MARTE MEO, UTGANGSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING? Stipendiat Ingebjørg Haugen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MARTE MEO, UTGANGSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING? Stipendiat Ingebjørg Haugen"

Transkript

1 MARTE MEO, UTGANGSPUNKT FOR BRUKERMEDVIRKNING? Stipendiat Ingebjørg Haugen

2 Min bakgrunn Master i psykologi Masteroppgave om demens og hjemlengsel Marte Meo-veileder Stipendiat med prosjekt om demens og brukermedvirkning

3 Prosjekt Brukermedvirkning for hjemmeboende personer med demens 1. Hvordan blir brukermedvirkning forstått og praktisert overfor eldre med demens i kommunale helse- og omsorgstjenester? 2. Hvilke faktorer hemmer og fremmer brukermedvirkning for eldre med demens?

4 Design Best case design To kommuner på Østlandet, en stor og en liten Inklusjonskriterier: Må ha demensteam med geriater Må ha dagsenter for personer med demens Må ha pårørendeskoler og/eller grupper

5 Datainnsamling 1. Systematisk litteraturstudie 2. Intervju med følgende tre grupper: 1. Hjemmeboende personer med demens 2. Pårørende til gruppen over 3. Nøkkelinformanter 3. Spørreskjema til ansatte i hjemmesykepleie og dagsenter

6 Rask bakgrunn for konseptet brukermedvirkning Demokratiseringsprosess Effektiviseringsprosess Blir fremstilt som et gode/ideal

7 Hva er brukermedvirkning? Satt sammen av ordene bruker og medvirkning. En bruker er en som bruker offentlige helsetjenester. Men å medvirke er mer komplisert. Uenighet om gradene

8 Arnstein s stige for medvirkning

9 Hva er brukermedvirkning? Individuell og kollektiv brukermedvirkning Begrepsforvirring

10 Forskning på brukermedvirkning i demensomsorgen Lite forskning nasjonalt og internasjonalt Mangel på modeller eller teorier Hovedvekten på deltagelse i bestemmelser BRUKERMEDVIRKNING BESTEMMELSE

11 Barrierer til brukermedvirkning i demensomsorgen i følge forskningen Manglende retningslinjer Bokstavelig tolkning Autonomi versus sikkerhet Brukermedvirkning i tidlig demensfase Vanskelig å «hevde sin rett»

12 Brukermedvirkning i politiske dokumenter BRUKERMEDVIRKNING SOM RETTIGHET OG OPPLEVELSE «Et vesentlig element i integritetskravet er også individets rett til medbestemmelse og medvirkning. Det vil si at tjenestemottaker opplever å få innvirkning på tjenestetilbudet» (Samhandlingsreformen, s.51)

13 Brukermedvirkning i politiske dokumenter BRUKERMEDVIRKNING ER Å BESTEMME «Brukerne skal medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukerne er aktive deltakere i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak» (St. Meld. 16 (Nasjonal helse- og omsorgsplan) )

14 Brukermedvirkning i politiske dokumenter BRUKERMEDVIRKNING ER: EN RETTIGHET, REELL INNFLYTELSE, Å BESTEMME «Det overordnede målet for brukermedvirkning er at brukere har reell innflytelse på utforming av tjenestene både på individ- og systemnivå. Dette er en grunnleggende demokratisk verdi, og muligheten til selv å bestemme over eget liv er et viktig etisk prinsipp i helse- og omsorgssektorens møte med den enkelte. Det er også nedfelt i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Dette kan berøre helt dagligdagse spørsmål som å bestemme når en skal stå opp eller legge seg, spise eller hvile» (Demensplan 2020, s.35)

15 Brukermedvirkning definert av nøkkelinformantene BRUKERMEDVIRKNING ER Å INFORMERE INTERVJUER Du snakket om at i ditt tilfelle så prøver du å informere brukeren om det som skal skje. Tenker du at så lenge de har fått informasjon, så er det brukermedvirkning? ANSATT (GERIATER) Du kan jo ikke si det om en som har demens. For det er jo glemt, når det har gått 5 minutter. Men jeg syns likevel du plikter å snakke/altså informere på en vanlig/altså det/du fratar deg ikke informasjonsplikten selv om det glemmes.

16 Brukermedvirkning definert av nøkkelinformantene BRUKERMEDVIRKNING ER Å BESTEMME «Det er jo det at brukeren skal ha muligheten til egne valg. Uten tvil. Det å være egen herre i eget liv» (sykepleier, leder demensteam) «Det forstår jeg med at de skal være med å bestemme. At de skal være med å ta en del av avgjørelsen» (sykepleier hjemmesykepleie) «Jeg tenker litt på ordet da. Bruker og medvirkning. Få lov til å bestemme litt gjennom dagen sin. Det er i hvert fall hva jeg tenker litt på» (hjelpepleier, leder dagsenter) «Nei da tenker jeg at du har mulighet til å være med og bestemme litt over dagen din selv. Blant annet. Og hva du vil ha hjelp til. At du har medbestemmelse da» (sykepleier, hjemmesykepleie)

17 Barrierer til brukermedvirkning i følge nøkkelinformantene Samhandlingsreformen Manglende retningslinjer Bokstavelig tolkning For syke pasienter Ingen systematikk i innhenting av livshistorier

18 Funn fra intervjuene med personer med demens Viktigheten av brukermedvirkning Manglende ønske om deltagelse i bestemmelser Opplevelsen av å bli ekskludert

19 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Redd for å gjøre feil «Nei, jeg klarer ikke å bruke en tommestokk en gang, for jeg stoler ikke på meg sjøl. Jeg føler liksom det at jeg er redd. Samme når jeg skal lage mat her. Det mageknipet...» (Lars, 66 år)

20 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Manglende interesse «Nei, det er etter hvert som det kommer. Men jeg er jo veldig dårlig med praktisk arbeid. Jeg kan male, det har jeg gjort. Jeg har malt her flere ganger. Jeg har malt hele huset. Men det har også dabbet av nå. Interessen for sånt. Det er jeg klar over» (Thomas, 72)

21 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Føler seg som en byrde for ektefellene 1/2 Thomas: Ja, det er helt sikkert at jeg kunne ha hjulpet henne mer. Det er helt klart. Hun har nok mye ansvar, det må jeg bare innrømme. Det tynger nok litt. Intervjuer: Er det noe hun tenker litt på? Thomas: Jeg bare merker det på tonen. At jeg burde ha klart mer (Thomas, 72)

22 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Føler seg som en byrde for ektefelle 2/2 «Hun har slitt med meg i mange år. Men det setter jeg pris på altså. Alt det hun gjør» (Knut, 77) «Hun går på bridge rett som det er. Det skjønner jeg godt sier jeg» (Knut, 77) «For det står jo dato på hver lapp, for hver dag. Men det er mye akkurat der som jeg ikke klarer å absorbere. Og da må jeg jo søke hjelp hos de andre som er i huset her. Og det er ikke så lett, det heller, for dem, da. Å bli liksom plaga av meg hele tiden. Jeg føler at jeg plager dem» (Lars, 66)

23 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Opplevelsen av å være gjest (dagsenter) «Men jeg får bra med mat, og godt med oppsyn. Blide og snille er de mot meg og. Så jeg har ikke noe å klage over» ( så je har itte no å klaga på ) (Marie, 89 år) «Jeg har det godt. Jeg klager ikke på servicen» (John, 86 år)

24 Barrierer til brukermedvirkning sett fra brukernes perspektiv Innordner seg fellesskapet «Sånn som nå er det litt kortspill. Det syns jeg er helt ålreit. Da spiller vi Vri åtter. Det kan jo diskuteres, kanskje, at vi burde hatt noe enda kvassere, men... Det er nå sånn det er, da. De er jo litt demente de og, vet du. De som er der, som jeg er sammen med. Og det varierer jo litt i styrke» (Thomas, 72) «Jeg er jo mer aktiv enn det dem er. Jeg kan tenke meg at hvis jeg begynner å gå litt framover, så vil de rope meg tilbake igjen, for da har de ikke kontrollen. Men jeg kunne godt ha løpt ti ganger rundt dem, jeg, mens de gikk oppå der» (Lars, 66)

25 Oppsummering barrierer Redd for å gjøre feil Manglende interesse Føler seg som en byrde Høflig gjest Innordner seg fellesskapet Hva forteller dette oss? Brukermedvirkning er relasjonelt

26 Hva forteller dette? At brukermedvirkning er relasjonelt. Dette er ikke inntrykket man får når man ser på hvordan brukermedvirkning blir skrevet om. Med ord som bruker, brukermedvirkning, rettighet, rett til å medvirke, rett til hevde autonomi, retten til å bestemme, osv, er det lett å se for seg brukeren som en uavhengig aktør med ønske og evne til å hevde sin frihet. Ikke rart ansatte blir forvirret. Ikke rart de føler seg fanget mellom plikten til å respektere retten til brukermedvirkning, og plikten til å utøve omsorg. For ordene jeg her siterer er brukermedvirkning på papiret. Både forskning og min og deres erfaring tilsier at det stort sett ikke er slik i praksis. I praksis blir nok brukermedvirkning utført mye mer i tråd med stegene i Marte Meo, enn det abstrakte språket i politiske dokumenter. Men brukermedvirkning i sin «rene form» tolker jeg dithen, som dere sikkert nå har forstått, til å kræsje med tankengangen til Marte Meo.

27 Samtidig finner jeg forskningsartikler, og nøkkelinformantene mine forteller også, om ansatte som forlater hjemmeboende pleietrengende fordi de ønsker å respektere retten til brukermedvirkning. Man kan, og bør da, stille seg noen spørsmål om språkets makt, og om pleiekulturer. Hvor er omsorgen i å gå? Man kan lure på om refleksjoner om omsorg har forsvunnet litt ut, og om det nå står mellom total autonomi/frihet, og tvang. Den polsk-jødiske sosiologen Bauman sa: «Å gå inn for trygghet krever alltid at friheten ofres, mens friheten bare kan utvides på bekostning av tryggheten. Men trygghet uten frihet er ensbetydende med slaveri, mens frihet uten trygghet er ensbetydende med å være forvillet og overlatt til seg selv». Filosofen Vetlesen, spurte seg samme spørsmålet som over, om hva det handler om når ansatte unngår å gi omsorg. Handler det om blindhet? Feighet? Mangel på kjærlighet?

28 Det her blir muligens svulstige ord, helt ulikt det abstrakte språket som dominerer i dagens pleiekultur. Men filosof Vetlesen mener vi må ha kjærligheten tilbake mellom pleier og pasient. Og er ikke MM det å handle i kjærlighet, å innse at denne personen er mer enn en diagnose, mer enn en ukjent person med en urokkelig rettighet til autonomi, men en hel person som man hvis man leter, kan bli kjent med. Kjærlighet for den andre setter oss i kontakt med vår moralske forpliktelse, som eksisterer uavhengig av faglige ideologier og terminologier. Og er man seg bevisst dette, kan man ikke bare gå.og man vil da måtte utføre BM i kjærlighet, og BM vil dermed få en helt annen form enn fullstendig frihets og autonomidyrkelse. Og her mener jeg at Marte Meo kan ha definisjonsmakt.

29

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 24. SEPTEMBER 2015 Verdighet i demensomsorgen fra beboere og pårørende sitt perspektiv «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne

Detaljer

Slik vi ser vi på det..nå. Brukermedvirkning i forskning, NSG, 17. november 2016, Daglig leder i SAFO, Vigdis Endal

Slik vi ser vi på det..nå. Brukermedvirkning i forskning, NSG, 17. november 2016, Daglig leder i SAFO, Vigdis Endal Slik vi ser vi på det..nå Brukermedvirkning i forskning, NSG, 17. november 2016, Daglig leder i SAFO, Vigdis Endal SAFO organisasjonene Likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse Realisere FN-konvensjonen

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Hvordan kan personer med demens involveres i beslutninger som angår dem selv?

Hvordan kan personer med demens involveres i beslutninger som angår dem selv? Hvordan kan personer med demens involveres i beslutninger som angår dem selv? Kari Lislerud Smebye 7. september 2018 Gerd Hansen 1 Hvorfor er det viktig å være med på å ta beslutninger? Styrker identitet

Detaljer

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Etikk og demens Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016 Hanne Norum Hollekim Rådgiver i Stange kommune/samarbeid om etisk kompetanseheving, KS Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse

Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse Ridderne v/lars Ole Bolneset ( 2,5 timer) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 24.11.16 Den ene eller andre grøften Jeg vet hva som er best for deg Å

Detaljer

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking Brukermedvirkning I pleie og omsorgssektoren telemarksforsking.no 1 Er og bør Hvordan bør brukerne medvirke? Hvordan er det brukerne faktisk medvirker? telemarksforsking.no 2 Argumenter for brukermedvirkning

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking Brukermedvirkning I pleie og omsorgssektoren telemarksforsking.no 1 Styringsregimer Budsjettstyring Målstyring INPUT STRUKTUR PROSESS OUTPUT Kvalitetsstyring Struktur, prosess, resultat Brukerstyring telemarksforsking.no

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke. Solstrand 26. april 2016

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke. Solstrand 26. april 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Kristin Løkke Solstrand 26. april 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan 2020 er å skape

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Statssekretær Lisbeth Normann Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre. Mål med Demensplan

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Fagdirektør Steinar Barstad. Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10.

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Fagdirektør Steinar Barstad. Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10. Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Fagdirektør Steinar Barstad Sør-Trøndersk Demensforum 2016, Trondheim 10.mai 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke, underdirektør. Kristiansand 17. mars 2016

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke, underdirektør. Kristiansand 17. mars 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Kristin Løkke, underdirektør Kristiansand 17. mars 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold. Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold. Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte

Detaljer

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Hvem bor her? Å være en gjest hos den andre Per 85 år Historien om et liv Hva er viktig for Per? God

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Bydel 1-15 Helseetaten Sykehjemsetaten Dato: 25.01.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201404534-12 Eva Graziano, 23461506

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

To be taken seriously as a human being

To be taken seriously as a human being To be taken seriously as a human being A qualitative study on dignity in dementia care Dissertation for the degree philosophiae doctor (PhD) at the Centre of Medical Ethics, University of Oslo Anne Kari

Detaljer

Demensplan Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke. Helse- og omsorgsdepartementet

Demensplan Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan 2020 er

Detaljer

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene? Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Sissel Eriksen, Fagrådgiver, Nedre Eiker kommune Førde 29.

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport 2012 Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien Prosjektrapport for Frie midler Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk

Detaljer

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Rapport Gjemnes kommune 2018: Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere

Detaljer

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Kompetanseprogrammet Divisjon psykisk helsevern og KoRus-Øst 7. September 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold (IH) Lovverk og nasjonale føringer, pårørendes

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

"Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen"

Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen Undervisningsfilmer Filmene er utviklet som en del av satsingen "Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen" og administreres av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Nasjonalforeningen

Detaljer

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE Innlandets Demenskonferanse 2017 ER VERDIGHET TRUET VED DEMENSLIDELSE? - hvorfor? - Hvordan? Verdighet fordrer anerkjennelse Demenssykdommens konsekvenser kan true anerkjennelse

Detaljer

Slik vil jeg ha det. Selvhevdelse og selvbestemmelse hos personer med utviklingshemming

Slik vil jeg ha det. Selvhevdelse og selvbestemmelse hos personer med utviklingshemming Slik vil jeg ha det Selvhevdelse og selvbestemmelse hos personer med utviklingshemming Tekst: Marit Haugenes, marit.haugenes@nord.no Ole Magnus Oterhals, Magnus Sten, Camilla Høgstøyl, Guro Fiskergård

Detaljer

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Skap gode dager Hvordan anvende etisk kunnskap i klinisk praksis slik at den som utøver tjenester holder stø kurs mot visjonen skap gode dager Gjør etikken

Detaljer

Demensplan Stavanger 25. februar 2016

Demensplan Stavanger 25. februar 2016 Demensplan 2020 Stavanger 25. februar 2016 Samarbeidspartnere i Helse- og omsorgsdepartementets planarbeid Prosess Planens kilder A) Dialogmøter for mennesker som selv har demens, pårørende, frivillige

Detaljer

Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR

Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR Hvordan bør de nye spesialistene samarbeide med brukerne? Ida Kristine Olsen prosjektleder i SMIL prolar- nasjonalt forbund for folk i LAR Takk for invitasjonen- og prestasjonsangsten. Meld. St. 30 (2011

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking

Brukermedvirkning. I pleie og omsorgssektoren. Telemarksforsking Brukermedvirkning I pleie og omsorgssektoren telemarksforsking.no 1 Argumenter for brukermedvirkning Maktutjevningsargumentet et virkemiddel for maktutjevning Effektivitetsargumentet mer målrettede tjenester

Detaljer

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 - veien videre Bodø 28.5.2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 3 hovedsaker: Økt kunnskap og kompetanse Boformer tilpasset personer med demens - Smått er godt Dagtilbud

Detaljer

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 05.06.2015 Agenda LPP og litt fakta om pårørende Statlige føringer Pårørende hvem er vi? De ulike rollene Prioriteringer

Detaljer

Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter

Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Research Group for General Practice Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter Stefán Hjörleifsson Strategier for fastleger i møte med innvandrerpasienter

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer

Detaljer

Et forskerblikk på brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskning. Brukermedvirkning i forskning

Et forskerblikk på brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskning. Brukermedvirkning i forskning Et forskerblikk på brukermedvirkning. Hvor egner brukermedvirkning seg, og hvilke roller bør vi unngå at brukerne har? Kjersti Storheim, PT, PhD Seksjonsleder, FORMI OUS Ullevål Brukermedvirkning i forskning

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

PASIENT- OG BRUKERROLLEN En ny og styrket rolle. V/ Kari Os Eskeland

PASIENT- OG BRUKERROLLEN En ny og styrket rolle. V/ Kari Os Eskeland PASIENT- OG BRUKERROLLEN En ny og styrket rolle V/ Kari Os Eskeland Disposisjon Litt om meg selv Litt om alle nye krav til kommunehelsetjenesten Litt om kravene til spesialisthelsetjenesten Litt om samhandlingsreformen

Detaljer

En karriere på dagsenter.

En karriere på dagsenter. En karriere på dagsenter https://vimeo.com/232106871 Christiegården Dagsenter http://www.christiegaarden.no/ En karriere på dagsenter Muligheter for arbeid og deltagelse Cafe Christiegården - Gullstøltunet

Detaljer

God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen

God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen God demensomsorg hvilken rolle spiller forskning, viden og utdannelse for demensomsorgen Knut Engedal, professor, MD, PhD Fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål. Ofte stilte spørsmål. Spm.1 Hvordan kan det dokumenteres / bevises at de ansatte er kjent med visjon, formål og kvalitetspolitikk? SVAR.1 Dette kan vises gjennom samme type tilbakemeldinger fra hver av

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Nasjonal etikk-konferanse

Nasjonal etikk-konferanse Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen

Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke

Detaljer

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene

Detaljer

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) LIVSGLEDE FOR ELDRE ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) samt ü Kvalitetsforskriften (2003) ü Verdighetsgarantien (2011)

Detaljer

Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/2992-1 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd

Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd Nasjonal faglig retningslinje om demens Personsentrert omsorg skal ligge til grunn for helse- og omsorgstjenester som

Detaljer

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Det gjelder livet. Lettlestversjon Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

SAMMENDRAG. Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer

SAMMENDRAG. Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer SAMMENDRAG Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer Om rapporten Våren 2019 utga NIM rapporten Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer. Eldre er en uensartet gruppe mange er ressurssterke livet

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg

Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg Brukermedvirkning Noen eksempler fra pleie- og omsorg Nordre Aker bydel Kvalitetsutvikling i hjemmetjenesten Økt brukeropplevd kvalitet Møtet mellom bruker og tjenesteyter Kompetanseheving Brukermedvirkning

Detaljer

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Generelle spørsmål om deg som pårørende Generelle spørsmål om deg som pårørende 1. Din alder (Et siffer i hver rute. For eksempel 5 og 5 for 55 år) 2. Er du Kvinne Mann 3. Sivilstand (Sett kun ett kryss) Gift/samboer Ugift/fraskilt/enslig Enke/enkemann

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Fra brukermedvirkning til demokrati

Fra brukermedvirkning til demokrati 25. OKTOBER 2017 Fra brukermedvirkning til demokrati språk og makt i samarbeid med bostedsløse Håvard Aaslund PhD-kandidat Vanskeligstilte på boligmarkedet Eierlinja og markedsorienteringen i norsk boligsosial

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

Spørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd)

Spørreskjema om holdninger til demens og mestring i arbeid (12 mnd) 1. *Sykehjem nr 2. *Avdeling nr 3. *Enhet nr 4. *Alder Under 30 år Mellom 30-49 år Over 50 år 5. *Arbeidsforhold Fast ansatt Vikar Både fast ansatt og vikar 6. *Utdanning/Yrke Hjelpepleier Omsorgsarbeider

Detaljer

Demensplan Fra Demensplan 2015 til Demensplan Kløveråsenseminaret

Demensplan Fra Demensplan 2015 til Demensplan Kløveråsenseminaret Kløveråsenseminaret 29.05.17 Demensomsorgen i Nordland Julie Tangen, Seniorrådgiver Fra Demensplan 2015 til Demensplan 2020 Viderefører tre hovedsatsninger fra Demensplan 2015 Utbygging av dagaktivitetstilbud

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet.

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Det psykososiale arbeidsmiljøet. - Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Arbeidsmiljø og trivsel Alt

Detaljer

Brukerperspektiv i Samhandling

Brukerperspektiv i Samhandling Brukerperspektiv i Samhandling Dagfinn Bjørgen Leder Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling- KBT Rådgiver i NAPHA 14.11.2011 side nr 1 En av 6 Brukerstyrt Senter for Gjøre brukererfaringene

Detaljer

Kostnaden ved å ikke involvere eldre i digitaliseringen. Hege Louise Borge Andrea Leikvold

Kostnaden ved å ikke involvere eldre i digitaliseringen. Hege Louise Borge Andrea Leikvold Kostnaden ved å ikke involvere eldre i digitaliseringen Hege Louise Borge Andrea Leikvold Hva handlet oppgaven om? Problemstilling Hva er kostnaden av å digitalisere offentlige tjenester? Hvordan opplever

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker?

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai 2012. ut når det virker? Tromsø 31. mai 2012 Brukermedvirkning Hvordan ser det ut når det virker? Hva er FFO? Bakgrunnsinformasjon: FFO er en paraplyorganisasjon. FFO består i dag av 72 små og store nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner

Detaljer

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM NLM-barnehagene le Ekte g de p r gr e k k i s å unn 1 ILLUSTRASJONSFOTO: PIXABAY.COM 2 HVEM ER VI? Norsk

Detaljer

Sårbarhet og samfunnsansvar

Sårbarhet og samfunnsansvar Sårbarhet og samfunnsansvar «om å tørre å se, - tørre å handle» Spesialisert habilitering Hvem er vi? SPESIALISERT HABILITERING Ålesund Sunnmøre Molde Nordmøre og Romsdal Vansker knyttet til seksualitet

Detaljer

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase? 1 Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase? Masteroppgave i Klinisk helsevitenskap Studieretning smerte og palliasjon 2016 Tone Inga Braseth

Detaljer

Einar Øverenget. Helstøpt

Einar Øverenget. Helstøpt Einar Øverenget Helstøpt Om forfatteren: Einar Øverenget har Dr.grad i filosofi og har arbeidet med etikk i praksis i snart femten år. Han har spesielt arbeidet med etisk refleksjon som verktøy for å bygge

Detaljer

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske

Detaljer