Samfunnsansvar og interessentdialog med frivillige organisasjoner i Statoil

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsansvar og interessentdialog med frivillige organisasjoner i Statoil"

Transkript

1 Samfunnsansvar og interessentdialog med frivillige organisasjoner i Statoil - hvilke konsekvenser kan dette ha for selskapets omdømme? Marta Holstein-Beck Hovedoppgave i medievitenskap for cand. polit. graden Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo Vår 2004

2

3 Sammendrag Denne undersøkelsen er et case studium av samfunnsansvar og interessentdialog i Statoil. Oppgaven søker å analysere hvordan Statoil implementerer samfunnsansvar i bedriften, hvordan selskapet tenker rundt dette og hva som motiverer selskapet til å ta samfunnsansvar. Videre er oppgavens mål å undersøke hvordan Statoil forholder seg til frivillige organisasjoner. Ved å ta utgangspunkt i interessentteori søker undersøkelsen å finne ut hvem som er Statoils viktigste interessenter og hvor i bildet de frivillige organisasjonene befinner seg. Videre ser oppgaven nærmere på partnerskap og Statoils miljøforum. Disse formene for interessentdialog sees i lys av modeller for interessentdialog og kommunikasjon; Stakeholder Dilemma Game og to-veis symmetrisk modell for kommunikasjon. Til slutt i oppgaven følger en teoretisk diskusjon om hvilke mulige konsekvenser interessentdialog og samfunnsansvar kan ha for Statoils omdømme. Abstract This is a case-study of Corporate Social Responsibility and stakeholder dialogue in Statoil. This thesis seeks to analyze how Statoil implements Corporate Social Responsibility in the company, how the company understand it, and what motivates the company to take Corporate Social Responsibility. The thesis goal is further to find out how Statoil acts towards non-profit-organizations (NGO s). By taking stakeholder theory into perspective, this exploration seeks to find out who the stakeholders of Statoil are and what the stakeholder status of the NGO s is. Further, this thesis explores partnership and Statoil s environment forum. These forms for stakeholder dialogue are viewed in the light of models for stakeholder engagement and communication; Stakeholder Dilemma Game and two-way symmetrical model for communication. Finally follows a theory-level discussion on what kind of consequences stakeholder dialogue and Corporate Social Responsibility can have on Statoil s reputation.

4

5 Takk til alle som har gitt meg god veileding og bra tips underveis i prosessen.

6

7 1. INTRODUKSJON Problemstilling Statoil og de frivillige organisasjonene Oppgavens oppbygning TEORETISKE PERSPEKTIVER Bedriftens omdømme Perspektiver på bedriftenes samfunnsansvar Nivåer av samfunnsansvar Grunner til å ta samfunnsansvar Samfunnsansvar og etikk Kritikk av perspektivet på bedriftens samfunnsansvar Samfunnsansvar i lys av kontraktsteori Samfunnsansvar i organisasjonen Interessentteori Frivillige organisasjoner som interessenter Interessentdialog Måter å forholde seg til sine interessenter Interessentdialog i praksis Partnerskap mellom frivillige organisasjoner og næringslivet Farene ved å inngå partnerskap Partnerskap i praksis METODE Kvalitativ eller kvantitativ metode? Casestudier Hvordan skal problemstillingen besvares? Kvalitative intervju Informantene Gjennomføringen av intervjuene Intervjuguide Etiske refleksjoner Dokumentanalyse Kvantitativ innholdsanalyse Bearbeiding av data Reliabilitet, validitet og generalisering STATOILS SAMFUNNSANSVAR Oversikt over Statoils samfunnsansvar Fellesnytten som motivasjon for samfunnsansvar Samfunnsansvar i bedriftskulturen Statoil som en samfunnsansvarlig bedrift

8 5. STATOILS INTERESSENTER De frivillige organisasjonene som normative og sekundære interessenter Organisasjonenes krav INTERESSENTDIALOG Miljøforum Partnerskap Hva innebærer partnerskapene? Ufarliggjøring av frivillige organisasjoner? Hvordan påvirker samarbeidet Statoil? KONSEKVENSER FOR STATOILS OMDØMME Når handling ikke samsvarer med ord Samfunnsansvar som sammenlikningsgrunnlag Toveis asymmetrisk og symmetrisk kommunikasjons konsekvenser for omdømme Tillit som følge av partnerskap Partnerskapenes profileringsverdi Interessentenes påvirkning på omdømme Risikostyring og symbolsk verdi Nye utfordringer i forhold til profilering AVSLUTNING Samfunnsansvar på bedriftens premisser? REFERANSER INFORMANTOVERSIKT

9 1. INTRODUKSJON Dette lukter korrupsjon, Skuffet over Statoil, Kolonimakten Statoil og Iran Skandalen er noen av overskriftene som var fremtredende i landets aviser i Korrupsjonsskandalen i Statoil høsten er bare et av flere eksempler på bedrifters uvarsomme fremtreden i utlandet. Andre selskaper som har fått stor oppmerksomhet er blant annet Shell på grunn av den planlagte dumpingen av oljeriggen Brent Spar 2 og selskapets virksomhet i Nigeria i Informasjonsteknologien har gjort det mulig å spre informasjon fra en verdensdel til en annen og selskapene kan ikke lenger skjule sine handlinger i fjerne verdensdeler. Som følge av globaliseringen har det blitt økt fokus på næringslivets sosiale ansvar (NHO 2003), samtidig som det også stilles større krav til bedriftene. De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i formidlingen av diverse hendelser og lovbrudd for omverdenen. Videre passer miljøbevegelsen på at selskaper overholder det gjeldende lovverket og utøver press på myndigheter for å stramme det ytterligere inn. Carson og Kosberg (2003) skriver at aktivisme tidligere bestod av frivillige organisasjoners kritikk av nasjonal politikk. I dag er en stor del av aktivismen vendt mot bedriftene. Aktivistene krever et mer ansvarlig og gjennomsiktig næringsliv. De frivillige organisasjonene kan dermed betegnes som interessentene til Statoil og andre store selskaper. Interessenter er en gruppe som påvirker eller påvirkes av bedriftens virksomhet (f. eks. Freeman 1984). Et av de viktigste midlene som de frivillige organisasjonene tar i bruk for å få selskapene til å innfri deres krav, er å få medieomtale av sakene de kjemper for. 1 Dagens Næringsliv avslørte høsten 2003 at Statoil hadde inngått en avtale med konsulentselskapet Horton Investments for å få råd om forretningsvirksomhet i Iran. Statoils bidrag var på 115 millioner kroner. Det viste seg at rådgiveren for Statoil, Mehdi Hashemi Rafsanjani, er sønn av Irans tidligere president som fortsatt har stor makt i landet.videre er Rafsanjani direktør i et av datterselskapene til det nasjonale oljeselskapet NIOC en av Statoils partnere i Iran (Aftenposten ) Noen dager etter avsløringen gjennomførte økokrim razzia hos Statoil og siktet selskapet for korrupsjon (Dagens Næringsliv ). 2 Shell ønsket i 1995 å senke en oljeplattform, Brent Spar i havet. Greenpeace stod bak en dramatisk kampanje mot denne beslutningen og utløste enorme reaksjoner rundt om i Europa. Ledende politikere i mange europeiske land oppfordret til boikott, tusener holdt seg unna Shell-stasjoner og flere tyske Shellstasjoner ble påtent (NTB utenriks ). 3 Ken Saro-Wiwa, var en kjent forfatter som kjempet for Ogoni-folkets rettigheter. Han mente blant annet at overutnyttelsen av oljeressursene hadde gjort Ogoni til ødemark, og krevde en rettferdig andel i oljerikdommene som ble vunnet ut på Ogonienes territorium. Saro-Wiwa og ni andre Ogoni-aktivister ble imidlertid henrettet. Både Shell og Statoil fikk kritikk for ikke å trekke seg ut av landet (NTB utenriks ). 3

10 Ved at ulike saker havner i medienes søkelys påvirkes selskapenes omdømme. Omdømme kan defineres som oppfatninger av en person eller tings karakter og dannes i ulike grupper over tid (f. eks Bromley 1993). Deler av næringslivet har innsett at å opptre ordentlig i forhold til menneskerettigheter, miljø og sosialt ansvar kan lønne seg på lang sikt og kan skape positive oppfatninger av bedriften. Et dårlig omdømme kan skade bedriften slik Shell fikk oppleve i for eksempel 1995 da selskapets bensinstasjoner ble boikottet i deler av Europa. Et svar på omdømmeutfordringene som bedriftene står ovenfor kan sammenfattes i det man kaller bedriftens samfunnsansvar. Regjeringens konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet, KOMpakt (2000) definerer bedriftens samfunnsansvar som bedriftens bidrag til miljø, mennesker og samfunn. Gjennom begrepet forstår man altså bedriften i en videre samfunnsmessig ramme, som en integrert del av samfunnet. Mange mener at bedriftene må gi noe tilbake til samfunnet de tjener på (f. eks Morgenbladet ) og samfunnsansvar kan dermed sees som en slags kontrakt mellom bedrift og samfunn der bedriften bidrar til å løse diverse problemer i samfunnet mens den nyter godt av landets infrastruktur og rettssystem. Det er videre mange fordeler bedriftene ser i et samfunnsansvarlig engasjement. Et generelt bedre omdømme, bedre risikostyring, lettere oppnåelse av produksjonstillatelse samt en bedre markedsposisjon er noen av de positive sidene som samfunnsansvar innebærer (f. eks. WBCSD 2000). I tillegg nevnes stolte medarbeidere samt fortrinn i rekrutteringsprosessen. Petroleumssektoren har jobbet spesielt mye med problematikken rundt sitt samfunnsansvar etter å ha blitt kritisert på grunn av sin virksomhet i utlandet. Oljeselskapene utvinner olje og gass i land der brudd på menneskerettigheter, korrupsjon og udemokratisk styresett er vanlig og de må trå varsomt når de er ute. Man kan dermed si at bransjen er svært opptatt av samfunnsansvar. Dette kan vi se i form av deres rapporter om bærekraftig utvikling (Statoils Fremtiden er nå (2001) Leverer det vi lover (2002) og Om åpenhet og tillit (2003) samt Shells Profits and Principles Does it have to be a choice?) og deltakelse på seminarer om emnet (bla. Sunn Vekst [2003] arrangert av NHO og Partnerskapskonferansen [2001] arrangert av NHO og NORAD). Statoil har dessuten opprettet egen avdeling for landanalyse og samfunnsansvar. 4

11 Selskapet har også, som ledd i sin samfunnsansvarsstrategi, inngått partnerskap med noen utvalgte frivillige organisasjoner. Partnerskap mellom frivillige organisasjoner og næringslivet kan defineres som et samarbeid der man sammen søker å nå sosiale mål (Lange m.fl. 2002: 3). Partnerskap mellom frivillige organisasjoner og næringslivet har sin bakgrunn nettopp i ønsket om samfunnsansvarlige bedrifter og kan sees som en strategi for å oppnå målet om å være en samfunnsansvarlig bedrift. Partnerskap er en form for interessentdialog, som i denne oppgaven forstås som en måte å kommunisere med interessentgrupper. I denne oppgaven ønsker jeg å se samfunnsansvar, interessentdialog og omdømme under ett. Jeg vil analysere hvordan et selskap, Statoil, jobber og tenker vedrørende samfunnsansvar og hvordan de kommuniserer med de frivillige organisasjonene; Amnesty International Norge, Norges Røde Kors, Bellona og Natur og Ungdom. Jeg ønsker videre å si noe om hvordan dette kan påvirke selskapets omdømme. 1.1 Problemstilling På bakgrunn av det foregående vil problemstillingen for denne oppgaven være: Hvordan jobber Statoil i forhold til samfunnsansvar og interessentdialog med frivillige organisasjoner, og hvilke mulige konsekvenser kan dette ha for selskapets omdømme? For å besvare den første delen av problemstillingen analyserer jeg Statoils strategier for samfunnsansvar, hvordan selskapet forstår det, hvordan det er implementert i bedriften samt hva som motiverer selskapet til å ta samfunnsansvar. Man diskuterer vanligvis hvorvidt samfunnsansvar er motivert ut fra et pliktetisk- eller et utilitaristisk perspektiv (f.eks L Etang 1996). Etiske teorier kan gi oss et rammeverk for å studere og diskutere hvorvidt samfunnsansvar er en riktig og moralsk handling eller ikke. Selv om bedriftenes egennytte ved å være samfunnsansvarlige er fremtredende, hevder noen av selskapene at de engasjerer seg i disse spørsmålene fordi det er det riktige å gjøre. Som regel begrunner bedriftene sitt samfunnsansvar ut fra både etiske og økonomiske grunner (Norges Forskningsråd 2004). 5

12 Ved at bedriftene ønsker både å oppnå egeninteresse, samt bidra til samfunnets beste, kan man si at de motiveres ut fra en opplyst egeninteresse. L Etang (1996) mener det er et problem at selskapene hevder å ha moralsk kapital, men at egeninteressen er det som driver de. Videre kan det ha negative konsekvenser for bedriftens omdømme når bedriftens uttalte ønske om å ta samfunnsansvar ikke samsvarer med bedriftens handlinger. Videre vil jeg analysere hvilke interessenter Statoil har samt hvilken interessentstatus de frivillige organisasjonene kan ha i forhold til Statoil. Vanligvis skilles det mellom primære og sekundære interessenter (f.eks. Post m.fl og Carroll og Bucholtz 2000). Professor R. Edward Freeman har, siden han skrev boken Strategic Management: A Stakeholder Apporach i 1984, vært en sterk forkjemper for å se forretningsstrategi, samfunnsansvar og etikk i sammenheng. Han mener dette sikrer bedre beslutningsprosesser og dermed også bedre lønnsomhet. Han mener at god ledelse krever en interessentgruppetilnærming (Freeman 1984). Jeg skal belyse interessentdialog gjennom to tiltak som Statoil har stått for: miljøforumet, som er et møtested for Statoils ledelse og miljøorganisasjoner og som holdes en til to ganger i året, samt partnerskap med frivillige organisasjoner. Jeg vil bruke større del på partnerskap enn på miljøforum ettersom det er en mer komplisert dialog- og samarbeidsform enn miljøforumet. Kommunikasjon med interessentgrupper kan sees i lys av Freemans (1984) modell som han kaller Stakeholder dilemma game, samt den symmetriske modellen for kommunikasjon (f. eks Grunig 2001). Felles for begge modellene er at de påstår at det finnes en ultimat vinn-vinn situasjon der begge partene er likeverdige og har lik mulighet til å påvirke hverandre. Ettersom partnerskapene er ment å være langsiktige prosjekter er det naturlig at man oppretter kontaktpersoner så vel i bedriften som i den frivillige organisasjonen. Dette kan føre til en mer intensiv dialog mellom partene og en bedre forståelse for og av hverandres arbeid. Det er likevel mange som er kritiske til slike partnerskap. Kooptering nevnes som en fare ved inngåelse av denne samarbeidsformen. Ved at organisasjonene blir næringslivets samarbeidspartnere med felles mål og interesser, kan deres kritiske rolle svekkes og viskes ut (Mulugetta 2002). 6

13 Noen mener at dette er i bedriftenes interesse ved at mindre kritiske organisasjoner kan føre til et at bedriften får et bedre omdømme. Selv om bedriftene vil bestride dette skjuler de ikke at samfunnsansvar kan brukes for å skape et bedre omdømme. Statoils handlinger ovenfor selskapets interessenter og ovenfor samfunnet generelt kan altså ha konsekvenser for hvordan selskapet oppfattes blant ulike grupper i samfunnet. Den andre delen av problemstillingen, hvordan interessentdialog og samfunnsansvar kan skape konsekvenser for Statoils omdømme, diskuteres til slutt i oppgaven. Ved å støtte meg på teori diskuterer jeg hvordan interessentdialog og samfunnsansvar kan ha noe å si for Statoils omdømme. Hvordan kan for eksempel kommunikasjon mellom Statoil og Natur og Ungdom påvirke selskapets omdømme og hvordan kan Statoils program for bedriftens samfunnsansvar gi selskapet en omdømmemessig gevinst? Jeg diskuterer dette først og fremst ved å støtte meg på teori om omdømmebygging, men viser også til eksempler i media samt til uttalelsene av noen av de ansatte i landets større aviser og i NRK for å belyse dette tema. I tillegg viser jeg hvordan de ansatte i Statoil selv mener at omdømme påvirkes av de ulike tiltakene. Jeg presenterer også en mindre undersøkelse av Amnesty International Norges og Bellonas uttalelser i media om Statoil forut for og etter inngåelse av partnerskap med selskapet, samt en mindre innholdsanalyse av mediedekningen av partnerskapene som Statoil har inngått med Bellona, Amnesty International Norge og Norges Røde Kors. Antall artikler i disse kategoriene er få, men sier noe om partnerskapets profileringsverdi og organisasjonenes kritiske rolle. En tilleggsundersøkelse som sikter på å måle selskapets omdømme, som for eksempel en meningsmåling blant deler av befolkningen om Statoil og partnerskap eller flere intervjuer med andre interessentgrupper kunne eventuelt ha styrket oppgaven, men lot seg ikke gjennomføre på grunn av hovedoppgavens rammer. Samtidig hadde det vært mulig å gå nærmere inn på representantene for de frivillige organisasjonene. Jeg kunne ha sammenliknet deres oppfatninger av Statoil før og etter inngåelse av partnerskapene. Partnerskapene er imidlertid forholdsvis nye fenomener. Det er bare tre år siden Amnesty International Norge og Norges Røde Kors inngikk partnerskap med Statoil og påvirkningen på de ansatte i de frivillige organisasjonene kan muligens ikke være så tydelig enda. 7

14 Partnerskap er et felt som få har satt seg inn i, samtidig som samarbeidsformen har skapt en rekke debatter i norske aviser. Jeg mener derfor at oppgaven er interessant i forhold til å vise hvordan dette fungerer i praksis. Hvilke utfordringer blir partene stilt ovenfor og hvordan kan samarbeidet påvirke de? Videre blir det stadig viktigere for bedriftene å kartlegge hvem de skal forholde seg til og hvem som er de viktigste interessentene. I oppgaven viser jeg hvordan kommunikasjon med ulike organisasjoner kan ha konsekvenser for Statoils omdømme. Dialogen med Natur og Ungdom og med de andre organisasjonene er forskjellig. Samfunnsansvar og interessentdialog er forholdsvis nye fenomener og oppgaven vil kunne kartlegge en rekke nye utfordringer som skapes i forhold til et selskaps omdømme. Ettersom teorien på feltet, og særlig om bedriftens samfunnsansvar, er mer eller mindre svevende mener jeg oppgaven er interessant i forhold til å se hvordan dette fungerer i praksis. I tillegg vil den kunne brukes som en tilleggs- eller forstudie av andre som ønsker å forske nærmere på dette tema. 1.2 Statoil og de frivillige organisasjonene Statoil er Norges største oljeselskap. Selskapet er representert i 28 land og har ansatte (Statoil 2004). I tillegg er hele 82 prosent av aksjene eid av staten og man kan hevde at selskapet har en særegen posisjon i Norge. Statoil ble bygget opp på tallet som et helstatlig selskap og var med på å starte oljeeventyret i Norge. Fortsatt i dag ser man på Statoil som Det Norske Oljeselskapet og selskapets virksomhet opptar mange nordmenn. Noen mener at frivillige organisasjoner er en av de største vekstbransjer i verden i dag (Carson og Kosberg 2003), og man kan dermed si at organisasjonenes krav blir mer synlige og bedriftene må ta hensyn til disse organisasjonene kanskje i større grad enn tidligere. De frivillige organisasjonene jeg skal fokusere på i oppgaven er Natur og Ungdom, som er et godt eksempel på aktivister som skaper mange medieoppslag og jobber aktivt overfor petroleumsbransjen. Videre har jeg valgt å fokusere på Amnesty International Norge, Norges Røde Kors og Bellona som alle har inngått partnerskap med Statoil. 8

15 1.3 Oppgavens oppbygning Kapittel 2 Teoretiske perspektiver I kapittel 2 vil jeg ta for meg de teoretiske perspektivene som jeg skal støtte meg på i besvarelsen av problemstillingen; perspektivet på bedriftens samfunnsansvar og interessentteori samt to ulike modeller for kommunikasjon; toveis symmetrisk modell for kommunikasjon, samt Stakeholder Dilemma Game (Freeman 1984). Innunder her kommer også en diskusjon om partnerskap, hvordan dette fungerer og samarbeidsformens positive og negative sider. Jeg tar også for meg omdømmebygging og presenterer teorier om hva dette er, hvordan dette skapes og endres. Kapittel 3 Metode og utvalg Her argumenterer jeg for valg av metode for oppgaven der kvalitative intervjuer utgjør hoveddelen av datainnsamlingen. Jeg presenterer også dokumentanalyse samt en mindre innholdsanalyse som jeg supplerer intervjuene med. Jeg argumenterer også for at Statoil, Amnesty International Norge, Norges Røde Kors, Bellona og Natur og Ungdom er relevante for å belyse problemstillingen. Til slutt drøfter jeg styrke og svakheter ved egen datainnsamling og for metodiske utfordringer. Kapittel 4 Statoils samfunnsansvar På grunnlag av innsamlede data diskuterer jeg Statoils tanker rundt og implementering av samfunnsansvar, samt selskapets motivasjon for å utøve samfunnsansvar. Kapittel 5 Statoils interessenter I dette kapitlet analyserer jeg på grunnlag av innsamlede data, hvordan Statoil definerer sine interessenter og hvem selskapet tillegger størst vekt. Jeg diskuterer også hvilken interessentstatus de frivillige organisasjonene har i forhold til Statoil. Kapittel 6 Interessentdialog med frivillige organisasjoner I dette kapitlet belyses interessentdialog med frivillige organisasjoner gjennom to tiltak; miljøforum og partnerskap. Gjennom miljøforumet belyser jeg kommunikasjonen Statoil har med Natur og Ungdom, mens jeg gjennom å studere partnerskapene får et innblikk i forholdet mellom Statoil og henholdsvis Bellona, Amnesty International Norge og Norges Røde Kors. Kapittel 7 Konsekvenser for Statoils omdømme I dette kapitlet presenterer jeg en teoretisk diskusjon av hvilke konsekvenser utøvelse av samfunnsansvar gjennom partnerskap og miljøforum kan ha for selskapets omdømme. 9

16 Kapittel 8 Avslutning I avslutningen fremheves først de viktigste funnene i undersøkelsen. Deretter diskuterer jeg begrensninger ved oppgaven, peker på muligheter for forbedring og videre forskning. 10

17 2. TEORETISKE PERSPEKTIVER Perspektivet på bedriftens samfunnsansvar kan si oss noe om hvordan bedrifter forholder seg til samfunnet rundt seg, hvilket ansvar de har, samt hvorfor de engasjerer seg i dette. Interessentteori er en teori som skal hjelpe bedriften å identifisere viktige grupper i samfunnet, og vise hvordan bedriften kan forholde seg til disse gruppene. Interessentteori er dermed sentral når det gjelder samfunnsansvar, ettersom samspillet mellom bedriften og dens interessenter er grunnleggende for å forstå bedriftens valg når det gjelder samfunnsansvar (Norges Forskningsråd 2004). For å analysere hvordan bedriften forholder seg til sine interessenter har jeg også benyttet en kommunikasjonsmodell hentet fra Public Realtions litteraturen. Ettersom Public Realtions handler om hvordan en bedrift skal kommunisere med publikum, var det naturlig å trekke inn en kommunikasjonsmodell innunder avsnittet om interessentdialog. Partnerskap er en form for dialog med interessenter, men ettersom dette er et viktig punkt i oppgaven gjør jeg rede for denne samarbeidsformen under et eget avsnitt. Aller først tar jeg imidlertid for meg betydningen av begrepet omdømme, hvordan det skapes, påvirkes og endres. Dette er viktig å forstå for å kunne diskutere hvilke konsekvenser interessentdialog og partnerskap kan ha for et selskaps omdømme. 2.1 Bedriftens omdømme Omdømme er oppfatninger av en person eller tings karakter (Bromley 1993). Disse oppfatningene kan variere fra en gruppe til en annen. Altså kan en person eller ting ha flere typer omdømmer. Så lenge det finnes kommunikasjonskanaler og overlappende medlemskap mellom ulike grupper i samfunnet vil informasjon og påvirkning bli overført fra en gruppe til en annen og slik bli spredt utover hele samfunn. Altså dannes en bedrifts omdømme ved at oppfatninger om bedriften i ulike grupper og individer blir spredt til andre individer og grupper. Omdømme blir formet av disse gruppene. Noen av interessentgruppene kan være viktigere enn andre på grunn av størrelse og innflytelse på andre grupper. Hvordan bedriften forholder seg til sine interessentgrupper kan dermed ha betydning for selskapets omdømme. 11

18 Mediene spiller en viktig rolle i omdømmedannelsen til en bedrift eller et individ (Bromley 1993). Mediene formidler ikke passivt hendelser gjennom nøytrale reportasjer. De velger ut hva de vil rapportere om, og tolker hva de observerer. Derfor er det viktig å være oppmerksom på mediene, både hvor mye makt de har og hvilket syn de har på bedriftene. Journalister ser ut til å gi mer oppmerksomhet til bedrifter med et dårlig omdømme (Dowling 2001). Omdømme kan påvirke folks handlinger overfor bedriften, og er en av flere faktorer som påvirker en bedrifts suksess. Andre faktorer kan være sosiale, politiske og økonomiske miljø. I noen tilfeller er omdømme viktigere enn i andre tilfeller. Et godt omdømme kan gi bedriften en del muligheter. Bedrifter med et godt omdømme slipper å spørre interessentgruppene om lov til å sette i gang prosjekter eller liknende, og et veletablert omdømme skaper tillit blant interessentgruppene (Bromley 1993). Et godt omdømme kan videre gi en ekstra verdi til bedriftens produkter og/ eller tjenester ved at forbrukere mest sannsynlig vil velge den bedriften som har det beste omdømme, om han eller hun har problemer med å velge et produkt eller en tjeneste. Videre gir et godt omdømme tilgang til de beste leverandørene, ettersom det er mer prestisjefylt å jobbe med en bedrift med et godt omdømme. I tillegg gir et godt omdømme bedriften en ekstra sjanse hvis den blir innblandet i en krise eller skandale. Et godt omdømme øker dessuten tilfredsheten blant de ansatte ved at de føler seg stolte av sin arbeidsplass (Dowling 2001). Et dårlig omdømme kan derimot føre til at aksjemeglere undervurderer bedriftens verdi. Altså er et godt omdømme viktig å ha for bedriftene. Bromley (1993) skriver at en bedrifts ressurser, interne image og moral, dens handlemåte og omdømme er knyttet sammen, og blir dermed påvirket av hverandre. I litteraturen om bedrifters omdømme skilles det mellom bedriftens identitet og bedriftens image (f. eks. Meech 1996). Bedriftens identitet er karakteristikkene som skiller organisasjonen fra en annen og kan sammenliknes med personlig identitet (Bromley 1993). Ifølge Meech (1996) er bedriftens identitet både de visuelle virkemidlene for selvpresentasjon brukt av en bedrift, men det er også andre måter en bedrift kommuniserer med publikum på. Altså innebærer dette ikke bare hvordan bedriftens visuelle kommunikasjon fremstår, slik som logo, navn og reklameannonser. 12

19 Bedriftens identitet vil også være hvordan de ansatte oppfører seg ovenfor kunder eller andre interessentgrupper. Dette kan for eksempel være hvordan bedriften som helhet behandler ulike problemstillinger som den blir stilt ovenfor og hvor åpen bedriften er. Program for bedriftens samfunnsansvar vil dermed ha betydning for bedriftens identitet. Bedriftens image er hva slags inntrykk publikum har av en bedrift generelt. image will be used to signify the sum impression gained of an organisation by an individual (Meech 1996:69). Bedriftens image er det som skapes av assosiasjoner folk har til bedriftens navn, logo og andre symboler (Bromley 1993). Dowling (2001) skiller mellom to komponenter som han mener bedriftens image består av; en logisk (kognitiv)- komponent og en følelseskomponent. Disse komponentene danner sammen et image. Den følelsesladede komponenten skal stimulere handling. Mens den kognitive komponenten får et individ til å logisk tenke hvilket selskap som er best. Bedriftens identitet påvirker altså bedriftens image som igjen resulterer i bedriftens omdømme (Dowling 2001). Bedriftens identitet kan ha to mulige effekter på bedriftens image. Folk kan for det første korrekt assosiere bedriften med dens identitet, og forhåpentligvis vil disse identitetssymbolene hjelpe folk å huske deres image av bedriften som kan bestå av et mentalt bilde eller en følelse. Mye av dette imaget kan være et resultat av markedsføring. Hvis en persons verdier stemmer overens med tanker og følelser om et selskap, vil individet forme et positivt omdømme om bedriften. Det blir derfor viktig for bedriftene å skape et image som samsvarer med interessentenes verdier: The route to a good reputation is through designing a desired image (set of beliefs and feelings) and then linking it to one or more values important to stakeholder groups (Dowling 2001:22). Altså skapes et godt omdømme når en bedrifts image er sammenfallende med interessentenes verdier. 13

20 Dette kan igjen føre til at bedriften oppnår det Dowling kaller for super-brand. Dette vil si at bedriften er respektert, noe som igjen fører til høy grad av tillit, tro og støtte blant interessentgrupper. Program for bedriftens samfunnsansvar er en måte å presentere sin identitet ovenfor sine interessentgrupper (Meech 1996). Altså kan bedrifter bruke program for bedriftens samfunnsansvar som en måte å skape et bedre omdømme. I neste avsnitt ser jeg nærmere på perspektivet om bedriftenes samfunnsansvar. 2.2 Perspektiver på bedriftenes samfunnsansvar Før jeg starter på en definisjon av begrepet bedriftens samfunnsansvar, og en påfølgende diskusjon av dette perspektivet, ønsker jeg å avklare begrepsbruken man finner i litteraturen om dette emnet. Det engelske begrepet Corporate Social Responsibility er det som på norsk kalles bedriftens samfunnsansvar. Norges Forskningsråd (2004) bruker begrepet bedriftenes samfunnsansvar for å referere til det ansvaret bedrifter har eller tar overfor samfunnet som helhet. Norges Forskningsråd skriver videre at begrepet brukes i forbindelse med: bærekraftighet i miljømessig forstand, arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og kampen mot korrupsjon (Norges Forskningsråd 2004:9). Ettersom jeg i denne oppgaven skal skrive om en bedrifts tanker om og utøvelse av samfunnsansvar har jeg valgt å bruke betegnelsen program for bedriftens samfunnsansvar. For å forstå hvorfor tanker om bedriftens samfunnsansvar er viktig for dagens bedrifter, kan det være hensiktsmessig å gå tilbake i tid og se hvordan dette perspektivet ble utviklet. J.M. Clarck var en av de første som i 1916 innførte tanken om at bedriftsledere måtte akseptere sitt sosiale ansvar (Andriof og Waddock 2002). Debatten om bedriftenes samfunnsansvar har pågått siden midten av 1900-tallet (Carson og Kosberg 2003). Man diskuterte da hvorvidt velstående bedriftseiere var moralsk forpliktet til å støtte de mindre heldigstilte i samfunnet. Fokuset gikk så over fra den enkelte aktør til et mer generelt gjensidighetsforhold mellom bedrift og samfunn. 14

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Enron og Arthur Andersen

Enron og Arthur Andersen Etisk forretning Enron og Arthur Andersen Børs eller katedral? Interessentene til bedriften Bedriften som borger Bedriftens samfunnsansvar Etisk forretning og tillit John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000

Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.no Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Samfunnsansvar og omdømme

Samfunnsansvar og omdømme Samfunnsansvar og omdømme 27 februar 2013 Kort om meg selv Fagområder strategi, ledelse, organisasjonsutvikling Siviløkonom og organisasjonssosiolog Førstelektor ved Trondheim Økonomiske Høgskole/ Førstelelektor

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

DNV GL Fagseminar 7. januar 2015 09/01/2015

DNV GL Fagseminar 7. januar 2015 09/01/2015 (Bærekraft) & interessenter hvem, hva, hvordan& hvorfor Jørgen Hanson, principal consultant Sustainability reporting and training, DNV GL 1 SAFER, SMARTER, GREENER ISO 1 En mulighet: CSR Performance Ladder.

Detaljer

Standard hva er nå det?

Standard hva er nå det? Veiledning i om NS-ISO 26000 Hege Thorkildsen hth@standard.nono Handelshøyskolen BI 2. februar 2011 Handelshøyskolen BI - 2. februar 2011 1 Standard hva er nå det? Beskriver et produkt et system en arbeidsprosess

Detaljer

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser:

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser: Etikk Gasnor AS: Vi ser etikk som en integrert del av Gasnors virksomhet, og vi er fast bestemt på at Gasnor skal være kjent for høy etisk standard. Gasnors etiske retningslinjer beskriver kravene som

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter:

For Leva-Fro as er dette de verdier vi ønsker å utføre våre handlinger etter: Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro As sitt formål er å skape arbeidsplasser for personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. Leva-Fro As skal også tilby yrkesmessig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL I BÆRUM KOMMUNE

HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL I BÆRUM KOMMUNE Handlingsplan for samfunnsansvar i Bærum kommunes anskaffelser Vedlegg 1 HANDLINGSPLAN FOR ETISK HANDEL I BÆRUM KOMMUNE Bærum kommune skal etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert i

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Stiftelsen Soria Moria. siv.skard@nhh.no

Stiftelsen Soria Moria. siv.skard@nhh.no Sosiosponsing Stiftelsen Soria Moria 28.10.2010 2010 siv.skard@nhh.no Meny DEL 1 Hva er sosiosponsing? Hvordan er det forskjellig fra andre typer sponsing (idrett) og veldedighet/gaver? DEL2 Vurdering

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..»

«Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» Verdidokument Vi vokser med jobben «Leva-Fro skal tilrettelegge for arbeid til personer som ikke uten videre kan nyttiggjøre ordinært arbeidstilbud..» I Leva-Fro AS har vi tro på at ethvert menneske har

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Rotarys samfunnsansvar mange roller, men bare én hatt?

Rotarys samfunnsansvar mange roller, men bare én hatt? 1 May Thorseth Professor Filosofisk institutt og daglig leder Program for anvendt etikk, NTNU http://www.ntnu.no/anvendtetikk/ Rotarys samfunnsansvar mange roller, men bare én hatt? Rotary distriktskonferanse

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk

Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Prinsipper for samfunnsansvar og Regler for god forretningsskikk Knowledge grows Å være et globalt selskap gir oss styrke. Med virksomhet i over 50 land på seks kontinenter, og med mer enn 7.600 ansatte,

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Difiseminar 17.12.2014 Hvorfor er samfunnsansvar viktig når Universitetet i Oslo kjøper IKT?

Difiseminar 17.12.2014 Hvorfor er samfunnsansvar viktig når Universitetet i Oslo kjøper IKT? Difiseminar 17.12.2014 Hvorfor er samfunnsansvar viktig når Universitetet i Oslo kjøper IKT? Samfunnsansvar Samfunnsansvar Virksomheters samfunnsansvar kan defineres som helheten av et økonomisk miljømessig

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...

Innhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates... Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

CSR - Bedrifters samfunnsansvar

CSR - Bedrifters samfunnsansvar CSR - Bedrifters samfunnsansvar Laget av: Benedikte Koldingsnes For: Visit Locals Januar 2010 Visit Locals Sandviksveien 92 5035 Bergen T +47 95 84 73 84 benedikte@visitlocals.com www.visitlcoals.com Innhold

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Etiske. Retningslinjer. For. Ledere

Etiske. Retningslinjer. For. Ledere Etiske Retningslinjer For Ledere Side 1 av 7 Oppgave 1....3 Etiskedilemma...3 Eksempler....3 Forholdmellomvirksomhetogsamfunn:...3 Andredilemmakanknyttestilfølgendemomentliste:...3 Oppgave 2....3 Oppgave

Detaljer

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08

Etikk i Secora. Vedtatt av styret 25.11.08 Etikk i Secora Vedtatt av styret 25.11.08 Etiske retningslinjer i Secora Secora AS utøver i hovedsak sin virksomhet i Norge. I tillegg gjennomføres det prosjekter i noen land i Europa. Secora skal i alle

Detaljer

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS

Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Forretningsetiske retningslinjer Sarpsborg Metall AS Sertifikater SERTIFIKAT Ledelsessystemet ved Sarpsborg AB Mölndal, Sverige Sarpsborg AS Sarpsborg, Norge Ingår i Frigaardgruppen oppfyller kravene i

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008.

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak 05-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15. februar 2013 Arkivref.: 2013/855 VNY000/ Sak S 05-13 Mål for Universitetet i Tromsøs eierskap i aksjeselskaper

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Mål og strategi. for. samfunnsansvar

Mål og strategi. for. samfunnsansvar Mål og strategi for samfunnsansvar 15. mars 2007 Vårt samfunnsansvar Bama Gruppen AS krever ærlighet, integritet og redelighet i all forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Det er derfor et viktig

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp i Oppland omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Knutepunkt Oppland er et prosjekt som er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor

Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor Skyløsninger for norske forhold privat og offentlig sektor SBNKonferansen 2015 Stavanger 21. oktober Professor Petter Gottschalk Handelshøyskolen BI Professor Petter Gottschalk Cloud 1 Cloud Drift Outsourcing

Detaljer

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers

AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers På AKTIV FRITID FOR ALLE Dialog og samarbeid på tvers «PÅ TVERS DIALOGER» Inspirert av Inge Eidsvåg Til dialog møtes vi med en ærlig vilje til gjensidig forståelse. Enighet er altså ikke målet. Dialogen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

OMDØMME; forventning og opplevelse

OMDØMME; forventning og opplevelse OMDØMME; forventning og opplevelse 24. Mars -09 Kjersti Morset Lillehammer kommune Hva er omdømme? Summen av oppfatningene som ulike grupper har til virksomheten. Omdømmet oppstår i skjæringspunktet mellom

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Fremtidsstudien: Hva mener millennials i Norge at næringslivet bør bidra med i samfunnet? Sammendrag av norske resultater, februar 2016

Fremtidsstudien: Hva mener millennials i Norge at næringslivet bør bidra med i samfunnet? Sammendrag av norske resultater, februar 2016 Fremtidsstudien: Hva mener millennials i Norge at næringslivet bør bidra med i samfunnet? Sammendrag av norske resultater, februar 2016 Hva bør næringslivet bidra med i samfunnet? Fremtidsstudien Hvordan

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR Advokatfirmaet G-Partner AS 2006 1 Innhold 1. Hva er vårt samfunnsansvar? 2. Våre verdier 3. Mål for vårt samfunnsansvar 2 1. Hva er vårt samfunnsansvar? Advokatfirmaet G-partner

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 - forholdet mellom kommunen og innbyggerne - omdømme og tillit Aina Simonsen, KS Frogn kommune, 25. august 2014 Svar der forskjellen mellom innbyggerne og de folkevalgte

Detaljer

FORRETNINGSPRINSIPPER...

FORRETNINGSPRINSIPPER... Retningslinjer Side: 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL... 2 2 FORRETNINGSPRINSIPPER... 2 3 OMFANG OG ANSVAR... 3 4 PERSONLIG ADFERD... 3 5 INTEGRITET OG INTERESSEKONFLIKT... 3 6 LOVER OG BESTEMMELSER...

Detaljer

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer

Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer Samfunnsansvar og bærekraftige investeringer Internrevisorforeningen 16. februar 2011 Storebrand Kapitalforvaltning AS Christine Tørklep Meisingset Business as Usual = 2,3 planeter i 2050 Resources and

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer

April 2011. for leverandører Etiske retningslinjer April 2011 for leverandører Etiske retningslinjer for leverandører INNLEDNING For Sodexo er det grunnleggende å drive virksomheten i henhold til høye etiske standarder. På bakgrunn av dette har vi utarbeidet

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.

Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. 1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

HMS-DAG BERGEN 2010. Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK

HMS-DAG BERGEN 2010. Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK HMS-DAG BERGEN 2010 Kl 1300 1345: STYRET SITT OVERORDNEDE ANSVAR OG ENGASJEMENT FOR HMS, BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG GOD FORRETNINGSSKIKK v/arild I. Søland - IBU for Elbjørg Gui Standal FOREDRAGET ER UTVIKLET

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Moral & etikk. Hva er moralsk og etisk riktig? Hvilke former for moral og etikk finnes? Hvordan oppstår vår moral og kan den endres?

Moral & etikk. Hva er moralsk og etisk riktig? Hvilke former for moral og etikk finnes? Hvordan oppstår vår moral og kan den endres? Moral & etikk Hva er moralsk og etisk riktig? Hvilke former for moral og etikk finnes? Hvordan oppstår vår moral og kan den endres? Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: Kunnskapssenteret.om Revisjon: 1.1

Detaljer

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary

4WT Firespørsmåls prøven. Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary 4WT Firespørsmåls prøven Aslak E Himle Januar 2016 Rana Rotary Prøven er spørsmål om etikk og moral Moral: Den måten hvorpå vi faktisk lever, vår evne til til å velge mellom rette og gale, gode og onde

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no INF5011 Wikipedia Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of all human

Detaljer

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret.

3. Også kommunene har stor innflytelse på frivillighetens rammevilkår. Jeg er derfor veldig glad for at også KS er til stede på dette seminaret. INNSPILLSSEMINAR OM INTENSJONSERKLÆRING FOR SAMSPILLET MELLOM REGJERINGEN OG FRIVILLIG SEKTOR 3.9.2014 innlegg fra generalsekretær Birgitte Brekke 1. Aller først vil jeg takke for invitasjonen til seminaret.

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer