HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG"

Transkript

1 SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG HØRINGSUTKAST Buskerud fylkeskommune Samferdsel september 2017

2 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har et lovpålagt ansvar for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket, og dette gjøres i nært samarbeid sammen med andre statlige, kommunale og frivillige organisasjoner. Handlingsprogram for FTU bygger på Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud samt nasjonale føringer, og inneholder satsingsområder og tiltak som FTU mener er viktige å følge opp for å få ned tallet på antall drepte og skadde i trafikken i Buskerud. Selv om ulykkestallene de siste årene har gått ned, er trafikkulykker fortsatt et alvorlig samfunnsproblem som krever målrettet og systematisk arbeid. Ulykkesbildet i Buskerud er sammensatt og det er nødvendig med innsats på en rekke områder for å redusere ulykkestallene i trafikken ytterligere. En av hovedoppgavene til FTU å legge til rette for økt samarbeid og synliggjøring av trafikksikkerhetsarbeidet i fylket, og handlingsprogrammet legger stor vekt på samordning og kompetansedeling mellom de ulike aktørene. FTU vil også fortsette arbeidet for å styrke det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet, følge opp satsingen på trygge skoleveger og iverksette gode tiltak for å øke sikkerheten til gående og syklende. FTU vil sette i verk tiltak mot de gruppene som er mest utsatt i trafikken, som for eksempel ungdom og eldre. Handlingsprogram for FTU er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe og sendes på høring i kommuner og interesseorganisasjoner. Handlingsprogrammet skal behandles i fylkets trafikksikkerhetsutvalg 14. november og i hovedutvalget for samferdselssektoren 16. november Gro R. Solberg Samferdselssjef i Buskerud Side 2 av 18

3 Innhold FORORD INNLEDNING Nasjonale føringer Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Ulykkesbildet i Buskerud ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I BUSKERUD Aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet FTU Buskerud sin rolle Økonomisk ramme SATSINGSOMRÅDER OG TILTAK Systematisk og samordnet trafikksikkerhetsarbeid Befolkningsgrupper Trafikant- og kjøretøygrupper Risikoatferd i trafikken Øvrige områder TILTAKSPLAN OG RAPPORTERING Side 3 av 18

4 1. Innledning Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket, og dette gjøres gjennom fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Handlingsprogram for FTU skal fungere som et arbeidsverktøy for FTU og beskriver konkrete satsingsområder og tiltak for fireårsperioden som FTU mener det er viktig å følge opp for at Buskerud skal nå målet om en halvering i antall drepte og hardt skadde i trafikken innen Handlingsprogrammet inneholder satsingsområder FTU selv har direkte styring med og påvirkning på, og synliggjør hvilke tiltak som gjøres innenfor hvert satsingsområde. 1.1 Nasjonale føringer STORTINGSMELDINGEN OM TRAFIKKSIKKERHET Høsten 2016 ble den nye stortingsmeldingen om trafikksikkerhet lagt frem. Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering omhandler samordning på overordnet nivå og tverrsektorielle utfordringer i trafikksikkerhetsarbeidet. Norge er verdensledende innen trafikksikkerhet, og samspillet mellom de mange ulike aktørene er en avgjørende faktor i dette. En bred tilnærming i trafikksikkerhetsarbeidet, med tiltak rettet mot både trafikant, vegnettet, kjøretøy og organisatoriske tiltak, er også viktig. Meldingen trekker frem at de stadig lavere ulykkestallene gjør det mer utfordrende å finne målrettede og effektive ulykkesreduserende tiltak, noe som fører til at et godt samarbeid på tvers av sektorer blir enda viktigere. Ifølge meldingen vil regjeringen jobbe for å styrke samhandlingen mellom relevante aktører på fylkeskommunalt og kommunalt nivå, og den forventer at spesielt fylkenes trafikksikkerhetsutvalg vil få økt betydning i det fremtidige trafikksikkerhetsarbeidet. Videre trekkes det blant annet frem at trafikantrettede tiltak må prioriteres høyere på alle nivå, at alle relevante aktører må delta i FTU og hvert fylke bør utarbeide en plan eller strategi for trafikksikkerhet. Handlingsprogram for FTU er i tråd med stortingsmeldingens vektlegging av styrket, tverrsektoriell samordning i trafikksikkerhetsarbeidet og økt fokus på trafikantrettede tiltak. NAJONAL TRANSPORTPLAN Meld. St. 33 ( ) Nasjonal transportplan (NTP) ble lagt frem våren 2017 og beskriver regjeringens transportpolitikk og satsingsområder de neste 12 årene. I kapittelet om transportsikkerhet står det at Regjeringen legger visjonen om null drepte og hardt skadde i transportsektoren, nullvisjonen, til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. I tillegg fastsettes det et nytt delmål som sier at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres til maksimalt 350 innen I planperioden for NTP skal satsingsområdene fra stortingsmeldingen om trafikksikkerhet følges opp, og konkrete tiltak blir beskrevet i den nye Nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på veg. Side 4 av 18

5 NASJONAL TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET PÅ VEG Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er en fireårig plan som beskriver mål og tiltak innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Den gir en samlet fremstilling av arbeidet til alle aktørene som jobber med trafikksikkerhet, både statlige, fylkeskommunale og kommunale aktører og interesseorganisasjoner. Den nasjonale tiltaksplanen er inndelt i flere innsatsområder, med underliggende fokusområder som til sammen skal dekke alt trafikksikkerhetsarbeid. For hvert område er det beskrevet status og mål for tilstandsutviklingen, og en opplisting av hvilke tiltak alle aktørene skal gjennomføre for å bidra til å nå målene. Arbeidet med den nasjonale tiltaksplanen for har foregått parallelt med utarbeidelsen av handlingsprogrammet for FTU. Handlingsprogrammet er forsøkt samordnet og bygget opp på samme måte som den nasjonale tiltaksplanen så langt det har latt seg gjøre. Dette vil være en fordel ved oppfølgingen og de årlige rapporteringene fra fylkeskommunen til den nasjonale tiltaksplanen. 1.2 Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud er den første strategien innenfor dette området i Buskerud fylkeskommune. Den gir en oversikt over ulykkesbildet i Buskerud, utfordringer, visjon og mål, og fastsetter strategier som skal være førende for det totale trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud bygger på den nasjonale nullvisjonen som sier at vi skal ha null drepte og hardt skadde i trafikkulykker i Norge. Det er også fastsatt et etappemål som sier at antall drepte og hardt skadde skal være halvert innen 2023, sammenliknet med gjennomsnittet for perioden Brutt ned på fylkesnivå tilsvarer det maksimalt 34 drepte og hardt skadde i Buskerud i I strategien er det i tillegg fastsatt et delmål for myke trafikanter om at antallet drepte og hardt skadde ikke skal øke selv om flere går og sykler. Strategiene er inndelt i fire hovedområder; fysiske tiltak på vegnettet, holdningsskapende arbeid og opplæring, kontrollvirksomhet og samordning av trafikksikkerhetsarbeidet. Strategiene fastslår blant annet at tiltak skal rettes mot de mest alvorlige ulykkene og de mest utsatte trafikantgruppene, at det er viktig med en kombinasjon av ulike tiltak og fokus på samarbeid og kompetansedeling. Ulykkesutviklingen de siste årene viser at man i trafikksikkerhetsarbeidet i fremtiden er nødt til å sette i verk nye typer virkemidler for å redusere ulykkestallene ytterligere. Det er forventet at trafikantrettede/holdningsskapende tiltak vil ha en større effekt på reduksjon av ulykkestallene fremover enn fysiske tiltak og kjøretøytiltak vil. 1.3 Ulykkesbildet i Buskerud Trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud skal være faktabasert, og tiltak skal rettes mot de mest alvorlige ulykkestypene og de mest utsatte trafikantgruppene. Ulykkesbildet er sammensatt og Side 5 av 18

6 det vil forekomme svingninger i ulykkestall fra år til år. Det er derfor viktig å følge med på ulykkesutviklingen og ha kunnskap om årsakene til ulykkene. I Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud er det gitt en utdypende beskrivelse av ulykkesbildet i Buskerud. Nedenfor følger en gjengivelse av de viktigste trekkene, supplert med ulykkestall for de fire siste årene. ULYKKESUTVIKLINGEN Buskerud har i flere år vært et av fylkene med høyest ulykkestall, men de siste årene har imidlertid utviklingen vært positiv her som i resten av landet. Siden år 2000 har det vært nesten en halvering i antall ulykker og antall hardt skadde. Figuren under viser derimot at nedgangen ikke har vært like stor når det gjelder antall omkomne. Figur 1. Ulykkesutviklingen i Buskerud i perioden Antall drepte Antall hardt skadde Antall ulykker ULYKKESTYPER De fleste ulykkene skjer på riksvegene og fylkesvegene. Møteulykker og utforkjøringsulykker er fortsatt de ulykkestypene som fører til flest drepte og hardt skadde i Buskerud, etterfulgt av fotgjengerulykker og kryssulykker. Årsakene til ulykkene er ofte sammensatte, og kan handle om både trafikanten, kjøretøyet og vegen. Manglende førerdyktighet, høy fart, ruspåvirkning og manglende bruk av bilbelte er faktorer som går igjen i de mest alvorlige ulykkene. Side 6 av 18

7 UTSATTE TRAFIKANTGRUPPER Av de 232 menneskene som ble drept eller hardt skadd i trafikken i Buskerud i perioden var 61 % bilførere eller passasjerer og 19 % var gående og syklende. I perioden var det 5 fotgjengere som ble drept og 18 som ble hardt skadd. Av syklister var det 3 som ble drept og 17 som ble hardt skadd. Dette er i grove trekk sammenfallende med ulykkesbildet i perioden , men vi ser en liten nedgang i andel bilførere og en liten økning i andel syklister og MC-førere. Menn er fortsatt overrepresentert i trafikkulykker i nesten alle aldersgrupper. I perioden var det unge menn i alderen år som toppet ulykkesstatistikken, mens de siste fire årene har menn i alderen år tatt over. Figur 2. Fordeling av ulykkestyper (t.v.) og trafikantgrupper (t.h.) i trafikkulykker med hardt skadde eller drepte i Buskerud i perioden Andre 9 % Kryssulykker 12 % Fotgjengerulykker 10 % Utforkjøringsulykker 30 % Moped 2 % MC 13 % Annet 1 % Fotgjengere 10 % Sykkel 9 % Bilførere 44 % Møteulykker 39 % Passasjerer 21 % 2. Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud Målsettingen om å halvere antall drepte og hardt skadde innen 2023 krever en felles innsats fra en rekke aktører. Selv om de ulike aktørene har definerte ansvarsområder og kompetansefelt, er samarbeid avgjørende for å lykkes i trafikksikkerhetsarbeidet. Videre følger en kort omtale av hovedaktørene i Buskerud. Side 7 av 18

8 2.1 Aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet Buskerud fylkeskommune har som vegeier ansvar for fylkesvegnettet og for kollektivtransporten i fylket, inkludert skoleskyss. I tillegg har fylkeskommunen ifølge vegtrafikkloven et samordningsansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har også et lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. Dette innebærer blant annet et ansvar for å holde oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer med betydning for folkehelsearbeidet. Statens vegvesen drifter og forvalter de fylkeskommunale vegene på vegne av fylkeskommunen. Handlingsprogram for samferdsel er førende for dette arbeidet. I tillegg drifter og forvalter Statens vegvesen riksvegnettet i Buskerud. Vegvesenet har også ansvar for informasjon og opplæring for å bedre adferden hos trafikantene, førerprøver, kontroll av kjøretøyer og verneutstyr, og oppfølging av trafikkskolene. Trygg Trafikk er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Trygg Trafikk er et kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge, i tillegg til å være pådriver og kunnskapsformidler for trafikksikkerhet. Politiet sitt ansvar i trafikksikkerhetsarbeidet er i første rekke å gjennomføre kontroll og overvåking av trafikken. Kontrollene utføres av lokalt politi og Utrykningspolitiet (politiets særorgan for trafikk). Kontroll av fart, rus, verneutstyr og aggressiv kjøring er viktige innsatsområder for å redusere trafikkulykker. I tillegg er politiet aktive i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunene har en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet, skole- og barnehageeier, gjennom sitt ansvar i forbindelse med arealplanlegging, samt som arbeidsgiver og transportkjøper. Kommunen har også et ansvar gjennom folkehelseloven, der de er pålagt å arbeide forebyggende mot faktorer som kan påvirke helsetilstanden til befolkningen i kommunen negativt. Fylkesmannen har flere oppgaver som er sentrale i trafikksikkerhetsarbeidet. Gjennom helseavdelingen ha de ansvar for bl.a. å føre tilsyn med helsekrav til førerkort. Utdanningsavdelingen er klageinstans for vurdering av særlig farlig skoleveg og fører tilsyn med bl.a. trafikkopplæringen som blir gitt i skolene. I tillegg er det mange andre aktører som jobber med trafikksikkerhet. Leger, psykologer og optikere har et ansvar for at kravene til helse er oppfylt av de som har førerkort. I tillegg gjøres det mye viktig arbeid i regi av frivillige og interesseorganisasjoner. Idrettslag og næringslivet er andre eksempler på aktører som også bidrar i trafikksikkerhetsarbeidet. Ved utarbeidelsen av handlingsprogrammet er det tatt utgangspunkt i organisering av forvaltningen slik den var høsten Regionreformen, kommunereformen og politireformen Side 8 av 18

9 med forslag om nedleggelse av Utrykningspolitiet er viktige momenter som kan ha påvirkning på det fremtidige trafikksikkerhetsarbeidet, men som ikke var endelig avklart da handlingsprogrammet ble ferdigstilt. 2.2 FTU Buskerud sin rolle I vegtrafikklovens 40 a heter det at «fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket». Fylkestinget har delegert dette ansvaret til hovedutvalget for samferdselssektoren og fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Buskerud består av tre fylkespolitikere og syv rådgivende medlemmer. De rådgivende medlemmene er representanter fra Trygg Trafikk, lokalt politi, Utrykningspolitiet og Statens vegvesen, i tillegg til rådgivere innen samferdsel og folkehelse fra fylkeskommunen. Det er Buskerud fylkeskommune ved samferdselsavdelingen som har sekretariatet i utvalget. FTU skal bidra til at det drives et helhetlig trafikksikkerhetsarbeid i fylket gjennom holdningsskapende/forebyggende tiltak, opplæring, kontrollvirksomhet og fysiske tiltak, og skal samordne denne innsatsen. De rådgivende medlemmene skal fungere som bindeledd mellom sin etat/organisasjon og FTU, og orientere utvalget om arbeidet som pågår i egen virksomhet. I tillegg skal de informere FTU om viktige forhold som angår trafikksikkerheten, belyse problemstillinger som grunnlag for beslutninger i utvalget, og foreslå temaer og tiltak som bør drøftes og gjennomføres. FTU må prioritere satsingsområder som er innenfor den økonomiske rammen utvalget har, og handlingsprogrammet gir dermed ikke en fullstendig oversikt over alt trafikksikkerhetsarbeid i fylket. Fysiske tiltak på vegnettet, politiets fartskontroller og Statens vegvesens trafikksikkerhetsinspeksjoner er eksempler på trafikksikkerhetstiltak som faller utenfor FTU sin myndighet og mandat, og som gjennomføres etter prioritering og ressurser hos den enkelte aktøren. Noen slike tiltak er likevel beskrevet i handlingsprogrammet for å synliggjøre bredden av trafikksikkerhetsarbeidet i Buskerud, og fordi disse tiltakene er viktige med tanke på kompetansedeling og samordning blant aktørene. Kompetansedeling, mindre fysiske tiltak og forebyggende tiltak som opplæring og kampanjer er blant de oppgavene FTU har mulighet til å iverksette, støtte og gjennomføre. FTU rapporterer til hovedutvalget for samferdselssektoren, som også godkjenner FTU sitt handlingsprogram og årlige tiltaksplan. FTU har myndighet til å fordele støtte til kommunale og frivillige trafikksikkerhetstiltak, og til å bevilge årlige aktivitetsmidler til Trygg Trafikk Buskerud. FTU SKAL: Samordne og være pådriver for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket Uttale seg i saker som har betydning for trafikksikkerheten i fylket Stimulere og støtte det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Støtte og oppmuntre det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet Legge til rette for kompetansedeling og samarbeid mellom de ulike aktørene på fagfeltet Informere om ulykkessituasjonen og tiltak som blir iverksatt Side 9 av 18

10 Ta initiativ til kampanjer og aksjoner Utarbeide og følge opp strategi for trafikksikkerhet i fylket Utarbeide fireårige handlingsprogram og årlig tiltaksplan 2.3 Økonomisk ramme I fylkeskommunens handlingsprogram for samferdsel er det satt av en økonomisk ramme på totalt 24 mill. kr til FTU i planperioden, fordelt på 6 mill. kr hvert år. Dette dekker tilskudd til kommunale og frivillige trafikksikkerhetstiltak, driftsmidler til FTU og aktivitetsmidler til Trygg Trafikk Buskerud. De ulike tiltakene blir beskrevet nærmere videre i handlingsprogrammet og i de årlige tiltaksplanene til FTU. Den økonomiske rammen til FTU vedtas i fylkeskommunens årlige budsjett, og det tas forbehold om endring i tallene. 3. Satsingsområder og tiltak FTU sitt mandat og Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud er utgangspunkt for satsingsområdene til FTU. Videre er det en forutsetning at arbeidet som gjøres er faktabasert og i tråd med nasjonale føringer og målsettinger. 3.1 Systematisk og samordnet trafikksikkerhetsarbeid Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud fastslår at flere aktører skal inkluderes i trafikksikkerhetsarbeidet i fylket og at det skal legges til rette for kompetansedeling og informasjonsutveksling. Dette er i tråd med den nye stortingsmeldingen om trafikksikkerhet som sier at samhandlingen mellom relevante aktører på regionalt og lokalt nivå bør styrkes. SAMORDNING, KOMPETANSEDELING OG SYNLIGGJØRING Gjennom møtene i FTU møtes de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet for å utveksle informasjon og erfaringer, samt å komme med faglige innspill til politikere i fylke og kommune. FTU vil videreføre dette arbeidet og sørge for at et mangfold av organisasjoner og grupper inviteres til dialog om trafikksikkerhet, også de som ikke til vanlig sitter i utvalget. FTU vil styrke kompetansedelingen ved at det legges større vekt på faglige orienteringer fra aktørene under møtene, samt at aktørene i større grad oppfordres til å melde opp aktuelle saker til drøfting og behandling. FTU ønsker å oppmuntre til at frivillige engasjerer seg i trafikksikkerhetsarbeid i sitt nærmiljø. Gjennom tilskuddsordningen for frivillige trafikksikkerhetstiltak vil FTU støtte opp om lokale tiltak i regi av frivillige lag, foreninger og FAU i skoler og barnehager. Søknader som er i tråd med Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud og satsingsområdene til FTU vil bli prioritert. Det er viktig å synliggjøre gode prosjekter som er gjennomført i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, og ikke minst ildsjeler. Gjennom Trafikksikkerhetsprisen ønsker FTU å gi en utmerkelse til noen som har gjort en ekstra innsats for å bedre trafikksikkerheten i sitt nærmiljø. Prisen deles ut annet hvert år og kan tildeles enkeltpersoner, kommuner eller en frivillig Side 10 av 18

11 organisasjon. I forbindelse med utdeling av prisen ønsker FTU å legge til rette for kompetansedeling ved at prisvinneren presenterer sitt arbeid for FTU og andre interesserte. Trafikkofrenes dag er et årlig arrangement for å minnes de omkomne og hardt skadde i Buskerud i året som gikk. Arrangementet er en viktig arena for å uttrykke medfølelse med pårørende og etterlatte, og for å vise at trafikkulykkene i fylket angår oss alle. Det er også en møteplass for de ulike aktørene som er involvert i redningsarbeid og trafikksikkerhetsarbeid. Kommuner, interesseorganisasjoner og de ulike etatene i trafikksikkerhetsarbeidet inviteres til en årlig trafikksikkerhetskonferanse. Konferansen arrangeres i samarbeid med FTU i Telemark og Vestfold og Trygg Trafikk. Formålet med konferansen er å samle og dele kompetanse om trafikksikkerhet i de tre fylkene, samt å legge til rette for nettverksbygging. TRAFIKKSIKKER KOMMUNE OG FYLKESKOMMUNE I Strategi for trafikksikkerhet vektlegges det at samordning av trafikksikkerhetsarbeid skal legge til rette for tverrsektorielt samarbeid. Lokalt trafikksikkerhetsarbeid i kommunene er avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommunene har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet, gjennom sitt ansvar for arealplanlegging, som skole- og barnehageeier, som transportør, transportkjøper og som arbeidsgiver. I tillegg har kommunene gjennom folkehelseloven ansvar for å fremme befolkningens helse og bidra til forebygging av sykdom og ulykker. For å oppnå økt innsats i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet, må arbeidet være sektorovergripende og forankret i kommunens øverste ledelse. Trygg Trafikk og fylkeskommunene har sammen utarbeidet kriterier for godkjenningsordningen Trafikksikker kommune. Å bli godkjent betyr ikke at det ikke skjer trafikkulykker, men det er et kvalitetsstempel for godt, målbevisst og helhetlig arbeid med trafikksikkerhet. Kriteriene bygger på gjeldende lover og forskrifter, og er en hjelp til kommunene for å systematisere det arbeidet de allerede er pålagt. Flere kommuner i Buskerud er allerede godkjent eller i gang med prosessen, og FTU vil fortsette påvirkningsarbeidet for å få flere av kommunene med. Fylkeskommunene har også flere roller som gir dem et stort ansvar for trafikksikkerhet, utover det arbeidet som gjøres gjennom FTU. Fylkeskommunen eier de videregående skolene, er regional planmyndighet, er en stor vegeier og har ansvar for lokal kollektivtransport og skoleskyss, har et ansvar for folkehelsen i fylket og er en stor arbeidsgiver. Det er påbegynt et arbeid for å vurdere om ordningen trafikksikker kommune kan utvides til også å gjelde fylkeskommunene. FTU i Buskerud vil følge dette arbeidet og stimulere fylkeskommunen til å bli «trafikksikker fylkeskommune» når de nasjonale kriteriene er fastsatt. FTU SKAL: Styrke kompetansedelingen, samordningen og informasjonsutvekslingen mellom aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet Bevilge midler til trafikksikkerhetstiltak i regi av frivillige lag og foreninger Årlig arrangere Trafikkofrenes dag Side 11 av 18

12 Dele ut trafikksikkerhetsprisen og legge til rette for kompetansedeling i forbindelse med utdelingen. Arrangere en årlig trafikksikkerhetskonferanse i samarbeid med FTU i Vestfold og Telemark Stimulere de gjenstående kommunene i Buskerud til å implementere kriteriene for «Trafikksikker kommune», med mål om at de fleste kommunene er godkjent innen 2021 Utvikle ordningen «trafikksikker fylkeskommune» i Buskerud 3.2 Befolkningsgrupper Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud fastslår at holdningsskapende arbeid og opplæring skal følge ulykkesutviklingen i fylket og rettes mot de som er mest utsatt i trafikken. Erfaringsvis kan man se de samme trender i ulykkesutviklingen i Buskerud som på nasjonalt nivå, men dette må følges nøye. Det er et mål å sette inn de beste virkemidlene direkte mot utsatte grupper, samtidig som man styrker gode holdninger og god trafikkatferd. FTU ønsker i kommende planperiode å videreføre fokuset på barn, ungdom og eldre, men ulykkesutviklingen kan nødvendiggjøre en sterkere satsing på andre grupper. Trafikkulykker utgjør fortsatt et betydelig folkehelseproblem, til tross for den store nedgangen i ulykker siden Dette gjelder spesielt for unge, der trafikkulykker medfører tidlig død, helsetap og redusert livskvalitet. I tillegg fører det til et betydelig velferdstap for befolkningen, i form av at folk føler utrygghet når de ferdes i trafikken, og at mange dermed velger å la være å gå og sykle. BARN OG UNGE I Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud vektlegges det at fysiske tiltak på vegnettet skal prioritere skoleveger. Barn og unge er utsatt i trafikken, de er uerfarne og sårbare som gående og syklende. Barns sikkerhet på skoleveg er et kommunalt ansvar jf. forskrift til opplæringsloven 8. Samtidig har skolen et lovpålagt ansvar for å gjennomføre trafikkopplæring i skolen. Barnehager er også en viktig arena for barns utvikling og læring. Den nye rammeplanen for barnehager fastsetter at barnehagen skal bidra til at barna blir kjent i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt. FTU vil påvirke og stimulere både skoler og barnehager til å drive en god og målrettet trafikkopplæring. Dette er også en del av ordningen «trafikksikker kommune», som innebærer at alle kommunens skoler og barnehager skal oppfylle noen kriterier for å bli «trafikksikre». Gjennom den årlige tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak i kommunene, ønsker FTU å bidra til at flere barn og unge får trygge skoleveger og kan gå eller sykle til skolen. Kommunene kan få tilskudd til å sikre de kommunale skolevegene med fysiske tiltak, men de oppfordres også til å søke om holdningsskapende tiltak, som for eksempel aksjoner for få flere til å gå eller sykle til skolen, eller til å bruke refleks. Kostbare fysiske tiltak har liten effekt dersom skoleelever ikke benytter seg av gang- og sykkelveg eller ikke kan trafikkreglene. Gjennom tilskuddsordningen ønsker FTU også å stimulere kommunene til å utarbeide gode trafikksikkerhetsplaner og jobbe for å bli «trafikksikker kommune», ved at kommuner som oppfyller disse kriteriene blir prioritert foran andre ved tildeling av tilskudd. Trygg Trafikk har sammen med en rekke andre aktører utviklet prosjektet «Hjertesone». Det handler om å skape et bilfritt miljø rundt skolene og sikre at skoleveiene blir tryggest mulig for Side 12 av 18

13 elevene. Mange foreldre velger å kjøre barna helt frem til skolen fordi de synes det er utrygt å la dem gå eller sykle, men de er da selv med på å skape et utrygt miljø med mye biltrafikk rundt skolen. Ved å etablere en hjertesone rundt skolen, vil dette bidra til økt trafikksikkerhet og fysisk aktivitet for elevene. Kontrolltiltak er viktig supplement til fysiske og holdningsskapende tiltak, og Politiet gjennomfører hvert år «aksjon skolestart» med kontroller ved barneskolene. Kontrollene har fokus på riktig sikring av både barn og voksne i bil, samt førerkort, og FTU orienteres om resultatene. UNGDOM OG UNGE FØRERE Unge bilførere, særlig menn under 24 år, har en uforholdsmessig høy innblanding i trafikkulykker, først og fremst når det gjelder alvorlige ulykker. Tall fra Dødsårsakregisteret viser at trafikkulykker er den neste vanligste dødsårsaken for unge mennesker mellom 15 og 24 år de siste ti årene. Den høye risikoen til denne gruppen i stor grad er knyttet til uerfarenhet. Ulykkene er preget av risikoatferd som inkluderer høy fart, alkohol eller annen rus og manglende bruk av sikkerhetsutstyr. Unge jenter skades oftere som passasjer i bil. De fleste av disse ulykkene skjer i helgene og er utforkjøringsulykker. Ungdom på lett motorsykkel, spesielt i aldersgruppen år, har også en høyere risiko i trafikken enn andre motorsykkelførere. Også her kan manglende erfaring og en risikopreget atferd forklare den høye ulykkesrisikoen. Statens vegvesen har ansvar for føreropplæring i samtlige førerkortklasser. Satstingen på en bedre føreropplæring med bedre struktur og kvalitet er et viktig bidrag i trafikksikkerhetsarbeidet. Opplæringen legger vekt på å utvikle risikoforståelse, selvinnsikt og evne til vurdering av egen atferd hos kandidatene. FTU har i flere år gjennomført tiltaket «TA VARE», som er rettet mot idrettsungdom i fylket og har som mål å skape gode holdninger knyttet til fart, rus, bilbelte og annet sikkerhetsutstyr. TA VARE er under stadig utvikling og vil bli videreført i kommende planperiode. I tillegg har både Statens vegvesen, Trygg Trafikk og skolene ulike kampanjer, tilbud og opplæringstiltak rettet mot ungdom og russ. Buskerud ungdommens fylkesting (BUFT) er et politisk medvirkningsorgan som jobber for og med ungdom fra år i fylket, og som skal fremme ungdommens meninger i saker som angår dem. FTU vil styrke samarbeidet med BUFT og oppmuntre og bistå dem i å gjennomføre tiltak og sette trafikksikkerhet på dagsorden. ELDRE TRAFIKANTER De eldste i befolkningen er en utsatt gruppe i trafikken både som bilførere og fotgjengere. Når antallet eldre innbyggere, særlig over 75 år, i tillegg forventes å øke vesentlig de neste årene er dette en utfordring som krever målrettede og forebyggende tiltak. Eldre bilførere er overrepresentert i ulykkesstatistikken og har flere skadde og drepte enn hva deres deltakelse i trafikken skulle tilsi. Dette skyldes dels at eldre tåler mindre, slik at konsekvensene av en ulykke blir mer alvorlig, og dels at de ikke mestrer trafikksituasjonen som Side 13 av 18

14 følge av aldersbetingede endringer. Statens vegvesens tilbud med oppfriskningskurs for bilførere over 65 år er et viktig bidrag i denne sammenheng. Mobilitet er viktig for en god og aktiv alderdom, samtidig er det viktig at eldre som kjører bil oppfyller krav i helsevurderinger. Det finnes flere ulike tiltak rettet mot å redusere ulykker med eldre bilførere. Blant annet kunnskap om betydningen av å opprettholde kjøretrening og kjøreerfaring, og bedre retningslinjer og tester for å vurdere egnethet, både for egenvurdering og pårørende. Ulykkestallene viser at personer over 65 år også er spesielt utsatt som fotgjengere. Fysisk aktivitet er viktig for en god helse og alderdom, men dagens trafikkbilde kan være utfordrende for mange eldre. Det er også viktig at eldre fotgjengere er bevisst sin økende sårbarhet ved uhell og ulykker slik at de opptrer med varsomhet og bruker sikkerhetsutstyr. FTU vil være pådriver for at det settes i gang tiltak rettet mot denne aldersgruppen i planperioden, og vil videreføre samarbeidet med fylkeseldrerådet. TRAFIKANTER MED EN ANNEN TRAFIKKFORSTÅELSE OG KULTUR Mange trafikanter kommer fra land med en annen trafikkforståelse og kultur, og dette kan gjøre dem til en utsatt gruppe i trafikken. Utfordringene er knyttet til at de har med seg mangel på kunnskap og andre holdninger knyttet til trafikksikkerhet, og at de ikke har hatt samme livslange trafikkopplæring gjennom for eksempel barnehage og skole som man har i Norge. I tillegg kan føreropplæringen være utfordrende med tanke på språket. FTU vil følge med på ulykkessituasjonen for denne gruppen og vurdere samarbeid med innvandrerorganisasjoner og støtte andre aktuelle tiltak. FTU SKAL: Følge ulykkesutviklingen nøye både i fylket og nasjonalt slik at tiltak mot de mest utsatte gruppene utvikles og iverksettes Bevilge midler til trafikksikkerhetstiltak i kommunene Vektlegge kommunens rolle overfor skoler og barnehager når det gjelder opplæring av barn og unge i trafikken i sammenheng med fysiske tiltak på skoleveger Stimulere skoler og barnehager til å drive god og alderstilpasset trafikkopplæring. Tilby kurs for ansatte, materiell og informasjon om opplegg og metoder. Legge til rette for trafikkopplæring i skole og barnehage gjennom midler til Trygg Trafikk Være pådriver for prosjektet «Hjertesone», Politiets aksjon skolestart og andre tiltak som gjør barns skoleveg tryggere Videreføre TA VARE og støtte andre relevante kampanjer og tilbud for ungdom og russ, og stimulere til at ungdomsskoler tilbyr trafikk valgfag Oppmuntre og støtte Ungdommens fylkesting til å skape oppmerksomhet rundt og jobbe aktivt med trafikksikkerhet Støtte og legge til rette for prosjekter rettet mot eldre i samarbeid med eldreråd og andre relevante aktører Side 14 av 18

15 3.3 Trafikant- og kjøretøygrupper GÅENDE, SYKLENDE OG KOLLEKTIVREISENDE Det er en felles målsetting for folkehelsearbeidet, miljø- og samferdselssektoren at flere skal gå og sykle og reise kollektivt. Økt trafikksikkerhet og bedre tilrettelegging for gange og sykling kan bidra til å løse flere folkehelseutfordringer, ved at det fører til mindre forurensning, mer fysisk aktivitet og økt trivsel for befolkningen. Mens antall omkomne bilførere og passasjerer er betraktelig redusert de siste årene, sees ikke samme nedgang blant de syklende og gående. Syklende og gående har en vesentlig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd i trafikken enn bilførere, og i tillegg er det store mørketall som følge av underrapportering av denne typen ulykker. I perioden var fotgjengere og syklister involvert i 19 % av de mest alvorlige ulykkene i Buskerud, en svak økning fra forrige periode. Dette nødvendiggjør en økt innsats for trafikksikkerhet for disse gruppene. Sikkerheten for gående og syklende bedres gjennom god fysisk tilrettelegging. Dette blir prioritert i Handlingsprogram for samferdsel hvor det blant annet er planlagt utbygging av flere gang- og sykkelveger og opprustning av bussholdeplasser. Samtidig kreves det også at fotgjengere og syklister kan trafikkreglene, følger disse reglene og at de bruker sikkerhetsutstyr som refleks og hjelm. Dette innebærer et godt og systematisk holdningsskapende arbeid både blant voksne, og overfor barn og unge. Holdninger dannes tidlig og vi påvirkes hele livet. Det vil være behov for en bevisstgjøring av voksne som rollemodeller og at trafikkopplæring gjennomføres med kvalitet og kontinuitet i barnehager og skoler gjennom hele skoleløpet. I henhold til «Forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss» plikter fylkeskommunen å dimensjonere busstilbudet slik at elever med rett til skoleskyss normalt skal kunne tilbys sitteplass med setebelte når de reiser med buss til skolen. FTU gjennomførte i 2015 og 2016 kampanjen «Beltehelt» i samarbeid med flere andre aktører, for å få flere skoleelever til å bruke belte på bussen. Bakgrunnen var en undersøkelse som viste at kun 35 % av passasjerene i Buskerud brukte belte på bussen. Selv om kampanjen var innrettet mot elever i barneskolen kan også andre passasjergrupper, bussjåfører, foreldre og lærere ha blitt påvirket av den. I etterkant av kampanjene ble det gjennomført tellinger som viste at bruken av setebelter hadde gått opp i hele Buskerud. FTU vil videreføre arbeidet for å få flere til å bruke setebelte når de reiser med buss. MC-FØRERE Førere motorsyklister og moped har en høyere risiko for å bil drept eller hardt skadd i trafikken enn bilister. I perioden var denne gruppen involvert i 15 % av de mest alvorlige ulykkene i Buskerud, en liten økning fra forrige periode. Noen av årsakene er at MC-førere er vanskelige å se i trafikkbildet, de er ubeskyttet når ulykken først skjer, noen har manglende erfaring og kjøreferdigheter og ekstrematferd. Både holdningsskapende arbeid, god opplæring og fysiske tiltak på vegnettet er nødvendig for å forebygge alvorlige MC-ulykker. Side 15 av 18

16 FTU SKAL: Gjennomføre tiltak som setter fokus på trafikkregler for gående og syklende, samt bruk av refleks og sykkelhjelm Videreføre arbeidet med å få flere til å bruke setebelte i buss, gjennom kampanjer, informasjon eller opplæring Følge opp den nasjonale strategien for MC og moped, ha dialog med MC-forum, og være pådriver for at det gjennomføres fysiske tiltak på vegnettet som er rettet mot forebygging av MC-ulykker 3.4 Risikoatferd i trafikken I de fleste dødsulykkene i Norge har trafikantens atferd vært en medvirkende årsak til skadeomfanget ved ulykken. Dersom alle trafikanter brukte bilbelte, overholdt fartsgrensene og ikke kjørte i ruspåvirket tilstand vil antall dødsulykker bli halvert. For å få ned ulykkestallene er det derfor avgjørende med mer fokus på holdningsskapende arbeid og økt kontrollvirksomhet rettet mot denne type risikoatferd. BILBELTE Undersøkelser viser at ca. 95 % av bilister bruker bilbelte, men blant de som omkom i trafikkulykker i perioden var det hele 41 % som ikke brukte det. Også feil bruk av bilbelte kan være en utløsende faktor, og blant barn under 16 år som omkom eller ble hardt skadd i ulykker fra var 93 % feil sikret. I Buskerud viser undersøkelser gjort i regi av FTU at bruken av setebelte i buss ligger langt under bruken av belte i bil. Heldigvis skjer bussulykker svært sjelden, men konsekvensene kan bli store dersom ulykken først er ute og passasjerene sitter usikret. FTU vil derfor fortsette arbeidet for å endre holdninger og vaner når det gjelder setebeltebruken i buss. Statens vegvesens kontroller og kampanjer rettet mot dette er også svært viktig. FART, RUS OG DISTRAKSJON I perioden var høy fart er en medvirkende årsak til om lag 40 % av dødsulykkene på landsbasis. Det kan både være snakk om høy fart etter forholdene, eller fart godt over fartsgrensen. Det har vært en nedgang i fartsrelaterte ulykker de siste årene, men det er likevel nødvendig at innsatsen økes og opprettholdes over tid dersom den positive utviklingen skal fortsette. I mange av de alvorligste ulykkene har trafikanten vært påvirket av alkohol, rusmidler eller trafikkfarlige legemidler. Dette påvirker kjøreferdigheten negativt, blant annet ved at det senker vurderingsevnen og øker risikovilligheten. Det antas at mellom 25 og 30 % av dødsulykkene i Norge er rusrelaterte. Politiets kontrollvirksomhet, høyt straffenivå, alkolås og tvungen behandling overfor alkohol- og rusmisbrukere er tiltak som kan ha god effekt. En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt viser at uoppmerksomhet bidrar til nesten hver tredje dødsulykke i trafikken. Det er grunn til å tro at utfordringen er økende, og det er i stor grad Side 16 av 18

17 knyttet til tekniske installasjoner som radio, GPS, førerstøttesystemer og mobiltelefoner i nye biler. FTU SKAL: Støtte ulike holdningskampanjer og opplæringstiltak rettet mot risikoatferd som høy fart, rus, manglende beltebruk og distraksjon Legge til rette for kompetansedeling ved at Statens vegvesen, Politiet og andre relevante aktører orienterer om kontroller og andre tiltak rettet mot risikoatferd Være pådriver for at det etableres streknings- og punkt-atk på de vegstrekningene i Buskerud som oppfyller kriteriene for denne type kontroll 3.5 Øvrige områder FYSISKE TILTAK PÅ VEGNETTET Følgende strategier for fysiske tiltak på vegnettet er fastsatt i Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud : Fysiske tiltak på vegnettet skal rettes mot de mest alvorlige ulykkestypene Trafikksikkerhetstiltak på veger som benyttes som skoleveg skal prioriteres Det skal legges til rette for en trafikksikker infrastruktur for sykkel og gange Trafikksikkerhet til og fra knutepunkt og holdeplasser skal vektlegges Dette følges opp gjennom handlingsprogram for samferdsel hvor fysiske tiltak på fylkesvegnettet blir prioritert. Gjennom en kartlegging av trygge skoleveger langs fylkesvegene i Buskerud 2011, så man at mye kan gjøres gjennom mindre tiltak langs skolevegene. I forrige periode ble gjennomført mindre fysiske trafikksikkerhetstiltak på skoleveger langs fylkesvegene i 10 kommuner. Ordningen «mindre tiltak skoleveg» skal videreføres gjennom handlingsprogram for samferdsel og det planlagt å gjennomføre tiltak i de kommunene som ikke ble prioritert i første runde. Andre fysiske trafikksikkerhetstiltak er kryssutbedringer, strakstiltak og tiltak rettet mot møteulykker og utforkjøringsulykker. I tillegg planlegges det utbygging av flere gang- og sykkelveger, opprustning av bussholdeplasser og en høy prioritering av trafikksikker drift av gangog sykkelveger i byer, tettsteder og skoleveger med forfallsinnhenting og reasfaltering. NY TEKNOLOGI Utvikling av intelligente transportsystemer og tjenester (ITS) kommer til å ha stor innvirkning på trafikksikkerheten i årene som kommer, og det er en utfordring å utvikle og utnytte dette potensialet. Eksempler på teknologi som sannsynligvis vil være svært utbredt i fremtiden er selvkjørende biler, kommunikasjon mellom kjøretøy i trafikken og informasjonsutveksling mellom kjøretøy og infrastruktur. Dette vil kunne bidra til en mer trafikksikker og effektiv trafikkavvikling. Side 17 av 18

18 Samtidig kan det skape utfordringer ved at selvkjørende kjøretøy bryter med grunnleggende prinsipper i vegtrafikkloven, spesielt knyttet til føreransvaret. Stadig ny teknologi kan også bidra til mer distraksjon av føreren, noe som allerede er et økende problem. FTU SKAL: Være pådriver for at strategier for fysiske tiltak på vegnettet blir fulgt opp i henhold til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Følge opp at anbefalinger i den Nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på veg som gjelder fysiske tiltak på vegnettet blir fulgt opp, spesielt med tanke på forebygging av utforkjøringsog møteulykker og ulykker med myke trafikanter Følge med på den teknologiske utviklingen og legge til rette for kompetansedeling på området 4. Tiltaksplan og rapportering FTU setter årlig ned en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til tiltaksplan med tilhørende budsjett. Tiltakene skal være i tråd med føringene i Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud og ta utgangspunkt i satsingsområdene i dette handlingsprogrammet. Tiltaksplanen skal vedtas i hovedutvalget for samferdselssektoren på første møte hvert år, etter innstilling fra FTU. Gjennomføring og måloppnåelse av tiltakene rapporteres årlig på i fylkeskommunens tertial- og årsrapporter. Trygg Trafikk Buskerud rapporterer i egen årsrapport. Side 18 av 18

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

Forslag til sluttbehandling

Forslag til sluttbehandling SAMFERDSEL Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Forslag til sluttbehandling Buskerud fylkeskommune Samferdsel oktober 2013 Forord Forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune Trafikksikker kommune Status tre år inn i prosjektet, Sundvolden februar 2017 Harald Heieraas seniorrådgiver Trygg Trafikk Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen i Tønsberg

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune Trafikksikker kommune Status, tre år inn i prosjektet, nettverkstreff Stavanger Hans Martin Sørensen, Trygg Trafikk Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen i Tønsberg

Detaljer

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Meld. St. 40 (2015-2016) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Nordnorsk trafikksikkerhetskonferanse 2016 1.11.2016 Bedre trafikksikkerhet gjennom bedre samordning Oppfølging av Stortingets

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse Saknr. 17/3878-7 Saksbehandler: Øystein Sjølie Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021. Utkast til uttalelse Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal transportplan (NTP) Stortingsmelding med 10 (12) års planhorisont, som viser Regjeringens mål og strategier for transportpolitikken. Omfatter veg,

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2018-2021 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Aktører som deltar i arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Sentrale nasjonale

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk

Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk Fra Nasjonale planer og mål til kommunale tiltak Drepte i trafikken i Norge 1947-2016 Handlingsplan for TS 2002-2005:

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET

Planprogram. Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Planprogram Arkivsak: 16/704 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2017-2020 Utarbeidet av Karmøy kommune, driftsavdelingen. 07.04.2016 Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende

Detaljer

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan Rendalen

Trafikksikkerhetsplan Rendalen Trafikksikkerhetsplan Rendalen 2017-2021 Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Rendalen kommune... 1 1.1 Kommunens ansvar for trafikksikkerheten... 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha trafikksikkerhetsplan...

Detaljer

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ? Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.

Detaljer

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier Tove TS-konferanse i Tromsø 16.10. kl 1015: Tema: Hva kan vi bidra med for å nå TS-målene. ------------------------------------------------------------------------------------------------------- Som samferdselsråd

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2015 2018 Innhold Forord 5 1 Innledning 7 1.1 Oppbygging av trafikksikkerhetsarbeidet 7 1.2 Aktører 8 1.3 Akershus, et fylke i vekst 8 2 Visjon og mål 10

Detaljer

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Målhierarki i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nivå 1:

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikker kommune- Et organisatorisk trafikksikkerhetstiltak Trafikksikker kommune- Et samarbeidstiltak i regi av fylkeskommunene og Trygg Trafikk Resultatkonferansen,

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 12.06.2014 Sigurd Løtveit, Statens vegvesen Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Trafikksikkerhetsutviklingen Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk)

Trafikksikkerhetsutviklingen Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk) Trafikksikkerhetsutviklingen 2016 Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk) 16.06.2017 Utvikling i antall drepte 1946-2016 600 560 500 452 400 352 300 310 338 255 200

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Trafikksikkerhetsperspektiv

Trafikksikkerhetsperspektiv Kommunalt folkehelsearbeid i et Trafikksikkerhetsperspektiv KS-høstkonferanse torsdag 10.november Frode Tiller Skjervø Distriktsleder Trygg Trafikk Nord-Trøndelag Folkehelse og fokus på hverdagsaktiviteten

Detaljer

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport)

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Antall drepte i regionen 90 Årlig antall drepte pr 31. august i Region sør 1998-2004 80 70 77 60 50 40 30 20 67 58 55 44

Detaljer

Høringsinnspill fra Trygg Trafikk Forslag til «Overordnet del verdier og prinsipper», Kunnskapsløftet

Høringsinnspill fra Trygg Trafikk Forslag til «Overordnet del verdier og prinsipper», Kunnskapsløftet Høringsinnspill fra Trygg Trafikk Forslag til «Overordnet del verdier og prinsipper», Kunnskapsløftet Innhold Innledning... 1 Forslag til ny verdi: «Sikkerhet, sikkerhetskultur og risikoforståelse»...

Detaljer

Hemne kommune. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Hemne kommune. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Hemne kommune Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Sør-Trøndelag, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Sakskart til møte i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato:

Sakskart til møte i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato: Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg 01.06.2017 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato: 01.06.2017 Tid: 14:00 1 2 Saksliste trafikk Setebelter i buss, v/statens

Detaljer

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne

Detaljer

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Lier kommune Trafikksikkerhetsplan Strategidel. Vedtatt av Lier kommunestyre

Lier kommune Trafikksikkerhetsplan Strategidel. Vedtatt av Lier kommunestyre Lier kommune Trafikksikkerhetsplan 2017 2020 Strategidel Vedtatt av Lier kommunestyre 12.12.2016 Forord I følge forvaltningsavtalene mellom Viva Iks og Hurum, Lier og Røyken kommuner, er en av oppgavene

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Utfordringer i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet er ikke

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Trygg Trafikks rolle og bidrag i det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikks rolle og bidrag i det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikks rolle og bidrag i det fylkeskommunale trafikksikkerhetsarbeidet Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Ideell organisasjon - Trygg Trafikk er en landsdekkende paraplyorganisasjon for det frivillige

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Berg kommune. Planprogram. Trafikksikkerhetsplan Forslag Høringsdokument

Berg kommune. Planprogram. Trafikksikkerhetsplan Forslag Høringsdokument Berg kommune Planprogram Trafikksikkerhetsplan 2017-2020 Forslag 13.12.2016 Høringsdokument 1 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer... 2 2.2 Regionale føringer...

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer Dokumentets dato: 12.12.12 Saksnummer: 2012147798 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Bakgrunn

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Vegtrafikkulykker med personskade Årsrapport 2011. Statens vegvesen Region sør Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Innhold : Ulykkene i Region sør 2011 fordelt på måned Ulykkene på vegnettet

Detaljer

Sakskart til møte i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 211 Møtedato

Sakskart til møte i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 211 Møtedato Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg 21.04.2016 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 211 Møtedato 21.04.2016 Tid 14:00 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Notater 1/16 Trafikksikker

Detaljer

Sakskart til møte i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato:

Sakskart til møte i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato: Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkets trafikksikkerhetsutvalg 20.04.2017 Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato: 20.04.2017 Tid: 14:00 1 2 Saksliste Saksnr Tittel Orientering Sykkelulykker

Detaljer

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 www.vfk.no INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 5.1 5.2 5.3 5.4 5.4.1 5.4.2 6. 7. 7.1 7.2 Innledning...3 Organisering av fylkets trafikksikkerhetsutvalg...3 Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet...3

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Trafikksikker oppvekst

Trafikksikker oppvekst Trafikksikker oppvekst Hovedsatsningen til Trygg Trafikk er knyttet til: Barnas trafikklubb og trafikksikker barnehage Skolestart, Hjertesone, sykling og trafikksikker skole Valgfaget trafikk Videregående

Detaljer

Referanse: 16/485 Høring: Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan Levert: :46 Svartype:

Referanse: 16/485 Høring: Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan Levert: :46 Svartype: Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 24. juni 2016 12:47 Til: postmottak SD Emne: Nytt høringssvar til 16/485 - Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029 Referanse: 16/485 Høring: Høring

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Agenda Ulykker og utfordringer i Norge Ulykker og utfordringer i Danmark Ulykker og utfordringer

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Hverdagsaktivitet og aktiv transport- en trussel for trafikksikkerheten?

Hverdagsaktivitet og aktiv transport- en trussel for trafikksikkerheten? Folkehelsealliansen Nord-Trøndelag Hverdagsaktivitet og aktiv transport- en trussel for trafikksikkerheten? Årsmøtet torsdag 6. oktober 2016 Frode Tiller Skjervø Distriktsleder Trygg Trafikk Nord-Trøndelag

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Trafikksikker Kommune

Trafikksikker Kommune Kommunalt Trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikker Kommune Levanger 02.03.16 Frode Tiller Skjervø Distriktsleder Trygg Trafikk Nord-Trøndelag Levanger en Trafikksikker Kommune? Trygg Trafikk sitt ønske om

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk Forebyggende arbeid Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUSTAGDER 2015 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 Kontaktpersoner i Setesdal Lensmann Terje

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD

ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD 2012 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK ØSTFOLD Om Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en ideell organisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2013/14

Risiko i veitrafikken 2013/14 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 213/14 TØI rapport 1448/215 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 215 81 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2011 2014 Innhold 1.0 Innledning 4 Om Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) 5 Aktører i trafikksikkerhetsutvalget 5 2.0 Utfordringer 7 2.1 Ulykkessituasjonen

Detaljer

Aktive og trygge barn på skolevei

Aktive og trygge barn på skolevei Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling

Detaljer

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser Yngvild Munch-Olsen Seniorrådgiver ved Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet Nasjonale og regionale årsrapporter Risikofaktorer

Detaljer

Planprogram for trafikksikkerhetsplan for Nesset kommune Høringsdokument med høringsfrist

Planprogram for trafikksikkerhetsplan for Nesset kommune Høringsdokument med høringsfrist Planprogram for trafikksikkerhetsplan for 2011-2014 Høringsdokument med høringsfrist 1.12.2010 Bilde fra s fotoarkiv Høringsdokument på planprogram for trafikksikkerhetsplan Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 4 3.1 Historikk... 4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Hemnes kommune...

Detaljer