UTSKRIFT AV PROTOKOLL. Utvalg: Møtenr.: Møtedato: Utvalgssak: Riska bydelsutvalg 6/ /09

Transkript

1 Utvalg for byutvikling sak 142/09 vedlegg 5 Riska bydelsutvalg Byplan v/ Oddbjørn Fosså Ref.: UTSKRIFT AV PROTOKOLL Utvalg: Møtenr.: Møtedato: Utvalgssak: Riska bydelsutvalg 6/ /09 HØRING / OFFENTLIG ETTERSYN ENDRET REGULERING FOR GNR 101 BNR 863 M.FL., HOMMERSANDBAKKEN PLAN Riska bydelsutvalg gjorde enstemmig følgende VEDTAK: Bydelsutvalget går sterkt i mot reguleringsendring av omtalt område. Utvalget finner det naturlig å bevare området kirkegården/stemmen fritt for ny boligbygging samt at en ønsker å bevare omtalte bygning som er sentral i bydelens historie. Vedlegg: 1. Motargumenter 2. Riska kommune 3. Det gamle kommunehuset Sandnes, 17. september 2009 Rett utskrift: Riska bydelsutvalg Magne T. Frøyland leder Britt Sandven sentral sekretær

2 Utdrag fra referat møte i Utvalg for byutvikling , Saksnr 62/09: - Side 2, avsnitt 2: "Det finnes et gammelt falleferdig bolighus på tomta, som vil bli omsøkt for riving." Innvendig: Dette er en påstand som vi ikke er enige i. Den gamle delen av huset er ikke falleferdig, men i god teknisk stand. Huset er i heltømmer. Selv om vinduer er knust i dag, og at huset på innsiden er ganske ramponert av ungdommer som tydeligvis har tilholdssted der, så er allikevel den gamle delen av huset i god stand. Tilbygget fra 1971 er imidlertid totalskadet av lekkasje, og må rives. - Side 2, avsnitt 5: Det finnes ikke kjente kulturminner eller verneverdige bygninger innenfor planområdet. Innvending: Ut fra husets historie som er skissert i dokumentene Det gamle kommunehuset og Riska kommune, er det vår oppfatning at det gamle huset er et svært verdigfullt kulturminne for Riska. Det vil være et stort tap om dette blir revet. Vi mener huset har samme verdi som Klokkarhuset om ikke enda større. Klokkarhuset er definert som kulturminnetype heimahus med verneverdi 3 bevaringsverdig. - Side 2, 1. avsnitt under overskrift BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET: Planområdet er i kommuneplan vist som byggeområde offentlig og allmennyttig formål og ikke boligområde. Det er gjennom flere møter, nå sist også oppstartsmøte, signalisert at der vil være mulig å åpne opp for boligbygging med fortetting gjennom reguleringsplan, da det også er stort behov for boliger på Hommersåk. Tomten er vel egnet til formålet. Innvendig: Hommersåk har store områder som kan bygges ut. Det er etter vår oppfatning helt unødvendig å bruke denne tomten til boliger. Vi mener den er sterkt uegnet til dette formålet ut fra beliggenheten. Viser til argumenter brukt av 1. Riska bydelsutvalg, pkt 5 side 5 2. Byggesakssjefen, pkt. 9 side 6 3. Lions Club Sandnes / Riska, pkt. 10 side 7. - Side 7, 1. avsnitt: Når det gjelder selve tomta, så har den fungert som boligtomt i mange år og området danner således den sørlige avslutningen av boligområde i nord. Innvending: Det at tomta har fungert som boligtomt i mange år, er ganske riktig. Vi synes imidlertid dette er et tynt argument i dagens situasjon. Klokkergården var også boligtomt tidligere, men har en helt annen bruk i dag. Parkområdet eksisterte heller ikke på klokkerjordet i tidligere tider. Det er en reell grunn til at tomta i kommuneplanen er regulert til offentlig og allmennyttig formål. Vi mener tomta heller ikke har noen tilknytning til boligområdet i nord. Tvert imot ligger den som en isolert øy omgitt av områder med offentlige og allmennyttige formål. - Side 7, Forslagsstillers kommentar under pkt. 10: Når det gjelder nærhet til bygg som benyttes som selskapslokaler i helgene, tror vi ikke det blir noe problem hvis man følger vanlige spilleregler. Innvending: Vi er sterkt uenige i denne påstanden. Det nordre rekkehuset på planforslaget vil komme kloss i Klokkerlåven, og de andre 2 nokså nær. Låven leies ut til selskap og arrangementer i helgene, hvor det naturligvis blir støy av musikk, folk som står ute og snakker høyt sene kvelder osv. Det vil selvsagt forekomme alkoholservering på mange av de lukkede selskapene. I perioder vil dette kunne foregå hver helg, og kanskje flere kvelder i helgen. Vi mener det er ganske opplagt at dette vil kunne medføre store konflikter.

3 Vi mener videre: - Sandnes kommune skulle aldri solgt denne tomten og huset, som Riska sognekommune / Hetland kommune kjøpte i 1939 og brukte til offentlige formål. Sandnes kommune har tydeligvis ikke kjent til eller satt seg inn i husets historie.

4 Riska kommune Innledning Året er En ung, nygift lærerfrue ser ut av et lite vindu i lærerboligen de nylig har flyttet inn i. Hun har hørt prating nedi veien, og idet hun titter ut ser hun noen fint kledde menn som er på vei opp bakken mot huset. De har dress på seg, og hun synes de ser veldig viktige og høytidelige ut. Når de kommer opp til huset, går de inn gjennom en egen inngang den fine inngangen - og videre opp trappen til loftet. Det unge lærerparet disponerer kun første etasje, og har en egen kjøkkeninngang med byslag. Når mennene er kommet opp på loftet, går de inn i det første rommet, og så gjennom en dobbel-dør som kan åpnes vidt mot neste rom - en møtesal. Skrittene høres i etasjen under, og snart kommer mange skrapelyder fra stolbein som skraper mot golvet når mennene setter seg inn til møtebordet. Hun hører viktige stemmer som snakker, men hører ikke hva de sier. Det er kommunestyret i Riska som har et nytt møte, og den unge lærerfruen som opplever disse inntrykkene er min mor. Riskekverven sognekommune Det faktum at Riska har vært en egen kommune - en såkalt sognekommune, er det nok få av dagens Hommersåk-innbyggere som er klar over. Men det har faktisk vært slik, og perioden der Riska var egen sognekommune varte i over 70 år. Det startet da den nye Riskekverven kirke ble innviet den 27.november Riska ble fra denne dagen av en egen sognekommune under Hetland herred i Stavanger. Selve ordningen med kommuner og sognekommuner ble til i 1837 da en ny kommunelov ble vedtatt for hele landet. Alle sogn som hadde egen kirke fikk selvstyre, og de som var for små ble kalt sognekommuner og inngikk som et anneks (=tillegg) til en større kommune / herred. Hetland herred hadde også Randaberg sognekommune som et anneks fra før av. Den 27.november 1877 ble en skikkelig stor dag for Riskabuen, og en slik dag hadde de sett fram til lenge! De fikk da sin egen selvstendighet etter å ha vært underlagt Stavanger i mange hundre år. Mange ganger hadde Riska blitt nedstemt i saker siden de var i klart mindretall i forhold til de andre på Stavanger-siden. Som ny sognekommune under Hetland fikk Riska selvstendig styring med kirke, skole og fattigvesen. Det ble valgt et eget kommunestyre ved ordinært kommunevalg som stelte med disse tingene. Personen med flest stemmer ble formann. Det ble også pekt ut folk til stillinger som regnskapsfører, herredsskriver, ligningsnemd og andre offentlige funksjoner. Kommunestyret bestemte tariffene for skatter og styrte selvstendig på ulike områder etter gjeldende regelverk. Riska hadde også faste representanter som var med i Hetland herredsstyre. Formannen var med i formannsskapet, og i herredsstyret hadde Riska tre representanter fra 1877 av. Navnet Riskekverven ble brukt om bygda og sognekommunen helt til 1936 da navnet offisielt ble endret til Riska ved kongelig resolusjon. Ordningen med sognekommuner ble til slutt opphevet ved lov den 15. desember Erling Skjørestad var kommunestyrets formann ( ordfører ) de siste årene. Erling har også bidratt med mye bygdehistorie, og han var en av dem som tok initiativet til at det ble dannet en bygdeboknemnd for Riska i 1970-årene. Kommunehuset Huset som er beskrevet i innledningen og som kommunestyret hadde møter i på den tiden ble bygget i 1912 av Gabriel Aanensen. I 1939 kjøpte kommunen huset. Under krigen ble huset brukt som lasarett (sykestue). De fleste barn som ble født i Riska under krigen kom til verden i dette huset. En av dem var Audun Arntsen. Håkon Sagen kan fortelle at det var et stort rødt kors oppå taket i krigsårene. Dette var for å unngå flybombing, og det var engelskmennene de

5 fryktet. Etter krigen ble huset fortsatt brukt til spebarnskontroll, og min mor kan fortelle at fru Øritsland, som var kona til presten Øritsland i Hetland og Riska, var sykepleier / helsesøster i de årene. Da mor kom til kontroll med min eldste søster, husker hun at hun fikk klar beskjed fra fru Øritsland om at Gunvor fikk for lite mat! Spebarnskontrollen holdt til i det første rommet i andre etasje, mens kommunestyret hadde det andre rommet innenfor. Da perioden med sognekommuner opphørte, ble 2.etasje i huset ledig. Familien fikk da overta kommunestyresalen til nytt soverom, og det passet godt siden barna var begynt å strømme på Helsestasjonen ble utleid til A/S Riskafjord som kontor, siden far var forretningsfører i selskapet. Riskafjord hadde kontoret sitt der så lenge familien bodde i Riska, helt til Det er usikkert om husets andre etasje kan ha blitt brukt til offentlige formål før kommunen kjøpte det i Jeg har ikke vært i stand til å finne svar på dette til nå. I 1919 kjøpte Ole T. Haualand, som var den ene eieren av Hestånå brug, dette huset. Etter at han døde i 1923, var det søsteren Hanna som disponerte huset. Utover i 1920 og 1930-årene ble det leid ut, og familien Olav og Seri Berge var en av leietakerne. Sønnen Sverre Olav forteller at de kalte huset for Haualand-huset. En senere leietaker var Kristine Haugland, som antakelig bodde der med barna til kommunen kjøpte huset i Selv om vi ikke har funnet ut om huset ble brukt av kommunen før 1939, er det imidlertid sikkert at det eksisterte et hus som ble omtalt som kommunehuset allerede i 1920-årene. Dette kan leses av gamle styreprotokoller for A/S Riskafjord. I 1920-årene var styremøtene vekselvis i skolehuset og i kommunehuset. Dersom kommunehuset ikke var dette husets andre etasje, kan det muligens ha vært det gamle Kjeisarhuset på Hommersandgården. Dette ble jo det første gamlehjemmet i bygda på 1930-tallet før det brant ned i Enok Lauvås kan fortelle at også fattigfolk fikk bo der, så huset har derfor blitt brukt til offentlige formål. Men selv om vi ikke vet med sikkerhet hva som var kommunehuset før 1939, så kan vi i hvert fall slå fast at etter krigen var huset i bakkene oppfor Stemmen det nærmeste vi kan komme et Riska rådhus. I det hele tatt er det vanskelig å finne opplysninger fra det som foregikk i de årene Riska hadde sitt eget kommunestyre. Det kan se ut som protokollene fra den tiden dessverre har gått tapt. De finnes ikke sammen med Hetland kommunes protokoller i byarkiv eller statsarkiv. Vi oppfordrer derfor folk som måtte ha opplysninger om denne tiden til å ta kontakt med undertegnede, Enok Lauvås eller Riskamuseet. Det finnes mye interessant og spennende historie som bør graves fram her! Mai 2008 Magne Tunheim

6 Det gamle kommunehuset i bakken ovenfor Stemmen Husets historie: Bygd i 1912 av Gabriel Ånensen Kjøpt i 1919 av Ole T. Haueland, ene eier av Hestånå bruk. Ble kalt Haualand-huset. Fam. Olav og Seri Berge var leietakere tidlig på 1930-tallet. (Sønnen Sverre Olav husker dette.) Kristine (Fjelde) Haugland leide 1. etasje fra 1930-tallet til etter krigen. Kjøpt av Riska soknekommune / Hetland kommune i Taket ble løftet, og kommunesal og helsestasjon ble innredet i 2. etasje. Tyskerne overtok huset under krigen. Brukte huset til lasarett (sykestue), og antakelig også til møtevirksomhet. Ble montert et stort rødt kors på taket for å unngå flybombing (fra engelskmennene). Mange Riska-borgere ble født her. Etter krigen ble huset brukt av Riska soknekommune igjen. Ene rommet i 2.etasje var helsestasjon med spebarnskontroll. Det andre rommet var møtesal som bl.a ble brukt av Riska soknekommune. Lærer Harald Tunheim fikk leie 1.etasje som lærerbolig i Bodde der til Overtok 2. etasje tidlig på 50-tallet, da ordningen med soknekommuner opphørte. A/S Riskafjord leide det ene store rommet (helsestasjonen) i 2. etasje som kontor fram til Ble brukt til regnskapskontor, styremøter og utbetaling av lønn (ved frammøte). Forskjellige leietakere bodde i huset fra 1979 til Sandnes kommune selger huset i (?) Argumenter for bevaring: Fungert som Riska rådhus, og andre offentlige formål. Et av de eldste husene i Riska (snart 100 år) Innvendige dører, listverk (+ kjøkken og ovn) er bevart inntakt fra det ble bygd i 1912 og påbygd i Det opprinnelige huset i heltømmer er fremdeles i god stand (men tilbygget fra 1971 har store lekkasjeskader og må rives) Oppussing enkel: Vasking og maling, evt. tapetsering. Vinduer bør tilbakeføres til opprinnelig stil. Inngår som en naturlig del av parkområdet mellom Stemmen og kirkegården med Klokkergården og gamle e-verket som naboer.

7 Bilder: Klokkergården med huset oppe til venstre ca Taket var opprinnelig lavt som på klokkergården. Huset slik det så ut i Antakelig samme utseende siden 1939 da taket ble løftet Den fine inngangen mot nord som var inngangen til helsestasjon og kommunesal i 2. etasje Huset i 1960-årene

8 Etter oppussingen i 1971 I 2007, før vindu-knusingen Dør og listverk 1. etg Doble dører mellom de 2 store rommene i 2. etg.