INNHOLD Fylkesrådets innstilling til vedtak... 3 Fylkesrådets vurdering Tjenesteproduksjon... 8 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING

Transkript

1 Økonomiplan

2 INNHOLD Fylkesrådets innstilling til vedtak... 3 Fylkesrådets vurdering Tjenesteproduksjon... 8 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING Sektorens driftsramme... 8 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB Sektorens driftsramme Mål og utfordringer i planperioden Tjenester og tjenesteproduksjon Investeringer UTDANNING Sektorens driftsramme Omstilling og prioriteringer Tjenester og tjenesteproduksjon Investeringer HELSE OG SOSIAL Sektorens driftsramme Omstilling og prioriteringer Tjenester og tjenesteproduksjon KULTUR Sektorens driftsramme Omstilling og prioriteringer Mål og utfordringer Tjenester og tjenesteproduksjon REGIONAL UTVIKLING Sektorens driftsramme Omstilling og prioriteringer Tjenester og tjenesteproduksjon KONTROLL OG TILSYN Sektorens driftsramme Investeringsbudsjettet Investeringer Økonomisk opplegg for perioden Salderingsstrategi Hovedpunkter i det økonomiske opplegget Kontroll med fylkeskommunenes økonomi Pensjon Lønns- og prisstigning Driften i Fylkestingets budsjettområde Fellesinntekter og fellesutgifter Renteinntekter, renteutgifter og avdrag Avskrivninger av varige driftsmidler Ubrukte bevilgninger og overskridelser Låneopptak, langsiktig gjeld, likviditet, fond og garantiansvar Låneopptak Langsiktig gjeld Fond Garantiansvar Garantiansvar Økonomiske nøkkeltall Skatt- og rammedekningsgrad Netto resultatgrad Netto og brutto driftsrammer Formelle bestemmelser Økonomibestemmelser i kommuneloven Offentlighet i økonomiplanleggingsprosessen Grunnleggende prinsipper Vedlegg/ oversikter Totale inntekter og utgifter og driftsresultat Renter og avdrag forutsetninger Oversikt over forkortelser benyttet i dokumentet

3 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Med hjemmel i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 1 2 (2), blir det i 2008 å utligne inntektsskatt til Nord-Trøndelag fylkeskommune med 2,65 % av skattbar inntekt ved kommuneskattelikningen for personlige skatteytere og dødsboer. Dersom Stortinget vedtar andre maksimalsatser for året 2008, gjøres disse gjeldende. 2. Årsbudsjett 2008 og økonomiplan vedtas i samsvar med foreliggende forslag fra fylkesrådet, datert 13. november Rammene for driftsbudsjettet settes til: Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) Ordinært rammetilskudd 1) Skatt på eiendom Konsesjonskraftinntekter Andre direkte eller indirekte skatter 2) Andre generelle statstilskudd 3) Motpost avskrivninger Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte 4) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til fri disponibel avsetning AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 5) Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 5) Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet (vedtatt av FT) 143 Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk = Noter: 1. Se egen omtale vedrørende frie inntekter 2. Se egen linje vedr. konsesjonskraftinntekter (18,1 mill. kroner, hvorav 11,6 mill. kroner inntektsføres under FT-eget ansvarsområde. 6,5 mill. kroner inntektsføres under regional utvikling). 3. Momskompensasjon (summen av momskomp. innt. fra driftsbudsj. fratrukket momskomp. utg. fra driften tillagt momskomp. int fra inv. budsjettet) 4. Renteinntekter og utbytte. Se egen omtale. 5. Se egen omtale vedrørende fond. Budsjettskjema 1B TIL FORDELING DRIFT SEKTORENES NETTO DRIFTSRAMMER Fylkesordfører og fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab Utdanning Helse og sosial Kultur Regional utvikling Kontroll og tilsyn SUM NETTO DRIFT

4 4. Rammene for investeringsbudsjettet settes til: Budsjettskjema 2A FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert = 0 Budsjettskjema 2B INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER Fylkesordfører og fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab 9, Utdanning , Helse og sosial Kultur 671,950 Regional utvikling , Kontroll og tilsyn Sum investering i anleggsmidler , Investeringsbudsjettet spesifiseres på prosjekt i samsvar med vedlegg Sektorenes netto besparelser (mindreforbruk) og netto overskridelser (merforbruk) i forhold til gitte budsjettrammer, gjenbevilges i det påfølgende budsjettår. Slik gjenbevilgning skjer såfremt sektorene samlet sett ikke har et mindreforbruk (besparelser) og virksomhet 19 Fellesinntekter og -utgifter har et merforbruk (overskridelse/ inntektssvikt). Oppstår denne situasjonen skal gjenbevilgningen behandles som en del av årsoppgjøret. Virksomhetene kan velge å avsette deler av gjenbevilgningen til fond og disponere denne senere. 6. Det opptas investeringslån på til sammen 126,616 mill. kroner i 2008 i henhold til investeringsbudsjettet. Avdragstid på lånene fastsettes i henhold til foreliggende budsjett (avdrag) og kommunelovens bestemmelse. De øvrige lånevilkår fastsettes i medhold av finansreglement. 7. Fylkesrådet og kontrollutvalget skal innen medio februar 2008 fordele fylkestingets bevilgninger for 2008 innenfor eget ansvarsområde i samsvar med budsjettreglementet. 3

5 8. Netto driftsramme til fylkesordfører og fylkesting, fastsettes slik: (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o no m i p l a n Fylkesordfører 0,6 0,6 0,9 0,9 0,9 0,9 Fylkestinget 3,0 3,3 10,1 10,1 10,1 10,1 Nto driftsutgift 3,6 3,9 11,0 11,0 11,0 11,0 9. Godtgjørelse til fylkesordfører og fylkesråder samt støtte til fylkestingsgruppene vedtas i egne saker i fylkestinget. 10. Utbytteforventingen til NTE Holding as settes til 135,5 mill. kroner, som forutsettes utbetalt i (Saken skal behandles videre i fylkestinget) 4

6 Fylkesrådets vurdering Budsjett 2008: Ungdom, miljø og næring «Med blikket mot framtida» er overskriften på den politiske plattformen til det nye flertallet i fylkestinget i Nord-Trøndelag. Dette kan også stå som rettesnor for budsjettet for 2008 og økonomiplan Vi opprettholder kvaliteten på tjenestetilbudet som fylkestinget har ansvaret for. Samtidig legges et grunnlag for nødvendig fornying og omstilling for å møte framtidas utfordringer. Ungdom, miljø og næring skal være gjennomgående for fylkestingets politikk og tjenesteproduksjon. Dette preger også de viktigste satsingene i budsjettet for 2008 og økonomiplanen fram til Nordtrøndersk ungdom har gått foran og vist veg. Også i år har ungdomskonferansen utfordret det politiske Nord-Trøndelag på konkrete saker som de ønsker at det blir tatt fatt i. Flere av disse søkes løst innenfor rammen av budsjettet i Ungdom og utdanning er et viktig satsingsområde i Klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. Å løse den vil prege all vår aktivitet i tida framover. Fylkestingets mål er at Nord-Trøndelag skal kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent innen Utslippene fra fylkestingets virksomheter skal i samme periode reduseres med minst 50 prosent. I 2008 må fylkestinget meisle ut politikken som skal til for å nå disse målene. Bedre veger er viktig næringspolitikk. Innen 2020 skal alle fylkesvegene ha asfaltdekke. For å nå dette foreslås i økonomiplanen en opptrapping fra dagens investeringsnivå på 46 mill. kroner årlig til 100 millioner kroner årlig fra Vi investerer i ungdom Utdanningssektoren er i endring. Den store utfordringen er å gi eleven en opplæring tilpasset den enkeltes behov. Nordtrøndersk ungdom anviser retningen på dette arbeidet når de i visjon Nord-Trøndelag sier: Du skal utvikle dine talenter. Å gi hver enkelt elev bedre muligheter for å ta sine evner i bruk er også fellesnevneren når vi satser på kvalitet, på digitale hjelpemidler, på skoletilbud og skolelokaler som bygges for framtidas behov. Det er store forventninger. For å innfri tilføres sektoren friske penger, men også krav om omstilling og fornying. I reelle tall gir budsjettet for ,5 millioner kroner mer til utdanning. Videre legges det opp til en omprioritering av nærmere 14 millioner kroner innenfor sektoren. Dette setter oss blant annet i stand til: å møte elevtallsveksten og opprettholde og videreutvikle kvalitet og omfang av en desentralisert skole- og tilbudstruktur å forsterke satsingen «Flere gjennom», slik at enda flere ungdommer får gjennomført en opplæring som passer dem. å legge grunnlaget for et bedre samarbeid med kommunen om det 13-årige skoleløpet for å gi elevene bedre veiledning og en mer tilpasset opplæring å fortsette den sterke veksten i antall lærlinger i fagopplæringen å tilby nordtrønderske elever en av landets beste ordninger med lærebøker og digitale hjelpemidler (PC) å sikre elevene et tidsriktig læringsmiljø ved å gjennomføre investeringsprogrammet «En skole for framtida» 5

7 Også innenfor kultursektoren prioriteres ungdom gjennom toleransesatsingen den kulturelle skolesekken ungdommens kulturmønstring støtte fra de ulike tilskuddsordningene Vi investerer i næring Bedre veger er viktig næringspolitikk i Nord-Trøndelag. I løpet av 2008 vil det bli lagt en plan som innbærer en trinnvis økning av investeringsnivået fra dagens 46 millioner kroner årlig til 100 millioner kroner i året fra Dette er nødvendig for å nå målet om fast dekke på alle fylkesvegene innen Fylkestinget har en viktig rolle som nav i utvikling av samfunns- og næringsutvikling basert på et nært samarbeid med næringsliv, organisasjoner, kommuner, fylkeskommunale og statlige organ med virke i Nord-Trøndelag. Gjennom dette partnerskapet utvikles regionalt utviklingsprogram. Programmet legger føringer for hvordan 250 millioner utviklingskroner skal brukes i Nord-Trøndelag i I dette ligger muligheter og handlingsrom. Fylkestingets bidrag til utviklingsprogrammet er 136 millioner kroner i Vi avlaster programmet med å ta ut prosjekter for to millioner kroner som overføres andre deler av budsjettet. Dette er et skritt på vegen mot større handlingsrom i de årlige utviklingsprogrammene. I 2008 vil vår utviklingsinnsats på næringsområdet blant annet gå ut på: å få utarbeidet og vedtatt en investeringsplan som gir fastdekke på alle fylkesveger innen 2020 å vri utviklingsinnsatsen enda sterkere mot nyskaping og innovasjon, særlig mot ungdom å ta lederrollen i et arbeid som skal gjøre Nord-Trøndelag til et foregangsfylke på miljøstandarder og bærekraftig utvikling i næringslivet å arbeide for full bredbåndsdekning og bedre mobildekningen i distriktene å avsette midler til et program for utvikling av sørsamisk næring og kultur En aktiv miljøpolitikk Fylkestinget har lagt listen høyt når en arbeider etter mål om innen 2020 å redusere utslippene av klimagasser med 30 prosent i Nord-Trøndelag og 50 prosent innenfor fylkeskommunale virksomheter. Fylkestinget vil i løpet av året få seg forelagt en regional klima- og energiplan med konkrete forslag om hvordan dette målet kan nås. Dette vil kreve politisk arbeid på tvers av alle sektorene innenfor fylkestingets ansvarsområde. Det betinger videre et bredt partnerskap som involverer alt fra kommune til statlige myndigheter, men også næringsliv, frivillighetssektoren og folk flest. Ungdomskonferansen har utfordret oss i tråd med dette, og understreker behovet for å sette fokus på livsstil og egen innsats for å endre holdninger. De peker også på tiltak innenfor samferdselsområdet og offentlige bygg. Dette er vi innstilt på å følge opp. Fylkestinget kan bidra mest gjennom investeringsprogrammet «En skole for framtida». Så langt er det synliggjort et potensial for å redusere energiforbruket med om lag en tredel av dagens forbruk. Det utgjør strømbesparelser på nesten 9 GWh. Det tilsvarer strømforbruket 6

8 for om lag 500 husholdninger i fylket. Med støtte fra Enova og bruk av egne midler vil vi intensivere dette arbeidet framover. Viktige satsinger på flere felt Kultursektoren er viktig for livskvalitet, næring og bolyst i Nord-Trøndelag. Fylkestingets sterke vilje til å satse på kultur forsterkes i Det økonomiske grunnlaget for kulturområdet foreslås økt med 4,6 millioner kroner. Dette gir rom for satsinger på teater, museene, Midt-Norsk Filmsenter og en økt post for arrangementsstøtte, samt gjennomføring av plan for profesjonell kunst. Fylkestingets har en viktig rolle som koordinator og pådriver innenfor folkehelsearbeidet. En styrking av budsjettet med kroner gir muligheter til å forsterke dette arbeidet i Tannhelse er prioritert gjennom større rammer i de siste budsjettene. Det er lagt et godt grunnlag såfremt en makter den største utfordringene innen sektoren, å rekruttere personell. I økonomiplanperioden er det funnet rom for investeringer i nye tannklinikker både i Stjørdal, Levanger og Ytre Namdal. Større fagmiljø og moderne utstyr er til pasientenes beste, men vil forhåpentligvis også styrke grunnlaget for rekruttering av nytt personell. I budsjettet bevilges nødvendig midler slik at alle elevene som har skoleskyss kan sitte i busser med setebelter. Utgiftene til transporttjenester med buss og båt har steget mer enn den normale prisstigning. Påplussing i budsjettet for 2008 med vel 4 millioner kroner gir rom til å opprettholde tjenestetilbudet på dagens nivå. Det er klare ambisjoner om forbedring av rutetilbudet gjennom omlegging og effektivisering, blant annet i tråd med ønskene fra flere ungdomskonferanser. Fylkestinget har vedtatt bedre arbeidsordninger for folkevalgte i tråd med parlamentarismeutvalgets innstilling. Antall fylkesråd er utvidet fra fire til seks. I sum representerer dette en aktivitetsøkning for politisk virksomhet på 4,4 millioner kroner. Fornying og omstilling Økte rammer gir oss mulighet til å bygge ut og forbedre tjenestetilbudet til nordtrønderen. I stor grad er det en økning av våre egne inntekter, bruk av økonomiske reserver og en omstilling innenfor sektorene som gir oss dette handlingsrommet. Veksten i frie inntekter i forslag til statsbudsjett går i stor grad med til å dekke lønns- og prisstigningen. Utbytte fra NTE, den nye garantiprovisjonen fra NTE og utbytte fra Trønderbilene, sammen med utgiftsreduksjon innenfor sektorene, har gjort det mulig å løfte inn nye tiltak på om lag 38 millioner kroner i Skal en oppfylle politiske ambisjoner og innfri nordtrøndernes forventninger vil det bli nødvendig med ytterligere omprioritering, fornying og effektivisering innenfor egen drift i årene framover. Dette trengs blant annet for å betjene økte utgifter på renter og avdrag på lån i årene framover. Den vedtatte skoleutbyggingen, større veginvesteringer og investeringer i tannklinikkene gir i sum investeringer på 975 millioner kroner i økonomiplanperioden fra For å finansiere dette må det tas opp nye lån for 726 millioner kroner. Steinkjer, 13. november 2007 Alf Daniel Moen Fylkesrådsleder Tor Erik Jensen Fylkesråd for samferdsel 7

9 1. Tjenesteproduksjon FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING 1.1 Sektorens driftsramme Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 11,0 mill. kroner. Det er en nominell økning på 7,1 mill kroner i forhold til opprinnelig budsjett for Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og endrete forutsetninger representerer netto en økning på 4,9 mill kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for aktivitetsøkning er på 2,2 mill kroner, tilsvarende fylkestinget sitt vedtak i forbindelse med parlamentarismeutvalgets utredning. Tekniske endringer består av at budsjettet for 2008 er økt med at bevilgningen av støtten til fylkestingsgruppene på 5,3 mill kroner foreslås overført fra Politisk virksomhet, ledelse, stab og at budsjettet er redusert med bevilgningen til gjennomføringen av fylkestingsvalget i 2007 (0,5 mill kroner). Begrunnelsen for å foreslå å overføre støtten til fylkestingsgruppene fra Politisk virksomhet, ledelse og stab til Fylkesordfører og fylkesting, er at både fylkestingets og fylkesrådets ansvar er tydeliggjort og presisert gjennom parlamentarismeutvalgtes arbeid. Å fastsette reglene for og bevilge midler til fylkestingsgruppene bør det være fylkestinget selv som gjør. Driftsramme (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o no m i p l a n Bto driftsutgifter 3,6 3,9 11,0 11,0 11,0 11,0 Driftsinntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nto driftsutgift 3,6 3,9 11,0 11,0 11,0 11,0 Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2008-kroner fra Lønns og prisstigning fra 2007 til 2008 utgjør 0,1 mill. kroner. Endringene i godtgjørelsen til fylkesordfører, komiteledere og fylkeskommunale ombud som følge av fylkestingets vedtak i sak 07/66 Godtgjørelse for fylkeskommunale ombud Revisjon av retningslinjer, er innarbeidet. Fylkestinget har pålagt fylkesordføreren å fremlegge et revidert reglement i tinget i desember. Godtgjørelsene foreslås justert opp i tråd med den generelle pris og lønnsveksten. Det er fylkestinget selv som vedtar netto budsjettet til henholdsvis fylkesordfører og fylkestinget, jamfør innstillingens punkt 8. Det foreslås slik fordeling: (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o no m i p l a n Fylkesordfører 0,6 0,6 0,9 0,9 0,9 0,9 Fylkestinget 3,0 3,3 10,1 10,1 10,1 10,1 Nto driftsutgift 3,6 3,9 11,0 11,0 11,0 11,0 8

10 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB 1.1 Sektorens driftsramme Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 81,9 mill. kroner. Det er en nominell økning på 0,5 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og endrede forutsetninger representerer netto en økning på 0,3 mill kroner. Når sektoren i tillegg effektviseres med 0,9 mill kroner, gir det et økonomisk grunnlag for aktivitetsøkning på i alt 1,1 mill kroner. Aktivitetsøkningen gjelder utvidelsen av fylkesrådet fra 4 til 6 medlemmer, med til sammen 2,2 mill kroner. På den annen side gir reduksjonen i personaltiltakene en aktivitetsreduksjon på 1,1 mill kroner. Midler til personaltiltak på administrasjonsavdelingens og på utdanningssjefens budsjett må for øvrig ses under ett. I korrigeringen for tekniske endringer og endringer i forutsetninger ligger bl.a. at støtten til fylkestingsgruppene på 5,3 mill foreslås overført til Fylkesordfører og fylkesting, at 0,4 mill kroner av fylkesrådets disposisjonspost er flyttet til kultursektoren, at midler til personaltiltak er flyttet fra utdanningssjefens budsjett til administrasjonsavdelingen sitt, at midler til lønn og reiser for ass. administrasjonssjef er flyttet fra Regional utvikling, og økning i pensjonsutgiftene. Begrunnelsen for å foreslå å overføre støtten til fylkestingsgruppene til Fylkesordfører og fylkesting, er at fylkestingets og rådets ansvar er tydeliggjort og presisert gjennom parlamentarismeutvalgtes arbeid. Å fastsette reglene for og bevilge midler til fylkestingsgruppene bør det være fylkestinget selv som gjør. Satsingene Flere brukere av administrative systemer og Leverandørutvikling redusert klimautslipp, på til sammen 0,6 mill kroner, løses ved ytterligere omdisponeringer innen sektoren. Driftsramme (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o no m i p l a n Bto driftsutgifter 101,7 97,0 97,4 96,6 95,5 95,5 Driftsinntekter 26,5 15,6 15,5 15,5 15,5 15,5 Nto driftsutgift 75,2 81,4 81,9 81,1 80,0 80,0 Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2008-kroner fra Lønns og prisstigning fra 2007 til 2008 er på 3,2 mill kroner 1.2 Mål og utfordringer i planperioden Omstilling og prioriteringer Sektoren har i seks år fått redusert rammene, som er blitt tatt ut gjennom effektivisering og omprioriteringer. I forslaget er det innarbeidet ytterligere reduksjon i 2008 på bortimot 1 mill kroner. I tillegge må sektoren ved detaljeringen av budsjettet gjennomføre ytterligere omdisponeringer på til sammen ca. 1,2 mill kroner, for å finne dekning for satsingene Flere brukere av administrative systemer og Leverandørutvikling redusert klimautslipp, samt økning pensjonsutgifter utover det som er kompensert gjennom rammeøkning. Sektoren skal samlet og gjennom sine fagfunksjoner: innenfor sine spisskompetanseområder bidra til profesjonell faglig støtte og koordinering overfor virksomhetene i fylkeskommunen 9

11 bidra til at virksomhetene kan utøve sin eksterne tjenesteproduksjon overfor innbyggere og lokalsamfunn i samsvar med generelle og spesifikke normer for effektivitet og lovlighet. bidra direkte i fylkeskommunens tjenester overfor innbyggere og lokalsamfunn, eksempelvis gjennom leverandørutviklingsarbeidet. På svært mange områder vil et høyere aktivitetsnivå i fylkeskommunen føre til økt aktivitet i sektoren. Dette kan eksemplifiseres gjennom helt ulike aktiviteter: Etablering av elev- og personalundersøkelser Innføring av bærbare PC er i de videregående skoler Fylkeskommunen som IA-bedrift Etablering av et fylkesråd med seks fylkesråder Den økonomiske rammen gir rom for begrenset ny satsing i planperioden. En hovedutfordring blir da å balansere mellom på den ene siden å sørge forsvarlig drift av basistjenester som budsjettering, regnskapsføring, lønnberegning/utbetaling og arkivering og på den annen side være pådriver og bidragsyter i nødvendig nytenkning, utvikling og omstilling. Førsteprioritet blir å sørge for at basistjenestene fungerer tilfredsstillende. 1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon Politisk styring og ledelse Det foreslås bevilget 13,1 mill. kroner til Fylkesrådet. Dette omfatter foruten lønns- og driftsutgifter til rådsmedlemmene partistøtte, utgifter til trafikksikkerhetsutvalget, Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag, fylkesrådets disposisjonspost, samt til internasjonalt arbeid. Budsjettet for 2008 er redusert nominelt med ca. 2,8 mill kroner i forhold til 2007, men korrigert for overføringen av støtten til fylkestingsgruppene til sektor 0, samt prisstigningen er det en reell økning på 1,8 mill kroner. Som sammen med reduksjonen i fylkesrådets disposisjonskonto på 0,4 mill kroner, dekker utgiftene i forbindelse med økningen i antall rådsmedlemmer fra 4 til 6. Godtgjøring til fylkesrådene og støtten til partiene foreslås justert opp i tråd med den generelle pris- og lønnsveksten Administrasjonssjefen Her budsjetteres administrasjonssjefen og ass. administrasjonssjef. Andre medlemmene av administrasjonssjefens lederteam budsjetteres på sine respektive sektorer, inkl. utgifter til skyss, kost, kurs m.m Politisk sekretariat Politisk sekretariat leverer merkantile tjenester og rådgiving for fylkesting, fylkesråd og andre råd og utvalg. Politisk sekretariat har også ansatte innenfor informasjonsvirksomheten i fylkeskommunen. Virksomheten ledes av informasjonssjefen Informasjon Ett av målene for informasjonsvirksomheten er at den skal synliggjøre fylkestinget målsettinger, aktiviteter og rolle. Det legges stor vekt på å fortelle nordtrønderen om det ansvaret fylkestinget har innenfor tjenesteproduksjon og politikkutforming. Informasjonsvirksomheten brukes på et vidt felt som rådgiver og bistår hele organisasjonen med markedsføring, profilering og formidling. I budsjettet for 2008 legges det opp til en videreføring av dagens aktivitetsnivå. 10

12 1.3.5 Administrasjonsavdelingen. Administrasjonsavdelingen er en stab/støttefunksjon som både er rådgiver for virksomhetene og et overordna (konsern)ansvar for sine fagområder. Avdelingen har følgende funksjoner og hovedansvarsområder : Stab ansvar for bl.a. internkontroll og sektorovergripende saksbehandling. Økonomi ansvar for overordna økonomistyring, budsjettering og regnskap. Personal og lønn ansvar for personalpolitikk og lønn. Innkjøp ansvar for innkjøpssamarbeid og overordna innkjøpspolitikk. Arkiv ansvar for arkiv og saksbehandlingssystem. IKT ansvar for drift og utvikling av IKT systemer. Intern drift ansvar for drift av Fylkets hus. På mange av satsningsområdene som spesifiseres i fylkesrådets plattform Med blikket mot framtida vil måloppnåelsen i større eller mindre grad være avhengig av medvirkning fra administrasjonsavdelingens side. Eksempelvis innenfor utdanning, IKT og miljø. Avdelingen ledes av stabssjefen. I tillegg til funksjonene har administrasjonsavdelingen en intern stab som skal ivareta oppgaver på tvers av funksjonene i virksomheten, herunder utredninger, økonomisk intern kontroll og systemdrift og -utvikling. Erfaringen fra 2007 er at staben har en kompetanse som er etterspurt på flere nivå i organisasjonen og at en stor del av kapasiteten blir brukt til rådgivning og utredningsarbeid overfor andre, eksempelvis sentralledelsen, fylkesråd og fylkesting Nærmere om noen tjenesteområder Ledelse/arbeidsgiverpolitikk Målene for fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk er å rekruttere, ivareta og utvikle medarbeidere for å nå fylkeskommunens mål. Formålet er å få bedre utnyttelse av samlede ressurser. Områder som fortsatt krever økt satsing: Kompetanseutvikling. HMS: Fylkeskommunen som IA-bedrift med hovedvekt på psykososialt arbeidsmiljø, attføring, rehabilitering, seniorpolitikk og omstilling Rekruttere og beholde tilstrekkelig fagkompetanse, også innen ledelse Fylkeskommunen har en utfordring i å legge til rette for arbeidstakere i alle livets faser. En livsfasetilpasset arbeidsgiverpolitikk vil sikre rekruttering av arbeidskraft og hindre utstøting fra arbeidslivet. Andelen eldre arbeidstakere øker og en fleksibel seniorpolitikk er viktig for både å nå virksomhetenes mål og for å ivareta den enkelte arbeidstaker i siste del av arbeidslivet. Fylkesrådet vedtok i 2007 innholdet i fylkeskommunens seniorpolitikk, der alle over 62 år får en ny rettighet fra Det er budsjettert med i overkant av 6 millioner til personalpolitiske tiltak, som benyttes som virkemidler i personalpolitikken ved omstillinger, kvalitetsstyrking, seniorpolitiske tiltak og overtallighet, inkludert nye tiltak fra Beløpet ses i sammenheng med midler i fylkesutdanningssjefens budsjett, slik at midler til personaltiltak til sammen utgjør over 10,5 mill kroner. Arbeidet med å motivere og utvikle medarbeidere i organisasjonen er viktig i en situasjon med økt krav til effektivitet, og det arbeides aktivt med å nå måla om effektivisering gjennom medvirkning og dialog med de ansatte. 11

13 Arkivtjenester Hovedfokus også i 2008 blir å videreutvikle bruken av saksstyringssystemet, og fortsette tilretteleggingen for fullelektronisk arkiv. For å ta vare på viktig dokumentasjon for ettertiden, vil det også i 2008 bli drevet aktiv opplæring i bruk av sak-/arkivsystemet, og ha en spesiell fokus på registrering av arkivverdige dokumenter som mottas og sendes via e-post. Arkivmaterialet er nødvendig for å kunne dokumentere utad hva fylkeskommunen har foretatt seg dels for at forvaltningen skal kunne stå til ansvar for sine handlinger overfor samfunnet for øvrig, og dels for at det enkelte organ skal kunne dokumentere sine rettigheter og/eller forpliktelser overfor andre instanser eller personer. Arbeidet med bedre integrering mellom saksstyringssystemet og andre IKT-systemer fortsettes i Informasjonsteknologi (IT) I de senere år har fylkeskommunen jobbet etter en enhetlig strategi for implementering av gjennomgående IKT-løsninger, både for å løse administrative oppgaver og yte tjenester til elever og andre brukere. I og med at flere oppgaver og tjenester i større og større grad løses ved hjelp av IKT-systemer, blir det stadig viktigere at disse systemene funger slik de skal og at alle brukere av disse systemene kan nyttiggjøre seg av de mulighetene som finnes ved økt brukt av IKT. Målet er å bygge IKT-løsninger som fungerer som komplette arbeidsverktøy som følger arbeidsprosessene i en fleksibel organisasjon. Med økt fokus på Digital kompetanse til ca elever og lærere har kravene til funksjonalitet, kapasitet, oppetid og personellberedskap økt kraftig i elev-/ undervisningsnettet. Dette gjør at behovet for ressurser til it-sektoren har økt kraftig. Det arbeides kontinuerlig for å utvikle kostnadseffektive fellesløsninger for å imøtekomme disse behovene. Dette gjør at ressursbehovet knyttet til sentral IT-funksjon vil vokse. Med utbygd infrastruktur på plass, vil arbeidet for god sikkerhet i nettet stadig være i fokus. Det er i de siste årene nedlagt mye arbeid med å få kontroll over virus og spam, og fylkeskommunen er i dag godt rustet på dette feltet. Økt satsing på bærbare PC-er og trådløse nettverk i de videregående skolene utfordrer IT-funksjonen både når det gjelder kompetanse og ressurser. Å redusere sårbarhet på grunn av lav bemanning på prioriterte tjenesteområder, blir viktig fremover. De største truslene mot å opprettholde en god driftssituasjon kommer i dag fra egne brukere. Det må derfor nedlegges mye ressurser for å få kontroll på nettrafikken og hvordan itressursene benyttes. Alle fylkeskommuner har stort sett de samme utfordringene i forhold til drift og utvikling. Det er gjennom de siste årene knyttet et stadig nærmere samarbeid med ulike fylkeskommuner rundt felles anbudskonkurranser, driftsløsninger, utviklingsarbeid, erfaringsutveksling etc Innkjøp Innkjøpsfunksjonen har fokus på flere områder: Innad i fylkeskommunen Bidra til at fylkeskommunens innkjøp er miljøriktige, og gjennomføres med høy etisk, faglig og økonomisk kvalitet. Det er dokumentert store besparelser ved bruk av sentral bistand ved inngåelse av kjøpekontrakter, forhandlinger, konkurransegrunnlag osv.. Det settes store krav til gjennomføring av offentlige konkurranser, og med den lave terskel for klager til KOFA (Klageorgan for offentlige anskaffelser ) må 12

14 gjennomføringen være i henhold til lov og regelverk og gjennomføringsdokumentasjon være tilfredsstillende. Eventuelle brudd på regelverk kan medføre økonomiske forføyninger. Samarbeidende kommuner Bistå samarbeidende kommuner gjennom veiledning og gjennomføring av konkurranse i tillegg til den adgangen kommunen har til fylkeskommunenes avtaler. Samarbeidet med kommunene og bemanning tilpasset disse oppgavene, er tilnærmet selvfinansiert gjennom kostnadsfordeling mellom kommunene. Næringslivet Aktiv bidragsyter for å kvalifisere nordtrøndersk næringslivet som leverandør til det offentlige Norge. Målsetningen er å bidra til økt kompetanse om offentlig innkjøp, lover og regler i kommuner, fylkeskommuner og næringsliv. Målet er at lokalt næringsliv skal være i stand til å delta i konkurranser og vinne leveringsavtaler. Et viktig satsningsområde er miljø og miljøriktig innkjøp. Det skal innføres en bevissthet til miljø og forurensning, spesielt knyttet til reduksjon av CO2-utslipp. Fylkeskommune skal gjennom leverandørutviklingen bistå næringslivet i økt satsning på miljø, for å imøtekomme økte offentlige krav og samtidig gir et konkurransefortrinn Økonomistyring Økonomifunksjonen ivaretar en rekke støttefunksjoner som er helt avgjørende for at fylkeskommunens politiske styringssystem og dens mange enkeltvirksomheter kan opptre som en samlet effektiv organisasjon. Økonomiplanlegging og regnskap skal frambringe relevant, pålitelig og sammenlignbar informasjon om fylkeskommunens økonomi, slik at fylkesrådet, fylkestinget og virksomhetene får styringsinformasjon og settes i stand til å drive økonomistyring og ivareta fylkeskommunens interesser. Hensiktsmessig styringsinformasjon tilrettelegges vanligvis med bakgrunn i komplekse underliggende forhold på mange nivå, og med ulik utforming etter brukerens behov. Sentrale aktiviteter er tilrettelegging av styringsverktøy, ledelse og koordinering av prosesser, og rådgivning. Økonomistyringen utfordres til enhver tid av flere kryssende hensyn. Blant disse er hensynet til sentral styring balansert mot lokal frihet. Økonomistyringen utøves således som en integrert del av ledelses- og styringsdialogen mellom fylkesrådet/sentralledelsen og virksomhetslederne. De mange og kritiske konsernfunksjonene som er knyttet til den sentrale økonomifunksjonen blir i praksis håndtert av et relativt lite antall nøkkelpersoner/økonomer, med til dels omfattende kompetanse opparbeidet gjennom mange år Intern drift - fylkets Hus Fylkets hus eies av Fylkets Hus AS, et selskap som er heleid av fylkeskommunen. Kostnadene med vedlikehold og nødvendige endringer i rominndeling osv fordeles mellom Fylkets hus AS og fylkeskommunen etter inngåtte avtaler Fylkets Hus sine lokaler er utnyttet fullt ut. Intern drift omfatter også kantine, sentralbord, vaktmester og renhold. De yter til sammen en god service til brukerne av huset. Driften i 2008 foreslås effektivisert gjennom mindre organisasjonsendringer. 13

15 1.4 Investeringer Det er avsatt 1 mill kroner i investeringsbudsjettet til å ta i bruk systemet FEIDE. Det er et identifikasjonssystem som i første omgang er tenkt brukt i utdannings, men som også er aktuelt i andre sektorer. Det er aktuelt å oppgradere økonomi-, lønns- og personalsystemet Agresso. Arbeidet fortsettes, og det vil bli tatt stilling til finansieringen når planene er klare. Det samme gjelder evt. implementering av kompetanse- og rekrutteringsmodul 14

16 UTDANNING 1.1 Sektorens driftsramme Til sektoren foreslås fordelt en netto driftsramme på 799,8 mill. kroner i Dette er en nominell økning på 43,6 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for Lønns- og prisstigning, budsjettekniske endringer og endrete forutsetninger representerer netto en økning på 19,1 mill. kroner, slik at det økonomiske grunnlaget for tjenesteproduksjonen øker med 24,5 mill.kroner. Tjenesteproduksjonsøkningene gjelder økt undervisning innenfor tilbudsstrukturen på 4,3 mill. kroner, lærlingetilskudd på 4,7 mill. kroner, utgifter til prøvenemnder (fagopplæring) på 1 mill. kroner, digital kompetanse 1 mill. kroner, rådgivingstjenester mot grunnskolen 0,9 mill. kroner, lovfestet rett til opplæring for voksne 0,7 mill. kroner, gratis trykte og digitale læremidler 6,9 mill. kroner og utstyr 5 mill. kroner. For ytterligere å løse behov for gratis trykte og digitale læreressurser, tilbudsstruktur/infrastruktur, utstyr og omgjøringer, vår andel av utgifter til Norsk Digital Læringsarena og lærlingtilskudd, er det nødvendig å omprioritere nærmere 14 mill. kroner innenfor sektoren, jfr. Omtale under pkt nedenfor. I det ovenstående ligger korrigering for en del tekniske endringer og endringer i forutsetninger. Slike endringer er utgiftsbortfall på 6,9 mill. kroner pga. lovendring vedr. opplæring i institusjoner, og 2,7 mill. kroner pga. økt elevtall på statlige og frittstående skoler, i samsvar med tilsvarende reduksjon i fylkeskommunens rammetilskudd, reduserte utgifter til digitale læremidler på 1,6 mill. kroner, i samsvar med reduksjon i fylkeskommunens rammetilskudd, besparelse i utgifter til tidligere skolelokaler i Barlia på 0,7 mill. kroner, justering for lønns- og prisstigning på 32,4 mill. kroner, økte pensjonsutgifter på 2,3 mill. kroner, overføring av 1,8 mill. kroner i personaltiltak til sektor Politisk virksomhet, ledelse og stab, reduserte utgifter på 1 mill. kroner om følge av effektivisering, jfr. Skoleinvesteringene, og budsjettekniske endringer og avskrivningsendringer på netto minus 0,9 mill. kroner. Dette utgjør til sammen 19,1 mill. kroner. Driftsramme (Mill. kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Ø k o no m i p l a n Bto driftsutgifter 901,0 850,2 946,8 925,8 907,2 901,2 Driftsinntekter 197,1 94,1 147,0 137,3 135,2 135,2 Nto driftsutgift 703,9 756,1 799,8 788,5 772,0 766,0 Tabellen viser løpende prisnivå, dog 2008-kroner fra Omstilling og prioriteringer Mål og utfordringer i planperioden Utdanningssektoren representerer et område med store utfordringer, endringskrav og eksternt press. Tiden vi nå går inn i, fremstår som en kompleks sammenstilling av eksterne og interne utfordringer og krav av dimensjoner vi tidligere ikke har sett. Reformen Kunnskapsløftet byr på både faglige, økonomiske, kompetansemessige, organisatoriske og driftsmessige utfordringer, de konkrete konsekvensene ser vi nå. I kjølvannet av dette, vil arbeidet med digitalisering av videregående opplæring representere et meget stort løft for sektoren på alle nivå. Et historisk grep, ved at fylkeskommunen som skoleeier fikk ansvaret for læremidler, implementeres fra og med høsten

17 I 2008 er det derfor avgjørende å videreføre og styrke de faglige og utviklingsrelaterte grep som er planlagt som sektorens helhetlige strategi for håndtering av disse utfordringene. Kompetanseutvikling, ledelse og kvalitet er kjerneområder i reformarbeidet, og vil fortsatt måtte ha en sentral plass i utdanningssektoren. Sektorens overordnede målsettinger for skoleåret skal ta fatt i de funn som er fremkommet som et ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet. Her handler det i korte trekk om bedre tilfredshet, medvirkning og læringsutbytte for elevene, økt fokus på og forbedring av lederrollen, samt styrking av arbeidsmiljøet for de ansatte. De omfattende utbyggingsprosjektene ved de videregående skolene er krevende, og vil i 2008 for alvor ta fart. Det skal tas omfattende grep for å sikre moderne og fremtidsrettede skoler. Arbeidet med utfordringene knyttet til bortvalg fra videregående skole er organisert, og skal få stor tyngde i 2008 under tittelen Flere gjennom. Her arbeides det nå med å utvikle et felles og større helhetssyn på grunnopplæringen. Samhandling mellom skoleslagene og det å se det 13-årige utdanningsløpet i sammenheng er av avgjørende betydning for å lykkes. Det er viktig at de videregående skolene tar et stort ansvar i dette arbeidet. Samtidig skal fokuset på voksne elever og veiledning i forhold til disse økes. Det er oppnådd gode resultater i forhold til tegning av lærlingkontrakter. Allikevel skal det satses videre på dette, og det skal i større grad legges til rette for alternativ yrkesopplæring og bedre utnyttelse av arbeids- og samfunnslivet som opplæringsarena. Det er i 2007 tatt grep i forhold til å øke fokus på den internasjonale dimensjonen overfor ungdom. Det å kunne se både opplæringsdimensjonen og den generelle ungdomssatsingen under ett, gir nå muligheter til å øke det internasjonale engasjementet og tilbudet til elever og lærlinger. Kunnskapsløftet tilpasset opplæring med høy kvalitet Med basis i rollen som regional utviklingsaktør og med en desentralisert skole- og tilbudsstruktur skal utviklingen av de videregående skoler i fylket foregå. Det vil kreve bevisste prioriteringer på flere områder for å sikre kvaliteten i opplæringa og fornying og forbedring av opplæringssektoren. Suksessfaktorer for fornyingsprosjektet er: Motiverte elever som skapes gjennom: God medvirkning i læringsarbeidet gjennom elevsamtaler og faglige samtaler En tilbudsstruktur tilpasset et framtidig arbeids-, nærings- og samfunnsliv og elevenes ønsker og behov Tilpassa opplæring for alle en storstilt satsing på digitale læringsressurser. En utvidet satsing på yrkes- og utdanningsveiledning og et godt sosialpedagogisk støtteapparat En målrettet og helhetlig satsing for å hjelpe grupper av elever som erfaringsmessig slutter, til å fullføre utdanninga Pedagogisk funksjonelle skoleanlegg med universell utforming Kombinerte skoler av ulike typer som gir elevene et mangfoldig opplæringsmiljø Vilje til prioritering av ressursbruk innenfor begrensede rammer Fortsatt satsing på realfag Bevisst holdning til spesialisttilbudene ved de minste skolene 16

18 Kunnskapsløftet er først og fremst en reform for fornying av innholdet i opplæringa. Fylkestinget har vedtatt Strategisk plan for kompetanse som viser satsingene i økonomiplanperioden. Gjennom Kunnskapsløftet har staten satt av betydelige midler til økt kompetanse, fylkeskommunen har lagt inn friske midler og omprioriterte midler for ytterligere å dekke behovene for ny kompetanse. Skoleeier har ansvaret for kompetanseheving og kvalitetsutvikling i videregående opplæring. I perioden vil fokusområdene være lederopplæring, kvalitetsutvikling, yrkes- og utdanningsveiledning, digital kompetanse og fagspesifikk etterutdanning gjennom regionale nettverk. Ledelse Økende omstillingstakt, utfordringer i skolen og stadig sterkere press fra brukergruppene gjør ledelsesoppgavene mer krevende. Innføring av Kunnskapsløftet og store utbyggingsprosjekt vil prege utdanningssektoren i tiden fremover. Behov for kompetanse for å håndtere mer komplekse ledelsesoppgaver og utfordringer vil stå sentralt i tiden fremover, samtidig som behovet for nyrekruttering av ledere i sektoren vil øke. Oppfølging av igangsatte kompetansehevingstiltak samt arbeid med å tilføre endret kompetanse vil være sentrale utfordringer for sektoren. Tilrettelegging for ledelsesutvikling for eksisterende ledere og i rekrutteringsøyemed vil måtte prioriteres. Fra 2008 igangsettes alle trinn i et kompetanseprogram for ledere; ledelsesutvikling, grunnopplæring i ledelse og spisskompetanse som leder. Dette er også en del av en rekrutteringsstrategi for nye ledere i sektoren. Kvalitet Både i forhold til nasjonale føringer og fylkestingets bestilling, vil arbeidet med kvalitet og kvalitetsutvikling stå sentralt både for sektoren og for de enkelte virksomheter. Et overordnet ansvar og tilrettelegging av dette arbeidet vil være av avgjørende betydning i forhold til forventet effekt og resultatforbedring. Arbeidet med kvalitetsutviklingssystem og kvalitetsstrategi må følges opp. Alle skoler deltar i arbeidet med å implementere et helhetlig kvalitetsutviklingssystem og kvalitetsarbeid mot bedrifter opptrappes. Prosessene i kvalitetsutviklingssystemet og kvalitetsmodellen må følges opp, samtidig som det må være fokus på opplæring, organisatorisk læring og resultat av forbedringsarbeidet. Data fra det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil fortsatt være bærebjelken i arbeidet med resultatforbedring på skolene. Fylkestingets oppdrag om å igangsette arbeid med kvalitetsutvikling videreføres ut 2008, og samtidig igangsettes et vedlikeholdsprogram for de som i 2007 har ferdigstilt sitt implementeringsarbeid Omstillingsutfordring I budsjettet for 2008 ligger det inne at sektoren må omprioritere ca. 14 mill. kroner for å løse de oppgaver som er ønskelig i 2008 innenfor utdanningssektoren. En slik omprioritering vil påvirke tilbudsstrukturen for 2008/2009. Aktuelle tiltak vil da være å redusere kapasiteten på de ulike utdanningsprogram, jfr. punkt i tilbudsstruktursaken der den utlyste kapasiteten er tatt ned med 130 elevplasser. I tillegg må en vurdere den nye ressursmodellen. Ved å øke minimums gruppestørrelse litt (eks fra 3 til 6), reduseres tilskuddet til små grupper. Dette vil man se nærmere på i evalueringen av den nye ressursmodellen våren God utnyttelse av ressursene i sektoren er en forutsetning for å tåle denne omstillingen og samtidig sikre kvaliteten på opplæringa. I dag utfordres dette av to forhold, for det første at elevene i noen grad jobber selvstendig uten direkte veiledning fra lærer. I tillegg får lærere 17

19 betalt for timer som ikke avholdes på grunn av nødvendige fellestiltak for elevene så som heldagsprøver, ekskursjoner, eksamen osv. I nært samarbeid med utdanningsorganisasjonene må vi se på de mulighetene vi har til å kanalisere ressursene til de oppgaver som er viktige for at elevenes læringsutbytte skal bli størst mulig. 1.3 Tjenester og tjenesteproduksjon Opplæring i videregående skole Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er først og fremst en reform for fornying av tilbudsstrukturen og innholdet i opplæringa. Fylkestinget har vedtatt Strategisk plan for kompetanse som viser satsingene i økonomiplanperioden. Gjennom Kunnskapsløftet har staten satt av betydelige midler til økt kompetanseheving i en 3-5 års periode, første gang i For 2008 har staten avsatt til sammen 375 mill pr år til sektoren, Nord-Trøndelagsandel er ca 3 mill kr. Sammen med en betydelig egenfinansiering har dette gjort det mulig med betydelige etterutdannings- og videreutdanningstiltak i sektoren Tilbudsstruktur og tilbudsutvikling i Kunnskapsløftet I økonomiplan for er det lagt inn en økning på 3 mill. kroner til lønn pedagogisk personale. Ca 0,8 mill. kroner av disse er omdisponert til digital kompetanse for Voksenrettet til videregående opplæring er utvidet til å gjelde voksne over 25 år. I statsbudsjettet for 2008 ligger det inn 0,7 mill. kroner til Nord-Trøndelag som kompensasjon for utvidelsen av retten Gratis læremidler og digital kompetanse i videregående opplæring Regjeringen har fra skoleåret 2007/2008 innført en ordning med gratis læremidler for videregående opplæring. Ordningen er innført for videregående trinn 2 (VG2) fra høsten 2007, og skal innføres for VG3 fra høsten 2008 og VG1 fra høsten Etter tre år skal alle elever i videregående opplæring ha gratis læremidler. Fylkeskommunen står fritt til å bestemme hvordan ordningen med gratis læremidler skal organiseres og føringene for dette er lagt i FT-sak 07/45 Ordningen med trykte og digitale læremidler i videregående opplæring i Nord-Trøndelag Ut fra føringer i nevnte FT-sak er det i Nord-Trøndelag innført en modell som innebærer en kobling mellom gratis læremidler og innføring av en ordning med bærbar pc til hver enkelt elev. I skoleåret 2007/2008 har alle elever på VG1 og VG2 i fylkeskommunens videregående skoler egen bærbar pc samt trykte og digitale læringsressurser. Denne læremiddelpakken blir vurdert som sentral for at elevene skal nå målsettingen i Kunnskapsløftet om at digital kompetanse er en basisferdighet på linje med det å kunne lese og skrive. Fylkeskommunens rammetilskudd er kompensert for utgifter til gratis læremidler med 9,3 mill kroner for VG1 i 2007 og med 7,7 mill kroner for VG3 i Det er ikke lagt inn statlige midler for at bærbar pc kan inngå i ordningen, men staten har sagt at fylkeskommunene kan kreve en egenandel på inntil kr 800 til dette formålet, samt at det er bevilget noe midler (20 mill) til utvikling av digitale læringsressurser gjennom Norsk Digital Læringsarena (NDLA). Etter at realitetene i reformen foreligger i vedtak i statsråd juni-2007, og statsbudsjettet 2008 er lagt fram, har vi en underdekning på kr 8,7 mill kroner for I budsjettet for 2008 er det lagt inn 6,4 mill kroner fra konsernet. Resterende 2,3 mill. kroner må sektoren løse innenfor egen sektor. Fylkeskommunenes samarbeid gjennom NDLA gjør det mulig å utvikle digitale læremidler i fellesskap og dermed redusere den enkelte fylkeskommunes kostnader. 18

20 1.3.4 Barnevernsinstitusjoner og private helseinstitusjoner Fra har Nord-Trøndelag fylkeskommune fått det økonomisk ansvar for opplæringen av barn/ungdom hjemmehørende i andre fylker, men som nå bor i institusjoner i Nord- Trøndelag. Dette som følge av endring i 13-2 i Opplæringsloven. Totalt omfatter dette pr omkring 43 plasser på institusjoner, men dette tallet er i stadig endring. I 2007 har staten i liten grad kompensert fylkeskommunen for denne omleggingen, men i stasbudsjettet for 2008 er det signalisert at en vil gå tilbake til tidligere ordning der hjemmefylket også har det økonomisk ansvaret sjøl om eleven har bostedsadresse på institusjon i et annet fylke. Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til en eventuell tilbakejustering av ordningen, blant annet om det innføres et skille mellom juridisk ansvar og økonomisk ansvar. Det er ikke lagt inn ekstra midler ut over kostnad knyttet til antall Nord-Trøndere i budsjettet for Satsing på Flere gjennom Nord-Trøndelag er et av de fremste fylkene i landet når det gjelder elever som fullfører videregående opplæring. Ser vi på kullet fra 2001 hadde 83% fullført videregående opplæring innen utgangen av 2006 (jf SSB). Samtidig er det 6% som går ut uten ståkarakter i alle fag. Selv om Nord-Trøndelag er i front på dette området sammenliknet med de fleste andre fylkene er dette en situasjon som ikke er tilfredsstillende. Rammene for denne satsingen framgår blant annet i en prosjektbeskrivelse for et 3-årig prosjekt Flere gjennom som ble lagt fram på Fylkestinget juni Målsettingen for dette prosjektet er å redusere antallet elever som avbryter videregående opplæring før de har oppnådd en sluttkompetanse i form av fagbrev eller vitnemål. Det nye faget Programfag til valg i grunnskolen skal føre til bedre kjennskap til ulike utdanningsprogram i videregående skole og kan bidra til at flere lykkes. De videregående skolene har ansvar for å bidra til god gjennomføring av faget. Det er også en målsetting å få fram sikrere og mer ajourført tallmateriale knyttet til avbrudd for bedre fraværsoppfølging samt bedre dokumentasjon for de som går ut med en basiskompetanse under fagbrev eller vitnemål Realfagsatsingen En vil fortsatt i 2008 forsterke satsingen på realfag. Både med en helhetlig satsing i fylket og en mer spisset satsing med utgangspunkt i initiativ fra skolene. Forslag til tiltak i Samhandlingsprogrammet mellom Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Trondheim kommune innebærer å: Samle aktørene og koordinere innsatsen for å heve kvaliteten i realfagsutdanningen og styrke rekrutteringen til realfag. En har blitt enig i å spisse dette i 4 tiltak: Dokumentere utviklingen innen realfag i regionen når det gjelder valg av utdannings- og studieløp og rekruttering til arbeidsliv. Forsterke samarbeidet om det 13-årige utdanningsløpet gjennom felles fagsamlinger i regionene. Dette ved bruk av nettverk i regionene og fagmiljøer fra nasjonale kompetansesentra, NTNU, Skolelaben for teknologi- og realfag, HiST og HiNT. Initiere større grad av koordinert samhandling mellom utdanning og arbeidsliv gjennom programfag til valg og/eller partnerskapsavtaler mellom grunnskoler, videregående skoler, høgskole/universitet og bedrifter der hospitering er ett av virkemidlene. Arrangere en årlig realfagskonferanse for hele regionen der fokus i 2008 vil være realfagsatsing i grunnskolen og videregående opplæring. Prosjektet Innovasjon skole og næringsliv med en startkapital på 3 mill for 2007 er en ny generasjon realfagssatsing knyttet til RUA. Sterke næringslivsaktører, flere kommuner og våre videregående skoler jobber nå med prosjektideer for å få fram nye opplæringsarenaer for grunnskolen og videregående skole. Lengst har man kommet på Verdal med Midt-Norsk 19