Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 89/ Formannskapet 73/

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Klas Kolden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 89/ Formannskapet 73/ Kommunedelplan Langøra med vannmiljø gangs høring og offentlig ettersyn. Vedtak i Formannskapet Formannskapet finner at rapport av april 2018 fra NTNU/Vitenskapsmuséet om restaurerende/kompenserende tiltak for tap av naturverdier, sammen med en ingeniørfaglig vurdering av utforming og gjennomførbarhet, gir et tilfredsstillende grunnlag for fornyet høring og offentlig ettersyn i plansaken. 2. Stjørdal havn baseres på en avgrenset videreutvikling av kaifasiliteter, hvor hensynet til påviste marine naturverdier ivaretas som i planforslaget. 3. Høringsforslaget bygger på Forsvarets langsiktige løsning for drivstofforsyning til militært og sivilt formål i tråd med departementets avgjørelse i januar Hensyn til nåværende og fremtidige drivstoffledninger innenfor planområdet sikres i egne planbestemmelser. 4. Planforslag, datert , slik det fremgår av vedleggene 1, 2, 3, 4 og 5 for alternativene 2 og 4 til tiltak på og rundt Langøra Sør, legges ut til høring og offentlig i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak vedtatt med 10 stemmer mot 1 stemme. Uttalelse i Komite plan Formannskapet finner at rapport av april 2018 fra NTNU/Vitenskapsmuséet om restaurerende/kompenserende tiltak for tap av naturverdier, sammen med en ingeniørfaglig vurdering av utforming og gjennomførbarhet, gir et tilfredsstillende grunnlag for fornyet høring og offentlig ettersyn i plansaken. 6. Stjørdal havn baseres på en avgrenset videreutvikling av kaifasiliteter, hvor hensynet til påviste marine naturverdier ivaretas som i planforslaget. 7. Høringsforslaget bygger på Forsvarets langsiktige løsning for drivstofforsyning til militært og sivilt formål i tråd med departementets avgjørelse i januar Hensyn til nåværende og fremtidige drivstoffledninger innenfor planområdet sikres i egne planbestemmelser.

2 8. Planforslag, datert , slik det fremgår av vedleggene 1, 2, 3, 4 og 5 for alternativene 2 og 4 til tiltak på og rundt Langøra Sør, legges ut til høring og offentlig i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser. Komite Plan ber Formannskapet vurdere følgende: Ifylling i elveløpet kan ikke realiseres før en ny/revidert masterplan fra Avinor foreligger og som utvetydig viser at behovet for flyoppstillingsplasser er vurdert å måtte ligge i elveløpet og at andre arealer på Værnes er umulige til formålet. I fylling i elveløpet kan heller ikke skje før avbøtende tiltak fungerer som erstatning for det gamle habitatet i elveløpet. Dog aksepteres en mindre utfylling begrenset til 60 m, for en ekstra taxebane og tilførselsvei til Langøra Sør. Behandling i Komite plan Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Leder i Komite Plan, Rolf Charles Berg (SP) fremmet følgende tilleggs uttalelse: Komite Plan ber Formannskapet vurdere følgende: Ifylling i elveløpet kan ikke realiseres før en ny/revidert masterplan fra Avinor foreligger og som utvetydig viser at behovet for flyoppstillingsplasser er vurdert å måtte ligge i elveløpet og at andre arealer på Værnes er umulige til formålet. I fylling i elveløpet kan heller ikke skje før avbøtende tiltak fungerer som erstatning for det gamle habitatet i elveløpet. Dog aksepteres en mindre utfylling begrenset til 60 m, for en ekstra taxebane og tilførselsvei til Langøra Sør. Bergs (SP) uttalelse vedtatt med 5 stemmer mot 4 stemmer. Rådmannens forslag til vedtak: 9. Formannskapet finner at rapport av april 2018 fra NTNU/Vitenskapsmuséet om restaurerende/kompenserende tiltak for tap av naturverdier, sammen med en ingeniørfaglig vurdering av utforming og gjennomførbarhet, gir et tilfredsstillende grunnlag for fornyet høring og offentlig ettersyn i plansaken. 10. Stjørdal havn baseres på en avgrenset videreutvikling av kaifasiliteter, hvor hensynet til påviste marine naturverdier ivaretas som i planforslaget. 11. Høringsforslaget bygger på Forsvarets langsiktige løsning for drivstofforsyning til militært og sivilt formål i tråd med departementets avgjørelse i januar Hensyn til nåværende og fremtidige drivstoffledninger innenfor planområdet sikres i egne planbestemmelser. 12. Planforslag, datert , slik det fremgår av vedleggene 1, 2, 3, 4 og 5 for alternativene 2 og 4 til tiltak på og rundt Langøra Sør, legges ut til høring og offentlig i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser. Vedlegg: 1. Planbeskrivelse, datert

3 2. Plankart med alternativ 2 for Langøra Sør m.m, datert Plankart med alternativ 4 for Langøra Sør m.m, datert Bestemmelser og retningslinjer, datert Konsekvensvurderinger med ROS-analyse, datert Avinors redegjørelse av drift og økonomi ved alternativ 2, datert Særutskrift av samlet saksfremstilling i formannskapssak 134/ Prosjektbeskrivelse for utredning av tapte naturverdier ved utfylling på og rundt Langøra Sør og konkretisering av restaurerings- og kompensasjonstiltak, datert Rapport NTNU/Vitenskapsmuséet, april 2018: «Utfylling av områder på og rundt Langøra Sør». 10. Rapport Multiconsult korrigert : Kommunedelplan Langøra ny terskel og lagune; ingeniørfaglige vurderinger. 11. Trondheim Havn IKS om Stjørdal havn og planforutsetninger: E-post av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Intern rapportering rundt Vannforskriftens bestemmelser og betydning i plansaken. E- post av Saksopplysninger Saken var sist oppe til behandling i f.sak 134/17, hvor formannskapet fattet slikt vedtak etter 2. gangs høring og offentlig ettersyn: 1. Formannskapet finner at andre gangs høring av et planforslag etter vedtaket i sak 113/17 har medført en bredere belysning av konsekvenser av tiltak, oppståtte konflikter og interessemotsetninger innenfor planområdet enn tidligere. Plansaken fremmes derfor ikke på det foreliggende grunnlag for meglingsrunde hos Fylkesmannen og en sluttbehandling i kommunestyret. 2. Planforslagets tiltak for videreutvikling av Stjørdal havn stilles i bero inntil det foreligger nærmere avklaring av Trondheim Havns interesser i Muruvik, samt utfallet av en dialog om og eventuell utredning av et utfyllingstiltak for formålet T3 som sparer påvist ålegresseng i havnebassenget. 3. Alternativene 1 og 2 for en terminalutvikling på og rundt Langøra Sør følger videre prosess i plansaken. Alternativ 3 tas ut av videre prosess. 4. Et nytt alternativ 4 for Langøra Sør utarbeides, hvor man baserer seg på en redusert utfylling i gamle elveløpet, i kombinasjon med tilfredsstillende avbøtende tiltak. 5. Øvrige endringer til et nytt planforslag følger av rådmannens kommentarer i saksfremlegget og til den enkelte uttalelse i vedlegg nr Oppheving av gjeldende reguleringsplan for Stjørdal havneområde fremmes som egen sak etter at fremtidig arealbruk for delområdet Stjørdal havn er avklart. 1. Oppfølging av vedtaket Til vedtakets pkt. 1 og 2 gjelder det følgende forhold som har krevd en oppfølging forut for en fornyet høring: Tap av naturverdier som følge av utfyllingstiltak på og rundt Langøra Sør og mulig restaurerende og kompenserende tiltak under hensyn til naturmangfoldlovens 4-5. Fylkesmannens og Vassdrags- og energidirektoratets forvaltningsansvar og innsigelser ved tiltak som berører elveløpet og det biologiske mangfoldet. Avinors innspill og vurderinger rundt en omdisponert arealbruk som gir et redusert utfyllingstiltak i gamle elveløpet. Oppdatering av Forsvarets interesser innenfor planområdet. Trondheim Havn IKS oppdaterte utviklingsramme for Stjørdal havn. Vedtakets pkt. 3 betyr at arealdisponeringen i Masterplanens fase III (2060) for Trondheim lufthavn Værnes ikke vil kunne hjemles i noen av de valgte alternativer for videre prosess. I stedet avgrenses arealdisponeringen til alternativene 1 og 2 som derimot følger videre prosess.

4 Vedtakets pkt. 4 åpner for et nytt alternativ 4 som kan gi et mulig tilfredsstillende svar på krav som følger av miljømålene i naturmangfoldlovens 4 og 5. Vedtakets pkt. 5 gjelder diverse justeringer og kompletteringer i dokumentene. Vedtakets pkt. 6 vil utestå til en ny, gjeldende arealplan for Stjørdal havn foreligger. 2. Tap av naturverdier restaurering/kompensering: rapport Vitenskapsmuséet Tapet av registrerte naturverdier som følge av utfyllingstiltak i 3 ulike alternativer, samt planforslagets alternativ 2 i f.sak 134/17, er beskrevet i NTNU/Vitenskapsmuséets rapport i vedlegg nr. 8. Her fremgår naturfaglige vurderinger av alternativene og hvilket restaurerende og kompenserende tiltak som anbefales av konsulenten. Rapportens alternativ 1 gir mulighet for en kompensasjon for tapte naturverdier gjennom etablering av en ny lagune innenfor en kunstig halvøy; mellom dagens molo og rullebanesystemet vest for Langøra Sør. Det samme gjelder også kompensasjon for store deler av rapportens alternativ 3. Rapportens alternativ 2 forkastes, mens rapportens alternativ 4 (alt. 2 i f.sak 113/17 og 134/17) gir minst behov for kompenserende tiltak. Rapporten konkluderer som følger: Alt. 1 (som Masterplanen fase 2): krever noe restaurering i gamle elveløpet i kombinasjon med kompenserende laguneanlegg vest for Langøra Sør (jfr. skraveringer på illustrasjonene). Prinsipp Lagune Alt. 2 (som høringens alt. 1, med «full utfylling» i gamle elveløpet): er ikke mulig å dekke med en forsvarlig restaurering/kompensering. Alt. 3 (Avinors innspill av ): restaurering/kompensering som i Alt. 1, men usikkert hvor mye mer utfylling enn i Alt. 1 som kan tillates med et laguneanlegg vest for Langøra Sør. Referansen, Alt. 4 (som høringens alt. 2): krever kompenserende utvidelse av noe skogareal sør og øst på Langøra Sør. Det vurderes ikke nødvendig med kompenserende tiltak mht. sjøørreten.

5 Det vises forøvrig til den samlede dokumentasjonen i vedlegg nr. 9 og vedlegg nr. 10. Sistnevnte er en ingeniørfaglig vurdering av foreslått kompenserende tiltak ved alternativene 1 og 3, og hvilken gjennomførbarhet dette representerer. 3. Fylkesmannens og Vassdrags- og energidirektoratets forvaltningsansvar og innsigelser Fylkesmannen har i brev av konkludert med følgende til alternativene 1, 2 og 3 i utlagt planforslag under 2. gangs høring: «Miljøvernavdelingen opprettholder innsigelsen til planforslagets alternativ 1 og alternativ 3 til lufthavnformål som medfører utfylling av Gamle elveløp. Grunnlaget for innsigelsen er at en utfylling av Gamle elveløp vil medføre at flere nasjonalt verdifulle naturverdier enten går tapt eller trues. Ny rapport som viser planforslagets konsekvenser for sjøørret forsterker innsigelsesgrunnlaget. Miljøvernavdelingen fremmer innsigelse til utbyggingsalternativ 2 til lufthavnformål inntil muligheten for kompensasjonstiltak ved å etablere en ny eksponert grunn bløtbunnssone på yttersiden av utfyllingen av Langøra sør er utredet. Dette begrunnes med hensynet til sjøørreten.» Uttalelsen er selve bakgrunnen for kommunens engasjement av NTNU/Vitenskapsmuséet til å utrede restaurerende og kompenserende tiltak ved rapportens alternativer 1 4 for utfylling på og rundt Langøra Sør, hvorav det ene (nr. 4) har opptrådt som referanse fordi det utgjør minimal utfylling i gamle elveløpet, og fordi formannskapet har vedtatt alternativet til videre prosess. I rapporten er hensynet til sjøørretens levekår det sentrale utgangspunktet for vurderinger og løsningsforslag. Bemerk at NTNU-rapporten 2018 nå ikke lenger vurderer kompenserende tiltak for sjøørreten som nødvendig for «utbyggingsalternativ 2» slik rapporten av 2017 gjorde. Under 2. gangs høring uttalte også NVE (Vassdragsdirektoratet) i brev av : «NVE opprettholder og utvider innsigelsen til arealformål T1, all utfylling i gammelt elveløp i kommunedelplan Langøra Sør.» Innsigelsen må sees med bakgrunn i forvaltningen av vannressursloven og en samordning med Fylkesmannens forvaltningsområde. Etter dette har både Fylkesmannen og NVE fulgt med i kommunens engasjement rundt og kontaktmøter med engasjert konsulent NTNU/Vitenskapsmuséet. 4. Avinors vurderinger rundt en omdisponert arealbruk Under 2. gangs høring reiste Avinor innsigelse til planforslagets alternativ 2 for en terminalutvikling på og rundt Langøra Sør (i rapporten fra NTNU/Vitenskapsmuséet lik «referansealternativet»). Samtidig lanserte Avinor som tiltakshaver, i møte hos Fylkesmannen , en ny arealdisponering basert på «et minimum av utfylling i gamle elveløpet». Men hvor det var lagt inn et mer langsiktig ekspansjonsareal vest for Langøra Sør. I Avinors høringsuttalelse het det at forslaget innebærer at: «- regionens behov for en effektiv lufthavn ivaretas. - anslagsvis 2/3 av habitatområdet til sjøørreten i det gamle elveløpet beholdes. - det beholdes et bløtbunnsområde også utenfor fyllingen i sjø vest for Langøra. - utbyggingen av overordnet veinett har kost- og miljøeffektiv deponeringsmulighet for

6 steinmasser fra tunnelanlegg.» Dette nye grepet for en langsiktig terminalutvikling i Avinors høringsuttalelse av , ble så tatt inn og vurdert i Vitenskapsmuséets rapport som «alternativ 3». Nye Veier AS inngikk i 2017 en intensjonsavtale med Avinor om levering av overskuddsmasse til Avinors fremtidige terminalutviklingsprosjekt i området. I Nye Veiers uttalelse ved 2. gangs høring er dette vektlagt som et viktig samfunnsnyttig tiltak i en klima- og miljøsammenheng. 5. Forsvarets oppdaterte interesser i planområdet Forsvaret ved Forsvarsbygg hadde som planforutsetning en drivstofforsyning over Stjørdal havn som eneste alternativ, og da basert på et større utvendig tankanlegg i/ved havneområdet. I januar 2018 ble det imidlertid kunngjort at en fremtidig drivstofforsyning primært skal basere seg på innskipning over havn i Muruvik. Det innebærer at utvendig tankanlegg ved Stjørdal havn faller bort som tiltak, samtidig som en drivstoffledning mellom Muruvik og flyplassen må ivaretas innenfor kommunedelplanens planområde. Samtidig er det aktuelt å reaktivisere fjellanlegget i Sutterøberget med sikring av en drivstoffledning herfra langs Langøra Nord som forutsatt i planforslaget til 2. gangs høring. 6. Fornyet gjennomgang av ekspansjonsbehov for Stjørdal havn Trondheim Havn s kjøp av havneareal i Muruvik er ikke avklart. Dette skyldes flere forhold som Bane Nord er i prosess med å avklare, og som vil påvirke de videre forhandlingene med grunneier. Dersom kjøpet av Muruvik havn blir gjennomført, er hensikten først og fremst å erverve sjønært areal med tanke på å kunne tilby dette som alternativ til bedrifter som skal relokaliseres i forbindelse med transformasjon av Nyhavna i Trondheim. Hensikten er ikke å overføre virksomhet fra Stjørdal havn, men snarere å øke aktiviteten og legge til rette for økt sjøtransport på begge havneavsnittene. Jfr. også Forsvarets fremtidige drivstoff-innskipning til Muruvik. Ved Stjørdal havn ser man fortsatt for seg et behov for økt kapasitet for virksomheten. Ekspansjonen må imidlertid forholde seg til konflikten med påvist ålegresseng utløst av utfyllingsarealet T3 som ble utlagt til 2. gangs høring. Trondheim Havn IKS har kommentert forholdet og påpekt at ivaretakelse av nye og økte kaifasiliteter, sammen med tilrettelegging for virksomhet avhengig av nærhet til kai, prioriteres foran videre utfyllinger i sjø. En redusert utfylling pga. påvist ålegresseng, finnes ikke regningssvarende. Dermed går hele T3-arealet ut. 7. Et nytt alternativ 4 for arealbruken på og rundt Langøra Sør Konklusjonen i rapporten fra NTNU/Vitenskapsmuséet går ut på at selv «en redusert utfylling» i gamle elveløpet vil kreve etablering av en ny og egen lagune på motsatt side av Langøra Sør, dersom det skal kunne ytes en tilfredsstillende kompensasjon for tapte naturverdier i og rundt gamle elveløpet. Samtidig må adkomstveien mellom nytt Værnes-kryss av E6 og fremtidig terminalområde spare mest mulig av dagens strandeng og strandsump nord for krysset. Noe forenklet kan alternativ 4 fremstilles likt alternativ 1 som i 2. gangs høring og utfylling etter Masterplanens fase 2 i nevnte NTNU-rapport. Men da med «redusert utfylling» i gamle elveløp fra 2. gangs høring, omlagt adkomstvei som nevnt og med et laguneområde som nærmere beskrevet i vedlegg nr. 9. Laguneområdet avsettes da etter arealformålet «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone», med underformål «Naturområde».

7 Til planbestemmelsene vil rekkefølgebestemmelsen i lovens 11-9 nr. 4 1) bli brukt for å sikre etablering av lagune og elveterskel før utfylling foretas i gamle elveløpet. I tillegg bruk av 11-9 nr. 8 2) om videre avklaringer i reguleringsplan, herunder om miljøoppfølging og - overvåkning. I tillegg vil det gjelde hensynssone etter 11-8 nr. a 3), for del av laguneområdet som kan vurderes for senere utfylling, avgrenset av NTNU-rapportens rød stipletlinje i fig. 7. 1) Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen. 2) Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåkning. 3) Sikringssone med angivelse av miljørisiko. Det kan gis bestemmelse som forbyr eller setter vilkår for tiltak etter 1-6 innenfor sonen. Elveløpet vil også få samme hovedformål som lagunen, men annet underformål. Til elveløpet vil man også gjøre bruk av planbestemmelse i lovens 11-9 nr. 8 og nr. 3 for å tilrettelegge for nødvendig regulering med etablering av ny elveterskel utenfor laguneområdet. Til planbeskrivelsen vil anleggs- og formingsmessige sider ved etablering av lagune og ny elveterskel bli omtalt, herunder også restaureringstiltak i gamle elveløpet. Det vises til utformingen av alternativ 4 i vedleggene nr. 1, 3, 4 og Endringer, justeringer og kompletteringer i plandokumentene Alternativ 1 (Masterplanens fase 2), vedtatt av formannskapet til å følge videre prosess, ivaretas med «redusert utfylling i gamle elveløpet» av nytt alternativ 4, og fremmes derfor ikke som et selvstendig alternativ til ny høring. Alternativ 2 er også vedtatt å følge videre prosess, og dermed likeverdig tatt med i rapporten fra NTNU/Vitenskapsmuséet. Alternativet møtte innsigelse fra både Fylkesmannen og Avinor under 2. gangs høring. NTNU-rapporten har nå tatt bort det tidligere kravet om tiltak for sjøørreten, og dermed det egentlige grunnlaget for Fylkesmannens innsigelse til alternativet. Videre er rapportens påpeking av verdifull gråorskog fulgt opp med å fjerne tidligere avsett til Forsvarets tankanlegg alt. A. Anlegget vil ha andre alternative lokaliseringer. I tillegg er byggeformålet BA 2 nå fjernet fra alternativ 2 i det Avinor ikke ønsker andre formål enn lufthavnformål på ny byggegrunn i området. Kommunen er gitt et ansvar innenfor vannforvaltning med hjemmel i «Vannforskriften» *). Det er utarbeidet og vedtatt en regional plan for vannmiljø, med hjemmel i plan- og bygningslovens 8-4, som også gjelder Stjørdalsvassdraget. Planen, med miljømål etter 4 og 5 om god økologisk og kjemisk tilstand, er juridisk bindende etter regjeringens godkjenning Forskriften, med gjeldende plan for blant annet Stjørdalsvassdraget, gjør at det må påregnes strenge krav til miljøoppfølging og -overvåkning ved gjennomføring av tiltakene i planområdet. Forskriftens 12 omhandler vilkårene for at et inngrep kan gjennomføres selv om miljømålene ikke nås eller tilstanden forringes, og er gjengitt her i utsnitts form: «Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes a) nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller b) ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand. I tillegg må følgende vilkår være oppfylt: a) alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand, b) samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og

8 c) hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.» Kriteriet for at nye inngrep med miljøbelastning likevel kan gjennomføres, fremgår av punktene a og b i tekstutsnittet. I dette tilfellet er det «nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst» som gjelder. Tilleggsvilkårene a, b og c krever praktisk gjennomførbare avbøtende tiltak, påvisning av større samfunnsnytte enn tapet av miljøkvalitet, samt at andre midler som er miljømessig bedre (f.eks. annen lokalisering) ikke med rimelighet kan oppnås. *) Forskrift om rammer for vannforvaltningen, gjeldende fra , sist endret Vurdering Kommunedelplansaken har etterhvert fått en lang historikk, og hvor opprinnelig forslag til planprogram så tidlig som i 2008 etter hvert ble utdatert mht. aktuelle problemstillinger og oppdaterte planer hos tiltakshaverne. Bare som et eksempel forelå ikke naturmangfoldloven som lovforslag på dette tidspunkt. Arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel la deretter videre fremdrift i plansaken «på vent» i 5 år. Avinor har rullert sin «Masterplan» i perioden, og Forsvaret har blitt stilt overfor helt nye planforutsetninger i samme periode. Selve planbehandlingsprosessen har i tillegg støtt på momenter som igjen har utløst nye utredningsoppgaver. Sjøørretrapporten av 2017 er et godt eksempel på dette. Og hvor innholdet i rapporten så igjen har ført til ytterligere utredning av restaurerende og kompenserende tiltak. Under planbehandlingen har utbyggingstiltakene til både sjøhavn og lufthavn blitt justert og omlagt. I tilfellet Stjørdal havn, der spørsmål rundt en etablering av asfaltverk og senest en tilrettelegging for en omlagt drivstofforsyning til sivilt og militært formål ved flyplassen, har det vært usikre planforutsetninger. I lufthavn-tilfellet har man fått ulike alternative utviklingsgrep inn og ut av prosessen. Innsigelsene til utfylling i gamle elveløpet fra Fylkesmannen og NVE, samt innsigelsen fra Avinor til alternativ 2, har utløst arbeidet med et alternativ 4 for terminalutvikling på og rundt Langøra Sør. I dette alternativet inngår et forslag til restaurerende og kompenserende tiltak fra Vitenskapsmuséet og SINTEF og med konsulenten Multiconsults vurdering av og bekreftelse på gjennomførbarhet. For rådmannen har det hele tiden vært et mål å komme frem til en omforent løsning for en terminalutvikling på og rundt Langøra Sør, uten heft av innsigelser. Det heter i formannskapsvedtaket til sak 134/17 at «alternativene 1 og 2 for en terminalutvikling på og rundt Langøra Sør følger videre prosess i plansaken». Det betyr at begge alternativene har vært gjenstand for fagekspertisens vurderinger av konsekvensene mht. tap av naturverdier samt i hvilken grad, og hvordan, kompensasjon eventuelt kan oppnås. Begge alternativer, slik de ble fremstilt i høringssaken, fikk innsigelser fra Fylkesmannen og NVE, slik det også fremgår av saksfremstillingens pkt. 3. Men i konsulentrapporten konkluderes det med at utfyllingsgrepene i alternativ 1 (OBS! bare med redusert utfylling i gamle elveløpet, dvs. Masterplanens fase 2) og alternativ 2 i sak 134/17 muliggjør forsvarlige restaurerings- og kompensasjonstiltak, hvor alternativ 2 skiller seg ut som spesielt gunstig. Forskjellen mellom alternativene er som sagt at alternativ 4 krever etablering av en ny lagune vest for Langøra Sør, mens Avinor sentralt har reist innsigelse til høringens alternativ 2 med begrunnelse at det gir et økonomisk og driftsmessig for ugunstig resultat. Avinors innspill av til et nytt, og mer langsiktig utfyllingsgrep har ikke vært gjenstand for en høring. Men i konsulentrapporten til NTNU/Vitenskapsmuséet er innspillet tatt inn og vurdert som alternativ 3. Innspillet er interessant fordi det angir hva Avinor mener kan

9 være en langsiktig, avgrenset utfylling i gamle elveløpet samtidig som det kan kombineres med en viss, men betinget, fleksibilitet i videre utfylling vest for Langøra Sør. Jfr. rød, stiplet strek i rapportens figur 7. Rådmannen tar da utgangspunkt i Avinors innspill til en langsiktig løsning som sitt forslag til alternativ 4. Det må da tas forbehold om mulig størrelse på en videre ekspansjon vest for Langøra Sør. Dette skyldes NTNU-rapportens omtale av usikkerhet rundt virkningen av det kompenserende tiltaket med en ny lagune her. Men samtidig basert på ingeniørfaglige vurderinger fra konsulenten Multiconsult om gjennomførbarhet. Rådmannen ser på dette som en mulighet til å oppnå en omforent løsning mellom partene, det vil si blant innsigelsesorganene Forsvaret, Fylkesmannen, fylkeskommunen, NVE og Avinor. Rådmannen er samtidig usikker på utsiktene til å oppfylle Vannforskriftens 12 gjennom dette alternativet: Punkt a) i 12 er situasjonen ved en gjennomføring av alternativet. Vilkårets pkt. a) oppfylles ved laguneetableringen. Vilkårets pkt. b) antas å oppfylles ved at samfunnsnytten overgår usikkerheten ved laguneresultatet. Vilkårets pkt. c) stiller en overfor kostnadene ved en laguneetablering sammenlignet med de økonomiske og driftsmessige ulemper ved alternativ 2. En høring bør bidra til avklaring her. Alternativ 2 hefter ikke for hverken samme usikkerhet eller et særskilt lagunetiltak med en tilhørende rekkefølgebestemmelse. Rådmannen fremmer derfor alternativ 2, sammen med alternativ 4, til ny høring og offentlig ettersyn. Når det gjelder Stjørdal havn og rammene for et utviklingstiltak her, har rådmannen samme klare målsetning som ellers i planområdet: å oppnå en omforent løsning, uten innsigelser. Det vil si at Stjørdal havn forblir et langsiktig formål i planforslaget ved at videreutvikling av kailengder og -fasiliteter legges inn i høringsforslaget. Virksomhet avhengig av nærhet til kai ivaretas som prinsipp innenfor terminalformålet. Trondheim Havn IKS må kunne leve med dette. Gasstankanlegget opprettholdes som gjeldende regulering etter henstilling fra havna. Men ved oppfølgende regulering av havneområdet vil spørsmålet bli tatt opp til ny vurdering. For Forsvarets interesser, opprettholdes byggeformålet på Langøra Nord som i gjeldende plan. Hensynet til fremtidig drivstofforsyning til flyplassen ansees forenlig med tiltakene som foreslås i forbindelse med ny lagune vest for Langøra Sør. I egen planbestemmelse vil hensynet til drivstoffledninger innenfor planområdet bli ivaretatt. Med dette fremmer rådmannen det presenterte planforslaget i vedleggene 1 5 til høring og offentlig ettersyn. Planforslaget rommer da både forrige hørings alternativ 2 og det nye alternativ 4. Sistnevnte er da bygd på Avinors innspill av for terminalutvikling på og rundt Langøra Sør med tilhørende restaurerende og kompenserende tiltak for å ivareta naturverdier etter naturmangfoldlovens 4 og 5, men samtidig med hva tiltaket hefter av usikkerhet. For tiltaket Stjørdal havn fremmes kun videreutvikling av kailengder og fasiliteter for å ivareta vern av påvist ålegresseng i havnebassenget. Andre alternativer fremmes ikke, hverken for Stjørdal havn eller terminalutvikling på og rundt Langøra Sør.

10

11