NGI Snøskredvarsling. Sesongrapport NGI rapport

Transkript

1 NGI Snøskredvarsling Sesongrapport NGI rapport

2 2 Bakgrunn Innhold 3 Snøskredvarslingen på NGI NGI driver snøskredvarsling på lokalt og regionalt nivå på oppdrag fra offentlige og private kunder. Varslingsoppdragene dekker avgrensede områder i hele landet. Varslene hjelper oppdragsgiverne å ivareta sikkerheten mot snøskred. Snøskredvarsling er en viktig del av virksomheten til snøskredgruppen i NGI hver vinter. I ulike former har varslingen foregått siden De siste årene er varslingen kraftig forandret, med tettere kontakt til kundene og mer detaljerte varsler. Alle snøskredvarslene er basert på tilgjengelige vær- og snøobservasjoner samt værprognoser for neste to døgn. Vurderingene blir utført i henhold til den europeiske fareskalaen for snøskred. To skredeksperter fra NGI er på vakt, og varslene diskuteres i detalj mellom disse to før de ferdige tekstene sendes til kunden på SMS og e-post. De daglige snøskredvarslene som utarbeides for NGIs oppdragsgivere konsentrerer seg om skred som kan utgjøre en fare for virksomhet i de aktuelle varslingsområdene. Dette kan avvike fra varslene på varsom.no som er tilpasset for friluftsliv og som dermed kan brukes som en pekepinn for turplanlegging. Snøskredvarslene fra NGI danner grunnlaget for vurderingene som oppdragsgiverne må gjøre for å ivareta sikkerheten i sine områder. NGI vurderer kun skredfaren. Det er oppdragsgiveren selv som tar avgjørelse om stengning, evakueringer eller andre tiltak i de utsatte områdene. Innhold Snøskredvarsling på NGI 2 Innhold 3 NGIs varslingsoppdrag 4 5 Sesongen Desember 6 7 Januar 8 9 Februar Mars April Mai Sesongen i tall 18 Den europeiske skredfareskalaen 19 NGIs snøskredvarslingsgruppe Ulrik Domaas Øyvind Armand Høydal Christian Jaedicke Frode Sandersen Árni Jónsson Peter Gauer Kjetil Brattlien NGI har siden oppstart vært et aktiv medlem av arbeidsgruppen European Avalanche Warning Services. Varslingen som NGI utfører forholder seg til anbefalingene og standardene som EAWS utarbeider. Varsling for snøskred langs veg- og jernbanestrekninger er en viktig oppgave som NGI utfører

3 4 Varslingsoppdrag Varslingsoppdrag 5 NGIs varslingsoppdrag Vinteren startet NGI daglig snøskredvarsling for for Jernbaneverket. Denne varslingen fortsetter vinteren Varslingsområdet dekker strekningen fra Bjorli til Åndalsnes. Banen krysser mange til dels meget store skredløp. Store skredhendelser i Romsdalen forekommer ca. én gang hvert tiende år i snitt. Kontinuerlig overvåkning kan sikre at banen stenges før snøskred treffer skinnegangen. Sunnmøre Vegdistrikt Sunnmøre vegdistrikt innførte i et nytt og avansert opplegg for skredvarsling på riks- og fylkesveiene. NGI har brukt Vegvesenets database over tidligere skred til å utvikle et IT-basert system som er i stand til å analysere over 200 mulige skredområder samtidig, og som gir indikasjon på hvilke områder som er mest utsatt i forskjellige værsituasjoner (vind, nedbør og temperatur). Dette er et beredskapsvarsel som blir aktivert når værforholdene tilsier det. Nordnorsk Skredovervåkning Nordnorsk Skredovervåkning er et samarbeid av kommuner i Nord-Norge som har bebyggelse som er utsatt for sjeldne og store snøskred. Totalt 42 områder i 16 kommuner er dekket av varslingsopplegget. Alle skredbaner som utsetter bebyggelse for fare i varslingsområdene er tegnet inn i en felles kartløsning. I alle varslingsområder er det oppnevnt en kjentmann som kan bistå snøskredekspertene med lokale observasjoner og erfaringer. På 23 av områdene foretas det daglig observasjoner av total snøhøyde og nysnømengde. E10 Lofoten Ved Reine i Lofoten bygges for Statens vegvesen skredforbygninger over E10. Anlegget drives gjennom hele vinteren og skredoverbyggene settes opp på de mest utsatte stedene. Daglig varling i tett samarbeid med Statens Vegvesen, entreprenør og lokalkjente brukes som grunnlag for å evakuere anlegget i skredfarlige situasjoner. Varslingen for skjer på oppdrag for MESTA og dekker en strekning på ca. 20 km av Riksvei 15. Varslingstjenesten her skal i første rekke sikre arbeidet med snøbrøyting og vedlikehold av veistrekningen i vinterhalvåret. Veien er utsatt for delvis store skred som kan utløses med nedbør og vind fra ulike retninger. Foto: Svein Ulvund Varslingsoppdraget for Jernbaneverket (JBV) på dekker ca. 90 km av høyfjellsdelen av. Strekningen krysser mange skredbaner spesielt vest for Finse. Varslingsområdet går langs s løp fra Geilo til Voss. Snødata fra NVE Salten Kraft-Samband i Arstadalen i Svartisen oppgraderer sitt kraftverk og sin dam øverst i. Veien til anlegget og også delvis arbeidsstedene er utsatt for snøskred og varslingen bidrar til økt sikkerhet for mannskap og materiell.

4 6 Desember Desember 7 Desember Lite snø og liten eller moderat skredfare hele måneden. Desember Kun et varsel om skredfare 4 denne vinteren den Ingen skred etter sprenging i Sætresskasfjellet. Snøprofil viser lag med spørhagl i snødekket. Skred med uvanlig langt utløp under Skardfjellet. Aldri før observert i dette området Temperaturstigning fra -10 o C til +6,6 o C i løpet av et døgn i ø. Sunnmøre Vegdistrikt Mye nedbør (100 cm nysnø) og stor skredfare for veien til Geiranger. Foto: Jeanette Kvalvågnes E10 Lofoten Ingen snø. Skredfare 4 som julegave den Foto: Svein Ulvund Skred mot veien til anlegget (skredfare 4) og (skredfare 3).

5 8 Marine Januar surface waves Marine surface Januar waves 9 Januar Kun 3,7 mm nedbør mot normalt 95 mm i januar. Foto: Ruuni Neergaard (NRK) Lite snø i området og kaldt Skredfare 2 hele januar Lite snø i dalen den E10 Lofoten Ingen snø. Foto: Jeanette Kvalvågnes Sunnmøre Vegdistrikt Nesten snøbart i lavlandet Foto: Svein Ulvund Temperaturen på Finse nådde -29,4 o C den og Januar var med 28,9 mm nedbør svært tørr. Stabil og hard snødekke.

6 10 Februar Februar 11 Februar Lite snø og liten eller moderat skredfare hele måneden Foto: Bo Eide Ulykke Ulykke Uvdal Buskerud. Foto: Kjetil Brattlien Lite snø og meget hardt snødekke. Bare 36% av normal nedbørmengde. Skred utløst av snøscooter i Lyngen Ingen tatt. Tre skiløpere tatt av skred og begravd til låret på Middagstind i Lakselvdal. Skredet var 200 m bredt og gikk 400 m. E10 Lofoten Ingen snø. Foto: Svein Ulvund Skredfare 4 den pga. sterk temperaturøkning og mye nedbør. Skred mot dammen fra vestsiden av dalen. Lite skred i nysnø.

7 12 Mars Mars 13 Mars Mer enn to ganger normal nedbørmengde i ø. Første henvendelse til NGI denne vinteren kom den pga. Faregrad 3 og 4 i indre strøk og høyereliggende områder. Foto: NSB Dårlig vær, slaps og regn. Ingen endring i skredfaren Ulykke Foto: Kjetil Brattlien Ulykke : Skuterfører, Brennmotind. Naturlig skred i forsøksfeltet Ryggfonn Skredfare 3 i området. Foto: Krister Kristensen Ulykke : Skikjører, Kroktindan, Vågan, Lofoten. Foto: Bjørnar Larsen (Lofotposten) Lofoten Mer enn to ganger normalnedbøren på vestsiden av banen og 110 cm snøhøyde ved Mjølfjell. Noen dryss på utløsningsområdene ved anleggsplassen.

8 14 April April 15 April Ulykke Foto: Ludvig Killingberg Ulykke : Fire skikjørere, Øksendal, Møre og Romsdal. Ulykke Ulykke : Skuterfører, Kistefjell, Alta. Foto: Kim Gaare (Nordlys) Foto: Krister Kristensen Høy snøgrense og få skred ned i dalene. Vindpåvirket snø i høyfjellet i påsken. Foto: Maria Pedersen (Nordlys) Maksimal snøhøyde 100 cm i ø. Skredfare 4 den 4.4. pga. 50 cm nysnø med sørvestlig storm. Skred over Skardalstunnelen på E6. Bortsett fra to dager med skredfare 3 kun skredfare 1 og 2 hele perioden. Stabilt snødekke.

9 16 Mai Mai 17 Mai Lite snø og liten eller moderat skredfare hele måneden. Enkelte våtsnøskred. Skiløper tatt av skred på Kvaløya. Reddet av kameratene Nye skred på Store Hollendaren; Finnkjerka og Sørtinden Ved avslutning av sesongen er det strålende vær og enkelte våtsnøskred i fjellsidene ved Fonnbu. E10 Lofoten Fortsatt ikke noe snø. Overvåkningen innstilles. Foto: Jeanette Kvalvågnes Foto: Foto: Ivar Wiik Stabile forhold, skredfare 1 i hele perioden. Nysnø helt til mai med vekslende fare for nysnø og våtsnøskred.

10 i tall Fareskala 19 Sesongen i tall Den Europeiske skredfareskalaen Varslingsgruppen startet sitt arbeid den for å komme i gang med testing av systemer og innarbeidelse av rutiner. De første varslene ble sendt den og den daglige varslingen pågikk til Sesongen ble avsluttet tidligere enn vanlig pga. av lite snø og stabile forhold i varslingsområdene. Totalt ble 912 varsler utarbeidet og 646 varsler (Tabell 1) ble sendt i over SMS meldinger og e-poster. Forskjellen i antall utarbeidede varsler og sendte varsler kommer fra de varslingsområdene der NGI sender varsler kun på forespørsel som i Nord-Norge og Sunnmøre Vegdistrikt. Figur 1. Faregrader 2013/2014 Faregrad 5 Meget stor Symbol Stabilitet av snødekket Snødekket har generelt svake bindinger og er svært ustabilt. Sannsynlighet for snøskred Mange store, i noen tilfeller svært store, naturlig utløste skred forventes, også i moderat bratt terreng*. Konsekvenser for veier og bebyggelse / anbefalinger Akutt fare. Omfattende sikkerhetstiltak. Konsekvenser for ferdsel utenfor sikrede områder / anbefalinger Svært ugunstige forhold. Unngå alt skredutsatt terreng. Sesongen var preget av lite snø i mange varslingsområder og dette gjenspeiles i fordelingen av faregradene. Faregrad 1 liten og 2 moderat ble varslet henholdsvis 24% og 58% av tiden (Figur 1). Dette er en sterk økning spesielt for faregrad 1 liten i forhold til hele sammenligningsperioden fra 2007 (Figur 2). De høye faregradene ble motsvarende varslet sjeldnere og faregrad 5 meget stor forekom ikke denne vinteren. Det er likevel ofte slike vintre med lite snø som fører til de største overraskelsene sent på vinteren. Det er derfor viktig at situasjonen overvåkes kontinuerlig, slik at svake lag i bunnen av et tynt snødekke ikke fører til uventede store skred senere om vinteren. Tabell 1: Oversikt over utarbeidede og sendte varsler denne vinteren Varslingsområde Utarbeidet Sendt Faregrad for alle 646 varsler sendt vinteren Figur 2. Faregrader Stor 3 Betydelig 2 Moderat Snødekket har svake bindinger i de fleste brattheng*. Snødekket har moderat til svake bindinger i mange brattheng*. Snødekket har moderate bindinger i noen brattheng*, for øvrig har det sterke bindinger. Skredutløsning er sannsynlig også ved liten tilleggsbelastning** i mange brattheng*. Under spesielle forhold forventes det mange middels store og noen store naturlig utløste skred. Skredutløsning er mulig, også ved liten tilleggsbelastning** i brattheng*. Under spesielle forhold kan det forekomme noen middels store og enkelte store naturlig utløste skred. Skredutløsning er mulig, spesielt ved store tilleggsbelastninger** i brattheng*. Store naturlig utløste skred forventes ikke. Mange utsatte steder er i fare. Forebyggende tiltak anbefales på disse stedene. Noen utsatte steder er i fare. Enkelte forebyggende tiltak anbefales på disse stedene. Liten fare fra naturlige skred. Ugunstige forhold. Omfattende erfaring i bedømming av skredfare er nødvendig. Ferdsel begrenses til moderat bratt terreng*, utløpsområder bør unngås. Delvis ugunstige forhold. Erfaring i bedømming av skredfare er nødvendig. Brattheng* som er spesielt utsatt bør unngås hvis mulig. Stort sett gunstige forhold. Gjennomtenkt rutevalg, spesielt i utsatte brattheng*. E10 Lofoten Nord Norge Sunnmøre Faregrad for alle varsler sendt siden Liten Snødekket har generelt sterke bindinger og er stabilt. Skredutløsning er generelt kun mulig ved store tilleggsbelastninger i noen få ekstreme heng*. Kun små naturlig utløste skred er mulig. Ingen fare. Generelt trygge forhold. Forklaringer: * Kan være beskrevet i mer detalj i teksten i et skredvarsel (bl.a. avhengig av høydenivå, hengretning (le-side, skygge-side) og terrengforhold). moderat bratt terreng: Heng slakere enn ca. 30 grader brattheng: Heng brattere enn ca. 30 grader ekstreme heng: Terreng spesielt skredutsatt pga; bratthet (vanligvis brattere enn ca. 40 grader), terrengform, nærhet til rygg, underlagets ruhet. ** Tilleggsbelastning: - stor (f.eks. gruppe skiløpere uten avstand, snøskuter, sprengning). - liten (f.eks. en skiløper, snowboarder, en person på truger) naturlige skred: utløst uten menneskelig påvirkning hengretning: kompassretningen skråningen vender mot (sett nedover skråningen) utsatte steder: spesielt farlige steder

11 Norges Geotekniske Institutt (NGI) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi - Bygg, anlegg og samferdsel - Naturfare - Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas, USA, og i løpet av 2014 etableres et datterselskap i Perth, Australia. Hovedkontor: PO Box 3930 Ullevål Stadion 0806 Oslo, Norge Besøksadresse: Sognsveien 72, 0855 Oslo T: (+47) , F: (+47) ngi@ngi.no September 2014