INNHOLD Med livskvalitet i fokus Tjenesteproduksjon... 9 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING Sektorens driftsramme...9 POLITISK VIRKSOMHET,

Transkript

1

2 INNHOLD Med livskvalitet i fokus Tjenesteproduksjon... 9 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING Sektorens driftsramme...9 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB Sektorens driftsramme Omstilling og prioriteringer Tjenester og tjenesteproduksjon Investeringer...14 UTDANNING Sektorens driftsramme Omstilling og prioriteringer Tjenester og tjenesteproduksjon Investeringer...21 HELSE OG SOSIAL Sektorens driftsramme Omstilling og prioriteringer Investeringer...28 KULTUR Sektorens driftsramme Omstilling og prioriteringer Tjenester og tjenesteproduksjon...30 REGIONAL UTVIKLING Sektorens driftsramme Omstilling og prioriteringer Tjenester og tjenesteproduksjon...33 KONTROLL OG TILSYN Sektorens driftsramme Investeringsbudsjettet Investeringer Økonomisk opplegg for perioden Salderingsstrategi Hovedpunkter i det økonomiske opplegget Pensjon Lønns- og prisstigning Driften i Fylkestingets budsjettområde Fellesinntekter og fellesutgifter Renteinntekter, renteutgifter og avdrag Avskrivninger av varige driftsmidler Ubrukte bevilgninger og overskridelser Låneopptak, langsiktig gjeld, likviditet, fond og garantiansvar Låneopptak Langsiktig gjeld Fond Fylkeskommunale foretak Garantiansvar Økonomiske nøkkeltall Skatt- og rammedekningsgrad Netto resultatgrad Netto og brutto driftsrammer Formelle bestemmelser Økonomibestemmelser i kommuneloven Offentlighet i økonomiplanleggingsprosessen Grunnleggende prinsipper Vedlegg/ oversikter

3 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Med hjemmel i lov om skatt og formue og inntekt (skatteloven) 1 2 (2), blir det i 2007 å utligne inntektsskatt til Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,7 % av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen for personlige skatteytere og dødsboer. Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser for året 2007, gjøres disse gjeldende. 2. Årsbudsjett 2007 og økonomiplan vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 14. november Rammene for driftsbudsjettet settes til: Budsjettskjema 1A (Hele tusen kroner) R 2005 OB FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) Ordinært rammetilskudd og inntektsutgjevning 1) Skatt på eiendom Konsesjonskraftinntekter 2) Andre direkte eller indirekte skatter 2) Andre generelle statstilskudd 3) Motpost avskrivninger Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte 4) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til fri disponibel avsetning AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger *) Til bundne avsetninger 5) Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 5) Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet (vedtatt av FT) Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk = *) Avsetning til momskompensasjonsfond 2007, 2008 og 2009 Noter: 1. Se egen omtale vedrørende frie inntekter 2. Konsesjonskraftinntekter (17,6 mill. kroner, hvorav 11,4 mill. kroner inntektsføres under FT-eget ansvarsområde. 6,2 mill. kroner inntektsføres under regional utvikling). 3. Momskompensasjon (summen av momskomp. innt. fra driftsbudsj. fratrukket momskomp. utg. fra driften tillagt momskomp. int fra inv. budsjettet) 4. Renteinntekter og utbytte. Se egen omtale. 5. Se egen omtale vedrørende fond. 2

4 Budsjettskjema 1B (Hele tusen kroner) TIL FORDELING DRIFT SEKTORENES NETTO DRIFTSRAMMER Fylkesordfører og fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab Utdanning Helse og sosial Kultur Regional utvikling Kontroll og tilsyn SUM NETTO DRIFT Rammene for investeringsbudsjettet settes til: Budsjettskjema 2A FINANSIERINGSBEHOV R 2005 OB Investeringer i anleggsmidler Utlån, kjøp av aksjer og andeler samt forskutt Utlån, kjøp av aksjer og andeler samt forskutt RUF* Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd (refusjoner) til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner RUF* Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger RUF * Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = * RUF er innlemmet i budsjettet fra 2006 Budsjettskjema 2B INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER Fylkesordfører og fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab Utdanning Helse og sosial Kultur Regional utvikling Kontroll og tilsyn Fylkestingets enekompetanse, finans Sum investering i anleggsmidler Investeringsbudsjettet spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg Netto besparelser i sektorene ved utgangen av året, tas det sikte på å gjenbevilge i det påfølgende budsjettår, jfr. omtale i punkt Netto overskridelser av budsjettrammene inndras i budsjettrammene i det påfølgende budsjettår. Fylkesrådet gjennomfører dette som en foreløpig disponering av årsoppgjøret. Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgning til fond og disponere denne senere. 3

5 6. Det opptas investeringslån på til sammen 193 mill. kroner i 2007 i henhold til investeringsbudsjettet. Avdragstid på lånene fastsettes i henhold til foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens bestemmelse. De øvrige lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement. 7. Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen medio februar 2007 fordele fylkestingets bevilgninger for 2007 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet. 8. Netto driftsramme til fylkesordfører og fylkesting, fastsettes slik: Fylkesordfører og Fylkesting Budsjett Ø k o no m i p l a n Fylkesordfører 0,6 0,6 0,6 0,6 Fylkesting 3,3 2,7 2,7 2,7 9. Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesråder samt støtte til fylkestingsgruppene justeres opp med 4,0 %. (Saken skal behandles videre i fylkestinget)

6 Fylkesrådets vurdering Med fokus på livskvalitet Hvert enkelt menneske i Nord-Trøndelag skal ha best mulig utgangspunkt for å virkeliggjøre sin drøm om et godt liv. I fylkestingets budsjett for 2007 synliggjøres flere verktøy som viser hvordan fylkeskommunen skal være et redskap på veien mot dette målet. Prioriteringene i budsjettet skal vise at vi setter livsvilkår og livskvalitet i fokus. Det vil bli satset på konkrete oppgaver som betyr noe for nordtrønderen innenfor et bredt felt av fylkestingets ansvarsområde: Ungdommens toleranseprosjekt i Nord-Trøndelag er en satsing som ungdomskonferansen har utfordret fylkestinget på. Dette ønskes som en langsiktig ungdomsstyrt satsing med voksne veiledere og fagpersoner. Som svar på denne og de andre utfordringene fra ungdomskonferansen settes det av 1,5 millioner kroner årlig i 2007, 2008 og «Hjelpe flere gjennom» er et er et målrettet arbeid som nå settes i gang for å hjelpe flere ungdommer slik at de fullfører opplæringsløpet i skole og fagopplæring. I budsjettet for 2007 settes det av fem millioner kroner i friske penger. Disse brukes i en samordnet satsing for å finne helhetsløsninger med elevens behov i sentrum, og sammen med det som i dag brukes på tiltak mot frafall, bedre rådgiving, flere læreplasser og andre tiltak på området. «En skole for framtida videregående skoler mot 2020» forutsetter et investeringsprogram på 810 mill i nybygg og ombygginger ved samtlige skoler. I 2007 skal det investeres vel 140 millioner kroner i den videregående skolen i fylket. Kultur er gitt et merkbart løft gjennom de tre siste budsjettene fra fylkestinget. Dette forsterkes i 2007 med en reell vekst i kulturbudsjettet på 2,1 millioner kroner. Dessuten settes det av nær 10 millioner kroner til kulturinvesteringer og videreutvikling av kulturinstitusjonene i fylket. Tannhelse er et annet viktig satsingsområde i budsjettet for Tilbudet styrkes gjennom en reell økning på 3 millioner kroner. Nye, oppgraderte tannklinikker planlegges flere steder i fylket, med start i Stjørdal i Tilfredsstillende vegstandard og gode kommunikasjoner er viktige elementer for folks livsvilkår i et fylke som Nord-Trøndelag. Investeringsnivået på fylkesvegen foreslås hevet med ytterligere 15 millioner kroner årlig for å få mer fast dekke på vegene. Følger opp ungdomskonferansen Fylkestinget ønsker å ta den nordtrønderske ungdommene på alvor, gi dem ansvar og mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Ungdomskonferansen 2006 har gjort sine valg og utfordrer fylkestinget på tre konkrete områder. Detter er konkrete innspill i tråd med hovedprofilen for dette budsjettet, og søkes imøtekommet så langt som mulig. Ungdomskonferansen løfter fram verdier og bedre livskvalitet når de utfordrer oss på en toleransesatsing. Skal dette lykkes vil det kreve økonomiske ressurser, men først og fremst god oppslutning fra et bredt partnerskap i Nord-Trøndelag. Å gi nordtrøndersk ungdom gode muligheter til å opparbeide seg internasjonal erfaring og kompetanse, er den andre utfordringen fra fylkestinget. Vi er innstilt på å svare på dette gjennom opprettelse av stilling som internasjonal koordinator, og vil være pådrivere for at også kommunene gjøre en innsats på dette området. 5

7 Bedre kommunikasjoner er et tredje prioritert område fra ungdommene. Her legger vil opp til å videreføre det vi har startet på gjennom å søke kreative løsninger for bedre skyssordninger. Tilbringertjenester, skyssordninger til kulturarrangement og forbedringer av eksisterende rutetilbud er tiltak som det vil bli arbeidet med i samarbeid med referansegruppa for kollektivtrafikk og ungdom. Det fjerde punktet fra ungdomskonferansen er ønsket om idrett for alle ( Tuftetirsdag ). Dette er et punkt vi ønsker å se nærmere på i samarbeid med Nord-Trøndelag idrettskrets. Den foreslåtte avsetningen på 1,5 millioner kroner årlig i 2007, 2008 og 2009 til oppfølging av ungdomskonferansen legges inn i regionalt utviklingsprogram. Det videre arbeid med tiltakene vil bestemme nivået på de ulike satsingene. En bedre videregående opplæring Fylkestinget har uttrykt at den videregående skolen i Nord-Trøndelag skal videreutvikles som den beste i landet. Målsettingen betinger en kontinuerlig satsing og forbedring. Dette gjenspeiler seg også i budsjettet for Fylkestingets vedtak om investeringsprogrammet «En skole for framtida videregående skoler mot 2020» representerer et betydelig løft for å utvikle tidsriktige, moderne skoler og en robust skolestruktur. Dette følges opp i 2007 med investeringer for 140 millioner kroner, og ytterligere 357 millioner kroner i perioden fram mot Budsjettet er økt slik at det gir rom for at kvalitet og omfang opprettholdes, slik at skolene er i stand til å møte den sterke veksten i elevtallet fram mot Det gir muligheten for å gi tilbud som er tilpasset et framtidig arbeids- og samfunnsliv, og elevenes ønsker og behov. Budsjettet er også økt slik at vi kan ta ut en forventet vekst i antall lærlingplasser. Det er videre lagt inn stimuleringsordninger for å øke antall lærlinger i fylkestingets egne virksomheter. Den målrettede satsingen på realfag fortsetter gjennom Realfag Nord-Trøndelag, og videreutvikles i et bredt samarbeid i Trøndelag med sikte på et styrket arbeid rettet mot det 13- årige utdanningsløpet. Nordtrønderske elever er i fremste rekke i forhold til å inkludere IKT i undervisningen. Bærbare pc-er er innført til alle elever som startet opplæringen høsten Regjeringen vil innføre gratis læremidler for elever i videregående opplæring. Det er foreløpig uavklart hvordan de vil forholde seg til ordningen med egne bærbare pc-er til elevene. Vi avventer departementets avklaring. Om nødvendig vil vi komme tilbake med et økonomisk opplegg for å sikre pc-er til alle elever til en akseptabel pris. Det foreligger mye kunnskap om hvorfor grupper av elever kan ha problemer med å gjennomføre videregående opplæring slik vi forventer av dem. Gjennom satsingen «Hjelpe flere gjennom» setter vi denne kunnskapen i system, og søker helhetsløsninger med elevens behov i sentrum. I tråd med fylkestingets bestilling fra i sommer er det avsatt friske midler slik at vi kan hjelpe flere ungdommer slik at de kan avslutte opplæringen med fagbrev, studiekompetanse eller annen formell dokumentasjon. Stortinget har pålagt fylkeskommunen det økonomiske ansvaret for opplæring av barn og ungdom som bor i institusjoner i Nord-Trøndelag, og som er hjemmehørende i andre fylker. Utgiftene til nyordningen er beregnet til vel 12 millioner kroner årlig. I 2007 må vi omprioritere 5 millioner kroner innen utdanningssektoren og bruke det på elever fra andre fylker for å følge opp pålegget i opplæringsloven. Dette er penger som kunne vært brukt på andre formål hvis ordningen var kompensert fullt ut av staten. Et løft for kultursektoren Ved innledningen til denne valgperioden ba fylkestinget om et løft for kultursektoren. Dette må sies å være innfridd med en reell vekst i kulturbudsjettet hvert eneste år. Med en foreslått reell 6

8 økning på 2,1 millioner kroner i budsjettet for 2007, er den samla reelle veksten fra på om lag 20 prosent, eller vel 7,5 millioner kroner. På toppen av dette kommer en markant vekst i tilskudd til kulturbaserte virksomhet i regionalt utviklingsprogram, og omtrent 40 millioner kroner til investeringer på ulike kulturinstitusjoner og idrettsanlegg i fylket. Av prioriterte tiltak i kulturbudsjettet for 2007er drift av det nye museumsdeponiet på Stiklestad og økte tilskudd til de konsoliderte museene. Det er videre foreslått økte tilskudd til Musikk i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Teater, til revyfestivalen/revyfaglig senter på Høylandet og til ungdomssymfonikerne i fylket. Bygger ny tannklinikk Tannhelse- og folkehelse har også hatt en sterk budsjettvekst i perioden, en vekst som fortsetter neste år. Fra 2006 til 2007 foreslås en reell økning på 3 millioner kroner. Det går i sin helhet til tannhelsetjenester. Dette er en nødvendig styrking for å sette oss i stand til å opprettholde tjenestenivået i ei tid preget av antallet tannleger i landet går kraftig ned. Økte ressurser er nødvendig for å oppfylle de mål fylkestinget har satt i strategisk tannhelseplan for Nord- Trøndelag, som ble vedtatt i juni I tråd med dette foreslås det i budsjettet igangsatt et arbeid med ny og større hovedtannklinikk i Stjørdal. Denne er tenkt bygd i tilknytning til Ole Vig videregående skole, og utbyggingen gjøres som en del av skoleutbyggingen i Stjørdal. Det settes i gang et utredningsarbeid for å se om samme modell kan velges i tilknytning til andre videregående skoler i fylket. Konkret pekes det på om en ny hovedtannklinikk i Steinkjer kan legges til den nye sammenslåtte skolen på Guldbergaunet. Asfalt på flere fylkesveger En foreslått økning på 15 millioner kroner årlig til investeringer gir et taktskifte når det gjelder ønsket mer fastdekke på våre fylkesveger. Dette betyr at investeringsnivået er økt fra 20 millioner kroner årlig fram til 2005 til 46 millioner kroner årlig i 2007 og årene som følger. I hovedsak vil investeringsveksten gå til asfaltering, men det foreslås en åpning for å benytte en mindre andel av økningen til trafikksikkerhetstiltak og prosjekter i grenselandet mellom vedlikehold og investeringer, spesielt med henblikk på forsterkning og vedlikehold for å klargjøre legging av fastdekke. Rammen til drift og vedlikehold har også en mindre økning neste år. Til transporttjenester er det også lagt inn en økning for Økningen på 2 millioner kroner skal brukes for å øke andelen setebelter i skolebussene. Dette anses som et viktig sikkerhetstiltak for skolebarna. Ruteproduksjonen kan opprettholdes og videreutvikles uten økning i rammene. Det skyldes en løpende effektivisering, blant annet gjennom nye langsiktige avtaler med ruteselskapene. Ungdomskonferansen har store forventninger til et bedre rutetilbud. For å imøtekomme disse har vi blant annet som mål om å kunne erstattet en del faste ruter med behovsstyrt transport. Det arbeides også med å utvide virkeområde for ungdomskortet til å omfatte ruter som fylkeskommunen ikke har tilskuddsansvar for, som lokaltog og ekspressbuss. Det er også funnet rom for økte avsetninger til regionalt utviklingsprogram for 2007, både av egne midler og fordi bevilgningen fra staten har økt. I 2007 kanaliserer fylkestinget direkte om lag 142 millioner kroner gjennom programmet, 14 millioner kroner mer enn avsetningen i Økt ramme forsterket med omprioritering At vi har en regjering med vilje til å satse på offentlig sektor er en nødvendig forutsetning for at vi er i stand til å legge fram et budsjett med en så klar og positiv profil. Forslaget til statsbudsjett for 2007, men senere endringer i tilleggsproposisjonen, gir oss en vekst i frie inntekter på vel 18 millioner kroner (når det er justert for oppgaver, skjønn m.v.) I tillegg får vi 7

9 knapt 12 millioner kroner som er øremerket spesielle formål som regjeringa ønsker at vi skal følge opp (gratis læremidler m.v.). Dette er vår andel av 950 millioner kroner til fylkeskommunene. Når vi klarer å skaffe så vidt armslag at vi er i stand til å ta skikkelige løft på prioriterte områder som kultur, ungdom og utdanning, så skyldes det også ikke minst omprioriteringer og effektivisering innenfor egen drift. Det gjelder i forhold til sentraladministrasjonen som har gjennomført effektivisering og omprioriteringer på over 10 millioner kroner siden I neste års budsjett foreslås effektivisert ytterligere 2,3 millioner kroner fra denne sektoren for å løfte fram andre områder. Det påligger også andre sektorer å omprioritere innenfor eget budsjett for å skaffe nødvendig handlingsrom til satsingsområdene. De betydelige overføringer som fylkestinget får i utbytte fra Nord-Trøndelag E-verk er også en helt nødvendig forutsetning for at vi kan presentere et budsjett med fokus på bedre livsvilkår og livskvalitet for nordtrønderen. I 2007 er det budsjettert med 130 millioner kroner i overføringer fra e-verket. For å skaffe handlingsrom i 2007 og i de påfølgende år brukes det også av tidligere overskudd. Etter fylkesrådets vurdering hefter det ikke for 2007 veldig store usikkerheter til de anslag som er lagt på inntekts- og utgiftssiden. I økonomiplanperioden er det noe større usikkerhet. Vi har en ubalanse på om lag millioner kroner i årene 2008 til I dette ligger en forventning om at Stortinget innfrir løftet om å dekke fylkeskommunens utgifter til økt elevtall. 8

10 1. Tjenesteproduksjon FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING 1.1 Sektorens driftsramme Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 3,9 mill. kroner i Dette er en nominell økning på 0,4 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for Beløpet til fordeling i 2007 øker reelt med 0,5 mill. kroner til fylkestingsvalg. Driftsramme (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o no m i p l a n Bto driftsutgifter 4,1 3,5 3,9 3,3 3,3 3,3 Driftsinntekter Nto driftsutgift 4,1 3,5 3,9 3,3 3,3 3,3 Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2007-kroner fra Lønns og prisstigning fra 2006 til 2007 utgjør 0,1 mill. kroner. Tallene er ekskl. moms fra ,2 mill. kroner overføres til sektor Politisk virksomhet, ledelse og stab (budsjetteknisk endring) Godtgjøring til fylkesordfører og fylkeskommunale ombud foreslås justert med 4%. Tilsvarende justering foreslås til fylkesrådene og fylkestingsgruppene under sektor politisk virksomhet ledelse og stab. Fylkestinget har i 2007 planlagt å ha 5 samlinger à 3 dager som tilsvarer samme aktivitet som i Fylkesordfører og Fylkesting Budsjett Ø k o no m i p l a n Fylkesordfører 0,6 0,6 0,6 0,6 Fylkesting 3,3 2,7 2,7 2,7 9

11 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB 1.1 Sektorens driftsramme Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 81,4 mill. kroner i Dette representerer en nominell reduksjon på 2,9 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for Beløpet til fordeling reduseres reelt med 1,2 mill. kroner (i tillegg kommer en reduksjon på 1,1 mill. kr til personalpolitiske tiltak i økonomiplanen ). Det er lagt inn øking på 0,3 mill. kroner til arkivsamarbeid og 0,5 mill. kroner til IT-lisenser. I FT-sak 36/06, Økonomistrategi , var det antydet at det innenfor denne sektoren skulle bevilges 3,0 mill. kroner til blant annet økt satsing på lærlinger i egne virksomheter. Det beløpet framkommer nå som økning i utdanningssektoren. Driftsramme (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o no m i p l a n Bto driftsutgifter 100,3 99,8 97,0 94,9 93,0 91,9 Driftsinntekter 22,3 15,5 15,6 15,6 15,6 15,6 Nto driftsutgift 78,0 84,3 81,4 79,3 77,4 76,3 Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2007-kroner fra *)Brutto driftsutgifter/ inntekter for 2006 er etter spesifisert budsjett i januar Tallene er ekskl. moms.. Lønns og prisstigning fra 2006 til 2007 utgjør 2,9 mill. kroner. I rammen ligger andre budsjettekniske endringer som overføring til Kultur og Utdanning, til sammen en reduksjon på 3,6 mill. kroner, samt overføring fra sektor Fylkesordfører og fylkesting med 0,2 mill. kroner. 1.2 Omstilling og prioriteringer Administrativ effektivisering Sentraladministrasjonen har siden 2002 gjennomført effektivisering og omprioriteringer på til sammen 10,2 mill kroner i perioden 2002 tom Rammereduksjonen på 2,9 mill. kroner fra 2007, må i hovedsak tas som effektivisering. I tillegg er det lagt inn en ytterligere rammereduksjon på 1 mill. kroner fra 2008, i samsvar med gjeldende økonomiplan. Rammereduksjonen fra 2007 tilsier utfordringer blant annet innenfor IT, der innføring av elev- PC har gitt økt belastning både på infrastruktur og ansatte. Dersom ubrukte midler til AFP i 2006 kan avsettes på fond, kan reduksjon av bevilgning til avtalefestet pensjon (AFP) vurderes i Tjenester og tjenesteproduksjon Politisk styring Det foreslås bevilget 16,0 mill. kroner under ansvar Fylkesrådet. Dette omfatter foruten lønns- og driftsutgifter til rådsmedlemmene, støtte til fylkestingsgruppene, partistøtte, utgifter til trafikksikkerhetsutvalget, Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Tøndelag, fylkesrådets disposisjonspost, samt til internasjonalt arbeid. Godtgjøring til fylkesrådene og fylkestingsgruppene foreslås justert med 4 %. Tilsvarende justering foreslås til fylkesordfører under sektor Fylkesordfører og Fylkesting. 10

12 Administrasjonssjefen Medlemmene av administrasjonssjefens lederteam budsjetteres på sine respektive sektorer, inkl. utgifter til skyss, kost, kurs m.m.. Politisk sekretariat Politisk sekretariat leverer merkantile tjenester og rådgiving for fylkesting, fylkesråd og andre råd og utvalg. Politisk sekretariat har også ansatte innenfor informasjonsvirksomheten i fylkeskommunen. Virksomheten ledes av informasjonssjefen. Informasjon Ett av målene for informasjonsvirksomheten er at den skal synliggjøre fylkestinget målsettinger, aktiviteter og rolle. Det legges stor vekt på å fortelle nordtrønderen om det ansvaret fylkestinget har innenfor tjenesteproduksjon og politikkutforming. Informasjonsvirksomheten brukes på et vidt felt som rådgiver og bistår hele organisasjonen med markedsføring, profilering og formidling. I budsjettet for 2007 legges det opp til en videreføring av dagens aktivitetsnivå. Administrasjonsavdelingen. Administrasjonsavdelingen ble opprettet i 2006 og består av de tidligere virksomhetene Økonomi og service og Personal og organisasjon. Avdelingen er en stab/støttefunksjon som både er rådgiver for virksomhetene og har et overordna ansvar for sine fagområder. Avdelingen har følgende funksjoner og hovedansvarsområder : Stab ansvar for internkontroll og sektorovergripende saksbehandling. Økonomi ansvar for overordna økonomistyring, budsjettering og regnskap. Personal og lønn ansvar for personalpolitikk og lønn. Innkjøp ansvar for innkjøpssamarbeid og overordna innkjøpspolitikk. Arkiv ansvar for arkiv og saksbehandlingssystem. IT ansvar for drift og utvikling av IT systemer. Intern drift- ansvar for drift av Fylkets hus. Arbeidsområdene er beskrevet nærmere i det følgende. Avdelingen ledes av stabssjef. Ledelse/arbeidsgiverpolitikk Målene for fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk er å rekruttere, ivareta og utvikle medarbeidere for å nå fylkeskommunens mål. Formålet er å få bedre utnyttelse av samlede ressurser. Områder som krever økt satsing: Kompetanseutvikling. HMS: Fylkeskommunen som IA-bedrift med hovedvekt på psykososialt arbeidsmiljø, attføring, rehabilitering, seniorpolitikk og omstilling. Pensjon og forsikringer Fylkeskommunen har en utfordring i å legge til rette for arbeidstakere i alle livets faser. En livsfasetilpasset arbeidsgiverpolitikk vil sikre rekruttering av arbeidskraft og hindre utstøting fra arbeidslivet. Andelen eldre arbeidstakere øker og en fleksibel seniorpolitikk vil være viktig for både å nå virksomhetenes mål og for å ivareta den enkelte arbeidstaker i siste del av arbeidslivet. Arbeidet med å motivere og utvikle medarbeidere i organisasjonen er viktig i en situasjon med økt krav til effektivitet, og det arbeides aktivt med å nå måla om effektivisering gjennom medvirkning og dialog med de ansatte. Det er budsjettert vel 5 millioner til personalpolitiske tiltak. Dette benyttes som virkemidler i personalpolitikken ved omstillinger, kvalitetsstyrking, seniorpolitiske tiltak og overtallighet. 11

13 Beløpet ses i sammenheng med midler hos fylkesutdanningssjefen og viderefører dagens virkemiddelbruk. Den årlige nedtrappingen i henhold til gjeldende økonomiplan, reflekterer overføring av ressurser til ordinær virksomhet. Bevilgning til avtalefestet pensjon (AFP) vurderes redusert i Arkivtjenester I 2006 fikk vi en oppgradering av arkiv- og saksstyringssystemet for alle virksomheter i fylkeskommunen. Dette er grunnlaget for en videre dialog med virksomhetene om effektive rutiner knyttet til arkivering og saksbehandling. Det ble innenfor rammen i 2006 prioritert aktivt bidrag fra sentraladministrasjonen som støtte til opplærings- og oppfølgingsaktiviteter i virksomhetene ved innføring av nytt system. I 2007 vil videre arbeid mot fullelektronisk arkiv bli prioritert. Det er forventninger til at vårt medlemskap i Interkommunalt arkiv i Trøndelag IKS (IKA Trøndelag) skal bidra til videreutvikling av våre arkivtjenester i så måte. IKA Trøndelag er lokalisert i nytt, såkalt ABM senter ved Dora i Trondheim. Kr i årlig medlemsavgift er tilført rammen som medeier i IKA Trøndelag Fylkets Hus Etter flere års fokus på bedre utnyttelse av arealene, er vi nå i en situasjon der Fylkets Hus må betegnes som fullt. Det er også gjort vesentlige forbedringer i møterom, for å tilpasse huset til dagens bruk. Det er også lagt vekt på å holde driftskostnadene på et lavt nivå, og man har lyktes i å bidra til å innfri effektiviseringskravene som administrasjonen er pålagt. For 2007 vil arbeidet med tilstrekkelig vedlikehold og drift videreføres med blant annet oppgradering av resterende møterom med nytt AV utstyr. Det er en god samhandling med A/S Fylkets Hus om vedlikehold av lokalene, og fylkeskommunens ansvar prioriteres innenfor de eksisterende budsjetter. Belastning av virksomhetene med intern husleie bidrar til et mer fullstendig bilde av den samlede ressursinnsatsen som er knyttet til tjenesteproduksjonen, samt fordeler kostnadene mellom de virksomhetene som bruker lokalene i Fylkets Hus. Informasjonsteknologi I de senere år har NTFK jobbet etter en enhetlig strategi for implementering av gjennomgående IKT-løsninger, både for å løse administrative oppgaver og yte tjenester til elever og andre brukere. I og med at flere oppgaver og tjenester i større og større grad løses ved hjelp av IKTsystemer, blir det stadig viktigere at disse systemene funger slik de skal og at alle brukere av disse systemene kan nyttiggjøre seg av de mulighetene som finnes ved økt brukt av IKT. Målet er å bygge IKT-løsninger som fungerer som komplette arbeidsverktøy som følger arbeidsprosessene i en fleksibel organisasjon. Med utbygd infrastruktur på plass, vil arbeidet for god sikkerhet i nettet stadig være i fokus. Det er i de siste årene nedlagt mye arbeid med å få kontroll over virus og spam, og vi er i dag godt rustet på dette feltet. Økt satsing på bærbare PC-er og trådløse nettverk i de videregående skolene utfordrer IT-funksjonen både når det gjelder kompetanse og ressurser. Å redusere sårbarhet på grunn av lav bemanning på prioriterte tjenesteområder, blir viktig fremover. De største truslene mot å opprettholde en god driftssituasjon kommer i dag fra våre egne brukere. Det må derfor nedlegges mye ressurser for å få kontroll på nettrafikken og hvordan itressursene benyttes. Vi har i dag et godt bredbåndsnett til alle våre virksomheter. Fortsatt mangler 3-4 tannlegekontor tilknytning til bredbåndsnettet på grunn av manglende utbygging i de områder 12

14 der disse er lokalisert. Det foreligger nå konkrete utbyggingsplaner i de aktuelle områder, og vi forventer derfor at alle tannlegekontor skal være tilknyttet nettet i løpet av Vi har i 2006 utviklet samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og kommuner i Trøndelag gjennom prosjekter som Det Digitale Trøndelag og etrøndelag, men også gjennom informasjons- og kompetanseutveksling på IKT-området. 0,5 mill. kroner er tilført området til IT-lisenser. Forsikringer Nord-Trøndelag Fylkeskommune sin forsikringsordning omfatter: ansvar-, auto-, eiendom-, maskin-, verdigjenstand- og prosjektforsikring, samt gruppeliv-, ulykke- yrkesskade- og reiseforsikring. Skadeforsikringsavtalen er ansvarsmessig overført til virksomhet Eiendom ( 3,1 mill. kroner.) fra 2007 Innkjøp Fylkeskommunens innkjøp skal være miljøriktige, og gjennomføres med høy etisk, faglig og økonomisk kvalitet. Det er også viktig å bidra til nærings- og leverandørutvikling. Det er dokumentert store besparelser ved bruk av sentral bistand ved inngåelse av kjøpekontrakter, forhandlinger, konkurransegrunnlag osv.. Det settes store krav til gjennomføring av offentlige konkurranser, og med den lave terskel for klager til KOFA ( Klageorgan for offentlige anskaffelser ) må gjennomføringen være i henhold til lov og regelverk og gjennomføringsdokumentasjon være tilfredsstillende. Eventuelle brudd på regelverk kan medføre økonomiske forføyninger. Det arbeides målrettet med leverandørutvikling. Målsetningen er å bidra til økt kompetanse om offentlig innkjøp, lover og regler i kommuner, fylkeskommuner og næringsliv. Målet er at lokalt næringsliv skal være i stand til å delta i konkurranser og vinne leveringsavtaler. Nord- Trøndelag fylkeskommune har invitert kommuner til innkjøpssamarbeid og tilgang til fylkeskommunens innkjøpskompetanse. Kommunene tilbys fylkeskommunens rammeavtaler og kompetanse samt direkte innkjøpsfaglig bistand ved egne innkjøpsgjennomføringer. 16 kommuner er med i samarbeidet. Samarbeidet med kommunene og bemanning tilpasset disse oppgavene, er tilnærmet selvfinansiert gjennom kostnadsfordeling mellom kommunene. E handel som et redskap i kontroll og kostnadseffektiv innkjøp, evalueres forløpende. Målsetningen er å få på plass E handelsløsning som er tilfredsstillende for fylkeskommunen, men som også er leverandørtilpasset for små og mellomstore bedrifter. Vi ser derfor viktigheten av å ta dette inn som en del av leverandørutviklingsarbeidet for å unngå at dette blir ekskluderende for det markedet vi forholder oss til. Elektronisk fakturabehandling vil bli vurdert innført der dette kan leveres direkte fra eksisterende avtaleleverandører. Økonomistyring Økonomiplanlegging, regnskap og økonomisk internkontroll skal frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar informasjon om fylkeskommunens økonomi, slik at fylkesrådet, fylkestinget og virksomhetene får styringsinformasjon og settes i stand til å drive økonomistyring og ivareta fylkeskommunens interesser. Hensiktsmessig styringsinformasjon tilrettelegges vanligvis med bakgrunn i komplekse underliggende forhold på mange nivå, og med ulik utforming etter brukerens behov. Sentrale aktiviteter er tilrettelegging av styringsverktøy, ledelse og koordinering av prosesser, og rådgivning. Aktivitetene er rettet mot samtlige virksomheter, mot politisk og administrativ ledelse m.m., og krever økonomifaglig spisskompetanse og ellers innsikt på mange felt. Økonomisystem, arbeidsprosesser og rutiner er lagt til rette for god økonomistyring. Det arbeides kontinuerlig med videreutvikling /forbedringer. 13

15 1.4 Investeringer Det er i perioden ikke avsatt investeringsmidler på sektoren. Erfaringsmessig kan det i løpet av planperioden bli aktuelt med investeringer på området IKT, avhengig av planarbeid som er i gang i samarbeid med virksomhetene. Det er vurdert som lite hensiktsmessig å forskuttere behov som pr dato ikke er tilstrekkelig anslått. 14

16 UTDANNING 1.1 Sektorens driftsramme Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 756,1 mill. kroner i Dette er en nominell økning på 52,3 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett Beløpet til fordeling øker reelt med 32,0 mill. kroner, resten av beløpet er knyttet til budsjettekniske endringer m.v. med 20,3 mill. kroner (jfr. tekst under tabellen). Innenfor de 32,0 mill. kroner får vi plass for 9,3 mill. kroner øremerket til læremidler som skal redusere elevenes egenbetaling, 6,7 mill. kroner til opplæring av elever som bor i institusjoner og 5,0 mill. kroner til styrking av opplæringsløpet (3 mill. kroner av dette beløpet var i FT-sak 36/06, Økonomistrategi , antydet lagt til sektor Politisk virksomhet, ledelse og stab). I samsvar med økonomiplan er det lagt inn en rammeøkning på 10,7 mill. kroner til økt elevtall i forhold til lønn pedagogisk personalet, 4,1 mill. kroner til lærlingtilskudd og 1 mill. kroner til prøvenemnder. Rammen er videre redusert gjennom enkeltposter med 0,8 mill. kroner og en generell innsparing på 4 mill. kroner. Dette innbefatter blant annet at arealeffektiviseringskravet endres til 0,5 mill. kroner i stedet for 2,0 mill. kroner i økonomiplan For å møte behovet for digital kompetanse, infrastruktur og utstyr, er det foretatt omprioriteringer tilsvarende 2 mill. kroner. Driftsramme (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o no m i p l a n Bto driftsutgifter 843,8 817,4 850,2 854,1 851,2 843,3 Driftsinntekter 162,0 113,6 94,1 93,5 93,3 93,3 Nto driftsutgift 681,8 703,8 756,1 760,6 757,9 750,0 Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2007-kroner fra Lønns og prisstigning fra 2006 til 2007 utgjør 28,8 mill. kroner. Tallene er ekskl. moms fra I rammen ligger andre budsjettekniske endringer som inndragning av besparelse pga. gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift -13,5 mill. kroner, reduksjon pensjonsutgifter KLP/SPK -5,5 mill. kroner, skadeforsikring/innskuddsleiligheten overført til eiendom 3,1 mill. kroner, avskrivninger skolesaken 3 mill. kroner og annet med 4,4 mill. kroner 1.2 Omstilling og prioriteringer Mål og utfordringer i planperioden Utdanningssektoren er inne i en tid med store utfordringer, skiftninger og omstilling. Innføring av utdanningsreformen Kunnskapsløftet byr på både økonomiske, kompetansemessige, organisatoriske og driftsmessige utfordringer, som det ennå ikke er mulig å se alle konsekvenser av. Det er derfor for 2007 viktig å opprettholde og styrke det faglige fokus som er initiert for å lose sektorens helhetlige innføringsstrategi i havn. I kjølvannet av reformen, vil lederrollen tre tydeligere frem og vil få en sentral rolle i sektorens satsing. Fra 2007 vil kompetanseutviklingstiltakene også omfatte sektorens ledere. Fylkestingets oppdrag om å igangsette arbeid med kvalitetsutvikling starter for fullt fra 2007, og har som målsetting å inkludere alle de videregående skoler. Arbeidet med å utvikle og ta i bruk digitale læremidler er trappet opp de siste årene, men får et viktig gjennombrudd i 2007 ved at skoleeier får ansvaret for læremidler med oppstart til høsten. Den digitale hverdagen er i stor grad blitt en realitet og målsettingen er å utvikle den digitale kompetanse hos elever, lærere og skolene i best mulig grad, for å takle de nye utfordringer. Overtakelsen av ansvaret for undervisning av barn/unge som bor i sosialmedisinske institusjoner vil by på nye utfordringer for fylkeskommunen, ikke minst økonomiske. 15

17 Kunnskapsløftet tilpassa opplæring med høy kvalitet Med fokus på rollen som regional utviklingsaktør og med grunnlag i ungdomssatsinga har fylkesrådet satt seg som mål at vi skal videreutvikle de videregående skoler i fylket som de beste i landet. Det vil kreve bevisste prioriteringer på flere områder for å sikre kvaliteten i opplæringa og fornye opplæringssektoren. Suksessfaktorer for fornyingsprosjektet er: Motiverte elever som skapes gjennom: God medvirkning i læringsarbeidet gjennom elevsamtaler og faglige samtaler En tilbudsstruktur tilpasset et framtidig arbeids- og samfunnsliv og elevenes ønsker og behov Tilpassa opplæring for alle en storstilt satsing på digitale læringsressurser. God yrkes- og utdanningsveiledning og et godt sosialpedagogisk støtteapparat En målrettet og helhetlig satsing for å hjelpe grupper av elever som erfaringsmessig slutter, til å fullføre utdanninga Pedagogisk funksjonelle skoleanlegg med universell utforming Kombinerte skoler av ulike typer som gir elevene et mangfoldig opplæringsmiljø Vilje til prioritering av ressursbruk innenfor begrensede rammer Kunnskapsløftet er først og fremst en reform for fornying av innholdet i opplæringa. Fylkestinget har vedtatt Strategisk plan for kompetanse som viser satsingene i økonomiplanperioden. Gjennom Kunnskapsløftet har staten satt av betydelige midler til økt kompetanse, fylkeskommunen har lagt inn friske midler og omprioriterte midler for ytterligere å dekke behovene for ny kompetanse. Skoleeier har ansvaret for kompetanseheving og kvalitetsutvikling i videregående opplæring. I perioden vil fokusområdene være lederopplæring, kvalitetsutvikling, yrkes- og utdanningsveiledning, digital kompetanse og fagspesifikk etterutdanning gjennom regionale nettverk. Ledelse Økende omstillingstakt, utfordringer i skolen og stadig sterkere press fra brukergruppene gjør ledelsesoppgavene mer krevende. Innføring av Kunnskapsløftet og store utbyggingsprosjekt vil prege utdanningssektoren i tiden fremover. Behov for kompetanse for å håndtere mer komplekse ledelsesoppgaver og utfordringer vil stå sentralt i tiden fremover, samtidig som behovet for nyrekruttering av ledere i sektoren vil øke. Oppfølging av igangsatte kompetansehevingstiltak samt arbeid med å tilføre endret kompetanse vil være sentrale utfordringer for sektoren. Tilrettelegging for ledelsesutvikling for eksisterende ledere og i rekrutteringsøyemed vil måtte prioriteres. Kvalitet Både i forhold til nasjonale føringer og fylkestingets bestilling, vil arbeidet med kvalitet og kvalitetsutvikling stå sentralt både for sektoren og for de enkelte virksomheter. Et overordnet ansvar og tilrettelegging av dette arbeidet vil være av avgjørende betydning i forhold til forventet effekt og resultatforbedring. Arbeidet med kvalitetsutviklingssystem og kvalitetsstrategi må følges opp. Flere skoler skal inviteres med i arbeidet med et helhetlig kvalitetssystem og kvalitetsarbeid mot bedrifter opptrappes. Prosessene i kvalitetsutviklingssystemet og kvalitetsmodellen må følges opp, samtidig som det må være fokus på opplæring, organisatorisk læring og resultat av forbedringsarbeidet. 16

18 Data fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil fortsatt være bærebjelken i arbeidet med resultatforbedring på skolene. Digital kompetanse og gratis læremidler i videregående opplæring Dette skal i Kunnskapsløftet være en del av elevenes basiskompetanse og det er fra skoleåret 2006/2007 innført bærbare pc er til alle elever som startet opplæringa. Ordningen for elevene er en leieavtale som nedbetales over 3 år. Det skal i denne perioden utvikles tilstrekkelig med elektroniske læremidler til at ordningen ikke medfører økte utgifter for den enkelte elev. Det skal også innføres elektronisk fraværsregistrering fra 2007 som legges på fylkeskommunens læringsplattform. Regjeringen vil innføre gratis læremidler for elever i videregående opplæring. Ordningen blir innført for elever på Vg2 fra høsten 2007, Vg3 fra høsten 2008 og Vg1 fra høsten I 2007 er det foreslått å bevilge 287,4 mill. kroner som blir lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Nord-Trøndelag vil få 9,3 mill. kroner. Dette vil være kompensasjon for merutgifter fylkeskommunene får som følge av denne omleggingen. Kompensasjonen inkluderer også midler til dekning av administrative utgifter. Fylkeskommunene unntatt Oslo har sammen søkt om 50 mill. kroner fra revidert nasjonalbudsjett til felles kjøp, tilpasning og utvikling av digitale læremidler. Departementet er i utgangspunktet svært positivt til dette initiativet. Dersom departementet gir klarsignal til den ordningen fylkeskommunene søker om, vil deler av midlene på 9,3 mill. kroner vi får til gratis læremidler, gå inn i en fellesordning for å skaffe tilveie, vedlikeholde og utvikle gratis læremidler for elevene. En forutsetning for dette er at en stor del av læremidlene er digitale. Det er foreløpig uavklart hvordan departementet vil forholde seg til ordningen med egne bærbare pc er til elevene. Vi avventer departementets avklaring og vil eventuelt måtte gå inn og utrede hvordan fylkeskommunen skal sikre pc er til alle elever til en akseptabel pris. I tillegg får elevene et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Lånekassen som skal være med å dekke utgifter elevene har til andre læremidler og nødvendige individuelt utstyr. Barnevernsinstitusjoner og private helseinstitusjoner Fra vil Nord-Trøndelag fylkeskommune ha økonomisk ansvar for opplæringen av barn/ungdom hjemmehørende i andre fylker, men som nå bor i institusjoner i Nord-Trøndelag. Dette som følge av endring i 13-2 i Opplæringsloven. Totalt vil det pr omfatte 41 plasser på institusjoner. I 2007 vil staten i liten grad kompensere fylkeskommunen for denne omleggingen. Det må settes av midler ut over det som årlig har vært avsatt til nord-trøndere i institusjoner. I tillegg til kompensasjonen fra staten på 1,65 mill. til formålet, må vi omprioritere 5 mill. kroner innenfor konsernet for å dekke behovet/resten. 1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon Opplæring i videregående skole Kunnskapsløftet Selv om hovedtrekkene i Kunnskapsløftet er bestemt sentralt, er det lagt opp til en lokal modell for implementering av innholdet i reformen. Gjennom lokal medvirkning på alle de videregående skolene og bredt engasjement skal prosessen gi intern læringseffekt og økt fellesskap. Når arbeidet er forankret i den praktiske virkeligheten, er målsettingen at dette sikrer en utvikling mot en bedre lærende organisasjon. Arbeidet med Kunnskapsløftet på skolene omfatter blant annet gjennomføring av en mer helhetlig opplæring i det 13-årige opplæringsløpet, leder- og kvalitetsutvikling, betydelig kompetanseheving, nye læringsmåter mot mer tilpasset opplæring og en omstilling ved bruk av digitale hjelpemidler. 17

19 Arbeidet på skolene med tilretteleggingen av tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet innebærer en betydelig utfordring når det gjelder nye læreplaner, tilpasning av utstyr og bygningsmessige endringer. Endringene i bygg er omtalt i eget kapittel 1.4. Staten hadde ved innføringen av Kunnskapsløftet varslet at denne reformen i seg selv ikke skulle medføre økte utgifter for fylkeskommunen. Erfaringene så langt er at dette signalet er for absolutt, og at skolene vil ha utgifter knyttet til nytt utstyr og ekstra behov for ressurser i samkjøringen mellom tidligere og ny struktur. Et overslag fra skolene antyder et investeringsbehov på millioner kroner til oppstart av VG2 og mindre i forbindelse med oppstart av Vg3 da det der er færre tilbud i skole. Kunnskapsløftet innføres trinnvis med nye læreplaner på hvert nivå, dette gjør at fag på ulike nivå ikke kan sees i sammenheng i en overgangsfase. Dette er et engangsfenomen for skoleåret 2007/2008 og vil beløpe seg til 2,8 millioner kroner. I Statsbudsjettet for 2007, er det avsatt midler til tekniske fagskoler. Fagskoletilbud innenfor helsefagene, omfattes ikke av tilskuddet. Dersom en opprettholder samme kapasitet på elevtallet i 2007, vil tilskuddet til Nord-Trøndelag være på 14,9 millioner kroner, en økning på ca. 0,5 millioner kroner fra Da tilskuddet fra staten ikke dekker de faktiske kostnadene for drift av fagskolen i Nord-Trøndelag, vil en opprettholdelse av tilbudene på dagens nivå medføre kostnader for fylkeskommunen. En eventuelt økning av elevtall og opprettelse av nye fagskoletilbud, må eventuelt finansieres gjennom økte rammetilskudd eller ved å ta egenandel fra studentene Fagopplæring I Kunnskapsløftet er sammenhengen i det 13-årige opplæringsløpet et sentralt satsingsområde. For å lykkes med dette er man avhengig av at antall læreplasser samsvarer med behovet den vedtatte tilbudsstruktur og elevenes valg tilsier. Antall lærekontrakter i Nord-Trøndelag har steget jevnt i perioden 2002 til Tallene for 2002 viste 374 nye lærekontrakter og dette var steget til 603 i 2005, mens foreløpige tall tyder på at vi har lyktes med en økning i antall læreplasser også fra 2005 til Yrkesopplæringsnemnda har satt som mål at en tredjedel av ungdomskullet, dvs ca 600 stk, skal få læreplass hvert år innen Når rundt 600 får læreplass kan det synes som om målet er nådd, men inne i disse tallene ligger 200 voksne. Det betyr at vi fortsatt mangler ca.200 plasser for ungdomssøkere. Opplæringskontorene har påvist rundt 100 ledige læreplasser innenfor sine medlemsbedrifter, men her finnes det ikke søkere som er kvalifiserte ut fra bedriftenes kvalitetskrav. Tiltak for å kvalifisere søkerne til læreplass inngår i satsingen på å hjelpe flere igjennom, jfr. pkt Det er fortsatt ikke samsvar mellom elevenes ønsker og arbeidslivets kapasitet og behov, og dette gjør det vanskelig å finne læreplasser til alle. Fag hvor gapet er ekstra stort er elektrofag, frisørfag og kokkefag. Inntaket til disse fagene er redusert de siste årene, og det har medført et lavere antall som ikke får læreplass. I tillegg til en fortsatt reduksjon av inntaket til disse fagene, jfr. tilbudsstruktursaken for 2007/08, jobbes det med å gi elevene realistisk informasjon om mulighetene for å fullføre utdanningsløpet ved valg av ulike fag. Nord-Trøndelag fylkeskommune har som lærebedrift en uttalt målsetting å bli et forbilde for andre offentlige virksomheter. Det arbeides derfor i et samarbeid mellom administrasjonsavdelingen og avdeling for videregående opplæring, med tiltak for å øke inntaket av lærlinger i egne virksomheter. Det planlegges flere tiltak blant annet kompetansehevingstiltak blant lærlingene i regi av sentraladministrasjonen, slik at virksomhetene i størst mulig grad skal få stor nytte av den verdiskapningen lærlingene kan bidra med. 18

20 Bedre rutiner for oppfølging av elever i overgangen mellom vg2 i skole og læretid i bedrift vil også være et viktig innsatsområdet for å sikre en høgere grad av gjennomføring av videregående opplæring Hjelpe flere igjennom Mellom 20-25% av årskullet gjennomfører ikke videregående opplæring med fagbrev eller studiekompetanse, i løpet av 5 år etter avsluttet ungdomsskole. Noen kommer tilbake og avslutter opplæringsløpet, noen slutter og noen stryker. Erfaring viser at vi må legge inn en ekstra kapasitet på 10% av elevtallet for å gi et tilbud til rettselever som kommer tilbake etter en pause eller ønsker et annet opplæringstilbud. Den gruppen ungdommer som ikke fullfører videregående opplæring har mange felles kjennetegn og er godt representert i grupper i samfunnet med tilpasningsproblemer. Frafallsprosjektet startet våren 2004, og er en del av en større nasjonal satsing for å redusere antall elever og lærlinger som avbryter videregående opplæring. I perioden har 5 av våre videregående skoler deltatt i prosjektet. Erfaringene er positive og viser at tiltakene i prosjektet var med på å redusere antallet elever som avbrøt opplæringa. Utdanningssektoren vil starte ett målrettet arbeid med spesielt fokus på å hjelpe flere gjennom. Til dette arbeidet er det avsatt 5,0 mill. kroner for å hjelpe flere gjennom videregående opplæring. Inne i dette beløpet ligger til en satsing på læreplasser i egne virksomheter, jfr. Fylkesrådets målsetting om å være et forbilde for andre lærebedrifter. Midlene skal brukes i en samordnet satsing på: God samhandling med grunnskolen om elever som har stort fravær og viser tegn til mistrivsel jf videreføring/utvidelse av Frafallsprosjektet Bedre registrering og oppfølging av elever med fravær i videregående skole Flere læreplasser, med en spesiell satsing på lærlinger i egne virksomheter og alternative opplæringsløp for enkelte grupper Bedre yrkes- og utdanningsrådgiving Videre satsing på MOT blant annet for å forebygge mobbing, vold og rusmisbruk gjennom fokus på den enkeltes mot og livskvalitet Bidra til etablering av et Toleranseprosjekt Spesiell oppfølging av fremmedspråklige elever og deres foreldre Tiltak for å forbedre det psykososiale miljøet Oppfølging av borteboere med samarbeid skole heim og trivselstiltak ved skolen En mer systematisk kartlegging og spesielle tiltak overfor elever og lærlinger med leseog skrivevansker og med spesielle vansker i matematikk Samarbeid skole bedrift og variert bruk av arbeidslivet som opplæringsarena Med en slik helhetlig satsing og med stor oppmerksomhet på å hjelpe denne gruppen ungdommer mener vi å kunne redusere antall elever som ikke fullfører videregående opplæring betraktelig. Vi vil bidra til at ungdom finner seg bedre til rette i samfunnet, bidrar til verdiskapingen gjennom jobb og reduserer samfunnets utgifter til arbeidsledige osv Internasjonalisering En stadig økende globalisering med nedbygging av grensevern og fri flyt av arbeidskraft innen EØS området, krever større fokus på samarbeid over landegrensene. Ungdom oppfordres til i løpet av sin høyskole/universitetsutdanning å ta deler av studiet i utlandet. Med å satse på internasjonalisering i det videregående opplæring i skole- og bedriftsopplæring, står våre ungdommer bedre rustet til aktivt å møte utfordringer og muligheter. 19