Tilsyn. Del 3 Vedlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilsyn. Del 3 Vedlegg"

Transkript

1 Del 3 Vedlegg Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

2 Del 3 Vedlegg Vedlegg 3.1. Funksjonskrav og tekniske løsninger Eksempler på hvordan funksjonskrav omsettes og fortolkes til ytelser og løsninger. Som regel vil det være mange ytelser som skal til for å oppfylle ett funksjonskrav. Her er bare vist én ytelse knyttet til hvert funksjonskrav. Funksjonskrav Fortolkning til ytelser Dokumentasjon av løsning Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som forventes. Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning slik at tilfredsstillende luftkvalitet sikres. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. I byggverk med krav om universell utforming skal kommunikasjonsvei være trinnfri. Stigning skal ikke være større enn 1:20. Soverom skal tilføres minimum 26 m 3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk. U-verdi for yttervegg skal være mindre eller lik 0,18 W/(m 2 K) Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Vedlegg 3.2. Prosjekteringsprosessen Dokumenteres på tegninger og ved den fysiske løsningen i det ferdige byggverket. For dimensjonering av kanaler og vifter kan norske og europeiske standarder benyttes. Det må kunne legges frem produktdokumentasjon fra produsent som bekrefter at produktene faktisk innehar de kvalitetene som er benyttet i beregninger og kontrollberegninger. U-verdi beregnes etter NS Det kan også velges dokumenterte løsninger i anvisninger fra SINTEF Byggforsk. Sprinkleranlegg prosjekteres og dimensjoneres etter NS-EN eller NS-INSTA 900. Kjennskap til og kunnskap om prosjekteringsprosessen er viktig for å kunne iverksette tilsyn med prosjekteringen. Prosjektering er en teknisk planlegging av hvordan det ferdige tiltaket skal være. I prosjekteringsprosessen skal alle krav i plan- og bygningsloven, herunder byggteknisk forskrift (TEK10), ivaretas. Feil som inntreffer i en tidlig fase og som ikke blir avdekket og rettet, vil kunne forplante seg gjennom hele byggeprosessen. Fastsetting og fortolkning av krav på overordnet prosjekteringsnivå (konseptnivå, forprosjektnivå) vil være styrende for ansvarlige foretak som er berørt av kravet. Et brannkonsept vil være styrende både for prosjektering av konstruksjonssikkerhet, ventilasjonsteknisk prosjektering, arkitektonisk prosjektering mv. For å bidra til en effektiv byggesak med god økonomi, er det derfor viktig at feil og mangler fanges opp og rettes så tidlig som mulig. God innsikt i byggeprosessen, herunder prosjekteringsprosessen, vil bidra til effektivt tilsyn. Gjennom god kjennskap til prosjekteringsprosessen vil tilsynet kunne innrettes slik at formålet med tilsynet oppnås. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

3 Skjematisk fremstilling av hovedaktiviteter i et byggetiltak PLANFASEN PROGRAMMERINGSFASEN PROSJEKTERINGSFASEN Utarbeidelse av plan med bestemmelser Funksjonsanalyse som kan resultere i et funksjons- og romprogram, miljøprogram og teknisk program Byggeprogrammering som bekreftes ved at det utarbeides et byggeprogram Overordnet prosjektering konsept verifikasjon og dokumentasjon for oppfyllelse av TEK10 Detaljprosjektering verifikasjon og dokumentasjon for oppfyllelse av TEK10 dersom ikke avklart i konseptet produksjonsunderlag som arbeidstegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal ligge til grunn for utførelsen UTFØRELSESFASEN FERDIGSTILLELSE BRUKSFASEN Utførelse i samsvar med produksjonsunderlaget Anmodning om midlertidig brukstillatelse Anmodning om ferdigattest Overlevering av grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) til byggverkets eier Forvaltning, drift og vedlikehold Prosjektering av byggverk omfatter en rekke oppgaver, blant annet beskrivelser av plankrav til arealbruk, utnytting, plassering, arkitektonisk utforming, visuelle kvaliteter, materielle krav til sikkerhet, miljø, helse og brukbarhet i det ferdige byggverk. Prosjekteringens formål er å beskrive hvordan byggverket skal være når det er ferdig. I prosessen skal man sørge for at både tiltakshavers krav og behov, og samfunnets krav i form av lovverk og planverk, blir ivaretatt. De prosjekterende må i denne prosessen fremskaffe tilstrekkelig bekreftelse for at byggverket tilfredsstiller både de ytre rammekravene og de materielle kravene som følger av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Prosjekteringsprosessen deles vanligvis inn i faser med økende grad av detaljering og flerfaglighet jo lengre ut i prosjekteringen man kommer. De ulike fasene kan beskrives som programmering og prosjektering. Prosjekteringsfasen kan igjen deles inn i en forprosjekteringsfase og en detaljprosjekteringsfase. Prosjektet vil vanligvis ha en prosjekteringsleder som også kan være ansvarlig søker. Denne vil ha ansvaret for å definere prosjekteringsbehovet, utarbeide byggeprogram og forprosjekt og stå for koordinering av prosjekteringen Planlegging Planlegging er vanligvis ikke å anse som del av prosjekteringsprosessen, men kommer i forkant av denne. Planlegging omfatter utarbeiding av plan som kan resultere i reguleringsplan og vilkår. Gjennom plan setter kommunen rammer for utforming av det fysiske miljø og sikrer kvalitet og muligheter for bygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Plan- og bygningsloven gir kommunen selv mulighet til å ta stilling til hvor detaljert en plan skal utformes. Det kan i planer være stilt ulike vilkår, for eksempel rekkefølgekrav for gjennomføring av ulike tiltak i et område. Rekkefølgekrav kan innebære at utearealer skal være opparbeidet før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest kan gis Programmering Tidligfasen Ved utvikling av byggeprogram klarlegges tiltakshavers og brukernes forventninger, behov og krav, herunder de krav som følger av plan- og bygningsloven og TEK10. Utarbeiding av funksjonsanalyse og byggeprogram er en selvstendig prosess som gjennomføres før prosjekteringen starter. Gjennom denne prosessen drøfter tiltakshaver tiltaket med sine rådgivere og eventuelle brukere. Byggeprogrammet vil etter dette være et felles dokument for alle aktørene i byggeprosjektet, tiltakshaver, brukere og rådgiverne. Byggeprogrammet kan være funksjons- og romprogram, plankrav og teknisk program med tekniske kravspesifikasjoner. Et byggeprogram har vanligvis tre brukersnitt; eier, brukerne og ansvarlige foretak. Det bør dermed være logisk bygget opp og lett forståelig. Et godt byggeprogram bør entydig og klart bekrefte alle relevante krav til byggetiltaket, både myndighetskrav og Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

4 byggherrestyrte krav. Ansvarlig for utarbeiding av byggeprogram må dermed ha god tverrfaglig forståelse og evne til å koordinere og samordne. Skillet mellom programmering og prosjektering er ikke alltid like klart. Byggeprogrammet vil vanligvis fastsette et sett kravspesifikasjoner. Disse bør i størst mulig grad være gitt i form av funksjoner. Byggeprogrammet vil dermed ha stor betydning for angivelse av tekniske krav til prosjektet og senere når prosjektmateriale skal vurderes. Slik sett vil byggeprogrammet også ha interesse ved tilsyn. For å stille de riktige miljøkravene, må en definere og prioritere miljømålene for prosjektet. Dette arbeidet er en del av byggeprogrammeringen. Krav til oppfølging og ansvarsplassering for miljøkravene må fastsettes både i prosjekteringsfasen og i utførelsesfasen. Miljømål kan være uttrykt som krav til visuell kvalitet, energibruk, arealeffektivitet, kjemikaliebruk m.v. Til hvert av målene må det være definert hvilke kriterier som skal legges til grunn for bekreftelse av måloppnåelse Funksjonsbasert regelverk Innledning Krav til byggverk har utviklet seg over en årrekke fra den første byggeforskriften (1949) og frem til i dag. Kravene var inntil 1997 gitt i en detaljert form som i stor grad bestemte bygningens utforming og materialbruk uten at kravene definerte et forventet overordnet kvalitets- og sikkerhetsnivå. Formen kravene var gitt på, ga begrensede muligheter for alternativ utforming av byggverk og ga også begrensninger i valg av tekniske løsninger og materialbruk. Alle avvik fra de detaljerte reglene krevde dispensasjon. Til tross for regelverkets detaljstyring ble det utviklet nye konsepter og byggemetoder, løsninger, materialer og produkter som ikke var i samsvar med detaljstyrte regler. For å tilpasse regelverket til en slik utvikling, gjennomgikk det store prinsipielle endringer i 1997 ved innføring av funksjonskrav Oppbyggingen av regelverket Myndighetenes samlede krav fastsatt i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter angir et minimum kvalitets- og sikkerhetsnivå som det ferdige byggverket skal oppfylle. TEK10 fastsetter krav på alle vesentlige områder innen helse, miljø, sikkerhet og brukbarhet. Kravene er gitt som overordnede, kvalitative funksjonskrav. På en del områder er det konkretisert i forskriften hvordan funksjonskravene skal oppfylles ved at det er gitt spesifikke, målbare krav eller ytelser. For at byggverket skal tilfredsstille minimumsnivået, må samtlige krav i TEK10 være oppfylt. Gjøres det avvik kreves dispensasjon og som regel kompenserende tiltak. For tiltak på eksisterende byggverk kan kommunen gi unntak fra tekniske krav under visse forutsetninger, jf. pbl siste ledd. På områder hvor det ikke er gitt spesifikke, målbare krav eller ytelser direkte i TEK10, er preaksepterte ytelser gitt i veiledningen. Dersom det gjøres fravik fra preaksepterte ytelser i veiledningen til TEK10, skal ansvarlig prosjekterende bevise/ verifisere at den alternative utformingen, eventuelt sammen med kompenserende tiltak, er minst like god (gir minst like høy kvalitet og sikkerhet) som den som beskrives i veiledningen. Eksempler på hvordan funksjonskrav omsettes til fysiske/tekniske løsninger er vist i Vedlegg 3.1. På noen funksjonsområder er ytelser gitt i standard og ikke i veiledning. Dette gjelder blant annet på området beskyttelse mot støy. Veiledningen til TEK10 viser til grenseverdier fastsatt i NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper og refererer til klasse C som minimum ytelsesnivå for å tilfredsstille funksjonskravet. Fravik fra standarder behandles da på samme måte som fravik fra veiledningen De to prosjekteringsmodellene Spesifikke, målbare krav eller ytelser gitt direkte i TEK10 skal oppfylles (med mindre det er gitt dispensasjon). Utover dette er det etter TEK10 kap. 2 to ulike modeller som kan benyttes for å dokumentere at myndighetenes krav er ivaretatt i byggverket. De to prosjekteringsmodellene er: forenklet prosjektering Det forutsetter at preaksepterte ytelser gitt i veiled ningen til TEK10 legges til grunn for prosjek tering og utførelse uten at det gjøres fravik analyse Ytelsesnivåene og løsningene bestemmes på bakgrunn av utførlig analyse eller beregninger Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

5 Som regel vil hoveddelen av de preaksepterte ytelsene legges til grunn selv om det gjøres analyse innenfor et kravsområde, for eksempel sikkerhet ved brann. De to prosjekteringsmodellene er likeverdige. Analysemodellen kan benyttes på alle fagområder hvor det er utviklet anerkjente analyseverktøy. Den er i dag mest aktuell på brannområdet, og mindre aktuell for eksempel på innemiljøområdet hvor analyseverktøy mangler Prosjektering av løsninger De spesifikke, målbare kravene og ytelsene (ytelsesnivåene) som er angitt for prosjektet gjennom den overordnede prosjekteringen, er grunnlaget for prosjektering av konkrete fysiske (tekniske) løsninger. Dokumentasjon for at en løsning tilfredsstiller et ytelsesnivå, kan for eksempel være beregning etter en standard eller produsentens produktdokumentasjon (vanligvis et sertifikat eller en teknisk godkjenning). Produkter (byggevarer) som er gitt en teknisk godkjenning eller et sertifikat i et annet EØS-land skal vanligvis aksepteres uten ny prøving eller kontroll, jf. TEK Produsent eller dennes representant er ansvarlig for at byggevarens egenskaper er tilfredsstillende dokumentert før varene omsettes eller brukes i byggverk. Ansvarlig foretak som har beskrevet produktet eller har foretatt innkjøp av produktet, skal påse at slik dokumentasjon foreligger og at produktet er egnet for tiltaket og bidrar til at tiltaket som helhet tilfredsstiller gjeldende regelverk. Konstruksjonssikkerhet dokumenteres ved prosjektering etter Norsk Standard NS-EN 1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende nasjonale tillegg. For bæreevne under brann er det gitt preaksepterte ytelser i veiledningen. For en del enkle konstruksjonsdeler kan ferdigberegnede løsninger finnes i anvisninger fra SINTEF Byggforsk. Et annet eksempel på beregningsstandard er NS 3031 Beregning av bygningers energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon Dokumentasjon av byggevarer For produkter følger dokumentasjonskravet av TEK10 kap. 3. Ethvert produkt som inngår i byggverk som omfattes av plan- og bygningsloven skal ha en produktdokumentasjon. Byggevareprodusent/importør skal sørge for at produktets egenskaper er dokumentert før det markedsføres og omsettes, jf. TEK Person eller foretak som importerer produkter direkte fra utlandet, har samme ansvar som byggevareprodusenter/importører. Ansvarlig foretak skal påse at slik dokumentasjon foreligger og at produktet er egnet for tiltaket og bidrar til at tiltaket som helhet tilfredsstiller gjeldende regelverk. Hvilke egenskaper som omfattes av byggevaredirektivet og som skal dokumenteres følger av harmoniserte europeiske standarder (hen) europeiske tekniske godkjenninger (ETA) nasjonale tekniske spesifikasjoner som er ansett å være i samsvar med grunnleggende krav Etter dette kan egenskaper til produkter til byggverk dokumenteres på bakgrunn av harmoniserte europeiske standarder, europeiske tekniske godkjenninger eller nasjonale tekniske spesifikasjoner. Hvilke egenskaper produktet må tilfredsstille for å kunne anvendes, følger av TEK10. Egenskapene som må være dokumentert, vil være avhengig av produktets sluttbruk. Dette innebærer at sertifiserte produkter eller produkter som er gitt en europeisk eller nasjonal teknisk godkjenning, ikke er en sikkerhet for at produktet er egnet for bruk. Det betyr kun at produktet møter visse krav som er dokumentert etter byggevaredirektivet. Hvorvidt produktet er egnet i det konkrete byggeprosjektet, må vurderes av det ansvarlige foretaket som enten kan være prosjekterende eller utførende foretak. Produkter med en teknisk godkjenning i et europeisk land vil ha tilfredsstillende dokumentasjon. Produsent er ansvarlig for at byggevarens egenskaper er tilfredsstillende dokumentert før varene omsettes eller brukes i byggverk. Eksempelvis kan termiske og branntekniske egenskaper til et produkt være dokumentert ved testing etter standard og sertifikat fra teknisk kontrollorgan. Det er ansvarlig foretak som skal påse at de dokumenterte egenskapene er tilstrekkelige til å tilfredsstille kravene i TEK10. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

6 Prosjektprosessen tilpasset funksjonsbaserte krav Fasene i byggeprosessen Prosjektprosessen og tilsyn Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

7 Prosjekteringsprosessen basert på strukturen i TEK10 med funksjonsbaserte krav bør være som følger funksjonskrav gitt i TEK10 identifiseres og bekreftes i byggeprogram eller i forprosjektdokumenter ytelseskrav og prinsipp-/systemløsninger besluttes og dokumenteres i konsepter og i forprosjektdokumenter som grunnlag for detaljert prosjektering av tekniske løsninger konkrete løsninger besluttes og dokumenteres i beskrivelser/spesifikasjoner og produksjonsunderlag som grunnlag for utførelsen Prosjekteringsprosessen kan være et flerfaglig og tverrfaglig samspill mellom mange parter innen hver fase hvor justeringer og endringer foretas inntil det oppnås et resultat. I denne utviklingsprosessen er prosjektering, kvalitetssikring og eventuelt kontroll integrert i hverandre. Det vil ofte være bidrag fra flere ansvarlige foretak i ett fasedokument Prosjektering forprosjekt Identifisering og kvalitetssikring av samsvar med myndighetskrav skjer hovedsakelig i tidlig prosjekteringsfase som program, skisse og forprosjekt. Det er normalt dokumentene fra tidlig prosjekteringsfase som har direkte relasjon til krav i TEK10. Dette er arbeid som normalt skjer før søknad om rammetillatelse. Det er viktig å føre tilsyn med resultatdokumenter fra denne fasen dersom man ønsker å påse at samsvar med myndighetskrav er tilstrekkelig dokumentert. I denne fasen bør det utarbeides generelt grunnlag for prosjektering (for eksempel teknisk program) og konsept for prosjektering for spesifikke fag som energi, miljø, brann, lyd etc. Dokumentene fra prosjektering av forprosjekt blir en tolkning og konkretisering av krav i forskrift. Ansvarlig prosjekterende må verifisere at de er i samsvar med krav i forskrift. Resultatene fra prosjektering av forprosjekt, dvs. forprosjektdokumenter, teknisk program og fagkonseptet, vil danne grunnlag for detaljprosjekteringen. Eventuelle viktige og kritiske områder må identifiseres i prosjekteringen av forprosjekt. Prosjektering av forprosjekt vil i forhold til TEK10 være å identifisere relevante funksjonskrav fastsatt i lov og forskrift, samt krav fastsatt lokalt (arealplan, kommunale retningslinjer mv) omsette funksjonskravene til ytelser og systemløsninger. Dersom de fortolkninger av funksjonskrav som følger av veiledningen til TEK10 legges til grunn, anses funksjonskravene i TEK10 å være oppfylt Detaljprosjektering Trinn to i prosjekteringen er detaljprosjektering som omsetter ytelser og systemløsninger (konseptet) til tekniske løsninger. Dokumentasjon fra prosjekteringen på forprosjekteringsstadiet skal gi tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering. Detaljprosjekteringen skal bekrefte at de valgte tekniske løsninger, materialvalg m.v. tilfredsstiller ytelsesnivåene for de funksjoner som det settes krav til i TEK10. Dersom detaljprosjekteringen medfører endringer i forhold til ytelser og systemløsninger som er definert i forprosjektdokumenter, må de prosjekterende sørge for dokumentert endringsbehandling. Ansvarlig søker må sørge for at det sendes søknad om endring av tiltak til kommunen dersom dette er påkrevd. Ansvarlig prosjekterende skal videre se til at kommunens vedtak blir innarbeidet i prosjekteringsoppgavene. Konsepter for spesielle fagområder som for eksempel energi, brann og lyd er i prinsippet tverrfaglige og danner prosjekteringsgrunnlag for de «tradisjonelle» fagene som arkitekt, bygg, el og VVS. Ansvarlig prosjekterende for disse fagene er ansvarlig for at detaljløsningene innen eget ansvarsområde er i samsvar med forutsetningene i konseptet. I en flerfaglig prosjekteringsgruppe må det gjennomføres tverrfaglig koordinering og kvalitetssikring som sikrer at alle grensesnitt er tilstrekkelig løst. Grensesnittkoordinering kan skje i tverrfaglige prosjekteringsmøter og dokumenteres i møtereferater og/eller ved utveksling av dokumenter/modeller. Ansvarlig foretak innenfor hvert ansvarsområde er ansvarlig for å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlige. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

8 Utarbeidelse av produksjonsunderlag vil kunne skje etter at igangsettingstillatelse er gitt og vil kunne gå parallelt med byggingen. En forutsetning for å gi igangsettingstillatelse må være at detaljprosjekteringen er ført så langt at nødvendig dokumentasjon av at alle myndighetskrav er tilfredsstilt, er dokumentert (se eget punkt om produksjonsunderlaget nedenfor). Prosjekteringsomfanget Detaljprosjekteringen skal være en garanti for at utførelsen blir riktig. Behovet for omfang og detaljering vil avhenge av flere forhold, som kompleksitet, prosjekteringsmodell, organisering/ledelse av tiltaket, byggesystem og kompetanse hos de utførende foretakene. Etter ansvarsreglene i plan- og bygningsloven har den prosjekterende et selvstendig ansvar for å påse at alle relevante krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven blir definert og oppfylt. Den endelige bekreftelsen på at byggverket oppfyller myndighetenes minimumskrav kan på enkelte områder først måles på det ferdige byggverket. Måten det bygges på, eksempelvis bruk av byggesystemer, vil være avgjørende for behovet for detaljering. Bruk av utprøvde og anerkjente løsninger medfører mindre behov for detaljprosjektering. Det må imidlertid kunne kreves at utførende kan redegjøre for relevante myndighetskrav og hvordan løsningene oppfyller disse. Dette gjelder også ved bruk av anerkjente løsninger. Bruk av løsninger gitt i norske standarder og anvisninger fra SINTEF Byggforsk (byggdetaljblader) anses å være tilstrekkelig dokumentert og kvalitetssikret og trenger vanligvis ikke ytterligere redegjørelse. De ansvarlig prosjekterende må imidlertid påse at løsningene er basert på gjeldende regelverk og at de benyttes i samsvar med de forutsetningene som gjelder. Produksjonsunderlaget for utførelse kan være planer, arbeidstegninger og detaljer i målestokk 1:50 eller større beskrivelser og beregninger produktdokumentasjon og monteringsanvisninger Detaljtegningene vil i mange tilfeller være ombruk av anerkjente løsninger eller løsninger beskrevet i produktdokumentasjon og monteringsanvisninger. Produksjonsunderlaget Arbeidstegninger fra detaljprosjekteringen er produksjonsunderlag for utførelsen. Enkelte arbeidstegninger blir ofte først utarbeidet i utførelsesfasen, for eksempel armeringstegninger, detaljtegninger m.m. Det er vesentlig at produksjonsunderlaget er i samsvar med krav som er identifisert i forprosjekt og at endringer i forhold til disse er dokumentert. Prosjektering av utførende/leverandør I byggefasen vil en del prosjektering kunne bli ytterligere utdypet av entreprenører og leverandører. Dette vil være tilfelle der prosjektmaterialet for utførelse krever ytterligere teknisk utdyping og supplering med spesielle utførelsesprosedyrer mv. Ofte vil prosjekteringen foregå parallelt med utførelsen i den forstand at detaljprosjekteringen for et arbeid er ferdig kun få dager før det tilsvarende arbeidet skal utføres. Prosjektering og produksjon av produkter, for eksempel elementbygg, er underlagt produsentansvaret som følger av TEK10 kap. 3. Ansvarlig foretak i byggesaken skal påse at dokumentasjonskravene i TEK10 kap. 3 er oppfylt og at produktet er egnet for og inkorporeres i tiltaket på en tilfredsstillende måte og bidrar til at tiltaket i sin helhet oppfyller kravene i plan- og bygningslovgivningen. Detaljprosjektering i form av arbeidstegninger o.l. som ikke er nødvendig for verifisering av kravene, kan skje parallelt med utførelsen. Dersom deler av detaljprosjekteringen utføres av de utførende/leverandører, må dette gå frem av respektive ansvarsretter Prosjektdokumentasjon for mindre byggetiltak Ved forenklet prosjektering av mindre næringsbygg, mindre forsamlingslokaler, eneboliger, rekke- og kjedehus og mindre boligblokker vil det ikke være samme behov for prosjektdokumentasjon som ved større og mer komplekse byggetiltak. Detaljeringsgrad og prosjekteringsomfang vil avhenge av en rekke forhold, som beliggenhet, funksjon, krav fra omgivelsene, tiltakets vanskelighetsgrad, ombruk av løsninger, prosjekteringsmetode m.v. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

9 Nedenfor følger eksempler på sentrale prosjektdokumenter som kan kreves fremlagt ved tilsyn med henholdsvis forprosjektering og detaljprosjektering. Opplistingen gir uttrykk for når dokumentasjonen bør foreligge, men det understrekes at dette kan variere avhengig av prosjektets fremdrift. Følgende dokumentasjon bør foreligge i forprosjektfasen ved mindre byggetiltak sjekkliste for søkers plikter i forhold til offentlige myndigheter sjekkliste for ansvarlig søkers plikter i de ulike fasene av byggeprosessen dokumentasjon av ivaretakelse av gjeldende reguleringsplan (eventuelt kommuneplan eller kommunedelplan) dokumentasjon av ivaretakelse av krav i arealplan og andre kommunale bestemmelser identifisering av relevante myndighetskrav konsept for miljø konsept for brannsikkerhet Følgende dokumentasjon bør foreligge i detaljprosjekteringen ved mindre byggetiltak tegninger til byggesøknad situasjonsplan fasade- og plantegninger snitt terrengsnitt identifisering av relevante myndighetskrav energiberegninger statiske beregninger arbeidstegninger og annet produksjonsunderlag bjelkelagsplan detaljtegninger for forankring og avstivning produktdokumentasjon med monteringsanvisninger Entrepriseformer Kunnskap om hvilken entrepriseform som er valgt for tiltaket vil kunne være nyttig for kommunene i tilsynsarbeidet. Særlig vil dette kunne være av betydning ved vurdering av ansvarsrett når kommunen skal føre tilsyn med at hele tiltaket er belagt med ansvar. I dette kapittelet gis det generell informasjon om de ulike entrepriseformene. Hovedformene Entrepriseformene blir tradisjonelt inndelt i disse to hovedformene: Utførelsesentreprise Totalentreprise Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

10 Den sentrale forskjellen mellom de to entrepriseformene ligger i hvor ansvaret for prosjekteringen er plassert. I utførelsesentreprise er det byggherren som står for hele eller det vesentligste av prosjekteringen. Byggherren kan utføre prosjekteringen selv eller inngå kontrakter med arkitekter og konsulenter som utformer, beskriver og prosjekterer bygget. Entreprenøren skal utføre de arbeider som er beskrevet. For ansvarsretter vises det til beskrivelsen av de ulike formene for organisering nedenfor. I totalentreprise påtar entreprenøren seg både å utføre prosjekteringen og utførelsen av det som kontrakten omfatter. Ansvarsretten kan være samlet hos totalentreprenør eller den kan være delt på underleverandørene for prosjektering og utførelse. Standardkontraktene innenfor bygg og anlegg er tilpasset skillet mellom utførelsesentreprise og totalentreprise, slik at det er utarbeidet forskjellige kontrakter til de to hovedformene. Organiseringen av entreprisene Entreprisene kan også inndeles etter hvordan kontraktsarbeidet er organisert, og de ulike modellene kan beskrives på følgende måte: Delte entrepriser: Ved delte entrepriser inngår byggherren avtaler med flere sidestilte entreprenører, gjerne kalt sideentreprenører, om utførelse av forskjellige deler av byggearbeidet. Ansvarsretter følger stort sett kontraktene med byggherren. Hovedentreprise: Denne organiseringen innebærer vanligvis at én entreprenør, hovedentreprenøren, påtar seg utførelsen av alle bygningsmessige arbeider, mens de installasjonstekniske arbeidene utføres i separate entrepriser. Hovedentreprenøren og de tekniske entreprenørene er sideentreprenører. Det er vanlig at hovedentreprenøren får ansvaret for koordinering på byggeplassen og for fremdriftskontroll av de andre sideentreprenørene mot særskilt godtgjørelse. For utførelsen kan hovedentreprenør velge å påta seg ansvarsrett for hele tiltaket eller pålegge underentreprenørene å påta seg ansvarsretten for sine arbeider. Generalentreprise: Denne modellen innebærer at hele utførelsen blir levert av en entreprenør, generalentreprenøren. Ansvarsretter følger stort sett kontraktene med byggherren. Nye samarbeidsmodeller De siste årene har det vokst frem flere nye samarbeidsformer innenfor bygge- og anleggsnæringen. Disse modellene er fortsatt i en sterk utviklingsfase, og det finnes en rekke ulike varianter innenfor hovedformene. De nye samarbeidsformene kan deles inn i følgende to hovedgrupper: Samspillsentreprise, også kalt partnering eller samarbeidsentreprise Offentlig-privat samarbeid (OPS) Samspillsentreprise er en samarbeidsform som kjennetegnes ved tidlig involvering av partene og åpenhet i prosessen. I samspillprosjekter vil de prosjekterende ha kontrakt med byggherren i tidlig fase. Deretter vil det være en samspillprosess hvor de prosjekterende og de utførende utvikler prosjektet sammen. Denne typen prosjekter blir ofte gjennomført med en avtalt fordeling mellom partene av under-/overskridelse av en fastsatt målpris. Ansvarsrettene for utførelsen kan følge avtalene med byggherren eller splittes opp på respektive underentreprenører. Offentlig-privat samarbeid (OPS) er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et prosjekt, der privat sektor tar en større del av ansvaret knyttet til utvikling og/eller drift av prosjektet. En typisk form for OPS-kontrakter er at den offentlige oppdragsgiveren står for finansieringen av prosjektet, mens de private aktørene får i oppgave å utvikle, prosjektere, bygge, drifte og vedlikeholde et bygg eller anlegg i en bestemt periode, for eksempel 25 år. Det anbefales generelt for alle entrepriseformer at det er best mulig samsvar mellom det privatrettslige ansvaret som følger av kontraktene og det offentligrettslige ansvaret i henhold til ansvarsrett Oppsummering Det kan i prosjekteringsfasen være vanskelig å ta stilling til når det er utført tilstrekkelig prosjektering til å kunne verifisere om valgte løsninger oppfyller de bygningstekniske kravene. Dette innebærer at det kan være vanskelig for kommunen å vurdere hva som er nødvendig og tilstrekkelig dokumentasjon i forbindelse med tilsyn i denne fasen. Et eventuelt tilsyn bør skje etter en på forhånd oppsatt plan der de trinnene som er beskrevet over synliggjøres slik at tilsyn kan foretas trinnvis. Det er her viktig å være oppmerksom på at kommunen ikke skal angi bestemte løsninger. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

11 Krav til detaljprosjektering vil avhenge av flere forhold, som tiltakets størrelse og kompleksitet, bruk av forenklet prosjektering, anerkjente løsninger, sertifiserte produkter m.v. Det vil variere hvilken detaljeringsgrad av prosjekteringsdokumentasjon som er nødvendig. Det vil her være forskjell på saksbehandling og tilsyn. Ved saksbehandling må det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon til at det er grunnlag for å avgjøre søknaden, mens det ved tilsyn kan kreves større grad av detaljering for å synliggjøre oppfyllelse av tekniske krav. Tilsyn som avdekker svakheter, vil kunne gi grunnlag for reaksjoner fra kommunens side. Vedlegg 3.3. Bruk av nettbrett ved tilsyn Regelverket gir stor frihet i gjennomføringen av tilsyn. Det er mange måter å føre tilsyn på. Den teknologiske utvikling går fort og det en rekke muligheter i dag som kan bidra til å effektivisere tilsyn, både under befaringer og ved saksbehandling og rapportskriving. I det følgende beskrives hvordan man kan sette opp et nettbrett med nyttige hjelpemidler. Her vises et utvalg programmer, men andre kan også brukes. Den beskrevne løsningen er tilrettelagt av Trondheim kommune med Storbynettverket for tilsyn som bidragsyter. Erfaringene med bruk av nettbrett ved tilsyn er positive. Direktoratet for byggkvalitet har utviklet en egen applikasjon - DiBK Tilsyn - til bruk for kommunene i tilsynsarbeidet. DiBK Tilsyn er gratis tilgjengelig i App Store. Nærmere opplysninger om DiBK Tilsyn finner du her. Tilsyn i kilovis Selv om metoder og verktøy kan variere, er det visse fellesnevnere ved forberedelser til og gjennomføringen av stedlig tilsyn. I forkant av stedlig tilsyn vil man gjerne ha skrevet ut eller kopiert tegninger, kart, vedtak og annen relevant dokumentasjon fra byggesaken for å ha dette med seg under tilsynet. Dette medfører selvsagt et ikke ubetydelig tidsbruk og papirforbruk, noe som for de fleste kommuner vil være unødvendig ettersom byggesakens dokumenter allerede gjerne foreligger digitalt. Videre har håndskrevne notater fra tilsynet gjort at mye av jobben må gjøres en gang til tilbake på kontoret - på pc. En tilsynsrapport bør være ryddig, profesjonell og lettlest. Har man hatt med seg kamera på tilsynet, skal gjerne filene overføres digitalt, for så eventuelt å bli satt inn i rapporten. Videre er det ofte hensiktsmessig åmedbringe relevant lov- og forskriftsverk med veiledninger til tilsynet. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

12 Nettbrett Bruken av nettbrett øker, og mange private og offentlige instanser tilbyr applikasjoner for nettbrett - app er - som gjør at deres tjenester nå er mye lettere tilgjengelige enn tidligere. Et nettbrett er kanskje en enda mer "mobil" løsning enn en bærbar pc. Det er raskere å få igang og man er på nett umiddelbart. Det at en utfører alle operasjoner kun ved å trykke på skjermen, gjør at man kan "jobbe mens man går" - hvilket ikke er like praktisk gjennomførbart med en ordinær laptop. Nettbrett gir anledning til å dra nytte av alt det digitale materialet kommunen allerede har. Et nettbrett med kamera er derfor godt egnet til tilsyn. Rapporten blir gjort ferdig med én gang, slik at etterarbeidet etter tilsynet overlates til de ansvarlige foretakene. Nettbrettet kan settes opp med ulike app'er slik at man skreddersyr den til kommunens behov. I det følgende vises et utvalg som fungerer, men andre app'er kan selvfølgelig velges. Nye app'er og hjelpemidler kommer til og utviklingen går fort. Valgmulighetene er derfor mange. Et utvalg hjelpemidler som fungerer Her beskrives nettbrettet og de mest sentrale app'ene som er brukt. ipad Den løsningen som beskrives i det følgende, er basert på bruk av Apples ipad. Skal en dra full nytte av nettbrettet, er det hensiktsmessig at en kan komme seg på nett ute i felten. Derfor anbefales et brett med mobilt bredbånd (3G). Videre anbefales at en anskaffer et eksternt tastatur. Dette er praktisk når en skal skrive lengre tekster, ettersom en da slipper å få blokkert halve skjermen av ipadens eget skjermtastatur. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

13 FormConnect Dette er en app som lager skjemaer (eksempelvis tilsynsrapporter) for utfylling på ipad. Skjemaene lages fra bunnen av og gir mulighet for å legge inn tekstbokser, rullegardinmenyer, avkryssingsbokser, datofelt, signaturfelt, plass for foto m.m. Skjemaene er enkle å vedlikeholde og dataene kan dessuten eksporteres i flere formater, bl. a xml og csv (Excel). App en lager selv pdf'er av de ferdig utfylte rapportene, og disse kan enkelt videresendes via epost rett fra ipaden. Opplæringsvideoer, blogg med tips&triks, FAQ m.m. finnes på utviklerens hjemmeside: Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

14 DropBox Drop box er et gratisprogram for oppbevaring av dokumenter på nett, og installeres både på kontorets pc og på ipaden. På pc'en vil man etter installasjon få opp en egen DropBox-mappe sammen med de øvrige mappene f.eks i Windows Utforsker. I den mappen kan en legge kopier av relevante dokumenter fra byggesaken. Ute i felt åpnes DropBox-app en på ipaden, og har umiddelbar tilgang til dokumentene derfra. For mer info: PDF Expert Dette er en ipad-app som muliggjør lesing og redigering av pdf- dokumenter. Den er velegnet for å gjøre notater/anmerkninger på kart og tegninger, og til å slette tomme, ubrukte sider på den endelige tilsynsrapporten før den sendes ut. PDF Expert synkroniserer mot DropBox. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

15 E-post En e-postkonto er nødvendig å legge inn på ipaden, slik at en kan få sendt ut tilsynsrapporten til ansvarlig søker og andre mottakere - for eksempel kommunens postmottak for registrering. For øvrig er ipadens kamera et nyttig verktøy. FormConnect lar deg legge bilder rett inn i rapporten, enten fra kamera eller bildearkivet. Googles kartverktøy er også en svært nyttig app for stedlig tilsyn. Et annet tips som kan nevnes, er muligheten for å betale app er med gavekort fra Apple. Dette er et greit alternativ for den som ikke ønsker å bruk kredittkort på kommunens ipad. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

16 Gjøre ipaden klar for tilsyn I det følgende vises fremgangsmåten for å komme igang med ipad på tilsyn. Det forutsettes at ipaden er klar for bruk, dvs. at en Apple-ID er lagt inn, at en epost-konto er på plass, og at man har lastet ned og installert nødvendige app'er. Installér FormConnect FormConnect lastes ned via AppStore. Filformatet heter *.fmc, og malene man lager kan enkelt deles med andre ipader. Disse må selvsagt ha FormConnect installert for å kunne lese fmc-formatet. Når FormConnect åpnes første gang, vil en på startsiden se at det følger med en rekke eksempelfiler. Disse kan slettes eller bearbeides til eget bruk. Lage skjema For å lage et nytt skjema trykker man på "New Form" nederst i venstre hjørne av FormConnects startsside. Gi skjemaet et navn og trykk OK. Nå får en opp en blank side og et panel langs høyre kant som inneholder de feltene en har til rådighet. Å plassere ut disse feltene i skjemaet er svært enkelt: Bruk fingeren og dra feltet til ønsket plass. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

17 Når man slipper feltet, vil man få frem en dialogboks (hvis ikke, trykk på feltet og velg "edit"). Her bestemmes feltets innhold, skriftstørrelse, tekstjustering mv. Forsøk å plassere feltene på en måte som er logisk og hensiktsmessig i forhold til gjennomføringen av tilsyn. Kommuner kan ha ulike rutiner, så her velges den oppbyggingen som passer best. Som nevnt er malene svært enkle å endre, så man låses ikke til et endelig oppsett. For å endre på en eksisterende mal, trykker man på ikonet øverst til venstre over skjemaet. Når man er ferdig med å komponere rapporten, trykker man "Save" og "Close" (det er alltid lurt å lagre flere ganger underveis). Den ferdige malen legger seg på FormConnects startside. Eksempel: Trondheim kommunes mal De nedenstående skjermbildene er hentet fra tilsynsrapportmalen til byggesakskontoret i Trondheim slik den forelå primo Vedlegg: Dokumentering av tilsynets funn En viktig del av rapporten her er vedlegget. Dersom man etter gjennomført tilsyn har ett eller flere punkter som står ubesvart eller ikke er besvart tilfredsstillende, gis ansvarlig foretak en frist for å skaffe etterspurt dokumentasjon. Fristen fremgår av første side i vedleggsdelen av rapporten og her orienteres det også kort om gangen videre i tilsynet. Videre opplyses det om hvor og hvordan dokumentasjonen skal sendes. De neste sidene i vedlegget inneholder de feltene som dokumenterer tilsynets funn og som inneholder spørsmål og kommentarer fra tilsynet. Hvert punkt består av et nummereringsfelt, en plassholder for foto, et notatfelt, samt to alternativknapper - Tilfredsstillende besvart, ja eller nei. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

18 Om å legge inn bilder Det finnes to måter å legge bilder inn i rapporten på. Enten henter man opp bilder fra bildearkivet eller så bruker man app ens egen kamerafunksjon. Eksempel: Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

19 1. Trykk på fotofeltet i rapporten 2. Velg "Use Camera" for å ta et bilde med ipaden (eller velg "Pick Image" for å velge et bilde man allerede har i bildearkivet) 3. Ta bilde, og trykk "Use" nederst til høyre 4. Bildet legger seg inn i rapporten Det er mulig å legge data fra mange tilsyn inn i én rapport. Det kan likevel være hensiktsmessig å opprette en ny rapport for hvert tilsyn. Da risikerer man ikke å miste data fra tidligere tilsyn. En ny rapport lages enkelt ved å "klone" en eksisterende rapport. Da får man frem en ny, tom mal klar til bruk. For å klone en rapport, går man til FormConnects startside (om man er inne i en rapport, trykk Records -> Forms). Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

20 Trykk og hold på den rapporten man vil klone og velg "clone" i den menyen som kommer opp. Trykk og hold på den nye rapporten og velg "rename" for å gi den et passende navn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 18.08.2015

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 18.08.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 18.08.2015 Tilsyn Vedlegg 3.3. Bruk av nettbrett ved tilsyn Regelverket gir stor frihet i gjennomføringen av tilsyn. Det er mange måter å føre tilsyn på. Den

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Tilsyn Vedlegg 3.2. Prosjekteringsprosessen Kjennskap til og kunnskap om prosjekteringsprosessen er viktig for å kunne iverksette tilsyn med prosjekteringen.

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010 Fra Kluge: Advokat Anders Evjenth Tlf 23 11 00 00/ 90 18 64 18 E-post: anders.evjenth@kluge.no Kort om endringer i ansvarssystemet

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen UAVHENGIG KONTROLL i henhold til bygningslovgivningen Foreleser: Endre Grimsmo COWI AS 1 Kontrollreform fra 1.1.2013 Uavhengig kontroll i alle søknadspliktige tiltak Definerer viktige og kritiske kontrollområder

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

Hva, hvem, hvordan, når og når

Hva, hvem, hvordan, når og når Hva, hvem, hvordan, når og når 1 Hva? Prosjektering Utførelse Kvalitetssikring og rutiner 2 Hvem? Kontroll kan utføres av kvalifisert foretak Kvalifisert er foretak som får ansvarsrett Kvalifisert foretak

Detaljer

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Entrepriseformer (4) Foreleser: Pål Jacob Gjerp

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger Hva betyr ferdig bygg? Hva sier byggereglene Ansvarsforhold Gustav Pillgram Larsen Advokat Erling Erstad 1 ferdig a2 (norr ferðugr, trol påvirket av lty verdich, eg 'klar

Detaljer

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører.

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører. igangsettingstillatelse Som kunde av Alvsbyhus har du ansvar for alle tomtearbeider. For å kunne søke kommunen om igangsettingstillatelse trenger vi, som ansvarlig søker, derfor en del papirer fra dine

Detaljer

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav (6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge

Detaljer

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder

Detaljer

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Søknaden sendes til: er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering,

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

Hvorfor uavhengig kontroll?

Hvorfor uavhengig kontroll? Hvorfor uavhengig kontroll? NOU 1995 NOU 2005:12 Veiledning til forskrift om saksbehandling og Veiledning til forskrift om saksbehandling og 1997 til forskrift om 2003 Veiledning Veiledning til forskrift

Detaljer

Tilsyn energi i Trondheim

Tilsyn energi i Trondheim Tilsyn energi i Trondheim Foto: Carl Erik Eriksson AV Lars Øystein G. Plassen v/byggesakskontoret i Trondheim Innhold: Tilsyn i Trondheim kommune Energitilsyn kap14 i TEK10 Mål og fokus for energi i Trondheim

Detaljer

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Byggereglene Basissikkerhet i byggverk Sikkerhetsnivå Tekniske krav til byggverket TEK

Detaljer

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Foretakets system og kontroll Kommunens tilsynsoppgave og Statens bygningstekniske etats oppfølging Hovedutfordringer for entreprenørene Hovedhensikt

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen

Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen Bygningsgruppens dag 20. oktober Entrepriseformer, samhandling og underentreprenørenes rolle v/ daglig leder Frank Ivar Andersen Byggherren velger gjennomføringsmodell (Entreprisemodell) 2 Generelt om

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013.

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. uavhengig kontroll Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra 1.1.2013. Dette heftet inneholder informasjon som omfatter blandt annet: Gjennomføring av kontroll

Detaljer

T I L S Y N ÅRSPLAN 2008. Erfaringer fra Stavanger

T I L S Y N ÅRSPLAN 2008. Erfaringer fra Stavanger T I L S Y N Erfaringer fra Stavanger Paul A. Paulsen byggesakssjef BYGGESAKSAVDELINGEN BYGGESAKSSJEF GAB 1.KONSULENT SEKSJON SAKSBEHANDLING SJEFING/ARK SEKSJON TILSYN OG KONTROLL SJEFINGENIØR IT-GEBYR

Detaljer

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon!

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Skisse Forh.konf. Forprosjekt. Rammesøkn. Forprosjekt. Ajourføre Detalj prosjekt. Anbud/tilbud Igangs.till. Byggefase Ferdigatt.

Detaljer

Brukerhåndbok ipad. for politikere i Melhus kommune

Brukerhåndbok ipad. for politikere i Melhus kommune Brukerhåndbok ipad for politikere i Melhus kommune Innhold SUPPORT... 3 GRUNNKURS I BRUK AV IPAD... 4 KOMME I GANG... 4 Slå på ipad... 4 Velg kode... 4 WIFI (internett)... 5 Opprette apple-id... 5 E-post...

Detaljer

Veiledning om byggesak Kapittel 12. Ansvar

Veiledning om byggesak Kapittel 12. Ansvar Kapittel 12. Ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 21.06.2016 Kapittel 12. Ansvar Innledning Dette kapittelet utfyller pbl. kapittel 23 om ansvar. Ansvar i plan- og bygningslovens forstand

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN

Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN Opphør av lokal godkjenning endringer og konsekvenser TROND S. ANDERSEN 15.03.2016 FG SPRINKLERKONFERANSEN Bakgrunn Lokal godkjenning strider mot EØS-avtalen og tjenestedirektivet Norge dømt i EFTA-domstolen

Detaljer

5 Gjennomføring av kontroll

5 Gjennomføring av kontroll 5 Gjennomføring av kontroll Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 5 Gjennomføring av kontroll Innledning Kapittelet gir nærmere anvisninger om hvordan kontrollen skal gjennomføres etter

Detaljer

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører.

Alle felt merket grønt må i de følgende dokumenter fylles ut av dine respektive underentreprenører. igangsettingstillatelse Som kunde av Alvsbyhus har du ansvar for alle tomtearbeider. For å kunne søke kommunen om igangsettingstillatelse trenger vi, som ansvarlig søker, derfor en del papirer fra dine

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Uavhengig kontroll 5.2 Kontroll av prosjektering og utførelse I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD 4.-5.1.2013, Tromsø, Tromskonferansen Godkjenning Hovedprinsippene videreføres Fortsatt både lokal og sentral godkjenning Kvalifikasjonskravene videreføres Krav til bruk

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

7 Rutinemal for kontrollforetak

7 Rutinemal for kontrollforetak 7 Rutinemal for kontrollforetak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 7 Rutinemal for kontrollforetak Innledning Mange foretak vil bli involvert i arbeidet med uavhengig kontroll i tillegg

Detaljer

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD Byggverkets livsløp - de ulike fasene E Endringer A Brann- sikkerhets- strategi B Detalj- prosjektering C U6ørelse D Bruk A: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Tema Kontroll i henhold til den nye, reviderte, veilederen. Fokus på kontroll av prosjektering på nivå A. Nivå

Detaljer

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept

Detaljer

RUTINER FOR TILSYN MED BYGGESAKER

RUTINER FOR TILSYN MED BYGGESAKER RUTINER FOR TILSYN MED BYGGESAKER 1 Innledning... 1 2 Formål... 1 3 Definisjoner... 2 4 Omfang... 2 5 Ansvar, myndighet og kommunikasjon... 2 6 Ressurser... 2 8 Registreringer... 2 10 Prioritering av byggesaker

Detaljer

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet - Blir det VM i prosjektering? Hvordan tror vi ordningen vil fungere? Multiconsult AS v/john Erling Strand Seksjonsleder

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning 1 Avvik Avvik manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse.

Detaljer

Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN

Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN www.dibk.no Temaer > Roller og ansvar i byggesak > Kvalitetssikring > Krav 5l slokkeanlegg i TEK10 når kreves slokkeanlegg som kompenserende

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning

Detaljer

En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser

En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser Trondheim, 06. januar 2015 Gunnar Ole Granheim Hva skal jeg snakke om? Faser i et byggeprosjekt Kontrakter

Detaljer

Fra BE 'l DiBK hva så?

Fra BE 'l DiBK hva så? Fra BE 'l DiBK hva så? MORTEN LIE 08.03.2012 Vi skal ha fokus på Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Roller og ansvar for brannsikkerhet

Roller og ansvar for brannsikkerhet Byggeregler Roller og ansvar for brannsikkerhet VIDAR STENSTAD Byggverket - de ulike fasene E Endringer A Brann- sikkerhets- strategi/ konsept B Detalj- prosjektering C U7ørelse A: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge NBEF-frokost Uavhengig kontroll -har byggherren sovet i timen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge 1997 Kvalitetssikring Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre

Detaljer

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side?

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Leif Madsen Bærheim NCC Construction AS 28. februar Storefjell Høyfjellshotell, Gol Introduksjon NCC Construction

Detaljer

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: Arkitekts hovedoppgaver: Arkitekt (ARK.) skal forestå de arbeider som normalt tillegges arkitektrollen i en byggesak

Detaljer

Ansvar Prosjekterende og utførende

Ansvar Prosjekterende og utførende Ansvar Prosjekterende og utførende Universell utforming 25. november 2010 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Frode Grindahl 2 4 Godkjenning Foretak som skal godkjennes for å påta seg ansvar skal vurderes på

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Tilsyn etter plan og bygningsloven. Krav om universell utforming / tilgjengelighet

Tilsyn etter plan og bygningsloven. Krav om universell utforming / tilgjengelighet Tilsyn etter plan og bygningsloven Krav om universell utforming / tilgjengelighet Tilsyn etter plan- og bygningsloven Sentrale bestemmelser med betydning for universiell utforming og likestilling finnes

Detaljer

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I FEIERFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I FEIERFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I FEIERFAGET Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 1 Faglig fordypning i feierfaget Innledning Faglig fordypning i feierfaget skal bidra til at kandidatene

Detaljer

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998?

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Informasjon om ny Plan- og bygningslov Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Da bør du lese denne brosjyren! Hovedpunktene i lovendringene Nye saksbehandlingsregler: Søknadsplikten

Detaljer

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER ENTREPRISEFORM, TILBUDSGRUNNLAG, KONTRAKT OG BYGGEFASE Galleriet i Steinkjer rådhus 26.06.2012 Vegar Brenne rådgiver landbruksbygg 1 Prosess Forprosjekt Strategiarbeid

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 Uavhengig kontroll Publikasjonsnummer: HO-1/2012 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.03.2013 2 1 Innledning Innledning Veiledningen beskriver

Detaljer

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE 1 Innledning...2 2 Formål...2 3 Definisjoner...2 4 Omfang...2 5 Ansvar, myndighet og kommunikasjon...2 6 Ressurser...3 6.1 Personell...3 6.2 Infrastruktur...3

Detaljer

Entreprisemodeller og kontrakter. 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1

Entreprisemodeller og kontrakter. 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1 Entreprisemodeller og kontrakter 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1 Introduksjon - foreleser Stig Hole Prosjekt- og prosjekteringsleder i LAB Bygg og anlegg, Bergen Ingeniørhøyskole, 1984 NTH, Bygg,

Detaljer

«Smartere bygging» Innspill til viktigste fokuspunkter «Handlingsrommet i totalentreprise utnyttes ikke godt nok» 11.06.2013/Kjell Håvard Nilsen

«Smartere bygging» Innspill til viktigste fokuspunkter «Handlingsrommet i totalentreprise utnyttes ikke godt nok» 11.06.2013/Kjell Håvard Nilsen «Smartere bygging» Innspill til viktigste fokuspunkter «Handlingsrommet i totalentreprise utnyttes ikke godt nok» 11.06.2013/Kjell Håvard Nilsen HISTORIEN Delte entrepriser - kontrahering etter NS8405

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven.

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven. Follo Byggetilsyn Omega AS 1440 DRØBAK Ski, 27. januar 2009 TILSYNSRAPPORT Revisjonstilsyn nr. T_136_08. Foretak nr., Omega AS i tilknytning til byggetiltak i tiltaksklasse 1, arkivsak nr.. Byggetiltaket

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil. Presentasjon på Treningsleir Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil Presentasjon på Treningsleir Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Organisering av prosjektet Arbeidsgruppe Prosjektgruppe Helsebygg Prosjektgruppe

Detaljer

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I STEINFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15

MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I STEINFAGET. Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 MESTERUTDANNINGEN LÆREPLAN I FAGLIG FORDYPNING I STEINFAGET Vedtatt av Mesterbrevnemda 12.10.15 1 Faglig fordypning i steinfaget Innledning Faglig fordypning i steinfaget skal bidra til at kandidatene

Detaljer

Vi må nå tenke framtidig FDV-informasjonen levert på web i standardisert form som del av Byggnett (Altinn for bygg)

Vi må nå tenke framtidig FDV-informasjonen levert på web i standardisert form som del av Byggnett (Altinn for bygg) Eier- og forvalterforum for Norges bygninger FAD- Forbruker- og administrasjonsdepartementet (Eierorg. Statsbygg m.fl ) HD- Helsedepartementet ved eieravdelingen (Eierorg for sykehusene) KS (Eierorg. for

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer? 1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene

Detaljer