Facetter ved patientdeltagelse i en hæmodialyseafdeling set fra patientens og sygeplejerskens perspektiv Marit Kvangarsnes, professor i sykepleie og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Facetter ved patientdeltagelse i en hæmodialyseafdeling set fra patientens og sygeplejerskens perspektiv Marit Kvangarsnes, professor i sykepleie og"

Transkript

1 Facetter ved patientdeltagelse i en hæmodialyseafdeling set fra patientens og sygeplejerskens perspektiv Marit Kvangarsnes, professor i sykepleie og pedagogikk, NTNU

2 Pasienter og pårørende har de siste tiår fått styrket sine retter til deltakelse og medvirkning Dette kommer til uttrykk i internasjonale og nasjonale lovverk (WHO 1978, 2005). En tro på fordelene med pasientdeltakelse for kvalitet i helsetjenester kommer til uttrykk i helsepolitiske dokument I Samhandlingsreformen i Norge blir det sagt at helsepersonell har plikt til å legge pasientperspektivet til grunn for sine handlinger 2

3 Involvement and participation (Thompson 2007) Involvering og medvirkning er begrep som beskriver pasienter som tar aktivt del i konsultasjoner med profesjonelle Uttrykkene blir ofte brukt synonymt Cahill (1996) skiller pasientmedvirkning fra det tidligere begrepet involvering, samarbeid og felles beslutningsvalg. 3

4 To tilnærminger til medvirkning som reflekterer ulike politiske verdier Individuell frihet til å gjøre valg (pasienten som kunde) En kollektiv frihet der inkludering og likeverd er ideal forankret i demokratiske verdier Pasientmedvirkning krever utjevning av kompetansegapet mellom pasient og profesjonelle i tillegg til endring av maktbalansen som gir overføring av makt til pasienten 4

5 Ulike aspekt ved medvirkning Komponenter, nivå og kontekst. Komponenter: bidrag til tiltak medvirkning i å definere problemet medvirkning i refleksjonsprosessen om behandlingen medvirkning i beslutninger gjensidige emosjonelle møter 5

6 Ulike nivå av medvirkning (deltagelse) 1 Informert beslutningstagelse (informed decisionmaking) 2 Delt beslutningstagelse (shared decision-making) 3 Profesjonelle som agenter (professional-as-agent) 4 Paternalisme (paternalism) Medvirkning skjer i mellomrommet mellom de ulike nivå som varierer i grad av pasientmakt 6

7 Pasientmedvirkning er komplekst Den samme pasient kan ønske medvirkning på ulike nivå i forskjellige situasjoner og det kan forandre seg over tid. Akutte og alvorlige situasjoner reduserer behovet for medvirkning. Tillit påvirker behovet for medvirkning Kunnskap/erfaring og personlighet vil også påvirke behovet for medvirkning Det er behov for mer forskning om medvirkning ved ulike diagnoser og i ulike kontekster Også behov for forskning om hvordan ulike etniske grupper erfarer involvering 7

8 Fordeler med pasientmedvirkning Medvirkning har hatt økt tilslutning i internasjonal helsepolitikk. Pasientmedvirkning er begrunnet med at det vil føre til økt pasienttilfredshet, mer samhandling mellom helsepersonell og pasient, bedre mestring av sykdom, økt tillit og bedre relasjoner mellom pasienter og profesjonelle 8

9 Medvirkning i dialysebehandling Særlig relevant for denne pasientgruppen Forskning viser at pasienter i diayse opplever økt forekomst av angst, depresjon, mangel på energi, søvnforstyrrelse og tap av selvfølelse i høyere grad enn andre Tidligere studier har vist at for eldre pasienter er medvirkning dårlig ivaretatt i hemodialyseavdelingen Eldre pasienter er ofte skrøpelige med mange diagnoser Ikke alle pasienter aksepterer behandlingen og det kan føre til dårlig etterlevelse av behandling 9

10 A lost life : Coming to terms with heamadialysis (2014)S. Monaro et al.jcn Hensikten med studien var å beskrive pasienter og familiens erfaringer med hemodialyse i tidlig fase i behandlingen. 10

11 Pasienter (11) og familiemedlemmer (5) erfarte at de var overmannet av sjokk og sorg pga av tap av nyrefunksjon og behovet for livsbevarende behandling. Frykt for framtiden og det ukjente preget også situasjonen deres. Pasienter fortalte om tanker om å forlate familien sin. De var lite forberedt på diaysebehandlingen og hadde opplevd brå forandring i livet Tap av personlig autonomi og roller, tap av det å kunne bidra i familien og den byrden dette medførte for de andre preget livet deres. Opplevelsen av tap av å ikke kunne ivareta personlige behov og det å oppleve seg som sårbar og verdiløs var dominerende De opplevde også tap av personlig frihet og forandret kroppsfølelse 11

12 Behandlingen krevde intens oppmerksomhet og overvåking fra pårørende og dette medførte endring i familieroller. Det var viktig at livsstilsendring og endring i relasjoner ble akseptert. Relasjoner kunne bli vanskelige Det ble også fortalt om tap av sosialt liv Sorg 12

13 Erfaringer med pasientmedvirkning ved hemodialyse Ph. D Elin Margrethe Aasen har undersøkt pasienter, sykepleiere og pårørendeerfaringer i forhold til pasientmedvirkning i hemodialyse (2013) Kritisk diskursanalyse Eldre pasienter over 75 år som ikke skal ha transplantasjon 13

14 Elin Margrethe Aasen et al. (2012), Nursing Ethics Nurses perceptions of patient participation in hemodialysis treatment

15 Funn uttrykt i tre diskurser: - The nurses power and control - Sharing power with patients - Transferring power to the next of kin

16 The nurses power and control Sykepleierne erkjente at de hadde stor grad av makt. Mange pasienter var eldre og skrøpelig med mange diagnoser Sykepleierne ønsket å bidra til livskvalitet, men opplevde at de til tider deltok i en «fabrikk» 16

17 En sykepleier beskriver en situasjonen slik: «Der var en mann som hadde behov for mer dialyse fordi han hadde for mye væske i kroppen. Vi har prøvd å fortelle han at det kan bli.for mye for hjertet hans. Han sier at han ønsker ikke flere timer i dialyse. «ja, ja du får det som du ønsker». Det er ikke måten det burde være. Vi blir maktpersoner som iverksetter våre kunnskaper uten å lytte til pasienten» (N3) Behandlingstiden i uken er stabil. Dette kan tolkes som liten grad av valg. Fokus på å få kroppen i balanse Lite dialog med pårørende om behandling Analysen viste at sykepleierne både inkluderte og ekskluderte pårørende Passive pasienter som overlot behandlingen til helsepersonell 17

18 Sharing power with the patients Det ble også fortalt om aktive pasienter som tar ansvar i egen behandling (høyere sosial status, stiller spørsmål, kommuniserer klart hva de ønsker) Makt blir overført til pasienten Beskriver dialog med pasienten der sykepleier og pasient i fellesskap bestemmer væsketrekk Sykepleieren anerkjente pasientens kunnskap om egen kropp 18

19 Overføring av makt til pårørende Sykepleierne beskrev vanskelige situasjoner når det var snakk om å avslutte behandlingen Spesielt vanskelig var der når det var ulike syn mellom pasient, lege og sykepleier Vanskelig å avslutte behandling selv om pasienten uttrykker ønske om det Etisk vanskelig problemstilling å ta opp Beslutningen om å avslutte behandling blir av og til overført til pårørende Må være dialog i slike situasjoner 19

20 Diskusjon Studien avdekker en sosial praksis der sykepleierne uttrykker paternalistiske holdninger. Sykepleierne brukte både alder og sykdommens alvorlighetsgrad som begrunnelse fo ikke å la dem ta del i behandlingen. Behandlingsmiljøet med mye apparatur og teknisk behandling gjorde at sykepleierne assosierte behandlingsmiljøet med en fabrikk Den andre sosiale praksisen viser en hegemonisk kamp om makt i behandlingen Sykepleierne brukte deres profesjonelle kompetanse og hadde en paternalistisk holdning. Eldre har komplekse behov som ikke blir møtt. Paternalisme er en hindring for medvirkning 20

21 Pasienter som er involverte i behandlingen synes også å være involverte i behandling i sluttfasen. Det kan se ut som om sykepleierne mente at pårørende fikk for stort ansvar i denne situasjonen. Studien formidler at sykepleierne ser ut til å unngå dette temaet så lenge som mulig. Det ble fortalt at sykepleierne hjalp pasienten til å snakke om dette temaet ved å konstruerer historier om hva som vil hende om de stoppet behandlingen 21

22 Perceptions of patient participation amongst elderly patients with end-stage disease in a dialysis unit (Aasen et al. 2013) Hensikten med studien var å undersøke hvordan eldre som skal ha hemodialyse resten av livet erfarer medvirkning 22

23 Funn The health-care teams power and dominance Struggling for shared decision-making 23

24 Helsepersonells makt og kontroll Pasientene brukte uttrykk som fengsel, vakt (kontaktsykepleier) og maskinen da de omtalte opplevelsen av behandlingsmiljøet. Seg selv omtalte de som et møbel, eller en pakke Mangel på dialog ble beskrevet Opplevelse av å være i fengsel Variasjon i opplevelse av informasjon Pasientene beskrev situasjonen som om det var helsepersonell som eide situasjonen og bestemte hvilken informasjon pasienten skulle få Pasientene gav uttrykk for at de måtte ha tillit, men gav også uttrykk for frykt for hva som ville skje om de ikke fulgte behandlingsregimet Pasienter som hadde fått behandling over tid, kunne føle seg ignorert 24

25 Kamp for å bli involvert Det synes som at pasienter med høyere utdanning kjempet for å bli involvert. De gav uttrykk for at de protesterte og fortalte om uenighet i behandlingen Et område for uenighet var type blodtilgang. Her kunne det være ulike interesser for pasienter og helseperonell Tørrvekt. Pasientene ønsket å bli involvert i hvor mye væske som skulle fjernes Diett (calsium og fosfatbalanse). Pasientene gav uttrykk for at livskvalitet kunne være like viktig som et langt liv Tidspunkt for behandling 25

26 Diskusjon Funna viser en paternalistisk holdning til medvirkning til tross for at pasientene har fått styrkede rettigheter fra 1999 Men funnene viser også at pasienter ønsker sterkere involvering Dialyse representerer en styrende behandlingskontekst Medvirkning krever dialog Å være involvert i behandling gir mindre grad av angst og depresjon Paternalistisk diskurs hindrer involvering Det er behov for at helsepersonell sammen med pasient diskuterer livskvalitet vs behandlingsresultat 26

27 Ph. d prosjekt påbegynt ved NTNU av Tone Andersen Hvordan erfarer yngre voksne pasienter og helsepersonell pasientmedvirkning i hemodialyse? Kvalitativ innsikt How do younger adults and health personnel perceive patient participation in hemodialysis? Qualitative insight 27

28 Forskingsspørsmålene er: Hvordan erfarer yngre pasienter i hemodialyse pasientmedvirkning i ulike faser av pasientforløpet? (studie I) Hvordan erfarer sykepleiere pasientmedvirkning for yngre pasienter i hemodialyse i ulike faser av pasientforløpet? (studie II) Hvordan erfarer leger pasientmedvirkning for yngre pasienter i hemodialyse i ulike faser av pasientforløpet? (studie III) 28

29 Funn Innsamling av data for delstudie 2 er gjennomført. Interessante funn som bekrefter betydningen av å forske på dette feltet 29

30 Pasientperspektivet Det er interessant å sammenholde pasienters og helsepersonells perspektiv Tidligere forskning viser at helsepersonell og pasienter kan erfare helsetjenester ulikt Pasientperspektivet krever at vi forsker på pasienters erfaringer Takk for at dere lyttet! 30

"En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi?

En ny livssituasjon. Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi? "En ny livssituasjon". Hvordan opplever yrkesaktive menn helse og livskvalitet i tiden etter koronar bypasskirurgi? 1 Bakgrunn for valg av tema Menn en stor pasientgruppe - 2013 ble 83% menn bypassoperert

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få

Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus www.ocher.no Fortidens lege www.ocher.no Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer

Detaljer

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie

Brukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Brukermedvirking Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Sykerollen akseptert avvik Amerikansk sosiolog Talcott Parsons, 1951 Sosiologisk perspektiv på hvordan vi ser på personer

Detaljer

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Takk Communication and Information Sharing between Patients and Their Care Providers (CONNECT)

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten

Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten Marianne Storm, Professor NAVN, tittel Helsevitenskapelige fakultet Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten marianne.storm@uis.no 13. november 2018 Marianne.storm@uis.no Samhandling og overføringer

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø

Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø Takk til psykolog spesialist Per Isdal for inspirasjon til denne

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

INTRADIALYTISK FYSISK AKTIVITET, MOTIVASJON OG BARRIERER

INTRADIALYTISK FYSISK AKTIVITET, MOTIVASJON OG BARRIERER INTRADIALYTISK FYSISK AKTIVITET, MOTIVASJON OG BARRIERER Av Rannveig Tronhus Aakran Sykepleier ved dialyseavd. Sykehuset Levanger, Helse Midt- Norge og Student i videreutdanning til pasienter med nyresykdom

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Fra paternalisme til pasientmedvirkning?

Fra paternalisme til pasientmedvirkning? Fra paternalisme til pasientmedvirkning? Eldre pasienter som blir behandlet med hemodialyse, deres nære pårørende og sykepleiere: et diskursivt perspektiv på erfaringer med pasientmedvirkning i dialyseavdelinger

Detaljer

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er

Detaljer

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Helse i Utvikling 2011

Helse i Utvikling 2011 HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

En pasient to verdener

En pasient to verdener En pasient to verdener Sykehjemsleger og sykehuslegers beskrivelser av samhandling om sykehjemspasienter Maria Romøren PostDoc UiO/Allmennlege Nøtterøy Reidun Førde Reidar Pedersen Seksjon for Medisinsk

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Foto: Privat. Konto nr.: Org. nr.: Vipps: 10282

Foto: Privat. Konto nr.: Org. nr.: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr.: 1207.25.02521 Org. nr.: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen ALS Norge har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?»

Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?» Gode pasientforløp med fokus på «Hva er viktig for deg?» Kirsti Nyerrød-seniorrådgiver FHI Sarpsborg, 16.juni 2017 Jeg skal snakke om: Det store samfunnsoppdraget Læringsnettverk for gode pasientforløp

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå Dagrunn Nåden Dyrstad Intensivsykepleier, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger uis.no Læringsnettverket for utvikling av gode pasientforløp

Detaljer

Pest eller kolera Samvalg i praksis

Pest eller kolera Samvalg i praksis Pest eller kolera Samvalg i praksis Innovasjonskonferansen 2014 Anne Regine Lager Medisinsk klinikk, UNN HF Kontaktpersoner Markus Rumpsfeld: markusru@online.no Anne Regine Lager: anne.regine.lager@unn.no

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem

Forhåndssamtaler i sykehjem Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Empowerment og Brukermedvirkning

Empowerment og Brukermedvirkning 1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Registering av nettverksarbeid: en prosessindikator for kvalitet i psykisk helsetjeneste Karina Sebergsen og Heidi Susann Emaus 241016 Kvalitetsarbeid knyttet

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Den gode døden i sykehjem

Den gode døden i sykehjem Den gode døden i sykehjem Anette Fosse - Fastlege, spesialist i allmennmedisin, ph.d. - Sykehjemslege med kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin - Forsker ved AFE Bergen og Nasjonalt senter for

Detaljer

Camilla Rytterager Ingvaldsen

Camilla Rytterager Ingvaldsen Camilla Rytterager Ingvaldsen Universitetet i Oslo Master i Sosialantroplogi 25.2 2019 Bakgrunn Det er ca 3000 au pairer i Norge Norge mottok 1336 Au Pairer i 2015 90% av disse kommer fra Filippinene I

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket

Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket Deede Gammon, seniorforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS Møteplass 06.11.13 Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter

Detaljer

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Pasientinvolvering og samvalg

Pasientinvolvering og samvalg Pasientinvolvering og samvalg Fagdag i palliasjon Akershus Universitetssykehus 17.04.18 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering og samvalg? Hva er samvalg? Hvordan snakker vi i

Detaljer

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Ranveig Lind, intensivsykepleier, Phd Hvem jeg er 1 Disposisjon Å bli ledet av mestere kulturbygging Å lede profesjoner kunnskap Kunnskapsideal

Detaljer

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle Godkjent ph.d. 14.juni 2018 Anette Fosse Fagmiljø - Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE Bergen), Uni Research Helse - Institutt for global helse

Detaljer

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder

Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder Vik$gheten av psykososial oppfølging se4 fra en sykehuslege og leder Andreas Stensvold Avdelingssjef kre/avdelingen Sykehuset Øs7old 15.3-18 Kre9konferansen 2018 Halvor Wilberg Den store lille mannen som

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten: To verdener,- eller kanskje ikke?

Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten: To verdener,- eller kanskje ikke? Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten: To verdener,- eller kanskje ikke? av Eli Braseth, sektor helse og velferd,, og ved Sidsel Jullumstrø Habiliteringstjenesten for voksne, St Olav Hospital

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

NSF fylkesmøte

NSF fylkesmøte NSF fylkesmøte 26.03.2015 Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin

Detaljer

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Bakgrunnsinformasjon til filmteam

Bakgrunnsinformasjon til filmteam Bakgrunnsinformasjon til filmteam Samvalgsverktøy legger til rette for at pasienter får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem og kjenner alle valgmuligheter som finnes. Verktøyene består

Detaljer

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,

Detaljer

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø HMV i Norge per 2010 Kilde:

Detaljer

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Etiske utfordringer i forhold til pårørende På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Berit Støre Brinchmann Professor, Dr. Philos, Profesjonshøgskolen, Uin, UiS, NLSH

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Dialysebehandling i hjemmet Behov for telemedisinsk kommunikasjon? Ellen Rygh Medisinsk rådgiver NST

Dialysebehandling i hjemmet Behov for telemedisinsk kommunikasjon? Ellen Rygh Medisinsk rådgiver NST Dialysebehandling i hjemmet Behov for telemedisinsk kommunikasjon? Ellen Rygh Medisinsk rådgiver NST ellen.rygh@telemed.no Innhold 1. Hjemmedialyse kontra sykehusdialyse 2. Målsetning å få flere pasienter

Detaljer

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon

Detaljer

Brukermedvirkning i praksis

Brukermedvirkning i praksis Brukermedvirkning i praksis Innlegg på Landskonferansen for sykehussosionomer i FO 2016 Mette Haaland-Øverby, medforsker NK LMH Una Stenberg, forsker NK LMH Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Kontinuitet i pleie og behandling ved overføring fra sykehus til kommunale helsetjenester. Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer

Kontinuitet i pleie og behandling ved overføring fra sykehus til kommunale helsetjenester. Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer Kontinuitet i pleie og behandling ved overføring fra sykehus til kommunale helsetjenester. Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer Else Cathrine Rustad Universitetet i Stavanger uis.no Prosjektramme

Detaljer

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling

Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Yngre og eldre brukere i hjemmetjenesten ulike behov eller forskjellsbehandling Flerfaglig praksis i et interaksjonsteoretisk perspektiv Torunn Hamran og Siri Moe Rapportserie nr 3, 2012 Senter for omsorgsforskning

Detaljer

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som

Detaljer

Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres?

Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres? 22. SEPTEMBER 2016 Medvirkning i helsetjenestene hva kan være formålet og hvordan kan det gjøres? Tone Alm Andreassen Kort om meg selv Dr.grad i 2004: Brukermedvirkning, politikk og velferdsstat Så på

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder

Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge. Marianne Klemp Forskningsleder Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet forventet økning i antall dialysepasienter fremover er

Detaljer

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som

Detaljer

IELLEMA GÆRDDA. Samisk diakoni

IELLEMA GÆRDDA. Samisk diakoni IELLEMA GÆRDDA Samisk diakoni IELLEMA GÆRDDA Livets reinhage Livets sirkel The circle of life Det relasjonelle forholdet mellom Gud som skaper, mennesket og hele skaperverket. Skaperverket IELLEMA GÆRDDA

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1 fredag, 27. mai 2016 2 fredag, 27. mai 2016 3

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Pasientinvolvering og samvalg

Pasientinvolvering og samvalg Pasientinvolvering og samvalg Regional samling for palliative team/sentra i helseregion Sør-Øst 19. januar 2018 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering? Hva er samvalg? Barrierer

Detaljer

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE

Detaljer

for å kunne gjennomføre et

for å kunne gjennomføre et Simone Kienlin Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 13 april 2015 Å sette pasienten i sentrum og endre forholdet mellom pasient og behandler slik at pasienter medvirker aktivt i beslutninger om egen

Detaljer

MARTE MEO, UTGANGSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING? Stipendiat Ingebjørg Haugen

MARTE MEO, UTGANGSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING? Stipendiat Ingebjørg Haugen MARTE MEO, UTGANGSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING? Stipendiat Ingebjørg Haugen Min bakgrunn Master i psykologi Masteroppgave om demens og hjemlengsel Marte Meo-veileder Stipendiat med prosjekt om demens og

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer