Test av Wyssen snøskredtårn

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Test av Wyssen snøskredtårn"

Simon Erlandsen
7 år siden
Visninger:

1 Test av Wyssen snøskredtårn FoU-prosjekt Njål Farestveit Svv, Sara Skutlaberg Svv/SWECO NIFS-seminar om aktive skredsikringsmetoder JBv Bergen

2 Målsetninger: Effekt i forhold til sikring av veg mot snøskred? Teknisk funksjonalitet under norske forhold? Drift - hvordan og hvem?

3 Hvorfor kunstig utløsning av snøskred? Kontrollere størrelsen til skredene Kontrollere tidspunkt for skred Bedre sikkerhet og kortere stengning av veier

4 Hvorfor går det snøskred? Lagdeling: Svakt lag rim fasettert (kornet) snø Hagl Puddersnø Flak kohesiv (sammenhengende) snøpakke

5 Hvorfor går det snøskred? 1. Overbelastning Kollaps av svakt lag belastning (rask pålagring, skiløper ) Svekket styrke til snødekket 2. Progressivt brudd langs flaket Flaket glir ut

6 Supersvake punkt Hot spots - et minefelt! Samme lagdeling, men med varierende lagtykkelser, i hele fjellsiden. Styrken til snødekket varierer fra sted til sted. Eksempel: Skiløper 1 og 2 setter utfor uten dramatikk. Skiløper 3 treffer et supersvakt punkt som kollapser og løsner skred.

7 Prinsipp for utløsning av snøskred ved hjelp av eksplosjoner Mest effektivt hvis sjokkbølgen sprer seg over store deler av snødekket. Dette pga lokale, supersvake punkt, i snødekket. Sammenlign: Skiløper nummer 3 som utløser skredet

8 Hvor i snødekket? Detonasjon inni snøen Sjokkbølgen blir fort dempet Detonasjon under snøen Sjokkbølgen blir fort dempet, men kan være effektiv hvis fast berg (Ryggfonn: 100 kg sprengstoff/ nedsprengning) Detonasjon over snøen Sjokkbølge over stort areal! Foto: Ministry of Transportation, British Columbia

9 Hvor i terrenget? Sprenging bør utføres i bratt løsneområde med dyp, ustabil snø. Foto: Ministry of Transportation, British Columbia

10 Fjernutløste ladninger Permanente installasjoner i løsneområder Kan løses ut raskt Kan løses ut fra sikker standplass Kan løses ut under dårlig vær (siktkrav?) Utløsning fra taubane, Østerbø, Foto: Svein Helge Frækaland svv

11 Wyssen Sprengmast 12 ladninger á 5 kg sprengstoff Detonerer over snødekket Styres trådløst Helikopter for årlig montering/etterfylling

12 Wyssen detonasjon, Samnaun, Sveits

13 Testområdet, Rv 53 Tyin-Årdal Kort skredbane (120 høydemeter) og god oversikt fra veibanen Skredet går ofte ned på veien Lite bebyggelse (én hytte) 9 snøskred langs 12 km vei, sikring vha tunneler og overbygninger anslått til 500 mill.

14 Noen utfordringer Nysnø setter seg fort. Riktig tidspunkt er svært viktig for å få løsnet skred. Testprosjekt styrt fra Bergen 4,5 timer unna. Veinettet vedlikeholdes av entreprenører på 4-årskontrakt. Testprosjektet: Krav om god sikt Energikilde: Mørk, norsk vinter. Vindmølle i tillegg til standard solpanel, doble batteri. Fv 53 mye stengt pga drivsnø, hvor stor effekt vil kunstig nedsprengning ha? Kombinere med drivsnøtiltak?

15 Fundamentering

16 Montering 4 bolter og en forankringswire

17 Montering

18 Ready to use

22 Prosedyre for sprengning med Wyssen snøskredtårn Prosedyren er gjeldende fra (oppdatert ) Denne prosedyren er utarbeidet av Prosjektleder Njål Farestveit i Statens vegvesen og er gjeldende for sprengning med Wyssen snøskredtårn på Fv 53. Sprengning kan kun utføres av de sprengningsansvarlige som er: Njål Farestveit eller Sara Skutlaberg. En vanlig sprengning er beregnet til å ta ca 15 minutter. Kontraktsbestemmelsene for vegen tilsier at vegen kan stenges i inntil 30 minutter uten å annonsere stengningen. Ved skred som stenger vegen, eller blindgjengere, vil vegen bli stengt lengre. Entreprenør skal da varsle VTS. Ved uhell eller uforutsette hendelser skal det varsles i henhold til vedlagt varslingsplan. Det skal brukes sirene for å varsle sprengningen, og det skal benyttes åpent samband mellom sprengningsansvarlig og entreprenørens to vaktposter. 1. Tidspunkt for sprengning bestemmes av sprengningsansvarlig og meddeles entreprenøren E. Opedal og Sønner ANS ved kontraktsansvarlig. Driftsleder Svv underrettes. 2. Entreprenør skal stille med brøytebil og fres. 3. Sprengningsansvarlig gir kommandoen: Klar til sprengning. 4. Entreprenør tar oppstilling på sikker tilvist plass på begge sider av skredløpet. 5. Sprengningsansvarlig gir kommandoen: Steng veg. 6. Entreprenør stenger vegen på sikker tilvist plass og kontrollerer at alle kjøretøy er ute av området. Entreprenør gir kommandoen Området er klarert 7. Sprengningsansvarlig kontrollerer visuelt at det ikke er mennesker eller dyr i området som vil bli influert av sprengningen. 8. Sprengningsansvarlig setter i gang sprengningen og gir kommandoen: Det sprenges 9. Sprengning utføres og sprengningsansvarlig kontrollerer området. 10. På bakgrunn av resultatet av sprengningen gir sprengningsansvarlig en av kommandoene: Vegen er klar, sett på trafikk Vegen er stengt av skred, ikke sett på trafikk, gjør klar til å rydde skredet, varsle VTS om at vegen er stengt av skred Blindgjenger, ikke sett på trafikk, varsle VTS om at vegen er stengt pga sprengningsuhell Ved et tilfelle hvor sprengningen resulterer i en blindgjenger styres det videre arbeidet i området av sprengningsansvarlig. Vegen skal fortsatt holdes stengt og entreprenør skal hindre all ferdsel inn i området langs vegen.

23 Sesong 2: Testhytte og islandsk målestav! Skred utløst ved 6 av 8 forsøk. Naturlig skred 13. januar. Dagmar ødela vindmøllen , lite ladning og ingen sprengning i januar. Første sprengning 2. februar. Resten av sesongen bare kunstig utløste skred. Løser vi ut skred? Tyin Sesong 1: Skred utløst ved 6 av 7 forsøk 2 naturlige skred: 5. mars (dyprim, 150 m bruddkant) og 24. mars

24 Skredutløsning 18. februar 2011

26 Skredutløsning 21. februar m bredt skred på veien, skred ut over Tyinvatnet

27 Tyin

28 Graving av snøprofil

29 Lørdag Stort naturlig skred, ca. 100 m veibredde, ut på vannet Før fredag Stort naturlig skred, stor bredde på veien, ut på vannet

30 Organisering av sikring med Wyssensystemet Ansvarlig i SVV, kurs i teknisk sprengning, registret i Altinn som ansvarlig. Ansvarlig for prosedyrer og opplæring av de personer som skal drifte systemet (snøskred, snøskredfare, sikkerhet i området, osv) Wyssen, leverandør og ansvarlig for teknisk drift. Ansvarlig for opplæring i bruk av systemet (om systemet, sprengstoff, sikkerhetsavstander osv) Entreprenør, Wyssen eller SVV, ansvarlig for operativ drift

31 Erfaringer Sprengningene lager skred Større skred har også gått naturlig, mens veien likevel har vært stengt pga drivsnø/dårlig sikt Vanskelig timing ved styring fra Bergen. Lokal drift er avgjørende!

32 Fremtiden for RV53 Tyin-Årdal? 13 tårn, kombinert med noe omlegging av vei, foreslås som alternativ til sikring med tunneler og overbygg. 95 % billigere.

33 Plassering av tårn Kjente skredløp! Bilder av løsneområdet med bruddkant? Befaring vinter/sommer

34 Godkjenning fra DsB? Muntlig beskjed om at godkjenning kommer Restriksjoner i forhold til helikoptertransport, bebyggelse, sikt..? Krav om sprengningssertifikat/opplæring?

35 Kort oppsummering Driftssikker i norsk vinterklima (men vindmøllen røk i storm og NGI har hatt problemer med ising). 24 ladninger sprengt - Ingen blindgjengere Sikkerhet for operatør Enkel i bruk, men noe tungvint programvare Timing er viktig. Lokal drift avgjørende Ved forhold med dyprim vent på dannelse av flak! Ev ekstra tårn Utarbeide kriterier for når sprenging utføres, kan være lurt med noe måleutstyr i området Må sikre hele strekningen (13 tårn langs 12 km) for å få maks effekt Med god drifting kan antall stengningsdøgn reduseres en god del, men noe stengninger må en regne med. Større sikkerhet for mannskap og trafikkanter! Sluttrapport til sommeren?

Like dokumenter

FoU prosjektet Fv 53 Skredsikring med Wyssen snøskredtårn - resultater. Teknologidagene Njål Farestveit Prosjektleder

FoU prosjektet Fv 53 Skredsikring med Wyssen snøskredtårn - resultater Teknologidagene 11.10.2012 Njål Farestveit Prosjektleder Bakgrunn for prosjektet FoU prosjekt 2010-2012 Finansiert av FoU-penger,