Akseptabel risiko og varsling Dp 4. Overvåking og varsling. NIFS Møte - Oslo, 13 Juni 2013

Transkript

1 Akseptabel risiko og varsling Dp 4. Overvåking og varsling Graziella Devoli + Dp. 4 gruppe NIFS Møte - Oslo, 13 Juni 2013

2 DP4 Overvåking og varsling Vi skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning og varsling av skredfare. Ledes av Rune Engeset (NVE) som vikar for Tore Humstad (SVV) 4.1Overvåke været 4.2Overvåke stabilitet/skredbevegelser 4.3Overvåke hendelser regobs.no 4.4Varsle snøskredfare 45Varsle 4.5Varsle jordskredfare 4.6Sammenstille overvåknings og varslingsdata xgeo.no 4.7Tilpasse beredskapsarbeidet

3 Status Det snakker om Akseptabel risiko bare under beredskap Inngår i SVVs beredskap for drift av veg Inngår i JBVs beredskap for drift av bane Inngår i politi/kommunes beredskap for bosetning Inngår i enkeltmenneskets valg ved ferdsel i skredterreng Tiltak gjennomføres systematisk (etter varsling ble sendt) og hjelper til at risiko blir akseptabel

4 Utdrag fra beredsskapspl an i SVV (Snøskred, Indre Nordmøre)

5 DP4 Overvåking og varsling Statens vegvesen som sluttbruker Regional Varslingsregion Sunndalen- Trollheimen Lokal vurdering Vegdriftskontrakt 1505 Indre Nordmøre Kritisk Normal Regional vurdering (kontrakt) tiltaksnivå: 4+: Omfattende tiltak: Stenge flere strekninger 4: Moderate tiltak: Restriksjoner i enkeltpunkt 3+: Forberedende tiltak: økt oppmerksomhet 1-3-: Normal beredskap, ingen tiltak (eksempel på regionalt vurderingskriterium) Lokal vurdering (strekning): Behov for stenging av strekning ut fra sannsynlighet nlighet for skred:!? > 50%: alltid ~20%: ofte ~5 %: sjelden (eksempel på lokalt vurderingskriterium)

6 DP4 Overvåking og varsling Jernbaneverket Innføring av begrensninger Overvåke situasjonen. Banen stenges, vurdere sikthastighet eller senke beredskap Aksjonsfase Økende antall visitasjoner med bakgrunn i lokførerobservasjoner, værprognose og/eller målt vær, utluking av tog for arbeidstog om nødvendig, analysere innkommen informasjonen, kontakt med fagekspertise intensiveres. Vurdere sikthastighet, økt beredskap eller senke beredskap Mobiliseringsfase På bakgrunn av prognoser og/eller målt vær, observasjoner langs linjen fra lokførere og enkelte ekstravisitasjoner, blir informasjon om ressurser (material og personal) innhentet, samt disponeringer og bestillinger blir gjort. Kontakt med fagekspertise etableres ved behov for avklaring. Vurdere økt beredskap eller avslutte beredskap Normal driftsituasjon Være bevisst om været som er og kommer, gjennomføring av ordinære visitasjoner. Vurdere om beredskapsnivå bør innføres

7 DP4 Overvåking og varsling Politi og kommuner Beredskap varierer mye fra kommune til kommune, ofte styrt av hendelser eller bekymringsmeldinger fra innbyggere Fylkesmannenfølger opp beredskapsplaner til kommuner Ingen kommuner har beredskap etter varslet faregrad per i dag En fornuftig del av beredskapsplan kan være Faregrad 3 gir økt oppmerksomhet mot værsituasjonen og hva det betyr for snøskredfaren. Det kan løsne naturlige snøskred ved grad 3, men de blir sjelden så stor at de når bebyggelse. Selvfølgelig finnes det unntak, der bebyggelsen er plassert helt feil, eller spesielle situasjoner med vedvarende svake lag, og eventuelt skred som forplanter seg dypere i snødekket ved stepdown. Kommunen bør ha en viss oversikt over bebyggelse som ansees som skredutsatt. Faregrad 4 kan trigge en høyere beredskap i kommuner pga større rekkevidde på skred, dette må sees i sammenheng med skredproblemer, høyde over havet og eksposisjon.

8 DP4 Overvåking og varsling Friluftsliv Redusere bratthet etter faregrad som ved for eksempel en regelbasert reduksjonsmetode Afterski metoden for de mer et lavere kunnskapsnivå Kunnskapsbasert metode eller Munters reduksjonsmetode for erfarne Varslet faregrad og gitte skredproblem ligger til grunn for terrengvalg Varsler og ferdselsråd på

9

10 Varsling er nyttig hvis Political Aspirations Other constraints Budget Social demands Regulation Risk acceptance criteria R I S K M A N A G E M E N T R I S K M A N A G E M E N T S tibilit Elements at risk Vulnerability Temporal Spatial probability R I S K A S S E S S M E N T R I S K A N A L Y S I S H A Z A R D A N A L Y S I S Frequency analysis LANDSLIDE (DANGER) CHARACTERISATION Mechanics, Location Volume,Travel Distance and Velocity Susceptibility analysis consist in the assessment of what has happened in the past. (Hva kan skje? Og hvor?) (Spatial probability of failure) Aktsomhetskart Overvåking og varsling Risk mitigation Control options & Control plan Consequences Values Judgement Monitor and Review Fell et al., 2005 Hazard analysis consists in the prediction of what will happen in the future (Hvor? Hvor ofte kan det skje og hvor stor kan det være?) Farekart

11 Er risiko akseptabel? Er risiko akseptabel? Bruker setter kriterier på forhånd basert på ROS analyser Hva? Hvor mye? Hvor ofte? Hvor? Akseptabel Ingenting Ikke akseptabel Fysiske sikringstiltak Overvåking og varsling Ingenting Når varsles sendes Bruker setter i gang risikoreduserende tiltak til at risiko er akseptabel stenge veier.evakueres folk

12 Pågående arbeider for å definere akseptkriteria i SVV Presentasjon H. Bjordal

13 Risiko variere mye innen region

14 Element at risk Vei og jernbane strekning og skredhendelser Ikke akseptabel akseptabel

15 Varsling på lokal nivå Kvam i Oppland 9.juni Ulike brukere ulike risikoakseptkriterier for ulike nivå av varsling 22.mai. 2013

16 Gode ROS analyser er vesentlig 1) Skredhendelseskart og aktsomhetskart viktige i varsling og beredskap (og settes akseptkriteria) 9 juni mai 2013 Bilder NVE-RØ Ingen jordskred og flomskred rapportert før hendelser rapportert i NSDB etter juni 2011

17 2 Flomskred fra 9.juli 2007 Eksempel Nesbyen Bygd en voll etter 2007, Godt vurdert risiko? Flomskred i m sør Sikringsarbeide igjen (privat) Godt vurdert risiko? Varsling sendt i Mai Flomskred igjen i Mai 2013 (sørsida av vollen) 21 personer evakuert (etter hendelse) Tett stikkrennene, voll for kort! Hvorfor det skjedde igjen? Hvor mye skal sikres? Hvem har ansvaret for det? Hvilke risiko kan aksepteres?