MARTE MEO, UTGANGSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING? Stipendiat Ingebjørg Haugen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MARTE MEO, UTGANGSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING? Stipendiat Ingebjørg Haugen"

Transkript

1 MARTE MEO, UTGANGSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING? Stipendiat Ingebjørg Haugen

2 Min bakgrunn Master i psykologi Masteroppgave om demens og hjemlengsel Marte Meo-veileder Stipendiat med prosjekt om demens og brukermedvirkning

3 Prosjekt Brukermedvirkning for hjemmeboende personer med demens 1. Hvordan blir brukermedvirkning forstått og praktisert overfor eldre med demens i kommunale helse- og omsorgstjenester? 2. Hvilke faktorer hemmer og fremmer brukermedvirkning for eldre med demens?

4 Design Best case design To kommuner på Østlandet, en stor og en liten Inklusjonskriterier: Må ha demensteam med geriater Må ha dagsenter for personer med demens Må ha pårørendeskoler og/eller grupper

5 Datainnsamling 1. Systematisk litteraturstudie 2. Intervju med følgende tre grupper: 1. Hjemmeboende personer med demens 2. Pårørende til gruppen over 3. Nøkkelinformanter 3. Spørreskjema til ansatte i hjemmesykepleie og dagsenter

6 Rask bakgrunn for konseptet brukermedvirkning Demokratiseringsprosess Effektiviseringsprosess Blir fremstilt som et gode/ideal

7 Hva er brukermedvirkning? Satt sammen av ordene bruker og medvirkning. En bruker er en som bruker offentlige helsetjenester. Men å medvirke er mer komplisert. Uenighet om gradene

8 Arnstein s stige for medvirkning

9 Hva er brukermedvirkning? Individuell og kollektiv brukermedvirkning Begrepsforvirring

10 Forskning på brukermedvirkning i demensomsorgen Lite forskning nasjonalt og internasjonalt Mangel på modeller eller teorier Hovedvekten på deltagelse i bestemmelser BRUKERMEDVIRKNING BESTEMMELSE

11 Barrierer til brukermedvirkning i demensomsorgen i følge forskningen Manglende retningslinjer Bokstavelig tolkning Autonomi versus sikkerhet Brukermedvirkning i tidlig demensfase Vanskelig å «hevde sin rett»

12 Brukermedvirkning i politiske dokumenter BRUKERMEDVIRKNING SOM RETTIGHET OG OPPLEVELSE «Et vesentlig element i integritetskravet er også individets rett til medbestemmelse og medvirkning. Det vil si at tjenestemottaker opplever å få innvirkning på tjenestetilbudet» (Samhandlingsreformen, s.51)

13 Brukermedvirkning i politiske dokumenter BRUKERMEDVIRKNING ER Å BESTEMME «Brukerne skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukerne er aktive deltakere i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak» (St. Meld. 16 (Nasjonal helse- og omsorgsplan) )

14 Brukermedvirkning i politiske dokumenter BRUKERMEDVIRKNING ER: EN RETTIGHET, REELL INNFLYTELSE, Å BESTEMME «Det overordnede målet for brukermedvirkning er at brukere har reell innflytelse på utforming av tjenestene både på individ- og systemnivå. Dette er en grunnleggende demokratisk verdi, og muligheten til selv å bestemme over eget liv er et viktig etisk prinsipp i helse- og omsorgssektorens møte med den enkelte. Det er også nedfelt i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Dette kan berøre helt dagligdagse spørsmål som å bestemme når en skal stå opp eller legge seg, spise eller hvile» (Demensplan 2020, s.35)

15 Brukermedvirkning definert av nøkkelinformantene BRUKERMEDVIRKNING ER Å INFORMERE INTERVJUER Du snakket om at i ditt tilfelle så prøver du å informere brukeren om det som skal skje. Tenker du at så lenge de har fått informasjon, så er det brukermedvirkning? ANSATT (GERIATER) Du kan jo ikke si det om en som har demens. For det er jo glemt, når det har gått 5 minutter. Men jeg syns likevel du plikter å snakke/altså informere på en vanlig/altså det/du fratar deg ikke informasjonsplikten selv om det glemmes.

16 Brukermedvirkning definert av nøkkelinformantene BRUKERMEDVIRKNING ER Å BESTEMME «Det er jo det at brukeren skal ha muligheten til egne valg. Uten tvil. Det å være egen herre i eget liv» (sykepleier, leder demensteam) «Det forstår jeg med at de skal være med å bestemme. At de skal være med å ta en del av avgjørelsen» (sykepleier hjemmesykepleie) «Jeg tenker litt på ordet da. Bruker og medvirkning. Få lov til å bestemme litt gjennom dagen sin. Det er i hvert fall hva jeg tenker litt på» (hjelpepleier, leder dagsenter) «Nei da tenker jeg at du har mulighet til å være med og bestemme litt over dagen din selv. Blant annet. Og hva du vil ha hjelp til. At du har medbestemmelse da» (sykepleier, hjemmesykepleie)

17 Barrierer til brukermedvirkning i følge nøkkelinformantene Samhandlingsreformen Manglende retningslinjer Bokstavelig tolkning For syke pasienter Ingen systematikk i innhenting av livshistorier

18 Funn fra intervjuene med personer med demens Viktigheten av brukermedvirkning Manglende ønske om deltagelse i bestemmelser Opplevelsen av å bli ekskludert

19 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Redd for å gjøre feil «Nei, jeg klarer ikke å bruke en tommestokk en gang, for jeg stoler ikke på meg sjøl. Jeg føler liksom det at jeg er redd. Samme når jeg skal lage mat her. Det mageknipet...» (Lars, 66 år)

20 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Manglende interesse «Nei, det er etter hvert som det kommer. Men jeg er jo veldig dårlig med praktisk arbeid. Jeg kan male, det har jeg gjort. Jeg har malt her flere ganger. Jeg har malt hele huset. Men det har også dabbet av nå. Interessen for sånt. Det er jeg klar over» (Thomas, 72)

21 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Føler seg som en byrde for ektefellene 1/2 Thomas: Ja, det er helt sikkert at jeg kunne ha hjulpet henne mer. Det er helt klart. Hun har nok mye ansvar, det må jeg bare innrømme. Det tynger nok litt. Intervjuer: Er det noe hun tenker litt på? Thomas: Jeg bare merker det på tonen. At jeg burde ha klart mer (Thomas, 72)

22 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Føler seg som en byrde for ektefelle 2/2 «Hun har slitt med meg i mange år. Men det setter jeg pris på altså. Alt det hun gjør» (Knut, 77) «Hun går på bridge rett som det er. Det skjønner jeg godt sier jeg» (Knut, 77) «For det står jo dato på hver lapp, for hver dag. Men det er mye akkurat der som jeg ikke klarer å absorbere. Og da må jeg jo søke hjelp hos de andre som er i huset her. Og det er ikke så lett, det heller, for dem, da. Å bli liksom plaga av meg hele tiden. Jeg føler at jeg plager dem» (Lars, 66)

23 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Opplevelsen av å være gjest (dagsenter) «Men jeg får bra med mat, og godt med oppsyn. Blide og snille er de mot meg og. Så jeg har ikke noe å klage over» ( så je har itte no å klaga på ) (Marie, 89 år) «Jeg har det godt. Jeg klager ikke på servicen» (John, 86 år)

24 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Innordner seg fellesskapet «Sånn som nå er det litt kortspill. Det syns jeg er helt ålreit. Da spiller vi Vri åtter. Det kan jo diskuteres, kanskje, at vi burde hatt noe enda kvassere, men... Det er nå sånn det er, da. De er jo litt demente de og, vet du. De som er der, som jeg er sammen med. Og det varierer jo litt i styrke» (Thomas, 72) «Jeg er jo mer aktiv enn det dem er. Jeg kan tenke meg at hvis jeg begynner å gå litt framover, så vil de rope meg tilbake igjen, for da har de ikke kontrollen. Men jeg kunne godt ha løpt ti ganger rundt dem, jeg, mens de gikk oppå der» (Lars, 66)

25 Oppsummering barrierer Redd for å gjøre feil Manglende interesse Føler seg som en byrde Høflig gjest Innordner seg fellesskapet Hva forteller dette oss? Brukermedvirkning er relasjonelt

26 Hva forteller dette? At brukermedvirkning er relasjonelt. Dette er ikke inntrykket man får når man ser på hvordan brukermedvirkning blir skrevet om. Med ord som bruker, brukermedvirkning, rettighet, rett til å medvirke, rett til hevde autonomi, retten til å bestemme, osv, er det lett å se for seg brukeren som en uavhengig aktør med ønske og evne til å hevde sin frihet. Ikke rart ansatte blir forvirret. Ikke rart de føler seg fanget mellom plikten til å respektere retten til brukermedvirkning, og plikten til å utøve omsorg. For ordene jeg her siterer er brukermedvirkning på papiret. Både forskning og min og deres erfaring tilsier at det stort sett ikke er slik i praksis. I praksis blir nok brukermedvirkning utført mye mer i tråd med stegene i Marte Meo, enn det abstrakte språket i politiske dokumenter. Men brukermedvirkning i sin «rene form» tolker jeg dithen, som dere sikkert nå har forstått, til å kræsje med tankengangen til Marte Meo.

27 Samtidig finner jeg forskningsartikler, og nøkkelinformantene mine forteller også, om ansatte som forlater hjemmeboende pleietrengende fordi de ønsker å respektere retten til brukermedvirkning. Man kan, og bør da, stille seg noen spørsmål om språkets makt, og om pleiekulturer. Hvor er omsorgen i å gå? Man kan lure på om refleksjoner om omsorg har forsvunnet litt ut, og om det nå står mellom total autonomi/frihet, og tvang. Den polsk-jødiske sosiologen Bauman sa: «Å gå inn for trygghet krever alltid at friheten ofres, mens friheten bare kan utvides på bekostning av tryggheten. Men trygghet uten frihet er ensbetydende med slaveri, mens frihet uten trygghet er ensbetydende med å være forvillet og overlatt til seg selv». Filosofen Vetlesen, spurte seg samme spørsmålet som over, om hva det handler om når ansatte unngår å gi omsorg. Handler det om blindhet? Feighet? Mangel på kjærlighet?

28 Det her blir muligens svulstige ord, helt ulikt det abstrakte språket som dominerer i dagens pleiekultur. Men filosof Vetlesen mener vi må ha kjærligheten tilbake mellom pleier og pasient. Og er ikke MM det å handle i kjærlighet, å innse at denne personen er mer enn en diagnose, mer enn en ukjent person med en urokkelig rettighet til autonomi, men en hel person som man hvis man leter, kan bli kjent med. Kjærlighet for den andre setter oss i kontakt med vår moralske forpliktelse, som eksisterer uavhengig av faglige ideologier og terminologier. Og er man seg bevisst dette, kan man ikke bare gå.og man vil da måtte utføre BM i kjærlighet, og BM vil dermed få en helt annen form enn fullstendig frihets og autonomidyrkelse. Og her mener jeg at Marte Meo kan ha definisjonsmakt.

29

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 24. SEPTEMBER 2015 Verdighet i demensomsorgen fra beboere og pårørende sitt perspektiv «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse

Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse Ridderne v/lars Ole Bolneset ( 2,5 timer) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 24.11.16 Den ene eller andre grøften Jeg vet hva som er best for deg Å

Detaljer

Slik vi ser vi på det..nå. Brukermedvirkning i forskning, NSG, 17. november 2016, Daglig leder i SAFO, Vigdis Endal

Slik vi ser vi på det..nå. Brukermedvirkning i forskning, NSG, 17. november 2016, Daglig leder i SAFO, Vigdis Endal Slik vi ser vi på det..nå Brukermedvirkning i forskning, NSG, 17. november 2016, Daglig leder i SAFO, Vigdis Endal SAFO organisasjonene Likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse Realisere FN-konvensjonen

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking Brukermedvirkning I pleie og omsorgssektoren telemarksforsking.no 1 Styringsregimer Budsjettstyring Målstyring INPUT STRUKTUR PROSESS OUTPUT Kvalitetsstyring Struktur, prosess, resultat Brukerstyring telemarksforsking.no

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking Brukermedvirkning I pleie og omsorgssektoren telemarksforsking.no 1 Er og bør Hvordan bør brukerne medvirke? Hvordan er det brukerne faktisk medvirker? telemarksforsking.no 2 Argumenter for brukermedvirkning

Detaljer

To be taken seriously as a human being

To be taken seriously as a human being To be taken seriously as a human being A qualitative study on dignity in dementia care Dissertation for the degree philosophiae doctor (PhD) at the Centre of Medical Ethics, University of Oslo Anne Kari

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke. Solstrand 26. april 2016

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke. Solstrand 26. april 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Kristin Løkke Solstrand 26. april 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan 2020 er å skape

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Statssekretær Lisbeth Normann Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre. Mål med Demensplan

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Fagdirektør Steinar Barstad. Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10.

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Fagdirektør Steinar Barstad. Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10. Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Fagdirektør Steinar Barstad Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10.mai 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan

Detaljer

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Kompetanseprogrammet Divisjon psykisk helsevern og KoRus-Øst 7. September 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold (IH) Lovverk og nasjonale føringer, pårørendes

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Demensplan Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke. Helse- og omsorgsdepartementet

Demensplan Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan 2020 er

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg Nordre Aker bydel Kvalitetsutvikling i hjemmetjenesten Økt brukeropplevd kvalitet Møtet mellom bruker og tjenesteyter Kompetanseheving Brukermedvirkning

Detaljer

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport 2012 Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport for Frie midler Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk

Detaljer

Demensplan Stavanger 25. februar 2016

Demensplan Stavanger 25. februar 2016 Demensplan 2020 Stavanger 25. februar 2016 Samarbeidspartnere i Helse- og omsorgsdepartementets planarbeid Prosess Planens kilder A) Dialogmøter for mennesker som selv har demens, pårørende, frivillige

Detaljer

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Skap gode dager Hvordan anvende etisk kunnskap i klinisk praksis slik at den som utøver tjenester holder stø kurs mot visjonen skap gode dager Gjør etikken

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE Innlandets Demenskonferanse 2017 ER VERDIGHET TRUET VED DEMENSLIDELSE? - hvorfor? - Hvordan? Verdighet fordrer anerkjennelse Demenssykdommens konsekvenser kan true anerkjennelse

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Brukerperspektiv i Samhandling

Brukerperspektiv i Samhandling Brukerperspektiv i Samhandling Dagfinn Bjørgen Leder Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling- KBT Rådgiver i NAPHA 14.11.2011 side nr 1 En av 6 Brukerstyrt Senter for Gjøre brukererfaringene

Detaljer

Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein

Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein Disposisjon Hvorfor brukermedvirkning? Hvordan praktiseres brukermedvirkning i Helse Øst? Hvilke erfaringer har brukerrådet

Detaljer

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 05.06.2015 Agenda LPP og litt fakta om pårørende Statlige føringer Pårørende hvem er vi? De ulike rollene Prioriteringer

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17

Innholdsfortegnelse. Bokas oppbygning... 13. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... 17 550105_Faglig skjonn og brukermedvirkning.book Page 5 Tuesday, August 25, 2015 2:31 PM Innholdsfortegnelse Forord... 11 Helene Hanssen Bokas oppbygning... 13 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid...

Innholdsfortegnelse. Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20. Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid... Faglig skjoenn.book Page 5 Monday, July 12, 2010 12:58 PM Innholdsfortegnelse Innledning... 13 Helene Hanssen Bokens oppbygning... 15 Litteratur... 20 Kapittel 1 Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt

Detaljer

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold. Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold. Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte

Detaljer

Verdihåndbok for omsorgstjenestene

Verdihåndbok for omsorgstjenestene Verdihåndbok for omsorgstjenestene i Strand kommune Skap gode dager Ettertrykk med tillatelse fra Drammen kommune Skap gode dager Side 2 Omsorgtjenestens filosofi Den enkelte bruker og de pårørende er

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Demensplan Fra Demensplan 2015 til Demensplan Kløveråsenseminaret

Demensplan Fra Demensplan 2015 til Demensplan Kløveråsenseminaret Kløveråsenseminaret 29.05.17 Demensomsorgen i Nordland Julie Tangen, Seniorrådgiver Fra Demensplan 2015 til Demensplan 2020 Viderefører tre hovedsatsninger fra Demensplan 2015 Utbygging av dagaktivitetstilbud

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen

God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen Knut Engedal, professor, MD, PhD Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad Hva er en søknad? 1 Bekymringsmelding til kommunen Dame 88 år Bor alene, ingen nære pårørende Avviser hjelp fra alle Leiligheten hun bor i ligner en søppelhaug og lukter vondt Hun går ut for å handle hver

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Sissel Eriksen, Fagrådgiver, Nedre Eiker kommune Førde 29.

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Bruker og pårørendeundersøkelse

Bruker og pårørendeundersøkelse Bruker og pårørendeundersøkelse Institusjon og hjemmetjeneste 2015 Undersøkelsen Det har i 2015 vært mye fokus på manglende kvalitet ved sykehjem i Ringerike kommune. Kommunen har derfor engasjert AMBIO

Detaljer

Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer»

Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Ingjerd Schou Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer» Dette sa et av de mange barn som var med

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Brukermedvirkning? Bruker med virkning?

Brukermedvirkning? Bruker med virkning? Brukermedvirkning? Bruker med virkning? Diabetesforbundet Innhold Endringer i helsebildet Behovet for læring Helse Hvorfor brukermedvirkning Betydningen av brukermedvirkning Refleksjoner (panel) Hvorfor

Detaljer

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten

- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Indikatorer for måling i Kvalitetskommuneprogrammet. Tone Sollien Asplan Analyse 8. september 2008

Indikatorer for måling i Kvalitetskommuneprogrammet. Tone Sollien Asplan Analyse 8. september 2008 Indikatorer for måling i Kvalitetskommuneprogrammet Tone Sollien Asplan Analyse 8. september 2008 Måling og evaluering Formålet er å vurdere tiltakenes/prosjektets bidrag til måloppnåelse og foreta eventuelle

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 - veien videre Bodø 28.5.2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 3 hovedsaker: Økt kunnskap og kompetanse Boformer tilpasset personer med demens - Smått er godt Dagtilbud

Detaljer

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene

Detaljer

"Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen"

Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen Undervisningsfilmer Filmene er utviklet som en del av satsingen "Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen" og administreres av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Nasjonalforeningen

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Hva bør rådene fokusere på?

Hva bør rådene fokusere på? Hva bør rådene fokusere på? 13.11.2012 Torgeir Skevik- Samling for kommunale råd Fokus 1- rådenes mandat Ligger i lovens formål, kommunen skal sikre Åpen, bred og tilgjengelig medvirkning I saker som er

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Oslo kommune, Barne- og familieetaten Kringsjå avlastning Virksomhetens adresse:

Detaljer

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler?

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler? Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene Én logikk eller fler? Økt fokus på frivillighet de senere år Fra 1990-tallet og utover har det vært økende politisk interesse og verdsetting av frivillighet

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

Omsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Omsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Omsorgsplan 2020 - nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Morgendagens omsorg Omsorgsplan 2012 Meld. St. nr 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg utforsker mulighetene

Detaljer

Mona Michelet

Mona Michelet Mona Michelet 02.03.2016 Norge har som ett av få land gitt ansvaret for demensutredning av personer over 65 år til primærhelsetjenesten. Demensutredning bør skje i et samarbeid mellom fastlegen og kommunens

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Empowerment og Brukermedvirkning

Empowerment og Brukermedvirkning 1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Demensplan 2015-2020

Demensplan 2015-2020 Demensplan 2015-2020 Illustrasjonsfoto Colourbox Rissa kommune Helse- og omsorgstjenesten INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn og målsetting... 3 1.2 Arbeid med demensplan... 4 1.3 Videre arbeid med

Detaljer

APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem

APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem 1 APPENDIKS B Geminittenes kalendersystem Det geminittiske året har 247 dager og er oppdelt i 13 måneder a 19 dager. (13 x 19 = 247). Geminittene opererer med en nullte måned Kloden, til Oksygenklodens

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer