Sakskart til møte i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato: Tid: 14:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 2/18 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Orienteringer/annet: 1. NAF presenterer sitt trafikksikkerhetsarbeid, og samarbeidet med Trygg Trafikk (TT) 2. Evaluering av tilskudd til sykkeltiltak v/ SVV 3. Refleks, orientering om status og aktiviteter v/ TT 2

3 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Hovedutvalg for samferdsel Fylkesutvalg Fylkesting Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Forslag til vedtak Fylkestinget vedtar Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Om saken Handlingsplanen for trafikksikkerhet i Akershus er en fireårig plan. I tillegg utarbeides det en tiltaksplan av Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Akershus (FTU) som rulleres årlig. Handlingsplanen er basert på nasjonale føringer gjennom Nasjonal transportplan (NTP), Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og stortingsmeldingen om Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering. De regionale føringene for handlingsplanen finner en i Samferdselsplan for Akershus og Handlingsprogram for samferdsel i Akershus. Nullvisjonen og fylkeskommunal målkurve I Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus legges nullvisjonen, «ingen skal bli hardt skadd eller drept i vegtrafikken», til grunn for arbeidet. Nullvisjonen følger av nasjonale og regionale politiske føringer og planer. Som en del av nullvisjonsarbeidet i Norge er det satt en nasjonal målkurve om at innen 2030 skal antallet drepte og hardt skadde i trafikken ikke overstige 350 personer. Den nasjonale målsettingen innebærer fylkesvise målkurver som tilsammen blir en reduksjon til 350 drepte og hardt skadde i Den nasjonale og de fylkesvise målkurvene går frem av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ( ). Ulykkestallene totalt sett går ned, men det vil likevel være vanskelig å nå etappemålene både nasjonalt og fylkeskommunalt. Holder en fokus på de drepte og hardt skadde (nullvisjonen), så er det gledelig at tallet på drepte går ned, men statistikken viser at det er særlig utfordrende å få ned antallet hardt skadde. 3

4 Når det gjelder Akershus sin målkurve ( ), så viser denne 29 drepte og hardt skadde i 2030, mens det for siste år i handlingsplanperioden, det vil si 2022, er det satt et måltall redusert til 46 drepte og hardt skadde. Til sammenligning var tallet på drepte og hardt skadde i 2017 totalt 80 personer. Dette var langt over stipulert målkurve. I denne sammenhengen er det særlig viktig å merke seg at de fleste ulykker skjer på fylkesvegnettet. Fra nasjonal til fylkeskommunal plan Handlingsplanen som nå legges frem er basert på Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Den nasjonale tiltaksplanen er brukt som mal for arbeidet med handlingsplanen. Tiltaksplanen har 136 tiltak fordelt på 13 ulike innsatsområder og ulike aktører innenfor trafikksikkerhetsarbeidet. 18 av tiltakene ligger til fylkeskommunens ansvar, og er derfor implementert i tiltakene som legges frem i planen. I handlingsplanen er det lagt særlig vekt på de tiltakene som kan gjennomføres av fylkeskommunen, samt Statens vegvesen og Trygg Trafikk som våre nærmeste samarbeidspartnere. Et særlig viktig arbeid fylkeskommunen ønsker å videreutvikle er samarbeidet med kommunene og tilrettelegging for å bli godkjent som Trafikksikker kommune. Trafikksikker kommune er et godt verktøy for kommunene for å kunne ha fokus på trafikksikkerhet innenfor sine ansvarsområder, og sine innbyggere. Innen utgangen av 2018 er det allerede seks trafikksikre kommuner i Akershus, noe som er bra med tanke på den nasjonale målsettingen. Handlingsplanens arbeidsprosess Handlingsplanen er utarbeidet på oppdrag fra FTU. Det har vært et tett samarbeid mellom Statens vegvesen, Trygg Trafikk og fylkesadministrasjonen for å utarbeide planen. FTU har vært orientert underveis. Det er ikke et krav at en slik plan skal sendes på høring til kommunene, og planarbeidet la derfor ikke opp til denne prosessen. Dette skyldes at planen i stor grad knytter seg til tiltak basert på nasjonale føringer, og politiske vedtatte målsettinger som skal utføres av fylkeskommunen og konsultative medlemmer i FTU. Tiltakene legger ikke direkte føringer på kommunene. En høringsrunde er tidkrevende, og krever store ressurser. Det vises i denne sammenhengen til at kommunene både i prosessen med Handlingsprogram for samferdsel for Akershus, og i arbeidet med rulleringen av Trygging av skoleveger i Akershus (2018) var invitert til å komme med innspill. Videre er det dialog med kommunene ved gjennomføring og evaluering av enkelte relevante trafikksikkerhetstiltak. Saken legges frem for FTU 4. oktober, men utsettes for videre behandling i rådene, hovedutvalg for samferdsel og fylkestinget 19. november. Dette skyldes at kommunene i Akershus er invitert til fagdag om trafikksikkerhet i fylkeskommunen 18. oktober. Et av temaene vil være planverket i trafikksikkerhetsarbeidet, og forslaget til fylkeskommunens handlingsplan vil benyttes som innspill i diskusjoner. Det vil dermed være en mulighet for å ta merknader/synspunkter med i den videre behandlingen, enten i handlingsplanen eller i senere tiltaksplan. Trafikksikkerhetsarbeidet i kortere og lengre perspektiv Handlingsplanen som nå legges frem vil i sin planperiode gå inn i overgangen til Viken fylkeskommune. Planen har tatt utgangspunkt i dagens situasjon for Akershus, og i liten grad gjort vurderinger omkring endringer for trafikksikkerhetsarbeidet som følge av sammenslåingen. Tiltakene er satt opp slik at de kan løses innenfor de rammer som ligger til grunn i dag. 4

5 I og med at planen tar utgangspunkt i nasjonale føringer, og har forankring i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg, så vil tiltakene som fremlegges være lett overførbare til den nye fylkeskommunen frem til Viken fylkeskommune får vedtatt sin egen trafikksikkerhetsplan. Den vedlagte handlingsplanen vil bli endelig grafisk utformet etter fylkestingets vedtak i desember. Vurderinger Det er mange ulike tiltak og aktører som må samarbeide for å kunne nå målene som er satt. Forslag til handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus tydeliggjør dette ved å vise, i større grad enn tidligere, helheten i trafikksikkerhetsarbeidet. Samtidig peker den på hvilke tiltak fylkeskommunen særlig er ansvarlig for å gjennomføre. Oslo, Knut Sletta Fylkesrådmann Saksbehandler: Lise Fauskanger Ådlandsvik Vedlegg 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Vedlegg som ikke følger saken 5

6 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I AKERSHUS

7 Innhold Forord... 3 Innledning Visjon, mål og oppfølging Nullvisjonen, nasjonal målkurve og etappemål Målkurve for Akershus Kunnskapsgrunnlag Ulykkesutviklingen Ulykkesutviklingen i Akershus Drepte og hardt skadde aldersfordelt på trafikantgrupper Antall drepte og hardt skadde fordelt på alvorlighetsgrad Drepte og hardt skadde fordelt på uhellsgruppe og kjønn Kilder til kunnskap Ulykkesregistre Samfunnsøkonomiske kostnader ved ulykker Nasjonale føringer Nasjonal transportplan Meld. St. 33 ( ) Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Meld. St. 40 ( ) Utfordringer i Akershus Økt vekst Reisevaner Regionreformen og nye Viken fylkeskommune Risikoadferd i trafikken Innsatsområde og tiltak Fart, rus og bilbelte Tiltak for å redusere omfanget av uoppmerksomhet i trafikken Befolkningsgrupper Grunnlag for prioritering av tiltak rettet mot bestemte befolkningsgrupper Innsatsområde Barn (0-14 år) Tiltak rettet mot trafikksikre barnehager og skoler Tiltak for trygg skoleveg og skoleskyss Innsatsområde ungdom og unge førere Tiltak rettet mot elever på ungdomstrinnet og i videregående skole Innsatsområde Eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsettelser Tiltak rettet mot eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsettelse Innsatsområde og tiltak trafikanter med en annen trafikkultur Trafikantgrupper/kjøretøygrupper

8 7.1 Innsatsområde og tiltak Gående og syklende Innsatsområde og tiltak Motorsykkel og moped Trafikksikre veger Innsatsområde og tiltak Møteulykker og utforkjøringsulykker Intelligente transportsystemer (ITS) Systematisk trafikksikkerhetsarbeid i offentlig og privat sektor Innsatsområde og tiltak Trafikksikkerhetsarbeid i fylkeskommunen og kommuner Tiltak for oppfølging av regionale og kommunale planer og avtaler Vedlegg

9 Forord Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus skal være retningsgivende for hvilke trafikksikkerhetstiltak som særlig bør satses på i Akershus basert på politiske målsettinger og ulykkesstatistikk. Det har i mange år blitt gjort en stor innsats fra en rekke aktører på trafikksikkerhetsfeltet i Norge. Utviklingen av infrastruktur, kjøretøy, sikkerhetsutstyr og mange ulike trafikantrettede tiltak har bidratt til at antall drepte og hardt skadde i trafikken har blitt kraftig redusert. Alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge er forankret i nullvisjonen. Nullvisjonen innebærer at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Visjonen innebærer at vi ikke kan være fornøyd så lenge et eneste menneske blir drept eller hardt skadd i trafikken. Det er dette som driver trafikksikkerhetsarbeidet stadig fremover. Dette pålegger fylkeskommunen et stor ansvar. Fylkeskommunen er en betydelig vegeier, og med det en sentral aktør i trafikksikkerhetsarbeidet. Det ligger som en overordnet målsetning at en skal skape størst mulig trygg og god avvikling av trafikken, jf. vegloven 1. Samtidig skal fylkeskommunen tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket, jf. vegtrafikkloven 40a. Utviklingen i Akershus har ikke vært så positiv som den burde ha vært. Reduksjonen i alvorlige ulykker har vært dårligere enn forventet, og bakgrunnen for dette finner en særlig i antall alvorlige utforkjørings- og møteulykker. Det er likevel viktig å merke seg at den langsiktige trenden er positiv. Vi ser også andre utfordringer for trafikksikkerhetsarbeidet i Akershus i årene som kommer. Det er ambisjoner om å få flere av trafikantene til å gå og sykle, samt stor befolkningsvekst, i tillegg til en økning i antall eldre, er utviklingstrekk som er viktige å ta hensyn til når vi utformer og prioriterer trafikksikkerhetstiltak. Nullvisjonen er utgangspunktet for tiltak som skal iverksettes. Fylkeskommunen har virkemidler innenfor sitt mandat og rolle som samfunnsutvikler. Planen har derfor et tydelig fokus på tiltak som fylkeskommunen som vegeier kan ta ansvar for, og som kan være med på å redusere antall drepte og hardt skadde. Et særlig viktig arbeid fylkeskommunen ønsker å videreutvikle er samarbeidet med kommunene og tilrettelegging for å bli godkjent som Trafikksikker kommune. Innen utgangen av 2018 er det seks trafikksikre kommuner i Akershus, og vi er absolutt med på å nå de nasjonale målsettingene. En god plan er ikke nok. Trafikksikkerhetsarbeidet er mer enn noe annet avhengig av godt samarbeid, og at vi utfordrer hverandre på hva vi kan gjøre bedre. Vi oppfordrer alle våre samarbeidspartnere til å være aktive og tenke nytt. I Akershus har vi Fylkes trafikksikkerhetsutvalg med engasjerte politikere og dyktige fagfolk som vil lede arbeidet med å realisere planen og drive trafikksikkerhetsarbeidet videre fremover. 3 9

10 Innledning Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus er fylkeskommune sin trafikksikkerhetsplan, og er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og Trygg Trafikk og på vegne av Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) i Akershus. Planen bygger på nasjonale og regionale føringer og planer. Som vegeier for 1828 km fylkesveg har fylkeskommunen et stort trafikksikkerhetsansvar. Dette ansvaret er forankret i vegloven 1 og vegtrafikkloven 40a. Bevilgningene til investeringer, drift og vedlikehold på fylkesvegnettet er forankret i Handlingsprogram for samferdsel i Akershus , mens trafikksikkerhetsplanen viser helheten i trafikksikkerhetsarbeidet og ivaretar særlig de holdningsskapende trafikksikkerhetstiltakene. FTU har et særlig ansvarlig for oppfølging av fylkeskommunens handlingsplan for trafikksikkerhet, og denne oppgaven innebærer å medvirke til at det drives et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i fylket, en samordning av innsatsen og økonomisk støtte til ulike trafikksikkerhetstiltak. Utvalget består av fem politiske representanter samt konsultative medlemmer fra Statens vegvesen, Trygg Trafikk og politiet. Planen er basert på de mål og satsingsområder som Akershus fylkeskommune har vedtatt for trafikksikkerhetsarbeidet, samt nasjonale føringer i Meld. St. 33 Nasjonal transportplan inklusive Barnas Transportplan, Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , og Meld. St. 40 Trafikksikkerhetsarbeidet - samordning og organisering. Handlingsplanen er Akershus fylkeskommune sin oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , og konkretiserer de tiltakene som fylkeskommunene har fått ansvar for der. Utfordringene for Akershus, målt gjennom ulykkesstatistikk, vedtatte strategier innenfor transportområdet og grunnleggende demografiske endringer, er grunnlaget for definering av de tiltakene som satses på i handlingsplanperioden. Formålet med planen er å vise hvilke utfordringer vi står overfor, og hvilke tiltak som vil bli gjennomført i perioden. Tiltakene i planen skisserer hvordan ulike aktører gjennom felles innsats skal nå målene som er satt innenfor trafikksikkerhetsarbeidet. Hver aktør har selv det primære ansvaret for gjennomføring og oppfølging av trafikksikkerhetstiltakene. Det pekes særlig på behovet for å trappe opp innsatsen mot møte- og utforkjøringsulykker, ruspåvirkede og fartsrelaterte ulykker, og ulykker som rammer fotgjengere og syklister. I tillegg pekes det på et behov for økt samordning av trafikksikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer, blant annet innenfor helseområdet, trafikkopplæringen i skolen og trafikksikkerhetsarbeidet i fylkeskommuner og kommuner. 4 10

11 Ansvar og roller Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen har som vegeier ansvar for fylkesvegnettet og for kollektivtransporten i fylket, inkludert skoleskyss. I tillegg har fylkeskommunen ifølge vegtrafikkloven et samordningsansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Andre ansvarsområder er videregående opplæring. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har også et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunens ansvar etter vegtrafikkloven 40a for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket, er lagt til Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Fylkeskommunenes prioriteringer og tiltak innen trafikksikkerhetsarbeidet fremgår av handlingsprogram for samferdsel og trafikksikkerhetsplanen. Detaljerte prioriteringer når det gjelder investeringer, drift og vedlikehold fremgår av handlingsprogram for samferdsel, mens holdningsskapende trafikksikkerhetstiltak blir særlig omtalt i trafikksikkerhetsplanen. Statens vegvesen Statens vegvesen er organisert som en sams vegadministrasjon for staten og fylkene. Dette innebærer at i fylkesvegsaker er Statens vegvesen underlagt den enkelte fylkeskommune. Når det gjelder trafikksikkerhet har etaten ansvaret for å: Planlegge, bygge og vedlikeholde riks- og fylkesvegnettet. Gjennomføre verkstedkontroll, ulike former for kjøretøykontroll, kontroll av kjøre og hviletid og bilbeltekontroll. Gjennomføre førerprøver og kjøreskoletilsyn. Utarbeide bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, føreropplæring og kjøretøy. Være Samferdselsdepartementets fagorgan når det gjelder trafikksikkerhet. Bistå fylkeskommunene og kommunene med faglige råd om trafikksikkerhet. Være en pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en landsomfattende, uavhengig organisasjon og et bindeledd mellom det frivillige og det offentlige trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg Trafikks samfunnsansvar er å arbeide for best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Organisasjonen er en aktiv pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet og følger nøye med i ulykkesutviklingen. Trygg Trafikk mottar en årlig grunnbevilgning over Samferdselsdepartementets budsjett. I tillegg kommer prosjektmidler fra finansnæringen, medlemsinntekter og aktivitetsmidler i fylkeskommunene. Organisasjonen har en distriktsleder i hvert fylke, som utfører oppgaver pålagt fra sentralt hold og fra de enkelte fylkene. Aktivitetsmidlene som distriktslederen bruker blir utbetalt av Akershus fylkeskommune. 5 11

12 Fig. Planverk hierarki Nasjonal transportplan (NTP) Samferdselsplan Akershus Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Handlingsplan for trafikksikkerhet Akershus Handlingsprogram for samferdsel i Akershus Årlig tiltaksplan for Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Akershus 6 12

13 DEL I - Mål og grunnlag for tiltak 7 13

14 1. Visjon, mål og oppfølging 1.1 Nullvisjonen, nasjonal målkurve og etappemål Trafikksikkerhetsarbeidet skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Nullvisjonen har et systemperspektiv på trafikkulykker. Elementene i dette systemet er trafikanten, kjøretøyet og vegen. Vegtrafikksystemet skal i utgangspunktet være så sikkert at det ikke krever liv. I Nasjonal transportplan er det satt av et etappemål for utviklingen i reduksjon av antall drepte og hardt skadde Fig. Målkurve for etappemål i Nasjonal transportplan og ulykkesutviklingen for perioden sammenlignet med gjennomsnittet for perioden Etappemålene er illustrert med en målkurve som tar utgangspunkt i 2014 da det var 840 drepte og hardt skadde, et måltall med reduksjon til 500 drepte og hardt skadde i 2024, og videre reduksjon til 350 i Nasjonalt sett viser ulykkesstatistikken at fra 2012 til 2017 har det vært en mye dårligere progresjon enn det som er nødvendig for at en skal klare etappemålet. Det har vært en betydelig reduksjon i antall drepte, men det har nesten stått stille når det gjelder tallet på hardt skadde. Dette innebærer at det er helt nødvendig å arbeide målrettet med tiltak for å forhindre disse ulykkene. 1.2 Målkurve for Akershus Fylkeskommunen har som mål å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken i tråd med det nasjonale etappemål, og Akershus sin målkurve viser at det vil bli krevende å nå dette målet slik det er satt i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet I 2017 ble til sammen 70 personer drept eller hardt skadd på vegene i Akershus. Av disse var det 10 drepte. Over halvparten av dem ble rammet på fylkesvegnettet. Målet for 2022 er 1 Meld. St.33 Nasjonal transportplan , s

15 maksimalt 46 drepte eller hardt skadde i trafikken i Akershus. Utviklingen er positiv, men det må fortsatt jobbes systematisk og målrettet for å nå målene. 120 Antall drepte og hardt skadde Drepte og hardt skadde totalt Målkurve Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Fig. Viser målkurven til Akershus frem til 2030, samt utviklingen i antall drepte og hardt skadde i perioden Fortsatt reduksjon i antallet drepte og hardt skadde er avhengig av stadig økt og bedre felles innsats fra alle aktører. 2 Økt innsats på trafikantrettede tiltak blant annet holdningsskapende arbeid og økt kontroll og håndheving av vegtrafikkovertredelser er vesentlige elementer her. Samtidig spiller også vegstandarden inn og graden av vedlikehold av vegnettet. Ny teknologi, særlig kjøretøysteknologi, vil kunne bidra til en positiv utvikling av andelen trafikanter som overholder vegtrafikklovgivningen. 3 I Samferdselsplan for Akershus er et av strategipunktene at en legger til grunn at trafikksikkerheten skal ivaretas i alle deler av samferdselssystemet. Dette gjøres gjennom fysiske tiltak på veg og gjennom holdningsskapende arbeid i samarbeid med en rekke aktører. De fleste av tiltakene som gjøres på vegnettet omhandler trafikksikkerhet i ulik grad. Det er satt et mål om å trygge mest utsatte skolevegene i Akershus innen år Rapporten «Trygging av skoleveg i Akershus» er grunnlaget for videre planlegging av gang- og sykkelveger, og blir fulgt opp med bevilgninger gjennom handlingsprogram for samferdsel for Akershus. Det er videre et mål om å doble sykkelandelen i Akershus innen år 2023, noe som vil påvirke trafikkbildet og ulykkessituasjonen. Basert på befolkningsstatistikk og forutsetninger i NTP må vi regne med økte utfordringer som følge av økende andel gående og syklende, økende andel tunge kjøretøy og økende andel eldre i trafikken. I tillegg har en del trafikanter en risikofylt atferd, og bryter trafikkreglene. Disse personene kan være vanskelig å nå gjennom ordinære trafikksikkerhetstiltak, og representerer med det en utfordring. 2 Meld. St. 40, s. 6 3 Meld. St. 40, s

16 2. Kunnskapsgrunnlag 2.1 Ulykkesutviklingen Etter at det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet for alvor kom i gang rundt 1970 har det vært en klar reduksjon i tallet på omkomne i vegtrafikken. Antall drepte er redusert fra 560 i 1970 til 107 i 2017 på landsbasis. Dette til tross for at trafikkarbeidet (antall kjørte km per år) er mer enn tre ganger høyere enn i Vi kan helt klart si at et målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resultater. I tillegg til at det har vært utført et langsiktig og systematisk arbeid for bedre trafikantadferd og sikre veger, har den teknologiske utviklingen bidratt til at vi har fått en langt sikrere kjøretøypark Ulykkesutviklingen i Akershus Drepte og hardt skadde aldersfordelt på trafikantgrupper Drepte og hardt skadde Andre Mc Mopedist Fotgjenger Bilpassasjer Bilfører Alder Figuren over viser aldersfordelingen av drepte og hardt skadde fordelt på trafikantgrupper Det er fortsatt slik at ungdom er spesielt utsatt. Det er heldigvis få barn som blir drept og hardt skadet i trafikken. Over halvparten av mopedulykkene skjer blant tenåringene mens fotgjengerulykkene er mer jevnt fordelt, men med en overvekt hos de yngste og de eldste. 4 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

17 2.2.2 Antall drepte og hardt skadde fordelt på alvorlighetsgrad År Antall drepte Hardt skadde Antall drepte de 4 første årene i perioden ligger godt over antallet de siste 4 årene. Det må jobbes hardt for at denne trenden fortsetter. Når det gjelder hardt skadde var også trenden nedadgående, men 2017 ga oss igjen høye tall. Når det gjelder MC-ulykker ser vi ikke den samme positive utviklingen i Akershus og 2017 er de to årene i perioden med flest drepte og hardt skadde på MC. Hardt skadde brukes som en samlebetegnelse på alvorlige og meget alvorlig skadd. Meget alvorlig skadde er personer med skader av en slik art at personens liv en tid er truet eller har skader som fører til varig og alvorlig mén. Med alvorlig skadde regnes større, men ikke livstruende skader Drepte og hardt skadde fordelt på uhellsgruppe og kjønn 11 17

18 Figuren viser drepte og hardt skadde fordelt på uhellsgruppe og kjønn i perioden I Akershus er hyppigste ulykkestype møteulykker, men det er nesten like mange utforkjøringsulykker. Ulykkene skyldes ofte for høy hastighet, ruspåvirkning, uoppmerksomhet, at fører sovner eller får illebefinnende. Det er ofte en kombinasjon av flere årsaker som fører til en ulykke. I alle typer ulykker er menn mest utsatt, men ved fotgjengerulykker er litt flere kvinner representert. 2.3 Kilder til kunnskap Ulykkesregistre Korrekt registrering av ulykkesdata og gode ulykkesdatabaser er et svært viktig verktøy i trafikksikkerhetsarbeidet. Ulykkesdata for vegtrafikken blir primært samlet inn og bearbeidet av politiet, Statistisk sentralbyrå (SSB), Statens vegvesen, helsemyndighetene og forsikringsbransjen. Den mest brukte kilden til ulykkesdata er Statens vegvesens STRAKSregister. Registeret baseres på innsamlede data fra politiregistrerte ulykker med personskader. Politiet har hovedansvaret for å etterforske dødsulykker og andre alvorlige ulykker i trafikken. Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for blant annet å avgjøre spørsmålet om tiltale. Statens vegvesen sin ulykkesundersøkergruppe (UU) bistår politiet i arbeidet med blant annet tekniske undersøkelser av ulykkesstedet, kontroll av de involverte kjøretøyene og datauttak fra kjøretøyene. 5 Statens vegvesen sin ulykkesanalysegruppe (UAG) har utført dybdeanalyser av alle dødsulykker i vegtrafikken siden For hver dødsulykke blir det utarbeidet en ulykkesanalyserapport (UAG-rapport). Hensikt og formål med ulykkesanalysene er å få økt kunnskap som kan bidra til læring om hvordan og hvorfor ulykkene skjer, og hva vi kan gjøre for å hindre fremtidige ulykker. Innsamlede data og årsakssammenheng blir lagt frem i en nasjonal årsrapport fra Statens vegvesen. Funnene danner grunnlag for blant annet utarbeidelse av en rekke ulike temaanalyser. Mørketallene for sykkelulykker er store. Det er fortsatt mange sykkelulykker med personskade som ikke rapporteres til politiet, og derfor ikke kommer med i statistikken (ref. rapport fra Oslo skadelegevakt i 2015). Det er spesielt ulykker med beskjedent skadeomfang som blir underrapportert i den offisielle vegtrafikkulykkesstatistikken. Statens vegvesen vil, i samarbeid med Helsedirektoratet og politiet, utrede behovet for nye retningslinjer for registrering av vegtrafikkulykker og økt utveksling av skade- og ulykkesdata Samfunnsøkonomiske kostnader ved ulykker Det ligger et betydelig faglig arbeid til grunn for fastsettelse av enhetskostnader for de ulike skadegradene. Omregnet til 2016-kr legger en til grunn at de totale ulykkeskostnadene per skadetilfelle er 30,2 mill.kr for drepte, 12,5 mill. kr for hardt skadde, kr for lettere 5 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

19 skadde og kr for materielle skader. Basert på disse enhetskostnadene kan en anslå at vegtrafikkulykkene i 2016 koster det norske samfunn om lag 25,4 mrd kr. 6 6 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

20 3. Nasjonale føringer Trafikksikkerhetsarbeidet skal bygge videre på den kunnskapen og erfaringen vi har i dag. Nasjonal transportplan (NTP) og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg gir føringer for arbeidet, hvor de fleste satsningsområdene fra forrige planperiode vil bli videreført. Samtidig ser vi at forutsetningene er i endring, for eksempel når det gjelder eksponering, teknologisk og økonomisk utvikling og sosiale/kulturelle forhold. Potensiale for å redusere antall drepte og hardt skadde må derfor vurderes fortløpende. 3.1 Nasjonal transportplan Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan er en plan for hvordan man de neste tolv årene skal arbeide i retning av det overordnede og langsiktige målet i transportpolitikken, det vil si et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Regjeringen vil i planperioden rette innsatsen mot følgende fem hovedområder: 1. Sikre veger 2. Risikoatferd i trafikken 3. Spesielt utsatte grupper i trafikken 4. Teknologi 5. Tunge kjøretøy Barnas Transportplan I gjeldene NTP ble det for første gang tatt inn en Barnas transportplan. Regjeringen vil blant annet: - Legge til rette for at åtte av ti barn og unge skal velge å gå eller sykle til skolen - Styrke trafikksikkerheten for barn og unge - Legge vekt på barn og unges behov i planleggingen og utviklingen av transportsystemet - At det skal legges vekt på hensynet til barn og unge i lokal og regional planlegging - Styrke kompetansen om trafikksikkerhet i barnehage og skole Det er viktig å utvikle et transportsystem som ivaretar hensynet til barn og unge på en god måte. Barn og unge går, sykler og bruker kollektivtransport i større grad enn voksne. Derfor er det spesielt viktig å ta hensyn til barns behov i utforming av infrastrukturen, og å sørge for en trafikkopplæring som sikrer at barn får gode holdninger og forståelse av trafikkbildet. Det må legges til rette for at barn skal bli trygge og aktive, og utvikle gode vaner de vil ta med seg videre i livet. Dersom barn ikke blir vant til å gå og/eller sykle som unge, kan dette medføre til et mønster i senere alder med fysisk inaktivitet og forhøyet risiko for helseplager og sykdom. 3.2 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ( ) Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg konkretiserer de nasjonale målsettingene som er satt for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. I planen er målet om maksimalt 350 drepte eller 14 20

21 hardt skadde i trafikken i 2030 fordelt på de ulike fylkene. Måltallene vil være krevende å nå, og felles innsats er avgjørende for å få ned tallet på antall drepte og hardt skadde. Tiltaksplanen har 13 ulike innsatsområder som dekker sentrale satsinger i trafikksikkerhetsarbeidet. For hvert innsatsområde er det satt opp mål for tilstandsutviklingen og tiltak knyttet til disse. Fordelt på de 13 innsatsområdene har planen 136 tiltak som ulike aktører står ansvarlig for å gjennomføre. Av de 136 tiltakene er 18 knyttet til fylkeskommunene, - der de er ansvarlig for gjennomføringen. Disse tiltakene er knyttet til syv av innsatsområdene, fordi det er innenfor disse at fylkeskommunene har oppgaveansvar, rammeverk og økonomiske midler. Disse er: Bilbelte Barn 0-14 Ungdom og unge bilførere Gående og syklende Møteulykker Utforkjøringsulykker Systematisk trafikksikkerhetsarbeid i fylkeskommuner og kommuner 3.3 Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Meld. St. 40 ( ) Stortingsmeldingen omhandler samordning på overordnet nivå og tverrsektorielle utfordringer i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet favner langt utover vegmyndighetenes ansvarsområder, og et velfungerende samarbeid på tvers av sektorer blir stadig viktigere ettersom stadig lavere ulykkestall gjør det mer utfordrende å finne effektive og målrettede ulykkesreduserende tiltak. Meldingen redegjør for områder der forbedret tverrsektoriell samordning kan bidra til ytterligere forankring og målretting av trafikksikkerhetsarbeidet hos aktørene i berørte sektorer. Stortingsmeldingen beskriver hovedtrekk ved ulykkesbildet og ulykkesårsaker, i tillegg til fremtidige utviklingstrekk og trafikksikkerhetsutfordringer. Videre gir den en beskrivelse av sentrale aktører, tiltak og virkemidler i dagens trafikksikkerhetsarbeid. Områder der det er et særlig behov og potensial for ytterligere styrking av trafikksikkerhetsarbeidet trekkes frem

22 Del II -Innsatsområder og tiltak 16 22

23 4. Utfordringer i Akershus 4.1 Økt vekst Befolkningen i Akershus fortsetter å vokse mer enn for landet samlet, og i 2030 vil innbyggertallet være nesten Det vitner om en region som er i utvikling. Veksten gir utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av kommunale og fylkeskommunale tjenester. Derfor er det nødvendig å fortsette arbeidet med å tilrettelegge for bygging av nye skoler og utvikling av transportløsninger. Alt dette krever godt samarbeid mellom de ulike aktørene også hva angår trafikksikkerhetsarbeidet. Det vil bli et spesielt fokus på trafikksikkerhet i områder med byggeaktivitet, og det skal arrangeres temamøter med kommunene. Alder Folketall pr AFKs befolkningsprognose Alle aldre Tabell: Faktisk folketall per , og prognose (scenario middels vekst) for årene Kilde: Akershus statistikkbank, (Akershusstatistikk Befolkningsprognoser for Akershus ) 4.2 Reisevaner For å kunne oppfylle politiske mål om at den økte reiseaktiviteten som følger av at befolkningsvekst og økt mobilitet skal skje med gange-, sykkel og kollektivtransport, må en større andel av arbeids- og servicereisene internt i Akershus og til ytre deler av Oslo by, skje med gange, sykkel og kollektivtransport. Det vil også ha stor effekt på transportkapasiteten om flere personer kjører i samme bil. I tillegg er det et mål å legge til rette for syklende og gående i et folkehelseperspektiv. Den siste nasjonale reisevaneundersøkelsen (2013/14) viser følgende: Kollektivandelen på reiser til Oslo sentrum er 55 prosent, og bilandelen er 14 prosent. Kollektivandelen på reiser til ulike delregioner i Akershus varierer mellom 5 og 12 prosent, mens bilandelen (fører + passasjer) varierer mellom 64 og 76 prosent. Andelen gåing og sykling varierer fra 30 prosent (Oslo sentrum) til 16 prosent (Øvre Romerike). Fylkeskommunen har ansvaret for skoleskyss for elever i grunnskolen og den videregående skolen. Ruter AS planlegger og organiserer skoletransporten, og samordner denne med det ordinære kollektivtilbudet. I Akershus er det om lag elever med rett til gratis skoleskyss. Disse fordeler seg på henholdsvis grunnskoleelever og videregående skoleelever

24 4.3 Regionreformen og nye Viken fylkeskommune Stortinget vedtok 8. juni 2017 en ny inndeling av kommuner og fylker i Norge. Målsetningen har vært å få på plass en kommune- og fylkesinndeling som er bedre tilpasset de samfunnsutfordringene vi står overfor, og å legge til rette for en styrket samfunnsutviklerrolle for fylkeskommunene. Akershus, Østfold og Buskerud fylkeskommuner blir Viken fylkeskommune fra I tillegg skal kommunene Lunner og Jevnaker inkluderes. I Viken fylkeskommune vil det være 49 kommuner og de fleste vil bo i tettbygde strøk. Befolkningsmessig blir Viken landets største fylke med 1,2 millioner innbyggere. Stortinget har bedt regjeringen sørge for at regional vegadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesvegene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå. Dette er oppgaver og medarbeidere som også skal implementeres i Vikens nye organisasjon. Det overordna føringene vil være lik for alle de tre fylkeskommunene ved en sammenslåing til Viken. De konkrete tiltakene må tilpasses ulykkesbildet

25 5.Risikoadferd i trafikken 5.1 Innsatsområde og tiltak Fart, rus og bilbelte Fart Det er en nær sammenheng mellom fartsutviklingen og utviklingen i antall drepte og hardt skadde, og fart er en av de faktorene som i sterkest grad påvirker antall trafikkulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad. For høy fart har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 42 prosent av dødsulykkene på nasjonalt nivå. Økt fart reduserer sikkerhetsmarginene under kjøring og bevegelsesenergien øker dramatisk og skadene i et sammenstøt er ofte fatale. Det er satt et mål om at innen 2022 skal 70 prosent av kjøretøyene overholde fartsgrensene. Tiltak mot fart er mellom annet fartskontroller, automatisk trafikk-kontroll (AKT), ulike fartsreduserende tiltak som for eksempel skilting og fartshumper, og fartskampanjer. Oppfølging av disse tiltakene ligger hos politiet og Statens vegvesen. Fartsgrensene settes ut fra kriterier gitt av Vegdirektoratet. Statens vegvesen er nå i sluttfasen av en helthetlig gjennomgang av fartsgrensesystemet og fartsgrensekriteriene. Det er Statens vegvesen som har vedtaksmyndighet for fartsgrenser på riksveger, fylkesveger og private veger, mens kommunene har vedtaksmyndighet for fartsgrenser på kommunale veger. Rus Ruspåvirket kjøring omfatter kjøring under påvirkning av alkohol, narkotika og trafikkfarlige legemidler, og rus har vært en sannsynlig medvirkende faktor i 21 prosent av dødsulykkene på nasjonalt nivå. Politiet er en svært viktig aktør når det gjelder å forebygge og oppdage ruskjøring. Kontrollvirksomheten rettet om rus er viktig for å avdekke ruspåvirket kjøring. Andre tiltak er å installere alkolås i kjøretøy, sammen med holdningsskapende arbeid og forebygging av tilbakefall. Bruk av belte i bil og buss, og sikring av barn I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det satt som mål at innen 2022 skal 98 prosent av alle førere og forsetepassasjerer i lette biler bruke bilbelte, 95 prosent av alle førere av tunge kjøretøy bruke bilbelte, og 75 prosent av alle barn i alderen 1-3 år skal være sikret bakovervendt når de sitter i bil. Tiltak rettet mot bruk av belte i bil og buss og sikring av barn er kontrollvirksomhet, samt å øke kunnskap om feilsikring, informasjon og kampanjer. 5.2 Tiltak for å redusere omfanget av uoppmerksomhet i trafikken Ulike former for uoppmerksomhet utgjør stor risiko i trafikken. I 3 av 10 dødsulykker har uoppmerksomhet vært en medvirkende faktor. Statens vegvesen startet i 2018 en nasjonal trafikksikkerhetskampanje om oppmerksomhet i trafikken. Kampanjen «Takk for oppmerksomheten» vil gå frem til

26 6. Befolkningsgrupper 6.1 Grunnlag for prioritering av tiltak rettet mot bestemte befolkningsgrupper Ulykkesstatistikken viser at risikoen for å bli drept eller hardt skadd i trafikken er ulik for ulike aldersgrupper. Grafen nedenfor viser drepte og hardt skadde fordelt på uhellstyper i Akershus ( ). 30 Drepte og hardt skadde Utforkjøring Samme kjøreretning Møting Kryssende kjøreretning Fotgjenger Andre Uhell Alder Tallene viser at det er få barn og unge i alderen 0-14 år som blir drept eller hardt skadd i vegtrafikken. Barn er derimot veldig sårbare og trenger andre rammebetingelser når de ferdes i trafikken enn voksne. God holdninger til trafikantadferd som læres i barndommen tas med inn i ungdommen og voksenlivet. Dette gir oss gode grunner for at trafikksikkerhetstiltak rettet mot barn og unge fortsatt skal prioriteres. Politisk er viktigheten av trafikksikkerhetsarbeidet blant barn og unge synliggjort gjennom Barnas transportplan. 6.2 Innsatsområde Barn (0-14 år) Akershus sin handlingsplan for trafikksikkerhet følger opp Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg, med at ingen barn skal bli drept i trafikken minst ett av årene i planperioden. Trafikkopplæring i barnehage og skole er derfor et viktig bidrag for økt trafikksikkerhet blant barn og unge. Grunnlaget for å etablere gode vaner blir lagt i barneårene, og trafikkdannelsen må derfor starte tidlig. Barn og unge skal lære hva som er trygt og hva som er farlig slik at de unngår ulykker i kortsiktige perspektiv, men det er også viktig å tenke i et langsiktig, forbyggende perspektiv. Det barn lærer som små, forsterkes når det gjentas og brukes

27 Ved å skape gode vaner blir trafikksikkerhet en del av hverdagen. Forståelsen for trafikksikkerhet både nå og i et fremtidsperspektiv økes hvis alle barn får kontinuitet og progresjon i opplæringen. Etablering av trafikksikre rutiner for å trygge barna i barnehage- og skoletid, samt godt samarbeid mellom barnehage/skole og foreldre er viktige elementer i trafikkopplæringen. Rammeplan for barnehagen legger føringer for barnehagens innhold. Etter revisjonen i 2017 er trafikk integrert som en del av rammeplanen gjennom fagområdet nærmiljø og samfunn. Der står det: «Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna utforsker ulike landskap, blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt.» Det betyr at trafikksikkerhet nå skal være en tydeligere del av barnehagehverdagen Tiltak rettet mot trafikksikre barnehager og skoler «Trafikksikker barnehage» og «Trafikksikker skole» er verktøy som skal sikre et godt og systematisk trafikksikkerhetsarbeid i barnehager og skoler. Dette er en del av godkjenningsordningen «Trafikksikker kommune» som er utviklet av Trygg Trafikk. Målet er å kvalitetssikre at trafikksikkerhetsarbeidet er i tråd med relevante krav og forskrifter. Godkjenningen i seg selv er ingen garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel som viser at det drives systematisk og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid i barnehager og skoler. Trygg Trafikk tilbyr gratis læringsressurser og kurs til barnehage, skole på alle trinn og i lærerutdanningene med en helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Barnas Trafikklubb er et tilbud til barnehager og ligger tilgjengelig for alle digitalt. Klubbkonseptet bygger på rammeplan for barnehagen og er et pedagogisk opplegg som enkelt kan tas i bruk Tiltak for trygg skoleveg og skoleskyss Barnas transportplan viser til at trygge skoleveger, fortrinnsvis med gang- og sykkelveg, skal være viktig i alle nye vegprosjekter. Likevel er det også et stort behov for fysiske trafikksikkerhetstiltak i tilknytning til eksisterende veg som for eksempel sikring av krysningspunkter, belysning, nedskilting av fart og fartsdempende tiltak. Prosjektet Trygging av skoleveger i Akershus har som mål å bidra til fortgang i arbeidet med å trygge skoleveger og nå delmål i Nasjonal transportplan (NTP) om at 80 % barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen innen Aksjon skoleveg Aksjon skoleveg er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og kommunale veger for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet. Tiltakene spenner seg fra gang- og sykkelveg, belysning, rekkverk, fortau, fartshumper og reasfaltering. Alle tiltakene forutsettes gjennomført i kommunal regi. Aktive barn tryggere skoleveg Aktive barn tryggere skoleveg er en tilskuddsordning hvor skolene har mulighet til å søke støtte om støtte til å gjennomføre ulike trafikksikkerhetstiltak for sin skole. De har også 21 27

28 mulighet til å søke støtte i forhold til å ha trafikkvakter og trafikkontakt. Alle trafikkontaktene inviteres til å delta på kurs en gang i året. Ordningen, som er rettet mot elever på 1. til 7. trinn, har som hovedmål å flere gående/syklende barn til og fra skolen/skolefritidsordningen (SFO). Tiltakene er et ledd i å få en tryggere skoleveg for elevene. Som en del av tiltaket arrangeres hvert år en konkurranse. De klassene som er mest aktive på veg til/fra skolen er med i trekningen av en tur til Tusenfryd og kinobilletter til hele klassen. «Hjertesone» Kjøring av barn til skolen bidrar til økt trafikk og utrygghet for dem som sykler eller går. For å gjøre områder rundt skolene tryggere og motivere flere barn og unge til å gå eller sykle, er det ønskelig å skape mest mulig bilfrie soner rundt skolene «hjertesoner». «Hjertesone» vil kunne bidra til tryggere og mer attraktive skoleveger for barn. Hverdagsaktiviteter som å gå og sykle til skolen er viktig for at barn og unge skal få nok fysisk aktivitet i løpet av en dag. Faktaboks Hjertesone, felles kampanje for trygg skoleveg Hjertesone er et prosjekt for tryggere skoleveg, bedre helse og styrket miljø for skolebarn: Elever oppfordres til å gå eller sykle til skolen i størst mulig grad Det etableres en Hjertesone rundt skolen som bidrar til mindre biltrafikk. Dette kan gjøres på mange måter, med skilt og tegninger, gåbusser etc. Barn som kjøres slippes av på bestemte stopp- og hentesteder utenfor Hjertesonen Foreldre, skole og elever samarbeider om lokale tiltak og finner gode løsninger Skoleskyss Barn har rett til gratis skoleskyss når de bor 2 km (1. trinn) og 4 km ( trinn) fra skolen, samt ved særlig farlig eller vanskelig skoleveg. Det er Ruter som planlegger og organiserer skoletransporten. Bilbelte er et viktig trafikksikkerhetstiltak og skyssberettigede elever har rett til sitteplass med belte. Fylkeskommunen skal, i samarbeid med aktuelle aktører, gjennomføre tiltak for at barn er lovmessig sikret under skoletransport. «Beltehelt» kampanjen er et tiltak fylkeskommunen har for å rette søkelyset mot beltebruk i buss. Faktaboks Beltehelt Tiltak rettet mot klasse Elever i barneskolen har i utgangspunktet bedre adferd, er enklere å påvirke samtidig som det er viktig å etablere vaner tidlig Belteaksjon på skolebussene i Akershus Utvalgte skolebusser får besøk av ekte Beltehelter 22 28

29 23 29

30 6.3 Innsatsområde ungdom og unge førere Over tid har antall drepte og hardt skadde blitt kraftig redusert i alle aldersgrupper, og spesielt god har utviklingen vært blant barn og unge. Det er likevel fortsatt de mellom 16 og 24 år som har størst risiko for å bli drept eller hardt skadd i trafikken, og det er derfor nødvendig å sette inn målrettede tiltak overfor denne aldersgruppen. I gjeldende Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det satt som mål at gjennomsnittlig risiko for å bli drept eller hardt skadd for bilførere i alderen år skal være 30 prosent lavere enn i forrige planperiode ( ) (per kjørte km) Tiltak rettet mot elever på ungdomstrinnet og i videregående skole I planperioden vil det bli gjennomført ulike tiltak rettet mot ungdom og unge førere. #ErDuSikker? #ErDuSikker? (#EDS) er en nasjonal konkurranse for videregående skoler som tar opp ulike spørsmål og problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet. Skolene konkurrerer om å samle mest flest poeng innen trafikksikkerhet. Det er Trygg Trafikk som har ansvaret for konkurransen. Sett grenser si ifra! Fylkeskommunen ønsker å oppfordre ungdom til å sette grenser i trafikken og å si ifra i situasjoner de ikke vil være i. Trafikksikkerhetstiltaket, hvor et team reiser rundt til skolene, henvender seg til elever i VG2. Statens vegvesen, i samarbeid med Fylkesdirektøren for videregående opplæring i Akershus, står bak kampanjen. «Sett grenser si ifra» -teamet tar ungdommene gjennom en kombinasjon av foredrag, dialog og øvelser der de får utforske sine egne og medelevenes holdninger til bilkjøring og trafikksikkerhet. Skolebesøkene gir ungdom verktøy til å sette grenser og si ifra, de får en felles plattform rundt denne typen problematikk og de blir mer bevisste risikoen de utsetter seg selv og andre for. Tilbakemeldinger viser at elevene får viktige aha-opplevelser og ofte endrer sine holdninger i trafikken etter et slikt besøk. Målet er at alle videregående skoler i fylket deltar. Avgangselever - russ Ulike aktører gjennomfører særskilte tiltak rettet om avgangselever og russ. Dette omfatter blant annet seminarer for russen og tilbud om gratis kontroll av russekjøretøy på trafikkstasjonene. De videregående skolene får også tilbud om informasjon fra politiet og Statens vegvesen med mål om at russefeiringen skal foregå i mest mulig trygge trafikkomgivelser. Informasjonen fra politiet og Statens vegvesen er rettet mot alle avgangselever, uansett om de velger å feire russetiden eller ikke dette er viktig å presisere overfor skolene. 6.4 Innsatsområde Eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsettelser Antall trafikanter i aldersgruppen 75 år og eldre vil øke betydelig i planperioden. Vi kan forvente at denne aldersgruppen har et høyere aktivitetsnivå, som medfører et økt transportbehov enn tidligere. Det må derfor forventes at den prosentvise reduksjonen av antall drepte og hardt skadde vil være atskillig mindre enn den prosentvise reduksjonen i risiko. Statistikken viser at risikoen for å bli drepte og hardt skadd per km øker kraftig fra fylte 75 år, 24 30

31 både for bilfører og for fotgjenger. Det er derfor behov for å trappe opp innsatsen også rettet mot denne trafikantgruppen Tiltak rettet mot eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsettelse På nasjonalt nivå er det utarbeidet et faglig opplegg for trafikksikkerhetskurs rettet mot eldre fotgjengere. Dette opplegget er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Pensjonistforbundet og Trygg Trafikk. Trygg Trafikk vil på nasjonalt nivå videreføre og utvikle det etablerte samarbeidet med Pensjonistforbundet for å øke bruken av refleks blant de eldre. Oppfriskningskurset 65+ har vært forankret i nasjonale trafikksikkerhetsplaner siden Hovedmålgruppen er personer med førerrett i førerkortklasse B som fyller 70 år inneværende år, men også personer i yngre og eldre årsklasser kan delta. En nødvendig forutsetning for at personer med fysiske funksjonsnedsettelser skal gis mulighet for attraktiv og sikker transport er et universelt utformet transportsystem. Fysisk utforming av veger etter prinsippene for universell utforming bidrar til enklere og tryggere ferdsel for fotgjengere, men kan også bidra til å gjøre bilførerrollen enklere. Eksempel på dette kan være enklere kryssløsninger og visuell linjeføring med tydeligere oppmerking langs vegkant. 6.5 Innsatsområde og tiltak trafikanter med en annen trafikkultur Befolkningssammensetningen endres som følge av økt innvandring. Samtidig viser ulykkesstatistikken på landsbasis at enkelte grupper innvandrere med norsk førerkort har høyere ulykkesrisiko enn norskfødte med norsk førerkort. Generelt gjelder dette innvandrere fra «ikke-vestlige» land, men især innvandrere fra Midt-Østen og Afrika. For å møte denne utfordringen vil det i planperioden til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg bli gjennomført ulike tiltak for å sikre at forståelsen for norsk trafikkultur inngår som en del av integreringsarbeidet. Informasjon på morsmålet er en viktig forutsetning for å nå frem til innvandrere med begrenset norskkunnskaper. Noen materiell er oversatt til de mest aktuelle språkene i de største innvandrergruppene, men det er behov for å intensivere dette arbeidet. Trygg Trafikk har oversatt brosjyren «Sikring av barn i bil» til ti språk, samt videreutviklet og oversatt læringsressurser for trafikk til seks språk. Dette materiellet vil formidles til kommuner med nyankomne elever i mottak og grunnskole

32 7. Trafikantgrupper/kjøretøygrupper Det er ulike utfordringer knyttet til de ulike trafikantgruppene. Ved valg av innsatsnivå knyttet til den enkelte trafikantgruppe er det relevant både å se på trafikantgruppens andel av alvorlige ulykker, utvikling over tid og sammenligning av risiko. 7.1 Innsatsområde og tiltak Gående og syklende Det er et mål at veksten i persontransport i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I planperioden er det planlagt bygging av km gangog sykkelveg i tilknytting til fylkesvegnettet i Akershus. Tiltakene er nærmere omtalt i handlingsprogram for samferdsel. Å gå eller sykle er forbundet med høyere risiko for personskader enn bilkjøring, og ulykker med gående og syklende utgjør den største trafikksikkerhetsutfordringen på veger i tettbebygde strøk. 7 Planlegging av konkrete tiltak må ivareta de ulike trafikantgruppenes forutsetninger og behov. Det må legges opp til en arealutvikling som reduserer det samlede transportbehovet. 8 Nasjonalt er det satt et mål om at innen 2022 skal 70 prosent av syklistene bruke sykkelhjelm, og 50 prosent av fotgjengerne bruke refleks på belyst veg i mørke. Fylkeskommunen vil, gjennom ulike tiltak og virkemidler, påvirke til økt bruk av sykkelhjelm og refleks. Trafikksikkerhet for syklister er viktig, og det er behov for mer kunnskap og tiltak for denne sårbare trafikantgruppen hvis vi skal nå de nasjonale målene om økt sykkelandel. Kampanjen til Statens vegvesen «Del veien» har som mål å bedre samspillet mellom syklister og bilister, og dermed unngå farlige situasjoner i trafikken. Flere veger i Akershus har kampanjeskilt. Refleks er svært viktig for sikkerheten til gående. Refleks redder liv, men under halvparten av oss bruker det. Trygg Trafikk, Statens vegvesen og fylkeskommunen vil markere den årlige refleksdagen lokalt og nasjonalt. 7.2 Innsatsområde og tiltak Motorsykkel og moped Motorsyklister har 8 til 15 ganger høyere risiko for å bli skadd i trafikken sammenlignet med bilførere. Som motorsyklist har du begrenset sikkerhetsmarginer når farlige situasjoner oppstår ved at kjøretøyet er «ustabilt», man kan være vanskelig å se i trafikkbildet, og ubeskyttet når ulykken skjer. To hyppige ulykkestype for motorsyklister er utforkjøringsulykker, og kollisjon i kryss med møtende bil som svinger til venstre Årsaken til ulykker er gjerne utløst av motorsyklister som manglende erfaring, og ekstremadferd, det vil si høy fart og/eller kjøring i ruspåvirket tilstand. 9 7 Meld. St. 33, s Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg , s Statens vegvesen: Temaanalyse, dødsulykker på motorsykkel , VD rapport nr

33 Føreropplæringen for MC har et sterkt fokus på kjøretøyteknisk kompetanse for blant annet å motvirke utforkjøringsulykker. En del av opplæringen går ut på å gjøre motorsyklistene i stand til å ta gode taktiske og strategiske valg. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det satt som mål at gjennomsnittlig risikoen for MC- og mopedførere å bli drept eller hardt skadde skal være 30 prosent lavere i inneværende planperiode enn i forrige planperiode. Ettersom uerfarne motorsyklister er mest ulykkesutsatt er det svært viktig å bygge mest mulig erfaring raskt som for eksempel føreropplæringen, frivillige etterutdanningskurs og sikkerhetsdialogen. For å opprettholde sikkerhetsdialogen i MC-miljøet, vil Statens vegvesen legge til rette for å gjennomføre årlig trafikksikkerhetsdag for MC. Statens vegvesen vil i samarbeid med Norsk Motorcykkel Union (NMCU) fortsette arbeidet med å fokusere på frivillig førerutvikling som et viktig trafikksikkerhetstiltak. Statens vegvesen og NMCU har et godt samarbeid gjennom MC-forum

34 8. Trafikksikre veger Etter forvaltningsreformen fra 1. januar 2010 er fylkeskommunene de største vegeierne i landet. Akershus fylkeskommune tok over ansvaret for 691 km tidligere riksveger i 2010, og har i dag totalt 1828 km fylkesveg. Fylkesvegnettet består i det alt vesentlige av tofeltsveger uten fysisk skille i midten. Det er stor variasjon i standard, teknisk- og sikkerhetsmessig på eksisterende fylkesvegnett. Store deler av vegnettet i Akershus har høy trafikkbelastning og betjener all type trafikk, både lokalog mer gjennomgangspreget og arbeidsrelatert. Figuren nedenfor viser drepte og skadde (dvs lettere skadde inkludert) fordelt på vegkategori for perioden Innsatsområde og tiltak Møteulykker og utforkjøringsulykker Møteulykker er den største utfordringen på riksvegnettet, og bygging av møtefrie veger er det sikreste tiltaket for å forhindre møteulykker. På mange vegstrekninger er det ikke mulig å etablere midtrekkverk. Breddeutvidelse av veger er svært kostbart. Et effektivt tiltak for å bedre trafikksikkerheten kan da være å etablere forsterket midt- og kantoppmerking. Da blir midtlinjen frest ned i sinuskurver som skal gi fører av bilen et vibrerende signal når bilen kjører over midtlinjen. Dette blir etablert på strekninger hvor hastigheten er 70 km/t eller mer, og hvor vegbredden overstiger 7,5 meter. Utforkjøringsulykker er en stor utfordring på fylkesvegnettet, og mange av disse ulykkene fører til hardt skadde og drepte. Ut fra dette vil fylkeskommunene sette i gang et systematisk arbeid med å sikte på at fylkesveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere skal tilfredsstille minstestandarden i NTP med hensyn til utforkjøring. Arbeidet er forankret i Nasjonal tiltaksplan. De tre siste årene har utforkjøringsulykker vært ulykkestypen med flest drepte og skadde. Ruspåvirkning, hasardiøs kjøring, fart og sykdom er viktige medvirkende risikofaktorer til utforkjøringsulykker. Utforkjøringsulykker dominerer på fylkesvegnettet

35 Frem til 2022 er det planlagt til sammen km med reasfaltering på fylkesvegnettet i Akershus. Hensikten med å planlegge asfaltering fire år fremover i tid er for å lettere kunne planlegge dekkebudsjettene optimalt og i sammenheng med andre vedlikeholdstiltak. Fysiske trafikksikkerhetstiltak rettet inn mot møte- og utforkjøringsulykker må prioriteres innenfor rammen til fylkesvegtiltak i Handlingsprogram for samferdsel

36 9. Intelligente transportsystemer (ITS) Intelligente transportsystemer (ITS) er fellesbetegnelsen for alle typer teknologi og datasystemer som brukes i transportsektoren. Den teknologiske utviklingen er en viktig grunn til at risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjørte km er dramatisk mye lavere enn for noen tiår siden. Norge har et mål om å ligge i front innenfor ITS der vegteknologi og automatiserte kjøretøy inngår, samtidig som personvern og informasjonssikkerhet ivaretas. Av noen konkrete satsningsområder i Akershus de kommende årene kan nevnes: Videre utbygging av variable opplysningstavler for varsling til trafikantene om hendelser, omkjøringsruter og annen relevant informasjon. Økt bruk av dynamiske fartsgrenser. Kombinert med forbedret datafangst om rådende forhold i vegnettet gir dette muligheten til å i større grad enn i dag å ha fartsgrenser som er tilpasset rådende forhold. Økt bruk av ITS i kontrollvirksomheten. Hovedhensikten er å få en mer effektiv utekontroll ved å bruke ITS-løsninger på vegstrekningen i forkant av kontrollstedet til å plukke ut de «riktige» kjøretøyene til kontroll. Eksempler på dette er nummergjenkjenning, veiing av kjøretøy i fart og måling av varmgang i bremser. I tillegg til de mer tradisjonelle (vegkantbaserte) ITS-løsningene er vi også inne i en utvikling når det gjelder ulike førerstøttesystemer i kjøretøyene. Dette, kombinert med utviklingen av stadig bedre kommunikasjonsløsninger (4G, 5G, skyløsninger), gjør at vår kommunikasjonen mot trafikantene i «fremtiden» i større og større grad vil gjøres direkte inn i kjøretøyene. Vegholders rolle som datainnsamler og dataleverandør vil være svært viktig i årene fremover. En løsning som skissert over vil for et stort fylke som Akershus, med et relativt variert trafikkbilde gi økte muligheter for gode ITS-løsninger i en langt bredere skala enn i dag, hvor bruk av ITS i stor grad har vært konsentrert til de mest trafikkerte vegene, samt tunnelene. Målet med ITS-teknologien er todelt: For trafikanter og transportører kan ITS gjøre kjøreturen tryggere, mer effektiv og med mindre utslipp. For de som drifter og vedlikeholder vegen, kan ITS gjøre det enklere å sette inn i de riktige tiltakene til riktig tid. ITS-teknologien kan også være et verktøy for å bedre trafikkavviklingen og prioritere kollektivtrafikk

37 10. Systematisk trafikksikkerhetsarbeid i offentlig og privat sektor 10.1 Innsatsområde og tiltak Trafikksikkerhetsarbeid i fylkeskommunen og kommuner Det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet over tid har gitt gode resultater. For å oppnå en videre nedgang i ulykkestallene, er det behov for ytterligere samordning av det tverrsektorielle arbeidet. Regjeringen la i 2015 frem en egen stortingsmelding om trafikksikkerhet som pekte på behovet for bedre samordning mellom ulike myndigheter og aktører, blant annet innenfor helseområdet, trafikkopplæring i skolen og trafikksikkerhetsarbeidet i fylkeskommuner og kommuner. 10 Trafikksikker kommune er en godkjenningsordning utviklet av Trygg Trafikk. Målet er at det drives systematisk og tverrsektorielt trafikksikkerhetsarbeid i alle relevante sektorer, basert på eksisterende lovverk. En godkjenning som Trafikksikker kommune varer i tre år før kommunen må regodkjennes. I Akershus jobbes det mot at alle kommunene skal bli godkjent som trafikksikre kommuner fordi kommunene har en sentral rolle innenfor mange arenaer og møtepunkter med sine innbyggere. Dette er et viktig verktøy for å løfte det organisatoriske trafikksikkerhetsarbeidet. Det er ikke satt et bestemt tilstandsmål innenfor denne planperioden. Det nasjonale tilstandsmålet er 125 godkjente kommuner innen 1. januar Trafikksikker kommune er en godkjenningsordning som blant annet bygger på følgende kriterier: - Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. - Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. - Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. - Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker i kommunen (personskadeulykker og ulykker med kun materielle skader). - Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. - Kommunen har oppfylt kriteriene for den enkelte sektor (oppvekst, kultur, helse, teknisk, plan, HR) 10 Meld. St. 40 ( ): Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering 31 37

38 10.2 Tiltak for oppfølging av regionale og kommunale planer og avtaler Fylkeskommunens prioriteringer og tiltak innen trafikksikkerhetsarbeidet fremgår normalt av fireårige trafikksikkerhetsplaner, eller som en integrert del av regionale transportplaner. Tidligere undersøkelser viser at det er utarbeidet kommunale trafikksikkerhetsplaner i rundt 96 prosent av alle kommuner. Trygg Trafikk har utarbeidet en mal for kommunale trafikksikkerhetsplaner med bakgrunn i Trafikksikker kommune. Målet i Akershus er at alle kommuner skal ha en trafikksikkerhetsplan innen denne planperioden. I arbeidet rundt oppfølgingen av regionale og kommunale planer og avtaler, er det en rekke aktører som bidrar med oppfølgingstiltak både nasjonalt og regionalt. Statens vegvesen vil, i samarbeid med Trygg Trafikk og fylkeskommunene, revidere Håndbok V722 Kommunale trafikksikkerhetsplaner. Det er et mål å stryke samarbeidet mellom ulike etater som arbeider med trafikksikkerhet, noe som også ble pekt på i stortingsmeldingen om trafikksikkerhetsarbeidet. Det er ønskelig å legge til rette for aktivt samarbeid mellom etater og organisasjoner for å forende krefter og arbeide målrettet med trafikksikkerhet på regionalt og lokalt nivå. Akershus fylkeskommune samarbeider tett med andre aktører gjennom FTU-arbeidet, og har et særlig fokus på å styrke kommunene i sitt trafikksikkerhetsarbeid. Som et ledd i dette blir arrangert fagdager for kommunene med fokus på ulike typer trafikksikkerhetstiltak. Fagdagene er ment som et møtested for kunnskapsøking og erfaringsdeling mellom ulike etater som arbeider med trafikksikkerhet til daglig. Kommunene står gjerne over samme type problemstillinger som det kan være nyttig å få satt fokus på i et større forum. Her har fylkeskommunen en viktig rolle i å være en aktør som samordner og koordinerer aktuelle trafikksikkerhetsaker og spørsmål om type tiltak. Videre vil fylkeskommunen bidra til at trafikksikkerhet er tema i ulike fylkeskommunale planer, ikke minst i transportplaner for byområder som er aktuelle for byvekstavtaler, og at det fastlegges mål, strategier og tiltak for trafikksikkerhet også innenfor dette arbeidet. Nasjonalt vil det bli etablert en møteplass fylkeskommunene med mål om erfaringsdeling og «best practice» for det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Hensikten er at fylkeskommunene skal lære av hverandre, og få innspill på gode trafikksikkerhetstiltak. Godkjent som Trafikksikker kommune, juni Fylkesordfører Anette Solli og Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum 32 38