TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING OM STYRKET KUNNSKAPSGRUNNLAG

Transkript

1 TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING OM STYRKET KUNNSKAPSGRUNNLAG Avslutningsseminar, Dir. Strategi og utvikling, Bjørne Grimsrud

2 STATSBYGGS OPPDRAG Oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (2012): Utrede kunnskapsgrunnlaget for økt bruk av tre i det offentlige. Samfunnsøkonomiske, økonomiskadministrative, miljømessige og teknologiske konsekvenser. Underliggende målsetning generelt er å øke volumet både i masse og anvendte byggeprosjekter, og hvordan det offentlige kan bidra til dette. Oppdrag utført ved Strategi- og utviklingsavd. i Statsbygg. Referansegruppe: LMD, FAD, Innovasjon Norge og Trefokus.

3 STATSBYGGS GJENNOMFØRING: AKTIVITETER Åpnings- og fagseminar, Oslo Delutredninger utført som eksterne oppdrag: Klima og LCA - TreTeknisk Institutt Bruk av tre i Norge - Rambøll Norge AS Bruk av tre i utlandet Rambøll Norge AS Erfaringer fra klimagassregnskap.no Civitas AS Seminarer og erfaringsinnhenting Innovasjon Norge Statsbyggs byggherrefunksjon Trästad 2012 SSB Delutredningene er offentlig tilgjengelige.

4 FORSTÅELSE OG AVGRENSNING AV OPPDRAGET Informasjonsgrunnlag: Sammenstilling av eksisterende kunnskap og forskningsresultater. Viktige presiseringer og avgrensninger: Fokus på urbant byggeri store volumer og vekst i nybygg. Fokus på tiltak som gi muligheter for industrialisering og standardisering. Fokus på offentlige tiltak innenfor EØS-regler for konkurranse og statsstøtte.

5 HOVEDTEMAER I SLUTTRAPPORTEN Tre som bygningsmateriale: Tekniske aspekter og miljøeffekter. Potensialet for leveranser fra norske produsenter: Norsk treindustri i et europeisk perspektiv. Erfaringer fra sammenliknbare land i Europa. Materialvalg i offentlige byggeprosjekter. Anbefalinger

6 Tre som bygningsmateriale: Tekniske aspekter og miljøeffekter

7 BEREGNINGSVERKTØY FOR MILJØ Environmental Product Declaration (EPD) for det enkelte produkt. Klimagassberegning (inkl. Livsløpsanalyse; LCA). Beregning av karbonlagringseffekt: Behov for ytterligere operasjonalisering Behov for videre metodeutvikling og bedre data for miljøvurderinger. Oppnå bedre estimater av miljømessige fordeler sammen med andre tekniske vurderingskriterier.

8 TRE SAMMENLIGNET MED ANDRE MATERIALER Tre er i utredningen sammenliknet med tilsvarende komponenter framstilt i andre materialer; stål og betong, og for ulike isolasjonsmaterialer. 1. Sammenlikning av LCA med data knyttet til: Råvareuttak og produksjon Bruksfase Avfallshåndtering LCA-tekniske utfordringer 2. Sammenlikning med utgangspunkt i beregninger foretatt ved klimagassregnskap.no (Civitas AS).

9 9 bygg

10 EKSEMPLER PÅ KLIMAGASSBEREGNING: TRE SAMMENLIKNET MED ANDRE MATERIALER Bæresystemer og elementer Ulike platekledninger

11 TREPRODUKTER HAR ULIKE MILJØEGENSKAPER Tre er ikke alltid bare tre Stor variasjon mellom treprodukter og dette kommer liten grad fram i beregningsverktøy pt. Bearbeiding og behandling av materialer har stor betydning for miljøegenskapene. Det har stor betydning for karbonlagringseffekten at de trebaserte byggematerialene kan energigjenvinnes ved avhending.

12 TRE MÅ BRUKES PÅ TREETS PREMISSER Noen ganger er tre beste alternativ og kan ivareta egenskaper og kvaliteter andre materialer ikke kan tilfredsstille. Gode byggtekniske egenskaper: - brann, fukt, lyd og luftkvaliteter - lav egenvekt - prefabrikering/fleksibilitet Hvordan tre brukes i bygget er avgjørende for klimaeffekten: - Feil bruk kan gi store konsekvenser byggeteknisk og miljømessig - Krever fokus på fukt og lagring i byggeprosessen. Tre i arkitektur må treet synes for at det skal være trearkitektur?

13 TRE SOM BYGGEMATERIALE: KONKLUSJON Tre er et fornybart materiale, men potensialet for gjenvinning og resirkulering avhenger av videre bearbeiding. Tre, brukt på rett måte, er et godt miljømessig alternativ basert på dagens kunnskap. Ved inkludering av karbonlagringseffekt kan positiv miljøeffekt styrkes: Behov for å operasjonalisere denne effekten ytterligere.

14 Treindustrien i Norge

15 URBANT BYGGERI

16 TO MARKEDER Finske erfaringer viser markedsutvikling i retning av fleretasjes bygg (Rambøll 2012).

17 TREINDUSTRIEN I NORGE Norsk skogindustri utgjør en beskjeden andel av tilbudt virke i EØS-området. Nettoimport av trevirke til byggenæringen i Norge

18 NORSKE TREVAREPRODUSENTER

19 HVORFOR ER DET SLIK OG KAN DET ENDRES? Kan forklares historisk: Kun fra TEK 97 tillatt med trebygg over 3 etasjer. Få konkurransemessige fortrinn (Tradisjon, erfaringer, råvarer, krevende kunder, støttefunksjoner). Vil norske produsenter kunne konkurrere mot et europeisk marked innen det segmentet som gir større volum på tre i urbane bygg? Og bør de satse på det? Avanserte produkter kan bli et fortrinn

20 Erfaringer fra sammenliknbare land i Europa

21 HVA GJØRES I ANDRE LAND? Finland: Satsning på moderne trebyer med tett småhusbebyggelse. Sverige: Tidlig satsning på fleretasjeshus med bærende konstruksjon i tre. Trebruer og ishaller i tre. Tyskland: Betydelig markedsandel i Sør-Tyskland. Lite offentlig tilrettelegging. Sveits: Avansert treteknologi og trearkitektur. Lokale myndigheter viktig. Østerrike: Stor produsent av trehus, og så for eksport. Lokale myndigheter viktig.

22 Materialvalg i offentlige byggeprosjekter

23 MATERIALVALG I OFFENTLIGE BYGGEPROSJEKT Offentlige anskaffelsesregler gir mulighet for å velge tre direkte, men generell praksis er at materialer likestilles med mindre det er gitt overordnede føringer om bruk av tre. Det offentlige styres generelt av de samme rammebetingelser som andre byggherrer tid og kost! Offentlig byggherrer besitter i stor grad den samme kompetansen som den private del av BAEnæringen. Kunnskapsoverføring fra prosjekt til prosjekt lite systematisert også i det offentlige pilotprosjekter gir lite kontinuitet.

24 BARRIERER FOR VALG AV TRE I OFFENTLIGE BYGGEPROSJEKTER BASERT PÅ FASER I PROSJEKTGJENNOMFØRING Offentlige byggeprosjekter måles generelt på lavest mulig risiko for kostnadsoverskridelser. Ved manglende kunnskap øker risikoanslaget. Egenskaper ved tradisjonelle, sekvensielle prosjektmodeller kan være barriere for tverrfaglig samhandling.

25 BARRIERER (2) Behovs- og tilstandsanalyse: Kunnskap om alternative materialer, inkl. tre, er kritisk faktor. Generelt er det mangel på tilstrekkelig kunnskap og kompetanse, i tillegg til nødvendig tverrfaglig samhandlingskultur, for å vurdere tre. Byggeprogram: Manglende kunnskap fører ofte til at det gis for høye kostnadsanslag for tre og at risikoen dermed vurderes som for høy. Skisseprosjekt: Beslutningsgrunnlaget for byggherren mht. selve byggeprosjektet. Grove kostnadsanslag gjøres; behov for kunnskap om tre også markedsmessig. Forprosjektfase: Her legges de konkrete føringene for bygget. Hvis materialvalg allerede er foretatt i foregående faser, er konvertering i denne fasen svært krevende. Detaljprosjektering- og byggefasene: Endelig prissetting og tilpasninger. Ofte manglende materialkunnskap og markedskompetanse knyttet til tre som barriere.

26 BARRIERER (3) Offentlige byggeprosjekter er ofte omfattet av usikre budsjettmessige tildelinger som bidrar til redusert kontinuitet. Utviklingsprosjekter krever: Tidlig integrering av tverrfaglig kunnskap. Kontinuitet i kunnskapsoppbygging og kunnskapsoverføring gjennom hele prosessen Forutsigbarhet for næringsaktører i prosjektet.

27 Avinor: OFFENTLIGE BYGGEPROSJEKTER: ERFARINGER Bruk av tre i terminalbygg som del av tydeligere klima- og miljøsatsing: Tre gir bedre klimagassregnskap. Utvikling av modulsystem for terminalbygg som er overførbart fra flyplass til flyplass. Forsvarsbygg: Bruk av tre som utviklingsprosjekt i etterbruk av militært område. Utvikling av massivtre i boligbygg i tilknytning til Rena leir.

28 Konklusjon

29 KONKLUSJON Tre, benyttet på riktig måte, kan bidra til oppfyllelse av klimamål for offentlig virksomhet. Når tre ikke blir valgt i byggeprosjekter kan det forklares med liten erfaring, få lokale bedrifter og dermed høyere risiko selv om det i utgangspunkete ikke er noen tekniske eller økonomiske barrierer Det er risiko forbundet med å gå først ( kollektivt problem ): Det offentlige kan opptre som bevisst innkjøper, samt stimulere til pilot- og kunnskapstiltak som kan redusere barrierene for valg av tre. Ved å stimulere bruk av etablerte løsninger og systemer kan det offentlige bidra til kunnskapsspredning og markedsutvikling. Ved å bidra til standardisering av løsninger kan en senke terskelen for bruken av tre i bransjen generelt.

30 Statsbyggs anbefalinger

31 STYRKET DOKUMENTASJON Tiltak for å styrke datainnhenting- og sammenstilling som bedre grunnlag for teknisk og miljømessig dokumentasjon. Forbedret bygg- og materialstatistikk som gir bedre oversikt over og kunnskap om faktisk bruk av tre i bygg. Tiltak for å styrke datainnhenting- og sammenstilling som bedre grunnlag for teknisk og miljømessig dokumentasjon. Forbedrete verktøy for beregning av miljøeffekter i livsløps (LCA) perspektiv, samt videreutvikling av beregningsverktøy for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), og livssykluskostnader (LCC). Innlemme tre i preaksepterte løsninger/standarder.

32 KUNNSKAPS- OG KOMPETANSEOPPBYGGING Tiltak for kunnskapsutvikling om treets tekniske og miljømessige egenskaper. Tiltak for styrket kunnskap og kompetanse om tre i byggefaglige utdanninger, og som videreutdanningstilbud. Videreutvikle og styrke nisjer der norske aktører kan ha et konkurransefortrinn; også innen arkitektur, design, teknologiske løsninger og rådgivning.

33 OFFENTLIGE INNKJØP OG FORBILDEPROSJEKTER Offentlige byggherrer kan i større grad etterspørre tre i byggeprosjekter. Initiere og gjennomføre pilot- og forbildeprosjekter, og spre kunnskaper til nytte for hele næringen. Bruke offentlige byggherrer som krevende kunder som kan bidra til utvikling av produkter og standardløsninger for urbant byggeri. Stimulere til næringsutvikling ved nasjonale aktører som kan operere i et internasjonalisert marked.

34 LMD BA OM EN VERKTØYKASSE