OSLO 2022 MILJØ- OG BÆREKRAFTSUTFORDRINGER I MULIGHETENES REGION

Transkript

1 Saksbehandler: Bernt Tennstrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/863 OSLO 2022 MILJØ- OG BÆREKRAFTSUTFORDRINGER I MULIGHETENES REGION Vedlegg: Oslo 2022 Overordnet miljøstrategi for Mulighetenes region. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksutredning: Oslo kommune og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) overleverte 19. juni 2013 søknad til staten, ved Kulturdepartementet, om statsgaranti og tilskudd for å arrangere Vinter-OL og Paralympics i Oslo i Søknadsdokumentet er ment å gi staten et kvalifisert grunnlag for å vurdere sin tilslutning til det videre søknadsarbeidet. Det søkes om: Statlig tilskudd til offentlige utgifter til vinterleker i Oslo i 2022 Tilsagn om statlig bruttogaranti for gjennomføringen Sentralt i dokumentet er: En begrunnelse for hvorfor det bør arrangeres vinterleker i Oslo i 2022 En beskrivelse av hvordan arrangementet planlegges og er tenkt gjennomført Søknaden forutsetter at følgende øvelser og nye anlegg blir lagt til Lillehammer-regionen, (Lillehammer, Ringebu og Øyer - i vedlegget til denne saksfremstillingen også kalt Mulighetenes region): Lillehammer: Bob, aking og skeleton (Hunderfossen) og Deltakerlandsbyen (nybygg Storhove) Ringebu: Alpint (Kvitfjell - fartsøvelser) Øyer: Alpint (Hafjell tekniske disipliner) Gitt at folkeavstemningen i Oslo 9. september i år gir Oslo kommune mandat til å arrangere OL i 2022, gir tidslinjen følgende milepæler fram til 31. juli 2015 som er det tidspunktet da IOC tildeler OL for 2022: 14. nov. 2013: Frist for NIF til å melde sin interesse for OL og Paralympics i 2022 til IOC 14. mars 2014: Frist for innsendelse av Questionnaire (søknad) til IOC. Sommer 2014: IOC velger 3-4 kandidatbyer til neste søkerrunde. Høst 2014: Stortinget tar stilling til om Oslo skal få statsgaranti. Jan. 2015: Kandidatbyene leverer ferdig utarbeidet søknad til IOC. 31. juli 2015: Tildeling av OL for 2022

2 I tillegg, og særdeles viktig i tiden frem til statsgarantisøknaden blir avgjort, kommer Ungdoms-OL vinteren 2016 som en relevant milepæl, planleggingsparameter og utprøvingsarena for et ev. OL i I Byrådssak 63/13: OLYMPISKE OG PARALYMPISKE VINTERLEKER I OSLO I SØKNAD OM STATSGARANTI heter det om miljø og bærekraft:..«siden Lillehammer-OL i 1994 introduserte miljø som en viktig del av arrangementet har IOC inkludert miljø som sin tredje pilar sammen med idrett og kultur. Å arrangere et OL/PL innebærer miljø- og klimabelastninger knyttet til organisering, utbygging og gjennomføring av selve arrangementet. Utredningsarbeidet tydeliggjør at vinter-ol må bygge på miljøarbeidet som allerede gjøres i offentlig og privat sektor, og de ambisiøse målsettinger som er satt. Dette arbeidet må videreføres inn i OL med miljøansvar plassert i organisasjonskomiteen, og OL-organisasjonen som en aktiv samarbeidspartner på relevante miljøområder». Fakta: KONSEPTUELT GRUNNLAG FOR I 1. FASE AV MILJØARBEIDET (SEPTEMBER 2013 HØSTEN 2014) Ved IOCs utvelgelse av kandidatbyer sommeren 2014 og ikke minst ved tildeling av OL for 2022 kan søkerbyens miljøprogram og dokumenterte miljøarbeid utgjøre den avgjørende faktoren. Det er i den etterfølgende konseptuelle tilnærmingen også lagt vekt på videreføring av miljøarven fra Lillehammer 94. Elementene i konseptet er: Bærekraftig regional utvikling Styrking av lokal og regional identitet Utvikling og implementering av ny teknologi, særlig treteknologi, transportløsninger og IKT, i samspill med regionale og nasjonale kompetansemiljø Gjenbruk og oppgradering av arenaer (Bob- og akebanen, Hafjell, Kvitfjell og Håkons hall) Klimatilpassing av nye OL-anlegg og vern av omkringliggende økosystemer. Klimanøytral og energieffektiv transport av deltakere, media og publikum, samt ved utbygging og rehabilitering av OL-relaterte prosjekter - primært ved bruk av lokale permanente transportkonsepter Ta i bruk og videreutvikle miljøstyrings- og miljøregnskapssystemer (f.eks. ISO20121 OG GRI) og andre miljøverktøy ved så vel planlegging som ved gjennomføring av enkeltarrangementer og av det samlede innhold I OL-arrangementet i Lillehammerregionen Valg av miljømerkede produkter eller tilsvarende, samt krav til miljøsertifisering av underleverandører, bl.a. ved byggearbeider, arrangementsgjennomføring og andre leveranser. Minimalisere avfallsmengder og spesielt bruken av giftige kjemikalier Formidling av miljøerfaringene (legacy and outreach) OM BÆREKRAFTIG REGIONAL UTVIKLING OG INNOVASJON I LILLEHAMMER-REGIONEN Søknaden om et OL i Oslo i 2022 begrunnes bl.a. med: Byutvikling for en by i vekst, og Unike muligheter for innovasjon og næring Tilsvarende gjelder for Lillehammer-regionen, og også for Innlandet. Det er imidlertid avgjørende viktig at innretningen mot bærekraftig utvikling og innovasjon både understøtter og tar

3 utgangspunkt i regional identitet (særlig idrett og kultur) og regionale komparative fortrinn som arrangementskompetanse, fjellnatur (reiseliv/turisme), biologiske ressurser (særlig skog) og IKT kompetansen som er i sterk utvikling i regionen. Nye vinterleker vil representere nok en unik anledning for Lillehammer-regionen til å utfordre regionale og nasjonale kompetansemiljøer til å finne nye miljøeffektive og mer bærekraftige løsninger for bl.a. treteknologi, byggenæringen og transportsektoren. Konkret kan dette materialiseres ved bl.a.: Konsekvent bruk av tre i deltakerlandsbyen på Storhove (innkvartering av ca deltakere) og i størst mulig grad i øvrige nye OL-anlegg, jfr. Arkitekturutvalgets premisser for Lillehammer 94 og Statsbyggs utredning Tre for bygg og bygg i tre fra 1. mars Klimanøytrale transportløsninger for bl.a. aksen Gardermoen - Lillehammer - Ringebu for OL-deltakere, støtteapparat, publikum og offisielle representanter som utviklingsprosjekter i arbeidet med å oppnå Stortingets målsetninger om et klimanøytralt Norge rundt (Det er avtalt møte med TRANSNOVA ultimo august for å utvikle konseptuelle tilnærminger til transportutfordringene.) Tilsvarende vil en aktiv medvirkning fra IKT-miljøene i Lillehammer-regionen og Gjøvik gi en unik mulighet til å skape et sett av fremtidens løsninger, bl.a. når det gjelder: Interaktiv kommunikasjon med deltakere, frivillige og andre under arrangementer. mobilitet/transport/logistikk undervisning, jfr. den internasjonale trenden med at ledende universiteter gir gratis fjernundervisning «edutainment» (education entertainment) datasikkerhet Siden Oslo 2022 kun innebærer ett større nybygg I Lillehammer-regionen Deltakerlandsbyen er regional bærekraftig utvikling, styrking av lokal og regional identitet og synliggjøring av miljøarbeidet viktige føringer for øvrige foreløpige prosjektideér som fremgår (foreløpig i uferdig form) i det vedlagte grunnlagsdokumentet: Overordnet miljøstrategi for Mulighetenes region: Miljøverktøykasse 100 % bruk fornybar energi Avfall 0-visjon Grønne arrangementer ISO Hvit vinter (outreach) Prosjektideéne vil bli gjenstand for videreutvikling i 2. halvdel av august slik at de ev. kan videreutvikles og materialiseres umiddelbart etter folkeavstemningen 9. september. Ved videreutvikling av det Olympisk akademiet på Nansenskolen kan også formidling av «legacies» fra både Ungdoms-OL og Oslo 2022 være aktuelle nye innsatsområder som har et internasjonalt perspektiv. PREMISSDOKUMENTER SOM GRUNNLAG FOR MÅLOPPNÅELSE I utgangspunktet utgjør norsk lovgivning, nasjonale og regionale areal- og transportplaner samt budsjett viktige rammebetingelsene for Oslo2022. Men, erfaring viser at miljøpremisser er en nødvendig tilleggsforutsetning for å nå målene. Erfaring viser at miljøkrav utløser kreativitet og derved grunnlag for innovative løsninger og økt kompetanse og konkurransedyktighet i norsk næringsliv. Fokus for premissdokumentene må særlig rette seg mot:

4 Anskaffelser - generelt Bygging og rehabilitering av arenaer, servicebygg og temporære bygg Arrangementsgjennomføring, herunder innkvartering av deltakere, støtteapparat og media Energibruk og utslipp av klimagasser Transport (OL-organisasjonen, publikum, deltakere, støtteapparat m.v.) Avfall (nybygg, oppgradering av idrettsanlegg, temporære konstruksjoner og fra arenaer Det legges til grunn at slike premissdokumenter blir utarbeidet i samarbeid med nasjonale og regionale kompetansemiljøer, bl.a. Difi, Statsbygg, Transnova, Avfall Norge, Eidsiva energi, og GLØR. IMPLEMENTERING Oslo2022 forutsetter at Lillehammer-regionen har en egen miljø- og bærekraftskoordinator. I tillegg tilsier erfaringene fra Lillehammer 94, hvor hver av de fem OL-kommunene hadde en miljømedarbeider som følge av det statlige MIK-programmet (Miljøverndepartetementet 1992) at hver av de tre kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen har forankret ansvaret for miljø- og bærekraft til en klart definert medarbeider. Inntil den lokale organiseringen er på plass er det viktig arbeidet med å integrere OL i 2022 i planverket kommer på dagsordenen og at arbeidet med prosjektforslagene videreføres. BUDSJETT/MILJØTILTAKSKOSTNADER Kostnader til miljø i OL-budsjettet er delvis synliggjort og delvis innbakt i drifts-, bygg- og anleggskostnader. Oslo2022 har beregnet de totale miljøkostnader som følger: Grønt-tiltak rundt landsbyer og MMC (mediasenter) 250 mill Opprydding i forurenset grunn 215 mill Oppgradering fra TEK10 til passivhus standard 220 mill Arkitektur (bygg+utearealer) 135 mill Miljøprosjekter ihht. miljøstrategi 25 mill Miljørettede tiltak kommune/fylke/stat 175 mill Gang og sykkelveier 280 mill SUM: miljøsatsing og miljørettede tiltak mill NOK Kostnader Miljø og bærekraftenheten Miljø- og Bærekraftenheten i organisasjonskomiteen skal ha en kjerne fast ansatte. Enheten skal i hovedsak bistå organisasjonens funksjonelle områder med å utvikle og implementere miljøpremisser. Utover ansettelser og administrasjonsutgifter, vil Miljø- og bærekraftenheten ha kostnader dedikert til samfunns- og miljøkommunikasjonsansvar, bistand til relevant prosjektutvikling og utredninger, samt kostnader til medvirkning og samarbeid. Erfaringsmessig vil det være prosjekter og tiltak som vil dukke opp i perioden fram til OL, men som ikke lett lar seg definere i dag. Derfor er det avsatt midler til samarbeidsprosjekter og spleiselag.

5 Kostnader til miljø- og bærekraft i andre funksjonelle områder Rapporteringssystemer som ISO14001, ISO20121, klima- og miljøregnskap og Olympic Games Impact-studien er lagt til administrasjons- og driftsbudsjettet, mens det er påregnet noen utviklingskostnader hos Miljø- og bærekraftenheten. Miljøkonsekvensanalyser i stadier gjennomført som del av søknaden, reguleringsarbeidet og gjennom BREEAM Community. Miljø- og bærekraftkostnader for bygg og anlegg er lagt til som prosentandel av byggekostnadene i budsjettet. Miljø- og bærekraftkrav til leverandører, produkter og tjenester skal gjennomføres av OCOGs (Organising Committees for the Olympic Games) anskaffelsesavdeling. En betydelig del av miljøpåvirkningen av OL vil skje gjennom anskaffelsesvalgene som tas. Kostnader til miljø og bærekraft, non-ocog ca. 175 mill. NOK OL-konseptet innebærer nybygg og rehabilitering av bygg og anlegg i stor skala, og det vil være krevende å gjennomføre plan- og reguleringssaker i tide. Miljø- og planforvaltningen i kommuner, fylke og stat må rustes opp til å kunne håndtere dette trykket. Det vil som ved Lillehammer 94, dukke opp behov for prosjekter og utviklingsarbeid. Posten Miljørettede tiltak (Non-OCOG) inneholder forventede kostnader til planarbeid, miljørettede prosjekter og avbøtende tiltak i kommunene, fylkeskommunen og andre offentlige virksomheter. Grunnlaget for beregningen er Lillehammer 94 (53,3 MNOK). Innsparinger gjennom Miljø- og Bærekraft Erfaringene fra tidligere vellykkede miljø- og kvalitetstiltak i OL viser at det fører til økonomiske innsparinger gjennom rasjonalisering og lengre levetid på produkter, bygg og anlegg. London-OL framsto som et spesielt godt eksempel i så måte. Det er spesielt helhetlig miljøtenkning rundt bygg og anlegg (material- og energiløsninger) og «grønne anskaffelser» med krav til leverandører, logistikk, produkter og tjenester som vil bidra til dette. Vurdering: Gitt at Oslo kommune får mandat til å arbeide videre med Oslo2022 ved folkeavstemningen 9. september, tilråder rådmannen at den konseptuelle tilnærming - med styrking av lokal identitet og regional bærekraftig utvikling som hovedelementer - integreres i lokal og regional planlegging- og i OL-relatert prosjektarbeid. I første omgang fram til spørsmålet om Statsgaranti er avklart i Stortinget høsten Rådmannen ønsker å vektlegge en sterk og klar miljøprofil i arbeidet med et eventuelt O L i Det vil derfor være naturlig å holde fokus også på denne delen av et stort arrangmenet som med planlegging, forberedelser og bygging i realiteten vil pågå over flere år. Med tanke på å gripe en mulighet for aktivt og varig miljøarbeid og legge til rette for innovasjon og utvikling innen området er rådmannen av den formening at dette øker den regionale og lokale muligheten for ringvirkninger gjennom et slikt arrangment. Rådmannen ber derfor om at det gis fullmakt til å iverksette tiltak som beskrevet i saken. Det forutsettes at ordfører/formannskap holdes oppdatert på arbeidet i forbindelse med ordinære orienteringer om arbeidet med Oslo2022.

6 Om det ved et tidspunkt vil bli behov for ekstraordinære midler for formålet vil dette bli fremmet som egen sak til politisk behandling. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis i oppdrag å starte arbeidet med konseptuelt grunnlag for 1.fase av miljøarbeidet september 2013 til høsten 2014 som vist i saken. Sveinar Kildal Rådmann Bernt Tennstrand