen fungere i særlig omfang, må innkjøpere få et signal om at det er ønskelig at de satser mer på offentlige anskaffelser, og ordningen med bestillingsfullmakter må brukes mer hyppig enn i dag. Det er ikke mulig å anslå provenytapet av en regel som den skisserte, fordi man ikke vet hvor raskt og i hvilket omfang offentlige institusjoner vil satse på innovative anskaffelser. 2.9 Samlet forslag til endring av SkatteFunn-bestemmelsen i Skattloven Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag) 1) Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgifter for 25 % prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt etter bestemmelsene i denne paragraf. Det gis fradrag med 30 % ved samarbeidsprosjekter etter annet ledd bokstav b eller dersom skatteyter er en liten eller mellomstor bedrift med kostnader til forskning og utvikling som overstiger 15 % av driftsutgiftene når virksomheten oppfyller nærmere vilkår med hensyn til alder og selvstendighet. (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6: a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 10 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 20 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 20 millioner kroner i inntektsåret. c. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført i forbindelse med inngått anskaffelsesavtale med offentlig institusjon, begrenset til 20 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a, b og c skal ikke overstige 20 millioner kroner i inntektsåret. (3) Det kan også gis fradrag etter annet ledd ved samarbeidsprosjekter mellom flere skattytere når prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd. Ved slike prosjekter gjelder kostnadsrammen pr. prosjekt, fordelt på deltakerne etter deltakerandel. (4) For selskap som nevnt i 2-2 annet ledd gjelder kostnadsrammen også for selskapet. (5) I konsern etter aksjeloven 1-3 og allmennaksjeloven 1-3 skal prosjekter med innbyrdes sammenheng behandles som ett prosjekt. Fradragsgrunnlaget behandles da som i tredje ledd annet punktum. (6) Overstiger fastsatt fradrag den utliknede skatt, skal det overskytende beløp utbetales ved avregningsoppgjøret etter skattebetalingsloven. 7) Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av denne paragraf, herunder gi regler om godkjennelse av prosjekter og institusjoner, om hva som regnes som forsknings- og utviklingskostnader og om saksbehandlings- og klageregler for godkjenningsordningen 3. Øvrige forslag til regler i Skatteloven vedrørende FoU 3.1 Høyere standardfradrag for forskere fra utlandet For bedrifter kan det være nødvendig eller nyttig å ansette utenlandske forskere. Dette vil ikke bare kunne styrke næringslivets kompetanse på kort sikt, men vil også bidra til å styrke bedriftenes internasjonale forståelse. Flere land har innført skatteinsentiver for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. I Danmark tilbys utenlandske forskere og nøkkelmedarbeidere å betale 25 % skatt i en periode på tre år. Fra 2008 kan de i stedet velge å betale 33 % skatt i fem år. I Nederland kan arbeidsgiver gi ansatte inntil 30 % av lønnen til skattefri Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 41

42 dekning av ekstrautgifter forbundet med oppholdet i landet. I tillegg kan det gis skattefri kostnadsdekning for høyere dokumenterte utgifter herunder utgifter til skolegang for barn. I Frankrike er det en generell regel om at lønnsutgifter til forskere med doktorgrad kan utgiftsføres med 200 %. På bakgrunn av de reglene som gjelder i flere andre land, foreslås det innført et eget standardfradrag for utenlandske forskere. Ordningen er tenkt å omfatte forskere både i næringslivet, i forskningsinstitutter og ved universitetene og høgskolene. Ordningen må avgrenses og kontrolleres. Dette er forutsatt nærmere regulert i forskrifter. Her nevnes noen hovedpunkter. Ordningen tenkes forbehold forskere som ikke har hatt skattepliktig inntekt til Norge de siste tre årene, utover betaling for helt kortvarige engasjementer. Skattefrihet innrømmes dersom forskningsinstitusjon som mottar basisbevilgning, eller godkjent universitet eller høgskole, avgir erklæring om at vedkommende er ansatt som forsker på ellers vanlige vilkår. For forskere ansatt i private bedrifter forutsettes det at saken forelegges Forskningsrådet til godkjennelse. Forutsetningen er at vedkommende skal arbeide minst 50 % med forskningsoppgaver, at Forskningsrådet godkjenner de aktuelle prosjektene som FoU prosjekter i forhold til ordningen. Etter den danske ordningen må skattefordelen tilbakebetales hvis forskeren ikke flytter fra Danmark etter 3 år. En slik regel foreslås ikke, fordi det er ønskelig å beholde forskerne i Norge. Bestemmelsen om lav skattesats for utenlandske forskere kunne innarbeides i Skatteloven på denne måten: Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker 1. Skattyter som a. etablerer skatteplikt som bosatt i riket, jf. 2-1 første ledd, kan ved ligningen for de to første inntektsårene kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag. Utenlandske forskere kan kreve standardfradrag ved de fire første ligningene b. har begrenset skatteplikt etter 2-3 første ledd d og annet ledd, kan kreve standardfradrag etter denne paragraf i stedet for ordinære fradrag. c. har begrenset skatteplikt etter 2-3 første ledd h, skal ha standardfradrag etter denne paragraf. Har personen utelukkende skatteplikt etter 2-3 første ledd h, skal han ha standardfradrag uansett hvor lenge denne skatteplikten består. 2. Standardfradraget utgjør 10 prosent av samme beregningsgrunnlag som minstefradrag, jf Fradraget kan ikke settes høyere enn kroner. For utenlandske forskere settes fradraget til 15 %, men ikke høyere enn kr Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om fradraget for forskere. 3. Standardfradraget trer i stedet for andre fradrag enn a. fagforeningskontingent, jf b. minstefradrag, jf c. Tilskudd til pensjonsordning, jf a og b d. Særskilt fradrag for sjøfolk, jf Valg av standardfradrag må gjelde begge ektefeller. Så vidt vites finnes det ingen statistikk om hvor mange utenlandske forskere det er i Norge. Man har derfor ikke grunnlag for å beregne provenytapet av forslaget. I U&H-sektoren er det om lag 8 % utenlandske forskere. Hvis vi forutsetter det samme i næringslivet, kan man samlet anslå antall utenlandske forskere til Hvis man antar at de har en gjennomsnittlig årslønn på kr , vil forslaget innebære et standardfradrag på kr pr forsker. Basert på gjennomsnittlig marginalskatt på 37 % vil provenytapet pr. forsker bli på kr Samlet provenytap vil da bli på om lag 124 millioner kroner. Hvis man tar hensyn til at forskerne alt i dag nyter godt av et standardfradrag i to år, blir den årlige merkostnaden ved forslaget om lag 91 millioner kroner. Tallene er beheftet med atskillig usikkerhet. 42 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

43 3.2 Lav beskatning av patentinntekter Tilskudd til FoU og skatteinsentiver gjør næringslivets forskning mer lønnsom for bedriftene ved å senke kostnadene. Dette får bedriftene til å øke sin FoU-innsats. En annen måte å gjøre FoU mer lønnsom på, er å senke skatten på resultatene av FoU- innsatsen. I fremtidens kunnskapsbaserte næringsliv vil patenter trolig få økt betydning. Innen flere bransjer, for eksempel farmasi, er det forskningen bak det nye produktet som er den største kostnaden, mens selve produksjonen kan være billig. Norske bedrifter patenterer ikke mye. Det er flere årsaker til dette. Ved å begrense skatteplikten for patentinntekter, vil man stimulere patentering, og man vil gjøre det mer lønnsomt å drive FoU som leder fram til et patent. Stimulering av patentering er i samsvar med regjeringens innovasjonspolitikk. Flere land har innført særskilte skatteinsentiver for patentinntekter gjerne kalt «Patentboks», blant annet Sveits, Nederland og Belgia. Og stadig flere land innfører slike ordninger, for å stimulere til økt FoU-aktivitet og for å hindre at selskaper med patenter emigrerer. Belgia innførte således en ordning med virkning fra 2008, hvor kun 20 % av inntekten fra patenter er skattepliktig. Spania introduserte sin Patentboks med virkning fra 1. januar Her er 50 % av brutto inntekter som skriver seg fra visse immaterielle rettigheter, så som patenter, hemmelige oppskrifter, design, modeller og informasjon om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige eksperimenter skattefrie. Kostnadene som knytter seg til inntektene omfattet av Patentboks-regimet er fullt ut fradragsberettiget i selskapets øvrige skattepliktige inntekt. England vil innføre Patentboks i april 2013, hvor bare 10 % av inntektene som skriver seg fra et patent vil være skattepliktig. Begrunnelsen for dette tiltaket er at man ønsker å stimulere FoU i farmasi og biotekindustrien. Nederland innførte Patentboks i 2007, hvor inntekter fra patenter ble beskattet med 10 %. Med virkning fra 1. januar 2010 har denne ordningen blitt utvidet til også å gjelde inntekter som skriver seg fra annen innovativ aktivitet, uten at det foreligger et patent. Ordningen er derfor omdømt til en «Innovasjonsboks». Tidligere begrensninger i ordningen, blant annet taket på fire ganger FoU-kostnader, er fjernet og satsen er redusert til 5 %. Det foreslås innført norske regler etter mønster av de nederlandske bestemmelsene på området. Slike regler vil gjøre det mer tiltrekkende enn i dag for utenlandske selskaper å legge sin FoU-virksomhet til Norge. Skatteregelen bør ikke gjøre det mer lønnsomt å lisensiere enn å bruke patentet i egen virksomhet. Etter mønster av det som gjelder i Nederland vil således inntekter i egen virksomhet som skyldes patentet, tas ut til særbeskatning på linje med det som gjelder ved lisensiering. Dette vil imidlertid bare gjelde der patentet antas å være opphav til minst 30 % av inntekten. De gunstige skattereglene skal bare kunne benyttes for de patentene som virksomheten selv har frembrakt. Dersom for eksempel forskningen i praksis styres av et morselskap og for en stor del foregår i utlandet, skal ordningen ikke kunne brukes. De nærmere avgrensningene bør finne sted i forskrifter. Bestemmelsen vil gjelde for oppfinnelser som virksomhetens ansatte har gjort under utføring av sitt arbeid, men vil ikke gjelde for innkjøpte patenter. Regelen er forutsatt bare å gjelde for nye oppfinnelser. Den nederlandske ordningen gjelder ikke bare patenter men også visse andre intellektuelle rettigheter. De norske reglene bør således ikke bare gjelde for patenter men også for oppfinnelser som bedrifter har valgt ikke å patentere. Bestemmelsene bør videre gjelde for opphavsrett som har likhetspunkter med oppfinnesler, f. eks. retten til et dataprogram eller industriell design. De nærmere avgrensinger bør foretas i forskrift. Det finnes så vidt vites ingen samlet oversikt over næringslivets patentinntekter. Det er Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 43

44 derfor ikke grunnlag for å anslå provenytapet bestemmelsen vil medføre. Bestemmelsen kunne utformes slik: Skattefri virksomhetsinntekt Som inntekt regnes ikke a. tilskudd som gis til investering i distriktene etter forskrift gitt av Kongen, jf. likevel første første ledd siste punktum, b. bidrag fra næringsorganisasjon hvor den næringsdrivende er medlem, c. skattefradrag etter og utbetalt støtte for ulønnet arbeidsinnsats i prosjekt godkjent og godkjent t etter d, d. Lisensinntekt for patenterte oppfinnelser og liknende immaterielle rettigheter som skatteyter har frembrakt og gevinst ved avhendelse av slike rettigheter. Skattefriheten begrenses til 85 % av inntekten med fradrag av kostnadene og gjelder for oppfinnelser eller immaterielle rettigheter som er oppstått etter Dersom skatteyter bruker rettigheten i egen virksomhet og den antas å utgjøre minst 30 % av inntekten knyttet til produktet eller tjenesten, beskattes rettighetens andel av inntekten på samme måte som en lisensinntekt. Departementet gir ved forskrift nærmere regler om gjennomføring av denne bestemmelsen 3.3 Direkte utgiftsføring av FoU Kostnader til FoU skal aktiveres når de knytter seg til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt driftsmidler. I andre tilfeller kan kostnadene utgiftsføres direkte. Bestemmelsen om dette finnes i skatteloven 6-25: Kostnader til forskning og utvikling Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel. Driftsmidler med en lavere verdi enn kr eller en varighet på mindre enn tre år kan utgiftsføres direkte, jf skatteloven (2). Men det er ikke opplagt hvilke verdier som har så kort levetid. Kostnader forbundet med intellektuelle rettigheter som ikke kan beskyttes, vil i stor utstrekning, men ikke alltid, kunne utgiftsføres direkte, ut fra den antakelse at slike FoU-resultater raskt vil kunne bli plukket opp og brukt av andre, og således ikke ha noen spesiell verdi for bedriften. Det er videre slik at det bare er FoU som knytter seg til et konkret prosjekt som kan bli til et driftsmiddel som skal aktiveres. Dette betyr at kostnader som påløper i tidlige faser i et FoU-arbeid kan utgiftsføres, så lenge det fortsatt er uvisst hva resultatet blir. Men når det begynner å bli sannsynlig at innsatsen vil føre til et driftsmiddel, skal denne FoU-innsatsen aktiveres. Tidligere FoU som er utgiftsført skal ikke reverseres. Hvor nær forestående et driftsmiddel må være for at aktiveringsplikten inntrer, er usikkert og beror på et skjønn. Hvis FoU-innsatsen fører til et fysisk driftsmiddel som skal aktiveres, skal det avskrives etter reglene som gjelder for den aktuelle typen aktiva. Hvis FoU-innsatsen fører til et intellektuelt driftsmiddel som skal aktiveres, avskrives det etter følgende bestemmelser: 6-10 Avskrivning (3) Fradrag for avskrivning av annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi gis bare hvis verdifallet er åpenbart. Er det immaterielle driftsmidlet en tidsbegrenset rettighet kan avskrivninger likevel kreves i samsvar med Avskrivning av tidsbegrensede rettigheter Tidsbegrenset rettighet avskrives med like store årlige beløp over driftsmidlets levetid. Høyere årlig avskrivningsfradrag gis bare hvis verdifallet åpenbart skjer hurtigere. Det følger av dette at dersom FoU-aktiviteten leder til et immaterielt driftsmiddel hvor verdifallet ikke er åpenbart, har man ikke rett til fradrag for kostnadene, verken direkte eller ved avskrivninger. For denne typen driftsmidler vil derfor en rett til direkte fradragsføring være særlig viktig. 44 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

45 I de fleste land kan FoU utgiftsføres direkte, og det gjøres i denne forbindelse ikke noe skille mellom driftsmidler og nye produkter og tjenester. Blant annet gir både Danmark og Finland rett til å utgiftsføre FoU-kostnader direkte. Direkte avskrivning er økonomisk gunstigere enn aktivering. De norske reglene medfører altså en ugunstig behandling av FoU sammenliknet med reglene som konkurrenter i utlandet benytter. I Finland gis skattyter rett til å velge om FoU-kostnadene skal fradragsføres direkte eller aktiveres og avskrives. Velges det siste, kan skattyter fritt bestemme avskrivningsperioden (mellom 2 og 10 år) og hvor stort beløp avskrivningen skal skje med pr år. Også Belgia gir skattyter rett til å velge mellom direkte kostnadsføring eller aktivering og avskrivning. De norske reglene byr på tvilsomme avgrensningsproblemer i flere retninger som konkurrenter i utlandet ikke behøver å forholde seg til. Det gjelder både hva som skal regnes som et driftsmiddel, og hvor tett forbindelsen mellom FoU-innsatsen og driftsmiddelet kan være før aktiveringsplikt inntrer. Eksempelvis vil FoU for å utvikle et nytt produkt i utgangspunktet ikke være FoU knyttet til et driftsmiddel. Men hvis innsatsen fører til et patent, skal FoU som konkret er knyttet til patentet aktiveres. Utvikling av arbeidstegninger som skal benyttes i selve produksjonen, vil i utgangspunktet være et driftsmiddel. En prototype for å undersøke om et planlagt produkt vil kunne fungere, vil ikke være et driftsmiddel. Men hvis prototypen i det vesentlige skal avklare hvordan produksjonen skal foregå, vil den kunnskapen være å anse som et driftsmiddel. Hvorvidt FoU for utviklingen av et nytt medikament eller et dataprogram for salg er fradragsberettiget eller ikke, er ikke helt opplagt. Et dataprogram som mangfoldiggjøres for salg ved et tastetrykk er nemlig både selve produktet, men også driftsmiddelet. I USA førte den type uklarhet og mangel på forutberegnelighet mht. den skattemessige behandling av FoU til at man så tidlig som i 1983 endret reglene, og siden da har tillatt FoU direkte utgiftsført, hva enten det knytter seg til et driftsmiddel eller et nytt produkt eller tjenester. I mange land kan bedriften velge om den vil utgiftsføre eller aktivere FoU-kostnadene. Men hvis den vil aktivere, må dette være i samsvar med reglene om god regnskapsskikk, som tilsier at kun det som virkelig har verdi skal aktiveres. For å bøte på de problemene som er nevnt ovenfor, foreslås det å endre skatteloven slik at all FoU knyttet til den økonomiske virksomheten til skatteyter kan utgiftsføres direkte, hvis ikke skateyter velger å aktivere kostnadene i samsvar med god regnskapsskikk Kostnader til forskning og utvikling Kostnader til egen forskning og utvikling kan utgiftsføres det året de er påløpt. Skatteyter kan velge å aktivere kostnadene og avskrive dem etter vanlige regler. Det foreligger ikke statistiske data som forteller hvor mye FoU bedriftene aktiverer. Næringslivets FoU-innsats ligger på om lag 14 milliarder kroner pr år. Hvis man for illustrasjonens skyld antar at 5 % av denne innsatsen aktiveres, vil den foreslåtte regelen berøre 700 mill. kr, som da vil bli utgiftsført i stedet for nedskrevet. Hvis man for regnestykkets skyld forutsetter avskrivning over 5 år og legger til grunn en realrente på 3 %, vil statens årlige provenytap ved forslaget bli om lag 80 mill. kr. 4. Lovfesting av forskningsfond Det finnes flere lover som fastsetter at det kan kreves inn en avgift til FoU fra vedkommende næring. Dette gjelder således for bygg- og anleggsnæringen, for hermetikkindustrien og for fiskeeksportører. Loven vedrørende bygge- og anleggsnæringen er sovende, og hermetikkavgiften er avskaffet. Derimot er eksportavgiften på fisk aktiv og finansierer Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond. Avgiften på SO2 og på NOx blir ettergitt for de bedrifter som betaler et noe mindre beløp inn til henholdsvis NOx-fondet og Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 45

46 Prosessindustriens miljøfond. Bedriftene som er med på disse ordningene har forpliktet seg til utslippsreduksjoner som er avtalt med myndighetene. De nevnte fondene skal bidra til gjennomføringen av aktuelle tiltak, men er ikke spesielt innrettet mot FoU. Styringsgruppen er av den oppfatning at det bør være opp til den enkelte bransje å bestemme om den vil etablere en ordning med forskningsfond. Når det gjøres, må det tas stilling til hvilke bedrifter som skal være med på fondsordningen. I noen tilfeller kan man tenke seg at det ikke er vilje i bransjen til å opprette forskningsfond med mindre alle bedriftene i bransjen er med, fordi man er bekymret for at noen bedrifter vil være forskningsmessige gratispassasjerer som nyter godt av resultatene uten å være med på å betale for dem. Det bør derfor være hjemmel til å bestemme at finansieringen av forskningsfond kan innføres som en forpliktelse for alle bedriftene i en bransje. FoU-avgiften kan finansieres på ulike måter. Det enkleste er at de som omfattes av avgiften må innbetale en viss prosentandel av sin omsetning, eksport eller en eller annen relevant størrelse. Avgiften vil være fradragsberettiget. Hvem som i realiteten betaler avgiften vil bero på i hvilken utstrekning de avgiftspliktige kan velte den over på sine kunder. Man kunne gjøre etableringen av FoU-fond ekstra tiltrekkende for næringen ved å innrømme hel eller delvis skattefritak for bevilgninger bedriftene får fra forskningsfondet. Dette er delvis tilfellet for Skogbrukets forskningsfond, som finansieres gjennom skogavgiften. Dersom bare 25 % av tildelingene beskattes, vil det ligge inne et støtteelement på nesten 21 %, som er litt over dagens SkatteFunn. Støtte fra et fond som er finansiert ved en lovfestet ordning, regnes som statsstøtte i forhold til EØS-avtalen, og må holde seg innefor de regler som gjelder for støtte til FoU både hva gjelder formål, støttenivå og høyest tillatte støtte. Hvorvidt FoU-fond er et egnet virkemiddel, hvordan det skal finansieres og utformes, må vurderes fra næring til næring. Identifisering av hvilke bedrifter som skal være med i de ulike ordningene vil stort sett ikke være problematisk, fordi man vil kunne bygge på SSBs næringsinndeling. Avgiftsinnkrevingen kan ordnes gjennom Statens innkrevingssentral eller på annen måte. Det er usikkert hvor omfattende bruk som vil bli gjort av en fondsordning. Det er derfor ikke grunnlag for å regne ut noe provenytap for staten. Nedenfor skisseres en generell lov om forskningsfond: Lov om opprettelse av fond til forskning og utvikling 1 (Opprettelse av forsknings- og utviklingsfond) Kongen kan bestemme at det for visse næringer eller produkttyper skal etableres et forskningsfond. 2 (Avgiftsplikt m.v.) Kongen kan bestemme at det skal innbetales en avgift til et fond for forskning og utvikling i næringen. Avgiften kan ikke overstige 2 % av bedriftens omsetning. Kongen kan bestemme at det i forbindelse med avgiftsplikt etter første ledd blir gitt lettelse i særavgifter som virksomheten ellers må betale. 3 (Fondsstyre mv) Midlene som innbetales i henhold til 2 forvaltes av et fond for vedkommende næring. Fondsstyret oppnevnes av Kongen etter forslag fra næringen. Fondet regnes som et offentlig organ og følger reglene som gjelder for dem. 4 (Bruk av fondet) Fondsmidlene brukes til forskning og utvikling som kan fremme vedkommende næring, 46 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

47 både til enkeltbedrifter og til forskningsinstitusjoner. Tilskudd fra fondet beskattes etter reglene i Skattelovens 5-31 punkt d 5 (Gjennomføring av loven m.v) Kongen gir nærmere forskrift om gjennomføring av loven. Avgift etter 1 annet ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer Skattefri virksomhetsinntekt Som inntekt regnes ikke a. Tilskudd som gis til investering i distriktene etter forskrift gitt av Kongen, jf. likevel første ledd siste punktum, b. Bidrag til næringsorganisasjon hvor den næringsdrivende er medlem, c. Skattefradrag etter og utbetalt støtte for ulønnet arbeidsinnsats i prosjekt godkjent etter godkjent etter d. Tilskudd fra fond opprettet i samsvar med lov.. Skattefriheten begrenses til 75 % av tilskottet Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 47

48 Vedlegg 2 Skatteinsentiver i andre land Oversikt over skatteinsentiver i andre land De fleste land i OECD-området har skatteinsentiver for FoU. Trenden de siste årene har vært at flere land innfører skatteinsentiver, og de gjøres mer sjenerøse. Videre synes flere land å forenkle sine systemer, og går bort fra de inkrementelle elementene (se nedenfor). I tillegg innføres særordninger på toppen av de generelle reglene, som for eksempel i Frankrike vedrørende forskningsintensive unge bedrifter. Enkelte land som alt har et høyt nivå på sin næringsrettete forskning, som Tyskland, Sverige og Finland, har ikke skatteinsentiver for FoU, men har spørsmålet om å innføre slike regler til observasjon. For å få et komplett billede av den skattemessige håndteringen av næringslivets FoU er det ikke tilstrekkelig bare å se på de særskilte skatteinsentivene. Man må også ta for seg andre elementer i skattesystemet, som for eksempel adgangen til direkte utgiftsføring av FoU, avskrivningsregler, særskilte skattesatser for inntekter fra intellektuelle rettigheter osv. Disse reglene er ikke fremstilt i dette vedlegget. Skatteinsentiver kan være bygget opp på forskjellig måte. Det vanligste i dag er volumbaserte ordninger, der skatteinsentivet regnes ut på grunn av FoU-innsatsens omfang. Et alternativ, eller en supplerende ordning, kan være inkrementelle skatteinsentiver, der støtte regnes ut i forhold til økningen i FoU-innsatsen. Skatteinsentivet kan være bygget opp slik at det gir fradrag i betalbar skatt (på engelsk tax credit), eller ved at det gis ekstra fradrag i skattbar inntekt for FoU-innsatsen (på engelsk: tax allowance). Hvor sjenerøst et skatteinsentiv er, beror på en rekke forhold. Det første punktet av interesse er om skatteinsentivet bare er til nytte for bedrifter i skatteposisjon, eller om også bedrifter med underskudd nyter godt av ordningen, for eksempel ved utbetaling av insentivet fra skattemyndighetene, slik som i Norge. Det andre punktet av interesse er om skatteinsentivet er skattefritt eller ikke. SkatteFunn-støtte er skattefritt (se Skattelovens 5-31). Et tredje punkt (for fradragsordninger) er selvsagt hvor høy selskapsskatten er. Nok et punkt er likviditeten i ordningen. I Nederland kan bedrifter trekke støtten fra sine løpende innbetalinger av skattetrekk og trygdeavgift, mens i Norge må de vente til skatteoppgjøret det påfølgende år. Et særlig viktig punkt er om det er noe tak på ordningen (på engelsk- cap), dvs. at det bare er FoU opp til et visst nivå som gir grunnlag for skattelette, og at FoU ut over dette nivået ikke blir tatt hensyn til. Nominelt er for eksempel SkatteFunn en relativt gunstig ordning. Men pga. taket på 5,5 mill. kr, er ordningen mindre gunstig enn utenlandske skatteinsentiver med lavere prosentsats, men for eksempel et tak på nærmere kroner 50 mill. Oversikter over skatteinsentiver i ulike land gir ikke alltid komplette opplysninger vedrørende de forhold som er nevnt i forrige avsnitt, noe som kan gjøre det vanskelig å sammenlikne på tvers av landegrensene. I tillegg er det andre viktige detaljer som det kan være vanskelig å finne ut av. Det gjelder for eksempel hvor vid eller trang FoU-definisjonen er etter sin ordlyd og i praksis, om visse former for FoU er unntatt ordningen, og hvilke kostnader som kan inngå i beregningsgrunnlaget for skatteinsentivet. I tillegg kommer bedriftenes kostnader med å ta i bruk skatteinsentivet i form av regnskaper, rapporteringer og håndtering av forholdet til skattemyndighetene. Med de forbehold som er gjort ovenfor, presenteres to oversikter over skatteinsentiver for FoU. Den ferskeste er fra et vedlegg til en EU ekspertgruppe-rapport fra 2009 (Impacts of R&D Tax Incentives. Design and Evaluation 48 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

49 of Tax Incentives for Business Research and Development. Good practice and future developments). I tillegg vises det til en rapport fra Ernst & Young fra Skatteinsentivene i ulike land utvider seg stadig. Enhver oversikt vil derfor etter kort tid kunne bli noe misvisende. Det opplyses for øvrig at USA ennå ikke har fornyet eller endret sitt skatteinsentiv for næringsrettet FoU. Det føderale skatteinsentivet blir supplert av en rekke tilleggsinsentiver på delstatsnivå. For en nærmere oversikt over dem vises det til Rashkin: Practical Guide to Research and Development Tax Incentives Skatteendringer som rammer gründere Ved skattereformen i 1992 ble skattegrunnlaget gjort bredere og skattesatsene satt ned. Formuesskatten ble opprettholdt. Formuesskatten ble også opprettholdt etter skattereformen i 2006, til tross for at det ble innført skatt på utbytte Aksjerabatten er blitt redusert over flere år, frem til den ble helt fjernet i Også ligningsverdien på næringseiendommer er satt opp, noe som vil øke formuesverdien for mange selskaper. I 2009 ble også skattebegrensningsregelen opphevet. Tidligere fastsatte den et tak slik at samlede skatter ikke skulle utgjøre mer enn 80 % av inntekten, dog slik at det skulle betales 0,8 % skatt av formue over kr 1 million. For å illustrere skjerpelsen i form av fjerning av aksjerabatten, kan vi tenke oss en bedrift hvor aksjenes formuesverdi er 100 millioner kroner. Formuesskatten av dette utgjør mill. kr. Dersom aksjerabatten var beholdt, slik at formuesskatten skulle beregnes av 30 % av aksjenes formuesverdi, ville grunnlaget for formuesskatten altså i stedet vært 30 mill. kr. Formuesskatten ville da bli kr Dette utgjør en differanse på kr Formuesskatten er svært negativ for næringsdrivende, fordi de må betale formuesskatt på eiendelene som benyttes i næringsvirksomheten, eller på aksjer og andeler dersom virksomheten er organisert som et selskap. Formuesskatten må betales uavhengig av om virksomheten går med overskudd. For å kunne betale formuesskatten, må mange næringsdrivende ta ut utbytte fra sitt selskap eller selge aksjer. Noen er også nødt til å ta opp lån for å klare å betale formuesskatt. De aller fleste land har avviklet formuesskatten. Av de 30 landene i OECD, er det bare Sveits og Frankrike, i tillegg til Norge, som har formuesskatt. I Frankrike og Sveits formuesbeskattes dessuten næringsaktiva i svært begrenset grad. I Norge har utviklingen gått i motsatt retning, ved at formuesbeskatningen av næringsaktiva er blitt skjerpet. Som eksempel kan nevnes at formuesverdien på ikke-børsnoterte aksjer ble satt til 30 % av aksjenes formuesverdi frem til Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 49

50 Annex 4: Summary of R&D tax incentives, Country Corporate income tax rate large/small firm Rate on level Rate on increment Base for 1 increment Expense base Deducted from European Union and EEC Countries Austria special allowance capital allowance alternative refundable tax credit 25% 125% 115% 8% (+) 2 135% 3 yrs Current expenses Machinery, buildings Current expenses income Income Tax Belgium investment deduction withholding tax credit 33.99%/24.97% 13.5% 75% Machinery, buildings Research wages Income Withholding tax Czech Republic 21% 200% Current expenses Income Denmark collaborative R&D with universities France (refundable) R&D 100 M euro over 100 M euro 25% 34.43% 150% Current expenses Income 30% 5% Current expenses and depreciation Income Greece 25% 50% 2 yrs Current expenses Income Hungary tax credit with/at universities other R&D 16% 10% 400% 200% Research wages Current expenses Current expenses Tax Income Income Ireland R&D expenditure R&D buildings Italy tax credit 12.5% 31.4% 20% 25% 2003 level Current expenses and machinery Buildings 10% Current expenses and Tax machinery collaborative R&D 40% Contracts Tax Malta 35% 150% Current expenses Income Netherlands Design and Evaluation 25.5%/20% of Tax Incentives 14% for large Business Research and Development Research wages Income Poland credit for technology purchases 19% firm; 42 % small 30% large firm; 50% small Rate on level Machinery Corporate Rate on Base for Country Portugal income 26.5% tax rate 20% 50% 2 yrs 1 Current Expense increment expenses base Deducted increment Tax from large/small firm Spain Tax credit Capital R&D 30%/25% 25% 10% (+) 42% 2 yrs Current expenses Machinery Tax Tax Tax Tax United Kingdom Small company (refundable) Large company 28%/21% 175% 130% Current expenses Current expenses Income Income Other Countries Australia - R&D allowance 30% 125% (+) 175% 3 yrs Current expenses and machinery Income Brazil - R&D allowance Canada (federal) Small company (refundable) Large company China - R&D allowance 34% 19%/11% 25% 160% Current expenses Income 20% 35% Current expenses and machinery 150% Current expenses Income Tax India 33.9% - R&D allowance 150% Current expenses and Income 50 Japan 39.5% machinery Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 29.3% large (small) firm Current expenses and <10% research intensity 8% (12%) machinery depreciation Tax

51 Spain Tax credit Capital R&D 30%/25% 25% 10% (+) 42% 2 yrs Current expenses Machinery Tax United Kingdom Small company (refundable) Large company 28%/21% 175% 130% Current expenses Current expenses Income Income Other Countries Australia - R&D allowance 30% 125% (+) 175% 3 yrs Current expenses and machinery Income Brazil - R&D allowance Canada (federal) Small company (refundable) Large company China - R&D allowance 34% 19%/11% 25% 160% Current expenses Income 20% 35% Current expenses and machinery 150% Current expenses Income Tax India - R&D allowance 33.9% Japan 39.5% 29.3% large (small) firm <10% research intensity 8% (12%) large (small) firm >10% research intensity 10% (12%) collaboration with universities and other R&D institutes 150% Current expenses and machinery 12% (15% small firms) Norway (refundable) 28% 18%(20% small firms) Turkey 20% - R&D allowance United States 35%/15% (federal) Current expenses and machinery depreciation Current expenses and machinery depreciation Current expenses and machinery depreciation Current expenses Income 200% Current expenses Income Maximum 20% 50% of Current expenses Tax current expenses NOTES: 1. Average over specified number of years 2. (+) In conjunction with volume tax incentive Sources: Compiled based on sources including Pro Inno Europe policy measures website OECD Science and Technology Outlook 2008, individual government publications and websites, R&D tax incentive alert websites and tax consultants. Tax Tax Tax Tax Expert Group on Impacts of R&D Tax Incentives Directorate General Research European Commission 2 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 51

52 52 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet

53 Norsk Biotekforum Mer FoU for samfunnet 53

54

55

56 NORSK BIOTEKFORUM Middelthuns gt. 27 Postboks 7072 Majorstuen 0306 Oslo Telefon: Faks: NORSK BIOTEKFORUM er interesseorganisasjonen for norske bedrifter som bruker bioteknologi i sin daglige virksomhet og har ca 115 bedrifter som medlemmer. Omtrent halvparten er bioteknologibedrifter, mens de øvrige er for eksempel forskningsinstitusjoner eller bedrifter som jobber med blant annet investeringer, konsulenttjenester, juridisk rådgivning eller patentrettigheter. Forumet er en bransjeorganisasjon under Norsk Industri, som er en del av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Målsettingen er å utvikle en vellykket og internasjonalt konkurransedyktig bioteknologinæring og sterke forskningsmiljøer i Norge. Norsk Biotekforum er medlem av EuropaBio, som er den europeiske foreningen for bioteknologiindustrien.

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

SKATTEINSENTIV FOR FORSKNINGS- INTENSIVE UNGE BEDRIFTER (FUB)

SKATTEINSENTIV FOR FORSKNINGS- INTENSIVE UNGE BEDRIFTER (FUB) SKATTEINSENTIV FOR FORSKNINGS- INTENSIVE UNGE BEDRIFTER (FUB) Supported by the European Commission Specific Support Action, 6th Framework Programme Contract No. LSSB-CT-2005-018768 Innhold Sammendrag 3

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver

Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver Handlingsrommet for insentiver og tilrettelegging for byggenæringen og det politiske spillet. Stortingsmelding om bygningspolitikk og klimamelding hva nå? Tor Mikkel Wara, partner og seniorrådgiver De

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Forskningens betydning for det norske næringsliv

Forskningens betydning for det norske næringsliv Forskningens betydning for det norske næringsliv Statssekretær Helle Hammer Grenland 24. september 2003 Norge er mulighetenes land Høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

SkatteFUNN presentasjon for LMI

SkatteFUNN presentasjon for LMI SkatteFUNN presentasjon for LMI Holbergs Terasse, 15. oktober 2009 Are Kristiansen SkatteFUNN Oversikt Litt generelt om SkatteFUNN-ordningen LMI-bedrifter i SkatteFUNN Om prosjektsøknad, krav til innhold

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Kunnskap og innovasjon

Kunnskap og innovasjon Espen Solberg 11-04-12 Kunnskap og innovasjon Frokostseminar Akademikerne, 11. april 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser FoU og teknologi Industri Økonomisk

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder?

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder? Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper 1. Hvem er du? 10 9 88.8% 7 5 4 3 1 11.2% 1 2 1 Kvinne 2 Mann Kvinne 11,2% Mann 88,8% N 169 2. Hva er din alder? 10 9 7 5 4 3 29.2% 38.7% 1 15.5%

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009

Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 KUF-komiteen, Stortinget Vår ref: es Oslo 4. mai 2009 Høring Stortingsmelding 30 (2008-2009), Klima for forskning Tekna viser til Stortingets høring av St meld 30 (2008-2009), Klima for forskning. Vi organiserer

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox

Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forskningsuniversitet eller masseuniversitet? Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Behandling av innovasjonsmeldingen Ny stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

ULS prosjektleder-samling

ULS prosjektleder-samling ULS prosjektleder-samling Krav til SkatteFUNN-prosjekter og finansiering Arnljot Skogvang 20.3.2004 Agenda SkatteFUNN ordningen generelt Hva må søknaden inneholde? Finansiering noen fallgruver På næringslivets

Detaljer

Skap verdier: 40 tiltak for å skape 250.000 nye bedrifter

Skap verdier: 40 tiltak for å skape 250.000 nye bedrifter Skap verdier: 40 tiltak for å skape 250.000 nye bedrifter Venstre vil legge til rette for at det kan etableres minst 60.000 1 nye bedrifter hvert år de neste 4 årene. Det vil skape minst 350.000 nye arbeidsplasser

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER

ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Deres referanse Vår referanse Dato IS 14.08.2012 Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO ELSERTIFIKATINVESTERINGER EKSTRAORDINÆRE AVSKRIVNINGSREGLER Likeverdige konkurranseforhold er viktig for å realisere

Detaljer

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 1 2010. Staff Memo. Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010. Norges Bank Pengepolitikk Nr. 1 2010 Staff Memo Dokumentasjon av enkelte beregninger til årstalen 2010 Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank,

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN UNDERSØKELSE OKTOBER 2013 - Bruk av virkemiddelapparatet - Kommersialisering av innovasjon - Hva hindrer og fremmer innovasjon MIDDELTHUNSGT 27 0307 OSLO BAKGRUNN Det er

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Lavere oljepris hva skjer/bør skje?

Lavere oljepris hva skjer/bør skje? Lavere oljepris hva skjer/bør skje? samt noen ord om skattereformen og statsbudsjettet Medlemsmøte bransjeforeningen Olje & Gass Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Petroleumsinvesteringer Faste 2015 priser.

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA.

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA. Høringsnotat om utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekt for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 Bakgrunn Moderniseringsdepartementet

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Norsk nyskaping i internasjonal sammenheng

Norsk nyskaping i internasjonal sammenheng LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 08/13 Norsk nyskaping i internasjonal sammenheng Hva forklarer "det norske paradoks" - høy produktivitet og tilsynelatende lav fou?

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier

Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier Foredrag NTVA Bergen 13. november 2012 Tore Li, seniorrådgiver NHO Foto: Jo Michael Disposisjon Norsk forskning og innovasjon sett utenfra

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi?

PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/10 PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi? 1. Beskjeden inntektspost, men det er på lang sikt 2. Bedrifter betaler

Detaljer

Hvordan kan fastlandsøkonomien

Hvordan kan fastlandsøkonomien Hvordan kan fastlandsøkonomien overleve? Temaseminar, 10. april 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Utvikling i industribransjene - brutto driftsmargin Brutto driftsresultat/ produksjonsverdi

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Oljeprisfall og politikk hva skjer?

Oljeprisfall og politikk hva skjer? Oljeprisfall og politikk hva skjer? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Petroleumsinvesteringer Faste 2015 priser. Milliarder kroner. 2003 2018 1) 1) Anslag for 2015 2018. Tallene for 2003 2014 er hentet

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer