Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17

Transkript

1 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 11/ Saksbehandler Anne Gro Lamberg Bofellesskap på Værn i massivtre Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Behandling i Formannskapet : Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Svein Larsen (AP), Arild Smaaberg (SP), Stig Hansen (AP), Stein Erik Westlie (FRP) Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak Bofelleskapet på Værn bygges i massivtre. side 1 av 6

2 Bofellesskap på Værn i massivtre Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Arne Holmstøen, Bård Andersen Rådmannens innstilling: Bofelleskapet på Værn bygges i massivtre. Vedlegg: Tegning av fasader og langsnitt. Sammendrag: Rådmannen har vurdert å bygge bofellesskapet med 12 boenheter for utviklings- og multifunksjonshemmede på Værn i massivtre. Massivtre er et byggesystem i tre, som har mange miljømessige aspekter. Samtidig er det større risiko knyttet til tilbudene fra entreprenørene og dermed sluttkostnaden enn ved et tradisjonelt byggeprosjekt. Skal kommunen satse på grønnere bygg i fremtiden er det viktig at markedet opparbeider seg kompetanse på dette byggesystemet. Et prosjekt der kommunen forutsetter bygging i massivtre vil sende ut et signal til markedet om at tilbydere bør øke sin kompetanse i miljøvennlig og fremtidsrettet byggemetode. Miljøgevinsten i dette prosjektet tillegges mer vekt enn usikkerheten rundt pris. Rådmannen anbefaler derfor bygging i massivtre. Det ble i 2015 utarbeidet et kostnadsanslag for investeringen på 55 mill. kr. I ettertid er arealet redusert, mens andre forhold medfører økte kostnader. Samlet sett gjør dette at anslaget på 55 mill. kr opprettholdes. Bygging i massivtre endrer ikke kostnadsanslaget, men usikkerheten rundt forventede tilbud blir noe større. Utredning: Bystyret vedtok i november 2015 å bygge bofellesskap med 12 boenheter for utviklings- og multifunksjonshemmede på Værn. Den økonomiske rammen var på 55 mill. kr. Grunnlaget var basert på tradisjonell byggemåte. Prosjektet er gjennomgått i samarbeid med rådgivere, og vurderes som godt egnet for bygging i massivtre. Rådmannen har ut fra dette vurdert om bofellesskapet skal bygges i dette byggesystemet. Byggestart er utsatt, da behovet for å ta i bruk bygget er forskjøvet fra 2018 til Brukerne får i denne perioden plass i andre bofellesskap. Husbankens tilsagn om tilskudd er også forskjøvet ett år. Framdriftsplanen er derfor revidert. Totalentreprisen lyses ut i oktober 2017 med tilbudsfrist primo desember Byggestart blir januar 2018 og bygget skal være driftsklart fra 1. april Deretter tas det gradvis i bruk og det vil være full drift fra 1. januar Kostnadsoverslaget fra 2015 er basert på daværende erfaringstall per m 2, og et areal på m 2. Etter innspill fra Husbanken og nøyere gjennomgang av funksjoner og utnyttelse er totalarealet redusert til m 2. Fra 2015 har følgende faktorer medført økte kostnader i forhold til budsjett: Krav om fulldekning av reservekraft, ofte benevnt som nødstrøm. side 2 av 6

3 Fiberkabeltilknytning fra Sandbakken barnehage lagt i gangvei langs Rokkeveien, som Statens vegvesen skal etablere. Arkeologisk utgravning. Ny trafo. Omlegging av VA-ledninger. Prisstigning. Til tross for redusert areal anslås det at de økte kostnadene opprettholder behovet for bevilgningen på 55 mill. kr. Å bruke massivtre som byggesystem har mange miljømessige aspekter, som belyses nedenfor, men konkurransedyktige priser mot tradisjonell byggemåte betinger god deltagelse i anbudskonkurransen. For å skape trygghet og kunnskap hos lokale entreprenører/tilbydere til å delta i en slik konkurranse vil kommunen arrangere en samling for aktuelle tilbydere for å gi informasjon/opplæring. Bygging i massivtre vil imidlertid medføre en større usikkerhet enn om bygget hadde blitt bygd ved hjelp av tradisjonelle materialer. Rådmannen mener at totalutgiften vil ligge innenfor en usikkerhetsmargin på -10 %/+ 30 % ved valg av massivtre. Tradisjonelle materialer ville normalt ha redusert usikkerhetsmarginen til -10 %/+ 20 % Det miljømessige aspektet med å bygge i massivtre er i tråd med Plattform for eiendomsforvaltning i Sarpsborg som sier: «Som utbygger skal kommunen ta samfunnsansvar ved å ivareta miljøet og satse på bærekraftige løsninger, samt sette krav til bruk av lærlinger og tiltak mot sosial dumping i bygge- og anleggskontrakter. I forvaltning og utvikling av eiendommene skal det etterstrebes løsninger som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Strategier 1. Sarpsborg kommune fortsetter arbeidet med å sikre lav og riktig energibruk og øke bevisstheten rundt de gevinster dette har for kommunen og miljøet. Riktige investeringer i infrastruktur vil gi redusert miljøbelastning. Sikre gjennomføring av lovpålagte krav. 2. Legge til rette for lav og miljøriktig energibruk i kommunale bygg» Iht SINTEF Byggforsk står byggebransjen for hele 40 % av den nasjonale miljøbelastningen. Bygging i massivtre bidrar til å redusere miljøbelastningen. Tre har blant annet følgende egenskaper: Råvaren er en fornybar og bærekraftig ressurs Tre binder karbon og reduserer dermed CO 2 nivået i atmosfæren Fremstillingsprosessen utnytter i stor grad fornybar energi Gjenvinning og gjenbruk er enkelt Lav vekt: 450 kg/m 3 Gode egenskaper med tanke på varme, fukt, akustikk og brannmotstand side 3 av 6

4 Byggesystem i massivtre er treplanker som er satt sammen til store treelementer. Treplankene legges normalt 90 grader på hverandre i 3 til 9 lag avhengig av bruksområde. Treplankene danner et byggelement som normalt har bredde fra 1,2 3 m og lengde opptil 16 m. Massivtre kan brukes i alle typer bygg som boliger, næringsbygg, skolebygg, barnehager og helsebygg. Rask montering gir kort byggetid og reduserte riggkostnader, noe som medfører lavere byggeutgifter. Lav vekt reduserer behovet for store kraner og annet kostnadskrevende utstyr under montering på byggeplass. Transportkostnadene reduseres også. Lav vekt gir positive effekter på andre bærende bygningsdeler og fundamenter. Dette er spesielt fordelaktig ved dårlig byggegrunn og ved påbygning av flere etasjer til eksisterende bygninger. Massivtre oppfyller tetthetskravet uten bruk av fuktsperre(plast i vegg). Tre er et hygroskopisk materiale som tar opp eller slipper ut fuktighet i lufta. Det gir en naturlig fuktbalansering av inneklima. Likedant opptar eller avgir tre varme. En ulempe med bygging i massivtre kan være at små og mellomstore byggentreprenører er usikre på risikoen, noe som kan resultere i høyere priser. Det er også en ulempe at norske leverandører ikke kan levere elementer i størrelse tilpasset dette prosjektet. Leveransen vil mest sannsynlig komme fra Østerrike. Værn har en skrånende tomt, men bygget er inntrukket i terrenget for å harmonere med omgivelsene. Oppført i massivtre med trekledning i jernvitrolbehandlet malmfuru, som får en grå patina, blir bygget lite framtredende. Samlet sett blir dette et godt symbol for en grønn satsning i kommunen. side 4 av 6

5 Skal kommunen satse på grønnere bygg i fremtiden er det viktig at markedet opparbeider seg kompetanse på dette byggesystemet. Dette prosjektet vil sende ut et signal til markedet, som vil medføre at tilbydere ser hensikten i å øke sin kompetanse i miljøvennlig og fremtidsrettet byggemetode. Rådmann ønsker derfor å bygge i massivtre. Miljøgevinsten i dette prosjektet tillegges større vekt enn usikkerheten rundt pris. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i budsjett og handlingsplan bevilget og avsatt midler til drift og investering. Bevilget og avsatt investeringsutgift er 55 mill. kr. Ved at bygget realiseres i massivtre vil det imidlertid medføre en større usikkerhet enn om bygget hadde blitt bygd ved hjelp av tradisjonelle materialer. Rådmannen mener at totalutgiften vil ligge innenfor en usikkerhetsmargin på -10 %/+ 30 % ved valg av massivtre. Tradisjonelle materialer ville normalt ha redusert usikkerhetsmarginen til -10 %/+ 20 %. Husbanken har gitt tilsagn om investeringstilskudd på kr. 16,5 mill. Investeringen medfører årlige økte kapitalutgifter på 1,8 mill. kr etter fratrekk av investeringstilskudd fra husbanken og refundert merverdiavgift ved en avskrivning på 40 år og 3,5 % rente. Årlige kostnader til selve driften av de 12 leilighetene i bofellesskapet vil være 22 mill. kr. Årlige utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold vil utgjøre om lag 1 mill. kr. Husleieinntekter fra beboere vil være om lag 1 mill. kr årlig. Tomta på 11,2 daa på Værn eies av Sarpsborg kommune. Den ble i sin tid gitt til gamle Skjeberg kommune med en klausul om at en eventuell utbygging på tomta måtte være til boligsosiale formål. Miljø: Det er grovt regnet anslått at det monteres ca. 495 m 3 massivtre på Værn. Miljøeffekten blir følgende reduksjon av CO 2 i luften: side 5 av 6

6 Binding av karbon i treet. Effekten tilsvarer: (Grunnlagstall kommer fra NS-EN 16449) Utskiftning av bærekonstruksjon fra betong/stål til tre. (Grunnlagstall oppgitt fra Treteknisk institutt) Sum 371 tonn CO 2 ekvivalenter 792 tonn CO 2 ekvivalenter tonn CO 2 ekvivalenter Omregnet til antall biler (Volvo V70 kjørt km/år, som er snitt i Norge): Spart CO 2 nøytraliserer utslipp fra ca 470 biler i ett år. Norske leverandører kan ennå ikke levere elementer i størrelser tilpasset dette prosjektet. De aktuelle leverandørene er i Østerrike. Til tross for transport fra Østerrike til Norge blir allikevel miljøregnskapet gunstig på grunn av lav vekt, som gir effektiv lasting på trailerne. Folkehelse: Enkelte studier har vist at tre som bygningsmateriale kan ha positiv effekt på helse. En studie foretatt i Østerrike i fulgte 2 klasser i en massivtre-skole og 2 klasser i en standard-skole gjennom et år.(studien er utformet av Prof. Dr. Moser med medisinsk oppfølging av Dr. Richard Meierhofer.) Analysene viste at barna i tre-skolen fikk lavere hjertefrekvens når de kom på skolen om morgenen, og at den forble lav helt til midnatt. I standard-skolen derimot økte hjertefrekvensen når barna kom på skolen. Den kardioprotektive verdien (verdier som styrker hjertet) i våken tilstand økte i tre-skolen, men minsket i standard-skolen. Barna i tre-skolen opplevdes roligere, mer konsentrerte og de scoret bedre på tester enn barna i standard-skolen. RETT UTSKRIFT DATO 1.september 2017 Hilde Øisang Formannskapssekretær Saken oversendes saksbehandler for oppfølging. side 6 av 6