FORSLAG TIL DETALJREGULERING PLANBESKRIVELSE. E6 Odenrud Nord-Fron grense Reguleringsendring. Sør Fron kommune

Transkript

1 FORSLAG TIL DETALJREGULERING PLANBESKRIVELSE E6 Odenrud Nord-Fron grense Reguleringsendring Sør Fron kommune Region øst Fagernes, traf Dato:

2 Forord Statens vegvesen Region øst legger med dette fram forslag til reguleringsendring for E6 Odenrud Nord-Fron grense ut til offentlig ettersyn i henhold til pbl Merknader og innspill har ligget til grunn for planarbeidet. Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen, Region øst. Statens vegvesen er også tiltakshaver for prosjektet. Denne planbeskrivelsen gjennomgår dagens forhold og forutsetninger for planarbeidet. Videre inneholder plandokumentet en beskrivelse av tiltaket og konsekvenser av endringene som foreslås Planforslaget består av følgende deler: Plankart og reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Statens vegvesen Region øst September

3 Innhold Forord Innledning Bakgrunn for planendringen Hva som foreslås endret Endringer i planbestemmelsene Endringer i planbestemmelsene Konsekvenser av planendringen Trafikkstøy Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Risiko- og sårbarhetsanalyse Sammendrag av innspill Fylkesmannen i Oppland Oppland fylkeskommune Rolv Jonsen, Torbjørn Solheim, Geir Solhaug Vedlegg Forslag til plankart Forslag til bestemmelser

4 1 Innledning Reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense ble vedtatt av kommunestyret i Sør- Fron den og (Strekningen Augla-Strand). Det er vedtatt mindre endringer av planen de siste årene. Det er behov for en ny endring av planen. Hensikten med endringen er å justere reguleringsplanen i tråd med gjeldende praksis angående gjennomføring av avbøtende støytiltak som følge av vegutbygging. Oppstart av planendringen ble varslet 13. juni Høringsfristen var 26.juli Grunneiere og aktuelle offentlige etater ble underrettet skriftlig. Det kom tre merknader. Merknadene er gjengitt og kommentert i kapittel 6 Sammendrag av innspill. Statens vegvesen Region øst legger i samarbeid med Sør-Fron kommune frem forslag til reguleringsendring for dette området, som er en del av planen E6 Odenrud Nord-Fron grense. Forslaget til planendring er omtalt i denne planbeskrivelsen og er vist på vedlagt plankart med bestemmelser. For grundigere omtale av prosjektets og reguleringsplanens bakgrunn, overordnede forutsetninger, fullstendig beskrivelse og konsekvensanalyse med mer vises det til gjeldende reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense. Det presiseres at forslaget gjelder en endring av en del av gjeldende plan og at det er kun det som er endret som skal behandles nå og som det ønskes merknader til. Offentlig ettersyn Forslaget til reguleringsendring legges ut til offentlig ettersyn og sendes aktuelle etater og berørte grunneiere til uttalelse. Frist for å komme med merknad framgår av oversendingsbrev. Statens vegvesen har ansvaret for planarbeidet til og med merknadsbehandling etter høringsperioden. Kontaktperson i Sør-Fron kommune: Grete Hølmen, grete.hoelmen@sor-fron.kommune.no, tlf Kontaktperson i Statens vegvesen: Knut Westerbø, knut.westerbo@vegvesen.no, tlf: Statens vegvesen lager en oppsummering av innkomne merknader, og foretar eventuell justering av planforslaget før dette sendes kommunen for politisk behandling. 3

5 Kommunens vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet iht. Plan og bygningslovens Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen. Eventuell klage stiles til Fylkesmannen og sendes til kommunen. 2 Bakgrunn for planendringen Statens vegvesen forholder seg i arbeidet med reguleringsplaner til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T 1442) og «Lydforhold i bygninger» (NS8175). Den aktuelle reguleringsplanen ble fremmet og vedtatt på bakgrunn av mer overordnede støyberegninger. Det ble regulert inn støyskjermer/voller i plankartene, samt at ble tatt inn en rekkefølgebestemmelse om ferdigstilling. Det videre arbeidet med detaljplanlegging av vegtiltaket har omfattet mer detaljerte beregninger av støypåvirkning iht. T Det er i denne fasen man gjør de lokale, konkrete vurderingene av det enkelte bygg og uteplass. Som følge av dette arbeidet har man for enkelte eiendommer valgt lokale støytiltak framfor støyskjerm langs E6. Oversiktskart som viser hvilke områder som er omfattet av reguleringsendringen. Nedenfor følger kartutsnitt av områder i planområdet hvor gjennomførte støytiltak på bakgrunn av oppdaterte støyberegninger avviker fra støytiltakene beskrevet i reguleringsplanen. Alle boliger berørt av støysonene er utredet for lokale støytiltak og tiltak er utført der det viste seg nødvendig for å ivareta T Støytiltakene vil medføre at framtidig vegtrafikkstøy vil være under grenseverdiene angitt i T 1442 og NS8175. Lokale tiltak 4

6 medfører derfor at det ikke er nødvendig med støyskjermene som er tegnet inn langs E6 i reguleringsplanen. Det er gjennomført lokale støytiltak i tråd med grenseverdiene i T

7 Støyvoll er etablert i tråd med reguleringsplanen, men støyskjermen har blitt erstattet av fasadetiltak og lokal skjerming av uteplass på Barlund 138/1. Reguleringsplanen legger opp til kombinert støyvoll og støyskjerm på nordsiden av E6. Høyden på støyvollen har blitt justert opp slik at det ikke er nødvendig å bygge støyskjerm på toppen av støyvollen. Skjerm på sydsyden erstattes med lokale skjermingstiltak i stedet. Bebyggelsen består i hovedsak av næringsbygg som ikke er støyfølsom bebyggelse. 6

8 En oversikt over hvilke boliger/institusjoner hvor det er gjennomført detaljerte støyberegninger og ulike støytiltak er gitt i tabellene under. 7

9 Gjeldende praksis for beregning av vegtrafikkstøy og gjennomføring av støytiltak Ved planlegging av ny veg gjøres vurdering av støyutsatte boliger i ulike trinn. I første trinn beregnes støysonekart på 4 meters høyde. Dette gir oss en grov oversikt over hvilke boliger som videre bør utredes. Det vil ofte være flere boliger i gul støysone som ikke har behov for lokale støytiltak for at kravene i T 1442 og NS8175 skal være overholdt. Dette blir avklart ved ytterligere og mer detaljerte beregninger av punkt på fasade og uteplass. Dersom beregninger viser støynivå på fasade som indikerer at det kan være fare for overskridelse av innendørs krav på LEq = 30dB, vil boligene bli befart der en rekke forhold som fasadeoppbygging, romvolum etc. blir registrert. Basert på dette blir innendørs støynivå beregnet. Dersom dette støynivået overstiger LEq = 30dB, vil det bli gitt tilbud om lokale støytiltak. Ved boliger med en utendørs oppholdsplass der støynivå overstiger Lden=55 db vil det også bli gitt tilbud om lokale støytiltak. Alle støytiltak blir dimensjonert med trafikktall 20 år etter åpning av veganlegget. Det blir også gjort vurdering av sumstøy fra andre veger, jernbaner etc. Støy fra slike kilder er vurdert til ikke å være av betydning i dette tilfellet. Når kravene i T 1442 og NS8175 er overholdt, uavhengig av om det er nødvendig med støytiltak eller ikke, vil det innebære at man ikke vil høre støy fra vegtrafikk innendørs i boligen. Kravet er LEq = 30dB, mens typisk støy fra et kjøleskap er LEq = 40dB. Det sier litt om krav til innendørs støynivå. Kravet til støynivå på uteplass gjelder på 1,5 meter høyde og sikrer at det vil være mulig å føre en samtale sittende på uteplass uten å bli sjenert av bakgrunnsstøy. 3 Hva som foreslås endret 3.1 Endringer i planbestemmelsene Tekst som tas inn i bestemmelsene: 1 Fellesbestemmelser (Pbl 12 7) Grenseverdiene i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Rundskriv T 1442/2012), eller senere vedtatte forskrifter eller retningslinjer som erstatter denne, skal legges til grunn ved gjennomføring av reguleringsplanen. 9 Rekkefølgebestemmelse Avbøtende støytiltak, som støyvoller, støyskjermer, lokalstøytiltak og/eller fasade tiltak skal være etablert før veganlegget åpner for trafikk. Tekst som tas ut av bestemmelsene: 9 Rekkefølgebestemmelse 8

10 Støyskjermer og voller som skal bygges er vist på plankartene. Nye offentlige trafikkområder kan ikke tas i bruk før disse er etablert. 3.2 Endringer i planbestemmelsene Støyskjermer avmerket i kartene nedenfor tas ut av plankartet. Utsnitt av gjeldende plankart Utsnitt av gjeldende plankart 4 Konsekvenser av planendringen Beskrivelsen til vedtatt reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense omfatter en fullstendig konsekvensanalyse knyttet til prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Prissatte konsekvenser i form av både kostnader og nytte beregnes for fire hovedgrupper av aktører: Trafikanter og transportbrukere Operatører som driver offentlig transportvirksomhet eller forvalter veginfrastrukturen 9

11 Det offentlige Samfunnet for øvrig; ulykker, støy, luftforurensing, restverdi og skattekostnader Ikke-prissatte konsekvenser omfatter temaene Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv (herunder trafikkstøy) Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Naturressurser Den fullstendige konsekvensanalysen er utarbeidet i henhold til metodikken i håndbok 140 Konsekvensanalyser, som bygger på prinsippet om vurdering av verdi og omfang som grunnlag for å fastsette konsekvensen. I forbindelse med forslaget om reguleringsendringen gis det i det etterfølgende en kort vurdering av virkningen innenfor konsekvenstemaet trafikkstøy for boliger og nærmiljø. 4.1 Trafikkstøy Støyutredning Støyfaglige vurderinger i reguleringsplan må av naturlige årsaker gjøres på et mer overordnet nivå, på lik linje med alle andre fag, enn i byggeplan. Det er lite hensiktsmessig å låse omfang og utforming av støytiltak på reguleringsplannivå, da dette medfører en fare for at de anbefalte grenseverdiene i T-1442 ikke blir overholdt. På reguleringsplan vises det at det vil være mulig å overholde grenseverdiene samt gis en oversikt over boliger som må utredes videre med tanke på lokale støytiltak. Byggeplan, uavhengig av fag, er generelt en videre detaljering av reguleringsplan. Justeringer av veglinja og endret sideterreng som mer/mindre fjell er typiske faktorer som detaljeres i byggeplan og som kan gi effekt for støyutbredelsen fra veganlegget i både positiv og negativ retning. Mer detaljerte beregninger, når alle parametere er avklart, er derfor nødvendig å gjøre på byggeplan for å sikre seg at de anbefalte grenseverdier er overholdt. I tilfellene berørt av denne endringen har det vist seg at langsgående tiltak ikke har vært nødvendig eller ikke har hatt ønsket effekt. Tilsvarende måtte omfanget av støytiltak utvides om det var omvendt. Endringer fra reguleringsplan til byggeplan skal ikke kunne brukes som en unnskyldning for mangelfulle støytiltak. Boliger Alle boliger berørt av støysonene er utredet for lokale støytiltak og tiltak er utført der det viste seg nødvendig for å ivareta de anbefalte grenseverdiene i T Der mulige langsgående støytiltak vurdert i reguleringsplan viste seg å ikke være nødvendige eller ha ønsket effekt er det besluttet å utelate eller endre disse. Det er derfor kun små forskjeller i støynivå som følge av denne endringen. Gjeldende støysonekart fra byggeplan viser utbredelsen av støy med tiltak i tråd med denne endringen. 10

12 Det er gjort endringer ved kombinasjonen høy voll og lav skjerm på toppen. Da er blant annet voll strammet noe opp og skjerm utelatt. Lav skjerm er også noen steder utelatt da de viste seg å ikke ha ønsket effekt. Endringene medfører ingen endring i omfang for støyskjerming av lokale uteplasser og kun mindre justeringer på noen boligfasader. Flere boliger har ikke behov for noen form for lokale støytiltak som følge av denne endringen. Det er altså ikke snakk om at lokale tiltak må erstatte langsgående tiltak, slik Fylkesmannen påpeker. På Harpe bru er det grunnet stor avstand ikke behov for lokale støytiltak som følge av at skjermen utelates. På venstre side langs Bredeveien er det industri og boligeiendommer som ikke er berørt av støysoner selv om langsgående tiltak utelates. Nærmiljø Endringen i langsgående støytiltak gir kun små endringer i støynivå og i all hovedsak for områder med jordbruk eller skog mellom vei og boliger. Områder for barns lek eller friluftsområder må være regulert som stille områder for å være aktuelle for støytiltak. Støysonene berører ikke slike områder. Støysonekart fra byggeplan er gjeldene også her. 4.2 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven trådte i kraft 1.januar Den gir utfyllende bestemmelser for plan- og bygningslovens krav om at reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal konsekvensutredes, jf. pbl kapittel 4. Forskriften skiller mellom planer som alltid skal konsekvensutredes, jf. 2, og planer som krever en nærmere vurdering om konsekvensutredning er nødvendig, jf. 3 og vedlegg III. Veiledningsnotat til forskriften, datert 14. januar 2016 presiserer at reguleringsplaner for utbedringstiltak langs eksisterende vei og etablering av gang- og sykkelveier langs eksisterende vei, omfattes av 3 og ikke av 2. Slike reguleringsplaner skal behandles etter forskriften bare dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. vedlegg III. Statens vegvesen har i samråd med planmyndighet (kommunen) vurdert tiltaket opp mot forskriftens 3 og vedlegg III og har kommet fram til at denne reguleringsendringen ikke vil medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Følgelig vurderes det at reguleringsplanen ikke omfattes av forskrift om konsekvensutdredninger. 11

13 5 Risiko- og sårbarhetsanalyse Som en del av prosjektet ble det gjennomført risikoanalyser for ny E6 mellom Frya og Otta i forbindelse med de godkjente reguleringsplanene. Det vises til en egen rapport som fulgte gjeldende reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense. Den foreslåtte planendringen vil ikke påvirke konklusjonene fra ROS-analysen. 6 Sammendrag av innspill Nedenfor følger et sammendrag av innkomne merknader i forbindelse med varsel om planoppstart. 6.1 Fylkesmannen i Oppland Sammendrag av brev datert Vi er i tvil om avvikling av innregulert tiltak i form at støyskjerm, som av naboene til ny E6 sannsynligvis er oppfattet som et nødvendig tiltak, kan sies å «ikke ha(r) nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser.» Dersom det gjennom høringen framkommer innvendinger mot endringen, er det vår oppfatning at SVV ikke kan behandle saken som mindre endring. For å forenkle framdrift i saken kan imidlertid og i så fall foreliggende høring oppfattes som et varsel om oppstart. Fylkesmannen stiller videre spørsmål ved SVV sin praksis som innebærer en «todelt» støyvurdering, først i reguleringsplan og dernest gjennom mer detaljerte beregninger. De som blir naboer til et nytt stort veganlegg, og alle ulempene dette medfører, vil nødvendigvis kunne oppfatte støyskjerming som et avbøtende tiltak og noe positivt, som kan dempe påvirkning og ulemper. Det er videre naturlig at naboer innretter seg etter vedtatt reguleringsplan og at fjerning av omforent støyskjerming i ettertid vil kunne oppleves som et tillitsbrudd. Vi viser her til omtalt og tilsvarende sak på ny E6 strekning ved Kolo, sør for Sjoa, som har ført til protester fra naboer. Fylkesmannen ber Statens vegvesen revurdere denne praksisen og sørge for gjennomføring av nødvendige støyavklaringer som en del av den ordinære reguleringsplanprosessen. Dette vil sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning, i tråd med plan- og bygningslovens formål ( 1). Når det gjelder den konkrete endringen av vedtatt reguleringsplan har ikke Fylkesmannen støyfaglig kompetanse til å overprøve de detaljerte modelleringene som er gjennomført av SVV. Dersom SVV mener endringene i vedtatt reguleringsplan fortsatt overholder anbefalte støygrenser i tabell 3 i støyretningslinje T-1442, har vi heller ikke grunnlag for å gå imot endringen. Vi savner imidlertid dokumentasjon i saken på at så er tilfelle. Kommentar SVV: Saken blir behandlet som en ordinær planendring (ikke mindre planendring), da det har kommet innvendinger mot planforslaget. 12

14 Angående praksisen med todelt støyvurdering, først i reguleringsplan og dernest gjennom mer detaljerte beregninger, så er det ikke hensiktsmessig å iverksette ressurskrevende og tidkrevende støyberegninger og innvendige befaringer før veglinja er bestemt (vedtatt reguleringsplan). Det er uheldig å låse omfang og utforming av støytiltak på reguleringsplannivå, da dette medfører en fare for at de anbefalte grenseverdiene i T-1442 ikke blir overholdt. Se beskrivelse i kap Fylkesmannen sier seg uenig i Statens vegvesen sin tolkning, som de velger å kalle det, om at det alltid vil være boliger i gul støysone som ikke har behov for lokale støytiltak. Statens vegvesen ønsker å oppklare dette. Støysonekart er et overordnet verktøy som brukes for å kartlegge utbredelsen av støy fra et nytt veganlegg i dette tilfellet. Nettopp som en indikator som Fylkesmannen selv skriver. For å sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning i planprosessen, utarbeides det støysonekart på 4 meters høyde over terreng i en tredimensjonal datamodell. Det stilles også krav i reguleringsbestemmelse om at det skal gjennomføres støytiltak som sikrer at kravene i T 1442 og NS8175 skal være overholdt. Boliger som er berørt av gul støysone på 4m høyde over terreng blir så valgt ut for detaljerte punktberegninger på fasade. Når punktberegninger av boliger er utført ser vi ofte at en del har så lave støynivå at ytterligere vurderinger ikke er nødvendig for å konkludere med at støytiltak er unødvendig. Resterende boliger befares og beregninger av innenivå gjøres ihht. metode fra Byggforsk/SINTEF. Basert på dette blir tilbud om lokale støytiltak på fasade gitt der innendørs støynivå fra veg overskrider NS8175, klasse C. Anslagsvis er det nødvendig med fasadetiltak på omtrent halvparten av boligene som er berørt av gul støysone. Tilsvarende gjelder for uteplass. Altså vil det være et betydelig antall boliger som er berørt av gul støysone som ikke har behov for støytiltak og heller ikke får tilbud om dette. SVV er enig med Fylkesmannen at det kan oppleves som et tillitsbrudd at krav om støyskjermer i planbestemmelsene blir erstattet med lokale tiltak. Det var derfor uheldig og i strid med gjeldende praksis at det ble utarbeidet bestemmelser som stilte krav om bestemte støytiltak, framfor å stille krav om at det skal gjennomføres støytiltak som ivaretar grenseverdiene i T Oppland fylkeskommune Sammendrag av brev datert Kulturarv kan ikke se at forelagte planendring vil komme i berøring med kulturminner. Vi minner om at det tett opp til veganlegget ligger registrert to lokaliteter med automatisk fredete kulturminner VK3 og VK7. Vi kan ikke se at forelagte endring vil berøre disse, men forventer at endringene ikke medfører tiltak som går ut over dagens vegareal/annen veggrunn slik at de berører hensynssonene rundt fornminnelokalitetene (H570_3 og H570_7). 13

15 Den foreslåtte endringen omtaler berørte boliger, en endring fra generell skjerming lang støykilden til lokal skjerming for den enkelte bolig vil medføre at større deler av nærområdet vil bli støyutsatt. Det er ikke omtalt i endringsforslaget i hvilken grad eventuelle områder for barns lek eller friluftsområder vil bli berørt, dette er områder som også er omfattet av retningslinjene i T1442. Manglende støykart på bakgrunn av nye tiltak gjør det vanskelig å ta stilling til eventuelle konsekvenser, vi vil anmode SVV om å utarbeide dette for å sikre tilstrekkelig medvirkning fra berørte parter. Kommentar SVV: Planendringen vil ikke berøre hensynssonene rundt fornminnelokalitetene (H570_3 og H570_7). Hvilke konsekvenser endringsforslaget har for barns lek eller friluftsområder, er omtalt i planbeskrivelsen. 6.3 Rolv Jonsen, Torbjørn Solheim, Geir Solhaug Sammendrag av brev datert Berørte naboer protesterer på endringsforslaget «Statens vegvesen har i denne saken valgt å gjennomføre lokale støyskjermingstiltak i stedet for tiltakene som etter planen skulle ha vært gjort langs den nye vegtraseen. De lokale tiltakene, som blant annet er innglassing av uteplasser, er svært sjenerende for de som blir berørt. Det er etter vår oppfatning uriktig at Statens vegvesen ut fra det som ser ut til å være rene økonomiske vurderinger har utsatt våre eiendommer for en tilleggsbelastning. Vi vil ut fra dette be om at den foreslåtte endringen i planen ikke blir vedtatt. Vi vil legge til at vi opplever at Statens vegvesen i denne saken har ført både kommunen og oss bak lyset.» Kommentar SVV: SVV beklager at berørte parter opplever å bli ført bak lyset. Vi har bestrebet en åpen, inkluderende og forutsigbar planprosess, men vi ser at det var uheldig og i strid med gjeldende praksis at det ble utarbeidet bestemmelser som stilte krav om bestemte støytiltak, framfor å stille krav om at det skal gjennomføres støytiltak som ivaretar grenseverdiene i T Det være lite optimal bruk av samfunnets midler å bygge omfattende støyskjermer som vil gi svært begrenset støydempende effekt, da det allerede er gjennomført lokale tiltak for nærliggende boliger. Statens vegvesen mener det derfor er riktig å endre planbestemmelsens krav om støyskjermer. 7 Vedlegg 1. Forslag til plankart 2. Forslag til bestemmelser 14