ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE"

Transkript

1 Beregnet til Statsbygg Dokument type Sluttrapport Dato Desember 2012 ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE

2 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Hensikt med oppdraget Metode Leserveiledning 6 2. Kort om tidligere bruk av tre i Norge Kort om bruk av tre i bebyggelse i Norge Funn fra tidligere gjennomførte undersøkelser Kort om skogbruksnæringen og trevirkeproduksjon Sysselsetting i skogbruk Tømmerpris og avvirking av trevirke Kort om aktører som arbeider med å fremme bruk av tre beslutninghierarki for materialvalg Faser i et byggeprosjekt Valg av materialer Bortvalg av tre et bevisst valg? Hvordan endre beslutninger for å øke bruk av tre? Hindringer for bruk av tre i offentlige bygg Økonomi Investeringskostnader Forvaltnings-, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) Inntekter Kvalitet Bygningskropp Inneklima og interiør Miljøvurderinger Materialtilgang Tekniske krav Kompetanse Aktører med behov for økt kompetanse Kompetansebehov Hvor egner tre seg best? Mulige tiltak fra offentlige myndigheter for å understøtte mer bruk av tre Bidra til å skape et marked Miljømål må omsettes i praksis Kompetanseheving Utvikling av klynger og konsepter Innovasjon gjennom offentlige anskaffelsesprosesser Oppsummering og anbefalinger Skog- og trevarebransjen Beslutningshierarki for materialvalg Hindringer for bruk av tre 42 3

4 6.3.1 Økonomi Kvalitet Miljøvurderinger Materialtilgang Tekniske krav Kompetanse Offentlige støttetiltak Bidra til å skape et marked Miljømål må omsettes i praksis Kompetanseheving og utvikling av støtteverktøy Bidra til innovasjon gjennom offentlige anskaffelser 46 4

5 1. INNLEDNING Rambøll har, på oppdrag fra Statsbygg, gjennomført en analyse av bruk av tre i dagens offentlige bygg i Norge. I denne rapporten presenteres funn fra gjennomførte intervjuer, samt funn fra dokumentstudier. Videre gir vi våre analyser av funnene. Analysene vil spesielt fokusere på hvilke hindringer som faktisk foreligger for bruk av tre, sett fra de ulike aktørenes synspunkt, hvilke hindringer som oppgis, men som ikke er reelle, og hvilke tiltak offentlige myndigheter kan avhjelpe for å understøtte mer bruk av tre. 1.1 Bakgrunn Regjeringen ønsker å legge til rette for økt bruk av tre. Landbruks -og matdepartementet har bedt Statsbygg om å utrede bruken av tre i offentlige bygg. Dette for å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan det offentlige kan bidra til å øke bruken av tre. Oppdraget er forankret i Meld.St.9 ( ) 1 om landbruks -og matpolitikken, som ble behandlet av Stortinget 12.april I meldingen er oppdraget beskrevet slik:.staten, fylkeskommunen og kommunen som utbyggere kan bidra til mer klimavennlige bygg blant annet ved valg av materialer og energiløsninger. Departementet foreslår derfor at Statsbygg utreder bruken av tre i offentlige bygg. En slik utredning skal danne et kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvorvidt og hvordan staten kan bidra til økt bruk av tre i egneutbyggingsprosjekter der det er kostnadseffektivt,. Analysen og resultatene av utredningsarbeidet vil være viktig for hvordan staten bør tenke miljøvennlige bygg generelt. Med denne bakgrunn ble det utlyst et tredelt utredningsoppdrag. Denne rapporten svarer på deloppdrag 2 Analyse av dagens offentlige bygg i Norge med fokus på materialvalg og når og hvorfor potensielle løsninger i tre blir prioritert lavere enn andre løsninger. De to øvrige deloppdragene skal se på Analyse av klima- og miljøeffekter av tre (levers av Norsk Treteknisk Institutt) Vurdering av bruk av tre i utvalgte andre land/ markeder, gjerne gjennom vurdering av konkrete case (leveres av Rambøll) Statsbygg skal videre samordne de tre rapportene og utarbeide en egen rapport til LMD som svar på oppdraget. 1.2 Hensikt med oppdraget Analysene som gis i dette oppdraget skal i særlig grad svare på hvilke valg som ligger til grunn for valg av annet materiale enn tre i offentlig bygg, når (fasetidspunkt i byggeprosess) tre fravelges eller nedprioriteres framfor andre løsninger og hvorfor potensielle løsninger i tre prioriteres lavere enn andre løsninger. Slik skal analysen beskrive sentrale hindringer for økt bruk av tre i Norge. De tre hovedspørsmålene som skal besvares er som følger: Gi en beskrivelse av dagens hindringer for mer bruk av tre i offentlig bygg Gi en beskrivelse av særlige utfordringer rundt utvikling av industrielle og kostnadseffektive produkter for urbane bygg og som konstruksjonsmateriale Utdype om det offentlige kan bidra til nye innovasjonssystemer rundt bruk av tre Videre vil analysen gi en beskrivelse av beslutningshierarkiet med tanke på når beslutning om materialvalg tas og hvilke aktør som tar denne beslutningen. I denne delen av analysen vil vi også belyse hvorvidt bortvalg av tre er et bevisst valg eller ikke. 1 Meld. St. 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken, Velkommen til bords, 5

6 1.3 Metode For å besvare oppdraget, er det innledningsvis gjennomført dokumentstudier av tidligere gjennomførte undersøkelser på området, samt øvrig relevant bakgrunnsinformasjon. Datainnsamlingen er gjennomført ved intervjuer med representanter for ulike aktører involvert i utbygging av offentlige bygg, samt representanter for treleverandører. Intervjuene er gjennomført som semistrukturerte intervjuer. Det innebærer at en intervjuguide legges til grunn for intervjuene, slik at en sikrer at alle ønskelige tema dekkes underveis. Intervjuguiden er ikke en direkte mal for intervjueren, men skal heller fungere som en rettesnor. Informantene står derfor fritt til å utdype viktige tema og ta opp andre tema etter ønske og/ eller som følge av svar gitt av den som blir intervjuet. Representanter for følgende aktører er intervjuet: Statsbygg o Gruppeintervju der representanter fra arkitekter, bygg, tekniske fag og forvaltning, drift og vedlikehold var representert o To intervju på ledernivå Forsvarsbygg Trondheim kommune Bergen og Omegn boligbyggelag (BOB) Innovasjon Norge Ansvarlig for prosjektet Tre og Samferdsel Trefokus Tredriverne Treteknisk institutt Tresenteret ved NTNU NTNU UMB o Utdanningssiden o Deltaker i utbygging av Campus Ås der det bygges med tre Eidskog Stangeskovene Norsk trevare (bransjeforening for norske trevare- og innredningsprodusenter) Splitkon Treteknisk institutt Norsk Massivtre AS Moelven massivtre (nå nedlagt) Sweco Rambøll Generelt har intervjuobjektene stilt velvillig opp og bidradd med sin kunnskap. Samtidig har det vært tilfeller der kontaktede intervjuobjekter har ønsket betalt for bidrag og/ eller ikke ønsket å stille til intervju. Det understrekes at det kun er et fåtall tilfeller. Dette kan også ses i sammenheng med at miljøet er lite, og det er noen aktører som stadig blir kontaktet for å bidra på dette området, noe som kan føre til slitasje. 1.4 Leserveiledning I kapittel 2 beskriver vi funn fra dokumentstudier som er gjennomført. Dette er både funn fra relevante rapporter, men også innhentet statistikk. I kapittel 3, 4 og 5 gjengis funn fra de kvalitative intervjuene som er gjennomført i denne undersøkelsen. Hvert emne er oppsummert i egne tekstbokser der hovedfunnene gjengis. Funnene fra både dokumentstudien og de kvalitative intervjuene vil oppsummeres og analyseres i kapittel 6, der vi også vil gi våre anbefalinger til videre arbeid. 6

7 2. KORT OM TIDLIGERE BRUK AV TRE I NORGE I dette kapittelet vil vi beskrive funnene fra dokumentstudiene som er gjennomført i dette oppdraget. 2.1 Kort om bruk av tre i bebyggelse i Norge Tre har vært kanskje det viktigste byggemateriale historisk sett i Norge. Vi har lang tradisjon for å bruke tre til boliger, men også offentlige bygg. Tre har også vist seg som et bestandig material om det brukes på treets premisser og tilpasses natur og klima bygget reises i. Stavkirkene er et godt eksempel på dette. I en rapport Rambøll utarbeidet på vegne av Riksantikvaren 2, kommer det frem at både tilgang på trær og klima har virket inn på bygningsutforming. For eksempel var det god tilgang til trær i innlandsstrøkene i Oppland. Her ble derfor lafteteknikken tatt i bruk. Langs Mørekysten var det langt dårligere tilgang på trær, og man kunne derfor ikke bruke hele stokker og lafte hus. Klimaet her var også langt mer værhardt. Trærne brukt til ulike fasader ble derfor plukket ut for å tåle ulike forhold. For eksempel var det forskjell på kvaliteten brukt på nord- og sørsiden av bygget. Kunnskapen om tilpasning av materialer er bevart i mindre miljøer, men det er i stor grad en kunnskap som har gått tapt blant dagens håndverkere. Den bevisste utvelgelse av materialer og kvaliteter til ulike fasader og værforhold er også svært begrenset i dag. Overflatebehandling har i stor grad kompensert for mange av utfordringene som tidligere måtte håndteres gjennom valg av materialer, men vi ser samtidig at godt vedlikeholdte hus bygget etter gamle håndverkstradisjoner i mange tilfeller har mye lengre levetid og lavere vedlikeholdsbehov enn trehus bygget med mer moderne metoder. Både andre undersøkelser, samt tilbakemeldinger fra intervjuene vi har gjennomført i denne undersøkelsen, viser at tre i hovedsak har blitt brukt i småhusbebyggelse i Norge i moderne tid. Dette er også tilfellet i dag. Av større prosjekter med mye bruk av tre, har dette i stor grad vært foregangsbygg og pilotprosjekter med løsninger som i liten grad lar seg repetere. Om man skal generalisere har norske arkitekter som bruker tre en høy status både her og utenlands. Men i Norge har man ikke industrialisert treproduksjonen som går til byggeprosjekter. I Sverige har man motsatt situasjon. Der har man satset på industrialiserte modulbygg som øker volumet på antall bygg, men da med mindre vekt på arkitektoniske særpreg. 2.2 Funn fra tidligere gjennomførte undersøkelser Omfanget av dette oppdraget legger ikke opp til en omfattende dokumentstudie. Vi vil allikevel trekke frem noen funn vi ser som meget relevante for dette oppdraget. I 2007 gjennomførte SINTEF Byggforsk et forprosjekt kalt Tre i by Hvilke mekanismer styrer materialvalget for større urbane byggverk?. 3 Innledningsvis i denne rapporten pekes det på at nesten all nybygging i dag skjer i byer og tettbygde strøk. I denne type bebyggelse har tre en relativt liten markedsandel i byggenæringen, da tre i hovedsak brukes i småhusbebyggelse. Det oppgis videre at trebransjen hadde et mål om å øke treforbruket fra 0,55 m 3 per innbygger til 0,75 m 3 per innbygger på 10 år, da målt fra For å nå målsetningen, anses det som nødvendig å øke bruk av tre i urban bebyggelse. Av hovedvekst- og utviklingsområder for økt trebruk trekkes fleretasjes bygg, både boliger og næringsbygg, bruk av tre og massivtre i samferdsel (infrastruktur o.l.), samt markedet for rehabilitering og vedlikehold frem. Med dette som bakgrunn, undersøkte man hvorfor tre i liten grad benyttes i urban bebyggelse, samt hva som kan gjøres for å øke denne bruken. For å finne ut dette, var et sentralt undersøkelsesspørsmål hvilket stadium i plan- og prosjekteringsfasen konsept-, system- og matrialvalg gjøres, hvilke regler og forskrifter som har betydning, hvilke aktører som foretar disse valgene og hvilke kriterier som er førende for valgene. 2 Rambøll (2012), Utredning om økonomisk verdiskaping basert på kulturminner og kulturmiljøer 3 Denizou, K., Hveem, S. og Time, B. (2007), Tre i by Hvilke mekanismer styrer materialvalget for større urbane byggverk? KMBforprosjekt (NFR) Fellessatsing Tre 7

8 Av hovedfunn vil vi trekke frem følgende: Gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner kan man stille krav eller gi retningslinjer for materialvalg o Med tanke på tre kan man henvise direkte til at det skal brukes tre dette gjøres i hovedsak med tanke på å bevare antikvariske og arkitektoniske særtrekk o Miljømål og det at tre skal prioriteres og/ eller vurderes i fremtidige utbygginger kan også understøtte økt bruk av tre gjennom kommunalt planverk Det finnes ingen hindringer i eksisterende regelverk for bruk av tre o Det at tre ikke er preakseptert løsning mtp brann kan bidra til å øke usikkerheten hos de ulike aktørene og fungere som en mental barriere o Dokumentasjonskravene knyttet til brann, lyd og bæreevne er mer omfattende enn for preaksepterte løsninger, noe som grunnet manglende erfaring i bransjen vil kreve mer arbeid av rådgiverne det finnes ikke tilgjengelige kokebøker for denne type dimensjonering o Flere entreprenører oppga at årsaken til ikke å velge tre er spesielt at etasjeskillere i tre blir dyre sammenlignet med betongdekke grunnet krav til lyd og brann, men samtidig var det ingen av de intervjuede entreprenørene som i praksis hadde vurdert tre i større bygg grunnet oppfatningen om at dette var dyrere Hvilken aktør som har størst innvirkning på materialvalg avhenger av entrepriseform o I hovedentreprise og byggherrestyrt delentreprise har byggherre, gjerne med et innleid team av arkitekt og prosjekterende, den største påvirkningen på materialvalget da det er disse som utarbeider detaljprosjektet o I totalentrepriser, som er den vanligste entrepriseformen i Norge, er det entreprenøren som i hovedsak står for detaljprosjekteringen og dermed også har stor påvirkning på materialvalg I undersøkelsesperioden ble det vist til mangel på både fagkompetanse, preaksepterte løsninger, beregningsverktøy og materialer o Tilgang på fagarbeidere innen trekonstruksjon (tømrere) er begrenset o Tilgang på materialer var begrenset av tilgang på trelast kapasiteten i Norge var for liten og Norge var nettoimportør, noe som ble satt i sammenheng med stor byggeaktivitet på undersøkelsestidspunktet o Da tre ikke er preakseptert løsning, øker kravet til dokumentasjon ifm igangsettingstillatelser, noe som kan føre til forsinkelser o Mtp tilgang på kompetanse fantes det i svært liten grad godt dokumenterte fleksible og preaksepterte løsninger for større bygg i tre, samt at det er mangel på rådgivende ingeniører med speisalistkompetanse på tre for å utarbeide nødvendig dokumentasjon for løsninger som ikke er preaksepterte Det finnes ingen tradisjon/ byggeskikk for større bygg i tre hos de store entreprenørene o Akkorder/ avregningsmetoder/ beregningsverktøy/ systemer etc er utarbeidet for betong-/ stålbygg, ikke tre o Materialvalg gir seg selv, og alternativer blir ikke engang vurdert o Flere entreprenører oppga å ha policy om å satse på egne håndverkere, og disse har kompetanse på betong/ mur/ flislegging, og i liten grad tømrerfaget o Betong løser lyd, brann og bæreevne i én konstruksjon, mens man har mindre erfaring med bruk av trebygg og dermed større usikkerhet mtp reklamasjoner o Fordelen med redusert byggetid/ rigg for trebygg reduseres ved behov for fundamentering/ parkeringskjellere i betong - det ble i intervjuer hevdet at det anses som dårlig økonomi i et prosjekt å ha rigg for flere hovedmaterialer Arkitektene oppga å være langt mer positive til bruk av tre o Miljøaspekt og utformingsmessige forhold trekkes frem som positivt Større grad av industrialisering kan være en løsning på utfordringer knyttet til kvalitet, kostnader, byggetid, mangel på fagarbeidere (tømrere), med mer Rapporten beskrevet over, er del av et større forskningsprosjekt i regi av Treteknisk institutt i samarbeid med SINTEF Byggforsk (prosjektledelse). Øvrige samarbeidspartnere er også NTNU, Treindustrien, Skogeierforbundet og Treformidling Nord AS. Det overordnede prosjektet heter Materialvalg for større urbane byggverk finansiert av Norges Forskningsråd. Det er publisert flere artikler fra dette prosjektet, men det er også fremdeles artikler som er under arbeid og som ikke ferdigstilt. 8

9 Av interesse for dette prosjektet, vil vi trekke frem resultatene fra en undersøkelse gjort blant arkitekter (139 besvarelser), rådgivende ingeniør bygg (60 besvarelser) og fire andre. Det er Anders Q. Nyrud og Kristian Bysheim ved Treteknisk institutt som er ansvarlig for utarbeidelsen av rapporten. Denne er fremdeles under arbeid, men hovedkonklusjonene ble presentert på Sågverksdagarna 2012 i Värö. Følgende hovedfunn er gjengitt i denne presentasjonen: 4 I spørreundersøkelsen ble respondentene bedt om å vurdere i hvilken grad følgende aktører påvirker valg av byggemateriale i bærende konstruksjoner (1=i liten grad; 7=i stor grad): Offentlige myndigheter 1,76 Eiendomsmeglere 1,21 Entreprenører 4,53 RIB 5,84 Arkitekt 4,98 Byggherre 3,65 Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud Basert på svarene i undersøkelsen, fremgår det at respondentene mener rådgivende ingeniør bygg (RIB), arkitekter og entreprenører er de tre aktørene som har størst innvirkning på materialvalg. Videre ble det undersøkt på hvilket stadium i byggeprosessen beslutningen(e) om materialvalg tas (1=i liten grad; 7=i stor grad): Byggefase 2,45 Detaljprosjektering 4,25 Forprosjekt 5,28 Skisseprosjekt 4,15 Definere behov 2, Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud 4 Nyrud, Anders Q., Norsk Treteknisk Institutt, Presentasjon Sågverksdagarna 2012, Värö, (2012): Hvem velger tre? Kunnskapsbehov ved bruk av tre i større urbane bygninger 9

10 Figuren over viser at det er i forprosjektet de sterkeste føringene for materialvalg legges. Samtidig ser vi at det også legges sterke føringer i skisseprosjektet, mens det gjøres endringer i detaljeringsprosjektet. Informasjonsbehovet blant respondentene ble også undersøkt, og de ble bedt om å svare på for hvilke tema de ønsker mer informasjon om trebruk (1=i liten grad; 7=i stor grad): Arkitektonisk uttrykk 4,81 Lydforhold 5,53 Fuktsikker byggeprosess 5,63 Overflatebehandling 5,55 Brannegenskaper 5,58 Bygningsfysikk og statikk 5,42 Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud Som vi ser av figuren over, er det gjennomgående et stort informasjonsbehov. Arkitektonisk uttrykk er det emnet det er minst behov for mer informasjon om. Til slutt ble respondentene bedt om å svare på hvilke kriterier som påvirker materialvalget for hhv bærende konstruksjoner og for trebruk i fasade. Følgende resultater ble vist for bærende konstruksjoner: Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud Tilsvarende ble følgende resultater ble vist for bruk av tre i fasader: Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud Tre i bærende konstruksjoner Kommentar 1 Visuelle egenskaper* *Arkitekter mest positiv 2 Risiko (økonomi, forsinkelser og feil på bygg) 3 Brannegenskaper 4 Miljøegenskaper 5 Erfaring med store tre bygg 6 Andres holdninger til trebruk (byggherre, RIB, utførende) 7 Egne kvalifikasjoner 8 Erfaring med tre i bærende konstruksjoner og utendørs 9 Vilje til å bruke tre* *Entreprenør minst positiv 10 Andres holdninger til trebruk (megler og myndigheter) 11 Prefabrikasjon og kalkyleverktøy Tre i fasader Kommentar 1 Visuelle egenskaper* *Arkitekter mest positiv 2 Brannegenskaper 3 Risiko (økonomi, forsinkelser og feil på bygg) 4 Miljøegenskaper 5 Andres holdninger til trebruk (byggherre, RIB, utførende) 6 Erfaring med store tre bygg 7 Holdninger til tre som fasademateriale 8 Vilje til å bruke tre* *Byggherre minst positiv 9 Andres holdninger til trebruk (megler og myndigheter) 10 Prefabrikasjon og kalkyleverktøy 10

11 Av aktuelle tiltak for å øke bruken av tre, ble det lagt vekt på: Formidling o Gjøre informasjon lettere tilgjengelig o Tydeligere fokus på temaer som brann, lyd og miljø o Bruka av pilot- og forbildeprosjekter til formidling o Mer fokus på trebruk i utdannelsen Holdningsendring o Dokumentasjon av miljøegenskaper o Mer fokus på trebruk i utdannelsen o Synlighet i offentligheten (for eksempel trepris) o Utfordre tradisjonell oppfatning: Tre er moderne! Treindustriens rolle: o Forbedret informasjonsformidling o Samarbeid mellom aktører o Åpenhet for innovative ideer og tilpasningsdyktighet o Fremme bruk av produkter gjennom å støtte tresatsinger (PR, forbildeprosjekter, FoU) 2.3 Kort om skogbruksnæringen og trevirkeproduksjon I denne undersøkelsen er det ikke gjort grundige undersøkelser av statistisk material når det gjelder skogbruksnæringen og produksjon av ulike treprodukter. I dette avsnittet vil vi derfor kun gi en kort oversikt over nøkkeltall knyttet til skog- og trevirkenæringene Sysselsetting i skogbruk I en rapport om verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet utarbeidet av NILF 5, vises utviklingen i sysselsetting og verdiskaping i skogbruksnæringen fra landbrukstellingen i 1999 til landbrukstellingen i Denne viser at samlet antall sysselsatte personer i skogbruket er redusert fra i 1999 til i Andel sysselsatt i skogbruket er i samme periode redusert fra 0,42% til 0,3% av total sysselsetting. Geografisk sett fremgår det at skogbruket i 2010 sysselsetter flest i fylkene Hedmark, Oppland og Buskerud. Hedmark ligger også høyest når det gjelder andel av total sysselsetting, der 1,5% (2010) av de sysselsatte i fylket obber i skogbruket, ned fra 2,1% i Videre fulgte Oppland med 0,9% av total sysselsetting i fylket i skogbruket, og tilsvarende 0,9% i Nord-Trøndelag Tømmerpris og avvirking av trevirke Fra SSB har vi hentet ulike tabeller som viser sammenheng mellom avvirking av skog og pris på tømmer. Den første figuren, hentet fra SSBs hjemmeside, viser Gjennomsnittlig tømmerpris og avvirket kvantum av industrivirke: Kilde: SSB 6 5 NILF (2012), Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark, NILF-rapport

12 Av figuren over, ser vi at avvirket kvantum industrivirke ser ut til å øke noe det siste året, til tross for en reduksjon i prisene. Som figuren under viser, har den største økningen kommet i Hedmark: Kilde: SSB 7 Den siste figuren under, viser den gjennomsnittlige prisen per m 3 industrivirke for salg for 3. kvartal 2011 og tilsvarende for 3. kvartal Som vi ser er prisene i 2012 gjennomgående lavere enn i Kilde: SSB 8 Analysene utført av SSB viser at den samlede bruttoverdien for tømmer solgt til industrien utgjorde 670 millioner kroner i 3. kvartal Dette var en økning på under 1% fra 3. kvartal Det vises videre til at de foreløpige beregningene viste at skogeierne fikk 43 kroner mindre per kubikkmeter enn året før. Gjennomsnittsprisen for skurtømmer var 29 kroner lavere enn året før, mens gjennomsnittsprisen for massevirke var 49 kroner lavere. Videre ble det til sammen solgt m 3 mer tømmer i 3. kvartal i 2012 enn tilsvarende 3. kvartal Den største vo

13 lumøkningen kom som nevnt i Hedmark og Oppland. En betydelig del av salgsøkningen var massevirke av gran. Om vi skal se på prisutviklingen over tid, vil vi vise til figuren under som viser utviklingen i både løpende og kroner og priser målt i 1980-kroner. Kilde: SSB 9 Som tabellen viser, har prisen i 1980-kroner på m 3 industrivirke for salg blitt nærmest halvert fra 1980 og frem til Om man skal se på avvirking i samme periode, får man følgende resultat: Kilde: SSB 10 Som man ser, har avvirkingen holdt seg relativt stabilt siden midt på 90-tallet. Videre har vi satt opp en tabell som viser fordeling av salg (alle treslag) fordelt på kjøpergrupper:

14 Kjøpergruppe Kubikkmeter (2011) %-andel Alle grupper % Sagbruk og trevareindustri % Tremass- og celluloseindustri % Trefiber- og sponplateindustri % Andre norske kjøpere % Utenlandske kjøpere % Kilde: SSB 11 Den historiske utviklingen for antall kubikkmeter solgt til de ulike kjøpergruppene er som følger: Sagbruk og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Trefiber- og sponplateindustri Andre norske kjøpere Utenlandske kjøpere Kilde: Tabell basert på statistikk fra SSB 12 Ifølge Treindustrien 13, så kjøper trelastindustrien om lag 50 prosent av den norske salgsavvirkningen av tømmer. Sagtømmeret utgjør da den kvalitativt beste og mest kostbare delen. Dette utgjør om lag 70 prosent av skogeiernes tømmerinntekter. For at skogbruket skal kunne drives lønnsomt, er man samtidig avhengig av å få avsetning også på tømmeret treindustrien ikke kan anvende. Treindustrien er på den andre siden avhengig av avsetning for alle produkter og biprodukter som følger av deres produksjon. Hovedproduktene er konstruksjonstre, annet byggtre og halvfabrikata til annen tremekanisk industri, og disse går i hovedsak til bygg og anlegg. Treforedlingsindustrien bruker om lag 55 prosent av biproduktene. Resterende 45 prosent er ikke egnet for papir- og masseproduksjon, og kan hovedsakelig benyttes i spon- og fiberplateindustrien, samt råvarer til pellets- og brikettproduksjon. Vi har også sett på hvor hogstmoden 14 skogen er, og utviklingen over tid har vi vist i figuren under der volumet er vist i produktivt skogareal (1000 hektar) og måleperioden er oppgitt i intervaller over ulike perioder: Tabell Hogstklasse I: snau skogsmark som skal forynges enten gjennom planting, såing eller naturlig forynging, Hogstklasse II: Ungskog, nyetablert skog med tilfredsstillende tetthet (minst 150 planter per daa), høyden er opp til meter, Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog, skogen er blitt så stor at den gir nyttbare dimensjoner tilveksten er høy og økende, Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog tilveksten er høy og det er aktuelt med tynning, Hogstklasse V: Gammel hogstmoden skog lav tilvekst. 14

15 Hogstklasse I Hogstklasse II Hogstklasse III Hogstklasse IV Hogstklasse V Kilde: Beregninger basert på statistikk fra SSB 15 Det interessante med denne figuren, er at skogarealet klassifisert i hogstklasse V, det vil si gammel hogstmoden skog med lav tilvekst, har økt betydelig over tid. Potensialet for avvirkning øker med andre ord. Vi har derfor videre undersøkt avvirking av skog sammenlignet med årlig tilvekst, se figuren under Årlig tilvekst Avvirking for salg Kilde: Egne beregninger basert på statistikk fra SSB 16 Figuren viser årlig tilvekst, der den årlige tilveksten er målt i m 3 og i intervaller på 4-5 år. (Det var ikke oppgitt tall for 2001). Dette er sammenlignet med avvirkning for salg for alle treslag. Til slutt har vi sett på import og eksport av treprodukter (tresifret SITC) oppgitt i kroner, se figuren under Rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer Import Eksport Skåret eller høvlet trelast og jernbanesviller av tre Import Eksport Kilde: Egne beregninger basert på statistikk fra SSB Tabell Tabell og tabell

16 Som vi ser av figurene over, er importen betydelig høyere enn eksporten for skåret eller høvlet trelast og jernbanesviller av tre. For rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer ser vi at verdien av eksport og import beveger seg mot likt nivå. Av de siste tabellene, ser vi at Norge har stadig større ubrukt ressurs, da årlig tilvekst er langt større enn avvirkning. Dette resulterer i stadig større volum av hogstmoden skog. Samtidig ser vi at import av treprodukter er langt høyere enn eksporten. Uten at vi har gjort inngående analyser av årsakene, kan det antas at det at de reelle prisene for trevirke har om lag halvert seg siden 1980 har betydning for volumet som avvirkes. Dette stemmer også godt overens med informasjon hentet fra Treindustrien 18. Treindustrien beskrives som en sterkt konkurranseutsatt bransje. Tømmeret prises i norske kroner, og tømmertilgangen er mindre enn produksjonskapasiteten. Lønnskostnadene er i norske kroner, og konkurransen om arbeidskraft er hard. Markedet er på den andre siden internasjonalt der produktene prises i euro. Den norske industrien er liten, og må i stadig større grad også konkurrere med svenske storprodusenter med svensk kostnadsnivå. Norge er nettoimportør av trelast, der det meste av importen kommer fra Sverige. Den nedadgående avvirkingen og reduksjon i priser er også påpekt i et foredrag holdt av Damvad ifm seminaret Fremtiden bygges i tre. 19 I foredraget ble det trukket frem tre svar på hva som kan gjøres for å øke avvirkingen og verdiskapingen i skogbruket: Redusere avvirkingskostnadene o Bedre infrastruktur o Økt samarbeid og kompetanse Øke etterspørsel og priser o Innovasjon i produkter o Innovasjon i markeder Øke kunnskapen om verdiskapingsmulighetene Kort om aktører som arbeider med å fremme bruk av tre Det er en rekke aktører som arbeider for å fremme bruk av tre, både på forsknings- og utdanningssiden, informasjonssiden og på produsentsiden. Vi vil først trekke frem fem aktører som har et nært samarbeid, med felles nettside 20 og felles logo for også å synliggjøre samarbeidet visuelt. Disse er følgende: TreFokus o Nasjonalt informasjonsselskap som skal dekke behovet for god og riktig treinformasjon både hos profesjonelle aktører innen bygg og planlegging og hos forbrukere o Skal bidra med faktakunnskap, brukseksempler og nøytral produktinformasjon o Eies av skogbruk og treindustri i Norge o Organisasjonen er nettverksbasert og samarbeider med landets fremste kompetansemiljøer innenfor skogbruk, trebruk og trekonstruksjoner o Jobber for å øke bruken av tre i Norge på områder der tremateriale er et godt og riktig alternativ Norsk treteknisk institutt (Treteknisk) o Etablert i 1949 som et bransjeforskningsinstitutt for treindustrien i Norge o Frittstående forskningsforening som eies av ca 150 medlemsbedrifter o Virksomhetsideen er at de skal fremme medlemsbedriftenes lønnsomhet ved bruk av oppdatert kunnskap om trevirke, dets egenskaper, bearbeiding og anvendelse gjennom målrettet FoU, kunnskapsformidling, rådgivning og kvalitetsdokumentasjon o Organisasjonsmessig er de inndelt i fem avdelinger med hver sine spesialområder, men de ansatte arbeider også på tvers i både oppdrag og forskningsprosjekt 17 Tabell Fremtiden bygges i tre, https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/klimafestivalen/9019/article

17 o Av arbeidsoppgaver trekkes følgende spesielt frem: Deltar i utarbeidelse av europeiske standarder, ivareta norske interesser i disse, samt oversette standardene Engasjert i European Organisation for Technical Approvals (EOTA) som utarbeider regelverk for CE-merking av produkter som ikke omfattes av de harmoniserte standardene o Treteknisk har også laboratorier som er godkjent av Norsk Akkreditering for mekanisk prøving og kjemiske analyser, samt utføring av ulike øvrige tester Byggskolen o En privat stiftelse som tilbyr utdanning skreddersydd for bygg- og treindustrien o Tilbyr fagopplæring, toårig teknisk fagskole på hel- eller deltid, en rekke kortere etter- og videreutdanningsmoduler som kan settes sammen til en fullverdig utdanning over tid, samt at de kan bistå i utvikling av skreddersydde opplæringspakker ved behov o Har nært samarbeid med bransjer og bedrifter både i Norge og Sverige for å kunne gi den fremste kompetansen innen bygg- og treindustri Tresenteret o Lokalisert på NTNU o Ble etablert med bakgrunn i at store utfordringer for skog- og trenæringen medførte et behov for en sterkere tilknytning til det teknologiske miljøet i Trondheim o Skal være et stimulerende og konstruktivt bindeledd mellom NTNU, byggenæringen og skog- og trenæringen og bidra til styrket kompetanse som grunnlag for økt og riktig bruk av tre o Formålet er å arbeide for økt verdiskaping i hele verdikjeden for skog- og treprodukter, samt økt bruk av tre som bærekraftig materiale gjennom å styrke trematerialets rolle i undervisning og forskning ved NTNU, legge til rette for samarbeid mellom NTNU og skog- og trenæringen, andre bedrifter, institusjoner og miljøer som ønsker å bidra til måloppnåelsen o Skal videre sikre god studentrekruttering og utdanning av kandidater med høy kompetanse knyttet til bruk av tre i samarbeid med NTNU o Stimulere til utviklingsfokus i næringen og gjennom dette bidra til økt lønnsomhet i verdikjeden fra skog til marked Treindustrien o Bransjeorganisasjon for den tremekaniske industrien 21 i Norge med 90 produserende medlemsbedrifter, noe som utgjør 90 prosent av norsk produksjonskapasitet o Skal arbeide for økt verdiskapning, lønnsomhet og kompetanse i treindustrien spesielt og verdikjeden generelt o Ved prioritering skal det tas spesielt hensyn til den gjensidige avhengighet mellom bransjene i norsk skognæring og aktørene i verdikjeden o Skal videre, gjennom myndighetskontakt i Norge og EU, arbeide for konkurransedyktige rammebetingelser for treindustri, skognæring og byggenæring gjerne i samarbeid med andre organisasjoner både i Norge og EU o Ha et særlig ansvar for å informere myndighetene om hvordan treindustri, skognæring og byggenæring med de rette rammebetingelser kan bidra til måloppnåelse på sentrale politikkområder, arbeide for næringsutvikle på området og bidra til utvikling og spredning av kompetanse Den neste hovedaktøren vi vil trekke frem, er Innovasjon Norge og deres Trebasert Innovasjonsprogram. Ett av tiltakene som inngår i dette programmet, er det landsdekkende nettverket av Tredrivere. 22 Tredrivernettverket er bygd opp av regionalt forankrede prosjekter - de fleste i regi av fylkeskommune, fylkesmann og næringsliv. En "tredriver" er en pådriver for økt bruk av tre og innovativ bruk av tre. Viktige stikkord her er informasjon og motivasjon mot næringsliv, utbyggere og 21 Tremekanisk industri omfatter trelastindustri, limtrefabrikker, impregneringsverk, produsenter av andre trebaserte bygge- og emballasjeartikler og halvfabrikata til annen treforbrukende industri/ treforedlings-, sponplate- og fiberplateindustri og bioenergi

18 offentlige aktører for å trigge bruken av tre. Nettverket møtes nasjonalt kvartalsvis for å dele kunnskap på tvers av regioner, utvikle kompetanse og arbeide i team. Videre er Tre og landbruk et prosjekt med mål om å øke bruken av tre i nye landbruksbygg. 23 Prosjektet startet opp i 2009 og skal være ferdigstilt i Det administreres av Tretorget AS med innleid prosjektleder Ola Øien. Så langt har prosjektet resultert i fem ulike innovative leverandørkonsepter i tre som alle er repetert. I tillegg er det utviklet fem leverandørkjeder. Pilotbygg er spredt over store deler av landet, og bruk av tre i nye landbruksbygg begynner å få rotfeste. Tre og landbruk har også støttet mye dokumentasjon relatert til byggtekniske og branntekniske krav i trebygg. Prosjektet har en egen nettside i regi av Norsk landbruksrådgiving. Tre og samferdsel er et tilsvarende prosjekt med mål om å motivere til økt bruk av tre og innovative løsninger innenfor samferdsel i vid utstrekning. 24 Det administreres av NHO Innlandet. Prosjektperioden er fra 2011 til Viktige samarbeidspartnere i prosjektet er blant andre Statens vegvesen, Jernbaneverket/ ROM Eiendom, Avinor og Kystverket. I tillegg er også næringsliv og offentlige og private rådgivere viktige samarbeidspartnere. Et av prosjektene i regi av Tre og samferdsel er et samarbeidsprosjekt med Avinor. I dette prosjektet har man utviklet et modulbygg i tre som nå pilottestes i Molde for utbyggingen av flyplassen der. Dersom prosjektet lykkes, er målet å benytte dette modulbygget i utvidelser, ombygginger eller nybygde flyplasser i hele landet. Dette vil både være i tråd med Avinors klimamål, men også bidra til gjenkjennelse ved at deler av linjene og det arkitektoniske uttrykket fra Gardermoen er tatt opp i de nye modulene, og dermed bidrar til gjenkjennelse over hele landet. I tillegg til disse prosjektene, skal det fra januar 2013 starte opp et nytt prosjekt som skal arbeide for mer bruk av tre i urbane strøk. Utover nevnte satsinger, har Innovasjon Norge gjennom Trebasert Innovasjonsprogram også gitt støtte til en rekke frittstående prosjekter. Søkere kan få støtte til forprosjekt og utviklingsprosjekt som finner nye bruksområder for tre. Også bedriftsutvikling, samarbeidsprosjekter og produktutvikling i bedrifter som arbeider med tre kan få støtte. En siste målgruppe er kompetanseutvikling for ny bruk av tre. Et eksempel på et prosjekt som bidrar til kompetanseutvikling, er støtte gitt til utviklingen av verdens høyeste trehus i Bergen, som vi også omtaler senere i denne rapporten. Her ble det blant annet gitt støtte til utarbeidelse av dokumentasjon knyttet til statikk, da dette er nybrottsarbeid for trehus i denne høyden. I tillegg til de beskrevne aktørene, finnes det også andre aktører og bransjeforeninger som arbeider for å fremme bruk av tre. Grunnet begrensninger i dette prosjektets omfang, har vi ikke kunnet utarbeide en fullstendig oversikt over alle aktuelle aktører og har derfor kun beskrevet et utvalg

19 3. BESLUTNINGHIERARKI FOR MATERIALVALG I dette kapittelet vil vi beskrive funnene fra intervjuene vi har gjennomført i denne undersøkelsen knyttet til beslutningen om materialvalg. Informasjonen som fremkommer er tilbakemeldinger gitt av informanter. Vi beskriver hva som påvirker beslutningen om materialvalg i ulike byggtyper og for ulike byggherrer. En hypotese er at valg av materialer ikke alltid er et bevisst valg, men i større grad tas ut fra hva de ulike aktørene er vandt til å bruke. Videre omtaler vi kort hvilke aktører som må endre sine beslutninger for å oppnå større bruk av tre. 3.1 Faser i et byggeprosjekt For å vite når man bør legge til rette for bruk av tre, er det viktig å kjenne til hvordan et byggeprosjekt planlegges og gjennomføres. Første steg er å gjøre en behovsanalyse. For eksempel for et kontorbygg må man vite hvor mange medarbeidere det skal være plass til, om det skal være åpen kontorløsning eller cellekontorer, behov for møterom og fellesrom, med mer, for så å beregne hvor mange kvadratmeter man må bygge. Dersom man skal rehabilitere og/ eller bygge ut eksisterende bygg, må man gjøre en tilstandsanalyse av eksisterende bygg med tanke på hvor mye som kan gjenbrukes og hvilke tiltak man eventuelt må gjøre for å gjenbruke og/ eller tilpasse eksisterende bygg til nybygg/ påbygg. I tillegg må man også gjøre tilsvarende behovsanalyse for å beregne plassbehovet. Behovsanalysen/ tilstandsanalysen er grunnlaget for utarbeidelsen av et romprogram som da viser hvilke funksjoner bygget skal ivareta. Det skal for eksempel være x antall kvadratmeter cellekontorer og x antall kvadratmeter åpen kontorløsning. For boligbygg kan romprogrammet si noe om størrelsen på ulike leiligheter og standarden på disse. Romprogrammet utarbeides av byggherre. Om det er byggherre selv eller en rådgiver/ arkitekt som utarbeider det på vegne av byggherre, avhenger av byggherres kompetanse. Romprogrammet er grunnlaget for neste fase, som er utarbeidelsen av et skisseprosjekt. Skisseprosjektet er beslutningsgrunnlaget til byggherre for hvorvidt man skal gå videre med utbygging eller ikke. For det første skal man i skisseprosjektet omsette romprogrammet til tegninger som viser utforming av bygg utvendig og innvendig. I skisseprosjektfasen har man også gjerne definert tomten hvor bygget skal ligge. Videre skal man utarbeide grove kalkyler for hvor mye bygget vil koste. Basert på beslutningsgrunnlaget i form av et skisseprosjekt, sier byggherre ja eller nei til å gå videre med bygget. Det er i skisseprosjektet arkitekt engasjeres for å tegne ut bygget. Det er noe ulike praksis for hvorvidt man engasjerer prosjektleder, som da gjerne er rådgivende ingeniør, før eller etter man har engasjert arkitekt. Man begynner ikke selve prosjekteringen av bygget i denne fasen. Neste fase er forprosjekt. Det er i denne fasen man detaljerer materialvalg innvendig og utvendig. Det er også i denne fasen man starter prosjekteringen av bygget. Forprosjektrapporten er gjerne grunnlaget for å hente inn tilbud på en totalentreprise der entreprenørene priser de ulike valgte materialene i det omfang som er beskrevet. Videre går prosjektet inn i detaljprosjektet. I denne fasen gjennomføres detaljprosjekteringen av bygget, og bygget oppføres. Dersom prosjektet gjennomføres som hovedentreprise eller byggherrestyrte delentrepriser, er det byggherre, eventuelt med innleid team av arkitekt og/ eller rådgivende ingeniører, som er ansvarlige for utarbeidelsen av detaljprosjektet. Byggherre vil i de tilfeller ha stor innflytelse på detaljeringen av prosjektet og følgelig materialvalg. Dersom prosjektet gjennomføres som en totalentreprise, er det i hovedsak entreprenør som er ansvarlig for å utarbeide detaljprosjektet. Til tross for at føringer for materialvalg er gitt i forprosjektet, viser erfaringer at det ofte gjøres tilpasninger av materialer i detaljprosjektet. I intervjuene vi har gjennomført, vises det for eksempel til at entreprenører priser betong-/ stålkonstruksjoner langt lavere enn tilsvarende i tre, noe som kan gjøre at byggherre snur med tanke på materialvalg. Siste fase i byggeprosjekt er selve byggfasen der bygget føres opp. Det er entreprenør med egne og/ eller innleide fagarbeidere (tømrere, murere, etc), og eventuelt innleide prosjektleder og 19

20 byggeledere, som er hovedaktørene i denne fasen, mens arkitektens bidrag fases gradvis ut ettersom bygget føres opp. Figuren under viser fasene i et byggeprosjekt og hovedaktørene i de ulike fasene. Behovsanalyse/ tilstandsanalyse Romprogram Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Byggefase Byggherre, Byggherre, Arkitekt, råd- Arkitekt, råd- Arkitekt, råd- Entreprenør, eventuelt råd- eventuelt ar- givende inge- givende inge- givende inge- rådgivende giver kitekt/ rådgi- niør (prosjekt- niør (alle fag) niør (alle fag), ingeniør (alle ver leder) entreprenør fag), arkitekt 3.2 Valg av materialer Som vist i avsnittet over, er det i forprosjektet de sterkeste føringene for valg av materialer tas. Dersom man ønsker å gi føringer for materialvalg må dette altså gjøres i skisseprosjektfasen eller senest innledningsvis i forprosjektet. Som vi vil komme tilbake til i avsnitt 4.1, oppfattes tre enn så lenge som et dyrere materialvalg enn bygg i betong/ stål. Da skisseprosjektet er et beslutningsgrunnlag, der grove kalkyler inngår, bør et godt beslutningsgrunnlag følgelig vise fordeler og ulemper, inkludert forskjeller i pris, mellom tre og alternative materialer. Dette utredes normalt ikke dersom ikke utbygger ber om det. Kalkylene vil følgelig basere seg på erfaringspriser fra tilsvarende bygg, noe som i alle fall for større bygg betyr stål/ betong her i Norge. I praksis vil også arkitekt i stor grad være førende for materialvalg. Ulike materialer har ulike visuelle uttrykk, og vil slik sett være en viktig del av arkitekturen. Et bygg som er tegnet som et betong-/ stålbygg vil derfor vanskelig få samme uttrykk dersom man endrer for eksempel fasader til tre. Formen på bygget vil også ha betydning for hvor godt tre egner seg som material på fasader. Takutstikk for å hindre at vann trekker inn i treets lengderetning er et moment som er trukket frem som viktig. Et bygg tegnet med flatt tak vil følgelig i mindre grad egne seg for tre. Samtidig vil endring i takets form ha stor betydning for byggets uttrykk og estetikk. Videre er det også påpekt at bruk av massivtre ofte øker dimensjonen/ tykkelsen på vegger og bærende konstruksjoner. Et moment er brannkrav. Et eksempel som er gitt i intervju er at dersom man har beregnet at man har behov for en dimensjon på 10 cm bredde og en halvmeter høyde, må man legge på fem cm i hver retning for å beholde bæreevnen ved brann. Men denne overdimensjoneringen vil da stjele areal. Det er også påpekt i intervju at mangel på erfaring og kompetanse med tanke på dimensjonering av trekonstruksjoner og brannkrav, gjør at man ofte overdimensjonerer trekonstruksjonene. Med økt erfaring og kompetanse vil man kunne spare inn både på materialbruk og arealbruk, og dermed også redusere kostnadene. Et annet eksempel gitt i de gjennomførte intervjuene, er at man for å oppnå samme grad av isolasjon ved massivtre, må også dimensjonen på ytterveggenes tykkelse økes. Dersom man må holde bygget innen et gitt fotavtrykk, vil denne økte tykkelsen nødvendigvis stjele av innvendig areal sammenlignet med øvrige materialer. For offentlige byggherrer danner gjerne skisseprosjektet grunnlaget for finansieringen av et prosjekt. Gitt at investeringskostnadene for tre er høyere sammenlignet med andre materialer, men der den økte investeringskostnaden veies opp av andre fordeler, vil det være viktig å utrede tre som alternativ i skisseprosjektfasen. Dersom de økte investeringskostnadene ikke legges til grunn for innvilget finansiering, oppgir informantene vi har intervjuet at det vil være vanskelig å øke bevilgningen for et gitt byggeprosjekt i forprosjektfasen. Dette gjelder spesielt dersom den mer detaljerte kalkylen i forprosjektet viser at alternative materialer til tre er billigere. Fra brukersiden vil også livssykluskostnader (LCC) være av stor betydning. Det er bruker/ kjøper som gjennom husleie må betale for drift og vedlikehold av bygget. Et godt beslutningsgrunnlag 20

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE TRE ER ET ATTRAKTIVT BYGGEMATERIALE I FLERE EUROPEISKE LAND Hvordan modernisere byggeprosessen i Norge og ta steget fra

Detaljer

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ØKT BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ØKT BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG STATSBYGGS RAPPORT TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ØKT BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG JONAS VEVATNE KLIMAFORLIKET PÅ STORTINGET: TREBYGG SOM KLIMATILTAK Med økende ambisjoner om kutt i

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen

Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen Hvordan øke bruk av tre i utviklingen i Hordaland? ved seniorrådgiver Loftur Jonsson, Fylkesmannen 1 Det som er bra for Bergen er bra for Hordaland Det som er bra for Hordaland er bra for Bergen 2 Kulturarv

Detaljer

TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING

TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING TRE I OFFENTLIGE BYGG: STATSBYGGS UTREDNING Nasjonal konferanse for trearkitektur 11.06.13 Hilde Herrebrøden, seniorarkitekt BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG UTREDNING FOR LANDBRUKS OG MATDEPARTEMENTET Problemstillinger

Detaljer

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 1 Tre ved NTNU En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 Per Jostein Hovde Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Forskning og utvikling Etter-

Detaljer

DEN NASJONALE KONFERANSEN FOR TREARKITEKTUR. Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund www.arkitektur.no www.treogby.no

DEN NASJONALE KONFERANSEN FOR TREARKITEKTUR. Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund www.arkitektur.no www.treogby.no DEN NASJONALE KONFERANSEN FOR TREARKITEKTUR Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund www.arkitektur.no www.treogby.no OM NAL Prosjekter Initiativer Debatt/politikk Kurs/videreutdanning Magasiner/database

Detaljer

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt)

Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) Prosjektplan Bygg i tre 2011-2013 (et driverprosjekt) 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk har som mål Økt bruk av tre, og lønnsomhet

Detaljer

Økt bruk av tre i urbane strøk, konkurransedyktige løsninger. www.treteknisk.no

Økt bruk av tre i urbane strøk, konkurransedyktige løsninger. www.treteknisk.no Økt bruk av tre i urbane strøk, konkurransedyktige løsninger Bygg og marked Bygg Marked Sigurd Eide Geir Glasø Kristian Bysheim Kristine Nore Thomas Orskaug Anders Q. Nyrud Innovasjon Norge ønsker å stimulerer

Detaljer

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL

TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL TRE & BY Tre for bygg og bygg i tre 08.04.2013 Michael Lommertz Norske Arkitekters Landsforbund NAL LANTERNEN, NORWEGIAN WOOD Arkitekt: Atelier Oslo, BLM/AWP Foto: Emile Ashley OM NAL Struktur Prosjekter

Detaljer

Forprosjekt «Tredriver i Nordland»

Forprosjekt «Tredriver i Nordland» Forprosjekt «Tredriver i Nordland» September 2013 april 2014 Landbruks- og reindriftsavdelinga Sluttrapport Foto: Forsidebilde: Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Innhold Innhold 1. Bakgrunn...

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as

nettverk BAS arkitekter Konsulenter MDH arkitekter Energi og tekniske fag Rambøll as Brann ( øvrige fag fra 2015) Utvikling for bruk av tre itre as FANTOFT STUDENTBY PRESENTASJON 10.12.2014 Arkitekter BAS arkitekter Helen & Hard AT plan og arkitektur MDH arkitekter Konsulenter nettverk Sarpsborg Stavanger og Oslo Tromsø, Oslo og Stavanger Oslo Itech

Detaljer

Industrielt produserte landbruksbygg. 01.06.2011 Ola Øyen, Silvinova AS. prosjektleder for Landbruksbygg i tre,

Industrielt produserte landbruksbygg. 01.06.2011 Ola Øyen, Silvinova AS. prosjektleder for Landbruksbygg i tre, Industrielt produserte landbruksbygg 01.06.2011 Ola Øyen, Silvinova AS. prosjektleder for Landbruksbygg i tre, Hvorfor industriell prefabrikasjon Rimeligere bygg Raskere byggetid Forutsigbart Preaksepterte

Detaljer

itre - nettverk BAS arkitekter Konsulenter Energi og tekniske fag Roar Jørgensen as Utvikling for bruk av tre Konseptene prosjektledelse og utvikling

itre - nettverk BAS arkitekter Konsulenter Energi og tekniske fag Roar Jørgensen as Utvikling for bruk av tre Konseptene prosjektledelse og utvikling Bjørn Nordermoen Hva er massivtre? Krysslagte bord, satt sammen til en plate Som kryssfinèr-plate, alt i mm er i cm Bygger et bygg som et pepperkakehus Det er et produkt som påvirker byggemetoden i stor

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng. Aslak Mygland Dato: 01.06.11

Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng. Aslak Mygland Dato: 01.06.11 Tre for fremtiden trebyggeri i klimasammenheng Aslak Mygland Dato: 01.06.11 Innledning SBE ble på senvinteren 2009 prekvalifisert sammen med tre andre til å være med i dialogfasen som skulle ende ut i

Detaljer

Fotografier v. Erling G Baasen 3

Fotografier v. Erling G Baasen 3 Firmapresentasjon Høyer Finseth er med sine vel 90 medarbeidere en betydelig aktør innen bygningsteknisk prosjektering og rådgivning. Vi er et spesialisert rådgivende ingeniørselskap som gjennom godt samarbeid

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri Tom Johnstad, NTNU Østerdalskonferansen 2016 Knowledge for a better world NTNU et fantastisk mulighetsrom Norges største universitet 39.000 studenter,

Detaljer

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A Fra ord til handling Østerdalskonferansen 2013 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite AB, Rundvik - Sverige Forestia AS, Grubhei

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Bransjeinstitutt for norsk treindustri. Frittstående forskningsforening. Etablert 1949. Årlig omsetning ca. 45 mill. kroner.

Bransjeinstitutt for norsk treindustri. Frittstående forskningsforening. Etablert 1949. Årlig omsetning ca. 45 mill. kroner. Norsk Treteknisk k Institutt tt Bransjeinstitutt for norsk treindustri Frittstående forskningsforening eid av industrien Etablert 1949 Årlig omsetning ca. 45 mill. kroner 37 medarbeidere 135 medlemsbedrifter

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Stegnorm som bidrag til standardisering av ytelser og beslutningstøtte? Beslutningspunkter der LCC-metodikk bør benyttes!

Stegnorm som bidrag til standardisering av ytelser og beslutningstøtte? Beslutningspunkter der LCC-metodikk bør benyttes! Stegnorm som bidrag til standardisering av ytelser og beslutningstøtte? Beslutningspunkter der LCC-metodikk bør benyttes! Tidligfase der beslutningene har størst innvirkning på livssykluskostnadene (LCC)!?

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 201126035-18 Emnekode: ESARK-4430 Saksbeh: IVAL Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: Fra: Etat for utbygging

Detaljer

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no

Landbruks- B Y G G. tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI. www.ringalm.no Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI www.ringalm.no BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften

Detaljer

Kontroll for knekkings- og vippingseffekter (instabilitet) på bjelker og søyler

Kontroll for knekkings- og vippingseffekter (instabilitet) på bjelker og søyler Etterutdanningskurs i prosjektering av moderne trekonstruksjoner http://www.hib.no/studietilbud/studieprogram/b-tre/ Søknadsskjema for å delta - https://fsweb.no/soknadsweb/login.seam?inst=hib Del 1. Samling

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter. Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1

Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter. Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1 Frogn kommune Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter Notat Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1 Til Fra Saksbehandler Formannskap Hovedutvalget for miljø, plan

Detaljer

«Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering»

«Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering» «Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS Skog og tre 28. mai 2015 Agenda! Kort om Kjeldstad-konsernet! Industrialisering i byggenæringen! Utfordringer og

Detaljer

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk

Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk Landbruks- B Y G G tilpasset ditt bruk BYGG FOR LANDBRUK OG INDUSTRI RingAlm Tre AS er en tradisjonsrik leverandør av bygg til landbruk og industri. Bedriften har drevet byggevirksomhet siden 1955, og

Detaljer

Bygg i tre! Lars Erik Borge, itre as. Bjørn Lier, Trebruk as

Bygg i tre! Lars Erik Borge, itre as. Bjørn Lier, Trebruk as Bygg i tre! Lars Erik Borge, itre as Bjørn Lier, Trebruk as Trebruk as Øke bruken av tre i Østfold, Oslo og Akershus Tredriver for Innovasjon Norge itre as Utvikle og forvalte byggekonsepter i tre. Hvordan

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

Tredrivaren 2015 2017 (18)

Tredrivaren 2015 2017 (18) Tredrivaren 2015 2017 (18) Stranda februar 2016 Effektmål 1. Bidra til auka bruk av tre som byggemateriell i både offentlege og private bygg 2. Bidra til auka kompetanse om bruk av tre som byggemateriell

Detaljer

Gjennomføringsmodeller

Gjennomføringsmodeller Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv hånd i hånd Kristiansand 27.09.2012,Dr.ing Øystein H. Meland Korrekt fokus i anskaffelsesprosessen? Å gjøre ting riktig? eller Å

Detaljer

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter

M I K A D O Kartlegging og dokumentasjon av miljøegenskaper for tre- og trebaserte produkter Silje Wærp, SINTEF Byggforsk EPD- Norge Årsmøte 12.juni 2009 MIKADO i et nøtteskall Dokumentere miljøegenskapene til tre og trebaserte produkter Miljødeklarasjoner Miljøvurdering Miljø som konkurransefaktor

Detaljer

Hvordan få leverandørene til å konkurrere på LCC? Praktiske eksempler og mulige tildelingskriterier

Hvordan få leverandørene til å konkurrere på LCC? Praktiske eksempler og mulige tildelingskriterier multiconsult.no Hvordan få leverandørene til å konkurrere på LCC? Praktiske eksempler og mulige tildelingskriterier Hilde Warp, seksjon for eiendomsledelse 10.02.2016 Om presentasjonen multiconsult.no

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer 2014 Prosjektperiode 2009 Klimaforum 25.februar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Verdiskaping fra skog til produkter og bruk av tre Utvikle

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama

Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama Hvordan øke treandelen i urbant byggeri? Leder Klikk for innovasjon for å redigere og teknikk, undertittelstil Helge Hollerud, i malen Moelven Wood AS 11.12.2012 TTFs julemøte - Exporama Urbant byggeri

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

LCC ANALYSER EN VERDISKAPINGSBASERT BESLUTNINGSMODELL

LCC ANALYSER EN VERDISKAPINGSBASERT BESLUTNINGSMODELL LCC ANALYSER EN VERDISKAPINGSBASERT BESLUTNINGSMODELL HVORFOR INVESTERE I ET PROSJEKT? Det ligger en ønsket verdiskaping bak en hver investering PRIVATE Maksimal profitt Omdømmebygging Innovasjon for fremtidig

Detaljer

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Saknr. 16/880-1 Saksbehandler: Kristian Reinfjord Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ser

Detaljer

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG

SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG SEMINAR OM BRUK AV LØVTRE I BYGG 2010-11-19 Per Otto Flæte Prosjektinfo Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) Prosjektansvarlig: Norges Skogeierforbund Varighet: 4 år (2010 2013) Budsjett: 30 mill NOK

Detaljer

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Utfordringer og løsninger i byggeprosessen Foto: Byggeindustrien Utfordringer Byggeprosjekter skal planlegges, prosjekteres og gjennomføres på en slik måte at resultatet

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene FoU-investeringer Etablering av nye bedrifter Grunnlagsinvesteringer

Detaljer

Innervegger av stål. -stål i system

Innervegger av stål. -stål i system Innervegger av stål -stål i system I moderne bygg er tynnplate stålprofiler nesten enerådende i innervegger, og har også stor anvendelse i andre innvendige lette konstruksjoner. Vårt system kan enkelt

Detaljer

Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet

Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet Lars Tellnes Norsk Treteknisk Institutt Skog og tre 2016 Trebruk og klima 2. juni 2016, Thon Hotel Oslo Airport Lars TELLNES Master i industriell økologi Jobber

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør

Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør Gjennomføringsmodellen Lyngdalsmodellen er en brukerfokusert, samspillsorientert OPS-modell for byggeprosjekter med konkurransepreget dialog

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Fra 4 til 1 %, og opp igjen?

Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Fra 4 til 1 %, og opp igjen? Skog og tre skognæringens framtid 5. juni 213 av Rolf Røtnes 1.6.213 Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

SKOG22 www.skog22.no

SKOG22 www.skog22.no SKOG22 www.skog22.no SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Fra Regjeringsplattformen SKOG22 Bakgrunn for satsingen Stabil avvirkning, ressurstilgangen

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark

Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark Trefylket: Program for bransjerettede utviklingstiltak for trenæring i Hedmark En del av kompensasjonen for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift fom 1. jan. 2004 tom 31. des. 2006 (RDA-midler)

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Gjennomføringsmodeller

Gjennomføringsmodeller Gjennomføringsmodeller Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv hånd i hånd 4 mars 2014 Dr. ing Øystein H. Meland Svakheter v/ dagens gjennomføringsmodeller (delte modeller, totalentreprise m

Detaljer

Miljøgevinstene ved å bygge i tre

Miljøgevinstene ved å bygge i tre 11.November 2014 Miljøgevinstene ved å bygge i tre Kari Sørnes, siv. ing. Energi og Miljø Forsker, SINTEF Byggforsk Tre er i vinden! (Bjørk i storm, J.C. Dahl, 1849) 1 SINTEF Byggforsk har et sterkt faglig

Detaljer

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart?

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fra kaos til struktur Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fagdag, Bergen 17 september 2015 Michael Ramm Østgaard 1 Moduler, - det er klart man er skeptisk 2 Så reiser man og ser 3 Og det man finner ser

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

TREARKITEKTURKONFERANSEN 2014 STATSBYGGS TREPROSJEKTER. Michael Lommertz (FA)

TREARKITEKTURKONFERANSEN 2014 STATSBYGGS TREPROSJEKTER. Michael Lommertz (FA) TREARKITEKTURKONFERANSEN 2014 STATSBYGGS TREPROSJEKTER Michael Lommertz (FA) FRA ARKTIS I NORD TIL ANTARKTIS I SØR FRA TOKYO I ØST TIL SAN FRANCISCO I VEST Hovedkontor og 5 regionkontor Forvalter 2,7 mill.

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING. 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes RÅDGIVNING

LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING. 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes RÅDGIVNING LIVSSYKLUSKOSTNADER (LCC) I PROSJEKTGJENNOMFØRING 26. mars 2015 Torgeir Thorsnes BYGGING EIENDOMSFORVALTNING RÅDGIVNING INNHOLD I PRESENTASJONEN Hvorfor LCC-analyse? LCC i et leiemarked Bakgrunn for LCC-satsing

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

Økt bruk av tre i Nordland 2014-2017. Et prosjekt om økt bruk av tre, økt lokal verdiskaping og økt kompetanse om treprodukter.

Økt bruk av tre i Nordland 2014-2017. Et prosjekt om økt bruk av tre, økt lokal verdiskaping og økt kompetanse om treprodukter. Økt bruk av tre i Nordland 2014-2017 Et prosjekt om økt bruk av tre, økt lokal verdiskaping og økt kompetanse om treprodukter. Landbruks- og reindriftsavdelinga, 28.2.2014 1 Innhold 1. Forord... 2 2. Bakgrunn

Detaljer

05.12.2012 19:01 QuestBack eksport - buildingsmart Norge - Brukerundersøkelse

05.12.2012 19:01 QuestBack eksport - buildingsmart Norge - Brukerundersøkelse buildingsmart Norge - Brukerundersøkelse Publisert fra 26.11.2012 til 06.12.2012 253 respondenter (253 unike) 2. HVA ER DIN ROLLE? 1 Byggherre (bestiller og beslutningstaker - nybygg/renovering) 11,9 %

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Sakspapir. Rehabilitering av Hanstad barne- og ungdomsskole-modulbygg. KS-033/16 Vedtak: ArkivsakID 16/1204

Sakspapir. Rehabilitering av Hanstad barne- og ungdomsskole-modulbygg. KS-033/16 Vedtak: ArkivsakID 16/1204 ArkivsakID 16/1204 Sakspapir Vår saksbehandler: Tord Arnesen 62 43 67 00 Sektor for skole Rehabilitering av Hanstad barne- og ungdomsskole-modulbygg Utvalg Saksnummer Møtedato Formannskapet 046/16 18.03.2016

Detaljer

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov - EBLE Det er ikke foretatt større systematiske undersøkelser av hvordan

Detaljer

Fuktsikkerhet i moderne fasadeelementer. Erfaringer fra en entreprenør Tom Farstad - AF Gruppen

Fuktsikkerhet i moderne fasadeelementer. Erfaringer fra en entreprenør Tom Farstad - AF Gruppen Fuktsikkerhet i moderne fasadeelementer Erfaringer fra en entreprenør Tom Farstad - AF Gruppen Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2011 på

Detaljer

Treet - Verdens høyeste trehus av Marina Trifkovic. buildingsmart konferanse 2015

Treet - Verdens høyeste trehus av Marina Trifkovic. buildingsmart konferanse 2015 Treet - Verdens høyeste trehus av Marina Trifkovic buildingsmart konferanse 2015 1 BOB - Byggherre / utbygger Artec - Arkitekt Sweco - Teknisk rådgivning PGL, RIB, RIBR, RIE, RIV, RIG, RIAKU Moelven Limtre

Detaljer

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum SØRLANDET ER EN VITAL LANDSDEL Vi har kompetansemiljøer som er verdensledende på sine

Detaljer

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser, Tore Andre Sines Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Agenda 1.Bakgrunn for programmet 2.Om Programmet

Detaljer

Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.09.2004. Vidar Stenstad, Byggforsk nr. 1 av 25. Byggesaksreformen

Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.09.2004. Vidar Stenstad, Byggforsk nr. 1 av 25. Byggesaksreformen Norges forskningsråd Evaluering av byggesaksreformen Seminar 14.9.24 Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering Dr. ing. Vidar Stenstad Foto:

Detaljer

Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning

Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning Behovet for samspill mellom næringsliv og utdanning Eilif Hjelseth, utdanningskoordinator buildingsmart Norge 23. januar 2013 2 buildingsmartstudentseminar på HiOA 1 BIM i hele byggets livssyklus Kunnskapsdatabaser

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

17 vs 45 % 18.10.2013. Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes

17 vs 45 % 18.10.2013. Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes 17 vs 45 % 18.1.213 Kystskogbrukets verdiskapingsmuligheter av Rolf Røtnes Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 197-212 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Produksjon

Detaljer

Foto: Jo Michael. NHO og skognæringen. Åge Skinstad, Regiondirektør NHO Innlandet

Foto: Jo Michael. NHO og skognæringen. Åge Skinstad, Regiondirektør NHO Innlandet Foto: Jo Michael NHO og skognæringen Åge Skinstad, Regiondirektør NHO Innlandet Om NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24 000 medlemmer og 560 000 årsverk Dette jobber vi for NHO arbeider

Detaljer

Infomøte om bruk av tre 12. mai

Infomøte om bruk av tre 12. mai Infomøte om bruk av tre 12. mai Program 13.20: 15 år (?) med massivtre. Prosjekteksempler som viser funksjonelle og arkitektoniske fortrinn med materialet. v/ Geir Brendeland, Sivilarkitek MNAL. 1400:

Detaljer

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad

Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp. Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad Basiskomponenter i et komplett byggesystem med tilnærmet null varmeutslipp Daglig leder og grunder Per Knut Mølstad 1 Polymerhus - hvordan er det mulig å bygge boliger med Polymerisolasjon 2 Vi støtter

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? Byggebransjens viktigste og

Detaljer

Idrettsparken boliger Rena sentrum. Gardermoen 01.06.2011 Knut Andersen

Idrettsparken boliger Rena sentrum. Gardermoen 01.06.2011 Knut Andersen Rena sentrum Gardermoen 01.06.2011 Knut Andersen 20 kollektivleiligheter fordelt på 6 bygg med 3 og 4 etasjer Parkeringskjeller på 1000 m2 med plass til 40 biler. Hver leilighet på 149m2 BTA. Prosjektkostnad

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Brød & Miljø 02.mars.2016

Brød & Miljø 02.mars.2016 Brød & Miljø 02.mars.2016 ü u4ordringen: effek

Detaljer

Gode fjøsideer. Trefjøsprosjektet 10.11.2011

Gode fjøsideer. Trefjøsprosjektet 10.11.2011 Gode fjøsideer Trefjøsprosjektet 10.11.2011 Satsningen Norske klimafjøs i Tre Initiert av NHO Innlandet, Trefylket i Hedmark, Nortura, Tine, Gjensidige og DnB Videreføres av Innovasjon Norge ved Trebasert

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse Tresenteret i Trondheim

Kundetilfredshetsundersøkelse Tresenteret i Trondheim ØF-notat nr.: 12/2006 Kundetilfredshetsundersøkelse Tresenteret i Trondheim Av Vegard Johansen ØF-notat nr.: 12/2006 Kundetilfredshetsundersøkelse Tresenteret i Trondheim Av Vegard Johansen Tittel: Forfatter:

Detaljer