Massivtre eller betong. Petter L. Nøstdal Per-Inge Heen

Transkript

1 Massivtre eller betong Petter L. Nøstdal Per-Inge Heen 1

2 HVA ER MASSIVTRE (MT) ELLER CLT (CROSS LAMINATED TIMBER / KRYSSLAMINERT TRE)? Betegnelsen på bygningselementer satt sammen av treplank. Elementene kan settes sammen på ulike måter. Planken legges som oftest i 3-5 lag hvor hvert lag ligger vinkelrett på det neste. Lagene limes, spikres, skrus eller dybles sammen til store plater eller skiver som kan være 1-3 meter brede og opp til 16 meter lange. Lim benyttes i våre prosjekter Dybler er tørre treplugger som slås ned i ferdigborede hull i elementet. Disse vil etter hvert ekspandere og holde elementet sammen, hvilket gjør at det består 100% av tre. «Massivtre-elementer kan brukes i de fleste bygg som vegger, etasjeskillere/dekker og tak.»

3 BRUKEN AV MASSIVTRE Internasjonalt har anvendelsen av massivtre som bygningsmateriale utviklet seg betydelig i de senere år. Starten for massivtre går tilbake til 1970 tallet i Canada. Størst anvendelse i Østerrike, Sveits og Tyskland Sterk framgang i USA og Canada Norge henger seg på i 2012 og har en betydelig vekst Noen forklaringer på veksten er: Utvikling av produkter som benyttes i industrielle byggeprosesser Miljøegenskaper, bl.a. med hensyn på klimagassutslipp Gunstig innemiljø Veksten i Europa for bruken av MT doblet seg fra 2008 til 2012 ( m3) Produksjon i 2016 anslått til m3 i Europa ( m3 utenfor) Kapasiteten nær 100% utnyttet. Dette gir grunnlag for flere etablering av produksjonslinjer

4 BYGG.NO

5 5 BYGG.NO

6 LOV OM KLIMAMÅL (KLIMALOVEN) TRER I KRAFT 1 JAN 2018 IFLG. RES. 16 JUNI 2017 NR Klimamål for 2030 Målet skal være at utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret Klimamål for 2050 Målet skal være at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen 12. desember 2015 artikkel 2 nr. 1 bokstav a. Målet skal være at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter. 6

7 EIENDOMSSEKTORENS VEIKART MOT

8 KLIMAFOTAVTRYKK OVERORDNET PÅ MATERIALER Utslipp per m 3 (kg CO 2 -ekv/m 3 ): Standard betong (B35) Lavkarbon kl C (B35) Lavkarbon kl B (B35) Lavkarbon kl A (B35) Lavkarbonbetong benyttet ved Horten VGS (B35) 175 Verdiene over er for uarmert betong Massivtre - 48,5 8

9 KOMPONENT Hvis vi sammenligner dekkekonstruksjonen i et boligprosjekt: 260 mm plasstøpt dekke med underlag/parkett «Massivtrekonstruksjonen» til høyre under Er klimafotavtrykket for «massivtre» ca 50% av den plasstøpte konstruksjonen Men her ser vi også noe av utfordringen i forhold til lyd og brann! 9

10 «FULLSKALA FORSØK» MASKINPARKEN TRE I TRONDHEIM Målsettingen til prosjektet: Bygge høy boligblokk i MT til samme kostnad som stål og betong Læringsprosjekt om boligblokk i MT Kvalitet skal være som «vanlig boligblokk» Det er ikke viktig at MT blir synlig, det er miljøgevinsten som teller «Veidekke skal bidra til at boligbygging i MT blir en vanlig byggemetode»

11 UTGANGSPUNKTET Dette har ingen lyktes med før (kanskje heller ikke forsøkt?) Dersom vi ikke lykkes kostnadsmessig med den mest optimale blokka så er det ingen vits i å prøve seg med en som er utfordrende Vi må designe den mest effektive boligblokken, rammebetingelsene må være optimal for konstruksjonen totalt sett «Vi gjør dette for å bygge mer miljøvennlig, ikke fordi vi er spesielt glad i tre!»

12 KARBONAVTRYKK Reduksjon for materialdelen med ca 38% Energidelen reduksjon 17% (passivhus) Lavkarbonbetong og Glava kan gi ytterligere reduksjon Gips utgjør 20% av materialedelen (mye gips pga brannkrav)

13 SAMMENLIGNING AV KOSTNADER MT KONTRA BETONG Øker kostnadene: Yttervegg Skillevegger (lyd) Innervegger Dekker Tak Reduserer kostnader: Passivhus Vannbåren gulvvarme Fundamentering Rigg og drift Byggetid (ca 3 måneder) Lønns- og prisstigning Finanskostnader «I dette tilfellet er byggherrens kostnader for boligblokken det samme i MT som i betong og stål» NB! Kostnadstallene er beregnet for dette prosjektet spesifikt og er et gjennomsnitt for dette prosjektet. Endring i EUR-kurs vil også gi andre tall. 13

14 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES Designe bygget for MT Det må tenkes massivtre fra første strek Dette for å oppnå optimale løsninger mhp statikk, brann og lyd. BIM er perfekt for MT bygg og styrker prosessen Bruke konsulenter som er gode på MT (RIB, Brann, Lyd) Dårlige grunnforhold kan favorisere MT Kan gi muligheter for høyere bygg (pga lettere konstruksjoner) Fundamentering på fjell gir ingen besparelse Riktige detaljløsninger gir mindre behov for etterarbeider «Kjenne rett kost ved bruk av MT, tidsforbruk går ned»

15 PÅSTAND: «De som velger å bygge i MT i dag, bidrar til å gjøre MT mer konkurransedyktig i fremtiden» Betong og stål har vært brukt i «all» tid, og byggemetoden er godt utviklet. Det samme gjelder ikke for bruken av tre i høye bygg. Trebygg er i de fleste tilfeller dyrere enn bygg av stål og betong. MT-prosjektene øker sterkt og det medfører: Leverandører, rådgivere og entreprenører vinner erfaring Konkurranse og profesjonalitet tiltar Det etableres flere (nære) produsenter Løsninger og leveranser vil øke i kvalitet og konkurransekraft

16 NYE PRODUSENTER Så langt har det meste blitt importert fra mellom Europa. Økt bruk av MT resulterer i økt interesse for produksjon i Norden. Aktuelle produsenter er/blir: Stora Enso ved Karlstad i Värmland (besluttet) Nordisk Massivtre i Kongsvinger, Hedmark (ny etablering) Splitkon i Åmot, Buskerud (bygging) Martinson, Västerbotten (nye produkter) «Vi får kortreiste råvarer og produkter som igjen vil stimulere til økt utvikling/forskning, reduserte kostnader og bidra positivt til bruken av MT i Norge. Mer fokus på nordiske forhold og krav.»

17 UTFORDRINGENE FREMOVER Lyd: Omfattende løsninger for å tilfredsstille krav Lite utvalg i løsninger Få og små fagmiljøer med erfaring Brann: Konservativt lovverk gir omfattende løsninger Lovverket må gjennomgås og revitaliseres (hvorfor betydelig annerledes i Sverige?) Få og små fagmiljøer med erfaring Levetid/fukt/vedlikehold/innemiljø «Vi trenger mer forskning/erfaring for å få frem mer kostnadseffektive løsninger» 17

18 BRANN OG MASSIVTRE Bygg i brannklasse 3 > bygg over 4 etasjer skal dimensjoneres for fullstendig brannforløp. Preakseptert skal disse bygg føres opp i stål og betong. Brannklasse 3 -> bygg over 4 etasjer må dokumenteres med analyse. Dagens standarder på brann er mangelfulle på massivtre og brann. Medfører stor variasjon på metodikk og løsning fra prosjekt til prosjekt -> representerer en usikkerhet Effekten av sprinkler er relativt udiskutabel, men i hvor stor grad kan man vektlegge den Det må forskes og gjøres mer tester på hvordan massivtre oppfører seg gjennom et fullstendig brannforløp 18 Propaganda for tre-entusiaster

19 I SVERIGE PÅGÅR ET STORT FORSKNINGSARBEID LCA-BEREGNING AV ET REFERANSEBYGG MED ULIKE BÆRESYSTEM KLART VÅREN 2018 Og disse er også kritiske til studien fra Gøteborg 19

20 TIDLIG VALG MT eller betong Det er ikke noe enten eller Det blir bruk for begge Men det viktigste er å gjøre faktabasert valg så tidlig som mulig i prosessen ved et nytt prosjekt. Kanskje allerede i reguleringsarbeidet? Et bygg tegnet for plasstøpt betong er overhode ikke optimalt for massivtre og omvendt. En boligblokk i MT bygger f.eks. mer i høyden enn en i plasstøpt betong, og har mye mindre spenn! «Bygging med MT er en mer industrialisert produksjon, som stiller større krav til at prosjektering og planlegging er utført tidlig i prosessen.» 20

21 TAKK FOR OSS