Konseptutredning regionteater Østfold ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 Konseptutredning regionteater Østfold 2017 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

2 OPPDRAGSGIVER: Østfold fylkeskommune RAPPORT NR: RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: FOTOGRAFI PÅ FORSIDE: Konseptutredning regionteater Østfold Gitte Haugnæss DATO: Konseptutredning regionteater Østfold

3 Forord Agenda Kaupang har fått i oppdrag å bistå med å utarbeide et forslag til konsept for et regionteater i Østfold. Oppdraget har omfattet bistand til prosess og fasilitering av møter samt bistand til utredning av et beslutningsgrunnlag for det videre arbeidet med etablering av et regionteater i Østfold. Oppdraget er gjennomført av Gitte Haugnæss og Morten Stenstadvold fra Agenda Kaupang. Vidar Torbjørnsen som er tidligere fylkeskultursjef i Vestfold har fungert som faglig dialogpartner på det scenekunstfaglige området. Gitte Haugnæss har vært ansvarlig konsulent. Utredningen er basert på dokumentstudier og tilgjengelig statistikk, intervjuer og mange gode innspill og kommentarer fra en arbeidsgruppe og referansegruppe. Vi takker for et godt og inspirerende samarbeid! Stabekk, 10. januar Konseptutredning regionteater Østfold

4 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn, mandat og metode Bakgrunn og mandat Metode Kort om teaterhistorikk i Østfold Lange teatertradisjoner i Østfold Lokal aktivitet på scenekunstfronten Østfold er et svakt kulturfylke men det er lys på scenen Kort om Østfold kulturutvikling Overordnet om oppgaver og organisering Nærmere om avdeling for scenekunst Nasjonale rammebetingelser og andre regionteatre Nasjonale føringer Viken fylkeskommune trussel eller mulighet? Organisering av andre regionteatre Formål med regionteatre Finansiering Konsept for et framtidig regionteater i Østfold Stort engasjement for å få et regionteater i Østfold Hvorfor skal Østfold ha et eget regionteater hva vil vi oppnå? Hva skal være regionteatrets formål? Organisering og styring av regionteatret Konsekvenser for Østfold kulturutvikling Opptrappingsplan Konseptutredning regionteater Østfold

5 1 Sammendrag Agenda Kaupang har utredet et forslag til konsept for regionteater i Østfold. Forslaget er basert på dokumentstudier og tilgjengelig statistikk, intervjuer og innspill og kommentarer fra en aktiv referansegruppe og arbeidsgruppe. I dette kapitlet oppsummerer vi hovedpunktene i forslaget. Østfold har i dag et regionalt teater, organisert som fylkeskommunal virksomhet under Østfold kulturutvikling. Når det gjelder spørsmålet om hvorfor Østfold bør ha et eget profesjonelt regionteater, er det flere argumenter som vektlegges. Det overordnede argumentet for et profesjonelt regionteater i Østfold er at teatret skal berøre og bevege Østfoldingene, skape tilhørighet og stolthet og øke den kulturelle kompetansen i befolkningen. I tillegg kan etablering av et regionteater bidra til: å synliggjøre og videreutvikle det profesjonelle scenekunstmiljøet i Østfold å løfte Østfold opp fra den nedre delen av gjennomsnittsstatistikken når det det gjelder kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylkeskommuner å være en inspirasjon for både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet, gjennom å være en søyle og spydspiss, og som samarbeidspartner innenfor scenekunsten å være et positivt bidrag til å sikre ytringsfrihet, skape arbeidsplasser og tiltrekke seg kreativ og innovativ kompetanse, til beste for hele fylket økt statlig finansiering av scenekunst i Østfold Formålet med et regionteater er å gi hele befolkningen i Østfold et profesjonelt teatertilbud med høy kunstnerisk kvalitet ved å tilby: Både tradisjonelt og nyskapende teater med lokal vri og tilhørighet En kombinasjon av egne produksjoner, samproduksjoner og gjestespill Mangfold i repertoar og casting som speiler det samfunnet vi lever i Forestillinger skal først og fremst ha et regionalt nedslagsfelt, men skal også kunne turnere nasjonalt og internasjonalt. Det bør overlates til framtidig styre og teatersjef å konkretisere hvordan teatret kan gi et tilbud til «hele befolkningen» i løpet av teatersjefens åremålsperiode. Det forventes at teatret skal drive med aktiv publikumsutvikling. Teatret skal finne sin plass i scenekunstmiljøet i Østfold og være en inspirasjon og et viktig supplement til det tilbudet som allerede finnes. Regionteatret vil ikke ha et eget teaterhus, men skal ta i bruk scener, kulturhus og andre offentlige rom inne og ute i hele fylket. Dette vil bygge opp under ambisjonen om at regionteatret skal ha «hele befolkningen i Østfold» som målgruppe. Et godt samspill og avtaler med kulturhus og forvaltere av inne- og utescener som legger til rette for et regionteater er en forutsetning for å lykkes. Teatret må i tillegg sikres gode lokaliteter og utstyr knyttet til verksteder og prøvesaler. Dette utelukker ikke at det i framtiden kan bli aktuelt å etablere et kulturhus tilpasset regionteatrets behov. Teatret bør ha en aktiv samarbeidsstrategi med øvrig scenekunst og kulturliv. Dette må balanseres mot hensynet til at teatret skal utvikle en egen profil med produksjoner av høy kvalitet. En konkretisering av samarbeidsstrategien vil være styrets og teatersjefens ansvar. Teatret vil primært være offentlig finansiert gjennom tilskudd fra stat, fylkeskommune og eventuelt kommuner. Teatret bør i tillegg ha egeninntekter gjennom billettsalg og sponsoravtaler. En slik Konseptutredning regionteater Østfold

6 finansiering skal gi rom for produksjoner som både når et «smalt» og «bredt» publikum, og at teatret skal kunne ta risiko på enkelte forestillinger. Regionteatret bør organiseres og styres som et eget rettssubjekt i form av offentlig AS med eget profesjonelt sammensatt styre og teatersjef på åremål. Regionteatret etableres som et prosjektteater med en kompetent stab. Staben bør være stor nok til å kunne gi kunstnerisk kraft og kontinuitet i arbeidet med å utvikle og drifte teatret på en forsvarlig måte. Når det gjelder eierskap må det avklares hvorvidt det kun er fylkeskommunen som skal være eier av teatret eller om (de større) kommunene ønsker å gå inn på eiersiden. Hvordan samarbeidet for øvrig skal reguleres mellom teatret og kommunene må også avklares. Det er vår vurdering at fylkeskommunen bør være forsiktig med å legge andre oppgaver til teatret utover kjerneoppgaven som er å programmere og produsere forestillinger. Dersom fylkeskommunen likevel velger å legge andre oppgaver til teatret, bør disse finansieres med særskilte midler. Etableringen av et regionteater vil få konsekvenser for Østfold kulturutvikling (ØKU) ved at oppgaver overføres fra ØKU til det nye regionteatret. Hvilke oppgaver som skal overføres må vurderes nærmere i lys av hva som blir teatrets formål. Uansett løsning vil dette berøre medarbeidere i ØKU. Det er derfor viktig at det legges opp til gode prosesser som ivaretar disse medarbeidernes rettigheter. De ansattes rettslige stilling mht. en eventuell virksomhetsoverdragelse eller ved avvikling må avklares. Det foreslås at det umiddelbart startes en prosess for å etablere et regionteater. Målet om å oppnå regionteaterstatus og større statlige overføringer vil sannsynligvis være et langsiktig arbeid. Det anbefales å lage en opptrappingsplan, og vi gir innspill på viktige tiltak som en opptrappingsplan bør inneholde. Mellemrum Encounter Moss. Foto: Yaniv Cohen Konseptutredning regionteater Østfold

7 2 Bakgrunn, mandat og metode 2.1 Bakgrunn og mandat Bakgrunn for utredningen er vedtak i Næring og kulturkomiteen i fylkestinget , der fylkesrådmannen bes om å legge fram et konsept og en konkret opptrappingsplan som skal danne grunnlag for et regionteater i Østfold. Østfold har i dag et regionalt teater, og er et av få fylker som ikke har eget regionteater. Gitt at Østfold får etablert et eget regionteater som får innpass på statsbudsjettet, vil en få styrket ressurstilfanget for teatervirksomhet i Østfold, både kompetansemessig og økonomisk. Agenda Kaupang har med bakgrunn i det politiske vedtaket fått i oppdrag av fylkeskultursjefen å: utarbeide forslag til et konsept for et framtidig regionteater vurdere Østfold kulturutviklings rolle i et framtidig regionteater utarbeide forslag til en opptrappingsplan Utredningen omfatter en kartlegging og analyse av følgende forhold: Kort om teaterhistorikk i Østfold Statlig politikk og situasjonen ved andre regionteatre Behov og grunnlag for et regionteater i Østfold Hvilket formål et regionteater bør ha hvor bredt skal det favne? o Rolle, ambisjoner og kunstnerisk profil o Typer produksjoner og aktivitet o Aktuelle målgrupper Alternativer for lokalisering Organisering, finansiering, kompetanse og bemanning Opptrappingsplan 2.2 Metode Utredningen er basert på dokumentstudier og tilgjengelig statistikk, intervjuer og bruk av en referansegruppe og arbeidsgruppe Dokumentstudier Vi har blant annet gjennomgått følgende dokumenter: Enger-utvalgets rapport (Kulturutredningen 2014) Årsmeldinger fra andre regionteatre Norsk kulturindeks for Østfold utredning om kulturbruk Dokumentasjon/statistikk vedr. Østfold kulturutviklings organisering og utvikling Kartlegging av kulturarenaer i Østfold, Fylkeskultursjefen (2017) St.meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene En armlengdes avstand eller statens forlengede arm? Notat Per Mangset (2012) Notat om Østfolds teaterhistorikk Østfold kulturutvikling (2017) Det er gjennomført en enkel kartlegging av omfanget av scenekunstmiljøer i kommunene i Østfold Konseptutredning regionteater Østfold

8 2.2.2 Intervjuer Det er gjennomført intervjuer med følgende personer som har scenekunstfaglig kompetanse og bakgrunn: Helene Maria Bakker, daglig leder Dansekunst i Østfold Per Olav Sørensen, regissør/produsent mm Erik Schøyen, tidligere teatersjef Haugesund teater Britt Lossius, leder Teaterproduksjoner Pål Scott Hagen, leder Østfold Opera Anneli Sollie, instruktør/regissør Morten Gjelten, direktør Norsk teater- og orkesterforening Silje Tingstad, spesialrådgiver Norsk teater- og orkesterforening Tor Arne Ursin, gründer, sceneinstruktør mm, Grenland friteater Tormod Gangfløt, direktør Østfold kulturutvikling Marit Holtet, direktør Brageteatret I tillegg er det gjennomført gruppeintervjuer med ledergruppen i ØKU og de ansatte i Scenekunstavdelingen i ØKU, og et fellesmøte der foreløpige konklusjoner og anbefalinger ble drøftet. Utkast til konklusjoner er også presentert på allmøte for alle ansatte i ØKU. Tema for intervjuene har vært informantenes erfaringer og synspunkter på konsept for et regionteater og opptrappingsplan. Gruppeintervjuene i ØKU har også vektlagt innspill på konsekvenser for ØKU Arbeidsgruppen Det ble etablert en arbeidsgruppe for utredningen med følgende sammensetning: Torill Mølmen, fylkeskultursjef, Østfold fylkeskommune Knut Olav Brekklund Sæves, virksomhetsleder kultur, næring og stedsutvikling, Eidsberg Stein Wilhelmsen, kultursjef, Halden Henrik Eurenius, enhetsleder kultur, Sarpsborg Terje Kinn, virksomhetsleder kulturtjenesten, Moss Heidi Kulsli, kulturhusforvalter, Fredrikstad Margaret Lang Aadalen, virksomhetsleder kultur, Askim kommune Det er gjennomført tre møter med følgende hovedtema: Møte 1: Oppstartsmøte gi innspill til opplegg og viktige problemstillinger Møte 2: Gi synspunkter på utkast til analyse og utvalgte problemstillinger Møte 3: Gi synspunkter på utkast til sluttrapport Referansegruppen Det ble etablert en bredt sammensatt referansegruppe som har bidratt med scenekunstfaglige og kulturfaglige råd og innspill i arbeidet. Følgende ble invitert til å delta: Patrik Stenseth, scenekunstner Silje Waters, scenekunster Per Olav Sørensen, NonStop-festivalen m.m. Tiril Pharo, scenekunstner Hans Petter Thøgersen, Kulturværste AS Thomas Glans, regissør Hege Haagenrud, koreograf Anne Berit Løland, avdelingsleder Akademiet for scenekunst Konseptutredning regionteater Østfold

9 Ole-Henrik Holøs Pettersen, kultursjef Fredrikstad Halvor Titlestad, kulturhusleder Sarpsborg Scene Tormod Gangfløt, direktør Østfold kulturutvikling James Moore, produsent og kurator Østfold kulturutvikling Thorstein Granly, direktør DNBE Dag Sveinar, direktør Punkt Ø, Moss Hanne Hagerup, manusforfatter Harry Guttormsen, dramaturg og regissør, scene og film m.m. Pål Scott Hagen, operasjef Opera Østfold Britt Lossius, leder Teaterproduksjoner Rudi Skotheim Jensen, scenekunstner Enkelte av referansegruppens medlemmer har stilt med vararepresentant på møtene. Det har vært gjennomført to møter med gruppen: Møte 1: Gi innspill til opplegg og viktige problemstillinger som bør utredes Møte 2: Gi innspill og synspunkter på skisse til framtidig konsept for et regionteater Referansegruppen er gitt anledning til å gi skriftlige innspill og kommentarer til utkast til rapport. Arbeidsgruppen og referansegruppen har vært viktige bidragsytere i arbeidet. Agenda Kaupang står imidlertid alene ansvarlig for analyse, konklusjoner og anbefalinger i rapporten Kjerringer. Foto: Fredrik Borgund Konseptutredning regionteater Østfold

10 3 Kort om teaterhistorikk i Østfold 3.1 Lange teatertradisjoner i Østfold 1 Teatertradisjonene i Østfold strekker seg helt tilbake til 1750-tallet. Den gang hadde man De dramatiske selskaber som fungerte som lukkede klubber der borgerskapet kunne opptre for hverandre. Det fantes også omreisende teatertrupper som besøkte byene. «Konservativen» i Halden med Rosenlundsalen i byggets andre etasje ble brukt til sceneframføringer fra 1765, inntil Fredrikshalds Teater ble bygget i «Konservativen» ansees å være Norges eldste teatersal. Etter etableringen i 1948 var Riksteatret et viktig virkemiddel for å bringe dramatisk kunst ut til folket i hele landet. De første regionteatrene ble etablert på 70-tallet. Det første «tilbudet» fra staten om etablering av regionteater kom i 1976, men fylkestinget takket nei. Delvis av frykt for de økonomiske konsekvensene og fordi ingen kommuner ønsket å påta seg rollen som vertskommune. Utover på 80-tallet vokste omfanget av lokale "spel" fram, som kombinerte amatører og profesjonelle skuespillere. Spelene bidro til å mobilisere amatørteatermiljøene og lokal forankring sikret et stort publikum. Samtidig var erfaringen at amatører uten faglig bakgrunn trengte skolering, noe som førte til etablering av teaterverksteder mange steder. Østfold Teaterverksted ble opprettet i 1991 som en fylkesomfattende institusjon basert på interkommunalt samarbeid. 15 av 18 Østfoldkommuner bidro økonomisk til teaterverkstedet og mottok tjenester til reduserte priser. Staten ved Kulturdepartementet var hovedbidragsyter til den daglige driften med 60 prosent av de offentlige tilskuddene, Østfold fylkeskommune og kommunene bidro med de resterende 40 prosent. 3 profesjonelle scenekunstutøvere ble ansatt og et kontor for virksomheten ble etablert i «Konservativen» i Halden. Teatergrupper og enkeltpersoner i en bidragskommune kunne bli medlem og søke om faglig bistand. Teaterverkstedet ble etablert som et 3-årig prøveprosjekt, og fikk nye 3 år som prøveprosjekt før det ble fast etablert i 1997 med fylkeskommunen som arbeidsgiver for 3 fast ansatte. På dette tidspunktet var det ca. 100 teatergrupper, lag og foreninger i Østfold som jevnlig satte opp forestillinger og som utgjorde teaterverkstedets «marked». Teaterverkstedet fikk i 1997 utvidet sitt budsjett og mandat til også å romme egenproduksjon, og følgende formål ble føyet til etter vedtak i generalforsamlingen og fylkestinget: «Østfold Teaterverksted skal drive prosjektteater med produksjon av 1-2 teaterforestillinger pr. år beregnet for turnevirksomhet, fortrinnsvis i skolene». I 1998 produserte Teaterverkstedet sin første profesjonelle forestilling for skolene. I 2001 skiftet teatret navn til Østfold Teater. I 2004 flyttet teatret til Fredrikstad og ble samtidig gjort om til en fylkeskommunal virksomhet basert på kommunalt og fylkeskommunalt samarbeid. Målsettingen om å oppnå status som regionteater ble forankret i den regionale kulturplanen. Fra 2004 begynte teatret også å produsere forestillinger for voksne. En delte da innsatsen mellom å skape profesjonelle forestillinger og yte tjenester mot amatørmiljøene i fylket. Utover 2000-tallet ble spørsmålet om å heve Østfold Teaters status til regionteater tatt opp flere ganger, senest i 2009 i sammenheng med scenekunstplanen; «Scenekunst i Østfold 2009 hva har vi hva kan vi hva vil vi?». I 2011 flyttet Østfold Teater inn i K60 på Værste i Fredrikstad, og ble en del av Østfold kulturutvikling (ØKU). ØKU er en virksomhet i Østfold fylkeskommune med ansvar for utviklings- og produksjonsoppgaver for Opera Østfold, Kulturformidling Østfold, Ung kultur Østfold og 1 Dette er en oppsummering av et mer omfattende notat om teatertradisjonene i Østfold som er skrevet av Ida Fredriksen Konseptutredning regionteater Østfold

11 Bibliotekutvikling Østfold. Ved opprettelsen av ØKU ønsket fylkeskommunen at scenekunstsatsingen skulle få en sterkere posisjon i fylkets kulturliv. Østfold Teater skiftet etterhvert navn til Scenekunst Østfold, og Opera Østfold ble skilt ut som egen virksomhet i Halden. Scenekunst Østfold produserer egne forestillinger, utvikler stedsspesifikke scenekunstproduksjoner gjennom det EU-finansierte prosjektet IN SITU, samarbeider med frie scenekunstgrupper og driver virksomhet som ressurs- og kompetansesenter. Det er de siste årene tatt flere grep for å styrke teatret både med scenefaglig, administrativ og kommunikasjonsfaglig kompetanse. Tross betydelig aktivitet ser man fortsatt et behov for å tydeliggjøre hva Østfold kulturutvikling er på grunn av liten synlighet og kjennskap. I sammenheng med arbeidet med ny Regionalplan for kultur kommer spørsmålet om regionteater opp igjen, noe som resulterer i vedtak om utredning av konsept for et regionteater i politisk sak i 26. april Lokal aktivitet på scenekunstfronten For å få et overblikk over hva som foregår innen scenekunstområdet i Østfold henvendte vi oss til samtlige kommuner for å få en oversikt over bredden i organisert profesjonell og/eller amatøraktivitet innen scenekunstområdet 2. Vi fikk svar fra 11 kommuner som informerte om til sammen 57 forskjellige aktiviteter. Av disse oppgis 31 å være profesjonelle, 16 semiprofesjonelle og 10 amatørvirksomheter. 45 av aktivitetene oppfattes å omfatte utøvende kunst, enten enkeltpersoner eller grupper. Kunstarter som utøves er dans, musikal/revy, spel, nysirkus og teater (både barn og voksne). 11 av aktivitetene oppfattes å være arrangører eller scener (kulturhus mm). Dette er ikke en fullstendig liste over scenekunstrelaterte aktiviteter som foregår i Østfold. Inndelingen i kategorier er gjort skjønnsmessig av respondentene, så det kan være feilklassifiseringer. Det finnes også en rekke scener hvor teater kan fremføres i Østfold 3, men fasilitetene er ikke godt tilpasset teater; Blå Grotte og St. Croixhuset i Fredrikstad, Brygga Kultursal i Halden, Askim Kulturhus AS, Sarpsborg Scene, Festiviteten, Mysen. Bortsett fra Brygga Kultursal i Halden er alle etablert i eldre bygg som i utgangspunktet ikke har vært tegnet for de formål og krav dagens kulturhus har til universell utforming, akustikk og moderne sceneteknikk. Det er f.eks. ingen av «byscenene» som har arealer til øvingslokaler. Når oppsetninger skal øves inn, enten det er av amatører eller profesjonelle, må det skje på den scenen stykket skal fremføres på. Dette legger igjen begrensninger på andre aktører som i prøveperioden ikke slipper til med sine fremføringer, og det er kostbart å bruke hovedscenen til øving. Flere av de regionale kulturhusene er under utvikling, slik at de i framtiden vil være bedre utstyrt til å håndtere mer avanserte oppsetninger. Det nye kulturhuset i Moss vil gi nye muligheter for et regionteater. Vi har fått opplyst at ved ombygging vil Parkteatret (hovedscene) få det nyeste av utstyr og gi fleksibel bruk. Samfunnshuset blir blackbox med skyveamfi med plass til ca. 270 sittende, kan tilby prøvesal og en mindre fremføringsarena i publikumsområdet tilknyttet caféen. Det er også mange utendørsarenaer i Østfold, men det er stor variasjon i hva slags infrastruktur de kan tilby. Noen har infrastruktur på plass i form av scene, strømtilførsel, publikumsamfi, aktørgarderober, toaletter m.m., mens andre ikke har dette. Utendørsarenaene spiller en viktig rolle i utvikling av kulturlivet. Publikumsoppslutningen over år viser at disse arenaene har tilbud som også er etterspurte. Derfor legger eierne mer vekt på å utvikle arenaene så de blir mer publikumsvennlige og praktiske for aktørene, f.eks. i Sarpsborg (Kulårparken), Brottet Amfi på Hvaler og Fredriksten festning i Halden. I begrepet utendørsarenaer inngår også offentlige rom som nedlagte industriområder, torv, bibliotek, naturlandskap og øvrige steder/lokaler som kan tas i bruk til scenekunst. 2 ØKU er ikke omfattet av denne kartleggingen. 3 Bjørn Edvardsen (2017) Kartlegging av kulturarenaer i Østfold Konseptutredning regionteater Østfold

12 Kartleggingen viser at det er omfattende aktivitet innen scenekunstområdet i Østfold. Et regionteater vil ha et rikt miljø rundt seg som det både kan bidra til å løfte og inspirere. Samtidig vil dagens tilgjengelige fasiliteter ikke gi samme muligheter som et eget teaterhus ville gitt. 3.3 Østfold er et svakt kulturfylke men det er lys på scenen Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker som Telemarksforsking publiserer. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Kommuner/fylker rangeres i ti ulike kategorier, hvorav scenekunst er én. Selv om det er variasjon mellom kommunene, scorer Østfold lavest i den totale rangeringen og har gjort det hvert år indeksen er laget (siden 2010). Ifølge Telemarksforsking kan dette delvis forklares i ut ifra strukturelle forutsetninger: Høy utpendling, lavt antall besøksnæringer, relativt få kunstnere og kulturarbeidere, begrenset kulturskoletilbud. Noe av dette skyldes nok at de fleste kommunene og fylkeskommunen bruker relativt lite penger på kultur i forhold til landsgjennomsnittet. Når en ser på kategorien scenekunst ligger Østfold bedre an, på en 11'te plass. Andre nærliggende fylker som Vestfold, Buskerud og Akershus ligger alle under Østfold på rangeringen. Oslo derimot er på toppen i denne kategorien. Innen scenekunst-området er det også store forskjeller mellom kommunene i Østfold. Moss scorer høyt på scenekunst og ligger som nr. 23 av norske kommuner på dette området, mens andre kommuner i Østfold kommer langt nede på rangeringen. Et positivt trekk innen scenekunstområdet er at selv om antallet forestillinger per innbygger så vidt er over halvparten av landsgjennomsnittet 4, så er det økende. Videre scorer Østfold ganske bra når det gjelder aktivitet knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) og ligger her over landsgjennomsnittet : Norge: 1,84 teaterforestillinger pr innbygger, Østfold: 0,99 teaterforestillinger pr innbygger Konseptutredning regionteater Østfold

13 4 Kort om Østfold kulturutvikling 4.1 Overordnet om oppgaver og organisering Østfold kulturutvikling (ØKU) ble etablert 2011, og målet med etableringen var å: 5 samle Østfold Teater, Østfold fylkesbibliotek og Østfold kulturproduksjon til en fylkeskommunal enhet/virksomhet. redusere sårbarhet i små enheter profesjonalisere administrasjon, økonomi og kommunikasjon/ markedsføring for å styrke faglig arbeid. få til faglige synergier av samhandling etablere et sterkt fagmiljø for å produsere for planlagt ny fylkesscene i Fredrikstad legge nytt grunnlag for å lykkes med å få status som regionteater ØKU er organisert som egen virksomhet i Østfold fylkeskommune, og holder til på Værste i Fredrikstad. Fylkeskommunen følger opp og styrer på rammenivå, dvs. at midlene brukes til det de er bevilget til, og at virksomheten drives innenfor rammer og mål som er fastsatt. ØKU ledes av en direktør som har det økonomiske og administrative ansvaret. Direktøren rapporterer til fylkeskultursjefen. Virksomheten er organisert i avdelinger og har 27,2 årsverk fordelt på 29 ansatte iht. budsjett ØKU er organisert i seks avdelinger, hver med egen leder 6 : Økonomi og administrasjon (5 årsverk) Marked og kommunikasjon (5 årsverk) Bibliotekutvikling (3,2 årsverk) Den kulturelle skolesekken (6 årsverk) Ung kultur (2 årsverk) Scenekunst (6 årsverk + fungerende teatersjef) For barn, barnefamilier og unge voksne bidrar ØKU i årlige arrangementer og festivaler som DUS (Den unge scene), UKM (Ung Kultur Møtes), Ufestival og i utviklingen av Østfold dansekompani for ungdom. Videre styrer ØKU Barnas verdensdager, en mangfoldsfestival for barn og barnefamilier i samarbeid med Fredrikstad kommune og Kulturskolen i Fredrikstad. Hver sommer arrangeres også Sommerles-kampanje for barn med bibliotekene i Østfold. Den kulturelle skolesekken (DKS) presenterer egne produksjoner og andre norske og internasjonale kunstnere og musikere til skolebarn og ungdom i alle fylkets kommuner. En viktig del av ØKUs arbeid består både av programmering, produksjon, administrasjon, evaluering og videreutvikling av ordningen. ØKU er ansvarlig for Arrangørnettverket der arrangører, kulturhus, scener og festivaler kan booke artister, teater- og kunstproduksjoner, konserter og foredrag, samt motta rådgivning, kompetanseheving og relevante kurs. Bibliotekene i Østfold er en del av Arrangørnettverket, og videreutvikles som kulturformidlere, møteplasser, kunnskapsarenaer og digitale pionérer i samarbeid med ØKU. 5 Presentasjon av fylkeskultursjef juni 2017 vedr. Scenekunst i Østfold i framtida; status, muligheter og utfordringer utredning av framtidig konsept 6 basert på Østfold Kulturutviklings hjemmeside: Konseptutredning regionteater Østfold

14 ØKUs ansvar knyttet til rollen som fylkesbibliotek er å realisere nasjonal bibliotekstrategi ved å legge til rette for digital deltakelse og kompetanse og å utvikle digitalt innhold i folkebibliotekene. Blant annet spiller ØKU en rolle i Østfold når det gjelder organisering av utlån av e-bøker i bibliotekene. ØKU er også bidragsyter og samarbeidspartner til den internasjonale teaterfestivalen Nonstopfestivalen i Moss i september. ØKU huser i tillegg Kulturdråpen og Østfold-divisjonen av Norsk Musikkråd. 4.2 Nærmere om avdeling for scenekunst Avdeling for scenekunst ledes av en teatersjef/kunstnerisk leder. Det har kun vært to teatersjefer i hele Østfolds teaterhistorie, begge med kunstnerisk bakgrunn. Teatersjefene har full kunstnerisk frihet i forhold til å lede teatervirksomheten. Pt er stillingen vakant, og direktøren i ØKU fungerer også som leder av scenekunst. Dagens bemanning: Funksjon Årsverk Fungerende teatersjef 1 Teknisk koordinator 1 Bistandsprodusent/skuespiller 1 Internasjonal produsent 1 Produsent/arrangørnettverket 1 Tekniker 1 Scenograf 0,7 Totalt 6,7 Funksjoner knyttet til økonomi, administrasjon, kommunikasjon og markedsføring dekkes av fellesfunksjonene i Østfold kulturutvikling, og kommer i tillegg. Avdeling for scenekunst programmerer og produserer teater og kunstopplevelser og tilbyr egne produksjoner, samproduksjoner formidlet av egen virksomhet og av andre samt gjestespill. Arbeidet med kunst i det offentlige rom er en del av en innovativ satsing og ifølge avdelingens hjemmeside internasjonalt anerkjent. Avdeling for scenekunst deltar i IN SITU (European Network for Artistic Creation in Public Space) som eneste norske medlem. Formålet er å skape arenaer for internasjonale kunstnere i Østfold, og å gi norske kunstnere muligheter for utvikling og praktisering av stedsspesifikk kunst i Europa. Scenekunstavdelingen støtter og utvikler også det lokale kunst- og kulturlivet i Østfold gjennom kunstutviklingstjenester som Laboratorium, og arbeider i tillegg med scenografi, regi, og teknikk for barn- og ungdomsteatre i regionen. Scenekunstavdelingens barneforestillinger besøker alle skolene i Østfold gjennom DKS Konseptutredning regionteater Østfold

15 Østfold kulturutvikling sammenlignet med andre regionteatere Brageteateret Teater Ibsen Carte Blanche Nord-Trøndelag teater Østfold kulturutvikling Egenproduksjoner Samproduksjoner Samprod. Formidlet av andre Figur 4-1 Omfang av ulike produksjoner for et utvalg scenekunstmiljøer. Kilde: Østfold Kulturutvikling Det siste året har det vært gjennomført en nødvendig styrking og formalisering av planleggingsrutiner, økonomistyring og -oppfølging og styrking av markedsarbeidet knyttet til scenekunst. ØKU har kategorisert produksjoner de leverer på følgende måte: Egen produksjon Avtaler inngås ut fra kunstneriske vurderinger av teatersjefen innenfor vedtatt profil. Scenekunst tar fullt kunstnerisk ansvar for produksjonen. Produksjonen kan selges via Arrangørnettverket eller ØKU kan selv arrangere turné. Østfold kulturutviklings navn/logo skal prege alt informasjonsmaterialet. Samproduksjon formidlet av egen virksomhet Østfold kulturutvikling kan inngå mer omfattende samarbeid om produksjoner. Dette avgjøres ut fra kunstnerisk profil og program for øvrig. Østfold kulturutvikling tar fullt kunstnerisk ansvar for produksjonen. Produksjonen kan selges via Arrangørnettverket eller Østfold kulturutvikling kan selv arrangere turné. Østfold kulturutviklings navn/logo skal prege alt informasjonsmaterialet som om det er en egen produksjon. Samproduksjon formidlet av andre Avtale inngås ut fra søknad til teatersjefen. Samarbeidet kan være små og store scenekunstfaglige tjenester som Østfold kulturutvikling garanterer for. Østfold kulturutvikling tar ikke betalt for tjenesten man gir den ut fra faglige vurdering av prosjektbeskrivelsen. Dersom tjenesten ikke er stor skal Østfold kulturutviklings navn/logo kun knyttes til den aktuelle tjenesten ikke produksjonen som helhet. Denne kategorien erstatter Bistandsordningen. Gjestespill Avtaler inngås ut fra kunstneriske vurderinger av teatersjefen innenfor vedtatt profil. Scenekunstavdelingen tar fullt kunstnerisk ansvar for produksjonen. Produksjonen kan selges via Arrangørnettverket eller Østfold kulturutvikling kan selv arrangere turné. Østfold kulturutviklings navn/logo skal prege alt informasjonsmaterialet som om det er en egen produksjon Konseptutredning regionteater Østfold

16 Avdeling for scenekunst har et brutto budsjett (2017) på 15,2 mill. kroner. Av dette er 6,5 mill. fylkeskommunale midler, 8 mill. er statstilskudd og kr er tilskudd fra kommunene. Produksjoner er den største utgiftsposten med sum på 4,3 mill. kr. Fordelte fellesutgifter for ØKU er for scenekunstavdelingens del 3,5 mill. kr. Andelen lønnsmidler (fastlønn) er ca. 3,3 mill. Den resterende differansen på ca. 4 mill. fordeler seg på utgifter knyttet til arrangørnettverket, tekniske utgifter og annen drift mm). Closer. Foto: Sturla Bakken Konseptutredning regionteater Østfold

17 5 Nasjonale rammebetingelser og andre regionteatre 5.1 Nasjonale føringer I Norge er det lang tradisjon for at det offentlige påtar seg et ansvar for å tilrettelegge for en offentlig samtale og fri informasjonsflyt. Store deler av kultur-, medie-, utdannings- og forskningspolitikken kan derfor ses som ledd i oppfyllelsen av et infrastrukturkrav. I St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 ble det statlige ansvaret for å legge til rette for et sammensatt og dynamisk kulturliv understreket, der et mangfold av kulturytringer skal kunne fremføres og oppleves. De fleste store kulturinstitusjoner mottar størsteparten av sin driftsfinansiering fra staten. Dette er ledd i en bevisst politikk, der staten skal stimulere til kulturaktivitet i hele landet. Når det gjelder regionteatre har en finansieringsmodell hvor staten bidrar med 70 prosent og fylkeskommune/ kommuner bidrar med 30 prosent vært den gjengse praksis. Grunnlaget for å gi statsstøtte til scenekunst er følgende hovedmål: Å ha et scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven 7. Dette skal nås gjennom: 1. Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet a. sterke institusjoner med tydelige oppdrag b. gode rammer for den frie scenekunsten c. gode ordninger for gjestespill og turneer 2. Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse a. gode vilkår for nyskapende scenekunst b. støtte utviklingen av et Dramatikkens hus c. bredt samarbeid og utveksling av scenekunst med utlandet. 3. Nå hele befolkningen a. klare strategier i institusjonene for å nå et bredere publikum b. styrke produksjon og formidling av forestillinger rettet mot barn og unge c. styrke formidlingen av scenekunst til områder med lav dekning. 4. Større mangfold a. større andel kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn b. nå ut til et større publikum blant minoritetsbefolkningen c. sikre jevn rekruttering av kvinner og menn innen alle områder av scenekunsten. 5. Effektiv ressursutnyttelse a. bredt og systematisk samarbeid mellom institusjonene b. systematisk evaluering av resultater av kvalitativ, kvantitativ og økonomisk art c. god forvaltning av bygningsmassen 7 St.meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene Konseptutredning regionteater Østfold

18 Når det gjennomføres evalueringer av regionteatrenes virksomhet ser vi at det gjerne er disse kriteriene og operasjonaliseringer av disse som legges til grunn. Nedenfor presenteres et eksempel på slike operasjonaliseringer for en evaluering av tre teatre Et profesjonelt tilbud av teater-, opera- og danseforestillinger og andre sceneuttrykk over hele landet a. antall forestillinger og steder, turnévirksomhet, gjestespill mm 2. Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse a. egne produksjoner, urframføringer, spennvidden i produksjonene b. dialog om kvalitet etter ønskekvistmodellen Vilje, Kompetanse og Relevans 3. Nå hele befolkningen a. publikumstall, turnévirksomhet, gjestespill, DKS, barn/unge, andre målgrupper 4. Større mangfold a. personalpolitikk, strategier for mangfold i produksjoner b. effektiv ressursutnyttelse c. profesjonell drift god ressursstyring. Strategi, budsjettering, rapportering, kostnadskontroll mv. d. ensemblemodell med bruk av frilansere/åremålstilsetting Etablering av et regionteater i Østfold bør søke å tydeliggjøre hvordan en vil leve opp til disse målsettingene. Samtidig vil flere av disse premissene først kunne operasjonaliseres nærmere i en dialog med en framtidig teatersjef, men visse føringer vil kunne gis i forkant av dette. Dette gjelder da særlig styring og organisering av teatret. Et viktig element i den statlige kulturpolitikken er å gi institusjoner og andre kulturaktører stor frihet og fleksibilitet i sin kulturfaglige aktivitet. Dette gjøres blant annet ved å ha en armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og de enkelte institusjonene. Mange av de viktigste kulturinstitusjonene er derfor organisert som aksjeselskaper eller stiftelser for å gi faglig frihet og fleksibilitet, uten at det rokker ved det statlige ansvaret for å legge forholdene til rette for deres aktivitet. Hvor grensen går mellom full frihet og politisk styring er ikke alltid like tydelig. Dette er grundig diskutert i et notat av Per Mangset. 9 Samtidig er det klart at det organisatoriske uttrykket for begrepet armlengdes avstand i praksis er aksjeselskap eller stiftelse, med aksjeselskap som den klart dominerende modellen. Dette tilsier at organiseringen av teatret bør være som et AS eller en stiftelse. Det mest nærliggende er et AS. Det er denne modellen som er mest brukt for regionteatre i Norge. Et annet aspekt ved organiseringen er knyttet til spørsmålet om effektiv ressursutnyttelse. Selv om det ikke framgår direkte av målformuleringen fra St.meld. nr. 32, er det en underliggende forståelse at en ikke ser en teaterdannelse med et fast kunstnerisk ensemble som en særlig realistisk løsning. En organisering som ligger mer opp til prosjektteaterformen med en liten fast stab og hvor det kunstneriske utøvende personalet knyttes til teatret på prosjektbasis er mer vanlig. Hvordan styring og organisering av et regionteater i Østfold bør være kommer vi nærmere tilbake til i kapittel Viken fylkeskommune trussel eller mulighet? Østfold vil inngå i det nye fylket Viken. Det må påregnes at dette på en eller annen måte vil påvirke en eventuell etablering av et regionteater i Østfold. Kulturpolitikken er et av de områder som vurderes i forbindelse med fylkesreformen. Gitt større regionalt ansvar, vil en måtte regne med at spørsmålet om framtidig organisering av regionteatrene i det nye storfylket vil komme opp. I Viken vil det være tre teatre, Brageteatret som allerede har 8 «Kvalitet for alle penga» Eval. av Nationaltheatret, Rogaland Teater og Sogn og Fjordane Teater 9 Per Mangset (2012) En armlengdes avstand eller statens forlengede arm Konseptutredning regionteater Østfold

19 status som regionteater, Akershus teater som i dag er et regionalt teater med uttalte ambisjoner om å bli regionteater, og Østfold kulturutvikling med scenekunstavdelingen som regionalt teater i Østfold. Spørsmålet blir om disse tre skal konkurrere om regionteaterrollen i den nye regionen eller om en kan se for seg en løsning hvor de tre teatrene blir samlet under en overordnet paraplyorganisasjon, med de tre regionteatrene som «satellitter». En kan også se for seg at de tre kan velge en tematisk spesialisering slik at de utfyller hverandres repertoar. I en slik konstellasjon ville de tre teatrene kunne utnytte synergier og utvikle seg både i forhold til egne «nærmarkeder» og nasjonalt og internasjonalt. 5.3 Organisering av andre regionteatre I utredningen har vi sett på hvordan andre regionteatre er organisert. Hovedstrukturen er ganske lik og kan oppsummeres som følger: Regionteatrene er organisert som offentlig AS. En eller flere fylker og i noen tilfeller også kommuner er eiere. Av kommuner er det gjerne vertskommunen som er medeier, men som minoritetseier. Fylkeskommunen er majoritetseier. Som AS har også teatrene et styre, sammensatt av representanter utpekt av eierne. De fleste teatre har en begrenset fast stab med ansatte. Figuren under gir en oversikt over antall ansatte og stillinger ved noen regionteatre: Funksjoner Brage Ibsen Innlandet Snitt Teatersjef Administrasjon Teknisk Produksjon Marked/salg Kunstnerisk 13 (3 årsverk) Figur 5-1 Oversikt over bemanning av funksjoner ved tre teatre. Hentet fra årsmeldinger Vi ser at det er teatersjef, administrasjon, teknisk og marked som er vanlige faste stillinger. Videre har de fleste noen som arbeider som prosjektledere eller produsenter. Noen har også utøvende kunstneriske ansatte som er faste, men dette blir det stadig færre av, og det er ofte historiske hensyn som ligger til grunn. Ved en nyetablering av et teater i dag ville det være lite sannsynlig at en baserer seg på en struktur med fast ansatte utøvende kunstnere. Fra samtaler med teatersjefer er det et tydelig signal om at en liten fast stab er ønskelig, og at prosjektledere, produsenter, regissører og skuespillere bør engasjeres på prosjektbasis eller åremål. Teatrene opptrer gjerne regionalt med varierende innslag av turnévirksomhet i eget fylke (og nasjonalt). Teatre med eget hus (dedikert teaterhus med sal og scene) turnerer mindre enn teatre uten eget teaterhus. Noen regionteatre har også definert seg som rene turnéteatre Konseptutredning regionteater Østfold

20 5.4 Formål med regionteatre De fleste teatrene har en formålserklæring, visjoner eller lignende, som er ment å si noe om hva som er teatrets «raison d'être». Nedenfor gis noen eksempler på formål for regionteatre. Brageteatret Brageteatret er regionteater for Buskerud og er et ikke-kommersielt aksjeselskap med formål å: Være et profesjonelt teater for produksjon og formidling av nyskapende og utfordrende scenekunst av høy kvalitet Bidra til økt og jevnlig tilbud av scenekunst til hele befolkningen i Buskerud Legge særlig vekt på teater med barne- og ungdomsperspektiv og flerkulturelt perspektiv Bidra til mangfold, kompetanseutvikling og generell styrking av fylkets samlede kunst- og kulturfelt Teater Ibsen Teater Ibsens visjon, hentet fra strategiplan for : Teater Ibsen skal gjøre kunsten viktig for enkeltmennesket og samfunn gjennom å være tilgjengelig, relevant og aktuell. Teater Ibsen skal alltid stå for et innhold av høy kunstnerisk kvalitet, også for forestillinger som kjøpes inn. Teater Innlandet Teater Innlandet som er regionteater Hedmark og Oppland: Teater Innlandet AS har som formål å være et profesjonelt teater for Hedmark og Oppland og skal formidle scenekunst av høy kvalitet. Teatret skal, i egen regi og i samarbeid med andre aktuelle aktører, produsere og programmere scenekunst og bidra til utviklingen av Innlandets kunst- og kulturliv. Teater Innlandet skal være en tydelig og offensiv scenekunstinstitusjon med regional og nasjonal gjennomslagskraft. Dette skal teatret oppnå gjennom følgende delmål: o å tilby vårt publikum et repertoar med høy kunstnerisk kvalitet og bred profil o å fokusere på lokal tilhørighet og relevans o å bidra til utviklingen av Innlandets kunst- og kulturliv o å være en tydelig stemme i den offentlige kunst- og kulturdebatten o å være en attraktiv arbeidsplass Som det framgår sier disse formålserklæringene noe om hvilke ambisjoner teatrene har, uten at dette legger for sterke bånd på den kunstneriske handlefriheten. Dette må også være gjeldende for eventuelle formålserklæringer for et regionteater i Østfold Konseptutredning regionteater Østfold

21 5.5 Finansiering Finansiering av teatrene har sitt utgangspunkt i den tidligere nevnte 70/30 fordelingen mellom staten og det lokale/regionale nivået. For de tre ovennevnte teatrene ser vi følgende finansiering: Tilskudd/inntekter Brageteatret Teater Ibsen Teater Innlandet Mill. kr Prosent Mill. kr. Prosent Mill. kr. Prosent Statlig tilskudd 14, , ,3 68 FK-tilskudd 4,2 16 7, ,7 25 Kommune tilskudd 4,2 16 3,6 9 0 Egne inntekter (billettsalg, sponsor mm.) 2,9 11 1,85 5 2,1 5 Annet 0,5 2 2, SUM 26, , ,1 100 Figur 5-2 Oversikt over finansering av Brageteatret, Teater Ibsen og Teater Innlandet. Kilde: Nyeste tilgjengelige årsrapporter. Basert på den informasjonen vi har innhentet kan det synes som om ikke staten helt lever opp til denne tommelfingerregelen. I et større utvalg teatre 10 hvor årsrapporter ble gjennomgått fant vi en gjennomsnittlig statlig tilskuddsprosent på ca. 60 prosent, en gjennomsnittlig fylkeskommunal tilskuddsprosent på ca. 15 prosent og kommunalt tilskudd på ca. 12 prosent. Samlet blir tilskuddsprosenten ca. 86 prosent. Egne inntekter (billettsalg og sponsorinntekter) utgjør en liten andel av finansieringen på ca. 13 prosent. 10 Brageteatret, Haugesund Teater, Hålogaland teater, Nord-Trøndelag teater, Sogn og fjordane teater, Rogaland teater, Teater Ibsen, Teater Innlandet Konseptutredning regionteater Østfold

22 6 Konsept for et framtidig regionteater i Østfold 6.1 Stort engasjement for å få et regionteater i Østfold Som vist i kapittel 3 og 4 har Østfold lange teatertradisjoner og ØKU produserer forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet. Spørsmålet er derfor ikke om det skal etableres et profesjonelt teatertilbud i Østfold, men hvordan man best kan legge til rette for en videreutvikling og ytterligere profesjonalisering av scenekunstmiljøet som kan gi grunnlag for status som regionteater. Basert på intervjuer og møter i referansegruppen som representerer det scenekunstfaglige miljøet i Østfold, er det et stort engasjement for å videreutvikle scenekunstmiljøet i Østfold. Ambisjonen om at det aktivt bør arbeides for å få status som regionteater har stor tilslutning. Representantene fra kommunene i arbeidsgruppen er positive til ideen om etablering av et regionteater, men avventende i forhold til hvilke forpliktelser dette innebærer for kommunene. Vi har fått mange innspill på hva som bør kjennetegne et regionteater som stikkordsmessig er oppsummert i figuren under. Hva skal kjennetegne teateret ord og ønsker vi har hørt Bygge lokal tilhørighet og stolthet Raust Modig Samarbeid Tydelig kunstnerisk profil Teater i fem byer Rendyrke «teater uten hus» Dristig - spydspiss Inspirere Start nå bygg en merkevare Aktiv samfunnsdebattant Nasjonale og internasjonale ambisjoner Folkelig Mangfold - nyskapende Relevant tørre å lage teater som angår oss Teatret som søylen/driveren for kulturutvikling i regionen Må ha kommersielle ambisjoner må trekke folk ikke for eksperimentelt 6 Figur 6-1 Liste over ønsker og kjennetegn for et regionteater i Østfold I de etterfølgende kapitlene redegjør vi for innspill og vurderinger knyttet til hvorfor Østfold bør etablere et regionteater, og forslag til formål, oppgaver, organisering og styring av et regionteater Konseptutredning regionteater Østfold

23 6.2 Hvorfor skal Østfold ha et eget regionteater hva vil vi oppnå? Når det gjelder spørsmålet om hvorfor Østfold bør ha et eget regionteater er det en rekke argumenter som vektlegges av informantene. Det overordnede argumentet for et profesjonelt regionteater i Østfold er at teatret skal berøre og bevege Østfoldingene, skape tilhørighet og stolthet og øke den kulturelle kompetansen i befolkningen. For det andre kan etablering av et profesjonelt regionteater bidra til å synliggjøre og videreutvikle det profesjonelle scenekunstmiljøet i Østfold. Dette er i tråd med ambisjonene i Regionalplan kultur, der målet om regionteater har vært befestet siden tidlig på 2000-tallet. I forbindelse med rullering av planen kommer problemstillingen opp på nytt, og danner bakgrunnen for denne utredningen. Et profesjonelt teater kan bidra til å løfte Østfold opp fra den nedre delen av gjennomsnittstatistikken når det det gjelder kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylkeskommuner. Som vist i kapittel 3.3 indikerer statistikken at Østfold er et svakt kulturfylke når det det gjelder kulturtilbud og kulturaktivitet, men at det er positive trekk på scenekunstområdet som det er viktig å bygge videre på. For det fjerde kan et profesjonelt teater være en inspirasjon for både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet, gjennom å være en søyle og spydspiss, og som samarbeidspartner innenfor scenekunsten. Et regionteater kan også bidra til positive synergier innenfor og utenfor scenekunstområdet gjennom å dra veksler på allerede eksisterende kulturelle virksomheter, samt deler av øvrig samfunnsliv i regionen. For det femte kan et profesjonelt regionteater i Østfold være et positivt bidrag til å sikre ytringsfrihet, skape arbeidsplasser og tiltrekke seg kreativ og innovativ kompetanse, til beste for hele fylket. For det sjette vil tilrettelegging for et profesjonelt regionteater i Østfold kunne bidra til økt statlig finansiering av scenekunst i Østfold Potensial for statlig støtte Potensial for økt statlig støtte til et regionteater i Østfold er betydelig når vi sammenlikner med hvilken støtte andre regionteatre får som ligger i nærheten av Oslo. Dette er vist i tabell 6-1. Navn Fylke Folketall Statlig støtte (kr.) Kr pr. innbygger Scenekunst Østfold Østfold Brageteatret Buskerud Teater Innland Hedmark/Oppland Teater Ibsen Telemark/Vestfold Tabell 6-1 Statlig støtte til et utvalg regionteatre. Kilde: ØKU Konseptutredning regionteater Østfold

24 6.3 Hva skal være regionteatrets formål? I dette kapitlet presenterer vi synspunkter på hva som skal være regionteatrets formål. Vi presenterer synspunkter på følgende spørsmål: hvilke forestillinger skal teatret tilby og til hvem? hvor skal teatret spille? hva er behovet for lokaliteter og utstyr? hvordan samarbeide med øvrig kulturliv? skal teatret ha andre oppgaver enn programmering og forestillinger? hvordan skal teatret finansieres? Hvilke forestillinger skal teatret tilby til hvem? Basert på innspill fra informantene er vår vurdering at teatrets tilbud bør utvikles langs følgende linjer: Teatret skal gi hele befolkningen i Østfold et profesjonelt teatertilbud med høy kunstnerisk kvalitet ved å tilby Både tradisjonelt og nyskapende teater med lokal vri og tilhørighet En kombinasjon av egne produksjoner, samproduksjoner og gjestespill Mangfold i repertoar og casting som speiler det samfunnet vi lever i Forestillinger skal først og fremst ha et regionalt nedslagsfelt, men skal også kunne turnere nasjonalt og internasjonalt. At teatret også skal kunne ha ambisjoner om å turnere nasjonalt og internasjonalt er først og fremst begrunnet med at enkelte produksjoner er dyre og at Østfoldpublikummet er for lite. Ved å turnere utenfor fylket høstes det gevinster og teatret kan forsvare investeringer gjort i Østfold. Som noen informanter uttrykte det: «Østfold må være «hovedretten». Resten av Norge «desserten». Det internasjonale er «avec en». Det er også viktig at teatret finner sin plass i det totale scenekunstmiljøet i Østfold og blir en inspirasjon og et viktig supplement til det tilbudet som allerede finnes. Målgruppen Det er viktig å avklare hvem som skal være målgruppen for teatret. Dagens ØKU oppfattes av mange informanter å ha en uklar profil når det gjelder målgruppe og strategi for teatret. Om målgruppen skal være «hele befolkningen i Østfold» har vært gjenstand for diskusjon i referansegruppen og arbeidsgruppen. Spørsmålet er om målgruppen «hele befolkningen» bør spesifiseres nærmere i formålet eller overlates til det enhver tid sittende styret og teatersjef å konkretisere. Det er særlig spørsmålet om målgruppen «barn og unge» eller målgrupper knyttet til «minoriteter og det flerkulturelle» bør nevnes spesielt. Et argument for å nevne eksempelvis «barn og unge» spesielt i formålet til teatret er at dette er en generelt viktig prioritert politisk målgruppe. Et argument for ikke å spesifisere målgruppen nærmere er at det i forslaget til formål sies at teatret skal ha «mangfold i repertoar og casting når det gjelder å speile det samfunnet vi lever i», og at dette er en tilstrekkelig føring for en teatersjef. Det bør derfor overlates til den enhver tid sittende teatersjef og styre å konkretisere hva det betyr i praksis. Et annet argument er at Brageteatret allerede har «barn og unge» som en særskilt målgruppe. Et regionteater i Østfold bør derfor ha en annen profil for å kunne komplementere teatertilbudet til befolkningen i region Viken og ikke bli oppfattet som en konkurrent. Når det gjelder hvordan teatret skal nå «hele befolkningen i Østfold» har informantene vært opptatt av at det må drives aktiv publikumsutvikling. Dette innebærer blant annet å ha en tydelig strategi for bruk av sosiale medier for å nå ulike målgrupper i befolkningen. Dette innebærer også at teatret Konseptutredning regionteater Østfold