MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Rådhuset - møterom Lågen Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 39/13 13/405 ØKONOMI- OG FINANSRAPPORTERING 1. TERTIAL /13 13/541 ØYER KOMMUNES BIDRAG TIL SØKNAD OM STATSGARANTI TIL DE OLYMPISKE OG PARAOLYMPISKE VINTERLEKER I OSLO I /13 13/84 SØKNAD OM STØTTE TIL JUNIORVM I ALPINT I HAFJELL /13 13/559 OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER - AVREGNING AV SATSER /13 13/567 OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I ØYER KOMMUNE - SATSER /13 13/522 AKTIVITETSKOORDINATOR 45/13 13/558 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Mari Botterud Ordfører

2 Sak 39/13 ØKONOMI- OG FINANSRAPPORTERING 1. TERTIAL 2013 Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/405 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/13 Formannskapet Vedlegg: Tertialrapport 1. tertial økonomi og finans, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2013 Virksomhetsledernes rapporter Diverse annet grunnlagsmateriell Sammendrag: Prognosen pr utgangen av 1. tertial tilsier at det blir nødvendig å bruke maksimalt, dvs. 20 %, av investeringsmomsen i driften i Årsaken er negativ prognose 5,6 mill kr på virksomhetene. Det er stort fokus på økonomistyring i de aktuelle virksomhetene, rådmannen har tro på at dette skal bidra til reduserte avvik i prognosene utover i året. Mange virksomheter varsler prognose balanse, det er bra. Prognosen for fellesutgifter, frie inntekter og finansutgifter samlet er positiv med 1,2 mill kr. Økonomi- og finansrapporten foreslås tatt til etterretning. Budsjettet foreslåes justert på enkelte punkter, disse er kommentert i økonomirapporten. Kommunestyret skal vedta avdragstid på kommunens innlån, denne foreslås til 30 år for låneopptak hjemlet i vedtatt økonomiplan. Saksutredning: Kommunens totale økonomiske situasjon er stram. Det er alvorlig at selv om 5,2 mill kr i investeringsmoms brukes i drifta, er prognosen samlet sett negativ. Mange virksomheter rapporterer prognose balanse ved årets utgang, det er bra. Utfordringene er fortsatt store for Pleie og omsorg og Helse- og familietjenesten. I tillegg rapporteres betydelig svikt for politisk styring og administrasjon. Det er også utfordringer med økonomirammen for Solvang skole. Virksomhetene blir fulgt tett opp for å oppnå best mulig resultat i I henhold til de siste prognosene fra Kommunenes Sentralforbund (KS) vil Øyer få skatt og rammeoverføringer på 1,5 mill kr lavere enn budsjettert, mens eiendomsskatten bidrar positivt med omtrent det samme beløpet. Utbytte fra aksjeselskap blir høyere enn budsjettert pga ny eieravtale for Gudbrandsdal Energi AS, deler av inntekter utover budsjettert foreslås omdisponert til justering av inntektsposter som blir berørt av den nye avtalen. Det anslås en svikt i renteinntekter på kr Rente- og avdragsutgifter gir Side 2 av 32

3 Sak 39/13 besparelse i størrelsesorden 1,6 mill kr. Vann- og avløpsvirksomhetens kalkulatoriske renteutgift blir ca 1 million lavere enn budsjettert. I regnskapet for 2013 skal minimum 80 % av investeringsmomsen overføres til investeringsregnskapet. Dersom det trengs for at kommunene skal unngå regnskapsmessig merforbruk skal inntil 20 % beholdes i driftsregnskapet, det er lagt til grunn i prognosen pr utgangen av 1. tertial. Det utslaget dette gir i form av økt innlån legges fram for kommunestyret i 2. tertialrapport. Finansrapportering pr utgangen av 1. tertial Kommunestyret vedtok i K-sak 43/10 reglement for finansforvaltning. Kommunens rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet er vurdert av Innlandet Revisjon IKS som i brev av konkluderer med at rutinene tilfredsstiller finansreglementet, forskriftens og kommunelovens krav. Av finansrapporteringen framgår rådmannens tilbakerapportering pr 1. tertial Slik rådmannen ser det gir de tre tabellene i vedlegget sammenholdt med rådmannens kommentarer, en god oversikt over status for kommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og kommunens gjeldsportefølje. Kommunen har hittil i år tatt opp to lån. Et lån på 72,3 mill kr i Nordea, dette er et sertifikatlån der 49,5 mill kr går til investeringer innenfor Eiendom og anlegg, 12 mill kr til investeringer i VA og 10,8 mill kr som er refinansiering av lån tatt opp i desember 2012 (dårlige betingelser). Det andre lånet på 13,5 mill kr er tatt opp i Kommunalbanken og er refinansiering av lån i KLP Kommunekreditt tatt opp i desember 2012 (dårlige betingelser). Kommunens lånegjeld har i løpet av 1. tertial økt med 57,4 mill. Aktivitetsrapportering pr utgangen av 1. tertial I hht målkartet skal all aktivitetsrapportering i 2013 unntatt status barnehagedekning, foregå pr utgangen av året. Status barnehagedekning framgår under barnehagene i økonomirapporten. Vurdering: Prognosen pr utgangen av 1. tertial tilsier at det blir nødvendig å bruke maksimalt, dvs. 20 %, av investeringsmomsen i driften i Årsaken er negativ prognose 5,6 mill kr på virksomhetene. Det er stort fokus på økonomistyring i de virksomhetene som har negative prognoser, rådmannen har tro på at dette skal bidra til reduserte avvik i prognosene utover i året. Mange virksomheter varsler prognose balanse, det er bra. Samlet er prognosen for fellesutgifter, frie inntekter og finansutgifter positiv med 1,2 mill kr. Rådmannen foreslår budsjettjusteringer i henhold til beskrivelser i rapporten. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar økonomi- og finansrapporten per utgangen av 1. tertial til etterretning. Side 3 av 32

4 Sak 39/13 2. Kommunestyret godkjenner at investeringslån som i henhold til vedtatt økonomiplan skal tas opp i 2013 avdras over 30 år. 3. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer (tall i 1000 kr): Konto Ansvar Funksjon Tekst UØ IR UR IØ Utg.økn/ Innt.red UØ/IR Utg.red/ Innt.økn UR/IØ GE AS, ansvarlig lån IØ innfridd GE AS, kjøp av aksjer UØ Ansvarlig lån, renter IR Godtgjøring IR egenprodusert kraft GE AS, økt utbytte IØ Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Side 4 av 32

5 Sak 39/13 ØYER KOMMUNES BIDRAG TIL SØKNAD OM STATSGARANTI TIL DE OLYMPISKE OG PARAOLYMPISKE VINTERLEKER I OSLO I 2022 Saksbehandler: Bernt P. Tennstrand Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/541 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/13 Formannskapet Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: Rådmannen innstiller at Øyer Kommune slutter seg til Oslo sin søknad om statsgaranti for å arrangere de olympiske- og paralympiske vinterlekene i Kommunestyret slutter opp om konseptet «Games in the City» og påtar seg den økonomiske forpliktelsen i samsvar med idrettstingets modell for finansiering av idrettsanleggene. Modellen er basert på et spleiselag mellom stat, kommuner/fylkeskommuner og idretten, og at idretten gjennom spillemidlene og kommunen gjennom egne investeringer, dekker til sammen en tredjedel av investeringene i idrettsanleggene. Idrettstinget legger til grunn at spillemidlene bidrar med 11,1 %, noe som innebærer at kommunene/fylkeskommunen må dekke 22,2 %. Felles saksutredningen for Oppland Fylkeskommune, Lillehammer, Ringebu og Øyer kommuner er foretatt av den felles arbeidsgruppen som er nedsatt av de fire ordførerne. Hver enkelt kommune og fylkeskommunen behandler saken om OL2022 i mai/juni Pyeongchang i Sør-Korea ble i 2011 valgt av IOC som arrangør by for de olympiske- og paralympiske vinterleker i Det var i forkant av valget av mange antatt at disse leken ville bli tildelt München, i konkurranse med Annecy (Frankrike) og Pyeongchang (Sør-Korea). Dersom en av de Europeiske byene hadde blitt tildelt lekene i 2018, ville det sannsynligvis gå lang tid til neste gang Europa igjen ville være aktuell som arrangørsted for vinterlekene. NIFs vurdering er at med sørkoreanske Pyeongchang som arrangør by i 2018 er det grunn til å tro at en europeisk kandidat vil ha gode muligheter for å bli tildelt lekene i Dette også sett i lys av at Vancouver (Canada) og Sotschi (Russland) da har hatt lekene i 2010 og Med dette som bakteppe tok Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske og Paralympiske komité (NIF) i november 2011 initiativ til samarbeid med Oslo kommune for å avklare om det var grunnlag for å søke Olympiske og Paralympiske vinterleker (OL/PL) i 2022 med Oslo som vertsby. Byrådet i Oslo stilte seg positiv til en slik samarbeidsprosess. Deretter rettet NIF en forespørsel til aktuelle samarbeidene kommune/fylkeskommuner om de ønsket og aktivt å bidra i den videre prosessen med utvikling av - og en mulig kvalitetssikring et konsept og en søknad for et evt. OL/PL i Norge i Kommunestyret behandlet forespørselen fra NIF i sak 12/167 fattet i den forbindelse blant annet følgende vedtak: 1. Øyer kommune stiller seg positiv til å være vertsby for et OL/PL 2022 ut i fra den konseptskisse som er skissert i saksframstillingen. Side 5 av 32

6 Sak 39/13 2. Øyer kommune ønsker å bidra aktivt i den videre prosessen med konseptutreding-, kvalitetssikring og søknadsutvikling. Oslo kommune startet så et arbeide for å bringe på det rene om det kunne være realistisk å gjennomføre et OL/PL i Oslo, med samarbeidende kommuner og utarbeidet i den forbindelse en mulighetsstudie som beskrev behov og viste mulige løsninger for idrettsanlegg, deltagerlandsby, medielandsby, mediesenter og etterbruk av anleggene. Bystyret i Oslo behandlet i juni 2012 en sak hvor de fattet følgende vedtak: 1. Byrådet viderefører arbeidet med en søknad om Olympiske leker / Paralympics til Norge i 2022 i tråd med denne byrådssaken. 2. Bystyret forutsetter at søknadsarbeidet ut fra en helhellig vurdering løses i fellesskap mellom idretten, staten og kommunen på en for alle parter tilfredsstillende måte innen den frist IOC har satt. Fakta om søkeprosessen En søknad om Olympiske og Paralympiske leker (OL/PL) er i virkeligheten flere søknader; en søknad om statsgaranti og to søknader til IOC. Oslo som søkerby og landets Olympiske komité, det vil for Norges vedkommende si Norges Idrettsforbund som også er Norges Olympiske og Paralympiske komité, er sammen avsendere av en søknad til den Internasjonale Olympiske Komité (IOC). IOC krever at staten skal stille garanti for alle kostnader knyttet til et OL/PL. Dette medfører at det sendes en egen søknad til staten om statsgaranti. Arbeidet med søknadene til IOC går over flere faser. Innen skal landets olympiske komité (NIF) melde inn til IOC om komiteen har en søkerby. Når byen er akseptert som søkerby av IOC Executive Board, utarbeider søkerbyen en første søknad basert på besvarelse av IOC «questionnaire». Denne søknaden gir grunnlag for en teknisk analyse og grovsortering av søkerbyer, og fristen er IOC velger 3-4 kandidatbyer i juli Kandidatbyene sender deretter en ny søknad som er en mer detaljert beskrivelse av konsept og løsninger. Søknaden skal inneholde en rekke garantier fra søkerbyen og statlige myndigheter, herunder statsgaranti, for gjennomføring av lekene. Frist for denne søknaden er satt til januar Endelig valg av vertsby foretas på IOCs kongress Både søknaden om statsgaranti og søknadene til IOC bygger på det samme utredningsmaterialet, men tilpasses den enkelte mottakers vektlegging av forhold somønskes belyst. Det materialet som skal oversendes til staten, er søknad om statsgaranti vedlagt en konseptvalgutredning (KVU) med tilhørende dokumenter, herunder en samfunnsøkonomisk analyse i tråd med statens krav til konseptvalgutredninger. Oslo kommune gjennomførte et møte med kulturdepartementet den 22. april hvor departementet understreket for kommunen at det var svært viktig at de samarbeidene kommuner/fylkeskommuner forsikret sin deltagelse og at det de er klar over hvilke forpliktelser den enkelte kommune/fylkeskommune tar på seg ved å gi sin tilslutning til NIF og Oslo sin søknad om statsgaranti. Det legges opp til at bystyret i Oslo behandler saken om søknad om statsgaranti den 5. juni Dersom vedtaket sendes umiddelbart etter dette forutsatt positivt vedtak i bystyret. Den enkelte kommune/fylkeskommune bør også innen den tid ha fattet positivt vedtak om sin deltagelse og forpliktelse til søknaden om statsgaranti. Side 6 av 32

7 Sak 39/13 Verdigrunnlaget for OL/PL 2022 IOC har krav til innholdet i en søknad om OL/PL. En søknad skal inneholde en visjon om hva Norge ønsker å oppnå med lekene, det skal fremgå hvilke verdier som legges til grunn. det skal utvikles et overordnet konsept som skal avspeile Norges og Oslos motivasjon for å arrangere OL/PL og hvilke konkrete mål som ønskes realisert, det skal videre utvikles programmer som setter idrettslekene inn en større samfunnsutvikling, og arven etter lekene skal beskrives. Visjon Visjonen for lekene i 2022 skal bygge på de innledende paragrafene i Det olympiske charter. En endelig formulering av visjonen vil bli ferdig utarbeidet i forbindelse med en eventuell søknad til IOC. Verdier Verdiene skal uttrykke både hvordan arrangementet skal fremstå, og hva som skal være førende for arbeidet i alle faser av gjennomføringen. En har foreløpig formulert verdiene i følgende ordpar: Lekent og ambisiøst Lekent er valgt for å stimulere til deltakelse og økt fysisk aktivitet ved å appellere til lek og glede. OL/PL skal spre idrettsglede, vinterglede og livsglede. Ambisiøst gir uttrykk for at lekene skal inspirere til fremragende idrettsprestasjoner, og at Oslo skal arrangere leker med fokus på kvalitet og kompetanse. Raust og ansvarlig Raust skal gi uttrykk for at lekene skal være inkluderende og tilgjengelige for alle. Ansvarlig skal gi uttrykk for nøkternhet; at ressursene brukes riktig, at det etterstrebes en balanse mellom de krav som stilles til arrangementet, og at arrangementet skal etterlate en bærekraftig arv. Urbant og naturnært Urbant omfatter viktige trekk ved et bymiljø: et rikt mangfold og et variert kulturliv. Naturnært er valgt for å fremheve befolkningens nære forhold til naturen og Oslos unike beliggenhet. Overordnet konsept Games in the City Oslo har lagt til grunn det overordnede konseptet Games in the City. Oslo er sannsynligvis den eneste hovedstaden i verden som kan arrangere olympiske vinterleker i urbane omgivelser, en ramme som vil kunne gi den beste forutsetning for et vellykket arrangement. Games in the City innebærer at alle øvelsene med få unntak skal foregå innenfor Oslos grenser. Arenaene er tenkt plassert i en halvsirkel rundt byen, med seremonier og folkeliv i sentrum. Programmer I tillegg til idrettsøvelsene og seremoniene er programmene sentrale virkemidler for å fremme de olympiske verdier. Helt spesifikt bes det om en beskrivelse av kulturarrangementer som skal gjennomføres i tiden før og under lekene. Videre skal utdanningsprogrammer som fremmer idrett, en sunn livsstil og de olympiske verdier, beskrives. Programmene planlegges å ha hele landet som nedslagsfelt. Hensikten med programmene er å påvirke samfunnsutviklingen i en villet retning, slik at OL/PL etterlater seg en positiv arv også på det immaterielle området. Side Lillehammer-OL i 1994 introduserte miljø som en viktig del av arrangementet har IOC inkludert miljø som sin tredje pilar sammen med idrett og kultur. Å arrangere et OL/PL innebærer miljø- og klimabelastninger knyttet til organisering, utbygging og gjennomføring av selve arrangementet. Utredningsarbeidet tydeliggjør at vinter-ol må bygge på miljøarbeidet som allerede gjøres i offentlig Side 7 av 32

8 Sak 39/13 og privat sektor, og de ambisiøse målsettinger som er satt. Dette arbeidet må videreføres inn i OL med miljøansvar plassert i organisasjonskomiteen, og OL-organisasjonen som en aktiv samarbeidspartner på relevante miljøområder. Videre har Oslo i sin samfunnsøkonomiske analyse pekt på verdien av å gjennomføre programmer innenfor områdene: * Bedret Folkehelse * Utdanning og forskning * Fellesskap og mangfold * Arven etter lekene (legacy) Finansiering av investeringer i idrettsanlegg Idrettens modell Norsk idrett har presentert en mulig modell for finansiering av idrettsanleggene. Denne modellen er basert på et spleiselag mellom stat, kommuner/fylkeskommuner og idretten. I de videre forhandlinger med staten og de aktuelle kommunene legger NIF til grunn en modell hvor idretten gjennom spillemidlene, og kommunene, gjennom egne investeringer, dekker til sammen en tredjedel av investeringene knyttet til idrettsanlegg. Den endelige finansieringsmodellen, innenfor de her angitte rammer, vil bli gjenstand for forhandlinger mellom staten, idretten, kommuner og fylkeskommuner når nærmere kostnadstall for idrettsanleggene er kjent etter en søknads- og ekstern kvalitetssikringsprosess. Idrettstingets behandlet denne saken den 9. juni 2012 og fattet blant annet følgende vedtak: - Den finansieringsmodellen for anlegg styret har presentert for idrettstinget skal legges til grunn for forhandlingene. Idrettstinget forutsetter at det i samarbeid med politiske myndigheter på alle nivåer tilrettelegges for at anleggsinvesteringen baseres på et spleiselag der idretten gjennomspillemidlene bidrar med 11,1 %. Ved vesentlige avvik fra dette, vil organisasjonen bli hørt på nytt. - Utviklingen av idrettsanlegg utenfor selve arrangementsregionen for OL/PL 2022 skal ikke berøres av de investeringer som må gjøres relatert til idrettsanlegg innenfor arrangementsregionen. Med denne modellen lagt til grunn innebærer det at idretten har forutsatt at kommuner/fylkeskommuner gjennom egne investeringer dekker 22,2 % av anleggsinvesteringene for de idrettsanlegg som bygges og/eller oppgraderes til OL/PL- standard. Med spillemidler på 11,1 % vil dette til sammen utgjøre en tredjedel av investeringene. Videre har idrettstinget lagt til grunn at bruken av spillemidler skal belastes det fylket hvor anlegget etableres/ligger. Vurdering I saksfremlegget til Oslo bystyret beskriver byrådet valget av Lillehammerregionen som samarbeidende kommuner/fylkeskommune på følgende måte: Side 8 av 32

9 Sak 39/13 Alpindestinasjon Lillehammer Hovedideen bak Lillehammer-konseptet er å presentere et alternativ som bygger på tradisjonene fra OL/PL i 1994, og som søker å utnytte eksisterende strukturer samtidig som området tilføres aktiviteter og investeringer som bidrar til å styrke regionen i et utviklingsperspektiv. Alpint legges til Hafjell og Kvitfjell, mens Hunderfossen-anlegget benyttes til bob, aking og skeleton. Det vil være kostnader knyttet til å ruste opp disse anleggene til en OL 2022-standard. Deltakerlandsbyen planlegges på Storhovet, men det arbeides også med alternative plasseringer. Innkvartering for media vil skje i hoteller og eksisterende studentboliger, mens mediesenteret i alpindestinasjonen legges til Olympiaparken på Stampesletta. Det er generelt sett få infrastrukturtiltak som er nødvendige som følge av et OL. Alpindestinasjon Norefjell Hovedideen bak Norefjell-konseptet er å presentere et kompakt konsept for aktiviteter. Konseptet innebærer nyetablering av konkurransearenaer. Deltakerlandsbyen forutsettes lagt til Quality Spa and Resort Norefjell, med noe supplering av kapasitet. Medieinnkvarteringen baseres dels på eksisterende fasiliteter, men det må også anlegges en medielandsby med etterbruk som turistsenger. Nærheten til Oslo har betydning for innkvartering for mediefunksjonene, og at deler av mediefunksjonene i Oslo kan benyttes i fjellkonseptet. Det må i tillegg etableres en mediesatellitt i anlegget. Det følger en del lokale infrastrukturtiltak med Norefjell-konseptet. Alpindestinasjon samlet vurdering Både Norefjell- og Lillehammer-konseptet er utredet til samme nivå. Etter byrådet vurdering er begge alternativene gjennomførbare, men gjennomføringsrisikoen er ulik. I store trekk vurderes Lillehammer-konseptet som robust, med alternativer til hovedløsning på deltakerlandsby, etablerte anlegg på plass med store eiergrupperinger bak, samt begrensede investeringer som er nødvendig for å løse transportinfrastrukturen og avholde øvelsene i Norefjell-konseptet innebærer betydelige investeringskostnader til etablering av nytt alpinanlegg, med en tilhørende høyere risiko knyttet både til privatfinansieringen og til løpende drift. Det er en usikkerhet knyttet til teknisk løsning for den midlertidige bob-banen på Norefjell, som baseres på en teknologi som ikke har vært utprøvd i så stor skala og på denne type funksjoner før. Dersom det ikke lar seg gjøre å bygge en midlertidig bob-/akebane, noe som medfører at disse øvelsene dermed må flyttes til Lillehammer, betyr det at det må etableres tre deltakerlandsbyer. Byrådet vil ut fra en helhetlig vurdering anbefale at Lillehammer-konseptet velges som alpindestinasjon. Lillehammer-konseptet er det minst kostnadskrevende av de to konseptene. Usikkerheten knyttet til den midlertidige bob-/akebanen på Norefjell kan resultere i at det ved valg av Norefjell må etableres 3 deltakerlandsbyer. Erfaringen viser at søkerbyer med 3 deltakerlandsbyer ikke når opp i vertskapskonkurransen. Videre er Lillehammer-konseptet det mest robuste hva gjelder infrastruktur og allerede etablerte anlegg. I tillegg vil byrådet fremheve at Lillehammer har en sterk historikk internasjonalt etter OL i 1994, og Lillehammer skal være vertskap for ungdoms-ol i Side 9 av 32

10 Sak 40/13 Investeringer i idrettsanlegg Lillehammer kommune Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane (LOBA) For å gjennomføre arrangementet i LOBA er det behov for en oppgradering av anlegget for i størrelsesorden kr. 130,1 mill. Dersom en legger idrettens modell for finansiering til grunn vil kommunens andel på 22,2 % utgjøre kr. 28,9 mill, som kommunen må forplikte seg på som sitt bidrag til anleggsinvesteringer i LOBA. Norges Ake-, Bob-, og Skeleton Forbund (NABSF) og anleggseier har i utredningsfasen pekt på noen investeringer som de mener vil bidra til å styrke anleggets etterbruk i vesentlig grad. Disse investeringene utgjør i størrelsesorden kr. 45,2 mill. Oslo-2022 har på nåværende tidspunkt ikke funnet grunnlag for å inkludere disse investeringene i og med at deres vurdering har vært at dette er investeringer som man strengt tatt ikke er helt nødvendige for å gjennomføre et OL. Disse investeringene innbefatter etterbruksrelaterte tiltak, så som starttreningsbane, rekrutteringsstarter, nytt administrasjonsbygg/mediesenter som er hensiktsmessig både ved normal drift og ved større arrangementer samt investeringer som vil optimalisere den fremtidige driften av anlegget. NABSF og anleggseier er av den oppfatning at disse investeringene burde vært inkludert slik at anlegget i ettertid skal fremstå som tidsriktig og moderne anlegg i flere år fremover, samt tilpasses en mer effektiv etterbruk med større tilgjengelighet for idretten, både med hensyn til nyrekruttering og aktive utøvere. Dersom det senere i prosessen blir tatt hensyn til forbundet og anleggseier synspunkter vil kommunens bidrag øke med om lag kr.10,0 mill. I og med at beslutningen om tildeling av vinter OL i 2022 blir foretatt i juli 2015 er det mulig å fordele disse investeringene over flere år. Utredingen kan for øvrig leses i sin helhet på følgende adresse: Vedlegg_KVU/DP2/Skiarenaer%20og%20bob/Oslo2022%20Rapport%20Fase%202_Bob%20Hunderfo ssen_v1.0_v01.pdf Øyer kommune Hafjell alpinanlegg Hafjell har i dag status som Riksanlegg for alpine tekniske disipliner. Betegnelsen Riksanlegg benyttes i utgangspunktet ikke i idretten i dag. Når Hafjell og Norges Skiforbund (NSF) benytter denne betegnelsen for Hafjell, er det forbundet med den forpliktelse Hafjell Alpinsenter har ovenfor idretten etter de investeringene som ble gjort i anlegget i forbindelse med OL i 94. Hafjell Alpinsenter mottar ingen støtte fra det offentlige knyttet til denne statusen i dag, og Hafjell Alpinsenter er som kommersiell aktør ikke berettiget spillemidler. Imidlertid arbeider anleggseier sammen med NSF og Øyer kommune for å etablere et «anlegg i anlegget» etter modell fra Kvitfjell hvor en dedikerer deler av anlegget til idrettens behov for trening og konkurranser. Kvitfjell har status som nasjonalanlegg for alpine fartsdisipliner. En forutsetning for å oppnå denne statusen er blant annet at det offentlige, gjerne sammen med idretten, har et eierskap på minimum 50,1 % i selskapet som eier nasjonalanlegget. Kulturdepartementet er innforstått med at arbeides med en slik løsning, og i likhet med Kvitfjell vil Hafjell gjennom dette oppnå status som nasjonalanlegg for alpine tekniske disipliner. Status som nasjonalanlegg innebærer blant annet at anlegget er berettiget inntil 50 % statlig tilskudd til investeringer utført i nasjonalanlegget. Om dette også vil være gjeldene ifm oppgradering til et OL Side 10 av 32

11 Sak 40/13 er på nåværende tidspunkt uklart. En har derfor i den videre beskrivelsen lagt til grunn idrettens finansieringsmodell for beregning av bidraget kommunen forplikter seg på. Dersom løsningen med nasjonalanleggsstatus ikke lar seg realisere vil bidrag fra det offentlige (stat og kommune) fort komme i konflikt med EØS-regelverket om offentlig støtte. Gitt at denne situasjonen skulle oppstå må en legge til grunn at anleggseier vil forhandle med organisasjonskomiteen, kommunen og staten om hvordan dette kan løses. Oslo-2022, sammen med anleggseier har kommet til at en oppgraderingskostnad i Hafjell vil utgjøre i størrelsesorden kr. 81,9 mill, som innebærer en finansieringsandel som kommunen må forplikte seg til å bidra med på kr. 18,2 mill. I og med at beslutningen om tildeling av vinter OL i 2022 blir foretatt i juli 2015 er det mulig å fordele disse investeringene over flere år. Utredingen kan for øvrig leses i sin helhet på følgende nett-adresse: Vedlegg_KVU/DP2/Skiarenaer%20og%20bob/Rapport_OL22_Alpinutr_Lev2_Kvit-Hafj_V01.pdf Ringebu kommune Kvitfjell alpinanlegg Kvitfjell er nasjonalanlegg for de alpine fartsdisiplinene (Utfor og Super-G). Avtalen ble inngått med Kulturdepartementet i 1999 og ga Kvitfjell status som nasjonalanlegg frem til Partene har forpliktet seg til å videreføre avtalen etter reforhandling hvert 5. år frem til Nåværende forlengelse gjelder for perioden En slik status stiller krav til en eierstruktur i tråd med Kulturdepartementets retningslinjer for bruk av spillemidler. Statusen gir videre rett til å søke om tilskudd på inntil 50 % av godkjente kostnader ved utbygging, ombygging eller rehabilitering av anleggene. For å tilfredsstille krav til eierskap i henhold til disse retningslinjene er det etablert et eget selskap som eier og disponere de delene av Kvitfjell som er definert som nasjonalanlegg. Dette selskapet eies med 51 % av hhv. Ringebu kommune og Norges Skiforbund. De resterende 49 % eies av Kvitfjell Alpinanlegg. Eierstrukturen sikrer at man er søknadsberettiget til spillemidler. I tillegg sikrer statusen som nasjonalanlegg den organiserte alpinidretten rettigheter i forhold til trening og konkurranser i anlegget. Som nasjonalanlegg har arenaen blitt betydelig opprustet de siste 10 årene. Dette gjelder kapasitet på snøproduksjon, opprusting av heis og bakkeanlegg samt utskifting av permanente sikkerhetsposisjoner (A-nett posisjoner). Alle renn og oppvarmingstraséer er nå 100 % dekket med kunstsnø. Dagens World Cup-trasé i Kvitfjell framstår som en moderne og teknisk krevende løype. I tett samarbeid med FIS er det gjort betydelige endringer i traséen og tilhørende installasjoner i forhold til endrede sikkerhetskrav og tilpasninger som en følge av utviklingen i alpinidretten. Oslo-2022, sammen med anleggseier har kommet til en oppgraderingskostnad i Kvitfjell som er i størrelsesorden kr. 89,0 mill. På nåværende tidspunkt er det uklart om det statlige tilskudd til anleggsinvesteringene vil utgjøre 50 % (nasjonalanleggsstatus) eller om men vil legge idrettens modell til grunn. Dersom en legger idrettens modell for finansiering til grunn vil kommunens andel på 22,2 % utgjøre kr. 19,8 mill, som kommunen må forplikte seg på som sitt bidrag til anleggsinvesteringer i nasjonalanlegget. I tillegg er det utredet en alternativ trasé for utfor herrer. Denne traseen vil ha sitt startpunkt som er ca. 700 m lenger sør enn dagens startpunkt. Den vil fremstå som mer krevende enn dagens trasé og også betydelig lengre. Publikumsmessig vil den også fremstå som mer spektakulær. Traseen vil bli Side 11 av 32

12 Sak 40/13 helt ny i de øverste ca meter for så å følge eksisterende løype herfra og ned. I tillegg foretas det en mindre justering ca. 300 meter i nedre del. Målområdet vil være det samme som i eksisterende trasé. Kostnadene som er utredet ved denne nye traseen beløper seg til i størrelsesorden kr. 43,0 mill. Dersom en velger å realisere denne traseen vil kommunens andel, i tillegg til det som er beskrevet ovenfor beløpe seg til kr. 9,5 mill. I og med at beslutningen om tildeling av vinter OL i 2022 blir foretatt i juli 2015 er det mulig å fordele disse investeringene over flere år. Utredingene kan for øvrig leses i sin helhet på følgende nett-adresse: Vedlegg_KVU/DP2/Skiarenaer%20og%20bob/Rapport_OL22_Alpinutr_Lev2_Kvit-Hafj_V01.pdf og Vedlegg_KVU/DP2/Skiarenaer%20og%20bob/Notat_Ny_tras%C3%A9_DHM_Kvitfjell_V01.pdf Oppland fylkeskommune Fylkeskommunen har gjennom tidligere behandlinger blant annet i fylkestingsak 16/12, fattet følgende vedtak: 1) Oppland fylkeskommune ønsker å bidra aktivt i den videre prosessen med konseptutredning-, kvalitetssikring og søknadsutvikling. Fylkeskommunen er innforstått med at forslaget til idrettens modell til finansiering av anleggsinvesteringer gjøres ved et spleiselag mellom idretten (spillemidler) og den enkelte kommune, og at spillemiddelandelen (11,1 %) av anleggsinvesteringene dekkes innenfor den fylkesvise rammen av spillemidler som tildeles Oppland fylkeskommune. Ut over at spillemidler må prioriterer disse anleggene i perioden vil Oppland fylkeskommune høyst sannsynlig bli utfordret av kommunene Lillehammer, Øyer og Ringebu til å bidra økonomisk for å realisere anleggsinvesteringene. I tillegg er fylkeskommunen innforstått med at deltagerlandsbyen, dersom dette alternativet velges, kan bli realisert på det arealet hvor fylkeskommunen er en av grunneierne. Deltager- og medieinnkvartering/mediesenter Oslo-2022 har lagt til grunn at OL-organisasjonen ikke skal bygge og eie bygningsmasse som skal benyttes til innkvartering og mediesenter. Det er andre (offentlige eller private) som skal stå for utbygningen og eierskapet, og OL-organisasjonen skal inngå leiekontrakter for å dekke behovet til et OL/PL. Media senter er foreslått lagt til i Håkons Hall i Lillehammer, eventuelt med tilleggsarealer i Kristins Hall. Dette er en løsning som er vurdert til å være velegnet til formålet. Media innkvartering er lagt til eksisterende hoteller samt studentboliger. Dette betyr også gjenbruk av deltagerlandsbyen til ungdoms-ol i Dette er også vurdert som viktig i og med IOC sitt økonomiske bidrag til realiseringen av denne deltagerlandsbyen/studentboligene. Media innkvartering vil væretilgjengelig nær Håkons hall i eksisterende hotell og studenthybler. Side 12 av 32

13 Sak 40/13 Deltagerlandsbyen er i konseptvalgutredningen foreslått lagt til Storhove, hvor en foreslår å bygge en kombinasjon av studentboliger og eventuelt andre boligtyper som Lillehammer kommune har behov for. Til dette konseptet er det lagt til grunn at en benytter HIL til servicefunksjoner for deltagerlandsbyen. Interessentene i dette området er foruten grunneierne (Oppland fylkeskommune og en privat grunneier), Lillehammer kommune, Sopp og HIL. Konseptvalgutredningen har også beskrevet en alternativ plassering av deltagerlandsbyen på en tomt som ligger like ovenfor Hafjell alpinanlegg ved Ilsetra hotell, på vei inn til Pellestova. Regionen har ikke spilt inn dette alternativet, men det har kommet opp som et alternativ fra en privat forslagsstiller. Derimot har regionen, ved siden av Storhove, spilt inn et alternativ ved målområde i Hafjell alpinanlegg, den såkalte hotelltomta. Alpinco AS, som eier av Hafjell alpinanlegg og interessent, er i dialog med Oslo-2022 og utreder dette alternativet videre. Interessentene har fått frist av Oslo-2022 til 20. mai 2013 med å komme opp med en konseptuell beskrivelse av hvordan de tenker seg deltagerlandsbyen løst. Oslo-2022 sin utredning vedrørende mediesenter og landsbyer kan leses i sin helhet på følgende nett-adresse: Vedlegg_KVU/DP2/Landsbyer%20og%20mediesenter/Delutredning%202-_MMC-ogfjellandsbyer%20Lillehammer%20inkl%20Hafjell%20%20100%25%20%20uten%20OL%20ringer26.pd f Videre prosess Søknad om statsgaranti utarbeides i fellesskap av Norges Idrettsforbund og Oslo kommune. Det er etablert en søkerkomite med det formål å samordne utarbeidelsen av søknaden om statsgaranti. Foruten Oslo kommune og Norges Idrettsforbund deltar representanter for de samarbeidende kommunene Lørenskog, Lillehammer, Øyer og Ringebu. Utforming av søknadsdokumentet er påbegynt og vil bli ferdigstilt for oversendelse til staten så snart bystyret har fattet vedtak om at Oslo skal være søkerby. Under bystyrets behandling i møte av budsjettet for 2013 ble blant andre følgende verbalforslag vedtatt: Spørsmålet om Oslo bør søke om å arrangere Vinter OL i 2022 legges frem for folkeavstemning som arrangeres sammen med stortingsvalget Ordlyden i spørsmålet som skal stilles i folkeavstemningen om Vinter-OL i 2022 bestemmes av bystyret. Når resultatet av folkeavstemningen foreligger, vil byrådet komme tilbake til bystyret med en ny vurdering og anbefaling i saken. 5. juni 2013: Søknad om statsgaranti til behandling i Bystyret. Juni 2013: Frist for innsending av søknad om statsgaranti til staten. 9. September 2013: Folkeavstemning i Oslo om OL-søknad. 14. november 2013: Frist for National Olympic Committee (NOC) til å melde sin interesse for OL i mars 2014: Frist for innsendelse av søknad til IOC. Juli 2014: IOC aksepterer kandidatbyer for OL Januar 2015: Stortingets frist for å vedta statsgaranti og oversende Candidature File og Guarantee letter til IOC. Side 13 av 32

14 Sak 40/ juli 2015: IOC beslutter hvem som tildeles Vinter-OL og Paralympics i Konklusjon Det er en forutsetning for det videre arbeidet med en søknad om statsgaranti at den enkelte kommune og fylkeskommunen tilkjennegir sin tilslutning til Oslo-2022 sitt konsept «Games in the City» og slutter seg til NIF og Oslo kommunes søknad om statsgaranti. Gitt at man legger idrettens modell for finansiering av investeringer i idrettsanlegg er Øyer kommune og Oppland fylkeskommune innforstått med de økonomiske forpliktelser som de gjennom beskrivelsen i denne saken påtar seg ved å gi sin støtte til søknaden. De endelige kostnader som den enkelte kommune/fylkeskommune vil måtte bære i forbindelse med et OL/PL i 2022 vil bli endelig klarlagt etter forhandling med staten om kostnadsfordeling mellom staten, idretten og de samarbeidende kommunene. En legger for øvrig til grunn at staten bærer gjennomføringskostnadene til et OL/OL i Norge i Det legges fram en egen sak om resultatet av forhandlingene når disse er gjennomført. Dersom det er nødvendig å gjennomføre planprosesser/reguleringsplaner forutsettes det at den enkelte kommune gjennomfører de nødvendige prosesser og dekker kostnadene selv. Dokumenter tilgjengelig på internett er: Olympiske og paralympiske vinterleker i Oslo i Søknad om statsgaranti. Byrådssak 68/13 Vedlegg 1 - Konseptvalgutredningen Vedlegg 2 - Samfunnsøkonomisk analyse Vedlegg 3: Kvalitetssikringsrapporten fra Ernst & Young Vedlegg 4: Kommentarer til KS-rapporten fra Oslo 2022 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyre er positiv til at Øyer kommune deltar i Oslo kommunes og Norges Idrettsforbunds videre prosess vedrørende søknad om statsgaranti for Olympiske leker og Paralympics i Oslo i 2022 og støtter Oslo-2022 sitt konsept «Games in the City». 2. Kommunestyret er innforstått med de forpliktelser som Øyer påtar seg i samsvar med det som er beskrevet i denne saken hvor Øyer kommune garanterer for inntil 22.2 % av investeringer til alpinanlegg i Hafjell. Øyer kommune forventer for at Oppland Fylkeskommune bidrar med en betydelig andel av kommunens garanti. 3. Øyer kommune vil bidra aktivt inn i den videre søknadsprosessen og være en pådriver for å finne gode løsninger til beste for et OL/PL i Øyer kommune skal legge forholdene til rette for deltagerlandsby i tilknytning til alpinanlegget i Hafjell. Side 14 av 32

15 Sak 40/13 4. Øyer kommune forplikter seg til å iverksette arbeidet med nødvendige reguleringer / reguleringsplan dersom det er behov for reguleringsendring i tilknytning til plassering av anlegg med nødvendig omkringliggende område. Det forutsettes at kommunen dekker kostnadene ved slikt reguleringsarbeid. Sveinar Kildal Rådmann Bernt P. Tennstrand Side 15 av 32

16 Sak 41/13 SØKNAD OM STØTTE TIL JUNIORVM I ALPINT I HAFJELL 2015 Saksbehandler: Bernt P. Tennstrand Arkiv: C21 Arkivsaksnr.: 13/84 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/13 Formannskapet Vedlegg: 1. Søknad fra Norges Skiforbund datert Referat fra møte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksutredning: Øyer kommune mottok i januar i år en henvendelse fra Norges Skiforbund, med forespørsel om bidrag til en mulig søknad for alpin-vm junior i Hafjell i Det ble avholdt et møte 11. april vedrørende arrangementet mellom Norges Skiforbund, Oppland fylkeskommune, Øyer kommune, Hafjell Alpinsenter, Hafjell-Kvitfjell Alpin AS og arrangementskoordinator i Lillehammerregionen. Ungdoms-OL organisasjonen og regionrådskoordinator i Lillehammerregionen var også innkalt til møtet. Referat fra dette møtet følger som vedlegg 2 til saken. 26. april sendte Norges Skiforbund inn en endelig søknad om kroner i støtte fra Øyer kommune til et mulig alpin-vm jr. i Hafjell i 2015 (vedlegg 1). Litt om Junior VM Alpint Norges Skiforbund (NSF) ønsker å søke Det Internasjonale Skiforbundet (FIS) om å arrangere alpin-vm for juniorer i Arrangementet inkluderer alle øvelser i alpint (slalåm, storslalåm, super-g, utfor og lagkonkurranse), og er tenkt gjennomført i sin helhet i Hafjell Alpinsenter over 8 renndager. Deltakerantallet ved de siste mesterskapene har ligget på ca. 250 fra i alt 50 nasjoner. Inkludert støtteapparatet vil det være behov for å innkvartere ca. 400 personer, hvor oppholdet vil variere fra 5-10 dager. I tillegg forventes det et betydelig antall familiemedlemmer som følger utøverne. Det er over 20 år siden Norge gjennomførte et junior VM i alpint, den gang i Hemsedal. Årets junior VM ble arrangert i Quebec i Canada. Norske alpinister har samlet sett prestert historisk bra i de siste junior verdensmesterskapene, og vært på toppen av medaljestatistikkene. Grunnlaget for å videreføre dette i årene fram mot 2015/2016 er i følge NSF gode. NSF har vært i samtaler med innkvarteringsbedriftene i Øyer/Hafjell, samt Hafjell Alpinsenter. WC Kvitfjell gjennomføres i uke 10, og forbundet er også blitt gjort kjent med Side 16 av 32

17 Sak 41/13 aktuelle datoer for Ingalåmi og Birkebeinerrennene. Basert på denne informasjonen ser en for seg at Junior VM Alpint bør gjennomføres i uke 11 i 2015 ( mars). Organisering Sist gang det ble gjennomført et større internasjonalt alpint arrangement i Hafjell alpinsenter, var i 2006 (WC storslalåm, super-kombinasjon og super-g). Det er i dag et aktivt, men relativt lite arrangementsmiljø i Hafjell, som de senere år har gjennomført «Fartsuka» i januar, og senest NM senior alpint i Norges Skiforbund skriver i søknaden at organisering og ansvar for planlegging og gjennomføring av junior-vm, er tenkt lagt som et eget «prosjekt» under Hafjell-Kvitfjell Alpin AS. Hafjell-Kvitfjell Alpin AS arrangerer hvert år Europacuprenn for damer (desember), og World Cup for herrer (februar/mars) i Kvitfjell. Selskapet vil samarbeide med lokale og regionale alpine klubber, og det er også lagt til grunn et samarbeid med Ungdoms-OL rundt gjennomføringen av mesterskapet. Dette gjelder både på rennteknisk gjennomføring, og på utenomsportslige områder (test for 2016). Det forutsettes en administrasjon med en prosjektansatt i 100 % stilling fra høsten 2014, en del frikjøp under gjennomføringen, samt innsats fra opptil 200 frivillige under gjennomføringen av mesterskapet. Økonomi NSFs arrangementsavdeling har i tett dialog med daglig leder i Hafjell-Kvitfjell Alpin AS, utarbeidet et budsjett basert på FIS sitt regelverk og kravspesifikasjoner. Det er tatt utgangspunkt i erfaringstall fra andre arrangement i området, samt tidligere Junior-VM i alpint. Budsjettet viser at det er realistisk å gjennomføre et slikt arrangement innen en total kostnadsramme på i overkant av 4 mill. kroner. Av dette garanterer NSF for dekning av 1/3 av et eventuelt underskudd, begrenset oppad til 1,5 mill. kroner. Hafjell-Kvitfjell Alpin AS har bevilget kr til arrangementet, mens NSF søker Øyer kommune og Oppland fylkeskommune om henholdsvis 1 mill. kroner fra hver. Oppland Fylkeskommune vil behandle søknaden fra NSF i fylkesutvalget den 14. mai. Signalene fra fylkeskommunen er at fylkesrådmannen innstiller på å imøtekomme søknaden. Videre fremdrift I skistyret sitt møte 14. mai, legger NSF opp til en behandling av en mulig søknad til FIS. Søknaden må sendes umiddelbart etter skistyrets vedtak. Endelig valg av arrangør av VM alpint jr blir gjort av FIS-Council i juni. Saksframstilling: Lillehammerregionen har som ambisjon og visjon å bli Europas mest komplette region for vintersport og opplevelser. Målet er at regionen skal bli ledende innen utvikling og gjennomføring av idrettsarrangementer, og på utvikling av og tilrettelegging for toppidrettsutøvere. Visjonen er forankret i regionrådet og i fylkeskommunens regionale handlingsprogram. I fylkeskommunes idrettsstrategi som Øyer har sluttet seg til er hovedmålsettingen å styrke Oppland som idrettsregion, og under kapittelet «Idrett som ledd i regional utvikling» er et av satsingsområdene å bidra til at det jevnlig gjennomføres store idrettsarrangement i Oppland. Side 17 av 32

18 Sak 41/13 Blant annet sett i lys av Ungdoms-OL, passer et Junior VM i alpint svært godt inn i lillehammer-regionens arrangementsstrategi. Ungdoms-OL organisasjonen gir uttrykk for at et junior-vm vil kunne være et viktig testarrangement for dem, både fordi det vil bli gjennomført nøyaktig ett år før lekene, og fordi det er et internasjonalt toppidrettsarrangement for ungdom i samme alder som målgruppa for ungdoms-ol. I tillegg vil et junior-vm kunne bidra til arbeidet med å bygge opp et nytt og sterkt arrangementsmiljø i og rundt Hafjell. Rådmannen er også av den oppfatning at et junior-vm i alpint i Hafjell styrker arbeidet med OL-aksen Oslo-Lillehammer, og en mulig framtidig søknad om senior VM i alpint. I tillegg vil offentlig støtte fra regionen kunne være et positivt bidrag for Hafjell sine ambisjoner om å bli nasjonalanlegg for tekniske disipliner i alpint. Tatt i betraktning Lillehammer-regionens visjon og ambisjon, fylkeskommunens styringsdokumenter, og hvordan arrangementet i stor grad understøtter arbeidet mot Ungdoms-OL og regionens arrangementsstrategi, mener rådmannen at Øyer kommune bør imøtekomme søknaden fra Norges Skiforbund om støtte til et mulig junior VM alpint i Hafjell i Både skiforbundet og Hafjell-Kvitfjell Alpin AS har avsatt midler til arrangementet, og signalene fra fylkeskommunen er også positive. Foruten at et junior-vm i alpint framstår som strategisk viktig for regionens idretts- og arrangementssatsing, mener rådmannen at det også kan sies å ha betydning i et reiselivsperspektiv. Det er forventet et besøkstall på personer fra 50 alpinnasjoner i en periode over 5-10 dager, noe som utvilsomt er en god markedsføringsmulighet for alpindestinasjonene i regionen. Konklusjon: rådmannen innstiller i sitt forslag til vedtak, at Øyer kommune imøtekommer søknaden fra Norges Skiforbund på 1 mill. kroner til et mulig junior alpin-vm i Hafjell i Rådmannens forslag til innstilling: 1. Øyer Kommune imøtekommer søknaden fra Norges Skiforbund med et tilskudd på inntil kr til et mulig junior VM alpint i Hafjell i Det forutsettes at kommune synliggjøres som bidragsyter i profileringsmateriale og under arrangementet. 3. Det forutsettes at Øyer kommune tildeles en plass i organisasjonskomiten/ styre som opprettes i forbindelse med dette arrangementet. 4. Tilskuddet innarbeides i økonomiplan ved rullering høsten Sveinar Kildal Rådmann Bernt P. Tennstrand Side 18 av 32

19 Sak 42/13 OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER - AVREGNING AV SATSER 2012 Saksbehandler: Anne Hjelmstadstuen Jorde Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/559 Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/13 Formannskapet Vedlegg: 1. Beregningsgrunnlag for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune 2012 ut fra avlagt regnskap 2012 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. KS-sak 8/12 Offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Øyer kommune satser Retningslinjer Øyer kommune, av 24. mars 2011 Sammendrag: Rådmannen foreslår at kommunestyret vedtar endelige satser for tilskudd til ikkekommunale barnehager som det framgår av saken, på bakgrunn av kommunens avlagte regnskapstall for Det foretas en avregning av utbetalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene som følge av dette. Saksutredning: I tråd med Kunnskapsdepartementets forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager (av ) skal de faktiske satsene for 2012 vedtas av kommunestyret etter at kommunens regnskap er godkjent. I forskriftens 5 står følgende: Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. I kommunens retningslinjer for 2012 står det følgende i punkt 4: Kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene skal etter årets utgang avregnes i forhold til de faktiske utgiftene som kommunen har hatt i sine barnehager. For mye eller for lite utbetalt tilskudd reguleres etter at kommunens regnskap er vedtatt. Tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager i Øyer 2012 ble vedtatt slik i sak 8/12, på bakgrunn av opprinnelig budsjett 2012 for de kommunale barnehagene, samt telledato for barn i barnehager 15/12-11; Side 19 av 32

20 Sak 42/13 Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Kapitaltilskudd kr Vurdering: Ved avregning av tilskuddssatsene for 2012 skal årsregnskapet i de kommunale barnehagene legges til grunn. Til grunn for tilskuddssatsene vedtatt i sak 8/12 lå det budsjetterte driftsutgifter til de kommunale barnehagene på kr Regnskapet for 2012 viser driftskostnader på kr , totalt sett en differanse fra opprinnelig budsjett på kr , jfr. tabell 1 i vedlegg 1. Budsjettrammene til de kommunale barnehagene ble i løpet av 2012 styrket med 0,8 mill kr i forhold til opprinnelig budsjett. Over halvparten av økningen relaterer seg til lønns- og prisvekst, mens det andre betydelige elementet er overføring av mindreforbruk fra Mosjordet barnehage fikk videre økt sin ramme i 2012 med 0,2 mill kr som følge av økt antall plasser, noe som ikke gir seg utslag i satsene, da det medfører tilsvarende økt aktivitet i kommunale barnehager. Foreldrebetaling ligger noe under budsjettert nivå i 2012, og bidrar til å redusere satsene, mens pensjonsavregningen og forsikringskostnader gir økte utgifter knyttet til kommunal barnehagedrift. I grunnlaget for tilskuddssatser er det kun driftskostnader knyttet til ordinær barnehagedrift som skal inngå, barnehagefunksjonene fremmedspråklige barn og spesialpedagogiske tiltak og styrkingstiltak inngår ikke. Ved en feil er utgifter knytta til fremmedspråklige barn i en kommunal barnehage ført på den ordinære barnehagefunksjonen, dette utgjør i underkant av 0,1 mill kr, og er trukket ut ved avregning. Etter avregning av tilskudd 2011 mottok kommunen klage fra en av de ikke-kommunale barnehagene. Denne er nå vurdert av fylkesmannen, som gir klager medhold. Klagen går på to forhold i avregningen; fratrekk for utgifter til leasing av IKT-utstyr, samt metoden for å beregne gjennomsnittsaktivitet med hensyn til alderssammensetning. Ved avregning for 2012 legges fylkesmannens vurderinger rundt disse forholdene til grunn, samt presiseringer fra Utdanningsdirektoratet knyttet til telling av barn. I praksis innebærer dette at kommunens utgifter til leasing av IKT-utstyr i barnehagene inngår i beregningsgrunnlaget for satser. Det gjøres fortsatt fratrekk for utgifter til felles IKTløsninger (fagsystem mv.) som er belastet barnehagevirksomhetene, da dette dekkes av det administrative påslaget på 4 prosent. Videre går en bort fra ekstra telledato 15/9, og for å beregne gjennomsnittlig aktivitetsnivå i de kommunale barnehagene sammenholdes årsmeldingene per 15/12-11 og 15/ Endringen i forhold til telledato innarbeides i kommunens lokale retningslinjer, det vises til sak om tilskuddssatser for Kommunen kan velge om det skal gi tilskudd til kapitalkostnader ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne barnehager, eller om nasjonale satser fastsatt av departementet skal benyttes. I sak 8/12 ble det vedtatt å legge til grunn nasjonal sats, og det foretas derfor ingen avregning knyttet til kapitalsats for Side 20 av 32