Oslo2022. Overordnet miljøstrategi for Mulighetenes region (OL-kommunene i Oppland) Oslo2022. Lillehammer 2016

Transkript

1 Environment Lillehammer Oslo2022 Overordnet miljøstrategi for Mulighetenes region (OL-kommunene i Oppland) Øyer Ringebu Lillehammer Mulighetenes region Lillehammer 2016 Oslo Inge Aarhus 12. juni 2013, rev 28.6, 1.8.

2 2 Innholdsfortegnelse Forord Forvaltningsstrategier 1. Miljøvisjon, overordnede ambisjoner og miljø- og bærekraftsmål 2. Føringer fra byrådet i Oslo 3. Konseptuelt grunnlag og avgrensning av miljøstrategiens omfang 4. Ansvar i egen virksomhet 5. Forholdet til samarbeid og partnere 6. Lillehammer 2016 som arena for utprøving av miljøverktøy 7. Premissdokumenter 8. Klimapåvirkning 9. State of the art 10. Verktøykassa 11. Implementering 12. Budsjett/Miljøtiltakskostnader Handlingsdel 13. Handlingsplan for miljø og bærekraft i Mulighetenes region Om å oppfylle samfunnskontrakten i det offentlige planverket. Bruk av miljøstyringsverktøy Nybygg, rehabilitering/oppgradering og temporære konstruksjoner Arrangementene Transport Avfallsbehandling og ressursbruk Rapportering, evaluering og «outreach» 14. Prosjektidéer 1. Miljøverktøykasse 2. Deltakerlandsbyen Byggemoduler i tre % fornybar energi 4. Avfall 0-visjon 5. Klimanøytrale transportløsninger 6. Grønne arrangementer ISO Hvit vinter Etterord Vedlegg 1: Prosjektidéer Vedlegg 2: Kort miljøstatus i regionen, has anleggseierne og hos noe utviklingsaktører Vedlegg 3: Noen referanser henvisninger og kontakter i det videre arbeidet

3 3 FORORD Oslo2022 med alpine øvelser samt bob- og aking i henholdsvis Ringebu, Øyer og Lillehammer kommuner, representerer i første rekke en drivkraft for regional bærekraftig utvikling i Innlandet. I og med at de aktuelle OL-anleggene fra Lillehammer 94 gjenbrukes, er det eneste signalbyggverket som reises, deltakerlandsbyen. Ellers vil det i det bygningsmessige i det vesentlige dreie seg om oppgraderinger, rehabilitering og provisorier. Ellers vil hovedutfordringene knytte seg til fremtidsrettede mobilitets- og transportløsning samt å ta i bruk kjente og ukjente løsninger knyttet til IKT. Oppgaven for øvrig vil være å videreutvikle miljøarven fra Lillehammer 94 og bidra til å sette nye miljø- og bærekraftstandarder for store arrangementer i Strukturen og innholdet i den overordnede miljøstrategien for Mulighetenes region tar sitt utgangspunkt i på «Overordnet miljøstrategi Oslo2022: Framtidas by» I utarbeidelsen av dokumentet som også har vært på en meget kort høring hos deltakerne, er det avholdt møter med: De berørte kommunene: Lillehammer, Ringebu og Øyer Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune Anleggseierne: Hafjell, Kvitfjell og Lillehammer Olympiapark Utviklingsaktører: Energiråd Innlandet, GLØR, Høgskolen i Lillehammer, Lillehammer turist og Forsvarets avdeling på Jørstadmoen. Det hadde vært ønskelig med møter med flere av de regional utviklingsaktørene og med offentlige og kompetansemiljø, tiden tillot imidlertid ikke dette i denne omgang. Gitt et positivt utfall av folkeavstemningen i Oslo ved valget i høst, tas det for gitt at det umiddelbart blir etablert et strukturer som tar hånd miljø- og bærekraftsutfordringer som den kraftige vekstimpulsen et OL i 2022 vil gi i regionen. Det anbefales et nært samarbeid med Lillehammer2016 for å teste ut miljøverktøy og styringssystemer samt for å gjennomføre prosjekter som er relevante for Mulighetenes region. I sum vil dette kreve et nært samarbeid særlig mellom myndigheter, næringsliv/utviklingsaktører høgskoler og FoU-miljø samt (frivillige) organisasjoner. Foreliggende grunnlag vil bli ytterligere bearbeidet i tidsrommet fram til folkeavstemningen i Oslo i tilknytning til Stortingsvalget 9. september Ved et ev. ja til en søknad om OL i 2022 vil det være en meget viktig periode i tiden fram til Statsgarantisøknaden behandles av Stortinget, trolig senhøstes Inge Aarhus 12. juni 2013

4 4 FORVALTNINGSTRATEGIER 1. MILJØVISJON, OVERORDNEDE AMBISJONER OG MILJØ- OG BÆREKRAFTSMÅL Miljøvisjon - Mulighetenes region Oslo2022 skal være katalysator for Mulighetenes region i Oppland gjennom samarbeid om en mer bærekraftig utvikling i regionen og Innlandet. I konkrete prosjekter og under selve arrangementet, skal OL2022 bidra til bærekraftig regional utvikling i Oppland både før og etter OL-arrangementet skal bidra til sunnere livsstil hos den enkelte, bygging av regional identitet og bærekraftig utvikling i Innlandet. Overordnede ambisjoner Miljøarven fra Lillehammer 94 skal videreføres ved at det økologiske fotavtrykket skal bli så lite som mulig. Arbeidet med miljø og samfunnsansvar skal være en veiviser for andre mega-arrangementer: Den endelige OL-søknaden skal forholde seg til FNs nye 1000 års mål som vil bli gjort gjeldende fra 2015 Søknaden skal minst imøtekomme internasjonal og nasjonal miljølovgivning samt politiske målformuleringer som følge av EØS samarbeidet og forpliktende internasjonale avtaler. OL-organisasjonen skal både bruke og videreutvikle nasjonale og internasjonale miljøverktøy, miljøstandarder og miljøstyrings- og rapporteringssystemer Bidra til regional utvikling gjennom samarbeid mellom OL-organisasjonen, Lillehammer2016, høgskoler/forskningsinstitusjoner/andre kompetansemiljø, industri og næringsliv samt offentlige utviklingsaktører og (frivillige) organisasjoner. Forsterke og videreutvikle lokal og regional identitet. Miljø- og bærekraftsmål for Mulighetenes region Det er en OL-oppgave å utforme og gjennomføre et miljøprogram som inneholder både en forvaltningsplan og en handlingsplan. Dette planverket skal dekke miljøansvaret som OL har for egen virksomhet, men også inneholde premisser og krav til underleverandører, sponsorer, deltakere og andre aktører, herunder premisser vedr.: Alle anskaffelser av varer og tjenester før, under og etter arrangementet Bygging av Idrettslig infrastruktur, rehabilitering av anlegg og provisoriers etterbruk Arrangementsgjennomføring-helhetlig og på den enkelte arena Innkvartering i deltakerlandsbyen og ellers i Innlandet av deltakere, media og publikum Transport av deltakere, media og publikum og varer i før under og etter arrangementet Styrking av miljøsamarbeidet mellom idrettsarrangører og eiere av OL-anleggene Forankre miljøarbeidet i ledelsen hos de sentrale OL-aktørene Involvering av innbyggerne i regionen i miljøarbeid

5 5 2. FØRINGER FRA BYRÅDET I OSLO I byrådssak 63/13: OLYMPISKE OG PARALYMPISKE VINTERLEKER I OSLO I SØKNAD OM STATSGARANTI heter det bl.a. om miljø: «Siden Lillehammer-OL i 1994 introduserte miljø som en viktig del av arrangementet har IOC inkludert miljø som sin tredje pilar sammen med idrett og kultur. Å arrangere et OL/PL innebærer miljø- og klimabelastninger knyttet til organisering, utbygging og gjennomføring av selve arrangementet. Utredningsarbeidet tydeliggjør at vinter-ol må bygge på miljøarbeidet som allerede gjøres i offentlig og privat sektor, og de ambisiøse målsettinger som er satt. Dette arbeidet må videreføres inn i OL med miljøansvar plassert i organisasjonskomiteen, og OLorganisasjonen som en aktiv samarbeidspartner på relevante miljøområder.» OL-organisasjonen skal: Bygge på det miljøarbeidet som allerede foregår i privat og offentlig virksomhet Forsterke bærekraftig utvikling i eksisterende planer Forankre av miljøarbeidet i organisasjonskomiteen Bidra til å nå internasjonale, nasjonale og lokale miljø- og klimamål, herunder bl.a. o Utvikle en budsjetteringsmodell o Ta i bruk miljøledelsessystemer som f.eks. ISO og ISO 20121og ISO26000 o Miljødokumentasjon ved anskaffelser o Miljøsertifisering og miljømerking (f.eks. BREEAM, Svanen og Miljøfyrtårnet) o Miljøregnskap (GRI) Bidra til «grønn» byutvikling og helhetlige bærekraftsløsninger (for Opplands vedkommende blir parallellen å bidra til bærekraftig regional utvikling) o Unngå unødige natur- og landskapsinngrep o Gjennomføre avbøtende tiltak o Minimere ressursbruk, herunder bygging av miljøeffektiv infrastruktur og OL-anlegg energieffektive og klimanøytrale transportløsninger 3. KONSEPTUELT GRUNNLAG OG AVGRENSNING AV MILJØSTRATEGIENS OMFANG Elementer i miljø- og bærekraftskonseptet er: Bærekraftig regional utvikling Styrking av lokal og regional identitet Gjenbruk av arenaer Videreføring av miljøarven fra Lillehammer 94 Vern av det omkringliggende økosystemet og klimatilpassing i OL-anleggene Valg av miljømerkede produkter eller tilsvarende, samt krav til miljøsertifisering av underleverandører, bl.a. ved byggearbeider og arrangementets gjennomføring. Minimalisere avfallsmengder og særlg bruk av giftige kjemikalier Klimanøytral transport av deltakere, media, varer og publikum - primært ved bruk av lokale fremtidsrettede energieffektive og klimavennlige transportløsninger Klimatilpassing av OL-relatert infrastruktur (særlig) nedfarter i alpinanlegg Ta i bruk ny teknologi, herunder IKT i samspill med andre kompetansemiljø f.eks helse og utdanning og spillmiljø

6 6 Ta i bruk miljøstyrings- og miljøregnskapsystemer (f.eks. ISO20121 OG GRI) ved så vel planlegging som ved gjennomføring av enkeltrarrangementer og av det samlede innhold I OL-arrangementet Formidling av miljøerfaringene ( outreach and legacy) Lillehammer2016 vil være en meget viktig samarbeidsarena og milepæl for utprøving av deler av den konseptuelle tilnærmingen som er beskrevet over. Omfang Den olympisk infrastrukturen for arenaer omfatter; Kvitfjell, Hafjell, Bob- og akebanen, Håkons hall, Deltakerlandsbyen, Stortorget (seremonier) og ev. Kristins hall Innkvarteringen omfatter: deltakerlandbyen, studentboliger og hoteller De øvrige sentrale innsatsområdene er: Miljøstyring og rapportering Anskaffelser Transport Avfall Oppstillingen i tabellen nedenfor gir en mer konkret framstilling av strategier og innhold. YTTERLIGERE KONKRETISERING AV DEN KONSEPTUELLE TILNÆRMING TEMA INNHOLD/LOKALISERING NOEN FLERE DETALJER Regional bærekraftig utvikling Styrking av lokal og regional identitet Regionale og kommunale planprogrammer Kommuneplaner (Samfunnsdel og Arealdel) Kommunedelplaner Energi- og klimaplaner Risiko- og sårbarhetsanalyser m.m. Næringsutvikling Kompetanseheving Teknologiutvikling Miljøteknologi IKT Reiseliv/turisme Naturgitt omgivelser og landskap Livskvalitet Utviklingsprosjekter Idrett Kultur Reiseliv Arealplanlegging, stedsutvikling, klimatiltak m.m. Etablering av samarbeidsarenaer (jfr. OL-Planforum) Prosjektsamarbeid Myndigheter, næringsliv og FoU- miljøer regionalt og nasjonalt PROSJEKTOMRÅDER Arkitektur Landskapsanalyser Friluftsliv Kultur- og idrettsaktiviteter og arrangementer

7 7 Miljøstyring Anskaffelser av varer og tjenester Bygging og rehabilitering av arenaer og innkvartering og servicebygg Anskaffelsesstrategi (Difi) Miljømerkede varer Miljøsertifiserte underleverandører Bruk av fornybar energi Kvitfjell (fartsdisipliner) Hafjell (tekniske disipliner) Bob- og akebanen Håkons hall (ev. også Kristins hall) Deltakerlandsbyen Stortorget Arrangementsgjennomføring på arenaer og i servicebygg, Innkvartering og Forpleining (deltakere og media) Transport Avfall Ledelsesforankring Miljøstyringssystemer Miljøregnskapssystemer Kvitfjell (fartsdisipliner) Hafjell (tekniske disipliner) Bob- og akebanen Håkons hall (ev. også Kristins hall) Stortorget (seremonier) Deltakerlandsbyen (1400 pax) Studenthybler (1000 pax) Hoteller (1000 pax) Kollektivtransport Deltakere og media Publikum CO 2 nøytralitet Kildesortering 100 % materialgjenvinning Fjernvarme (Trehjørningen) Biogass (Mjøsanlegget) PREMISSDOKUMENTER ISO14001 ISO20121 (arrangementer) ISO26000 (sosialt ansvar) GRI (for OL-arrangementer) PREMISSDOKUMENTER OG MILJØMERKING Svanemerket og EU-blomsten Miljøfyrtårn ISO14000 og EMAS PREMISSDOKUMENTER BREEAM Substitusjon av kjemikalier Miljørevisjon av bygninger Transport i anleggsperioden Arenapremisser EU Directive 2010/31/EU, 'EPBD': Energy Performance of Buildings, Nearly Zero-Energy Buildings PREMISSDOKUMENTER Arrangementspremisser PREMISSDOKUMENTER EU Directive 2010/31/EU, 'EPBD': Energy Performance of Buildings, Nearly Zero-Energy Buildings BREEAM Norsk standard for passivhus (og aktivhus) inkl. rehabilitering PREMISSDOKUMENTER Tog Biogassbusser El-biler PREMISSDOKUMENTER Arenaer Arrangement Samarbeid med MGR

8 8 4. ANSVAR I EGEN VIRKSOMHET Alle prosesser, herunder kontorhold, bygging og anleggsvirksomhet, transport, anskaffelser, eksterne tjenester, sponsorvirksomhet og øvrige aspekter ved arrangementet, herunder etterbruk og provisorier skal underlegges strenge krav til etikk og miljøkvalitet og hensyn til bærekraftig forvaltning. Oslo2022 skal som et minimum møte nasjonal lovgivning og EU-lovgivningen. Regjeringens mål og tempoplan i klimaarbeidet skal møtes. Eksisterende miljøverktøy skal tas i bruk og videreutvikles, eks ISO20121, ISO26000 og GRI Internasjonale konvensjoner og standarder skal overholdes Miljø- og bærekraft skal være en synlig policy og skal integreres i alt arbeid. Ledelse og administrasjon i miljøarbeidet Oslo2022 skal ha en faglig-administrativ Enhet for Miljø- og Bærekraft i organisasjonskomiteen. Den skal være organisatorisk likestilt med funksjonelle områder, og skal være premissleverandør til dissesenheten. Leder for Miljø og samfunn skal sitte i ledelsesutvalget. Partnerregionen i Oppland skal ha en egen miljø- og bærekraftkoordinator som deltar i forvaltning av OLs miljø- og bærekraftprogram regionalt Miljø og bærekraftsenheten skal ha overordnet ansvar for OLs implementering av miljø- og bærekraftprogram. Den skal, gjennom en «grønn linje» støtte og overvåke implementering av miljø- og bærekraftsmål i administrasjon, oppbygging, gjennomføring og avslutning av OL-prosjektet. Lederen av Miljø og bærekraft skal rapportere til CEO. Det etableres et rådgivende forum med representanter fra offentlig og privat sektor, vitenskap, (frivillige) organisasjoner. Det etableres det et samordningsforum: OL Miljø- og Bærekraftsforum ledet av Miljøverndepartementet. Lokal organisering Miljøarbeidet i Lillehammer 94 var finansiert av Miljøverndepartementet, det var egne miljømedarbeidere i alle kommunene finansiert gjennom MIK-programmet. Det var et nært samarbeid med Prosjekt miljøvennlig OL, bl.a. gjennom «torsdagsmøtene som ble avholdt hver torsdag gjennom 4 år. Det kan tas utgangspunkt i ovenstående tilnærming når det gjelder organisering av det regionale miljøarbeidet i tilknytning til Oslo2022. Uansett må miljøansvaret være tydelig forankret og plassert hos aktørene, både i privat sektor, i offentlig sektor og hos anleggseierne. 5. FORHOLDET TIL SAMARBEID OG PARTNERE Nesten alle forberedelsene til Vinter-OL i 2022 krever samarbeidskonstellasjoner og brede partnerskap. Dette innebærer også ansvarsdeling med hensyn til kostnader. Det forventes at offentlig miljøvernsektor styrkes i forbindelse med OL, og gjøres i enda bedre i stand til å håndtere planutfordringer samt OL-relaterte miljøtiltak.

9 9 Miljø- og bærekraft er også definert med kostnad også i Non-OCOG budsjettet. Tidligere erfaringer har vist at OL har utløsende effekt og evne til å tiltrekke seg prosjekter og nyvinninger av miljømessig, sosial og teknologisk karakter. Strategiske partnere I løpet av årene fram mot 2022 er det sikkert at forvaltning og næringsliv tar i bruk alle tre bærekraftdimensjonene (miljø, økonomi og sosiale forhold i sitt daglige arbeid. FNs nye tusenårs mål som vil bli gjort gjeldende fra 2015, vil være med på å danne målsettinger i offentlig virksomhet De viktigste miljø- og bærekraftpartnerne til OL i offentlig sektor vil være kommunale etater og forvaltningen i fylker og stat, spesielt plan- og miljøforvaltningen gjennom departementer, direktorater og faginstanser for øvrig. De viktigste miljø- og bærekraftpartnerne til OL i privat sektor vil være industri- og næringslivs(organisasjoner), leverandører, sponsorer, og faginstitusjoner. Også andre har allerede vist interesse. 6. LILLEHAMMER2016 SOM ARENA FOR UTPRØVING AV MILJØVERKTØY Gitt at folkeavstemningen i Oslo ved Stortingsvalget i høst anbefaler at det arbeides videre med en OL-søknad, må det umiddelbart etableres et formelt samarbeid med Lillehammer2016 for å utprøve og videreutvikle de miljøverktøy som vil være aktuelle i miljøarbeidet til Oslo2022, herunder bl.a.: a. ISO14000 (Miljøstyring generelt) b. ISO20121 (Miljøstyring av arrangementer) c. ISO26000 (Styring av sosialt ansvar) d. GRI (Global Reporting Initiative) for OL-arrangementer 7. PREMISSDOKUMENTER En stor del av miljøpåvirkningen av arrangementet og forberedelsene kommer gjennom kvaliteten og kvantiteten på anskaffelsene, enten dette er produkter eller tjenester. Slike premisser vil derfor utgjøre en av hovedpilarene i miljø- og bærekraftsarbeidet. Det tas sikte på å utarbeide premissdokumenter som sikrer miljø- og bærekraft samt etiske forhold for produktenes kvalitet, mengde og sosiale implikasjoner i livssyklusen fra produksjon til bruk og avhending. Erfaring viser at dersom miljøhensyn ikke er tatt med i anskaffelsesinnbydelsen (tilbudet) vil de heller ikke bli gjennomført, dels fordi endringen (og dette gjelder generelt) blir mer kostbar eller ikke lar seg realisere pga. hensynet til fremdriften ellers. Dette gjør at det må utarbeides miljøpremisser for alle vesentlige aktiviteter ved planlegging, utbygging, gjennomføring og etterbruk, særlig for: Anskaffelser Bygging og rehabilitering av arenaer, servicebygg og provisorier Arrangementsgjennomføring, herav innkvartering av deltakere, støtteapparat og media Transport Avfall

10 10 8. VERKTØYKASSA Da Lillehammer ble tildelt OL i 1988 reiste vår daværende statsminister Gro Harlem Brundtland verden rundt og presenterte rapporten «Vår felles framtid» om bærekraft. Den gang hadde vi ingen verktøy, selvsagt med unntak av et godt lovverk, men vi hadde fått retningen, noe som gjorde at miljø i 1994 ble den tredje dimensjon i den Olympismen, i tillegg til idrett og kultur. Nå er verktøykassa velfylt. Oppgaven denne gang blir å: Oppdatere verktøykassa og sikre at ledelsen tar verktøykassa i bruk Videreutvikle miljøverktøyene slik at vi nok en gang kan sette en ny miljøstandard ISO Denne internasjonale ISO standarden ble første gang tatt i bruk under OL i London.Standarden kan også brukes på mindre arrangementer. Mer enn 30 nasjoner har deltatt i arbeidet med standarden som er utviklet av internasjonale eksperter med erfaring fra arrangements- og miljøledelse. ISO er et praktisk verktøy for å sikre at OL-arrangementet ivaretar de tre dimensjonene av bærekraft økonomi, miljø og samfunnshensyn. Global Reporting Initiative (GRI) GRI som er verdens mest brukte rammeverk for bærekraftsrapportering, lanserte i 2012 et sektorsupplement som er direkte innrettet og skreddersydd for olympiske leker. Det fokuserer bl.a. på: Arenavalg Transport Rekruttering og opplæring av ansatte, deltakere og publikum Krav til materialer, underleverandører og tjenester Påvirkning på samfunnet, naturmiljøet og økonomien Legacies Tilgjengelighet ISO Denne internasjonale standarden tar opp temaer som prinsipper og praksis knyttet til samfunnsansvar, samt integrering og implementering av samfunnsansvarlig adferd i hele organisasjonen. Den har fått særlig aktualitet etter katastrofene i tekstilbedriftene i Bangladesh og vil være spesielt viktig overfor leverandører av sportsutstyr og sponsorartikler. Uavhengig av størrelse og lokalisering, gir ISO veiledning til alle typer organisasjoner om følgende: Konsepter, begreper og definisjoner knyttet til samfunnsansvar Bakgrunn, trender og kjennetegn ved samfunnsansvar Prinsipper og praksis knyttet til samfunnsansvar Integrering, implementering og å fremme samfunnsansvarlig adferd i hele organisasjonen Svanemerket Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket. For Svanemerkede produkter er det gjort en vurdering av hva som - helhetlig sett - er det beste miljøvalget. Produktets livsløp er analysert. Det er bl.a. satt strenge krav til forvaltning av råvarer, bruk av energi og kjemikalier, trygghet og kvalitet under bruk, og god nedbrytbarhet på avfallet.

11 11 Miljøfyrtårnsertifisering Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Å bli Miljøfyrtårnsertifisert innebærer at virksomheten har arbeidet systematisk med bl.a.: arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport og avfall. Sertifikatet er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp. Flere tusen virksomheter er nå miljøfyrtårnsertifisert. 9. IMPLEMETERING Miljø- og bærekraftsarbeidet i Oslo2022 er et ledelsesansvar. Implementeringen finner sted gjennom de funksjonelle områdene i organisasjonskomiteen (OCOG). Hele organisasjonskomiteen skal stå bak og drive fram miljø- og bærekraftsarbeidet gjennom de respektive funksjonelle områdene. Ansvar for og utgifter til implementeringen av OLs miljø- og bærekraftstiltak skal i all hovedsak bæres av funksjonelle områder, og er bygd inn i de forskjellige virksomhetene. Personell hentet inn til arbeidet må dekke styringsoppgavene som forutsettes. Det etableres kontakter til tidligere OL-arrangører og til faglig ekspertise. Det er en rekke viktige prosjekter knyttet til energi, klima, ressursforvaltning osv. som Oslo 2022 kan koble seg på, som drives av partnere i offentlig sektor, spesielt Miljøverndepartementet, fylkeskommunene, direktoratene, Strategiske partnerprosjekter i privat og offentlig sektor som det er naturlig å dele føringer og tiltak med er blant annet prosjektene Framtidens Byer, SMART City, Future Built mm. Strategiske partnere i frivillige organisasjoner vil kunne levere viktig kunnskap og kjennskap om miljøforhold, folkelig oppfatning av naturverdier og viktige naturområder å ta hensyn til. 10. BUDSJETT/MILJØTILTAKSKOSTNADER Kostnader Miljø og bærekraftenheten Miljø- og Bærekraftenheten i organisasjonskomiteen skal ha en kjerne fast ansatte med oppgaver knyttet til hovedgrepene som er beskrevet i handlingsplanen. Enheten skal i hovedsak bistå organisasjonens funksjonelle områder med å utvikle og implementere miljøpremisser. Utover ansettelser og administrasjonsutgifter, vil Miljø- og bærekraftenheten ha kostnader dedikert til samfunns- og miljøkommunikasjonsansvar, bistand til relevant prosjektutvikling og utredninger, samt kostnader til medvirkning og samarbeid. Erfaringsmessig vil det være prosjekter og tiltak som vil dukke opp i perioden fram til OL, men som ikke lett lar seg definere i dag. Derfor er det avsatt midler til samarbeidsprosjekter og spleiselag. Kostnader til miljø- og bærekraft i andre funksjonelle områder Rapporteringssystemer som ISO14001, ISO20121, klima- og miljøregnskap og Olympic Games Impact-studien er lagt til administrasjons- og driftsbudsjettet, mens det er påregnet noen utviklingskostnader hos Miljø- og bærekraftenheten. Miljøkonsekvensanalyser i studier gjennomført som del av søknaden, reguleringsarbeidet og gjennom BREEAM Community. Miljø- og bærekraftkostnader for bygg og anlegg er lagt til som prosentandel av byggekostnadene i budsjettet.

12 12 Miljø- og bærekraftkrav til leverandører, produkter og tjenester skal gjennomføres av OCOGs anskaffelsesavdeling. En betydelig del av miljøpåvirkningen fra Oslo2022 vil skje gjennom anskaffelsesvalgene som tas. Kostnader til miljø og bærekraft, non-ocog ca. 175 mill. NOK OL-konseptet innebærer nybygg og rehabilitering av bygg og anlegg i stor skala, og det vil være krevende å gjennomføre plan- og reguleringssaker i tide. Miljø- og planforvaltningen i kommuner, fylke og stat må rustes opp til å kunne håndtere dette trykket. Det vil som ved Lillehammer 94, dukke opp behov for prosjekter og utviklingsarbeid. Posten Miljørettede tiltak (Non-OCOG) inneholder forventede kostnader til planarbeid, miljørettede prosjekter og avbøtende tiltak i kommunene, fylkeskommunen og andre offentlige virksomheter. Grunnlaget for beregningen er Lillehammer 94 (53,3 MNOK). Innsparinger gjennom Miljø- og Bærekraft Erfaringene fra tidligere vellykkede miljø- og kvalitetstiltak i OL viser at det fører til økonomiske innsparinger gjennom rasjonalisering og lengre levetid på produkter, bygg og anlegg. London framsto som et spesielt godt eksempel i så måte. Det er spesielt helhetlig miljøtenkning rundt bygg og anlegg (material- og energiløsninger) og «grønne anskaffelser» med krav til leverandører, logistikk, produkter og tjenester som vil bidra til dette. Kostnader til miljø i OL-budsjettet er delvis synliggjort og delvis innbakt i drift, bygg og anleggskostnader. Utredningen (Oslo2022) har beregnet de totale omkostninger som følger: Grønt-tiltak rundt landsbyer og MMC 250 mill Opprydding i forurenset grunn 215 mill Oppgradering fra TEK10 til passivhus std. 220 mill Arkitektur (bygg+utearealer) 135 mill Miljøprosjekter ihht. miljøstrategi 25 mill Miljørettede tiltak kommune/fylke/stat 175 mill Gang og sykkelveier 280 mill SUM miljøsatsing og miljørettede tiltak mill NOK

13 13 HANDLINGSDEL 11. HANDLINGSPLAN FOR MILJØ OG BÆREKRAFT I MULIGHETENES REGION Det tas for gitt at dersom folkeavstemningen om et Oslo2022 gir et flertall for OL, vil det regionalt bli myndighetene etablere selskaper/organisasjoner o.l. som får ansvar for å koordinere, håndtere og videreutvikle den vekstimpulsen som OL vil gi. I denne sammenheng vil miljøinteressene få en stadig sterkere plass. Om å oppfylle samfunnskontrakten i det offentlige planverket. Det er godt samsvar mellom Oppland fylkeskommunens planprogram og de enkelte kommuners planprogrammer og kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven. Kommunene har utarbeidet så vel samfunnsdeler som arealdeler til kommuneplanene. I tillegg foreligger det flere kommunedelplaner, bl.a. for Kvitfjell og Hafjell og i Lillehammer. En del av disse planene er under revisjon. Utviklingen i OL-saken vil være et viktig premiss både ved revisjon av eksisterende planer og ved oppstart av nye planer. Med utgangspunkt i nasjonal lovgivning og krav fra sentrale myndigheter foreligger det et omfattende plangrunnlag både på fylkes- og kommunenivå. Dette omfatter bl.a.: Planprogrammer Kommuneplaner o Samfunnsdel o Arealdel o Kommunedelplaner Energi og- klimaplaner Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) Samordnet areal- og transportplaner (ATP) Oversikt over vernede områder og kulturminner m.m. Miljøkonsekvensanalyser skal etter krav fra IOC gjennomføres for hele OL, og etter norsk lovgiving gjelder bestemmelsene i Plan- og Bygningsloven. Selv om noen av delene av OL-utbyggingen vil komme under nivået for krav til konsekvensanalyse, skal det gjennomføres en konsekvensanalyse for hele OL-konseptet på strategisk nivå i søknadsfasen, og som full miljøkonsekvensanalyse etter tildelingen. Bruk av miljøstyringsverktøy Vvirksomhetene i Lillehammer kommune vil bli Miljøfyrtårnsertifisert i løpet av Tilsvarende er flere av de aktuelle OL-arenaene miljøfyrtårnsertifisert (bob- og akebanen, Hafjell og Håkons hall). Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland er miljøfyrtårnsertifisert, og det samme gjelder for Energiråd innlandet. GLØR er ISO14000 sertifisert. Miljøfyrtårnsertifisering vil være et meget nyttig lavterskelverktøy i det videre arbeidet og vil bli et selvfølgelig minimumskrav over for alle kommunene i OL-regionen for underleverandører. ISO14001 miljøstyring skal benyttes som miljøstyringsverktøy for organisasjonskomitéen. I tillegg vil klima- og miljøregnskapsverktøyet kunne bli benyttet sammen med ISO14001.

14 14 ISO20121 bærekraftige arrangement vil bli styrende for målsettinger og gjennomføring av selve OL-arrangementet. Foreløpig er denne ISO-standarden er guideline. Det vil være meget aktuelt å prøve ut dette verktøyet, f.eks. i Lillehammer2016 for å gjøre ISO til en sertifiserbar standard. ISO som gjelder etikk ved anskaffelser, vil også utgjøre en del av styringsverktøyene i miljøverktøykassa. Denne er særlig viktig i forhold til leverandører av sportsutstyr og sponsorartikler. For eksterne partnerskap og tjenester, som transport, innkvartering, overnatting, konferanse og event-tjenester vil det, som et minimum, bli stilt krav om Svanemerking, Miljøfyrtårnsertifisering eller andre, tilsvarende merke- og sertifiseringsordninger. Alternativt at produkter og tjenester oppfyller tilsvarende miljøkrav. Nybygg, rehabilitering/oppgradering og temporære konstruksjoner Miljøsertifiseringssystemet BREEAM Nor som er et verktøy for å oppnå svært god miljøkvalitet for bygg og anlegg, vil bli nyttet. BREEAM Nor går utenpå eksisterende parametere for miljøstandardisering for bygg og tar inn alle bærekraftdimensjonene som likeverdige grunnlag for prosjektenes sertifisering. Kvaliteten som ønskes oppnådd, vil tilsvare en meget god energi- og miljøstandard i Hovedambisjonen er å nå BREEAM NOR og BREEAM Community Excellent standard (tilsvarende passivhus for enkeltbygg), noe som innebærer 5 % økte kostnader utover Tek10-standard. Minst ett bygg eller anlegg vil bli valgt ut som signalbygg og skal oppnå BREEAM Outstanding standard, en merkostnad ca. 12 % høyere enn Tek10. Deltakerlandsbyen kan være signalbygget som minst holder passivhus-standard (tilsvarende omtrent BREEAM Excellent i dag), For deltakerlandsbyen bør OL-regionen i Oppland ta sikte på å etablere et eget prosjekt for å utvikle og kommersialisere et trebasert modulsystem for selve deltakerlandsbyen med tilhørende servicearealer. Dette for å utvikle kompetanse og teknologi som grunnlag for økt bruk av tre i norsk byggenæring. Det knytter seg miljømessige og arkitektoniske utfordringer til rehabilitering og oppgradering av idrettsanlegg og servicebygg. Dette kan også brukes til kompetanseheving på trebyggeri og ev. bli en kommersiell tjeneste. Det knytter seg også arkitektoniske utfordringer og etterbruksutfordringer til provisorier og annen nødvendig infrastruktur. Produktutvikling er et interessant aspekt. Arrangementet Miljøhensyn under selve arrangementet vil for en stor grad knytte seg til arenaer, servicebygg og innkvartering av deltakere, støtteapparat og media. Informasjon til og tilrettelegging for publikum vil være en krevende oppgave. De tre repeterende Birkebeinerarrangementene og Norsk Litteraturfestival kan være gode samarbeidsparter for lokalt å utvikle kunnskap til bruk under selve arrangementet blant aktørene. Transport I Mulighetenes region er utgangspunktet at utslippet av klimagasser skal reduseres mest mulig, til henimot klimanøytralitet, jfr. nasjonale mål. I tillegg kommer hensynet til lokal luftforurensning, særlig i Lillehammer.

15 15 Det tar sikte på å realiseres disse nasjonale og lokale mål gjennom bruk av: tog mellom Gardermoen Kvitfjell (Trondheimsbanen) biogassdrevne busser for kollektivtransporten el-biler for deltaker m.v. i Mulighetenes region (Ulike konsepter vil i første omgang bli drøftet med Transnova 22. august) Avfallsbehandling og ressursbruk Innlandet har et meget godt regionalt system for avfallsbehandling ved at det på Hamar er etablert kombinert kraft- og fjernvarmeanlegg basert på restavfall fra husholdninger og næringsaktører (Trehjørningen) og at det på Lillehammer er satt i gang produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall hos renovasjonsselskapet GLØR. I tillegg er det i Lillehammer etablert fjernvarmeanlegg basert på bioenergi som treflis, og i 2014 etableres fjernvarmeanlegg i Gjøvik basert på energigjenvinning fra biobrensel og returtre. I Mulighetenes region er det allerede i dag en høy grad av materialgjenvinning. Dette vil ytterligere bli forsterket gjennom EU-direktiver i tiden som kommer. Med den oppgraderte infrastrukturen for avfallsbehandling som vi nå har i regionen (Trehjørningen og GLØR) er det grunnlag for å heve kvaliteten ytterligere. Med bakgrunn i bl.a. de årlige Birkebeinerarrangementene har Mulighetenes Region meget omfattende erfaring og høy kompetanse på avfallsbehandling. Premisser for avfallsbehandling vil rette seg inn både mot myndigheter, herunder ledelsen for Oslo2022 samt alle funksjonelle områder. Avfallspremisser vil konkret omfatte b.a.: Anskaffelser Bygging og rehabilitering samt provisorier Selve arrangementet Transport Rapportering og evaluering Periodiske interne rapporter skal også utføres i medhold av Global Reporting Initiative-standard (GRI) og ISO GRI-rapportering gjøres for å fremme og tydeliggjøre økonomi, miljø og sosialt ansvar, samt forholdet til andre berørte og involverte partnere og kunder, samt for å identifisere innsparingsmuligheter. Rapporteringen inngår som vanlig rapportering til organisasjonskomiteen, OCOG. ISO14001-rapporteringer (eksterne) skal gjennomføres, og det skal rapporteres på miljøregnskap og karbonregnskap (ISO14064). Evalueringssystemet Olympic Games Impact er IOCs bærekraftrapportering for Oslo2022, og skal påbegynnes i 2013 og avsluttes i OGI vil presentere en basisrapport, tre interimrapporter og en sluttrapport. Arbeidet skal utføres av eksterne fagmiljø. Under hele perioden skal det rapporteres til et rådgivende miljøorgan bestående av representanter for offentlig sektor, næringsliv, kunnskapsmiljøer og frivillige organisasjoner.

16 PROSJEKTIDÉER Hensikten med disse idéene er å bidra til kompetanseheving, kommersialisering og bærekraftig regional utvikling gjennom konkret prosjekter. Det er i samspillet mellom regionens næringsliv, nasjonale og regionale kunnskapsmiljø, myndighetenes virkemiddelapparat og OL-organisasjonen at et vinter-ol i 2022 vil virke som en utløsende kraft på kreativitet og samarbeid. For de regionale myndighetene er det et sentralt mål også å bidra til økt verdiskaping. Under følger en kortfattet beskrivelse av et knippe regionale utviklingsprosjekter med sterk miljøprofil. Prosjektidéene er i det vesentlige fremkommet i de møter som har vært avholdt i under arbeidets gang og vil bli videreutviklet i perioden frem til høsten folkeavstemning Miljøverktøykasse Hensikten med å utarbeide en miljøverktøykasse er at aktørene, organisasjonskomiteen og underleverandørene skal ha oppdatert tilgang til de til enhver tid foretrukne miljøverktøyene. Prinsipielt skal verktøykassa dekke alle de tre bærekraftsaspektene; miljø, økonom og sosialt ansvar Deltakerlandsbyen - Byggemoduler i tre Fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland har utarbeidet en ny strategi for skogog tresektoren i Innlandet i samarbeid med skog- og trenæringen. Oslo 2022 gir en unik mulighet for å etablert signalbygg for ny trebruk. Deltakerlandsbyen med tilhørende servicefunksjoner må bygges i tre. Et slikt prosjekt kan bli et meget synlig signalbygg, nasjonalt og internasjonalt, for bruk av tre, den lokal treindustrien og regional og nasjonal kompetanse. Det offentlige har som målsetting å gå foran i forhold til å bidra til å nå nasjonale mål på klima og miljøområdet. Statsbyggs utredning TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE viser at tre som bygningsmateriale også kan være en måte for det offentlige å bidra til å nå nasjonale klimamål, og det offentlige kan som en stor innkjøper, påvirke markedet. Utredningen viser videre at en ut fra et rent kostnads og effektivitetsperspektiv, i hvert enkelt byggeprosjekt innenfor urbant byggeri, i dag ofte velger bort trebaserte løsninger. Dette kan skyldes kollektive problemer som: manglende kompetanse manglende produktutvikling basert på manglende etterspørsel og risikopåslag knyttet til valg av ustandardiserte løsninger. Hadde en imidlertid hatt en stor etterspørsel og mer erfaring ville kostnads- og risikobildet i det enkelte byggeprosjekt kunne sett annerledes ut. Statsbyggs hovedinntrykk er at det finnes mye kunnskap om tre i bygg, men at det synes å mangle en flyt av kunnskap og praksis innenfor og mellom treindustrien, og bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE). I tillegg oppfattes anvendelse av ny kunnskap som risikabelt i BAE-næringen En bevist innkjøpsstrategi der det offentlige tar rollen som en krevende kunde, kan være viktig for å utvikle produkter og løsninger eller å bidra til å løse kollektive problemer i leverandørmarkeder.

17 % fornybar energi Det er et selvsagt mål at så vel utbygging som arrangement kun benytter fornybar energi. Dette vil også være i samsvar med regjeringens mål om et CO 2 nøytralt Norge i Så vel Eidsiva energi som avfallsselskapet GLØR vil være sentrale aktører i arbeidet for å bruke 100 % fornybar energi Avfall 0-visjon Visjonen for avfallshåndteringen i tilknytning til et OL i regionen er null-visjonen. Plangrunnlaget for denne visjonen vil være et «Nullvisjonsprogram» for avfallsbehandling utarbeidet i nært samarbeid med lokale aktører (GLØR) og nasjonale kompetansemiljø i medhold av nasjonal lovgivning og EUdirektiver. Innlandet har i utgangspunktet et meget godt regionalt system for avfallsbehandling og Lillehammerområdet har også henimot 20 års erfaring med å drifte avanserte avfallsanlegg og systemer. Gjennom bl.a. de årlige Birkebeinerarrangementene har vi regionalt også omfattende erfaring og høy kompetanse på avfallshåndtering fra store idretts- og kulturarrangementer Klimanøytrale transportløsninger Visjonen er at arrangørene av OL i 2022 skal kunne tilby klimanøytral transport av deltakere, støtteapparat, sponsorer, offisielle representanter, frivillige og publikum, kort sagt alle. Deltakere og støtteapparat vil for en stor del ankomme Gardermoen og må få et klimanøytrale transportmiddel stilt til disposisjon, det være seg tog, buss eller bil. Det legges opp til at klimanøytralitet oppnås gjennom tiltak i Norge, og i minst mulig grad ved kjøp av klimakvoter Grønne arrangementer ISO Siden Lillehammer 94 gjorde miljø til den tredje dimensjon i den Olympiske bevegelsen,har flere av OL-arrangører satt fokus på miljøhensyn. Sist ute var London-OL som et eksempel til etterfølgelse. De tre Birkebeinerarrangementene er miljøfyrtårnsertifisert, og det er også kontorene på Lillehammer og Rena. Det ville ha stor betydning for oppbygging av miljøkompetanse fram mot OL 2022 om de store repeterende arrangementene (Birkebeinerarrangementene og Norsk Litteraturfestival o.a.) drev sitt miljøarbeid i medhold av retningslinjene i ISO og rapporter i medhold av GRI. Tilsvarende vil det være en glimrende anledning til å utprøve både ISO20121 og GRI i tilknytning til Lillehammer Hvit vinter Ideen til prosjektet Hvit vinter ble drevet fram av ildsjeler, og ført videre fram av et entusiastiske folk i Skiforbundet som la til rette for at skiidretten kunne overta merkevaren Hvit vinter. Utgangspunktet for Oslo2022s engasjement for revitalisering av Hvit vinter, gjerne med videre perspektiv enn nytten for et OL i 2022, er at Oslo2022 får en effekt tilbake f.eks. i form av: et søknads-pluss overfor IOC fungerende tiltak og prosesser under oppbyggingen til 2022 etter søknadsfasen er over

18 18 ETTERORD Oppdraget med å utarbeide en overordnet miljøstrategi for OL-kommunene i Oppland ble gitt 3. juni og skulle avsluttes 12. juni slik at en OL-søknad kunne oversendes Kulturministeren 14. juni Arbeidet som er basert på krav fra IOC og føringer fra Oslo kommune samt møtene som har vært avholdt regionalt, i alt 13, hadde som mål å utarbeide et dokument som inkluderer både: en forvaltningsplan for egen virksomhet og for underleverandører, og en handlingsplan rettet mot bygging av olympisk infrastruktur og gjennomføring av OLarrangementet i OL-kommunene i Oppland Den overordnede miljøstrategien for OL-kommune i Oppland forholder seg i stor grad til malen som ligger til grunn for Oslo2022: Overordnet miljøstrategi : «Oslo Framtidens by» Det har vært møter med og informasjonsinnsamling fra: Kommuner o Lillehammer o Ringebu o Øyer Fylkesnivået o Oppland fylkeskommune o Fylkesmannen i Oppland Eiere av OL-anlegg fra Lillehammer 94 o Olympiaparken (Bob- og akebanen og Håkons hall) o Hafjell o Kvitfjell Regionale utviklingsaktører o Energiråd Innlandet o Glør o Høgskolen i Lillehammer o Lillehammer turist o Forsvaret - Jørstadmoen Utredningen bygger også på en del mottatt dokumentasjon, se vedlegg. Dokumentet er kvalitetssikret ved at det er sendt på høring til de institusjoner som det har vært avholdt møte med. Det er også skissert noen prosjektforslag som er begrunnet i OL-saken og som vil kunne bidra til både kompetanseheving og til bærekraftig regional utvikling. Det vil bli arbeidet videre med å utvikle prosjektidéene i andre halvdel av august Inge Aarhus 1. august 2013

19 19 Vedlegg 1 Ref Mijøverktøykasse Hensikten med å utarbeide en miljøverktøykasse er at aktørene, organisasjonskomiteen og underleverandørene skal ha oppdatert tilgang til aktuelle miljøverktøy, så vel nasjonale som internasjonale. Prinsipielt skal verktøykassa dekke alle de tre bærekraftsaspektene; miljø, økonom og sosialt ansvar. Viktige elementer framgår av tabellen nedenfor: MILJØ ØKONOMI SOSIALT ANSVAR Materialer Økonomistyring Ansettelsesforhold Energi Nærvær på markedet HMS Vann Indirekte økonomisk påvirkning Opplæring Utslipp Mangfold og like muligheter Avfall Lik lønn for likt arbeid Produkter og tjenester Transport Compliance Eksempler på eksisterende miljøstyringssystemer er: ISO Miljøstyring generelt ISO Miljøstyring av store arrangementer ISO Styring av sosialt ansvar EMAS Miljøstyring generelt Svanen (Hotell og restaurant Miljøfyrtårn (mer enn 70 bransjer) Miljømerkede produkter EU blomsten Svanen i de nordiske landene Blaue Engel i Tyskland Bra miljøval i Sverige Miljøstandarder BREEAM Klimautfordringer Greenhouse Gas Protocol CO 2 kalkulatorer Rapportering Regnskapsloven Global Reporting Initiative (GRI) Innovasjon

20 20 - Bidra til innføringen av en sertifiserbar versjon av ISO20121 og ISO Vedlegg 1 Ref Deltakerlandsbyen - Byggemoduler i tre TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE (Hovedlinjer i en generell utredning fra Statsbygg, levert 1. mars 2013) Konklusjoner Det faktum at det først i 1998 ble tillatt å bygge i tre over 3 etasjer i Norge er en historisk forklaring på den næringsstruktur som fremdeles er der i dag. Det finnes pr. i dag ingen større leverandørindustri i Norge for trekonstruksjoner. Det eksisterer heller ikke en bred kompetanse i byggherreorganisasjonene eller i rådgiverbedriftene. Utredningen peker derfor også på at tradisjonelle beslutningsprosesser i byggeprosjekter har stor betydning for at tre ikke blir valgt i større bygg der det offentlige er byggherre. Hindringene knytter seg til: Beslutningsstrukturer Prosjektmodeller Valg av entrepriseform Mangel på kunnskap og kompetanse i de ulike ledd i en byggeprosess. Målet med Statsbyggs utredning har vært å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan det offentlige kan bidra til å øke bruken av tre: Trematerialer har relativt liten markedsandel i utbyggingen av større bygg og anlegg, og tre brukes i hovedsak i småhusbebyggelse. Økt bruk av tre i offentlige bygg ansees for å være et virkemiddel som vil kunne påvirke hele det urbane byggeriet. urbant byggeri er litt forenklet - en betegnelse på de typer bygg og konstruksjoner der det er størst potensiale for økt bruk av tre. Offentlige byggherrer har primært bygg i denne kategorien Generelt vil materialbruk i bygg stå mer og mer sentralt i forhold til klimautfordringene fordi dette representerer en betydelig del av samfunnets ressursbruk, og fordi energibehovet i bygg er synkende og i økende grad vil baseres på fornybare løsninger Trematerialer er imidlertid ikke den eneste løsningen her og det er særlig i måten materialer brukes og kombineres på en vil måtte ha, og allerede ser, en utvikling. Det offentlige har som målsetting å gå foran i forhold til å bidra til å nå nasjonale mål på klima og miljøområdet. Gjennomgangen viser at tre som bygningsmateriale kan være en måte for det offentlige å bidra til dette, hvis trematerialet benyttes på riktig måte. Det offentlige kan som en stor innkjøper, påvirke markedet: Utredningen viser at en ut fra et rent kostnads og effektivitetsperspektiv, i hvert enkelt byggeprosjekt innenfor urbant byggeri, i dag ofte velger bort trebaserte løsninger. Dette kan imidlertid skyldes kollektive problemer som: manglede kompetanse

21 21 manglende produktutvikling basert på manglende etterspørsel og risikopåslag knyttet til valg av ustandardiserte løsninger. Hadde en imidlertid hatt en stor etterspørsel og mer erfaring ville kostnads- og risikobildet i det enkelte byggeprosjekt kunne sett annerledes ut. Statsbyggs hovedinntrykk er at det finnes mye kunnskap om tre i bygg, men at det synes å mangle en flyt av kunnskap og praksis innenfor og mellom treindustrien, og bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE). I tillegg oppfattes anvendelse av ny kunnskap som risikabelt i BAE-næringen En bevist innkjøpsstrategi der det offentlige tar rollen som en krevende kunde, kan være viktig for å utvikle produkter og løsninger eller å bidra til å løse kollektive problemer i leverandørmarkeder. Anbefalinger til politikkområder Datagrunnlag og kompetanse Det er behov for å styrke datainnhenting og sammenstilling av data knyttet til bygg generelt, og materialbruk spesielt herunder tre. Dette gjelder ikke minst nasjonal statistikk. Det er behov for tiltak som kan stimulere til videre kunnskapsutvikling og spredning om treets egenskaper som byggemateriale i urbant byggeri. Dette bør rettes mot sentrale beslutningstakere og premissleverandører som byggherrer, rådgivere, arkitekter og entreprenører. Tiltakene bør rettes både mot de som er i arbeidslivet og mot utdanningssystemet. Det er behov for videre kunnskapsutvikling knyttet til hvordan utnytte treets tekniske og miljømessige egenskaper (i et livsløpsperspektiv) som en del av mer miljøvennlige material konsepter. Hvordan kan trematerialer brukes best for å realisere 0-utslippsbygget? Videreutvikling av beregningsverktøy for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), og livssykluskostnader (LCC) kan bidra til dette. Reguleringer Det framstår som viktig å styrke dokumentasjonskrav og sammenstille tilstrekkelig dokumentasjon om byggemateriales miljømessige egenskaper (herunder klima) hvis en skal kunne anbefale tre framfor andre materialer av miljømessige årsaker. Videreutvikling av klimagassberegninger og opphavsanalyser (EPD-er) må være en del av dette. For å likestille materialvalg bør forskrifter og standarder videreutvikles slik at tre blir et reelt og enklere valg som i større grad er sammenlignbart med andre løsninger. Offentlige som krevende kunde Det er også behov for tiltak for å løse de kollektive problemene knyttet til manglende standardløsninger, erfaring og risiko. Dette kan gjøres i form av pilotprosjekter og programmer hos offentlige byggherrer med en klar innretning mot å utvikle standardiserte konsepter som egner seg for repetisjon. Effektive målings- og benchmarkingsverktøy (blant annet tid og kostnad) bør være en del av dette. I tillegg til piloter kan det offentlige i større grad enn i dag aktivt etterspørre byggtekniske løsninger der tre kan være et alternativ. Dette behøver ikke nødvendigvis være uprøvde, nyskapende løsninger. Ved å etterspørre og benytte merstandardiserte løsninger, eller løsninger som har potensial til å bli standardiserte kan det offentlige i større grad bidra til et volummarked for tre. Ved samtidig å etterspørre løsninger som framstår som gode

22 22 miljømessig sett, kan det offentlige i større grad også bidra til å oppfylle miljø- og klimapolitiske målsettinger gjennom offentlige byggeprosjekter Tiltak rettet mot verdikjeden Nasjonale satsinger og programmer for bruk av tre i bygg bør særlig fokusere på å bygge opp under virksomheter som kan gjøres konkurransedyktige i et internasjonalisert marked. Det kan gjerne være rådgiverbedrifter og kompetansemiljøer. Hvis tiltak knyttet til økt bruk av tre i offentlig bygg og urbant byggeri generelt skal ha en større ringvirkning for norsk leverandørindustri må det samtidig etableres/videreutvikles programmer for å utvikle denne spesielt rettet motproduktutvikling for urbant byggeri. Gitt den markedsmessige integreringen for byggematerialer i Europa vil en slik satsning best kunne lykkes ved å fokusere påenkelte nisjeprodukter som har et potensiale i hele markedet. Kompetanse og høyteknologi er de viktigste konkurransefortrinn også for denne næringen hvis den ønsker å produsere i Norge. Fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland har utarbeidet en ny strategi for skogog tresektoren i Innlandet i samarbeid med skog- og trenæringen. Innlandsfylkene står for 45 % av landets avvirkning for salg. Utviklingen i norsk skog- og treindustri bekymrer. I et lengre perspektiv må det legges til rette for utvikling av mer høyteknologisk treforedling og trebruk gjennom en systematisk offensiv satsing på forsknings- og utviklingstiltak samt kommersialisering. I tillegg er det viktig å utløse synergier gjennom tverrfaglig samarbeid innen forsknings- og kompetansemiljøer og etablering av næringsklynger. Deltakerlandsbyen kan bygges i tre Det er viktig å få etablert signalbygg for ny trebruk. Deltakerlandsbyen med tilhørende servicefunksjoner kan bygges i tre. Dette vil kunne få en enda bedre effekt om også deltakerlandsbyen i Oslo bygges i tre. Et slikt prosjekt vil være det viktigste tiltaket for bruk av lokale råvarer og styrking av lokal industri og norsk ingeniørkompetanse i Norges største skogregion. Som det fremgår av Statsbyggs utredning er dette en meget krevende oppgave og stiller store krav til det offentlige (særlig OL-organisasjonen) som innkjøper og til et nært samarbeid innen bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.

23 23 Vedlegg 1 Ref % fornybar energi Det er et selvsagt mål at så vel utbygging som arrangement kun skal benytte energi fra fornybare energikilder. Dette vil også være i samsvar med regjeringens mål om et CO 2 nøytralt Norge i Så vel Eidsiva energi som avfallsselskapet GLØR er sentrale aktører i arbeidet for å bruke 100 % fornybar energi. Eidsiva er leverandør av elektrisk energi og bygger også ut biobasert fjernvarme i Lillehammer for tiden. Eidsiva bygger nå også opp betydelig kompetanse på fornybar energi, særlig bioenergi. GLØR har på sin side akkurat produsert den første høyverdige biogassen til bruk i kjøretøy fra Mjøsanlegget på Roverudmyra. Aktuelle arenaer og serviceanlegg er: Kvitfjell Hafjell Bob og akebane Deltakerlandsbyen Håkons hall (vil bli tilknyttet fjernvarme) Vi har en tilleggsutfordring som også må adresseres i prosjektet: såkalt redundant energi. Dette betyr at alle anlegg må ha en sekundær energikilde i drift. Det holder ikke med en energikilde som slår seg inn når strømmen går slik som f.eks. sykehus, fyrvesenet og forsvaret har det er et krav at systemene må kjøres parallelt for å unngå brudd i TV og dataoverføringer. Batterier er ingen løsning: da det er MW-størrelse på behovet på hvert av idrettsanleggene. To måter å løse spørsmålet på kan være: dobbel el-forsyning fra to ulike kilder, eller «alternativt» drivstoff til det alternativet som eksisterer pr i dag: dieselaggregater. Det må uansett arbeides for å minske energibruken i anleggene (digitale kameraer har minsket behovet for lux i haller og utendørsarenaer, bruk av LED-teknologi i all mulig lyssetting, design og teknologi som minsker energibruken i anlegg og utstyr for øvrig Videre vurderinger må også omfatte annet drivstoff enn diesel, slik som biofuel og metan fra avfall. Dette er ikke enkelt fordi det finnes få aggregater av den størrelsesorden som kreves, og ingen produsent vil lage disse for et lite land som Norge.